9.1 Sammendrag

Aksjonærmodellen gjør det mulig å fjerne delingsmodellen for aksjeselskaper, forutsatt at høyeste marginalskattesats på lønn reduseres. Dette kunne en i prinsippet oppnådd med alle utbytteskattemodeller som innebærer lik skatt på lønn og utbytte på marginen. Alternativt kunne en løst inntektsskiftingsproblemet ved å forbedre delingsmodellen og samtidig redusere satsforskjellen. Departementet har med utgangspunkt i Skaugeutvalgets drøfting, vurdert følgende alternativer til aksjonærmodellen:

• – Modeller med ekstra skatt på selskapsoverskudd på selskapets hånd (kildemodell) eller aksjonærens hånd (uttaksmodell), med skjerming basert på kapitalen i selskapet. Delingsmodellen kan avvik­les for alle virksomhetsformer (med kildemodellen) eller kun for aksjeselskaper (uttaksmodellen).

• – Økt skatt på nettokapitalinntekter til personer (nettokapitalinntektsmodellen). Hvorvidt delingsmodellen kan oppheves, er avhengig av hvor høyt skattesatsen på nettokapitalinntekter settes på marginen.

• – Et nytt toppskattegrunnlag som inkluderer uttak av nærings- og finansinntekter, og hvor det gis fradrag for investeringer i nærings- og finanskapital (spare- og investeringsmodellen). Delingsmodellen kan avvikles helt.

• – Ulike utbytteskattemodeller, med progressiv eller flat satsstruktur. Med en tilstrekkelig høy sats på marginen kan delingsmodellen avvikles for aksjeselskaper.

Med alle modellene vil det være nødvendig å redusere marginalskattesatsen på arbeidsinntekter. For å kunne oppheve delingsmodellen for aksjeselskaper, er det en forutsetning at marginalskattesatsen på lønn reduseres betydelig, og slik at den om lag tilsvarer marginalskattesatsen på utbytte. Ved videreføring av delingsmodellen bør marginalskattesatsen på lønn reduseres for å dempe spenningene i systemet.

I meldingens avsnitt 11.2 drøftes kort muligheten for flat skatt. I avsnitt 11.3 drøftes gjeldende delingsmodell og hvordan den må utbedres hvis den skal videreføres. Avsnitt 11.4 tar opp de prinsipielle forskjellene mellom kildebeskatning og uttaksbeskatning. I avsnitt 11.5 drøftes utvalgets skisse til nettokapitalinntektsmodell og beslektede modeller. I avsnitt 11.6 drøftes KAF-modeller, mens ulike utbytteskattemodeller drøftes i avsnitt 11.7. Spare- og investeringsmodellen til Norsk Investorforum omtales i avsnitt 11.8. Det vises til meldingen.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen tar de vurderte alternativene for integrasjon av person- og selskapsbeskatningen, som er beskrevet i meldingens kapittel 11, til orientering.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknadene i kapittel 5.2 og 6.2, der det framgår at en ikke er enig i at det med alle modellene som er vurdert vil være nødvendig å redusere marginalskattesatsen på arbeidsinntekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at hovedproblemet med delingsmodellen er at den er for lite treffsikker. Samtidig er marginalskatten på arbeid økt betydelig siden skattereformen i 1992. Andelen delingspliktige aksjeselskap har falt kraftig i samme periode. I 2000 hadde 70 pst. av de gjenværende delingspliktige aksjeselskapene negativ personinntekt. Disse medlemmer viser til at utviklingen indikerer at delingsmodellen ikke fanger opp faktisk arbeidsavkastning til beskatning og derfor har svak omfordelingsvirkning. Den store forskjellen i marginal-skattesats mellom person- og kapitalinntekt kombinert med gode muligheter for tilpasning for skatteytere som kan organisere virksomheten i aksjeselskap, fører til store forskjeller i beskatning av arbeidsinntekt. Utviklingen i EØS-retten tilsier videre at man ved videreføring av en delingsmodell dessuten må vurdere å endre reglene om RISK og godtgjørelse. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at delingsmodellen ikke bør videreføres.

Disse medlemmer mener at det er riktig å legge om til et flatere skattesystem, men at en rendyrket flat skatt kan ha enkelte uheldige virkninger. Behovet for skatteinntekter tilsier at en modell med flat skatt kombinert med et høyt bunnfradrag for personlige skatteytere krever en økt skattesats på alminnelig inntekt, som også omfatter selskapsoverskudd. Internasjonalt går utviklingen i retning av lavere skattesats på selskaps­overskudd, og Norge bør opprettholde en konkurransedyktig beskatning av konkurranseutsatt næringsliv. En eventuell høyere skattesats på alminnelig inntekt for personer enn for selskaper, ville forsterke avgrensnings- og omgåelsesproblemene i dagens skattesystem, og bør derfor unngås. Disse medlemmer vil også peke på at en modell med ren flat skatt er enkel, men at den også derfor kan ha uheldige omfordelingsvirkninger.

Disse medlemmer mener at en viktig fordel med en uttaksmodell i forhold til kildemodell er at beløpet som forfaller til beskatning, reelt sett er tatt ut av virksomheten og utbetalt til skatteyter. Det er både bedre næringspolitikk og fordelingspolitikk å skattlegge kapitalinntekter når de tas ut av selskapet fremfor som kapitalbeholdning.

Disse medlemmer viser til at en skatt på netto kapitalinntekter reduserer avstanden mellom skatt på arbeidsinntekter og skatt på kapitalinntekter generelt. I tillegg til at en slik modell medfører en rekke tilpasningsproblemer, vil en moderat skattesats ikke være tilstrekkelig til å avvikle delingsmodellen. En nettokapitalinntektsmodell vil heller ikke løse utfordringene knyttet til likebehandling av norske og utenlandske aksjer i utbytte og gevinstbeskatningen, og det vil fortsatt være behov for et alternativ til dagens godtgjørelses- og RISK-regler.

Disse medlemmer viser til at modeller med kapitalavkastningsfradrag (KAF-modeller) er karakterisert ved at overskudd utover en beregnet alternativavkastning på den investerte kapital ilegges ekstra skatt. Kildebaserte KAF-modeller innebærer progressiv selskapsbeskatning, og vil føre til økt gjennomsnittskatt på overskudd og kunne gjøre det mindre attraktivt for selskaper å etablere seg eller forbli i Norge. Uttaksbaserte KAF-modeller har likhetstrekk med aksjonærmodellen, men skjermingsfradraget i KAF-modeller tar utgangspunkt i kapitalgrunnlaget i virksomheten i stedet for den enkelte aksjes kostpris. Disse medlemmer viser til at aksjonærmodellen gjør det enklere å fastsette skjermingsgrunnlaget og at aksjonærmodellen er enklere å benytte på utenlandske selskaper, hvor informasjon om kapitalgrunnlaget i selskapet kan være vanskeligere tilgjengelig.

Disse medlemmer viser til at dagens regelverk for fradrag i skatt på utbytte på mottakers hånd (godtgjørelse) for den skatten selskapet har betalt på utdelt utbytte, forutsetter at det utdelende selskapet er skattepliktig i Norge. Dette regelverket favoriserer norske selskaper og er trolig ikke i samsvar med EØS-avtalen. Utbytteskatt uten skjerming bryter med prinsippet om nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen og vil øke avkastningskravet for norske investorer slik at selskaper som er avhengig av ny norsk egenkapital får økte finansieringskostnader.

Disse medlemmer støtter Regjeringens vurdering av den såkalte spare- og investeringsmodellen (SI-modellen), særlig med hensyn til at Norge bør ha et skattesystem som er sammenlignbart med og tilpasset andre lands skattesystemer. Modellen fremstår også som komplisert for skatteyter og med betydelige overgangsproblemer.

Disse medlemmer mener at innføring av skatt på høy aksjeavkastning i form av den foreslåtte aksjonærmodellen kombinert med reduksjon i marginalskatt på arbeidsinntekter er en god måte å løse inntektskiftingsproblemet på, forutsatt at dette sees i sammenheng med avvikling av formuesskatten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at det med alle modellene som er vurdert over vil være nødvendig å redusere marginalskattesatsen på arbeidsinntekter. Disse medlemmer mener et skattesystem med flat skatt vil være den beste tilnærmingen til utfordringen med integrasjon av person- og selskapsbeskatningen.