1.1 Sammendrag

1.1.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

1.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Arbeids- og sosialdepartementets budsjett for 2005 var på ca. 220 mrd. kroner, hvorav 208,5 mrd. kroner (om lag 95 pst.) var overføringer til andre.

Departementet har etatsstyringsansvar for 14 virksomheter. Trygdeetaten og Aetat var i 2005 de største virksomhetene. Trygdeetaten forvalter også vesentlige stønadsordninger bevilget under Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknader og fire revisjonsbrev med merknader. Revisjonsbrev med merknader gjelder regnskapsmessige forhold ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og mang­lende samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger for enkelte disposisjoner i regnskapene til Trygdeetaten, Aetat og Arbeidstilsynet.

1.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Yrkesrettet attføring og rehabilitering

Revisjonen viser blant annet at målene på området i liten grad er nådd.

Departementet orienterer om at det i løpet av 2005 ble utarbeidet et sett med felles resultatindikatorer for samarbeidet mellom Aetat og trygdeetaten. Det viste seg imidlertid meget krevende å etablere en rutinemessig rapportering av styringsinformasjon på disse resultatindikatorene. Departementet vil følge opp dette i 2006.

Oppfølging av svakheter i forvaltningen av kap. 2661 post 78 Høreapparater

Betydelige svakheter innen høreapparatformidlingen har vært kjent siden 2003. Revisjonen viser at lite er gjort for å løse disse problemene.

Helsedepartementet, Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket gjennomførte et felles prosjekt med gjennomgang av høreapparatformidlingen. Det ble lagt fram en rapport i februar 2003 som pekte på utfordringer og løsninger:

• – uklarhet i ansvars- og oppgavefordeling mellom aktører

• – ventetid

• – mangelfull samhandling mellom ulike tilbud og etater

• – forskjeller i tilbudet avhengig av bosted

• – svakheter i økonomistyringen og ineffektivitet.

Revisjonen viser at det i liten grad er iverksatt tiltak for å løse problemene.

Departementets tilskuddsforvaltning - kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til departementets forvaltning av tilskuddsordningen Avtalefestet pensjon (AFP).

• – Pensjonsordningene følger ikke regnskapsloven i forhold til presentasjon og dokumentasjon.

• – Ordningenes framtidige forpliktelser for dekning av arbeidsgivers andel framkommer ikke av ordningenes regnskap.

• – Organisasjonsformen til ordningene gjør at de ikke har vært gjenstand for Kredittilsynets kontroll, til tross for stor likhet med ordinære pensjonskasser, og at de forvalter betydelige økonomiske midler for medlemmer i form av bankinnskudd, aksjer og fond.

• – Det foreligger ikke skriftlig rapportering fra tilsyn med LO/NHO-ordningen, og rapportering om tilsyn med NAVO og finansnæringen omtaler ikke finansiering og fondsopplegg, slik forskrift om tilsyn krever.

• – Det foreligger ikke skriftlig rapport fra LO/NHO-ordningens tilsynsperson på ordningens underdekning i forhold til arbeidsgivers framtidige forpliktelser. Underdekningen var ifølge ordningens årsmelding på 1,5 mrd. kroner i 2004.

• – Det føres ikke kontroll med at det faktisk foreligger gyldige garantierklæringer i forhold til medlemsbedrifters inn- og uttreden av ordningen for finansnæringen.

Departementet uttaler at de i 2006-2007 vil vurdere enkelte endringer i tilsynsordningen som bidrar til økt kontroll for departementet. Videre fastholder de at ordningene faller innenfor unntaksbestemmelsene i regnskapsloven, og at ordningenes virksomhet er av en slik art at det ikke er naturlig at Kredittilsynet fører tilsyn med ordningen. Departementet sier de vil informere Stortinget om underdekningen i LO/NHO-ordningen, og at det vil gjøres endringer i forhold til kontroll med gyldig garantierklæring.

1.1.1.3 Arbeids- og inkluderings­departementets forvaltning av ­statens interesser i selskaper m.m.

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapet.

1.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

1.1.2.1 Trygdeetaten

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til gjennomføringen av budsjettet for 2005. Disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, samsvarer ikke med Stortingets vedtak og forutsetninger, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.

Rikstrygdeverkets forvaltning av Avtalefestet pensjon (AFP)

Trygdeetaten beregner og utbetaler pensjon til AFP-pensjonister på vegne av godkjente AFP-ordninger.

Formålet med revisjon av trygdeetatens forvaltning av AFP i 2005 var å kontrollere om Rikstrygdeverket har rutiner som sikrer korrekt beregning og regnskapsføring av statstilskuddet og korrekt innkreving av forskuttert pensjon.

Kontrollen viste følgende:

• – Beregning av statstilskudd og fakturering av arbeidsgivers andel av pensjonsutbetalingene er i stor grad basert på manuelle rutiner.

• – Rikstrygdeverket foretar ikke totalavstemming for å sikre at det er samsvar mellom utbetalinger til AFP-pensjonister, fakturert og innbetalt beløp fra ordningene/arbeidsgiverne og posteringer av statstilskuddet i regnskapet.

• – Utstedte fakturaer på millionbeløp reskontroføres ikke. Kopi av faktura følges manuelt opp mot innbetalinger.

• – Det er ulikheter i vedtektene til de tre AFP-ordningene knyttet til beregning av forsinkelsesrenter ved for sen betaling av faktura. Rikstrygdeverket har ikke krevd renter ved for sen betaling i 2005.

• – Rikstrygdeverket har betalt renter til LO/NHO-ordningen med 80 834 kroner for gjennomsnittlig mellomværende i 2005. Det foreligger ikke hjemmel for slik renteutbetaling.

Departementet sier de vil følge opp Riksrevisjonens merknader for å sikre forsvarlig forvaltning av AFP, samt korrekt bokføring av statstilskuddet i statsregnskapet.

Informasjonssikkerhet i trygdeetaten

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til informasjonssikkerheten i trygdeetatens stormaskinmiljø. Mangelfull kontroll øker risikoen for feil i behandlingen av data og åpner muligheter for misbruk av systemer og data.

De fleste saksbehandlingssystemene som benyttes i trygdeetaten, kjøres på etatens stormaskinplattform. Det er gjennomført kontroller for å kunne vurdere den grunnleggende sikkerheten i stormaskinmiljøet, for eksempel rutiner for drift, administrasjon av tilgangskontroller og rutiner for overvåkning av systemene. Disse forholdene vil være bestemmende for sikkerheten for alle saksbehandlingssystemer som benytter plattformen. Formålet med revisjonen var å vurdere om trygdeetaten hadde etablert en tilfredsstillende intern kontroll i miljøet.

Følgende svakheter ble påvist:

• – mangelfull funksjonsdeling i etatens IT-avdeling som gjør at mange brukere har større brukerrettigheter enn de burde

• – manglende skriftlige prosedyrer eller retningslinjer for administrasjon og drift av stormaskinen

• – mangelfulle rutiner for gjennomgang av logger og mangler i beskyttelsen av loggfiler som kan gjøre det mulig å manipulere disse

• – svakheter i tilgangskontroller til sensitive datafiler og programmer

• – svakheter i rutiner for å holde oversikt over hvem som har tilgang til systemet

• – mangelfulle krav til bl.a. passord i tilgangskontrollsystemet

• – svakheter i konfigurering av systemet som kan gi muligheter til å manipulere systemet og data som behandles her

• – mangelfull beskyttelse av en del programmer som kan gi muligheter til å overstyre ordinære kontroller.

Etaten følger ikke interne retningslinjer for informasjonssikkerhet på flere områder. Det kan også stilles spørsmål ved om etaten overholder lov om behandling av personopplysninger med hensyn til dokumentasjon av intern kontroll, sikkerhetstiltak og organisering.

Sikkerhetsnivået i trygdeetatens stormaskinmiljø vil bestemmes av det totale bildet av kontroller. Påviste svakheter er ikke kompensert med bedre kontroller på andre områder. Trygdeetaten håndterer store mengder sensitive data. Mangelfull kontroll minsker påliteligheten til data produsert av IT-systemene, og åpner muligheter for misbruk ved uautorisert registrering, endring eller sletting av data.

Flere av svakhetene nevnt over ble også tatt opp av Riksrevisjonen i merknadene til trygdeetatens regnskap for 2001.

Departementet uttaler at de vil følge opp merknadene i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. De sier videre at enkelte forbedringstiltak er i gang og vil bli gjennomført i og med etableringen av ny etat, spesielt i forhold til etableringen av en egen seksjon for personvern, sikkerhet og beredskap i IKT-staben i det nye direktoratet. Sammenslåingen av it-miljøene i Aetat og trygdeetaten gir dessuten betydelige mulig­heter for å etablere nye prosedyrer på dette området.

Departementet tilføyer at Rikstrygdeverket har gjennomført konkrete forbedringstiltak på området, både i etterkant av en intern utredning om IT-sikkerheten i 1998 og etter Riksrevisjonens gjennomgang av trygdeetatens tilgangskontroller i 2002.

1.1.2.2 Aetat

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til disposisjoner som ligger til grunn for Aetats regnskap.

Forvaltning av kap. 2541 Dagpenger

Kontrollen viste følgende feil og mangler:

• – Ingen sporbarhet i saksbehandlingssystemet Arena på hvilke barn det ytes barnetillegg for.

• – Mangelfull dokumentasjon i tilfeller hvor arbeidssøker mottar dagpenger under utdanning.

• – Mangelfull internkontroll når dagpengemottaker får status som lokal søker.

• – Mangelfull internkontroll ved bruk av manuelle meldekort.

Departementet viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet vil følge opp Riksrevisjonens merknader i arbeidet med kvalitet i saksbehandlingen.

Klage- og ankesaksbehandling

Riksrevisjonens kontroll av klage- og ankesaksbehandling i Aetat har vist at flere enheter har lang saksbehandlingstid for klagesaker. Det er også grunn til å stille spørsmål ved påliteligheten i data som legges til grunn for Aetats rapportering om saksbehandlingstid i klagesaker.

Departementet viser til at det i Aetats mål og strategidokument for 1. halvår 2006 ble presisert at det i etatens arbeid skal legges vekt på kort saksbehandlingstid for klagesaker og feilutbetalings- og misbrukssaker.

Forvaltning av kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Revisjonen viser feil og mangler i Aetats forvaltning av tilskudd til tiltaksarrangører.

Departementet viser til Ernst & Youngs gjennomgang av Aetats systemer for budsjettering, økonomistyring og kontroll av arbeidsmarkedstiltak, nylig gjennomført på departementets initiativ. Ernst & Young konkluderer med at det er en reell risiko for mangelfull økonomistyring og kontroll av arbeidsmarkedstiltak, og anbefaler at det iverksettes en rekke operative tiltak for å forbedre datakvalitet, legge til rette for avviksanalyse, samt å måle kvalitet.

Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å vurdere Ernst & Youngs forslag til tiltak og komme med forslag til framdriftsplan for videre oppfølging av rapporten.

Departementet viser også til Arbeids- og velferdsdirektoratets oppfølging for å sikre bedre kontroll og kvalitet i forvaltningen av arbeidsmarkedstiltakene. Det er nylig utarbeidet en minimumsstandard for arbeidet med arbeidsmarkedstiltak som skal bidra til å sikre effektiv, helhetlig og god saksbehandling.

Økonomiinstruks i strid med retningslinjer fastsatt av Stortinget

Riksrevisjonens kontroll har vist at Aetat forskuddsutbetaler tilskudd til tiltaksarrangører for arbeidsmarkedstiltak. Praksis er i tråd med Aetats egen økonomiinstruks, men bryter med retningslinjer for utbetaling av statstilskudd fastsatt av Stortinget og gjengitt i bestemmelser om økonomistyring i staten.

Departementet opplyser at det ikke er gitt adgang til å gjøre unntak fra bestemmelsene om økonomistyring i staten, og viser til at Aetat har blitt bedt om å utarbeide økonomiinstruks i tråd med reglement for og bestemmelser om økonomistyring i staten.

Departementet finner det uheldig at Aetat har hatt en praksis, nedfelt i egen instruks, som ikke har vært i samsvar med reglementet. Departementet opplyser videre at det nå er utarbeidet ny økonomiinstruks for Arbeids- og velferdsetaten, og at retningslinjer for arbeidsmarkedstiltak er oppdatert. Adgangen til forskuddsutbetaling er nå fjernet.

1.1.2.3 Arbeidstilsynet

Revisjonen av Arbeidstilsynet viste ufullstendig framlegg av regnskapsinformasjon innenfor de fastsatte tidsfrister og manglende etterlevelse av lov om offentlige anskaffelser.

Departementet opplyser at de har merket seg den manglende framleggingen av dokumentasjon, og at de vil presisere i etatsstyringsdialogen at dette gjøres for ettertiden. Departementet opplyser videre at Arbeidstilsynet i 2005 var preget av arbeidet med å iverksette den nye organiseringen og strategien. De ser imidlertid alvorlig på at det er avdekket mangler ved anbudsprosesser avholdt i virksomheten. Arbeidstilsynet er derfor i ferd med å utarbeide tiltak for å sikre at forskrift om offentlige anskaffelser blir fulgt.

1.1.2.4 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Revisjonen viste flere mangler ved regnskapsførselen.

Departementet opplyser at de tar merknadene fra Riksrevisjonen alvorlig på bakgrunn av at de forhold som tas opp, ble påpekt også i forhold til regnskapet for 2004. Departementet er opptatt av snarest mulig å få rettet opp manglende rutiner for å unngå tilsvarende feil for ettertiden.

1.1.3 Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

1.1.3.1 Trygdeetaten Leverandøroppfølging og økonomisystemet

Revisjonen i 2005 har avdekket at det fortsatt er alvorlige svakheter vedrørende tilgangskontroll/-rettigheter vedrørende IT-systemene i virksomheten. Riksrevisjonen vil følge opp saken videre.

1.1.3.2 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Revisjonen for 2005 har avdekket at det fortsatt er svikt på noen av områdene som ble tatt opp i revisjonen av regnskapet for 2004.

Departementet opplyser at de tar merknadene fra Riksrevisjonen alvorlig på bakgrunn av at de forhold som tas opp, ble påpekt også i forhold til regnskapet for 2004. Departementet er opptatt av snarest mulig å få rettet opp manglende rutiner for å unngå tilsvarende feil for ettertiden.

Riksrevisjonen vil følge opp saken videre.

1.1.3.3 Sametinget

I rapporteringen til Stortinget er det tidligere tatt opp mangler vedrørende Sametingets rutiner for forvaltning av tilskudd, samt manglende kontroll med interimskonti.

Revisjonen av regnskapet for 2005 har vist for­bedring i kontrollen med interimskonti, og Riksrevisjonen er kjent med at Sametingets nye økonomihåndbok vil inneholde rutinebeskrivelser som skal sikre tilfredsstillende intern kontroll. Riksrevisjonen konstaterer at evalueringsplan er utarbeidet, og at evaluering av tilskuddsmidler skal iverksettes fra og med 2006. Revisjonen har imidlertid funnet svakheter i rutinene for saksbehandlingen av tilskudd. Riksrevisjonen er kjent med at Sametinget trenger noe tid på å revidere retningslinjene for tilskuddsforvaltningen, og at nye retningslinjer tidligst vil kunne tas i bruk 1. januar 2007. Riksrevisjonen registrerer at Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil følge opp sakene med Sametinget.

Riksrevisjonen vil følge opp tilskuddsforvaltningen videre.

1.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknader og revisjonsbrev med merknader til Rikstrygdeverket, Aetat, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i AS Rehabil. Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende Trygdeetatenes leverandøroppfølging, forvaltning av stønader innen alderspensjon, gjenlevendepensjon og uførepensjon avsluttet. Det samme gjelder sakene vedrørende Aetats kjøp av kurs for arbeidsmarkedsopplæring, Utlendingsdirektoratet og Kompetansesenteret. Forhold vedrørende uføreområdet for EØS-saker, forskuttering av dagpenger ved konkurs, herunder implementering av ny IKT-løsning, vil bli fulgt opp videre.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at målene for yrkesrettet attføring og rehabilitering i liten grad er nådd, og at negative avvik ikke er fulgt opp i styringsdialogen. Riksrevisjonen har merket seg at det er gjort endringer i tildelingsbrevet, og at departementet vil kontrollere og følge opp at Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer i tråd med de rapporteringskrav som er stilt. Riksrevisjonen forventer at det ved vesentlige avvik i forhold til fastsatte mål og resultatkrav, blir vurdert korrigerende tiltak. Riksrevisjonen vil videre understreke departementets ansvar for å sikre at virksomheten har tilfredsstillende intern kontroll, slik at fastsatte mål og resultatkrav følges opp og virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser alvorlig på de svakheter som gjennom flere år har vært knyttet til styringen av høreapparatforvaltningen, og at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for at saken bringes i orden.

Riksrevisjonen ser alvorlig på departementets mangelfulle tilsyn, kontroll og forvaltning av AFP-ordningene. Det er lovfestet at AFP-ordningene som mottar statstilskudd, skal avsette midler i pensjonsfond eller lignende til dekking av framtidige forpliktelser i tilfelle avtalen opphører. Forskrift om tilsyn fokuserer spesielt på kontroll med at lovens bestemmelse om finansiering og fondsavlegg overholdes. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet synes å akseptere en løpende finansiering av pensjonsutbetalinger framfor å sikre framtidige utbetalinger gjennom lovpålagt fondsoppbygging.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet har kjent til at ordningen til LO/NHO har vært underfinansiert med over 1,5 mrd. kroner, uten at tiltak har vært iverksatt. Riksrevisjonen ser det som positivt at departementet nå vil innskjerpe at AFP-ordningene regnskapsføres i samsvar med regnskapsloven.

Trygdeetaten

Riksrevisjonen har merknader til at Rikstrygdeverket ikke har tilfredsstillende rutiner for å sikre korrekt beregning og utbetaling av statstilskudd for AFP. Riksrevisjonen ser positivt på de tiltak Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke har hatt en tilfredsstillende oppfølging av vesentlige feil og mangler som er konstatert vedrørende informasjonssikkerhet i trygdeetatens stormaskinmiljø. Riksrevisjonen har registrert at departementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Riksrevisjonen ser positivt på at risikoreduserende tiltak blir gjennomført på kort sikt, og at en handlingsplan og et sikkerhetsprosjekt vil gjennomføres i 2007.

Aetat

Riksrevisjonen har konstatert flere svakheter knyttet til Aetats forvaltning av dagpengeordningen. Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene som er iverksatt, og at departementet vil følge opp saksbehandlingstiden for klagesaker i sin styringsdialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Riksrevisjonen har merknader til forvaltningen av tilskudd til virksomheter som produserer arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en prosjektplan med tiltak koblet opp mot konstaterte svakheter. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil følge opp planen.

Direktoratet for Arbeidstilsynet

Riksrevisjonen har merknader til enkelte disposisjoner knyttet til regnskapet. Riksrevisjonen ser positivt på de tiltakene som er iverksatt for å bedre innkjøpsprosedyrene og sikre gode økonomiske rapporteringsrutiner.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser alvorlig på de forholdene som er tatt opp vedrørende regnskapsføringen i STAMI, og ser positivt på de tiltakene som vil bli iverksatt.

Sametinget

Riksrevisjonen ser positivt på de tiltak som Sametinget har iverksatt for å forbedre sin tilskuddsforvaltning.

1.2 Komiteens behandling

Som ledd i sin behandling av rapporteringen om Arbeids- og inkluderingsdepartementet for 2005 holdt komiteen 12. februar 2007 åpen kontrollhøring om IKT-sikkerhet i Trygdeetaten. Komiteen ønsket å få belyst følgende hovedproblemstillinger:

• 1. Tilgjengelighet: Hvilke tiltak er truffet for å gjøre dataene best mulig tilgjengelig for brukerne? Opplæring, brukerundersøkelser mv.?

• 2. Datasikkerhet: Ifølge Riksrevisjonen er det alvorlige svakheter i sikringen av systemer og data tilknyttet Trygdeetatens stormaskinmiljø. Hva gjøres for å sikre at interne bestemmelser om informasjonssikkerhet følges? Hvilke rutiner er etablert for å hindre brudd på bestemmelser i personopplysningsloven? Hva gjøres for å kvalitetssikre dataene i systemet?

• 3. Sikring mot misbruk: Riksrevisjonen viser til at mangelfull kontroll øker risikoen for misbruk ved uautorisert registrering, endring og sletting av data. Dette er forhold som også ble påpekt under behandlingen av tidligere statsregnskap. Hvilke tiltak iverksettes for å hindre misbruk, jf. at flere av de svakheter som ble avdekket i perioden 1998-2002 fortsatt ikke er rettet opp?

Følgende var invitert og møtte til høring:

• – Statsråd Bjarne Håkon Hanssen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• – Direktør Tor Saglie, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Referat fra den åpne kontrollhøringen følger som vedlegg til denne innstillingen.

1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er avgitt ti revisjonsbrev uten merknader for virksomheter Arbeids- og inkluderingsdepartementet har etatsstyringsansvar for, mens fire virksomheter har mottatt revisjonsbrev med merknader. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen ikke har merknader til forvaltningen av statens interesser i det ene heleide statsaksjeselskapet som statsråden har ansvar for.

Komiteen stiller seg kritisk til at flere feil og mang­ler som tidligere har vært rapportert, ikke er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Komiteen har merket seg manglende måloppnåelse for yrkesrettet attføring og rehabilitering og forutsetter at dette området gis høy prioritet slik Stortinget har forutsatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Riksrevisjonen ser alvorlig på at målene for yrkesrettet attføring og rehabilitering i liten grad er nådd, og at negative avvik ikke følges opp. Disse medlemmer vil fremheve at hvis man skal lykkes med IA-reformen, er det viktig at attføring tas i bruk så tidlig som det er forsvarlig og at individuell plan utarbeides og følges opp. Disse medlemmer mener at det er behov for at rutinene skjerpes og forventer en tilbakemelding i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Effektive systemer for formidling av høreapparater har stor betydning for mange brukere. Svakheter i gjeldende ordning har vært kjent gjennom flere år. Det er derfor ikke akseptabelt når revisjonen avdekker at det fortsatt er gjort lite for å løse problemene. Komiteen registrerer at målsettingen til de berørte departementene er at tiltak skal kunne presenteres i statsbudsjettet for 2008 og ha virkning fra 1. januar 2008. Komiteen vil understreke viktigheten av at brukerne får et tilfredsstillende tilbud i perioden fram til et permanent system er på plass, og ber om særlig tilbakemelding om hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre dette i forbindelse med Dokument nr. 1 (2007-2008).

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til departementets forvaltning av tilskuddsordningen Avtalefestet pensjon (AFP). Riksrevisjonen peker blant annet på at presentasjon og dokumentasjon for pensjonsordningene ikke følger regnskapsloven, ordningens forpliktelser for dekning av arbeidsgivers andel fremkommer ikke i regnskapet og at organisasjonsformen til ordningene gjør at de ikke har vært gjenstand for Kredittilsynets kontroll. Komiteen noterer at departementet vil vurdere endringer i tilsynsordningen og at de vil informere Stortinget om underdekningen i LO/NHO-ordningen, samt gjøre endringer i kontroll med om det foreligger gyldige garantierklæringer. Komiteen vil understreke betydningen av at det etableres gode kontrollordninger. Ordningen forvalter betydelige økonomiske midler for medlemmene i form av bankinnskudd, aksjer og fond.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens anmerkninger til Trygdeetatens forvaltning av AFP i 2005 og registrerer alvorlige brudd på gjeldende retningslinjer. Revisjonen viser blant annet at Rikstrygdeverket ikke foretar totalavstemming for å sikre at det er samsvar mellom utbetalinger til AFP-pensjonister, fakturert og innbetalt beløp fra ordningene/arbeidsgiverne og posteringer av statstilskuddet i regnskapet. Videre er det utbetalt renter uten hjemmel, mens det ikke er krevd renter ved for sen betaling. Komiteen registrerer at departementet vil følge opp Riksrevisjonens anmerkninger og forutsetter at saken omtales i Dokument nr. 1 for budsjetterminen 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det ikke synes å være avsatt midler til pensjonsfond til dekning av fremtidige forpliktelser i tilfelle AFP-avtalen opphører. Det er lovfestet at AFP-ordningene som mottar statstilskudd, skal avsette midler i pensjonsfond eller tilsvarende. Det fremkommer i Riksrevisjonens merknader at den delen av AFP-ordningen som direkte involverer LO og NHO, har vært underfinansiert med 1,5 mrd. kroner, uten at tiltak har vært iverksatt.

Disse medlemmer vil slutte seg til Riksrevisjonens merknad om at departementet vil innskjerpe at AFP-ordningen regnskapsføres i samsvar med regnskapsloven. Disse medlemmer vil også slutte seg til at det vil bli iverksatt tiltak for å sikre korrekt beregning og utbetaling av statstilskudd for AFP.

Disse medlemmer har særlig merket seg at Riksrevisjonen finner departementets tilsyn, kontroll og forvaltning av AFP-ordningen mangelfull, og finner dette ikke akseptabelt.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens kritikk av informasjonssikkerheten i Trygdeetatens stormaskinmiljø, hvor det vises til at flere ansatte i Trygdeetaten har større brukerrettigheter enn de bør, at det mang­ler retningslinjer for administrasjon og drift av stormaskinen, at rutinene for gjennomgang av logger ikke er tilstrekkelige og at det er mangler i beskyttelsen av loggfiler. Videre er det påvist svakheter i rutinene for oversikt over hvem som har tilgang til systemet og tilgangskontroller for sensitive datafiler og programmer. Mangelfulle krav til passord i tilgangskontrollsystemet og mangelfull beskyttelse av en del programmer er også blant de forhold som er påpekt. Flere av forholdene var gjenstand for Riksrevisjonens oppmerksomhet så tidlig som i 2001.

Komiteen ser svært alvorlig på de svakheter som er avdekket og har derfor gjennomført en åpen kontrollhøring om datasikkerheten.

Kontrollhøringen 12. februar 2007 bekreftet de forhold Riksrevisjonen har pekt på. Komiteen har imidlertid merket seg at statsråden tar anmerkningene alvorlig og har iverksatt tiltak for å bringe forholdene i orden.

Komiteen viser særlig til statsråd Bjarne Håkon Hanssens uttalelse i høringen hvor han slår fast at

"Departementet har de siste årene hatt stor oppmerksomhet på riksrevisjonssaker i styringsdialogen med Rikstrygdeverket. Riksrevisjonssaker har vært fast agenda på etatsstyringsmøter. Det er avholdt egne møter om riksrevisjonssaker og IT-planer i Rikstrygdeverket, og det er rapportert om status for riksrevisjonssaker. Tildelingsbrevene fra 2005 har også lagt til grunn at alle feil og mangler som Riksrevisjonen peker på, skal følges opp og rettes.

Også framover vil jeg være opptatt av at alle revisjonsmerknader blir fulgt opp og løst. Arbeids- og velferdsdirektoratet er derfor fra 2007 pålagt å etablere et rapporteringssystem som klart skal dokumentere at feil og mangler som Riksrevisjonen påpeker, blir fulgt opp, og at de er rettet."

Komiteen forutsetter på denne bakgrunn at retting av påpekte mangler gis høy prioritet og ber om å bli holdt orientert om arbeidet i forbindelse med den årlige behandling av Dokument nr. 1.

Komiteen viser til Riksrevisjonens merknader til Aetats regnskap hvor det er avdekket svakheter i Aetats interne rutiner for forvaltningen av dagpenger. Det gjelder manglende sporbarhet i forhold til hvilket barn det søkes støtte for, mangelfull dokumentasjon for utbetaling til arbeidssøkere under utdanning og ulike tilfeller av mangelfull internkontroll. Videre er det avdekket svakheter i klagesaksbehandlingen. Lang behandlingstid, varierende registreringspraksis og sviktende utsendelsesrutiner er noen av forholdene som er påvist. Det er også avdekket alvorlige svakheter i forvaltningen av tilskudd til tiltaksarrangører for arbeidsmarkedstiltak og direkte brudd på Stortingets retningslinjer for utbetaling av statstilskudd til de samme. Komiteen viser til at flere av forholdene ikke er nye av året. Komiteen registrerer at stats­råden ser alvorlig på de påviste forhold og vil følge opp Riksrevisjonens merknader.

Komiteen registrerer at det for fjerde år på rad er registrert en rekke brudd på anskaffelsesregelverket i Arbeidstilsynet. Slike brudd er ikke akseptable. Komiteen har merket seg at det er iverksatt tiltak for å bedre situasjonen og forutsetter at departementet gjør det som er nødvendig for å hindre gjentakelse.

Komiteen ser alvorlig på at Riksrevisjonen ikke har kunnet godtgjøre at regnskapet for Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, ikke inneholder vesentlige feil og mangler. Manglende anvisning av bilag, mangler ved inventarliste, ubetalte kundefakturaer og morarenter og mangelfull kontroll av reiseregninger, er forhold som må bringes i orden. Komiteen har merket seg at departementet snarest mulig vil treffe tiltak for å rette opp forholdene og forutsetter at Riksrevisjonen følger utviklingen.

Når det gjelder tidligere rapporterte forhold, registrerer komiteen at Riksrevisjonen fortsatt finner behov for å følge opp forhold ved leverandøroppfølging og økonomisystem, Trygdeetatens forvaltning av stønader, Aetats brudd på anskaffelsesreglementet og forskuttering av dagpenger ved konkurs, STAMI og tilskuddsforvaltningen ved Sametinget. Komiteen forutsetter å bli holdt orientert om sakene.