2.1 Sammendrag

2.1.1 Barne- og likestillingsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

2.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Barne- og likestillingsdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på 44,2 mrd. kroner. Departementets inntekter var i 2005 på 600 mill. kroner.

Departementet har ansvar for tolv virksomheter, herunder tre forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Riksrevisjonen har avgitt ti revisjonsbrev uten merknader. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har fått et avsluttende revisjonsbrev med merknader.

Under departementsområdet er det konstatert flere brudd på bevilgningsreglementets budsjetteringsbestemmelser. Flere av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet til Bufetat, samsvarer ikke med Stortingets vedtak og forutsetninger, eller bryter med regelverk og normer for statlig økonomiforvaltning.

2.1.1.2 Budsjett - regnskap

Revisjonen av statsregnskapet og departementets forklaringer til statsregnskapet for 2005 viser følgende feil og mangler:

• – Det er flere overskridelser. Den største er på kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet post 1 Driftsutgifter og post 70 Tilskudd til kjøp av plasser, hvor det er et samlet merforbruk på ca. 57,28 mill. kroner.

Merutgiftene har oppstått til tross for at bevilgningene ble justert to ganger i 2005.

• – Det er flere nullbudsjetterte inntektsposter hvor regnskapet viser betydelige inntekter. De største postene gjelder Bufetat. Departementet har brukt om lag 94 mill. kroner fra nullbudsjetterte inntektsposter til dekning av merutgifter eller for å forklare mindreinntekter på andre poster.

• – Det er utstrakt bruk av hjemmelsfullmakter fra Finansdepartementet (FIN). Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har bedt FIN om flere overskridelsesfullmakter på slutten av året for å dekke budsjettunderskudd på enkelte poster. Dette har også vært praksis tidligere år. FIN har uttalt overfor BLD at praksisen er uheldig og bidrar til svekket budsjettstyring.

Departementet uttaler at de ser alvorlig på merforbruket i Bufetat. I forklaringene til statsregnskapet sier departementet at det samlede merforbruket særlig skyldes to forhold. Det ene er ansettelse av personell for å heve den faglige og økonomiske styringen i Bufetat. Det andre er at kostnadene ved omstillingsarbeidet i Bufetats tiltaksapparat er blitt høyere enn forutsatt.

Når det gjelder realistisk budsjettering av inntekter, mener departementet at det er for dårlig erfaringsgrunnlag til å lage tilfredsstillende budsjettanslag. Departementet jobber med å utarbeide data som skal gjøre det mulig å lage gode budsjettforslag på kapitlet som gjelder Bufetat.

Departementet uttaler at de i 2005 kontinuerlig har videreutviklet arbeidet med etatsstyringen. De har styrket egen økonomistyring og satt i gang flere nye tiltak. Videre mener departementet at det ikke er grunnlag for på generell basis å hevde at departementet ikke har etab­lert tilstrekkelig intern kontroll og rutiner for budsjettstyring.

2.1.1.3 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Mål og resultatstyring i Bufetat

Revisjonen viser at BLD ikke i tilstrekkelig grad har sikret at Bufetat har etablert tilfredsstillende intern styring, bl.a. viste kontrollen:

• – Det er manglende virksomhetsplaner/interne styringsdokumenter for driftsenhetene.

• – To av fem regioner manglet gode rutiner for videreføring av budsjettskriv til driftsenhetene.

• – Regionene hadde i varierende grad etablert styringssamtaler med driftsenhetene.

• – Kompetanse og kvalitet i bruk av rapporterings- og styringssystemene er varierende, og kvaliteten på rapporteringstallene er usikre. Systemene er ikke integrerte, og samme data registreres i opptil tre styringssystemer.

Departementet opplyser at det er lagt betydelig vekt på å etablere god styring i etaten, men at vanskelige rammebetingelser, bl.a. knyttet til en presset budsjettsituasjon i 2005 og en kompleks virksomhet, har medført at ikke alle elementene i den formelle styringsdialogen er på plass. Det er imidlertid gjort systematiske analyser over hvilke områder som skulle prioriteres med sikte på utvikling av systemløsninger, opplæring osv.

2.1.1.4 Barne- og familiedepartementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.

Departementet forvalter ikke statlige interesser i selskaper.

2.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har ­vesentlige merknader

2.1.2.1 Bufetat

Flere av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet, samsvarer ikke med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det foreligger også brudd på gjeldende regelverk, og enkelte disposisjoner er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. Virksomheten har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader som omfatter følgende forhold:

Intern kontroll

Revisjon av Bufetats etablerte interne kontroller av utgifts- og inntektstransaksjoner viste følgende mangler:

• – Enkelte avstemminger og spesifiseringer av regnskapsførte poster var ikke gjennomført.

• – Enkelte krav var ikke fulgt opp og behandlet slik at de ble innbetalt innen betalingsfristen.

• – Enkelte utbetalinger kunne ikke dokumenteres.

• – Attestasjon ble i tre av fire tilfeller utført av merkantilt personell på fagteamene. Kontrollen viste at det merkantile personellet i mange tilfeller ikke hadde den nødvendige informasjon om saken.

Departementet opplyser at de har etablert tilfredsstillende systemer og rutiner for å følge opp etatens aktivitets- og regnskapsinformasjon, og de arbeider videre med å bedre styringen og oppfølgingen. Departementets tilsyn skjer gjennom den ordinære styringsdialogen og oppfølgingen av Bufetat, og departementet uttaler at det gjerne hadde sett at styrings- og kontrollsystemene kunne ha vært ferdigstilt raskere enn det som det har vært mulig å få til.

2.1.2.2 Barnevern

Det er et mål at Bufetat skal sikre likeverdig tilbud i alle deler av landet, enhetlig praksis og forståelse i regionene og god faglig og økonomisk styring innen direktoratets ansvarsområde. Riksrevisjonen har kontrollert status i noen av oppgavene, som skal være med og bidra til at resultatmålene blir nådd, og har følgende merknader:

Kjøp av barnevernsplasser

Kjøp av private plasser er underlagt lov om offentlige anskaffelser (LOA), og skal skje ved konkurranse. Det er kontrollert om Bufetat har videreført gjennomføringen av konkurranser ved kjøp av private institusjonsplasser i barnevernet, og at avtaler om kjøp av plasser av ideelle organisasjoner er inngått med staten som part.Det er videre kontrollert om Bufetat har utarbeidet planer for å løse de oppgaver som følger av barnevernloven, som bl.a. skal vise hvordan regionen skal dekke aktuelle og framtidige behov for institusjonsplasser.

Resultatet av revisjonen viser følgende:

• – Regionene har ved Riksrevisjonens besøk ikke kunnet framlegge planer som viser aktuelle og framtidige behov for institusjonsplasser.

• – Tre av fem regioner har ikke gjennomført anbudsprosessen etter LOA og inngått nye kontrakter med private aktører.

• – Ett anbud fra et privat barnevernstiltak ble avvist i region Midt-Norge med begrunnelse at regionen vurderte at det var knyttet stor økonomisk usikkerhet til driften av institusjonen. Samme institusjon er kvalifisert i region nord, og har kommet videre i anbudsprosessen.

• – Tre av fem regioner kjøper fremdeles plasser av ideelle organisasjoner etter gamle avtaler, som er inngått av fylkeskommunen før statlig overtakelse 1. januar 2004.

Departementet svarer følgende:

• – Bufetat har utarbeidet plandokumenter, og departementet har gitt sine merknader til planene. Videre opplyser departementet at direktoratet følger opp arbeidet med å videreutvikle planene.

• – Anbudsprosessen er nybrottsarbeid i statlig virksomhet, og BLD har vurdert at det er nødvendig å bruke nok tid til prosessen.

• – Begge regioner har vurdert økonomien som svak, selskapets aksjekapital var tapt, og halvårsregnskapet for 2005 viste underskudd. Departementet ser helt klart at det kan ses på som uheldig at samme institusjon vurderes ulikt av to regioner. Region Midt-Norge ville ikke bære den økonomiske risiko, mens region nord ut fra sin klientstrømanalyse fant ut at det var behov for denne institusjonens behandlingstilbud, og at de ikke har hatt andre alternativer å velge blant. Departementet uttaler at denne type resultater ikke kan unngås når regionene opererer i hvert sitt geografiske marked.

• – Departementet opplyser at kjøp av plasser av ideelle organisasjoner i to av de tre regionene nå er sagt opp eller reforhandlet. Region vest vil sette i verk tiltak første halvår 2007 for å oppfylle kravene til konkurranse og likebehandling, som er definert i anskaffelsesregelverket.

Andel akuttplasseringer i forhold til antall institusjonsplasser

Det er et mål for Bufetat å redusere andelen av akuttplasseringer i forhold til antallet institusjonsplasseringer totalt. Videre er det en målsetting å redusere andelen akuttplasseringer i forhold til det totale antallet plasseringer i barnevernsinstitusjoner. Resultatet av revisjonen viser at Bufetat har økt antall akuttplasseringer fra utgangen av 2004 til utgangen av 2005 med 23 pst., mens totalt antall barn/unge i institusjon har gått ned med 3,5 pst.

Departementet svarer at de vil stille nødvendige krav til Bufetat for at de skal fortsette sitt arbeid overfor kommunene via fagteamene.

Bruk av hjemmebaserte tiltak

Innenfor målet om å sikre enhetlig praksis og et likeverdig tilbud i barnevernet skal Bufetat styrke den faglige bistanden til kommunene. Bufetat skal satse på lokale løsninger og lokale tilbud gjennom bl.a. systematisk samarbeid mellom fagteamene og kommunene. Det er også et mål å redusere kostnadsveksten i barnevernet gjennom å bruke hjemmebaserte tiltak. Riksrevisjonen har kontrollert Bufetats bruk av hjemmebaserte tiltak. Resultatet av kontrollene viser:

• – Det er store regionale forskjeller på hvilke typer tiltak som iverksettes.

• – Det er store forskjeller knyttet til omfanget av samarbeid mellom region/fagteam og kommune.

• – Det er forskjellig praksis med hensyn til størrelsen på økonomisk støtte som gis til kommunene.

• – Det er i noen grad gitt støtte til kommuner til tiltak som ikke kan knyttes til det enkelte barn.

Departementet uttaler at det er et prioritert mål for Bufetat å bruke hjemmebaserte tiltak, både for å redusere kostnadene og fordi det i mange situasjoner vil være et bedre faglig alternativ enn omsorgsovertakelse. Departementet ser nødvendigheten av at etaten arbeider videre med innholdet i tiltakene og bruken av dem, og uttaler at finansiering av tiltakene skal knyttes til det enkelte barn. Det er en utfordring for etaten å bygge ut lik faglig tilnærming i fagteamene og felles kultur for forståelse av forholdet mellom kommune og stat. I løpet av 2006 vil det derfor bli utviklet et kursopplegg for fagteamene, hvor forholdet til kommunene vil være det mest sentrale temaet.

2.1.2.3 Adopsjon

Det er gjennomført revisjon av flere sentrale resultatmål på adopsjonsområdet. Resultatet viser:

• – Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Bufdir og i tre av fem regioner er ikke innenfor resultatmålet på under tre måneder.

• – Tre av fem regioner har i løpet av 2005 ikke fullt ut gjennomført opplærings- og informasjonsarbeid til ansatte i kommunene.

• – Ut over to felles møter med de tre adopsjonsforeningene, kan Bufdir ikke dokumentere at det er gjennomført tilsyn med adopsjonsforeningenes virksomhet i inn- og utland etter forskriftens bestemmelser.

• – Årsrapporteringen fra adopsjonsforeningene når det gjelder regnskap og de øvrige økonomiske sidene ved utenlandsadopsjon, er svært ulik både i omfang og kvalitet, og tilfredsstiller ikke kravene som er satt i departementets retningslinjer.

Departementet har svart følgende:

• – Det er et mål å sikre at saksbehandlingstiden i Bufdir er på under tre måneder.

• – Departementet vil følge opp at Bufetat fortsetter arbeidet med gjennomføring av opplærings- og informasjonsarbeidet til ansatte i kommunene.

• – Bufetats organisering legger forholdene godt til rette for at Bufdir kan styrke sitt arbeid med tilsyn av adopsjonsforeningenes virksomhet. Det vil bli vurdert om det er behov for å tydeliggjøre Bufdirs tilsynsansvar.

• – Departementet vil følge opp direktoratets arbeid med kontroll og oppfølging av adopsjonsforeningene.

2.1.3 Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

2.1.3.1 Departementets økonomiforvaltning

Ved revisjonen av regnskapet for 2004 hadde Riksrevisjonen bemerkninger til departementets økonomiforvaltning som gjaldt brudd på bevilgningsreglementet:

Riksrevisjonens kontroll i 2005 viser at det fortsatt er mangler ved departementets økonomiforvaltning. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

2.1.3.2 Bufetat

Riksrevisjonen hadde i 2004 vesentlige merknader til regnskapet for Bufetat og gjennomføringen av budsjettet. Riksrevisjonen kunne ikke bekrefte at regnskapet for Bufetat var uten vesentlige feil og mangler.

Internkontroll - attestasjonsrutiner

Riksrevisjonen har fulgt opp om Bufetat har etablert tilfredsstillende internkontroll i fakturabehandlingen ved å foreta kontroll av et tilfeldig utvalg fakturaer vedrørende kjøp av institusjonsplasser. Det framgår at det fortsatt er merknader til Bufetats behandling av denne type fakturaer. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

Tilskudd - Kjøp av private institusjonsplasser

Riksrevisjonen hadde i 2004 bemerkninger til at Bufetats kjøp av private institusjonsplasser ikke var i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser (FOA).

Oppfølging av saken i 2005 viste at Bufetat fremdeles kjøper plasser uten konkurranse. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

2.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt 11 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett med merknader til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Riksrevisjonen ser alvorlig på svakhetene ved departementets budsjetteringsrutiner og budsjettstyring, og vil framheve at også for 2004 hadde Riksrevisjonen bemerkninger til departementets rutiner for realistisk budsjettering.

Bufetat har vært etablert i to år, og det har vist seg å være en kompleks og utfordrende oppgave å etablere god intern kontroll for å sikre den faglige og økonomiske styringen av barnevernet. Riksrevisjonen hadde i 2004 vesentlige merknader til etatens regnskap, og ser alvorlig på at regnskapet for 2005 også inneholder vesentlige feil og mangler av tilsvarende karakter. Riksrevisjonen har merket seg at det er gjennomført tiltak som skal sikre bedre kvalitet innen statlig økonomiforvaltning og kompetanse på statlig regnskapsføring.

Riksrevisjonen er kritisk til at flere sentrale resultatmål innen barnevernet ikke er nådd. Videre har Riksrevisjonen kritisert flere forhold knyttet til Bufetats forvaltning av adopsjonssaker.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet er enig med Riksrevisjonen i at arbeidet med å etablere gode systemer og rutiner for intern styring og kontroll i Bufetat må fortsette, og spesielt med sikte på å se faglig og økonomisk styring i sammenheng. Riksrevisjonen vil framheve viktigheten av departementets etatsstyringsansvar. Riksrevisjonen forventer at departementet iverksetter tiltak som sikrer at Bufetat har tilfredsstillende intern kontroll slik at fastsatte mål og resultatkrav følges opp, ressursbruken er effektiv og virksomheten drives i samsvar med lover og regler, jf. reglement og bestemmelser om økonomistyring i staten.

2.2 Komiteens behandling

Som ledd i sin behandling av rapporteringen om Barne- og likestillingsdepartementet for 2005 holdt komiteen 13. februar 2007 åpen kontrollhøring om forhold vedrørende Barne- og likestillingsdepartementets styring av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Komiteen ønsket å få belyst følgende hovedproblemstillinger:

• – Forhold vedrørende økonomistyring og underbudsjettering - hvilke tiltak er iverksatt for å sikre at gjeldende regelverk på området etterleves?

• – Styringsdialog - hvordan foregår departementets oppfølging av Bufetat?

• – Hvordan sikrer departementet at Stortingets vedtak og forutsetninger følges opp?

Følgende var invitert og møtte til høring:

• – Tidligere statsråd i Barne- og familiedepartementet Laila Dåvøy

• – Statsråd Karita Bekkemellem, Barne- og likestillingsdepartementet.

Referat fra den åpne kontrollhøringen følger som vedlegg til innstillingen.

2.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at ti av departementets underliggende virksomheter har mottatt revisjonsbrev uten merknader, mens én virksomhet, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har mottatt revisjonsbrev med merknader.

Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen også i 2005 har avdekket alvorlige feil i departementets økonomiforvaltning.

Komiteen har videre merket seg at departementet fortsatt opererer med nullbudsjetterte inntektsposter hvor regnskapet viser betydelige inntekter. På tross av komiteens klare signaler under behandlingen av Dokument nr. 1 (2005-2006), er forholdet ikke brakt i orden. Komiteen vil understreke at når 94 mill. kroner er gått fra såkalte nullbudsjetterte inntektsposter, til å dekke andre merutgifter eller forklare underdekning på andre poster, så er dette et alvorlig brudd på Stortingets forutsetninger. Komiteen legger til grunn at Riksrevisjonen følger saken og at Stortinget orienteres gjennom den årlige behandlingen av Dokument nr. 1.

Riksrevisjonens undersøkelse avdekker overskridelser på flere budsjettposter under Bufetat. Når dette skjer på tross av tilleggsbevilgninger i to omganger, er det grunn til å stille spørsmål ved realismen i departementets budsjettering.

Komiteen viser i den forbindelse til statsråd Bekkemellems uttalelse under kontrollhøringen 13. februar 2007 hvor hun blant annet sa:

"Det ble veldig raskt klart at den nye regjeringen den gangen overtok en virksomhet som ikke hadde tilstrekkelige rammer til å dekke aktiviteten det var lagt opp til. Vi var da kommet til november 2005, og det var ingen muligheter til å iverksette tiltak for å snu utviklingen det året. Det var nødvendig med betydelige tilleggsbevilgninger, og Regjeringen la derfor fram et budsjett med økte rammer i 2005 med 182 mill. kroner og for 2006-budsjettet med 150 mill. kroner."

Komiteen konstaterer at de økonomiske vurderinger som lå til grunn for barnevernsreformen, var mangelfulle, og forutsetter at departementet for fremtiden sørger for tilstrekkelige økonomiske analyser av planlagte reformer og for realistisk budsjettering.

De påpekte feil i departementets økonomioppfølging i forhold til Bufetat reiser dessuten spørsmål om BLDs styringssignaler og oppfølging av etaten har vært god nok.

Når det gjelder intern kontroll, registrerer komiteen at departementet opplyser at de nå har etablert tilfredsstillende systemer og rutiner for oppfølging. Videre opplyses at det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre styringsdialogen. Det vises i den sammenheng til statsråd Bekkemellems uttalelse under komiteens høring hvor hun sa:

"… det vi har gjort, er å forsterke veldig tydelig på alle punkt den styringsdialogen og det styringsverktøyet som har vært. I tillegg til det har det vært en del møter tett mellom departement og direktør nettopp for å forsikre seg om at styringssignalene blir tatt på alvor. Det er ingen god situasjon verken for Storting eller regjering at Riksrevisjonen kommer med såpass kritiske merknader som det vi har opplevd her."

Videre viste statsråden til at det er tatt initiativ til en gjennomgang av hele det statlige barnevernet, hvor både styring og ressursbruken i Bufetat vil være gjenstand for vurdering. Det vil også bli iverksatt en evaluering av hele barnevernsreformen.

Komiteen vil understreke at barnevernets viktigste oppgave er å hjelpe barn som utsettes for omsorgssvikt. Den statlige overtakelsen av barnevernet var etter komiteens mening et viktig og nødvendig skritt for å gi disse barna et bedre tilbud. Komiteen vil imidlertid understreke at et tett samarbeid og god dialog mellom departement og etat er helt nødvendig dersom man skal kunne lykkes. Komiteen forutsetter at Stortinget informeres både om resultatet av gjennomgangen av barnevernet og evalueringen av barnevernsreformen, på egnet måte.

Komiteen viser til at kjøp av private plasser i barnevernet som ikke omfattes av unntaket for ideelle organisasjoner, skal skje i henhold til lov om offentlige anskaffelser.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens gjennomgang av denne delen av virksomheten viser flere alvorlige brudd på anskaffelsesregelverket. Komiteen registrerer imidlertid at statsråd Bekkemellem sa i høringen at det er

"jobbet systematisk med å få på plass nødvendige styringssystem. Det har både dreid seg om nødvendig budsjett, rapporteringsverktøy, økt kompetanse blant ansatte med ansvar for etatsstyring, så vel som tett oppfølging mellom departement og direktorat og mellom direktorat og region. I dag mener jeg at slike systemer er på plass, men de må selvsagt hele tiden videreut­vikles og forbedres. Men ut ifra den kunnskapen jeg sitter med i dag ser jeg at departementet har tatt det styringsgrepet på dette feltet som vi mener er forsvarlig å gjøre, og som vi har makt og myndighet til å råde over."

Komiteen har merket seg statsrådens uttalelse og vil understreke viktigheten av at reglene for offentlige anskaffelser følges.

Komiteen viser til at regjeringen i januar 2004 besluttet at statlige og kommunale oppdragsgivere skal kunne velge mellom å gå i forhandlinger med ideelle organisasjoner eller følge det ordinære anskaffelsesregelverket. Den generelle bakgrunnen for unntaksbestemmelsen var bl.a. risikoen for at kravet til åpen konkurranse ikke i tilstrekkelig grad ivaretok hensynet til et ønsket samfunnsmessig engasjement og samarbeid med veldedige/ideelle organisasjoner.

Komiteen vil understreke at denne unntaksbestemmelsen til lov om offentlige anskaffelser er helt i samsvar med uttalelsen fra en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomité ved behandlingen av stortingsmeldingen om konkurransepolitikken, jf. Innst. S. nr.193 (2004-2005), der det uttales:

"Komiteen mener ideelle virksomheter uten et kommersielt formål utgjør et verdifullt supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen vil legge til rette for at disse fortsatt kan spille en viktig rolle som utøvere av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har på denne bakgrunn gjort unntak fra anskaffelsesreglementet når det gjelder kjøp av helse- og sosialtjenester fra slike organisasjoner, slik at stat og kommuner kan velge om de vil gjennomføre ordinær konkurranse eller forhandle direkte med ideelle organisasjoner."

Komiteen forutsetter at det er etablert tilfredsstillende kontrollrutiner også for de institusjonene som drives av de ideelle organisasjonene, og at avtalene reforhandles etter en felles mal i tråd med forutsetningene ved statens overtakelse av ansvaret for barnevernet.

Komiteen viser videre til at Bufetat er pliktig til å utarbeide planer for å dekke aktuelle og fremtidige behov for institusjonsplasser, men uten at slike planer er lagt fram. Komiteen registrerer departementets forklaringer og har merket seg at planer er under utvikling. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger saken.

I forhold til bruk av hjemmebaserte tiltak i barnevernet, er det enighet om å sikre enhetlig praksis og likeverdige tilbud. Styrking av den faglige bistanden til kommunene er viktig i den sammenheng. Komiteen har også merket seg at det er store regionale forskjeller når det gjelder valg av tiltak i barnevernet. Videre er det store forskjeller knyttet til omfanget av samarbeid mellom region/fagteam og kommune og ulik praksis med hensyn til størrelsen på den økonomiske støtten som gis kommunene. Komiteen har registrert at departementet har tatt tak i spørsmålene og at de nå er ordnet opp i.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens påpeking av lang saksbehandlingstid ved adopsjon, mangler ved tilsynet med adopsjonsforeningenes virksomhet og ikke tilfredsstillende årsrapportering fra adopsjons­foreningene. Komiteen forutsetter at det omgående settes i verk tiltak for å rette på forholdene.

Komiteen vil understreke betydningen av at de påpekte forhold bringes i orden. Selv om revisjonen for 2005 viser vesentlige feil og mangler, er det registrert forbedringer fra 2004. Komiteen ber Riksrevisjonen følge utviklingen i barnevernet nøye.