I meldingens kapittel 7 omtales politi- og lensmannsetatens
overordnede mål og hvilke oppgaver og funksjoner etaten
må ivareta for å nå målene.
Videre drøftes om politiet bør tilføres
nye eller avlastes for oppgaver. Det vurderes strategier og tilnærminger
for bedre oppgaveløsning, og presenteres enkelte tiltak
som vil bidra til en mer effektiv straffesaksbehandling innenfor
politiets område. Departementet har som en gjennomgående
tråd pekt på at en rekke av de samfunnsoppgavene som
er tillagt politiet, må ivaretas i samvirke med andre aktører.
Selv om en reduksjon av politiets oppgaver vil
kunne bety en tydeligere politirolle og et mindre kontrollspenn,
er Regjeringens vurdering at etatens oppgaveportefølje
for tiden er hensiktsmessig. Det vektlegges i denne sammenheng at
oppgaveporteføljen bidrar til å sikre politiet
et sivilt preg, er samfunnsøkonomisk hensiktsmessig og
en forutsetning for å opprettholde et lokalt forankret
politi. På bakgrunn av stortingets behandling av meldingen
vil departementet arbeide videre med en gjennomgang av politi- og
lensmannsetatens samlede forvaltningsoppgaver for å vurdere mulig
overføring av noen av oppgavene til andre deler av forvaltningen.
Justisdepartementet har gitt Politidirektoratet
i oppdrag å utarbeide et system for systematiske referansemålinger
i politi- og lensmannsetaten. Styrings- og rapporteringssystemet
med nøkkeltall skal tas i bruk i alle politidistrikt innen
31. desember 2005. Politidirektoratet ser for seg ett års
prøvedrift, slik at evaluering først vil kunne
finne sted i 2007.
På grunnlag av økt kunnskap
om unge menneskers utvikling av kriminelle løpebaner, de
sosiale forholds betydning for utvikling av gjeng- og gjengangerkriminalitet,
og ikke minst økt kunnskap om kriminalitetens utvikling
og samlede kostnader i samfunnet, ønsker Regjeringen i
sterkere grad å satse på forebygging av kriminalitet.
En effektiv forebyggende virksomhet må bygge på noen
grunnforutsetninger. Disse er problemorientert politiarbeid,
de to hovedtilnærmingene personorientert og situasjonsorientert
forebygging og SLT-modellen som basismodell for samvirke med andre
aktører lokalt.
Problemorientert politiarbeid (POP) er en metode som
har problemanalysen som grunnleggende verktøy. Denne metoden
skal innarbeides i hele politiorganisasjonen og legges til grunn
i politiets samarbeid med andre aktører. Hensikten er å oppnå en
mer analytisk og målrettet arbeidsform for å forebygge
og redusere kriminalitet med utgangspunkt i en analyse av kriminalitetsbildet
med vekt på tid, sted og årsaker.
Regjeringen vil at Norge og norske politimyndigheter
i årene som kommer skal være aktiv deltaker i
det internasjonale samarbeidet for å forebygge og bekjempe
den grensekryssende kriminaliteten. Særlig den internasjonale
terrorismen, narkotikatrafikken, menneskesmugling og handel med
kvinner og barn over landegrensene.
Departementet ønsker en total kompetansegjennomgang
i etaten, for å sikre at vi i fremtiden har en etat som
mestrer de faglige og styringsmessige utfordringer. Med bakgrunn
i ønsket om å utnytte politikompetansen primært
til kjerneoppgavene, vurderes i meldingen spørsmålet
om overføring av oppgaver internt i politiet til personell
uten treårig høgskoleutdanning.
Forutsatt at hensynet til kvalitet og rettssikkerhet
blir tilstrekkelig ivaretatt, bør straffesaker avgjøres
raskt og effektivt på lavest mulig nivå. I lang
tid har departementet prioritert arbeidet med å effektivisere
straffesakskjeden. I meldingen skisseres tre tiltak med sikte på rask
og effektiv avgjørelse i mindre alvorlige og kurante saker.
Disse tiltakene anses særlig viktige da det er en målsetting
at størst mulig andel av hverdagskriminaliteten bør
avgjøres raskt. Tiltakene vil også bidra til at
bare de sakene som krever det, vil bli henvist til videre behandling
i straffesakskjeden.
Komiteen vil fremholde
at den sannsynligvis viktigste endringen i kriminalitetsbildet de
siste årene, er globaliseringen og internasjonaliseringen
som også Norge er en del av. En globalisert verden preges
av rask og omfattende flyt av varer, kapital, personer, informasjon
- og følgelig også kriminalitet. Dette gjenspeiles også i
kriminalitetsstatistikkene der vi ser en urovekkende utvikling innenfor
særlig økonomisk og organisert kriminalitet, menneskesmugling
og menneskehandel. Vi ser dessuten stadig nye kriminelle aktører
og nettverk. Derfor er det viktig at politiet gis metoder, teknologi,
ressurser og kompetanse til å kunne bekjempe denne type
kriminalitet.
Komiteen vil be om at det fremover
satses mer på bruk av lyd- og videoopptak av avhør.
Bruk av slike opptak vil være positivt på mange
måter. Personer som har blitt utsatt for en kriminell handling
kan bli avhørt mens minnene fortsatt er klare, og kan på denne
måten kanskje slippe å måtte rippe opp
i vonde opplevelser lenge etter at handlingen fant sted.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av at politiet i sterkere grad må samarbeide
på tvers av landegrensene. I denne sammenheng er det særlig
viktig å se på mulighetene for et tettere nordisk
politi- og påtalemessig samarbeid. Komiteen vil
samtidig understreke viktigheten av å utvikle internasjonale
politi- og påtalemessige samarbeidsstrukturer, som for
eksempel Eurojust. Deler av den organiserte kriminaliteten som har
vært utført i Norge de senere år, har
vært av nasjonal karakter, men det er en økning
i kriminelle handlinger som utøves av grupperinger som
har helt eller delvis tilhold i utlandet. Komiteen mener
det er viktig at politiet prioriterer bekjempelse av den organiserte kriminaliteten.
Innsatsen mot økonomisk kriminalitet må intensiveres
og det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke
svart økonomi, blant annet hvitvasking, må styrkes.
Det må arbeides for å begrense virkninger av hindringer
for internasjonal kriminalitetsbekjempelse, som forskjeller i rettssystem,
lovgivning og manglende utleveringsavtaler.
Komiteen er særlig
opptatt av å intensivere innsatsen mot økonomisk
kriminalitet og styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige
arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant
hvitvasking. Kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeidet med
skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter skal prioriteres. Komiteen vil
understreke at Økokrim og øko-teamene i det enkelte
politidistrikt skal settes bedre i stand til å avdekke
og straffeforfølge aktører som har økonomiske
ressurser til å skjule sin kriminalitet.
Komiteen viser til
at Norges deltakelse i internasjonale operasjoner, engasjement i
internasjonale konflikter og sterke rolle i forhold til energiforsyning
er faktorer som kan bidra til at Norge blir mer utsatt for terror-
og sabotasjeaksjoner. Antiterrorstrategien i fredstid skal bygge
på justispolitiske prinsipper og virkemidlene følge
av det. Komiteen vil understreke at vår
nasjonale strategi mot internasjonal terror forutsetter i særlig
grad et godt samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
og andre lands sikkerhetstjeneste, samt Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM) og Forsvarets etterretningstjeneste.
Komiteen vil fremheve at organiseringen
av PST og politiet - med PST-kontorer i alle politidistrikt og et nært
og godt samarbeid mellom det lokale politiet og det lokale PST-kontor,
gir et godt utgangspunkt for å kunne forebygge og bidra
til å avdekke eventuelle terrorforsøk over hele
landet. PST er også tilført nytt teknologisk utstyr
og nye metoder som skal bidra til en mer effektiv bekjempelse av
alvorlig organisert kriminalitet og terrorisme. Bruken av de nye
metodene og effekten av disse vil bli nærmere evaluert
etter forutsetningene i behandlingen av Innst. O. nr. 113 (2004-2005)
om lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven.
Komiteen viser til
at en stadig mer globalisert verden og bedret kommunikasjon også medfører
en sterk vekst av migrasjon over landegrensene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil
understreke at det kulturelle og menneskelige mangfoldet som vi
dermed blir en del av, er en berikelse av det norske samfunnet.
Komiteen vil påpeke
at økt immigrasjon medfører nye utfordringer for
politiet. Det er viktig at politiet får kompetanse og metoder
som ikke bidrar til eskalering, men demping av konfliktnivået
som kan oppstå, ofte bunnet i misforståelser og
manglende kunnskap, når offer og/eller gjerningsmann
har bakgrunn i en annen kultur eller religion. Det er også et
alvorlig problem at politiet ikke har tillit i enkelte minoritetsmiljøer.
Det er derfor viktig at rekrutteringa av politifolk med minoritetsbakgrunn
styrkes, og at politiet må tilføres kunnskap og
kompetanse om minoriteter, deres bakgrunn og nåsituasjon.
I løpet av de siste tiårene har vi opplevd store
demografiske endringer i Norge. Siden 1985 har en økende
andel av befolkningen bodd i de mest sentrale kommunene, og sentraliseringen
var særlig rask på slutten av 1980- og 1990-tallet.
SSB forventer at denne utviklingen vil fortsette. I tillegg får
den økte innvandringen særlige konsekvenser for
Oslo og de største byene. Dette medfører utfordringer
knyttet både til tettstedene og i distriktene. Den organiserte
kriminaliteten har rotfeste i hovedsak i de store byene. Særlig medfører
narkotikakriminalitet, prostitusjon og økonomisk kriminalitet
bedrevet av godt organiserte nettverk store utfordringer. Dette
krever etter hvert en høy grad av spesialisering, og kan
svekke grunnprinsippet om at politikvinnen skal være generalist. Komiteen viser til
at politiet de siste år har fått tilgang til nye
metoder, nettopp i den hensikt å kunne møte denne
type alvorlig og ofte organiserte kriminalitet, og vil vurdere effekten av
disse metodene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at flertallet fremhever at immigrasjon og kulturelt mangfold er
en berikelse for det norske samfunn. Disse medlemmer ser
også den "berikelsen" disse utgjør på kriminalstatistikken.
Blant annet ser disse medlemmer at enkelte grupper med
utenlandske statsborgere eller med utenlandsk opprinnelse, er sterkt
overrepresentert i forhold til andelen av befolkning, blant annet
når det gjelder vold og sedelighet.
Komiteen vil understreke
at Oslo som hovedstad og storby står overfor spesielle
utfordringer. Mye av den alvorlige organiserte kriminaliteten er
knyttet til landets hovedstad, og en effektiv bekjempelse av kriminalitet
i hovedstaden får ringvirkninger for kriminalitetsutviklingen
i andre deler av landet. Komiteen fremhever at det
er av avgjørende betyding at det gode samarbeidet mellom
politiet ute i distriktene og hovedstadspolitiet videreføres
enten det gjelder utveksling av etterretningsinformasjon og lokalkunnskap,
eller opplæring i bruk av nye metoder eller annen bistand
knyttet til spesialistkompetanse. Komiteen vil generelt påpeke
viktigheten av å videreutvikle samarbeidet mellom de ulike
politidistriktene for bedre å bekjempe kriminelle nettverk
som har en virksomhet som rammer innbyggerne i ulike politidistrikter. Komiteen vil også påpeke
at sentraliseringen medfører utfordringer knyttet til distriktene.
Lange avstander og rekrutteringsproblemer til mindre lensmannskontor
er to utfordringer. Komiteen vil særlig
understreke viktigheten av et nært og sterkt politi med
lensmannskontorer og tjenestesteder over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av å sikre Oslopolitiets
evne til å ivareta det brede spekter av oppgaver som følger
av hovedstadsfunksjonen. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at Oslo som landets ansikt utad, fremstår
som en trygg by å oppholde seg i. Økt fokus på antiterrortiltak
må ikke gå på bekostning av politioppgaver
knyttet til forebygging, kampen mot hverdagskriminalitet og organisert
kriminalitet med Oslo som innfallsport.
Komiteen viser til
at ordningen med familievoldskoordinatorer ved hvert av landets
27 politidistrikt, ble etablert 1. juli 2002. Koordinatoren
skal bidra til at terskelen for å kontakte politiet skal
senkes, og dermed bidra til anmeldelsen av flere familievoldssaker. Komiteen vil
fremheve viktigheten av at politiet prioriterer bekjempelse av vold
i nære relasjoner. Familievoldskoordinatorene må tilføres
tilstrekkelig kompetanse og myndighet slik at de har en reell posisjon,
og at arbeidet med å bekjempe familievold dermed prioriteres
i større grad, slik hensikten med ordningen er. Komiteen vil
også be Justisdepartementet se nærmere på hvilke
betegnelser som brukes av politiet i familievoldssaker, slik at
alvorlighetsgraden i denne typen saker klart slåes fast.
Her har ikke minst politiet en viktig rolle i forhold til media.
Komiteen vil også be
Justisdepartementet om å kartlegge situasjonen for familievoldskoordinatorer
i de ulike politidistriktene, og vurderer tiltak for å forsterke
ordningen der den ikke fungere tilfredsstillende.
Komiteen vil vise til den såkalte
"Vestfold-modellen" for arbeid mot familievold, og fremheve denne som
et godt eksempel på vellykket organisering av ulike grupper
som arbeider med dette. Komiteen vil peke på at
det er viktig at politidistriktene samarbeider og utveksler positive
erfaringer og eksempler på områder som forebygging
av kriminalitet og familievold. Vestfold-modellen for arbeid mot
familievold er et slikt eksempel, og også politiets arbeid
blant ungdom og flyktninger i Drammen-området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
tilfreds med at de andre partiene ser at den såkalte "Vestfold-modellen"
som Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for i budsjettavtalen mellom
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005), har vært vellykket. Disse
medlemmer håper regjeringen Stoltenberg ønsker å videreføre
dette og lignende prosjekter for bekjempelse av familievold, til
tross for at man ikke den gang støttet dette prosjektet.
Komiteen vil påpeke
at det er i dag en svært lav oppklaringsprosent når
det gjelder voldtektssaker. En undersøkelse gjennomført
av SSB, viser at siden 1994 har oppklaringsprosenten for voldtekter
sunket med en tredjedel, fra om lag 30 til 20 pst. Av alle voldtekter anmeldt
i 1997, finner vi at hele 75 pst. var henlagt, 7 pst. var ikke avgjort,
5 pst. endte med frifinnelse og i underkant av 13 pst. endte med
en eller flere straffede gjerningsmenn - etter 4 til 5 år
(per 1. januar 2002) i rettssystemet. Trolig bidrar den
lave oppklaringsprosenten også til at det er svært
store mørketall på dette feltet. Tall fra Krisesentersekretariatet
tyder på at bare én av 12 voldtatte kvinner og
menn anmelder forholdet. Komiteen mener derfor at
politiet må styrke sitt arbeid med å oppklare
flere voldtektssaker. Komiteen vil også understreke
at politiet må intensivere innsatsen mot overgrep mot barn.
Den teknologiske utviklingen skaper nye muligheter og utfordringer
på mange plan i politiet. Teknologien kan gi politiet nye metoder
både i forhold til kriminalitetsoppgaver og forvaltningsoppgaver,
men gir også dem som ønsker å begå kriminalitet
ved hjelp av eller i det virtuelle rom nye og gode muligheter.
Komiteen viser til
at nye kommunikasjonsformer og tilgjengelighet har åpnet
for bruk av nye verktøy for den som ønsker å skade,
trakassere eller true andre. På mange måter kan
man si at Internett er blitt et nytt, offentlig rom, og virksomhet
som foregår på Internett, har konsekvenser for
det som skjer i det offentlige rom. Misbruk av person- og kredittkortopplysninger,
spredning av overgrepsbilder av barn, "grooming" og lettere tilgjengelighet
til narkotika eller ulovlige medisinske preparater er enkelte konsekvenser
av internettutviklingen. Organiserte kriminelle bruker også Internett som
kommunikasjonskanal for sine nettverk. Den teknologiske utviklingen
stiller derfor politiet overfor helt nye utfordringer og oppgaver. Komiteen mener
at det er viktig at politiet gis kompetanse og metoder som gjør
det mulig å overvåke og gripe inn i forhold til ulovlig
aktivitet på Internett. Komiteen ser det
som viktig at politiet utvikler metoder og strategier for å bekjempe
kriminalitet knyttet til nye kanaler og arenaer for kriminell virksomhet.
Politiets muligheter for å forbygge og bekjempe kriminalitet
ved kontroll og tilstedeværelse på Internett bør
utredes og videreutvikles. En form for patruljering både
som ledd i forebyggende arbeid og i etterforskning vil være
en naturlig politioppgave på nasjonalt nivå hos
Kripos, og lokalt i politidistriktene.
Komiteen vil understreke
at misbruk av rusmidler utgjør et stort samfunnsproblem.
Over 60 pst. av voldskriminaliteten begås i alkoholrus.
Tilsvarende har over 60 pst. av innsatte i norske fengsler alvorlige
narkotikaproblemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er
derfor av den oppfatning at det er viktig å fastholde en
restriktiv ruspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
for det første at flertallet viser manglende
evne til å se forskjell på lovlige og ulovlige
rusmidler. Om dette er bevisst eller ubevisst vil ikke disse
medlemmer spekulere nærmere i. Narkotika som det
vises til i forhold til overrepresentasjon i fengsel, er ulovlige
og uønskede rusmidler. At det sitter en rekke personer
i fengsel blant annet på bakgrunn av straffbare handlinger
som bruk av narkotika, eller for å finansiere slik ulovlig
bruk, finner ikke disse medlemmer unaturlig. Tvert
imot er det vanlig i de fleste rettsstater at personer som begår
kriminelle handlinger sitter kortere eller lengre tid i fengsel.
Når det gjelder alkoholbruk og voldskriminalitet erkjenner disse
medlemmer at man har en utfordringer. Disse medlemmer mener
likevel man kan bekjempe dette på andre måter
enn å ensidig knytte dette til restriktive skjenkeregler. Disse
medlemmer anser alkohol som et lovlig nytelsesmiddel, men vil
fremheve den enkeltes ansvar også for handlinger begått
i rus. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
generelt ønsker et strengere straffenivå for vold
i motsetning til Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som
i større grad ønsker å bruke samfunnsstraff
mot unge lovbrytere også i forhold til grov vold og sedelighetsforbrytelser. Disse
medlemmer mener det er viktig at ungdom som ferdes ute i helgen
skal vite at man vil kunne få strenge straffer dersom man
begår voldshandlinger. Disse medlemmer vil
også fremheve at mye av kriminaliteten skjer fordi i de
fleste kommuner har skjenkeregler som medfører at de fleste
utesteder i sentrumsnære områder stenger samtidig.
Dette er uheldig og fører blant annet til lange drosjekøer
mv. hvor slik vold gjerne skjer i helger. Disse medlemmer mener
man kanskje også i den sammenheng bør legge til
rette for mer differensiert skjenking, samt en drosjenæring
som i helgene er dimensjonert i forhold til kundenes behov for hjemtransport.
Komiteen vil fremheve
at selv om politiet og politirollen er stilt overfor både
nye og store utfordringer, er det positivt å registrere
at kriminaliteten innenfor enkelte områder er på vei
tilbake. Politiets STRASAK-tall fanger selvsagt ikke opp mørketall,
men statistikkene viser at antall anmeldelser har gått
ned de siste år. Spesielt gjelder dette vinningsforbrytelser
og voldskriminalitet. Også antallet narkotikaanmeldelser
har gått ned, men dette har trolig sammenheng med at politiet prioriterer
de mest alvorlige arbeidskrevende sakene framfor stadig flere anmeldelser
for bruk og besittelse av små mengder narkotika.
Likevel er det mange som føler utrygghet,
noe ikke minst levekårsundersøkelser viser. Komiteen understreker
derfor at det er viktig at politiet også må prioritere
vinningskriminaliteten, som er den vanligste typen "hverdagskriminalitet".
Oppklaringsprosenten i forhold til vinningsforbrytelser er gjennomgående
lav over hele landet, og komiteen vil derfor fremheve betydningen
av at politiet i større grad kan ta i bruk for eksempel
DNA-bevis for å kunne løse flere slike saker.
Komiteen vil at politiet skal
gis mulighet til økt bruk av DNA som bevis når
dette er hensiktsmessig. Komiteen ønsker
sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret.
Dette må følges opp med en videre debatt om politimetoder,
kompetanseutvikling og utstyr. Det er viktig å ivareta
sent-rale rettssikkerhetsprinsipper og personvernhensyn. Komiteen viser
til at Stortinget vil få seg forelagt egen sak om dette
senere i år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet allerede forslo økt bruk
av DNA i Dokument nr. 8:41 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene
Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad om endringer i
straffeprosessloven for å gi utvidet adgang til bruk av
DNA-bevis i straffesaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til Budsjett-innst. S. nr.
4 (2005-2006) forslag 3 fra Fremskrittspartiet og Høyre
som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen innføre et system
med sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser.
Dette innføres fra 1. januar 2007."
Disse medlemmer er tilfreds med
at de øvrige partier nå ser behovet for dette,
selv om man ikke ville støtte dette for cirka et halvt år
siden.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at behovet for analysekapasitet vil øke som følge av
en utvidet adgang til å oppta DNA-bevis. Disse medlemmer mener
også private aktører skal kunne utføre
slike tjenester etter godkjenning fra det offentlige.
Komiteen er opptatt
av at politiet som samfunnets maktapparat må gå inn
i farlige situasjoner for å trygge enkeltmennesker og samfunnet. Komiteen vil
vise til viktigheten av at de ulike politidistriktene arbeider med å sikre
politipersonell hensiktsmessig utstyr. Komiteen vil
vise til viktigheten av at Politidirektoratet følger opp
politidistriktene knyttet til investeringer i verneutstyr og siktemidler
for å sørge for trygghet for politipersonell i
skarpe oppdrag.
Komiteen understreker
at også de politioppgaver som i dag er overlatt til andre
enn politiet, må vurderes knyttet til om rettssikkerheten
er ivaretatt på en tilstrekkelig måte. Det bør
være en kontroll på hvordan ordningen med begrenset
politimyndighet fungerer i de forskjellige politidistrikt, i særlig
grad i forbindelse med naturoppsyn hvor over 1 000 mennesker
har fått begrenset politimyndighet.
Komiteen mener at
politiets tilstedeværelse er avgjørende både
for å forebygge lovbrudd, og for å bidra til oppklaring
når lovbrudd har funnet sted. Politiet vil også,
gjennom sin stedlige myndighetsutøvelse, kunne bidra til å hindre
at det ved alvorlige ulykker skjer ytterligere skade ved at skadestedet
sikres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at en vesentlig forutsetning for at politiet skal kunne
utføre sitt arbeid på en måte som tilfredsstiller
befolkningens behov er at responstiden fra politiet tilkalles og
til de er på stedet står i et rimelig forhold
til den hendelsen som har funnet sted. Flertallet vil
påpeke at i tett befolkede områder må denne
responstiden forventes å være kort, mens det i områder
uten fast bosetning ikke kan forventes at politiet kan nå fram
like raskt. Det framstår derfor etter flertallets syn
ikke som hensiktsmessig å stille krav til en felles responstid
for alle politidistrikter.
Derimot mener komiteen at
det, med utgangspunkt i en differensiering ut fra bosetning, geografi
og hendelsens alvorlighetsgrad, er rimelig å foreta en gjennomgang
av hvilke krav det bør stilles til politiets responstid,
og hvordan en slik differensiert responstid best vil kunne oppnås
gjennom den geografiske fordelingen av politiressurser. Komiteen vil
be om at departementet foretar en slik gjennomgang, hvorpå denne
legges fram for Stortinget på egnet måte i løpet av
inneværende stortingsperiode.
Komiteen viser til
at politiressurser også settes inn i forbindelse med behandlingstiltak
innenfor det psykiske helsevernet, og da særlig i situasjoner
der helsepersonell må gjennomføre tiltak etter
lov om psykisk helsevern mot den sykes vilje. Komiteen erkjenner at
det i gitte situasjoner kan være behov for assistanse fra
politiet for at diagnostikk og/eller behandling skal kunne
finne sted. Komiteen vil imidlertid påpeke
at det ikke er en politioppgave å foreta selve den faglige vurderingen
av den sykes mentale tilstand, og at selve transporten av den syke
når innleggelse skal finne sted også i utgangspunktet
er en helsetjeneste – ikke en politioppgave. Politiets
oppgave vil dermed kun være å bistå ved
behov for det, ikke å overta oppgaver som helsetjenesten
selv er satt til å utføre. Det er etter komiteens syn,
både av ressursmessige og politifaglige grunner, viktig å ha
klare retningslinjer for kriteriene for bruk av politiets ressurser
til denne typen oppgaver. Komiteen finner det hensiktsmessig
med en gjennomgang av retningslinjene for politiets og helsepersonells
oppgaver innenfor det psykiske helsevernet ut fra målsetningen
om at de samlede ressursene skal brukes på en mest mulig
målrettet og faglig relevant måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Dokument nr. 8:47 (2005-2006) Forslag fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan Arild Ellingsen om å opprette
psykiatrisk ambulansetjeneste i samtlige regionale helseforetak
etter modell fra Helse Bergen. Disse medlemmer synes
det er beklagelig at Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ikke
ville støtte dette forlaget. Disse medlemmer mener
en slik ordning hadde vært meget gunstig også sett
i forhold til den andel slike tjenester utgjør for politiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til planene om å opprette en
godt utdannet og utrustet nasjonal politireservestyrke på to
tusen mannskaper. Disse medlemmer er enig i dette
og vil påpeke den ressursen en slik politireserve kan utgjøre
og mener departementet må vurdere hvordan denne politistyrken
kan brukes til å forsterke politiet i visse situasjoner. Disse
med-lemmer mener slik aktivisering vil kunne gi politireserven
nødvendig og realistisk samtrening med det ordinære
politiet samtidig som politiets totale bemanning kan styrkes når
situasjonen krever det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sine merknader foran.