Finansdepartementets utgiftsbudsjett for 2005
var på 34,4 mrd. kroner.
Finansdepartementets budsjetterte inntekter
for 2005, eksklusiv skatter og avgifter, var på 5,1 mrd.
kroner hvorav renteinntekter, utbytte, bøter m.m. utgjorde 4,4
mrd. kroner.
Finansdepartementet hadde i 2005 ansvar for
seks underliggende virksomheter og forvaltning av statens interesser
i Norges Bank. Departementet forvaltet i tillegg Statens petroleumsfond,
Folketrygdfondet og Finansmarkedsfondet med en samlet regnskapsført kapital
på ca. 1581,7 mrd. kroner per 31. desember 2005.
Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader. Senter
for statlig økonomistyring og Statistisk sentralbyrå har
fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Det er i
tillegg avgitt et avsluttende revisjonsbrev uten merknader for Skattedirektoratets forvaltning
av svalbardskatt.
Kontrollen har også omfattet statsrådens
forvaltning av Norges Bank. Riksrevisjonen har ikke merknader til denne.
Revisjonen for regnskapsåret 2005 viste
at det under departementets ansvarsområde er enkelte svakheter knyttet
til struktur og dokumentasjon vedrørende risikostyringen.
Riksrevisjonen har ved flere anledninger tatt opp med Toll- og avgiftsdirektoratet
hvor viktig det er å få på plass et system
som dokumenterer virksomhetens risikostyring. Revisjonen har vist
at arbeidene med en helhetlig og overordnet risikovurdering først
var ferdig våren 2006. Skatteetaten har utarbeidet overordnede
risikovurderinger fra 2004 og implementerer nå tilsvarende
metodikk i underliggende enheter.
Finansdepartementet opplyser at departementet
og etatene i praksis alltid har benyttet former for risikovurderinger
i virksomhetsstyringen og etatsstyringen, og at utfordringen vil
være en økt bevisstgjøring og en mer
strukturert og dokumenterbar form for risikostyring. Ifølge
departementet arbeides det med å integrere risikostyring
i etatsstyringen på en mer strukturert måte. Når
det gjelder håndtering av risikoer i Finansdepartementet
som virksomhet, opplyser departementet at dette for tiden er under
nærmere vurdering.
Revisjonen viste at Toll- og avgiftsdirektoratet
har benyttet parallelle rammeavtaler i flere år uten at
det er angitt en fordelingsnøkkel eller mekanisme for fordeling
av bestillingene mellom leverandørene. Ved kjøp på avtalene
er det ikke gjennomført en etterfølgende forenklet
konkurranse mellom alle leverandørene, slik regelverket
for offentlige anskaffelser forutsetter.
Finansdepartementet uttaler forståelse
for Toll- og avgiftsdirektoratets praktisering av regelverket ved bruk
av parallelle rammeavtaler. Det opplyses imidlertid at direktoratet
for framtiden vil følge en praksis med forenklet konkurranse
ved valg av leverandør etter inngåelse av nye
parallelle rammeavtaler.
Senter for statlig økonomistyring (SSØ)
har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader til gjennomføringen
av budsjettet. Merknadene vedrører SSØs rolle
som tjenesteyter og er knyttet til mangelfull oppnåelse
av hovedmålet "Levere økonomitjenester av høy
kvalitet" i forbindelse med innføringen av nytt lønns-
og personalsystem (SAPHR) og av hovedmålet "Gjennomføre
omstillingen i henhold til planen". Merknadene er videre knyttet
til mangelfull dataintegritet og konfidensialitet ved
SAPHR og svakheter ved avstemminger mellom Agresso og SAPHR.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har fått
avsluttende revisjonsbrev med merknader vedrørende informasjons
og kommunikasjonsteknologi (IKT) og regnskaps- og årsavslutning.
Merknadene vedrørende IKT er blant
annet knyttet til at det ikke er etablert et overordnet rammeverk
for risikostyring, og at det mangler en oppdatert og fullstendig
risikoanalyse. Videre er det ikke utarbeidet en katastrofe- og beredskapsplan,
og konfigurasjonsstyringen er mangelfull. Merknader til regnskapet
er blant annet knyttet til feil og mangler ved merverdiavgiftsregnskapet,
avstemminger og at kravet til revisjonsspor på enkelte
områder ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
Finansdepartementet har blant annet uttalt at
SSB vil følge opp med tiltak på de områdene
hvor det er avdekket mangler, og at virksomheten er godt i gang
med å utbedre forholdene. Departementet vil be SSB om å utarbeide
en plan for arbeidet med å etablere et overordnet rammeverk
for risikostyring på IKT-området. Finansdepartementet
uttaler videre at det på bakgrunn av Riksrevisjonens anmerkninger
til regnskapet for 2004 har blitt særskilt informert om
utbedringsarbeidet, og at forholdene følges opp i den ordinære
styringsdialogen med SSB.
Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret
2004 at Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte at regnskapet for 2004
var uten vesentlige feil og mangler.Merknadene var
blant annet knyttet til anskaffelsesprosessen, sentralt oppdragsregister
og merverdiavgiften.
Finansdepartementet uttalte bl.a. at det la
til grunn at gjennomgangen som Statistisk sentralbyrå har
iverksatt, vil rette opp feil og mangler, og at departementet ville
ha en særskilt oppfølging av arbeidet framover.
Riksrevisjonens kontroll har vist at det er
iverksatt flere tiltak, men det er fortsatt mangler og svakheter ved økonomiforvaltningen
i Statistisk sentralbyrå.
Saken følges opp.
Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader. Det
er i tillegg avgitt ett avsluttende revisjonsbrev uten merknader
for Skattedirektoratets forvaltning av svalbardskatt. Riksrevisjonen
har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens
interesser i Norges Bank.
Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende leverandørgjeld
ved årsavslutning, Statens petroleumsfond, skatteetaten
og toll- og avgiftsetatens bruk av Autosys som grunnlag for avgiftsfastsettelse,
avsluttet. Riksrevisjonen forutsetter imidlertid at departementet følger
opp utviklingen av nytt system for avgiftsfastsettelse (Autosys).
Riksrevisjonen ser positivt på at departementet
tar initiativ til bistandsavtaler, og at det vurderer øvrige
tiltak for å sikre en tilfredsstillende innkreving av sokkel-/utenlandsskatt.
Finansdepartementet har uttalt seg til resultatet
av revisjonen for Statistisk sentralbyrå og de fleste forhold vedrørende
Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Departementet
har utover dette ikke uttalt seg til Riksrevisjonens bemerkninger.
Riksrevisjonen har bemerket enkelte svakheter
ved risikostyringen under departementets ansvarsområde. Riksrevisjonen
registrerer at departementet for 2006 har iverksatt et arbeid for å integrere
risikostyringen i etatsstyringen, og legger til grunn at planlagte
tiltak gjennomføres som forutsatt.
Det er uheldig at Toll- og avgiftsdirektoratets
arbeid med å få på plass et system som
dokumenterer virksomhetens risikostyring, har tatt lang tid, og
Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp
virksomhetens interne risikostyring. Riksrevisjonen understreker
betydningen av at departementet følger opp at Toll- og
avgiftsdirektoratet bringer avtalepraksis ved bruk av parallelle
rammeavtaler i samsvar med anskaffelsesregelverket.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at
SSØs økonomitjenester har hatt mangelfull kvalitet
og medført merkostnader for staten. SSØ har gjennom
sin rolle som tjenesteyter stor betydning for mange statlige virksomheters
regnskaper. Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
ser alvorlig på mangler ved SSØs måloppnåelse
når det gjelder "Levere økonomitjenester av høy
kvalitet". Riksrevisjonen legger til grunn at planlagte tiltak gjennomføres
som forutsatt, og at departementet vil følge utviklingen
videre. Når det gjelder SSØs hovedmål
"Gjennomføre omstillingen i henhold til planen", registrerer
Riksrevisjonen at gjenværende tjenesteavtaler er inngått.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at mangelfull dataintegritet
og konfidensialitet ved SSØs nye lønns- og personalsystem
i noen tilfeller har medført uautoriserte tilganger, og
understreker viktigheten av at departementet følger opp
tiltakene som er iverksatt av SSØ.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at tidligere
rapporterte forhold knyttet til Statistisk sentralbyrås
regnskap ikke er brakt i orden, og departementets oppfølging
har etter Riksrevisjonens vurdering ikke vært tilstrekkelig. Riksrevisjonen
bemerker videre at det i tillegg til merknader vedrørende
regnskapet for 2005 også er svakheter og mangler på IKT-området.
Finansdepartementet uttaler at de ser alvorlig på problemene
knyttet til regnskapene for 2004 og 2005. Riksrevisjonen har merket seg
at det foretas en gjennomgang av økonomistyringen, og at
departementet vil ha særskilte rapporteringer knyttet til
IKT-området. Riksrevisjonen vil understreke departementets
ansvar for å følge opp de tiltakene som er eller
vil bli iverksatt.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to med merknader.
I tillegg er det avgitt ett avsluttende revisjonsbrev uten merknader
for Skattedirektoratets forvaltning av svalbardskatt. Riksrevisjonen
har heller ikke merknader til statsrådens forvaltning av
statens interesser i Norges Bank.
Komiteen ser det som kritikkverdig
at økonomitjenestene ved Senter for statlig økonomistyring
(SSØ) har hatt mangelfull kvalitet. Komiteen finner
dette forholdet uheldig i lys av SSØs virksomhetsmål
om å "levere økonomitjenester av høy
kvalitet". Komiteen ber Finansdepartementet om å følge
opp dette, med sikte på nødvendige kvalitetsforbedringer
og bedre måloppfyllelse.
Komiteen konstaterer at Riksrevisjonens
gjennomgang har avdekket svakheter knyttet til dataintegritet og
konfidensialitet ved lønns- og personalsystemet SAPHR som
i noen tilfeller har ført til at enkelte kunder har hatt
uautorisert tilgang til andre virksomheters lønns- og personaldata
i 2005. Dette er brudd på datasikkerheten. Komiteen har
merket seg at SSØ opplyser å ha rettet svakhetene
og ber om Riksrevisjonens vurdering av situasjonen i Dokument nr.
1 (2007-2008).
Komiteen vil slutte seg til Riksrevisjonens bemerkninger
når det gjelder tidligere rapporterte forhold vedrørende
regnskapet til Statistisk sentralbyrå (SSB). Oppfølgingen
fra departementets side har åpenbart ikke vært
tilstrekkelig, og de tidligere påtalte forhold kan ikke
sies å være brakt i orden. Komiteen viser
videre til at Finansdepartementet legger avgjørende vekt
på at økonomiforvaltningen i SSB skjer på en
betryggende måte og at det nå foretas en gjennomgang
av økonomistyringen. I tillegg viser komiteen til
at departementet har igangsatt tiltak for å imøtekomme
Riksrevisjonens merknader til IKT-området. Komiteen forutsetter
at det foretas en gjennomgang av økonomistyringen i SSB,
samt at det blir iverksatt særskilt rapportering knyttet
til IKT-området.