Sammendrag

I denne proposisjonen legg Nærings- og handels­departementet fram endringsforslag på statsbudsjettet for 2005.

Kap. 904 Brønnøysundregistra (jf. kap. 3904)

Sikkerhetsportalen er eit prosjekt under Moderniseringsdepartementet (MOD) i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet. Det er avdekka behov for å auke ramma for prosjektet til 22 mill. kroner. Det blei lagt til grunn at Brønnøysundregistra skulle tilføre 1 mill. kroner, slik også MOD gjorde i september 2005. På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å redusere løyvinga under post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner og auke løyvinga under post 22 Forvalting av altinnløysinga med 1 mill. kroner.

Kap. 909 Tilskot til sysselsetjing av sjøfolk

Post 70 Tilskot, overslagsløyving

Post 71 Tilskot til ferjereiarlag i utanriksfart i NOR, overslagsløyving

Post 72 Tilskot til offshorefartøy i NOR, overslags­løyving

Samla løyvingar over kapitlet utgjer 1 060 mill. kroner, fordelt med 130 mill. kroner under post 70, 315 mill. kroner under post 71 og 615 mill. kroner under post 72.

Tilskotsordningane er regelstyrte, og særleg talet på sjøfolk som er omfatta av ordningane, er avgjerande for storleiken på refusjonsutbetalingane. På bakgrunn av utbetalingsrapportar for ordningane hittil i 2005 og venta utbetalingar resten av året, gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om at løyvingane under kap. 909 blir auka med netto 50 mill. kroner, frå 1 060 til 1 110 mill. kroner.

Kap. 922 Romverksemd

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Det er lagt til grunn at løyvingane til kontingent i den europeiske romorganisasjonen ESA skal justerast dersom valutakursen på euro har endra seg i budsjettåret i høve til kursen som blei lagt til grunn for saldert budsjett. Nærings- og handelsdepartementet gjer på dette grunnlaget framlegg om å redusere løyvinga med til saman 5,1 mill. kroner, frå 89,5 til 84,4 mill. kroner.

Post 71 Internasjonal romverksemd

Det er lagt til grunn at løyvingane til internasjonal romverksemd skal justerast dersom valutakursane på euro og amerikanske dollar har endra seg i budsjettåret i høve til kursane som blei lagt til grunn for saldert budsjett. Nærings- og handelsdepartementet gjer på dette grunnlaget framlegg om å redusere løyvinga med til saman 10,5 mill. kroner, frå 181,4 til 170,9 mill. kroner.

Post 72 Nasjonale følgjemiddel

Ei samarbeids­avtale med EU om Galileo vil ikkje bli klar før i 2006. Nærings- og handelsdepartementet gjer av den grunn framlegg om at løyvinga på post 72 Nasjonale følgjemiddel, blir gjort overførbar ved å tilføye stikkordet "kan overførast".

Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Nærings- og handelsdepartementet gjer framlegg om å redusere løyvinga på post 95 Innskot i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling, med 1,2 mill. kroner.

Kap. 950 Forvalting av statleg eigarskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Over statsbudsjettet for 2005 er det løyvd 11,5 mill. kroner til å dekkje transaksjonskostnader og fagleg bistand i samband med mellom anna aksjesal i selskap under NHD si forvalting.

I 2005 har det vore nytta konsulenthjelp for om lag 8,5 mill. kroner til eigarmessige vurderingar av selskap som Nærings- og handelsdepartementet forvaltar. Vidare er det betalt VPS-gebyr på om lag 1,5 mill. kroner. I tillegg kjem transaksjonskostnader og bistand knytt til børsnotering og sal av aksjar i Cermaq. Staten sine utgifter knytt til salet og børsnoteringa utgjer samla om lag 33 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet gjer på dette grunnlaget framlegg om å auke løyvinga med til saman 30 mill. kroner, frå 11,5 til 41,5 mill. kroner.

Post 96 (ny) Aksjar

DnB NOR ASA

Grunna DnB NOR ASA sin emisjon knytt til opsjonsprogram for tilsette i mars 2005 blei statens eigardel i selskapet redusert frå 34 til 33,75 pst. I samsvar med føresetnaden i fullmakta frå Stortinget kjøpte Nærings- og handelsdepartementet i mai 2005 3,3 mill. aksjar i DnB NOR ASA i marknaden for 211,5 mill. kroner, slik at den statlege eigardelen på ny utgjorde 34 pst.

Nammo AS

Staten eig 45 pst. av aksjane i Nammo AS. Ved Stortinget si handsaming av St.prp. nr. 41 og Innst. S. nr. 154 (1999-2000) Statens engasjement i Raufoss ASA og Nammo AS, fekk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å justere staten sin eigardel i Nammo AS i intervallet 34-51 pst. Regjeringa har vedteke at Nærings- og handelsdepartementet kan nytte nemnde fullmakt frå Stortinget til å kjøpe 5 pst. av aksjane i Nammo AS. Staten vil dermed auke sin eigardel til 50 pst., noko som reduserer Patria Oyj sin eigardel til 50 pst. Kjøpet av aksjane vil utgjere ca. 62 mill. kroner.

Oppsummering

På dette grunnlaget gjer Nærings- og handels­departementet framlegg om å løyve til saman 273,5 mill. kroner under ny post 96 Aksjar.

Kap. 960 (nytt) Raufoss ASA

Post 71 Refusjon for miljøtiltak

Ved handsaminga av St.prp. nr. 1 (2004-2005) samtykte Stortinget i at Nærings- og handelsdepartementet kunne utgiftsføre betalingar knytt til pålagte miljøtiltak etter verksemda til Raufoss-gruppa utan løyving på førehand. Departementet har fått krav om utbetalingar for om lag 10 mill. kroner i samband med oppryddinga av den historiske forureininga. Etter planen vil det bli aktuelt med ytterlegare utbetalingar før utgongen av 2005. På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å løyve 15 mill. kroner under posten for 2005. Departementet gjer merksam på at storleiken på utbetalingane er usikker.

Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)

Post 50 Innovasjon - prosjekt, fond

På bakgrunn av tapssituasjonen i Innovasjon Norge i 2002 og 2003 blei ein i handsaminga av 2004-budsjettet samd om at tapsfonda knytt til risikolåneordningane skulle styrkast over ein periode på fire år. Tapsfondet blei tilført totalt 138 mill. kroner i 2003 og 2004. Innovasjon Norge har rekna ut at behovet for ytterlegare styrking er 20 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet vurderer det som mest føremålsteneleg å løyve heile beløpet i 2005, og gjer på dette grunnlaget framlegg om å auke løyvinga under posten med 20 mill. kroner i 2005, frå 85 til 105 mill. kroner.

Post 78 Administrasjonsstønad for distriktsretta såkornfond

I statsbudsjettet for 2005 blei det løyvd 3,3 mill. kroner til ei ordning med administrasjonsstønad til distriktsretta såkornfond. Fonda i ordninga vil ikkje bli operative i 2005. Nærings- og handelsdepartementet gjer derfor framlegg om å redusere løyvinga med 3,3 mill. kroner, til kr 0.

Post 90 Lån frå statskassa til utlånsverksemd, ­overslagsløyving

Innlån og avdrag har i 2005 auka fordi Innovasjon Norge nyttar meir kortsiktige lån enn ein la til grunn ved salderinga av budsjettet. Dette inneber òg at avdraga aukar om lag tilsvarande, jf. kap. 5325, post 90. Nærings- og handelsdepartementet gjer derfor framlegg om å auke løyvinga med 5,4 mrd. kroner, frå 30,0 til 35,4 mrd. kroner.

Orientering om inndeling av dei distriktsretta ­såkornfonA

EFTA sitt overvakingsorgan, ESA, godkjende 15. juli 2005 den distriktsretta såkorn­ordninga. Godkjenninga innebar ei innsnevring av ordninga, både med omsyn til storleiken på oppfølgings­investeringar og dei kommunane ordninga skal femne om. Departementet er i dialog med ESA om å endre vilkåra for oppfølgingsinvesteringar for alle såkornfonda.

Opphavleg la ein opp til å opprette tre av dei fire distriktsretta såkornfonda i Sør-Noreg og eitt i Nord-Noreg. Av omsyn til godkjenninga frå ESA og for å behandle Tromsø likt med universitets­byane i Sør-Noreg ønskjer Nærings- og handels­departementet no å opprette to av fonda i Sør-Noreg og to i Nord-Noreg, der eitt skal vere lokalisert til Tromsø. Fondet i Tromsø vil få gunstigare finansielle vilkår enn dei landsdekkjande fonda, men kan ikkje investere utanfor det distriktspolitiske verkeområdet.

Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)

Inntektene under post 3 Mønsteravgifter vil bli om lag 1,2 mill. kroner høgare enn budsjettert, medan løyvinga under post 4 Ymse avgifter vil bli om lag 1,7 mill. kroner lågare enn budsjettert for 2005. Årsaka til avviket under post 3 er ei auke i fornyingsavgifta og ei generell utvikling med fleire design i kvar søknad. Post 4 omfattar ein rekkje ulike avgifter der nokre har falle bort som følgje av ei endring i forskrifta i 2003.

På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å auke løyvinga under post 3 med 1,2 mill. kroner, frå 2,2 til 3,4 mill. kroner, og redusere løyvinga under post 4 med 1,7 mill. kroner, frå 4,7 til 3,0 mill. kroner.

Kap. 3904 Brønnøysundregistra (jf. kap. 904)

Omfanget av gebyrpliktige registreringar i Brønnøysundregistra har auka meir enn forventa i 2005. På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å auke løyvinga på post 1 med 20 mill. kroner, frå 396,7 til 416,7 mill. kroner.

Kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)

Rekneskapsoversikter og overslag frå Sjøfarts­direktoratet indikerer at det vil bli ein svikt i gebyr­inntektene under post 4 på om lag 4,5 mill. kroner i høve til løyvinga på 40 mill. kroner. Hovudårsaka til endringa er ein reduksjon i talet på registrerte skip i NIS i høve til det som blei lagt til grunn i saldert budsjett. På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å redusere løyvinga med 4,5 mill. kroner, frå 40 til 35,5 mill. kroner.

Kap. 3908 Skipsregistra (jf. kap. 908)

Post 1 Gebyr NOR

Skips­registra har fått innmeldt langt fleire saker som gjeld nyregistrering (særleg av fritidsbåtar), eigarskifte, pant og refinansiering enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett. På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å auke løyvinga med 1,8 mill. kroner, frå 6,2 til 8 mill. kroner.

Kap. 3950 Forvalting av statleg eigarskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Sal av aksjar

Cermaq ASA blei lista på Oslo Børs 24. oktober 2005 til kr 44 pr. aksje. Cermaq emitterte 5 mill. aksjar, og staten selde om lag 29,2 mill. aksjar som ledd i listinga. Staten sitt eigarskap i Cermaq ASA er redusert frå 79,38 til 43,54 pst. Kursen på kr 44 pr. aksje gir eit samla verde på Cermaq ASA på vel 4 mrd. kroner. Til samanlikning var den bokførte kapitalen i selskapet vel 2,5 mrd. kroner ved utgongen av første halvår 2005. På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å auke løyvinga med 1 284 mill. kroner, frå 2 317 til 3 601 mill. kroner.

Kap. 3961 Selskap under NHD si forvalting (jf. kap. 2426 og 5609)

Nærings- og handelsdepartementet gjer framlegg om å redusere løyvinga på post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF, med 33,1 mill. kroner, frå 186,6 til 153,5 mill. kroner, og å auke løyvinga til avdrag på uteståande fordringar med 40 mill. kroner, frå 100 til 140 mill. kroner på post 92 Avdrag på utestående fordringar, SIVA SF.

Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Som følgje av hyppigare refinansiering av lån enn forventa er det behov for å auke løyvinga. På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å auke løyvinga med 5,8 mrd. kroner, frå 30,3 til 36,1 mrd. kroner.

Kap. 5343 (nytt) Staten si varekrigsforsikring

Post 50 Avvikling

Staten si varekrigsforsikring (SVF) blei avvikla i 2004. Det blei berre behov for å nytte om lag kr 115 000 av dei avsette midla. Den resterande delen av avsetjingsmidla er tilbakeført til statskassa. På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om ei ny inntektsløyving på post 50 på 1,6 mill. kroner.

Kap. 5625 Renter og utbytte frå Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325)

Post 80 Renter på lån frå statskassa

Dei faktiske rentene blir lågare i andre halvår enn det som låg til grunn for løyvinga. På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om at renteinntektene blir redusert med 14 mill. kroner, frå 300 til 286 mill. kroner.

Post 81 Rentemargin, risikolåneordningen

I statsbudsjettet for 2005 blei det budsjettert med 2 mill. kroner i netto rentemargin for 2004. Innovasjon Norge sitt rekneskap for 2004 viser ein netto rentemargin på kr 2 780 962,14. Nærings- og handelsdepartementet gjer på dette grunnlaget framlegg om å auke løyvinga med kr 800 000, frå 2,0 til 2,8 mill. kroner.

Kap. 5656 Aksjar i selskap under NHD si ­forvalting (jf. kap. 950 og 3950)

Post 80 Utbyte

I statsbudsjettet for 2005 er det lagt til grunn eit aksjeutbyte frå Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S på 107 mill. kroner for rekneskapsåret 2004. Brannen i Svea Nord-gruva i juli 2005 vil gi selskapet eit stort økonomisk tap. Regjeringa har kome til at utbytet for 2004 bør justerast ned til 7 mill. kroner, tilsvarande det som er fastsett for dei to føregåande åra. På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å redusere utbyteløyvinga med 100 mill. kroner, frå 8 909,5 til 8 809,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, frå Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, leiaren Lars Peder Brekk, og frå Venstre, Gunn Berit Gjerde, viser til St.prp. nr. 25 (2005-2006) og merker seg at departementet har fremmet forslag om relativt store endringer i budsjettet for Nærings- og handelsdepartementet for 2005. Komiteen ser på de fleste forslagene til budsjettendringer som tekniske eller som resultat av tidligere vedtak. Komiteen viser også til at noen av de foreslåtte endringene skyldes valutakursendringer.

Kap. 950 Statleg eigarskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev fra nærings- og handelsministeren til næringskomiteen datert 9. desember 2005 (vedlagt) vedrørende kjøpet av 5 pst. av aksjene i Nammo AS fra Saab AB. Som det framgår av brevet er det mulig at selve kjøpet ikke vil bli gjennomført før i 2006. Flertallet foreslår derfor at bevilgningen på 62 mill. kroner til kjøpet av aksjene gjøres overførbar.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår at to av de distriktsrettede såkornfondene blir lagt til Nord-Norge. Det ene skal lokaliseres i Tromsø, slik at Tromsø likebehandles med universitetsbyene i Sør-Norge. Fondet i Tromsø vil få gunstigere rammevilkår enn de landsdekkende fondene, men kan ikke investere utenfor det distriktspolitiske området.

Flertallet er for øvrig kjent med at styret i Innovasjon Norge den 24. november 2005 har besluttet å gi forvaltningskandidaten i Bodø mandat til å arbeide for etablering av et distriktsrettet såkornfond for Nord-Norge. Flertallet støtter dette, og mener denne løsningen er gunstig for Nord-Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen velger å omprioritere et av de distriktsrettede fondene fra Sør-Norge til Tromsø. Styret i Innovasjon Norge vedtok 24. november 2005 å gi forvalt­ningskandidaten i Bodø mandat til å arbeide for et distriktsrettet fond for Nord-Norge. Disse medlemmer ber Regjeringen avklare kriteriene for fondene overfor ESA, slik at ordningen kan gjelde flere kommuner enn i dag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II sørget for at det ble etablert landsdekkende såkornfond i universitetsbyene Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger. Regjeringen foreslår nå å etablere et distriktsrettet såkornfond i Tromsø. Disse medlemmer mener det er mer riktig at også universitetsbyen Tromsø får et landsdekkende såkornfond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om endringer vedrørende de fire distriktsrettede såkornfondene som ble vedtatt i statsbudsjettene for 2003 og 2004, der departementet nå vil opprette to av fondene i Sør-Norge og to i Nord-Norge og der ett vil være lokalisert til Tromsø. Disse medlemmer viser til at det i Soria Moria-erklæringen står følgende:

"Vi vil at den landsdekkende såkornordningen knyttet til universitetet også bør omfatte Universitetet i Tromsø."

Disse medlemmer støtter dette og viser til at departementets forslag om at Tromsø skal få et eget fond innenfor rammen av den distriktsrettede såkornfond-ordningen ikke oppfyller erklæringen, da det ikke er mulig å investere utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Disse medlemmer vil støtte departementets forslag om å lokalisere et såkornfond til Tromsø, men vil bemerke at dette fondet har særskilte begrensninger og at Tromsø bør omfattes av den landsdekkende såkornfondordningen på lik linje med de fire andre universitetsbyene.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett for 2006 etablere et landsdekkende såkornfond lokalisert i Tromsø etter samme kriterier som de øvrige landsdekkende såkornfondene."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett for 2006 etablere et landsdekkende såkornfond lokalisert i Tromsø etter samme kriterier som de øvrige landsdekkende såkornfondene.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere fylgjande

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgjande endringar:

II

Overførbar løyving

Stortinget samtykker i at løyvinga under kap. 922 Romverksemd, post 72 Nasjonale følgjemiddel, blir gjort overførbar ved tilføying av stikkordet "kan overførast".

Vedlegg: Brev frå Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 9. desember 2005

St.prp. nr. 25 (2005-2006) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2005 under NHD

Jeg viser til brev av 6. desember 2005 vedrørende departementets forslag om at det bevilges 62. mill. kroner for å kjøpe 5. pst av aksjene i Nammo AS av Saab AB, slik at den norske stat og Patria Oyj her vil eie 50 pst av selskapet, jfr St. prp. nr. 25 (2005-2006) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2005 under Nærings- og handelsdepartementet.

Det fremgår at i forbindelse med behandling av saken har noen av komiteens medlemmer reist spørsmål om når Nærings- og handelsdepartementet skal inngå kjøpsavtalen med Saab AB.

Eg kan opplyse at det er partenes intensjon at transaksjonen skal gjennomføres i slutten av 2005. NHD må i alle tilfeller melde sitt krav om å overta 5 pst. av aksjene i Nammo fra Saab AB medio desember i år. En del vilkår må imidlertid være oppfylt før aksjekjøpet kan gjennomføres, og det kan ta noe tid før endelig atale kan inngås og betaling for aksjene finne sted. Det er såleis mulig at kjøpet av og betalinga for aksjene fra Saab AB ikkje endelig kan gjennomføres før i 2006.