I dette kapitlet drøftes beskatningen
av aksjeinntekter som tilfaller aksjonærer som er aksjeselskaper (selskapsaksjonærer).
Regjeringen foreslår at selskapsaksjonærer i hovedregelen
skal fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer,
samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller
(fritaksmetoden). For øvrig vil selskaper være
løpende skattepliktig for sine inntekter som i dag. Skattefritak
for selskapers aksjeinntekter harmonerer med det uttaksprinsipp
som ligger til grunn for aksjonærmodellen, og som medfører
at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, beskattes
når de tas ut av selskapssektoren.
Det er et mål at selskapsbeskatningen
utformes slik at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg,
og at beskatningen ikke skal medføre innelåsing
av kapital eller påvirke organisasjonsstrukturene. Det
betyr blant annet at en bør unngå at aksjeinntekter
blir beskattet flere ganger i eierkjede med flere norske selskaper (kjedebeskatning).
Kjedebeskatning kan gi incentiver til omorganisering, og kan dessuten
svekke kapitalmobiliteten i selskapssektoren.
Aksjonærmodellen innebærer
at aksjeinntekter utover risikofri avkastning beskattes på aksjonærens hånd.
Dersom aksjonærmodellen anvendes for selskaper, vil denne
meravkastningen bli kjedebeskattet. Regjeringen ønsker
derfor ikke å innføre aksjonærmodellen
for selskapsaksjonærer.
Skaugeutvalget foreslår å videreføre
RISK- og godtgjørelsesmetoden innenfor selskapssektoren,
inntil alternative løsninger for beskatning av aksjegevinster og
utbytte for selskaper er nærmere vurdert. En videreføring
av RISK- og godtgjørelsessystemet vil som hovedregel forhindre
kjedebeskatning. Dagens RISK- og godtgjørelsesmetode innebærer
imidlertid en forskjellsbehandling av aksjeinntekter mellom norske selskaper
og grenseoverskridende aksjeinntekter, som kan skape usikkerhet
i forhold til EØS-avtalen. RISK-reglene fremstår
som kompliserte. Utvidelse av anvendelsesområdet for RISK-reglene
ville dessuten være administrativt svært krevende.
Både hensynet til skattyterne og likningsmyndighetene taler
mot å utvide RISK-reglene.
Utgangspunktet er at fritaksmetoden skal gjelde
alle aksjeinntekter, både innenlandske og grenseoverskridende,
som tilfaller selskapsaksjonærer. Det er imidlertid lagt
opp til særskilte begrensninger av fritaksmetodens anvendelse
på grenseoverskridende aksjeinn-tekter. Skattefritaket
vil ikke omfatte kildeskatt på utbytter fra norske selskaper
til selskapsaksjonærer hjemmehørende utenfor EØS.
Dessuten er det aktuelt at skattefritaket for inntekter som norske
selskaper oppebærer på aksjer i utenlandske selskaper,
underlegges visse vilkår eller begrensninger.
Regjeringen foreslår at fritaksmetoden
skal gis virkning for utbytte innvunnet fra og med inntektsåret 2004,
og for aksjegevinster/-tap som realiseres fra og med den
dagen denne meldingen fremlegges, dvs. 26. mars 2004.
Med et skattefritak for aksjeinntekter innenfor selskapssektoren
vil kjedebeskatning unngås. Det vil bli større
grad av skattemessig likebehandling av investeringer i Norge og
utlandet. Skattefritaket for innenlandske aksjeinntekter vil gjelde
tilsvarende for aksjeinntekter til eller fra selskaper hjemmehørende
i andre EØS-land, slik at beskatningen av selskapers aksjeinntekter
vil være i samsvar med EØS-avtalen.
Sammenlignet med dagens system vil likningsmyndighetene
oppnå administrative besparelser, mens selskapene vil få reduserte
etterlevelseskostnader. I kombinasjon med aksjonærmodellen
for personlige aksjonærer, vil fritaksmetoden gjøre
det mulig å oppheve RISK- og godtgjørelsesreglene
i sin helhet. Dette er en stor administrativ forenkling i forhold
til å opprettholde RISK-systemet parallelt med aksjonærmodellen.
Innføring av fritaksmetoden vil føye
seg inn i en internasjonal trend der godtgjørelsessystemer
avvikles og ofte erstattes med skattefritak for aksjeinntekter som
tilfaller selskaper.
Fritak fra beskatning av aksjeinntekter i selskapssektoren
kan medføre et provenytap. Dels vil dette skyldes at gevinst
på norske aksjer og aksjeinntekter fra utlandet ikke lenger
blir gjenstand for beskatning i Norge, og dels vil det skyldes at
fritaksmetoden åpner for uønskede tilpasningsmuligheter
fra skattyternes side. Tilpasningsmulighetene og provenytapet kan
reduseres gjennom å begrense fritaksmetodens anvendelsesområde
og andre særskilte tiltak.
Regjeringen vil komme tilbake med lovforslag
i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet for inntektsåret
2005.
Utgangspunktet er at fritaksmetoden bør
gjelde for aksjeselskaper og likestilte selskaper, og at det er avkastning
på investeringer i slike selskaper (gevinst og utbytte)
som vil kvalifisere for skattefritak. Her rettes oppmerksomheten
først og fremst mot aksjeselskaper og inntekt på aksjeinvesteringer.
I motsetning til aksjeselskaper, er ansvarlige
selskaper og andre selskaper med ubegrenset ansvar ikke egne skattesubjekter.
Slike selskaper blir gjenstand for deltakerligning etter en nettometode.
Dette innebærer at det foretas et eget inntektsoppgjør
på selskapets hånd som om det var skattyter. Deretter
fordeles nettoresultatet på deltakerne til beskatning eller
fradrag på vanlig måte. Dersom deltakerlignet
selskap med både personlige deltakere og selskapsdeltakere
mottar aksjeinntekter, oppstår det spørsmål
om hvordan aksjeinntekten skal behandles. Ulik skattemessig behandling
av aksjegevinster og -utbytte for personlige aksjonærer
og selskapsaksjonærer vil kreve modifikasjoner i nettometoden
for beregning av inntekt fra deltakerlignede selskaper. Departementet
vil vurdere denne problemstillingen nærmere.
Uttaksbeskatning gjennomføres når
et objekt overføres eller får endret funksjon
eller bruk, men uten at det blir realisert. Det gjelder eksempelvis
når en eiendel overføres vederlagsfritt fra selskap
til aksjonær for privat bruk. Departementet legger til
grunn at skattefritaket ved aksjerealisasjoner skal gjelde tilsvarende ved
uttak av aksjer.
Utgangspunktet er at fritaksmetoden skal gjelde
alle aksjeinntekter som tilfaller selskapsaksjonærer. Departementets
foreløpige vurdering er at det ikke er grunn til å unnta
inntekt på porteføljeinvesteringer fra dette utgangspunktet.
Også inntekter som norske selskapsaksjonærer
oppebærer på aksjer i utenlandske selskaper, vil
i hovedregelen omfattes av skattefritaket. Det er imidlertid aktuelt å oppstille
særskilte begrensninger eller vilkår for at slike
inngående aksjeinntekter skal fritas fra beskatning. Formålet
er å motvirke uønskede tilpasninger over landegrensene
med tilhørende provenytap.
I dagens system blir utbytter fra norske selskaper
til utenlandske selskapsaksjonærer gjenstand for kildebeskatning,
uten rett til godtgjørelse. Kildeskattesatsen er 25 pst.,
men Norge har i en rekke skatteavtaler fraskrevet seg retten til å anvende
denne satsen fullt ut. For utbytte fra norsk datterselskap til morselskap
hjemmehørende i skatteavtaleland (kravet til eierinteresse varierer
fra avtale til avtale) er satsen som regel redusert til 15 pst.
eller lavere.
Departementet legger i utgangspunktet til grunn
at kildebeskatningen bør videreføres for utbytte
til selskapsaksjonærer i lavskatteland som ikke har skatteavtale med
Norge. Det bør unngås å stimulere til
eierskap fra slike jurisdiksjoner. Samtidig bør ikke Norge
kunne benyttes som "mellomliggende" land for skattegunstig overføring
av inntekter fra tredjeland til lavskatteland.
Videre er departementet av den oppfatning at kildebeskatningen
bør videreføres for utbytte fra norsk selskap
til selskapsaksjonærer som er hjemmehørende utenfor
EØS. Skatteavtalene pålegger som regel selskapsaksjonærens
hjemland å gi kredit for kildeskatt på utbytte.
Forutsatt at hjemlandet beskatter utbyttet med en sats som minst
svarer til den norske kildeskattesatsen, og at hjemlandet ikke gir
kredit for norsk beskatning av inntekten som ligger til grunn for
utbyttet, vil ikke den norske kildebeskatningen påvirke
den totale skattebelastningen på utbyttet. En opphevelse
av kildebeskatningen vil i praksis medføre at Norge overfører
skattefundamenter til utlandet.
Departementet legger til grunn at fritaket fra kildebeskatning
ikke bør få større omfang enn hva som er
nødvendig for å fjerne den eksisterende usikkerheten i
forhold til EØS-avtalen. Departementet foreslår
derfor at fritaksmetoden bare gjøres gjeldende for utgående
utbytter til selskaper som er hjemmehørende i EØS-land,
slik at det blir skattemessig likebehandling av norske selskapsaksjonærer
og selskapsaksjonærer i andre EØS-land.
I skatteavtalene mellom Norge og de enkelte
EØS-land varierer det hva som er fastsatt som maksimumssats
for kildebeskatning av utbytte. For utbytte som går til
morselskap hjemmehørende i EØS-land, er den uveide
gjennomsnittlige maksimumssatsen ca. 6,5 pst. Dette gjennomsnittet
omfatter også landene som tiltrer EØS-samarbeidet
1. mai 2004, samt Lichtenstein som ikke har skatteavtale med Norge.
Departementet vil komme nærmere tilbake
til avgrensningen av anvendelsesområdet for fritaksmetoden.
Etter departementets syn bør det legges
betydelig vekt på å unngå kjedebeskatning
av inntekt i eierkjeder med flere norske selskaper. Kjedebeskatning
er uheldig fordi det vil favorisere virksomhet som er organisert
i flate selskapsstrukturer, fremfor konserner med mange ledd av
selskaper. Det vil også gi incentiver til å organisere
virksomhet i underliggende selskap med ubegrenset ansvar (som er
gjenstand for deltakerligning), fremfor i underliggende aksjeselskap.
Videre medfører kjedebeskatning at kapital til en viss
grad blir låst inne i etablerte strukturer, og forhindrer
at kapitalen allokeres slik at det samlede overskuddet gjøres
størst mulig.
Verdiskapingen i selskapssektoren beskattes
når den materialiserer seg i form av opptjente inntekter
for selskapene. Skattefritak for selskapers aksjeinntekter medfører
at denne verdiskapingen kan overføres til selskapsaksjonærer
uten ytterligere beskatning. Derved forhindres kjedebeskatning,
samtidig som kapitalmobiliteten innenfor selskapssektoren bedres
sammenlignet med dagens system. Med en fritaksmetode blir aksjeinntekter
først beskattet når de tas ut av selskapssektoren,
i form av utbytte eller aksjegevinst som tilfaller personlige norske
aksjonærer. Aksjonærmodellen medfører
at beskatningen begrenses til den del av aksjeinntekten som overstiger
skjermingsfradraget. Skattefritak for aksjeinntekter innenfor selskapssektoren
harmonerer med det uttaksprinsipp som aksjonærmodellen
bygger på.
Dagens system med RISK og godtgjørelse
forebygger som hovedregel kjedebeskatning innenlands. RISK-metoden
kan imidlertid medføre en viss innlåsningseffekt
ved at en skattlegger aksjegevinster som gjenspeiler økte
forventninger til fremtidige inntekter i selskapet. Når
det gjelder beskatningen av utbytte på norske investeringer,
vil en fritaksmetode i utgangspunktet ikke medføre reelle
endringer sammenlignet med dagens godtgjørelsesmetode.
Lovlig utbytte fra norsk selskap er i realiteten også i
dag fritatt fra beskatning på aksjonærens hånd.
I dagens system kan utbytteutdeling utløse
korreksjonsbeskatning av det utdelende selskapet. Korreksjonsskattereglene
sikrer at utbytte ikke består av inntekt som det knytter
seg latente skatteforpliktelser til. Det oppstår ikke plikt
til å svare korreksjonsskatt dersom utbyttet omfatter inntekt
som er fullstendig fritatt fra beskatning, og som derfor aldri vil
bli skattemessig periodisert i det utbytteutdelende selskapet. Skattefritak
for selskapers aksjeinntekter vil derfor medføre at slike
inntekter kan (videre)utdeles uten at det oppstår skatteplikt
etter de gjeldende korreksjonsskattereglene. Dette vil også være
tilfelle for skattefri inntekt på utenlandske aksjer.
Departementet vil vurdere nærmere hvorvidt
skattefritaket for selskapers utbytteinntekter bør gjøres
betinget av at utbyttet er lovlig utdelt. Dessuten vil departementet
vurdere om det er grunnlag for å opprettholde korreksjonsskattereglene
ved innføring av fritaksmetoden for selskaper og aksjonærmodellen
for personlige aksjonærer.
Fritaksmetoden vil også som utgangspunkt
gjelde for inntekter som norske selskapsaksjonærer mottar
på utenlandske aksjer. Derved forhindres at aksjeinntekt som
er opptjent og beskattet av selskap i utlandet, skattlegges (ytterligere)
i Norge når den tilfaller norsk selskapsaksjonær.
Full investeringsnøytralitet for en
norsk investor mellom investeringer i Norge og utlandet, vil kreve samme
effektive beskatning uavhengig av i hvilket land investeringen plasseres.
Generelt vil ønsket om i størst mulig utstrekning å skape
nøytralitet med hensyn til grenseoverskridende investeringer,
tilsi at enkeltlandene helt eller delvis må oppgi beskatningen
av inngående kapitalinntekter. Det er vanlig å unngå internasjonal økonomisk
dobbeltbeskatning ved ulike krediteringsmetoder for utenlandsk betalt
skatt, eller ved å unnta inntekten fra beskatning i hjemlandet. Norge
benytter i dag en begrenset kreditmetode.
Dagens norske regelverk forebygger ikke fullt
ut økonomisk dobbeltbeskatning over landegrensene. Gevinster
og utbytte på utenlandske aksjer beskattes uten rett til
RISK-regulering eller godtgjørelsesfradrag. Det innrømmes
på nærmere vilkår kredit for utenlandsk
kildeskatt på utbytte, samt kredit for utenlandsk skatt
på inntekten som ligger til grunn for utbyttet (underliggende
selskapsskatt), såfremt den norske selskapsaksjonærens
eierinteresse er minst 10 pst. Gjeldende regler om kredit for underliggende
selskapsskatt har imidlertid begrensninger som medfører
at selskapsstrukturen i internasjonale konsernforhold må tilpasses
skattereglene for å sikre kredit. Disse begrensningene
medfører en internasjonal økonomisk dobbeltbeskatning
som innebærer at investeringer i utlandet får
en høyere effektiv beskatning enn tilsvarende investeringer
i Norge. Dette har som følge at investeringene ikke kanaliseres
dit avkastningen før skatt er høyest.
En fordel med skattefritak for selskapers aksjeinntekter
er at det vil hindre dobbeltbeskatning av norske investeringer foretatt
i utlandet. Dette vil i større grad enn i dag medføre
skattemessig likebehandling, både mellom norske og utenlandske
investeringer, og i forhold til selskapsstrukturer.
Skattefritak for aksjeinntekter fra utland med
lav eller ingen selskapsbeskatning kan gi økte incentiver
til utflytting av virksomhet fra Norge og andre skattemotiverte
transaksjoner. Investeringer i slike land vil bli gjenstand for
en lavere effektiv beskatning enn tilsvarende investeringer i Norge.
Etter departementets vurdering er det derfor ikke samme grunn til å frita aksjeinntekter
fra lavskatteland fra beskatning.
Når det gjelder utgående utbytter,
foreslås at fritaksmetoden ikke skal gjelde når
mottakende selskapsaksjonær er hjemmehørende utenfor
EØS.
Fritaksmetoden kan åpne for uønskede
tilpasninger med tilhørende risiko for tap av skattefundamenter. Departementet
vil vurdere regler som vil fjerne eller redusere incentivene til
uønskede tilpasninger.
Skattefritaket gjelder for aksjeinntekter. Overføring ved
såkalt innmatsoverdragelse - enten overdragelsen gjelder
virksomhet eller enkeltstående formuesobjekter som ikke
omfatter aksjer - vil fortsatt utløse plikt til å foreta
et gevinst- eller tapsoppgjør på selgende selskaps
hånd.
Dette medfører at innmatsoverdragelse
kan være fordelaktig dersom en slik overdragelse vil innebære
et fradragsberettiget tap, mens aksjesalg kan være å foretrekke
dersom det vil oppstå skattepliktig gevinst ved innmatsoverdragelse.
Fritaksmetoden gir derfor selskapene skattemessige incentiver til å tilpasse
formen for overdragelse.
Skattefordelene ved å tilpasse transaksjonsformen kan
bli lavere eller falle helt bort dersom det er en avskrivbar eiendel
som er gjenstand for overdragelse. Selgers fordel av tapsfradrag
for innmatsalg vil da medføre tilsvarende reduksjon av
avskrivningsgrunnlaget for kjøper. Tilsvarende vil selgers
fordel av å unngå gevinstbeskatning ved aksjesalg
medføre at kjøper ikke får oppregulert
avskrivningsgrunnlaget. Omfatter overdragelsen aktiva som avskrives
i samme takt som gevinst skal tas til inntekt (gjelder blant annet anleggsmaskiner
og ervervet goodwill), kan situasjonen være at partene
ikke oppnår noen skattefordel av å velge den ene
eller annen form på overdragelsen.
Særlige forhold gjør seg gjeldende
ved vareproduksjon, for eksempel skipsbyggingskontrakter. Selger
kan da organisere vareproduksjonen i et eget selskap, og ved ferdigstillelse
overføre aksjene i selskapet istedenfor den tilvirkede
varen.
Departementet vil vurdere nærmere om
det er grunnlag for å innføre særskilte
regler for å motvirke tilpasninger som påpekt
ovenfor, i tillegg til det vern som følger av de ulovfestede
reglene om skattemessig gjennomskjæring ved illojal tilpasning.
Skattefritak for selskapers aksjegevinster kan åpne for
salg av aksjer i selskaper som har positiv saldo på gevinst-
og tapskonto, tom negativ saldo eller andre skatteposisjoner som
representerer utsatte skatteforpliktelser.
Situasjonen vil typisk være at et datterselskap
selger hele sin virksomhet mot oppgjør i kontanter. Ved
salget oppstår en skattepliktig gevinst som føres
mot gevinst- eller tapskonto eller nedskrives på saldo,
dvs. at det oppnås utsatt skattemessig tidfesting av gevinsten. Etter
salget har datterselskapet ingen andre eiendeler enn kontanter,
mens utsatt skatteforpliktelse er den eneste gjeldsposten. Dersom
aksjene i datterselskapet selges, medfører den gjeldende
RISK-metoden at gevinsten ved virksomhetssalget fremskyndes til beskatning
på aksjonærnivå, dvs. hos morselskapet. Ved
fritaksmetoden kan derimot morselskapet selge aksjene i datterselskapet
uten at det utløses skatteplikt.
Fritaksmetoden kan således stimulere
til skattemotivert salg av aksjene i datterselskapet til et kjøperselskap
som (i motsetning til morselskapet) har skattemessig underskudd
til fremføring, eller som forventes å generere
underskudd i de påfølgende år. På kjøpers hånd
kan da gevinsten ved virksomhetssalget avregnes mot underskudd,
med den virkning at gevinsten ikke vil generere betalbar skatt.
Avregningen kan gjøres ved at datterselskapet yter konsernbidrag
til kjøperselskapet, eller ved at datterselskapet fusjoneres
inn i kjøperselskapet. I en slik situasjon kan kjøperselskapet
være villig til å betale en relativt høy
pris for aksjene i datterselskapet, med verdsetting av den ubeskattede inntekten
til mer enn 72 pst. Særlig vil dette gjelde dersom kjøperselskapet
alternativt ikke vil få utnyttet underskuddet, for eksempel
som følge av opphør av virksomhet. Slike tilpasninger
kan bety tap av skatteproveny ved at gevinster på virksomhetssalg
i realiteten unndras fra effektiv beskatning.
En parallell i dagens system er skattemotiverte
overdragelser av aksjer i selskaper med skattemessig underskudd.
Kjøper vil da typisk være et selskap med overskudd
som kan avregnes mot det ervervede underskuddet. Slike tilpasninger
forebygges normalt ikke av at aksjeoverdragelsen utløser
et skatteoppgjør, da det ofte ligger latent tap på aksjer
i underskuddsselskaper.
Dersom salg av aksjene i et selskap med ubeskattet inntekt
har få eller ingen virkninger utover de skattemessige,
vil det kunne ligge til rette for skattemessig gjennomskjæring.
Resultatet kan da bli at kjøperselskapet nektes å avregne
de ervervede skatteforpliktelsene mot egne underskudd.
Skatteloven § 11-7 fjerde ledd har
i dag en begrenset avskjæringsregel som gjelder ved skattefrie
fusjoner og fisjoner. I henhold til denne regelen skal retten til å videreføre
skatteposisjon som representerer skattefordel (underskudd, negativ
saldo på gevinst- og tapskonto eller tom positiv saldo),
falle bort dersom det er sannsynlig at utnyttelse av slik posisjon
er det overveiende motiv for fusjonen eller fisjonen. Med en fritaksmetode
kan det også være skattemessig fordelaktig å overdra
aksjer i selskaper med skatteposisjoner som representerer skatteforpliktelser.
På selgers side kan det være aktuelt med fisjon
for å rendyrke et selskap med slike posisjoner, mens det
på kjøpers side kan være aktuelt med
fusjon for å avregne skatteforpliktelsene mot underskudd.
Departementet tar sikte på å tilpasse skattelovens
avskjæringsregel, slik at den også kan anvendes
ved fusjoner og fisjoner som gjennomføres for å unngå skatteforpliktelser
tilknyttet positiv saldo på gevinst- og tapskonto, tom
negativ saldo mv.
Departementet vil også vurdere å innføre
særskilte regler for å hindre skattemotivert overdragelse
av aksjer i selskaper med ubeskattet inntekt. Slik regulering bør
i tilfelle gjelde der det ut fra objektive kriterier er nærliggende å tro
at aksjesalget kan være skattemotivert. Dette vil typisk
være overdragelse av aksjer i selskap som har alle eller
mesteparten av verdiene plassert i likvider, og som har skatteposisjoner
som representerer skatteforpliktelser. Overdragelsene vil ofte også kjennetegnes
av at kjøperselskapet etter ervervet har en eierandel på mer
enn 90 pst., hvilket er påkrevd for at det skal kunne ytes
konsernbidrag.
Sverige innførte med virkning fra 1.
juli 2003 skattefritak for selskapers gevinster ved realisasjon
av aksjer med næringstilknytning, og vedtok i denne forbindelse en
såkalt "skalbolagsregel" (regel for tomme selskaper/skallselskaper)
for å motvirke skattemotiverte salg av selskaper med ubeskattet
inntekt: Selger skal i utgangspunktet beskattes for en eventuell
aksjegevinst (dvs. skattefritaket kommer ikke til anvendelse) dersom
det solgte selskapet faller inn under en lovregulert definisjon
av "skalbolag". Departementet legger til grunn at det er mulig å utforme
tilsvarende regler i Norge for å motvirke salg av selskaper
som har liten eller ingen virksomhet, men som har inntekt som ikke
er periodisert for skattemessige formål.
Dagens system gir visse incentiver til å organisere virksomhet
i selskaper hjemmehørende i utland med lav eller ingen
selskapsbeskatning. Skattefordelen ligger i at virksomhetsinntekten
ikke blir beskattet i Norge før den eventuelt tas hjem
som utbytte eller aksjegevinst, med mindre NOKUS-reglene
kommer til anvendelse. En fritaksmetode vil fjerne skattehindringene
for å ta inntekt fra utflagget virksomhet hjem til Norge.
Dersom inntekten investeres i virksomhet i Norge, vil avkastningen
bli underlagt norsk beskatning.
Fritaksmetoden vil imidlertid forsterke incentivene til å legge
virksomhet til selskaper hjemmehørende i lavskatteland,
fordi inntekten som genereres i utlandet, ikke blir underlagt norsk
beskatning selv om den hentes hjem til Norge (før den eventuelt
tas ut som ekstra høyt utbytte til personlig aksjonær).
Man kan ikke lenger sikre en minimumsbeskatning av utenlandsinvesteringer
tilsvarende skatten som ville blitt ilagt dersom investeringen var
gjort i Norge. Dette vil gjelde investeringer i selskaper etablert
i utland med lavere effektiv beskatning enn Norge, men som ikke
omfattes av NOKUS-reglene.
Fritaksmetoden vil også gi incentiver
for norske selskaper til å foreta transaksjoner med selskap
i lavskatteland, med det formål å konvertere skattepliktige
inntekter til skattefri gevinst eller utbytte på utenlandske
aksjer. Dette er typisk transaksjoner av finansiell art, eksempelvis
at det norske selskapet tar opp lån til finansiering av
egenkapitalinnskudd i et selskap hjemmehørende i lavskatteland.
Det utenlandske selskapet kan plassere kapitalinnskuddet i statsobligasjoner
eller andre rentebærende papirer. Rentene på obligasjonene
vil ikke bli beskattet verken ved opptjening (med mindre NOKUS-reglene
kommer til anvendelse) eller når de tilfaller det norske
eierselskapet i form av utbytte. De motsvarende renteutgiftene vil
imidlertid være fradragsberettiget. Gjennom en slik rentearbitrasje
kan det norske selskapet redusere inntektsbeskatningen uten at det
reelle overskuddet endres.
Formålet med NOKUS-reglene er å hindre
skattemotivert kapitalflukt ved at skattytere investerer og samler opp
overskudd i selskaper hjemmehørende i lavskatteland for å unngå løpende
norsk beskatning. Norske skattytere som kontrollerer selskap hjemmehørende
i lavskatteland, skal gjennom NOKUS-reglene beskattes løpende
i Norge for sin andel av overskuddet i selskapet. Norsk kontroll
anses i hovedregelen å foreligge når minst halvparten
av selskapets andeler eller kapital direkte eller indirekte eies
eller kontrolleres av norske skattytere. NOKUS-reglene kommer ikke
til anvendelse for selskaper hjemmehørende i skatteavtaleland, med
mindre selskapets inntekter hovedsakelig er av passiv karakter.
Derfor vil NOKUS-reglene i liten grad forebygge skattemotivert utflytting
av virksomhet til disse landene.
For å unngå dobbeltbeskatning
er utbytte fra NOKUS-selskap fritatt fra beskatning i Norge i den grad
det består av inntekt som har blitt gjenstand for løpende
norsk beskatning. Av samme grunn skal det foretas RISK-regulering
av aksjene i NOKUS-selskap. Skatt som NOKUS-selskapet betaler til
utlandet, kan på nærmere vilkår krediteres
i den norske skatten som utlignes på tilordnet NOKUS-inntekt.
NOKUS-reglene vil få større
betydning med en fritaksmetode innenfor selskapssektoren. Såfremt
det foreligger tilstrekkelig norsk kontroll, er NOKUS-reglene egnet
til å forebygge utflytting av virksomhet til utland Norge
ikke har inngått skatteavtale med, samt forhindre rentearbitrasje
og lignende transaksjoner med sikte på å konvertere
skattepliktige inntekter til skattefrie aksjeinntekter. I dag medfører
NOKUS-reglene i prinsippet kun at den norske beskatningen av utenlandsinvesteringen
fremskyndes fra uttak til opptjening. Ved en fritaksmetode vil NOKUS-reglene sikre
beskatning av inntekter som ellers ikke vil bli beskattet i Norge.
Departementet vil gå gjennom NOKUS-reglene
med sikte på mulig utvidelse av anvendelsesområdet.
En mulighet kan være å senke minstekravet til
norsk kontroll for å foreta NOKUS-beskatning.
Selv om virkeområdet for NOKUS-reglene
utvides, vil det være to delvis overlappende hovedgrupper
av utenlandsinvesteringer som vanskelig kan fanges opp til NOKUS-beskatning.
Dette gjelder for det første utflytting
av virksomhet til skatteavtaleland, da skatteavtalene normalt er
til hinder for at virksomhetsinntekt som opptjenes i det andre landet,
skattlegges etter NOKUS-reglene. Enkelte skatteavtaleland beskatter
selskaper mer lempelig enn Norge.
Den andre hovedgruppen er investeringer i utenlandske
selskaper med relativt lav norsk eierinteresse. Man bør
være tilbakeholden med å NOKUS-beskatte slike selskaper,
fordi de norske minoritetsaksjonærene kan ha vanskeligheter
med å fremskaffe nødvendig dokumentasjon om selskapets
inntektsforhold.
Løpende beskatning av minoritetsaksjonærene
for selskapets inntekter vil dessuten kunne skape likviditetsproblemer,
da minoritetsaksjonærene normalt ikke kan bestemme selskapets
utbyttepolitikk. Denne gruppen omfatter både utenlandske
selskaper som driver næringsvirksomhet (typisk joint ventures
med flere deltakere fra Norge og utlandet), og utenlandske selskaper
som bare mottar inntekt fra passiv kapitalforvaltning m.m. (for
eksempel investeringsselskap med produkter som markedsføres
internasjonalt som skattevennlige plasseringsalternativer).
Departementet vil vurdere tiltak som tar bort
eller reduserer skatteincentivene til å foreta utenlandsinvesteringer
og -transaksjoner i de tilfeller NOKUS-reglene ikke kan anvendes.
En mulighet er å begrense virkeområdet for fritaksmetoden,
slik at det bare gis skattefritak for inntekt på aksje
i utenlandsk selskap dersom den utenlandske selskapsbeskatningen
overstiger et minstenivå. Dersom minstekravet til utenlandsk
selskapsbeskatning ikke er oppfylt, vil Norge beskatte den norske
aksjonæren når han mottar avkastning på utenlandsinvesteringen
i form av utbytte eller gevinst. Dette fjerner ikke incentivene
til å anvende investeringer i lavskatteland som sparekasser
(uten løpende norsk beskatning av avkastningen), men norske
selskapsaksjonærer vil i prinsippet komme i samme stilling som
i dagens system når minstekravet til utenlandsk beskatning
ikke er oppfylt.
Det kan være et alternativ å begrense
et minstekrav til utenlandsk selskapsbeskatning til de tilfeller
det utenlandske selskapet har stor grad av finansiell eller passiv
inntekt. En slik regel kan være egnet til å forebygge
rentearbitrasje og lignende transaksjoner. Danmark foretar full
beskatning av inntekt på aksjer i utenlandsk finansielt
selskap som er gjenstand for lav løpende beskatning, selv
om det for øvrig gjelder gunstigere regler for beskatning
av aksjeinntekter.
Fritaksmetoden kan gi provenytap fordi den forutsetter
avvikling av dagens system med full norsk beskatning av selskapers
gevinster på utenlandske aksjer uten at det innrømmes
kredit for underliggende skatt betalt til utlandet. Heller ikke
ved utbyttebeskatningen innrømmes kredit for underliggende
skatt betalt til utlandet dersom det norske selskapets eierinteresse
i det utenlandske selskapet er under 10 pst., dvs. ved typiske porteføljeinvesteringer.
Med porteføljeinvestering menes at investor ikke har til
hensikt å utøve aktivt eierskap. Investering som
ikke er porteføljeinvestering, benevnes direkteinvestering.
NOKUS-beskatning kan ikke anvendes dersom den norske
eierinteressen i det utenlandske selskapet er relativt lav.
Tilpasningsmulighetene og provenytapet kan reduseres
ved å begrense fritaksmetoden slik at den ikke kommer til
anvendelse for selskapers inntekter på porteføljeinvesteringer
(porteføljeinntekter). Internasjonalt er det vanlig at
skattefritak for aksjeinntekter bare gjøres gjeldende for
direkteinvesteringer.
Praktiske hensyn kan tilsi at kriteriene for å skille mellom
skattepliktige inntekter på porteføljeinvesteringer
og skattefrie inntekter på direkteinvesteringer bør baseres
på eierinteresse målt etter kapital- og/eller stemmeandel.
Dersom fritaksmetoden begrenses til å gjelde
inntekt på direkteinvesteringer, vil selskapsaksjonærer
bli beskattet for porteføljeinntekter. Samtidig vil en
aksjonærmodell medføre at personlige aksjonærer
får skjermet den risikofrie avkastningen på sine
porteføljeinvesteringer. Tilpasninger ved at porteføljeinvesteringer
legges til personlige aksjonærer fremfor selskapsaksjonærer,
vil redusere provenyfordelene ved å beskatte selskapers
porteføljeinntekter.
En eventuell ordning med å unnta porteføljeinntekter fra
skattefritaket bør gjelde likt for porteføljeinvesteringer
i norske selskaper og selskaper hjemmehørende i EØS-land.
I motsatt fall kan det oppstå usikkerhet med hensyn til
om regelverket er i samsvar med EØS-avtalen.
En generell regel om å avgrense fritaksmetoden
mot porteføljeinntekter vil medføre kjedebeskatning
av porteføljeinntekter mellom norske selskaper. Departementets
foreløpige vurdering er at kjedebeskatning av porteføljeinntekter
mellom norske selskaper bør unngås. En mulig løsning
kan være å avgrense fritaksmetoden mot porteføljeinntekter
på aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS.
Departementet vil vurdere dette nærmere.
Med en fritaksmetode kan det være grunn
til å avskjære fradragsretten for utgifter som
relaterer seg til skattefrie inntekter på utenlandske aksjer.
Begrunnelsen er at utgiftene ikke er pådratt til ervervelse
av inntekt som er underlagt norsk beskatning, og at fradragsføring
derfor uthuler inntektsskattegrunnlaget innenfor selskapssektoren.
Dette vil typisk omfatte renter på gjeld som er tatt opp
for å finansiere utenlandsinvesteringen, men også forvaltnings-
og meglerutgifter ved eierselskapets pleie og utskiftning av sine skattefrie
aksjeinvesteringer i utlandet.
En avskjæringsregel som gjør
det nødvendig å skille ut selskapets utgifter
som ikke skal være fradragsberettiget, kan by på praktiske
utfordringer, særlig for renter på låneopptak
som ikke er øremerket en spesiell investering. Normalt
vil det være lettere å identifisere forvaltnings-
og meglerutgifter som relaterer seg til selskapets skattefrie aksjeinntekter.
Flere land med skattefritak for selskapers utbytteinntekter
har regler som avskjærer fradragsretten for motsvarende
utgifter. EUs mor-datterselskapsdirektiv (90/435/EEC)
tillater slike avskjæringsregler, herunder at avskjæringen
gjøres sjablonmessig ved at morselskapet pålegges å inntektsføre
et beløp tilsvarende inntil 5 pst. av det skattefrie utbyttet
mot at de relaterte utgiftene kan fradragsføres på vanlig
måte.
For å unngå usikkerhet i forhold
til EØS-avtalen bør Norge ha like skatteregler
for utgifter som relaterer seg til skattefrie inntekter på aksjer
i norske selskaper, og utgifter tilknyttet skattefrie aksjeinntekter
fra andre EØS-land.
Departementet vil vurdere nærmere om
fritaksmetoden bør suppleres med en regel som faktisk eller
sjablonmessig avskjærer fradragsretten for utgifter som relaterer
seg til skattefrie aksjeinntekter.
Ved innføring av en fritaksmetode innenfor
selskapssektoren blir det behov for å regulere overgangen
fra gjeldende system.
Et sentralt spørsmål er hvordan
man skal behandle latente aksjegevinster/-tap som foreligger
på det tidspunktet fritaksmetoden begynner å virke
(virkningstidspunktet). Det er i prinsippet to løsninger
på dette:
– Latente
gevinster/tap på virkningstidspunktet beskattes/fradragsføres
ved senere realisasjon av aksjene.
– Også den del av aksjegevinster
som skriver seg fra perioden før virkningstidspunktet,
fritas fra beskatning, med en tilsvarende behandling av latente
aksjetap på virkningstidspunktet.
Dersom latente gevinster/tap på virkningstidspunktet skal
beskattes/fradragsføres ved senere aksjerealisasjon,
må det for aksjer som eies av selskaper, fastsettes en
utgangsverdi som reflekterer aksjens virkelige verdi på virkningstidspunktet.
En praktisk fremgangsmåte kan være å anvende
aksjens andel av selskapets netto skattemessige verdier eller andel
av selskapets regnskapsmessige egenkapital. Den virkelige verdien
av aksjen vil imidlertid ofte være betydelig høyere.
Ved bruk av skattemessige eller regnskapsmessige verdier vil det
derfor i hovedregelen bli beregnet for lave gevinster og for store
tap. Dermed reduseres det fremtidige inntektsskattegrunnlaget innenfor
selskapssektoren. For å forhindre dette må utgangsverdien
bygge på verditakst av selskapet på virkningstidspunktet. Taksering
vil imidlertid bli svært ressurskrevende for både
selskapene som må besørge at taksering gjennomføres,
og for likningsmyndighetene som skal kontrollere takstene. Siden
verdivurderingene ved en eventuell taksering ofte må bygge
på skjønnsmessige anslag, er det også en
fare for at takstene ikke vil reflektere den reelle verdien av aksjene,
uten at dette fanges opp gjennom kontrollvirksomhet fra skattemyndighetenes
side.
Administrative forhold tilsier derfor at aksjegevinst/ -tap
som realiseres etter virkningstidspunktet, fullt ut skal unntas
fra beskatning/fradragsføring, selv om gevinsten/tapet
helt eller delvis skriver seg fra perioden før virkningstidspunktet.
Dette åpner i utgangpunktet for tilpasninger ved at aksjetap
fremskyndes til realisasjon før fritaksmetoden begynner å virke,
mens realisasjoner med gevinst utsettes til etter dette tidspunktet. For å forhindre
slike tilpasninger bør fritaksmetoden gis virkning for
aksjegevinster/-tap fra det tidspunkt det blir offentlig
kjent at den foreslås innført. Et tidligere virkningstidspunkt
bør unngås av hensyn til selskaper som har realisert
aksjetap før meldingen fremlegges.
På bakgrunn av ovenstående
foreslår departementet at fritaksmetoden skal gjelde for
aksjegevinster/-tap som realiseres fra og med den dagen
denne meldingen fremlegges, dvs. som realiseres 26. mars 2004 eller senere.
Skattefritaket vil gjelde uavhengig av om aksjegevinsten
skriver seg fra perioden før eller etter virkningstidspunktet.
Tilsvarende vil aksjetap realisert etter virkningstidspunktet ikke
gi fradragsrett, uavhengig av fra hvilket tidsrom tapet skriver
seg.
Departementet legger til grunn at skattefritaket
for selskapers utbytteinntekter bør begynne å virke
senest fra samme tidspunkt som skattefritaket for aksjegevinster.
Et senere virkningstidspunkt for utbytteinntekter vil åpne
for tilpasninger ved at avkastning på aksje kan tas ut
i form av skattefri gevinst istedenfor skattepliktig utbytte.
Ordinært utbytte fra norsk (allmenn)aksjeselskap
for regnskapsåret 2003 skal i henhold til aksjelovgivningen
besluttes innen 1. juli 2004. Også utenlandske selskaper
vil ofte beslutte utbytte for regnskapsåret 2003 i første
del av inneværende år. Det kan variere fra selskap
til selskap hvorvidt utbyttebeslutningen fattes før eller
etter fremleggelsen av denne meldingen. Etter departementets vurdering
bør utbytter for regnskapsåret 2003 underlegges
lik skattemessig behandling, uavhengig av når i inneværende år
den formelle utbyttebeslutningen fattes. Departementet foreslår
derfor at skattefritaket for selskapers utbytteinntekter gis virkning
for utbytter som innvinnes 1. januar 2004 eller senere. Det legges
til grunn at dette skal være virkningstidspunktet selv
om det utbytteutdelende selskapet har avvikende regnskapsår.
Det er pekt på mulige begrensninger
av anvendelsesområdet for fritaksmetoden og andre tiltak
med sikte på å forhindre uønskede tilpasningsmuligheter
og provenytap. Departementet legger til grunn at slike tiltak som
hovedregel bør vedtas med virkning fra det tidspunkt skattefritaket
begynner å gjelde, dvs. fra 1. januar 2004, eventuelt fra
fremleggelsen av denne meldingen. Som nevnt innledningsvis vil det
bli fremlagt lovforslag i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet
for inntektsåret 2005.
Departementet vil likevel ikke foreslå at
eventuell utvidelse av anvendelsesområdet for NOKUS-reglene gis
virkning allerede fra dette tidspunkt. Det ses da bort fra mer tekniske
tilpasninger av NOKUS-reglene som følge av at fritaksmetoden
innføres, jf. skatteloven §§ 10-67 og
10-68 om beskatning av utbytte og gevinst på aksje i NOKUS-beskattet
selskap.
Videre legger departementet til grunn at en
eventuell regel om faktisk eller sjablonmessig avskjæring
av fradragsretten for utgifter som relaterer seg til skattefrie
aksjeinntekter ikke bør gis virkning for inntektsåret 2004.
Innføring av fritaksmetoden innenfor
selskapssektoren med virkningstidspunkt som omtalt medfører
at det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse kan oppheves
for selskapsaksjonærer med virkning fra og med inntektsåret
2004. Siste tilordning av RISK-beløp til aksjer som eies
av selskaper, vil da skje pr. 1. januar 2004.
Departementet legger opp til å videreføre
systemet med RISK og godtgjørelse innenfor personsektoren inntil
aksjonærmodellen innføres med virkning fra 1. januar
2006. Det betyr at selskaper må beregne endring av beskattet
inntekt både for inntektsåret 2004 og inntektsåret
2005, med tilordning av RISK-beløp til aksjer eid av personlige
aksjonærer pr. 1. januar 2005 og 1. januar 2006. Når
aksjonærmodellen innføres skal skjermingsgrunnlaget
for den enkelte aksje settes lik aksjens kostpris med tillegg/fradrag
for akkumulert RISK gjennom aksjonærens eiertid.
Det følger av RISK-reglene at det skal
tas utgangspunkt i selskapets skattemessige resultat ved beregningen
av årets endring av tilbakeholdt beskattet inntekt. Med
en fritaksmetode vil selskapets skattefrie utbytteinntekter derfor
ikke bli tatt i betraktning ved RISK-fastsettelsen. Dette gjelder
selv om utbyttet består av inntekt som har blitt beskattet
hos det utbytteutdelende selskapet eller lenger ned i eierkjeden.
Departementet har vurdert en mulig endring av RISK-reglene,
slik at selskapers skattefrie utbytteinntekter blir medregnet ved
RISK-fastsettelsen for inntektsårene 2004 og 2005. En slik
endring kan imidlertid medføre at det blir tilordnet RISK-beløp
på grunnlag av ubeskattet aksjeinntekt. Eksempelvis vil dette
gjelde dersom et selskap realiserer aksje med gevinst som reflekterer økte
forventninger til fremtidig inntjening, for så å dele
ut aksjegevinsten som utbytte til selskapsaksjonær.
Den ideelle løsning ville vært å skille
ut den del av utbyttet som består av ubeskattet aksjeinntekt,
og kun medregne den resterende delen av utbyttet ved RISK-fastsettelsen
i det utbyttemottakende selskapet. Dette vil imidlertid trolig kreve
at selskaper må føre en egen konto med spesifikasjon
av ubeskattede aksjeinntekter innvunnet i overgangsperioden. Administrativt
vil en slik løsning bli uforholdsmessig krevende, tatt
i betraktning at den bare skal gjelde i en periode på to år.
På bakgrunn av ovenstående
legger departementet til grunn at skattefrie utbytteinntekter ikke
bør medregnes ved RISK-fastsettelsen for 2004 og 2005.
Departementet foreslår således ingen endringer
av RISK-reglene på dette punkt.
Ved eierkjeder av selskaper kan det oppstå dobbeltbeskatning
dersom RISK som tilordnes aksjene i et selskap, ikke reflekterer økning
av beskattet inntekt i underliggende selskap. Både reglene
om realisasjons-RISK og konsern-RISK har til formål å sikre
RISK-regulering over flere eierledd. Reglene om realisasjons-RISK
kommer til anvendelse når et selskap realiserer aksjer
som har vært gjenstand for RISK-regulering, og medfører
da at aksjene i det realiserende selskapet tilordnes RISK-beløp
tilsvarende akkumulert RISK-beløp på de realiserte
aksjene. I henhold til reglene om konsern-RISK kan morselskap og
datterselskaper i tre nivåer registrere seg som RISK-konsern, med
den følge at aksjene i morselskapet løpende blir tilordnet
RISK-beløp som reflekterer endring av tilbakeholdt beskattet
inntekt i datterselskapene.
I perioden fram til aksjonærmodellen
begynner å virke vil det være incentiv for at
selskaper med personlige aksjonærer foretar (skattefrie)
realisasjoner av aksjer med positive RISK-beløp. På denne
måten kan aksjene til de personlige aksjonærene
bli tilordnet positiv realisasjons-RISK for inntektsårene
2004 og 2005, med tilsvarende oppregulering av skjermingsgrunnlaget
ved innføring av aksjonærmodellen. Motsatt kan
det forventes at selskapene vil avvente realisasjon av aksjer som
kan medføre at personlige aksjonærer blir tilordnet
negativ realisasjons-RISK.
Tilpasninger som nevnt kan medføre
en uthuling av skattefundamenter ved at skjermingsgrunnlaget ved innføring
av aksjonærmodellen blir for høyt. For å unngå dette
foreslår departementet at reglene om realisasjons-RISK
oppheves med virkning fra fremleggelsen av denne meldingen. Av hensyn
til å oppnå et konsekvent regelverk i overgangsperioden,
foreslår departementet videre at reglene om konsern-RISK oppheves
med virkning fra og med inntektsåret 2004. Siste tilordning
av konsern-RISK blir da pr. 1. januar 2004.
Departementets forslag medfører at
RISK-beregningen for inntektsårene 2004 og 2005 ikke vil
reflektere endring av beskattet inntekt i underliggende selskap, uavhengig
av om det underliggende selskapet foretar utbytteutdeling eller
ikke. Som det fremgår av det ovenstående, kan
en slik nedbygging av RISK-metoden i overgangsperioden forsvares
ut fra administrative hensyn og hensynet til å unngå tap
av skattefundamenter.
Selskaper som lignes innenfor den særskilte
ordningen for rederiselskaper, er fritatt fra løpende inntektsbeskatning
av skipsfartsvirksomheten, og betaler i stedet en skatt beregnet
av skipenes nettotonnasje. Den ubeskattede skipsfartsinntekten kommer
til beskatning på rederiselskapets hånd dersom
den deles ut til aksjonær som lignes etter de ordinære
regler, eller dersom rederiselskapet trer ut av ordningen. Skatteplikten
ved utdeling og uttreden bortfaller ikke som følge av at
det innføres skattefritak for selskapers aksjeinntekter.
Særskilt beskattede rederiselskaper
er løpende skattepliktige for netto finansinntekter. Fritaksmetoden
vil også gjelde for rederiselskapers aksjeinntekter. Departementet
vil vurdere nærmere hvorvidt dette medfører behov
for tilpasning av reglene om beskatning ved utdeling og uttreden
fra ordningen.
Petroleumsskatteloven oppstiller særlige
skatteregler for utvinning, behandling og rørledningstransport
av petroleum. Departementet legger til grunn at fritaksmetoden også skal
komme til anvendelse for selskaper som driver slik særskattepliktig
virksomhet. Forutsatt at de alminnelige vilkårene er oppfylt,
vil disse selskapene ikke være skattepliktige for blant
annet gevinst ved salg av aksjer. Det gjelder også om aksjene unntaksvis
anses eid i særskattepliktig virksomhet. Departementet
vil vurdere om det er behov for tilpasninger i petroleumsskatteloven
som følge av at fritaksmetoden innføres. Hvis
en aksjeoverdragelse er omfattet av petroleumsskatteloven § 10,
vil den skattemessige behandlingen bli regulert i medhold av denne
bestemmelsen. Etter petroleumsskatteloven § 3d fordeles
finansposter mellom sokkel og land på grunnlag av skattemessig
nedskrevet verdi av formuesobjektene henført til de respektive
distriktene. Det forutsettes at aksjer fortsatt skal verdsettes
til skattemessig (inngangs)verdi etter § 3d, selv om realisasjonsreglene
endres.
Videre gjelder det særregler for beskatning
av kraftforetak . Disse reglene oppstiller blant annet plikt for eier
av kraftforetak til å svare skatt av beregnet grunnrenteinntekt.
Ved beregningen av grunnrenteinntekten gis det fradrag for en friinntekt,
jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b. Denne friinntekten
tilsvarer gjennomsnittet av de skattemessige verdier av driftsmidlene
knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket pr. 1. januar og 31.
desember i inntektsåret, multiplisert med en normrente
fastsatt av departementet i forskrift. Departementet vil vurdere
behovet for en særskilt regulering av verdsettelsen av
aksjer som regnes som driftsmidler etter denne bestemmelsen. For øvrig
kan ikke departementet se at fritaksmetoden vil medføre behov
for endring av særreglene for beskatning av kraftforetak.
I skatteloven kapittel 11 med tilhørende
forskriftsregulering er det gitt regler om skattefritak ved fusjoner/fisjoner,
omdannelser og konserninterne overføringer. Dessuten kan
departementet gi samtykke til skattefritak ("skattelempning") ved
realisasjon som ledd i rasjonalisering av virksomhet. Et fellestrekk
ved disse reglene er at de bygger på skattemessig kontinuitet,
dvs. at den fritatte gevinsten videreføres som latent skatteforpliktelse
etter omorganiseringen.
Skattefritaket for aksjegevinster skal også omfatte den
del av gevinsten som skriver seg fra perioden før fritaksmetoden
begynner å virke. Departementet legger til grunn at dette
vil gjelde selv om den latente aksjegevinsten på virkningstidspunktet
forutsetningsvis skal beregnes med utgangspunkt i skattemessig inngangsverdi
som er tilordnet aksjen ved tidligere skattefri fusjon/fisjon,
omdannelse, konsernintern overføring eller transaksjon
som det er gitt skattelempning for.
Skattefritak ved konserninterne overføringer
er betinget av at det ikke skjer etterfølgende aksjesalg,
kapitalutvidelse eller annen transaksjon som bringer det mottakende
selskapet ut av konserntilknytningen. I lempningspraksis er også skattefritak
gjort betinget av vilkår om at eierinteressen opprettholdes.
Brudd på vilkår om konserntilknytning eller lignende
vilkår i lempningsvedtak vil være skatteutløsende
selv om fritaksmetoden innføres.
Departementet legger til grunn at reglene om
skattefritak ved omorganiseringer i næringslivet må videreføres
etter at fritaksmetoden er innført. Det kan imidlertid
være behov for visse innstramninger for å hindre
tilpasninger ved at transaksjoner som ellers ville vært
skatteutløsende kan gis form av skattefri aksjerealisasjon.
Departementet vil derfor vurdere skjerpede vilkår for skattefrie
omdannelser av virksomhet som eies av selskap. Departementet vil
også vurdere hvorvidt det er behov for endringer av reglene
om skattefritak ved konserninterne overføringer. Dessuten
kan det bli aktuelt å legge om lempningspraksis i tilfeller der
det har vært vanlig med skattefritak på vilkår
om at skattemessige verdier skal videreføres som inngangsverdi
på vederlagsaksjer.
Fritaksmetoden er i utgangspunktet svært
enkel å forholde seg til, både for likningsmyndighetene
og næringslivet. Det vil ikke bli nødvendig å rapportere skattepliktig
inntekt når selskaper mottar utbytte eller realiserer aksjer.
Behovet for særskilt skattelempning når selskaper
realiserer aksjer som ledd i omorganisering, vil falle bort. Sammenlignet
med gjeldende RISK- og godtgjørelsessystem vil både
likningsmyndighetene og skattyterne spare betydelige ressurser.
Det kan bli nødvendig å supplere
med regler som skal fjerne incentiver til uønskede tilpasninger
og forhindre provenytap. Slike regler kan gi noe økte administrative
byrder for likningsmyndighetene. Samlet sett vil likevel en fritaksmetode
forenkle regelverket betydelig, og gi store administrative besparelser,
både for skattyterne og likningsmyndighetene.
For utbytter mellom norske selskaper vil fritaksmetoden
ikke ha nevneverdig provenymessig betydning, fordi det allerede
i dag gis full godtgjørelse slik at utbyttet i realiteten
er fritatt fra beskatning på mottakerens hånd.
Forventningsbaserte gevinster og tap vil imidlertid ikke lenger
få skattemessig betydning for selskaper, hvilket det har
i dag. Over tid kan en forvente at gevinster og tap på aksjer
som ikke skyldes tilbakeholdt overskudd, vil variere mye, men ikke
systematisk innebære nettotap eller -gevinst. Departementet
antar at fritaksmetoden ikke vil medføre provenytap av
betydning knyttet til gevinstbeskatningen mellom norske selskaper.
For utbytter fra utenlandske selskaper til norske selskapsaksjonærer
gis det i dag ikke godtgjørelse. Det knytter seg derfor
et potensielt provenytap til denne typen inntekter. Det gis imidlertid
kreditfradrag i utbytteskatten for underliggende selskapskatt etter skatteloven § 16-30,
etter visse krav, bl.a. til eierskap. Bortfall av utbytteskatten
vil medføre at det ikke lenger er grunnlag for å gi
kreditfradrag etter disse reglene. Fritaket vil også innebære
en reduksjon av det generelle kreditfradraget etter skatteloven § 16-20. RISK-reglene
gjelder ikke for aksjer i utenlandske selskaper, slik at fritak
for gevinstbeskatning innebærer et potensielt provenytap.
Dette vil i noen grad bli motsvart av at aksjetap ikke lenger vil
være fradragsberettiget. Departementet antar at netto provenytap
knyttet til å oppheve gevinst/-tapsbeskatning
for utenlandske aksjer heller ikke vil bli særlig stort.
Også utbytter fra norske selskaper
til utenlandske selskapsaksjonærer innenfor EØS
vil omfattes av fritaksmetoden. Samlet proveny fra kildebeskatning
av utbytte ligger i størrelsesorden 700 mill. kroner, men dette
inkluderer også kildebeskatning som vil bli videreført
etter innføring av fritaksmetoden.
Gitt at tilpasningsmulighetene omtalt i dette
kapitlet ikke blir omfattende, legger departementet til grunn at et
eventuelt provenytap av fritaksmetoden blir forholdsvis beskjedent.
Komiteen er enig i
at en bør unngå at aksjeinntekter blir beskattet
flere ganger i eierkjede med flere norske selskaper (kjedebeskatning).
Kjedebeskatning kan gi incentiver til omorganisering, og kan svekke
kapitalmobiliteten i selskapssektoren. En videreføring
av dagens godtgjørelses- og RISK-system for selskaper vil
hindre slik kjedebeskatning. Komiteen ser at fritaksmetoden
innebære en administrativ forenkling i forhold til dagens
regler, fordi godtgjørelses- og RISK-systemet for selskaper
kan avvikles. Komiteen ser også behovet
for regler som sikrer skattemessig likebehandling av norske selskapsaksjonærer
og selskapsaksjonærer i andre EØS-land, noe som
ikke er tilfelle med dagens ordning.
Komiteen viser til at det i meldingen
heter at fritaksmetoden kan åpne for uønskede
tilpasninger med tilhørende risiko for tap av skattefundamenter,
og at regler som vil fjerne eller redusere incentivene til uønskede
tilpasninger vil bli vurdert.
Komiteen ser positivt på fritaksmodellens
vekt på å unngå kjedebeskatning av inntekt
som fases gjennom flere ledd av selskaper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, finner det vanskelig å ta stilling til forslaget
om en fritaksmodell inntil det foreligger en nærmere vurdering
av hvordan uønskede tilpasninger kan forhindres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om, i
løpet av høsten 2004, å komme tilbake
med en nærmere redegjørelse for hvordan det kan
gjøres begrensninger i fritaksmetoden som fjerner eller
reduserer mulighetene for uønskede tilpasninger."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
om at selskapsaksjonærer som hovedregel skal fritas for
beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som
fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller. Disse
medlemmer mener at denne fritaksmetode er i tråd
med det uttaksprinsipp som ligger til grunn for aksjonærmodellen
og som medfører at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning
først beskattes når de tas ut av selskapssektoren.
På denne måten unngås også at
aksjeinntekter beskattes flere ganger i eierkjede med flere norske selskaper,
og det betyr at beskatningen ikke medvirker til innelåsing
av kapital, svekking av kapitalmobiliteten, eller endringer i organisasjonsstrukturene.
Disse medlemmer viser til at
dagens RISK- og godtgjørelsesmetode innebærer
en forskjellsbehandling av norske og utenlandske selskaper som innebærer
usikkerhet i forhold til EØS-avtalen. I tillegg fremstår
RISK-reglene som kompliserte for både skattyter og skatteetaten. Disse
medlemmer støtter derfor forslaget om fritaksmetoden
som vil gjøre det mulig å oppheve RISK-reglene
og som gir betydelige administrative besparelser. Forslaget gir
dessuten en større grad av skattemessig likebehandling
av investeringer i Norge og utlandet og vil fjerne den gjeldende usikkerheten
knyttet til om beskatningen av selskapers aksjeinntekter er i samsvar
med EØS-avtalen. Det vises også til at flere land
har innført skattefritak for aksjeinntekter innenfor selskapssektoren.
Disse medlemmer vil peke på at
fritaksmetoden i utgangspunktet kan åpne for uønskede
tilpasninger over landegrensene og at det vil være nødvendig å se nærmere
på mulige begrensninger av fritaksmetoden og andre tiltak
for å motvirke slike tilpasninger. Disse medlemmer forutsetter
derfor at avgrensninger i fritaksmetodens anvendelsesområde
for grenseoverskridende aksjeinntekter vil bli vurdert i sammenheng med
innføringen av ordningen, og forutsetter at fritaket fra
kildebeskatning av utbytte fra norske selskaper til utenlandske
selskapsaksjonærer ikke skal få større omfang
enn hva som er nødvendig for å fjerne usikkerheten
i forhold til EØS-avtalen. Disse medlemmer forutsetter
videre at det vurderes tiltak for å motvirke andre tilpasningsmuligheter
som følge av fritaksmetoden, herunder tiltak for å motvirke
at selskaper selger tilvirkede varer i form av skattefrie aksjeoverdragelser, og
at skattelovens avskjæringsregler ved fusjoner og fisjoner
også gis anvendelse når formålet er å utnytte generelle
skatteposisjoner som representerer skatteforpliktelser.
Disse medlemmer viser til at
meldingen foreslår at fritaksmetoden skal gjelde for aksjegevinster/tap som
realiseres fra og med 26. mars 2004, og at skattefritaket vil gjelde
uavhengig av om aksjegevinsten skriver seg fra før eller
etter virkningstidspunktet. Tilsvarende gir aksjetap etter virkningstidspunktet
ikke fradragsrett. Derved unngås at det forut for virkningstidspunktet
kan foretas uønskede tilpasninger til fritaksmetoden med
risiko for provenytap.
Disse medlemmer vil også peke
på at virkningstidspunktet vil medføre at det
gjeldende RISK-system kan oppheves for selskapsaksjonærer
fra og med inntektsåret 2004 og at siste tilordning av
RISK-beløp som eies av selskaper vil skje 1. januar 2004,
mens RISK-systemet innenfor personsektoren videreføres inntil
aksjonærmodellen innføres 1. januar 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet påpeker at fritaksmodellen kan medføre
at alt innmatsalg og alle større investeringskontrakter
med aksjeselskap som selger kan skje som aksjesalg, eventuelt etter
en fisjon. Da unngår man beskatning på selskapets
hånd.
Disse medlemmer ser at nullsatsen
favoriserer investorer som har investert gjennom selskap, fremfor investorer
som har aksjer på privat hånd, dersom disse ønsker å reinvestere. Disse
medlemmer ber om at overgangsordninger vurderes.
Disse medlemmer viser til meldingens
forslag omat fritaksmetoden skal gjelde
for aksjegevinster/ -tap som realiseres fra og med 26.
mars 2004. Dette innebærer at aksjetap som realiseres etter
dette tidspunkt ikke gir fradragsrett, uavhengig av hvilket tidsrom
tapet skriver seg fra.
Disse medlemmer viser til at
bare i perioden januar til og med 26. mars 2004 var det stor omsetning på børsen,
til sammen ca. 240 mrd. kroner. På bakgrunn av den stigning
markedet hadde hatt gjennom 2003 er det all grunn til å anta
at en vesentlig del av denne omsetningen innebar realisering av
gevinster. Videre er det all grunn til å anta at et stort
antall aksjonærer pr. den 26. mars 2004 fortsatt satt på betydelige urealiserte
tap fra 2001 og 2002. Den foreslåtte skjæringsdagen
innebærer at hele denne gruppen rammes av full gevinstbeskatning,
samtidig som deres fradragsrett for pådratte tap fjernes.
Dette er i strid med så vel alminnelige som skatterettslige
prinsipper, og må være uønsket og utilsiktet.
Det er ingen som kan tilpasse seg en regel man ikke vet om før
den plutselig gjelder.
Disse medlemmer mener derfor
at mye tyder på at problemet har et omfang som ikke bør
oversees, både med hensyn til det antall parter som rammes
og de beløp det gjelder. Ettersom IT og oppdrett har falt
mest, kan det derfor antas at det er en overvekt av allerede hardt
prøvede gründere i den gruppen som vil rammes.
Disse medlemmer viser også til
NHOs kommentar:
"Skatteskjerpelser med tilbakevirkende kraft eller
fra en viss dato i samme år vedtaket treffes gjør
Norge til et land med uforutsigbare rammebetingelser. Skatteendringer
må gis virkning først det etterfølgende år.
Bedrifter må kunne sette opp sine budsjetter og disponere
i tillit til at de regler som gjelder ved inngangen til et inntektsår,
ikke blir endret."
Disse medlemmer mener at forslaget
fra Regjeringen virker lite hensiktsmessig iht. "symmetri" og rammer
helt vilkårlig. Hensynet til de mange selskaper som kan
bli rammet betinger at en eventuell innføring av bortfall
av fradragsrett for aksjetap ledsages av en overgangsmodell.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i punkt 6.2.
Modellen disse medlemmer skisserer
for kapitalbeskatning krever videreføring av godtgjørelsesmodellen
for å sikre nøytralitet mellom investeringer i aksjeselskaper
og andre kapitalplasseringer.