I proposisjonen vises det til at Regjeringen
har gitt kommunesektoren et nødvendig økonomisk
løft fordi den står helt sentralt i løsningen
av de store samfunnsoppgavene innenfor oppvekst, kunnskap og omsorg. Den
betydelige styrkingen av kommuneøkonomien som har skjedd
de par siste årene har bidratt til å snu en negativ
trend for kommunesektoren.
Regjeringen har satset på at bedring
av felleskapsløsningene skal skje gjennom satsing lokalt,
og har sørget for at kommunene igjen har fått
et handlingsrom. Nå må kommunene gripe mulighetene
og utnytte dette handlingsrommet til beste for lokalsamfunnet sitt
ved å forbedre tjenestene innen oppvekst, kunnskap og omsorgssektorene,
samtidig som rollen som samfunnsutvikler ivaretas.
I proposisjonen påpekes det at hvordan
kommunene løser oppgavene, har stor betydning for legitimiteten
til demokratiet. En utviklingsorientert kommunesektor skal levere
tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets
behov på en etisk korrekt måte. Det er kommunene
og fylkeskommunene selv som har ansvaret for en samfunnsansvarlig
drift og for omstilling og fornying i sektoren. For å klare
dette må kommunene ha handlingsrom, noe som er Regjeringens ansvar.
Den demografiske utviklingen vil på sikt
kreve at mer av fellesskapets ressurser må brukes på helse-
og omsorgstjenester, og stor knapphet på arbeidskraft kan fort
bli en realitet. Samtidig øker forventningene blant innbyggerne
til hva kommunene skal tilby. Utviklings- og omstillingsarbeidet
i sektoren må derfor fortsette, og Regjeringen vil bidra
i dette viktige arbeidet. Mål i fornyingsarbeidet må være
bedret kvalitet og effektivitet, og større åpenhet
og økt medvirkning fra innbyggerne.
Innen de sentrale velferdssektorene har Regjeringen satt
seg følgende mål:
– Videre
utvikling av eldreomsorgen og opprette 10 000 nye årsverk.
– Fortsatt satsing på opptrappingsplan
psykisk helse.
– Barnehageløftet.
– Full barnehagedekning med høy
kvalitet og lav pris.
– Flere lærerårsverk,
gratis læremidler, frukt og grønt i skolen.
– NAV-reformen, inkludering i
arbeidslivet og tiltak mot fattigdom.
Det er et mål for Regjeringen å styrke
lokaldemokratiet. Desentralisering av makt og myndighet gjennom rammefinansiering
og rammelovgivning er nødvendig for å kunne gi
innbyggerne tjenester de er tilfredse med og for å skape
en positiv utvikling i hvert enkelt lokalsamfunn.
I proposisjonens ulike kapitler er det beskrevet
nærmere hvilke resultater som er oppnådd gjennom
Regjeringens politikk overfor kommunene, og hvilke områder
som Regjeringen prioriterer å satse på.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite
og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge
Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og
Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam,
fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser
til Regjeringens framlegg Om lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise
til at hoveddelen av offentlig tjenesteproduksjon utføres
i kommunene og fylkeskommunene. Kommunene har det overordnede ansvar
for sentrale velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg
og sosialhjelp. Samtidig er om lag én av fem av landets
arbeidstakere sysselsatt i sektoren. Kommunesektoren forvalter dermed
en betydelig del av de samlede ressursene i samfunnet. På kort sikt
er etterspørselen etter de kommunale tjenestene stigende
pga. av den demografiske utviklingen med betydelig økning
i aldersgruppen 16-18 år og ikke minst blant de eldste
eldre. Flertallet vil også peke på at
innbyggernes bevissthet om sine rettigheter som mottakere av kommunale
tjenester øker, og at kravene til kvaliteten er stigende.
Også fra statlige myndigheter økes forventningene
til ekstra innsats; nå sist sterke oppfordringer om å skifte
ut oljefyranlegg samt krav til bedre rensetiltak for drikkevann
flere år etter at statlig støtte til slike tiltak
ble avviklet.
Det er derfor etter flertallets mening
helt avgjørende at sektoren utnytter sine ressurser optimalt
både når det gjelder arbeidskraft og økonomi,
og at det skjer et kontinuerlig arbeid for fornyelse, omstilling
og tilpasning av tjenestene til de lokale behov.
Flertallet erkjenner at det er
avgjørende at det er samsvar mellom de midler som stilles
til disposisjon og de oppgaver det er forventet at kommunesektoren
skal utføre. Dette gjelder sektoren som helhet og den enkelte
kommune og fylkeskommune.
Flertallet vil understreke at
kommunene utgjør fundamentet i det lokale folkestyret,
og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet
for innflytelse for befolkningen. For at et levende, lokalt folkestyre
skal fungere godt, må kommunene også gis mulighet
til å være samfunnsutviklere ved å bidra
til næringsutvikling, utvikling av attraktive samfunn,
gode vilkår for frivillig sektor, lokal dugnadsånd
og lokal identitet. Også til dette arbeidet trengs økonomiske
midler og kompetanse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunesektoren med denne regjeringen har fått
et betydelig økonomisk løft, og at dette har gitt
seg utslag i at det leveres flere tjenester enn før. Fra
2005 til 2007 har sektoren hatt en reell inntektsvekst på 14,5
mrd. 2007-kroner. For sektoren sett under ett ble 2006 et historisk godt år.
De foreløpige regnskapstall viser et netto driftsresultat
samlet for kommuner og fylkeskommuner på 5,5 pst. av inntektene
i 2006. Omregnet i kroner er netto driftsresultat økt med
om lag 6 mrd. kroner fra 2005. Av viktige tjenester som er økt
i omfang i 2006, har dette flertallet særlig
merket seg:
– 16 100
nye plasser ga plass til 11 500 flere barn i barnehage.
Flere med deltidsplass fikk heltidsplass.
– Ressursinnsatsen økte
med 3 900 årsverk i pleie- og omsorgssektoren.
– Flere unge er i videregående
opplæring, og flere får førstevalget
oppfylt. Gratis læremidler innføres gradvis fra
høsten 2007.
– Antall årstimer til
undervisning pr. elev i grunnskolen økte svakt. Fra høsten
2007 får elever på skoler med ungdomstrinn gratis
frukt og grønt.
Dette flertallet vil peke på at
kommunene har brukt de økte økonomiske ressursene
på en måte som samsvarer godt med de nasjonale
prioriteringer.
Dette flertallet vil understreke
at selv om den finansielle situasjonen i kommunesektoren er betydelig forbedret,
er det fortsatt behov for en langsiktig opptrappingsplan for kommuneøkonomien.
Det er vesentlig at det er samsvar mellom oppgaver og ressurser
for på sikt å opprettholde balansen i økonomien. Dette flertallet forutsetter
at Regjeringen følger opp dette.
Dette flertallet vil påpeke
at det økte økonomiske handlingsrommet forplikter
hver kommune til å utnytte ressursene til å bedre
kvaliteten på de basistjenester som befolkningen forventer å få innafor
oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren. Mange kommuner vil
fortsatt oppleve de økonomiske rammene som trange. Regjeringen
må bidra til god fordeling av den økonomiske veksten,
og alle kommuner må medvirke til god utnytting av ressursene
gjennom ansvarlig drift og kontinuerlig omstillingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunenes økonomi
har forbedret seg årlig fra og med 2004. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene konsekvent starter historiebeskrivelsen i
2006 og gir et feilaktig bilde av årsaken til forbedringen
i kommunenes økonomi. Disse medlemmer vil vise
til hva Regjeringens beregningsutvalg sier om den historiske utviklingen
i kommunenes økonomi i sin siste rapport fra april 2007:
"For kommunesektoren som helhet lå netto
driftsresultat på et relativt lavt nivå i perioden
2000-2003, om lag 1 prosent av inntektene. Netto driftsresultat
var særlig lavt i 2002 og 2003, noe som hadde sammenheng
med uventet lav skatteinngang og økte pensjonskostnader."
Utvalget sier videre:
"I 2004 og 2005 ble netto driftsresultat vesentlig økt, til
2,2 prosent av inntektene i 2004 og 3,6 prosent i 2005." "Økningen
i netto driftsresultat fra 2005 til 2006 har sammenheng med høy
skatteinngang."
Dette viser etter disse medlemmers syn
at det som betyr mest for utviklingen i kommunenes økonomi
er hvordan den økonomiske tilstanden er i landet generelt.
Dette motbeviser det inntrykket dagens regjering ønsker å skape
at årsaken til de tøffe tidene i kommune Norge
i 2000-2003 skyldes regjeringen Bondevik II, mens bedringen i kommunenes økonomi
i de siste årene skyldes den nåværende
regjeringen. Dette har Regjeringen også sluttet seg til
i sine offisielle dokumenter, blant annet i St.meld. nr. 12 (2006-2007) Revidert
nasjonalbudsjett for 2007:
"Aktiviteten i kommunesektoren har økt betydelig gjennom
flere tiår, både som følge av forbedringer
av eksisterende tjenestetilbud og i form av nye tjenester og oppgaver."
Disse medlemmer er imidlertid
bekymret for at Regjeringens manglende næringspolitikk
vil føre til at utviklingen for kommune-Norge snur.
Disse medlemmer viser til at
realveksten i kommunenes økonomi i 2007 har vært
mer nøktern enn i årene 2004-2006. Regjeringens
beregningsutvalg for kommuneøkonomi sier dette om utviklingen
i 2007 i sin siste rapport:
"Regnet i forhold til det oppjusterte inntektsnivået for
2006 ligger det an til en reduksjon i frie inntekter fra 2006 til
2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at kommuneproposisjonen for 2008 også legger
opp til en nøktern utvikling i kommunenes økonomi.
Høyre og Venstre vil derfor i arbeidet med sine alternative
statsbudsjett for 2008 legge opp til en vekst i kommunenes frie
inntekter på om lag det samme nivået som Regjeringen
og gi kommunene en økonomisk handlefrihet i samsvar med
det som det legges opp til i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener kommunene står overfor store
utfordringer som ikke Regjeringen ser ut til å ta på alvor:
– Krav til
omstilling og effektivisering
– Manglende tilgang på kompetente
arbeidstakere og en kraftig konkurranse om arbeidskraften
– Økende rente
– Uhensiktmessig kommunestruktur
Komiteens medlem fra Venstre mener kommunene
står overfor store utfordringer som ikke Regjeringen ser
ut til å ta på alvor:
– Krav til
omstilling og effektivisering
– Manglende tilgang på kompetente
arbeidstakere og en kraftig konkurranse om arbeidskraften
– Økende rente
– Stadig økende sentralisering
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at i forhold til disse utfordringene,
er det ikke noe svar i denne kommuneproposisjonen, og disse
medlemmer er overrasket over at det virker som Regjeringen
ikke er i stand til å ta inn over seg kommunenes nye utfordringer.
Komiteens medlem fra Venstre vil
på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2008 redegjøre for den stadig økende sentraliseringen
som skjer under den rød-grønne regjeringens ledelse."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunene er
den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester
i samfunnet. Handlefrihet og forutsigbarhet er svært viktig
dersom kommunene skal kunne levere best mulig til innbyggerne.
Disse medlemmer mener at staten
derfor bør styre gjennom rammer, da styrkes handlefriheten
og lokaldemokratiet. Det må også være
et samsvar mellom de oppgavene og forventinger som blir pålagt kommunene
og de midlene som blir overført fra stat til kommune. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ennå ikke
har fremmet den langsiktige og forpliktende opptrappingsplanen som
ble varslet i Soria Moria. Regjeringens kommuneopplegg for 2008 representerer
ingen opptrapping i forhold til 2007.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti etterlyser den forpliktende opptrappingsplanen som
Regjeringen varslet i Soria Moria. Dette medlem vil
vise til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett
for 2008 i overføringer til kommunene vil legge seg på minst
samme nivå som regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at disse medlemmer har et annet kommunalpolitisk
utgangspunkt enn de andre partiene, og at kjernen i disse
medlemmers kommunepolitikk er å øke enkeltmenneskets
handlefrihet gjennom å begrense offentlige inngrep og restriksjoner. Det
offentlige skal derfor ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner,
bedrifter eller private kan løse like godt eller bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremheve at kommunenes og lokaldemokratiets
rolle er å sikre enkeltmennesket valgfrihet og mulighet
til å i størst mulig grad påvirke beslutninger
som angår dem selv. Samtidig ser disse medlemmer at
det på grunn av blant annet stordriftsfordeler er hensiktsmessig
at en del klart avgrensede offentlige oppgaver løses og
finansieres av staten.
Disse medlemmer mener at lokal
selvbestemmelse sikrer nærhet til beslutningene, medbestemmelse
for innbyggerne og levende demokrati. Disse medlemmer vil
vise til at disse partier ved behandlingen av regionsreformen i
Innst. S. nr. 166 (2006-2007) til St.meld. nr. 12 (2006-2007) fremmet
en rekke forslag om nye oppgaver til kommunene, samt forslag om
overgang fra dagens trenivåmodell med stat, fylker og kommuner,
til en mer effektiv forvaltningsmodell med de to nivåene
stat og kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
trekke frem forslaget om at politikk i forbindelse med spilleautomater
og andre pengespill bør bestemmes lokalt, og poengtere
at over 200 ordførere har skrevet under på et
opprop om å få bestemme selv når det
gjelder utplassering av spillautomater. Kommunene bestemmer allerede
i dag over skjenkebevillinger, åpningstider og til en viss
grad også over alkoholutsalg. Disse medlemmer tar
lokaldemokratiet på alvor, mens regjeringspartiene stemte
imot dette forslaget om økt lokaldemokrati og folkestyre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at mange av disse medlemmers
merknader og forslag til regionsreformen i Innst. S. nr. 166 (2006-2007)
normalt er del av innstillingen til den årlige kommuneproposisjonen,
og disse medlemmer har derfor ved behandlingen av
St.prp. nr. 67 (2006-2007) færre merknader og forslag enn vanlig.
Disse medlemmer mener at kommunene
bør ha den nødvendige friheten til å legge
til rette for vekst og velstandsøkning, og tar avstand
fra de delene av Regjeringens politikk som går ut på å hindre
utvikling og økonomisk vekst. Disse medlemmer viser
til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene
gjør at mennesker som lever i dag, har en høyere
levestandard enn noen generasjoner før oss. I løpet
av 1990-tallet ble 3 milliarder mennesker integrert inn i den globale
verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som
lever for under 1 US-dollar om dagen er halvert siden 1981. Disse
medlemmer påpeker at økonomisk vekst og
velstandsøkning er en pågående prosess Norge
også tar del i, og at denne prosessen øker enkeltmenneskets
muligheter og handlefrihet. Disse medlemmer mener
at dagens inntektssystem gjør at kommuner som legger til
rette for næringsliv og nettoinnflytting bare får
beholde en liten del av merinntektene de greier å generere,
og disse medlemmer er bekymret for at dette ikke
gir kommunene sterke nok incentiver til å føre
en politikk lokalt som er til beste for kommunenes innbyggere og
for landet sett under ett. Disse medlemmer har sett
fordelene av konkurranse innen en rekke andre områder,
og ser et stort potensial hvis kommunene på samme måte
konkurrerer om å tiltrekke næringsliv og dyktige
samfunnsborgere. Disse medlemmer ser at dagens system
medfører en for stor omfordeling til enkelte kommuner på bekostning
av andre.
Disse medlemmer vil uttrykke
skepsis til Regjeringens manglende tiltak for effektivisering og
modernisering i kommunesektoren. Disse medlemmer vil
påpeke at en effektivisering på 1 pst. i kommunesektoren
vil frigjøre om lag 2,4 mrd. kroner, som kan benyttes til
enda bedre tjenester. Disse medlemmer vil fremheve
at selv om kommunesektoren nå har et godt fundament, så står
en overfor store utfordringer i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og
viser til sitt omfattende og helhetlige representantforslag i Dokument
nr. 8:83 (2006-2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør
gjennomføres. Disse medlemmer viser til
at eldreomsorgen i Norge har vært under kontinuerlig debatt
siden midten av 1980-tallet, og at kommunenes ansvar for omsorgsoppgavene
blir ivaretatt svært forskjellig fra kommune til kommune.
Vekslende regjeringer har lagt frem planer, handlingsplaner og forslag
til endringer, men situasjonen i eldreomsorgen og kritikken mot
det kommunale tilbudet har ikke stilnet eller endret seg vesentlig. Økte
bevilgninger til kommunene, som blir gjenstand for kommunestyrers
og kommuneadministrasjoners prioriteringer, fører ofte
ikke til satsing på eldreomsorg. Disse medlemmer synes
det er et stort paradoks at verdens pr. capita rikeste land, og
med selvskryt om en velferdsstat som alle andre land visstnok ser
opp til, fremdeles har en jevn nyhetsdekning i media om store problemer
og elendighet i sitt eldreomsorgssystem. Disse medlemmer mener
situasjonen er en helt naturlig konsekvens av et sosialistisk system
som rasjonerer eldreomsorgstilbudet basert på rammebevilgninger,
og da økonomiske rammer som er for små og som
fritt kan brukes til andre formål til trengsel for omsorg
til pleietrengende eldre. Når det ikke er automatikk i
at det stilles midler til rådighet i takt med et voksende
behov og en voksende eldrebefolkning må køer,
ventelister og høyere terskler for hjelp bli resultatet.
Komiteen viser til at Kommunenes
Sentralforbund i komiteens høring om kommuneproposisjonen har
påpekt at folketallet i landet i flere år har
vokst raskere enn SSBs prognoser. Samtidig har et flertall av kommunene
nedgang i folketallet. Komiteen vil understreke betydningen
av at de prognoser som legges til grunn for økonomiske
beregninger av kommunenes utgiftsbehov, må være
så nøyaktige som mulig. Ved gjennomgangen av inntektssystemet
må det tilstrebes at utfordringene til kommuner med ulik
befolkningsutvikling og -sammensetning blir fanget opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket
seg Regjeringens omtale av det økende arbeidskraftbehovet
i kommunal sektor i årene framover bl.a. knyttet til demografiske
endringer. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB)
ble det i 2006 utført 10 000 nye årsverk
i kommunesektoren. En prognose fra SSB viser at arbeidskraftbehovet
i kommunesektoren vil øke med 240 000 årsverk
fra 2003 til 2060 forutsatt bl.a. samme sykelighet som i dag. Når
prognosen bygger på at økt levealder kombineres
med bedre helse, øker arbeidskraftbehovet med "bare" 145 000 årsverk
i den samme perioden. Flertallet mener dette understreker
betydningen av at det satses kraftig på et forebyggende
folkehelsearbeid der tiltak for sunnere kosthold og økt
fysisk aktivitet i befolkningen er vist å ha stor positiv
effekt.
Flertallet mener det strammere
arbeidsmarkedet må føre til økt fokus
på flere sider av arbeidsgiverpolitikken i kommunal sektor.
Omfanget av deltidsansatte i kommunal sektor er fortsatt høgt. Flertallet ber
om at det settes inn effektive tiltak for å redusere ufrivillig deltid.
Også reduksjon av det høge sykefraværet
som i 2006 utgjorde 30 000 årsverk, må være
en prioritert oppgave. Det er grunn til å tro at det bak
et slikt gjennomsnittstall finnes arbeidsplasser med alt for store helseplager
og arbeidsmiljøproblemer, samtidig som det finnes gode
eksempler på at fraværet er redusert med enkle
tiltak. Flertallet har merket seg at Regjeringen
i tillegg har pekt på behovet for en bedre seniorpolitikk
og en aktiv lærlingepolitikk for å beholde og utvikle
nødvendig kompetanse. Flertallet vil understreke
at viktige forbedringer på disse områdene, forutsetter
et nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at høyere levealder og lavere fødselstall fører
til at antall eldre øker i forhold til antall personer
i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange
arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som
i 2000. Disse medlemmer vil påpeke at omstilling
og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge
velferden for nåværende og kommende generasjoner. Disse
medlemmer mener at virkemidler, som konkurranse, fritt brukervalg
og ulike former for offentlig og privat samarbeid, ikke bør
utelukkes av ideologiske grunner. Disse medlemmer mener
det er viktigere å fokusere på målet
om å trygge velferden for alle innbyggere enn å ensidig
være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norge har en stor arbeidskraftsreserve,
og at det gjennom enkle politiske grep er mulig å på sikt øke
den yrkesaktive delen av befolkningen betraktelig. Et viktig element
i den forbindelse er etter disse medlemmers mening
at det må bli mer lønnsomt å jobbe, og
vil påpeke at Fremskrittspartiets og Høyres skatte-
og avgiftspolitikk vil bedre incentivene på området. Disse
medlemmer mener dessuten at det er urettferdig at en del
eldre blir presset ut av arbeidsmarked mot sin vilje, og viser til sine
respektive fraksjoners merknader og forslag i Innst. S. nr. 200
(2006-2007) om at arbeidstakere over 67 år skal kunne få utbetalt
full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt. Disse medlemmer vi
vise til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger
i lave brøkstillinger for mange ansatte, både
i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil
arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene
vil det bli tilgjengelig mer arbeidskraft som igjen vil bedre tilbudet
og derved kvaliteten i eldreomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeidsmarkedet
i Norge er meget stramt, og samtidig tilsier demografiutviklingen
behov for økte ressurser i de kommunale tjenester i årene
fremmover. NAVs siste arbeidsmarkedsrapport tilsier at det er 88 000
udekkede årsverk, samtidig som det er 47 000 registrerte ledige.
En slik konkurranse om arbeidskraften er svært krevende
for kommune-Norge og det er en situasjon som kommunene ikke er i
stand til å løse alene. Regjeringen er ikke i
nærheten av å komme med tiltak som svarer til
denne akutte situasjonen. Tvert imot har regjeringspartiene konsekvent
stemt ned mange forslag fra opposisjonspartiene som ville ha lettet
på denne akutte situasjonen.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng blant
annet vise til sine respektive fraksjoners merknader i forbindelse
med behandlingen av:
– St.meld.
nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering.
– Dokument nr. 8:106 (2005-2006)
Uføregrad og vurdering.
– St.meld. nr. 6 (2006-2007) Seniorpolitikken.
– Dokument nr. 8:32 (2006-2007)
Arbeidsinnvandring.
Disse medlemmer mener Regjeringen
mer offensivt må vurdere å sette i gang noen strakstiltak
for å møte utfordringen med knapphet på arbeidskraft. Disse
medlemmer er av den oppfatning at mange av forslagene som
er fremmet av opposisjonen på Stortinget er tiltak som
kan settes i gang i løpet av kort tid. Disse medlemmer mener
det ikke er noen motsetning mellom en slik offensiv handlekraft
og den mer helhetlige vurdering av tiltak i forhold til arbeidsinnvandring
som Regjeringen har varslet til 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det nedsatte
politiker-utvalget (Sørheim-utvalget) for å vurdere
endringer på grunnlag av Borge-utvalgets innstilling, skal
levere sin innstilling i høst, og at Regjeringen tar sikte
på å gjennomføre endringene fra 2009. Flertallet er
kjent med at vurdering av kostnadsnøklene i inntektssystemet
ikke er en del av utvalgets mandat. Flertallet forutsetter
at en slik gjennomgang blir foretatt ut fra de erfaringer som man
nå har med ulike kommuners utgiftsbehov og fordelingsvirkningene
av de ulike kriteriene i dagens system.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
utvalgets mandat bør utvides til også å omfatte
utgiftsdelen av inntektssystemet. Disse medlemmer er
bekymret for en ensidig fokus på inntektsfordelingen vil
gjøre det svært vanskelig å møte
vekstkommunenes utfordringer.
Komiteens medlem fra Venstre vil
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utvide
mandatet til Sørheim-utvalget til også å omfatte
utgiftsdelen av inntektssystemet, samt å vise nye kilder
for inntekter til kommuner og de nye fylkene. Herunder naturressurs-/grunnrenteskatt."
"Stortinget ber Regjeringen om, i
kommuneproposisjonen for 2009, å legge fram et forslag
til nytt inntektssystem for kommunene hvor et friere skatteøre
er en del av systemet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at dagens ordninger overfor kommunene på mange områder
er ineffektive og uhensiktsmessige, og at de gir incentiver til
suboptimale lokale løsninger. Disse medlemmer tror
ikke dette skyldes en bevisst politikk fra de andre politiske partienes side,
men at man altfor lenge har lappet på et utdatert system
fremfor å erstatte det med noe nytt og bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ønsker å gi
kommunene økte incentiver til vekst, og liker dårlig
at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet
for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra
13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert
fra 2,9 til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst.
slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst.
I tillegg ble kommunenes direkte andel av selskapsskatten redusert
fra 4,25 til 3,5 pst. slik at næringsflinke kommuner ble
tappet for 1,3 mrd. kroner. Effekten av Regjeringens politikk, der
kommunene får stadig mer som overføringer og stadig
mindre som direkte skatteinntekter, er at incentivene til vekst
forverres. Når Regjeringen til høsten ønsker å fastsette
skattøren slik at det reelle nivået på skatteinntektene
holdes uendret i forhold til anslått nivå for
2007 i Revidert nasjonalbudsjett for 2007, kan det bety ytterligere
svekkede incentiver til vekst for kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens inntektssystem er unødvendig komplisert, og viser
til at bare noen ganske få vet hvordan inntektsutjevningen,
innbyggertilskuddet, regionaltilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet,
momskompensasjonsordningen og fordelingen av selskapsskatten egentlig
fungerer.
Disse medlemmer ser at kommunene
pålegges oppgaver fra staten, uten at staten nødvendigvis
følger opp med de nødvendige bevilgningene. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre
finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse
og omsorg til staten gjennom en differensiert stykkprisfinansiering.
Dette har til hensikt å gi en jevnere standard på de
grunnleggende velferdstjenestene landet over, uavhengig av kommunenes
ulike politiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil
også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi,
slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter. Disse
medlemmer viser til at stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen
som formelt og reelt ansvarlig for at det tilbys et godt og tilstrekkelig
tjenestetilbud, og at den praktiske forskjellen for kommuneadministrasjonen
i de kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige
enheter, vil være minimal utover økt forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser til at
Statistisk sentralbyrå (SSB) i analysen "Inntektselastisiteter
for kommunale tjenester" (2006) dokumenterer at nasjonalt prioriterte
velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp og
barnevern prioriteres forholdsvis lavt når kommunene får
ekstra frie inntekter. Disse medlemmer deler derfor
ikke Regjeringens syn om at økte generelle overføringer
automatisk vil føre til styrking av de sektorene man ønsker å styrke, men
at mye av pengene isteden vil gå til større administrasjon
og ikke-lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer peker
på at dette problemet ikke hadde eksistert i et system
med stykkprisfinansiering, og disse medlemmer ønsker
derfor i større grad enn Regjeringen å øremerke
penger som overføres til kommunene inntil man har fått
innført stykkprisfinansiering.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
dagens rammefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for
direkte statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester
som helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt
sosiale tjenester."
Disse medlemmer viser
til at kommunene i dag bare har kontroll over kostnadssiden i sine
budsjetter, og at dette bidrar til å redusere kommunepolitikerne
til rene administratorer. I dagens finansieringsmodell er faktisk
kommunene prisgitt Stortingets behandling av statsbudsjettet i forhold
til hvilke inntekter som skal komme kommunen til gode i det kommende året.
Dette opplever disse medlemmer som en dårlig
og lite demokratisk ordning som i stor grad ødelegger for
et levende lokaldemokrati. Disse medlemmer ønsker å gi
kommunene mulighet til å justere egne inntekter, men ser
at dette forutsetter radikale endringer i dagens system. Disse
medlemmer peker på at dette ikke er mulig å gjennomføre
innenfor dagens inntektssystem før stykkprisfinansiering
av primære velferdstjenester er innført.
Komiteen viser til at investeringsrammen
for opprusting av skolebygg ble økt med 2 mrd. kroner i
2007. Dette innebærer at hele den planlagte investeringsrammen
på 15 mrd. kroner for perioden 2002-2009 er faset inn.
Komiteen mener låneordningen
for skolebygg har bidratt positivt til at kommunene satser på fornying
av skolebygg og forbedring av inneklima og arbeidsmiljø for
elever og lærere. Kommuneøkonomien er styrket de
siste årene, men det er fortsatt mange nedslitte anlegg
som behøver oppgradering og tilpasning til nye behov. Komiteen vil
derfor be Regjeringen vurdere ordninger som gir insentiv for fortsatt
opprustning av skolebygg i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det har vært
uro rundt dagens finansieringsordning for norskopplæring
til innvandrere. Flertallet mener det er svært
viktig at det blir gitt godt tilpasset norskopplæring. Flertallet mener
det derfor er viktig at dagens finansieringsordning blir gjennomgått,
og at alle sider ved dagens ordning blir evaluert.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at kommuner som
har asylmottak får kompensert for de merkostnader dette
fører til. Flertallet mener at Regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 bør komme tilbake
til dette, slik at man får en reell kostnadsdekning av
de merutgifter vertskommunene har.
Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens
samlede inntekter på mellom 4 1/2 og
5 1/4 mrd. kroner i 2008. Veksten er regnet fra
anslått inntektsnivå i 2007 i Revidert nasjonalbudsjett
2007. Anslaget på kommunesektorens inntekter i 2007 er
oppjustert med vel 1,3 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Veksten
i 2008 kommer i tillegg til denne oppjusteringen. Veksten i kommunesektorens
inntekter legger forholdene til rette for at den positive utviklingen
i det kommunale tjenestetilbudet i 2006 og 2007 vil kunne fortsette
i 2008.
Inntektsveksten i 2008 vil komme i tillegg til
det inntektsløftet kommunesektoren hittil har fått
under denne regjeringen. Gitt det økonomiske opplegget
som Regjeringen nå legger opp til, vil kommunesektorens samlede
inntekter øke reelt med drøyt 8 prosent fra 2005
til 2008. Målt i 2008-priser tilsvarer dette om lag 20
mrd. kroner. Kommunesektoren fikk fordelen av en merskattevekst
i fjor på om lag 6 mrd. kroner i forhold til forutsetningene
i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Av veksten i samlede inntekter i 2008 legges
det opp til at mellom 1 1/2 og 1 3/4
mrd. kroner kommer som frie inntekter. I tillegg til veksten i frie
inntekter vil Regjeringen styrke toppfinansieringsordningen for
ressurskrevende tjenester med 425 mill. kroner. Denne forbedringen
vil frigjøre et tilsvarende beløp av de frie inntektene
som vil kunne brukes til å styrke tilbudet av ressurskrevende
tjenester eller gå til andre formål.
Veksten i de frie inntektene må blant
annet ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen antas å påføre
kommunesektoren økte utgifter i 2008. Beregninger utført
av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi
indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2008
på om lag 1,5 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen
dersom gjennomsnittskostnadene i tjenesteproduksjonen holdes konstant.
Det vil si at verken dekningsgrad, standard eller produktivitet
i tjenesteproduksjonen endres når antallet i en gitt aldersgruppe øker.
Den demografiske utviklingen er i særlig
grad en utfordring for fylkeskommunene på kort sikt, på grunn av
sterk vekst i antall 16-18-åringer. På denne bakgrunn
legges det opp til at fylkeskommunene får en noe sterkere
prosentvis vekst i de frie inntektene enn kommunene i 2008.
Nivået på de i frie inntektene
i 2008 legger forholdene til rette for ytterligere 2 000 årsverk
i pleie- og omsorgstjenesten i 2008. Regjeringen og kommunene er
sammen på god vei til å realisere målsettingen
om 10 000 nye årsverk i løpet av denne
stortingsperioden.
Innenfor veksten i de samlede inntektene i 2008
vil det ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for
psykisk helse og tiltak innenfor skolen. Regjeringen vil legge fram
konkrete bevilgningsforslag knyttet til disse formålene
i statsbudsjettet for 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen legger
opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom
4,5 og 5,25 mrd. kroner i 2008. Denne veksten er regnet i forhold
til anslått inntektsnivå i 2007 i Revidert nasjonalbudsjett
for 2007 der sektorens samlede inntekter ble justert opp med 1,3 mrd.
kroner i forhold til siste budsjettvedtak i 2006. Av veksten i 2008
legges det opp til at 1 1/2-1 3/4
mrd. kroner kommer som frie inntekter. Flertallet har merket
seg at det innafor veksten i de samlede inntektene vil ligge midler
til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for psykisk helse og tiltak
innafor skolen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at Regjeringen med dette følger opp ambisjonene i
Soria Moria-erklæringen om å legge til rette for
en betydelig forbedring av de viktigste velferdstjenestene som sektoren
har ansvar for. Med den vekst som ligger i dette forslaget, vil
kommunesektoren i de tre første år med denne Regjeringen
få en samla realvekst i inntektene på om lag 20
mrd. 2008-kroner som tilsvarer 8 pst. fra 2005.
Dette flertallet har merket seg
at det i løpet av 2007 er anslått å være
7 800 flere årsverk innen pleie og omsorg enn
i 2004, og at målet fra Soria Moria-erklæringen
om å øke med 10 000 årsverk
innen utgangen av 2009 er godt innafor rekkevidde. Dette
flertallet antar at det også i 2008 blir prioritert å styrke eldreomsorgen
i mange kommuner.
Dette flertallet har merket seg
at den demografiske utviklingen i 2008 vil medføre en merutgift
som anslås til 1,5 mrd. kroner, og at dette i stor grad
har sammenheng med økte elevtall i videregående
skole. Dette flertallet mener at fylkeskommunene
må få en økning i sine rammeoverføringer
som står i rimelig forhold til utgiftsveksten på dette
området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke
kommunenes økonomi, og mener det særlig er behov
for økt innsats innen eldreomsorgen. Styrkingen på mellom
1 1/2 til 1 3/4 milliard i frie
inntekter som Regjeringen legger opp til, dekker knapt de 1,5 milliardene
Regjeringen selv hevder må til for å dekke utgifter
knyttet til den demografiske utviklingen dersom gjennomsnittskostnadene
i tjenesteproduksjonen holdes konstant.
Disse medlemmer konstaterer at
det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser
til sitt omfattende og helhetlige representantforslag i Dokument
nr. 8:83 (2006-2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør
gjennomføres.
Disse medlemmer ønsker å tilføre
rundt 1 mrd. kroner mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen legger
opp til, og vil øremerke deler av kommunenes inntektsvekst
i 2008 til grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til at disse medlemmer i Revidert nasjonalbudsjett
i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) øremerket 1 mrd. kroner
til styrking av eldreomsorgen, og at disse medlemmer også foreslo
hvordan midlene skulle fordeles mellom kommunene. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bevilge
1 mrd. kroner mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen har varslet
i kommuneproposisjonen, og øremerke 2 mrd. kroner av veksten
i kommunenes inntekter til eldreomsorg."
Disse medlemmer påpeker
at Regjeringen har kommet med dyre løfter på vegne
av kommunene, og at Kommunenes Sentralforbund har kommet frem til en
prislapp på 20 mrd. kroner for løftene som ble
gitt i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer hadde
derfor forventet signaler om flere milliarder i kommuneproposisjonen
enn det Regjeringen har kommet med, og viser til at det i proposisjonen
fremmes nye løfter i milliardklassen. Disse medlemmer vil særlig
peke på tre løfter som til sammen koster milliarder å innfri:
tusener av nye årsverk innen pleie og omsorg, oppjustering
av vedlikehold slik at bygningskapital bevares, og dekning av ekstrakostnader
knyttet til NAV-reformen. Disse medlemmer vil samtidig påpeke
at demografiske endringer i befolkningen gir et økt kostnadsnivå i
perioden, særlig når det gjelder de eldre og de
aller yngste, og at dette til sammen med flere oppgaver gjør
at Regjeringens forslag for 2008 i beste fall innebærer
en nullvekst for kommunene.
Disse medlemmer viser til at
Kommunenes Sentralforbund har dokumentert et vedlikeholdsetterslep
på 40 mrd. kroner for kommunal sektor, og dette er bakgrunnen
for at disse medlemmer ønsker å foreslå at
kommunene bruker noe av økningen i frie midler til vedlikehold.
Ekstra midler til å dekke vedlikeholdsetterslepet bør
følges opp med tiltak for å hindre at slike vedlikeholdsetterslep
oppstår i fremtiden.
Disse medlemmer vil understreke
at det er et stort effektiviseringspotensial innen kommunal sektor. Disse
medlemmer ønsker å øke bevilgningene
for å løse problemene på kort sikt, samtidig
som disse medlemmer ønsker å gjennomføre
reformer som på sikt reduserer behovet for stadig høyere
skatter og avgifter.
Disse medlemmer fremhever at
kommunenes økonomi er avhengig av verdiskaping, og ønsker
et system som gir kommunene sterkere incentiver til å legge
til rette for verdiskaping og økonomisk vekst.
Komiteens medlemmer fraKristelig Folkeparti
og Venstre mener kommunene er den viktigste leverandøren
av grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer har
merket seg at kommunenes merutgifter i 2008 som følge av
den demografiske utviklingen, anslås til 1,5 mrd. kroner,
og at økningen i frie midler dermed vanskelig kan gi en opptrapping
av stillinger i eldreomsorgen utover det demografiutviklingen krever. Disse
medlemmer vil påpeke at det kreves en ytterligere
satsing dersom kvaliteten i eldreomsorgen skal forbedres. En god kommuneøkonomi
er både avhengig av samsvar mellom oppgaver storsamfunnet
har gitt kommunene og de midler man får til rådighet,
og kommunestyrenes evne til å foreta gode og langsiktige
prioriteringer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
til at de kommunale og fylkeskommunale skattører fastsettes
ved behandling av statsbudsjettet til høsten ut fra at
veksten i frie inntekter skal komme som økt rammetilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er bekymret for at Regjeringen årlig
reduserer det kommunale skattøret. Dette signaliseres det
i proposisjonen også vil være tilfelle i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringen svekket kommunenes
incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt
skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt
skattøre redusert fra 2,9 til 2,7 pst., og fellesskatten økt
med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt
var 28 pst. Disse medlemmer ønsker at kommunene
skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli mer
avhengig av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Høyre og Venstre i sine
alternative statsbudsjett for 2007 hadde et høyere kommunalt skattøre
enn Regjeringen og vil videreføre denne politikken i 2008.
Det samme gjelder den kommunale selskapskatten.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2008 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske
midler, blant annet ved å øke kommunens andel av
skattøret."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti slutter seg til at de kommunale og fylkeskommunale
skattørene fastlegges ved behandlingen av statsbudsjettet
til høsten. Dette medlem mener at skattenes
andel av samlede kommunale inntekter bør økes
over tid, og at en må vurdere ny informasjon for samlet
skatteinngang i 2008 når statsbudsjettet skal legges fram,
og fastsette skattøret da. Det samme gjelder den kommunale
selskapsskatten.
Komiteen viser til brev (vedlagt)
av 6. juni 2007 til komiteen fra kommunal- og regionalministeren, som
svar på spørsmål fra Høyres
stortingsgruppe. Brevet viser endringer i beregningsmåten
når det gjelder fordeling av selskapsskatten mellom kommuner. Komiteen er
gjennom brev fra Finansdepartementet, vedlagt svaret for kommunalministeren,
gjort kjent med at det er gjort en endring i beregningsprogrammet som
Skattedirektoratet benytter til å fordele selskapsskatt
mellom kommunene. Begrunnelsen som blir gitt for dette, er at det
er foretatt en endring for selskapet med kredittfradrag. Komiteen viser
til at denne endringen ikke er omtalt i proposisjonen, og at den
vil ha utslag for noen få enkeltkommuner. Komiteen ber derfor
Regjeringen komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringen reduserte
satsen for selskapsskatten fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007.
Det innebærer at Regjeringen inndro 1,3 mrd. kroner som
er den samlede tileggsgevinsten for de næringsflinke kommunene
i 2007. Samtidig varsler Regjeringen at den vil vurdere selskapsskatten
som en kommunal skatt i forbindelse med gjennomgangen av inntektssystemet.
Disse medlemmer viser til at
bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i samarbeid med Fremskrittspartiet
innførte systemet med kommunal selskapsskatt var for at
det skulle lønne seg for lokalpolitikerne å skape
næringsvennlige ja-kommuner. Flere kommuner arbeider aktivt
og målrettet for å tiltrekke seg arbeidsplasser
og bedrifter. I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer
der det er steder utenfor Norge som er konkurrentene. Disse
medlemmer mener at disse kommunene må belønnes
gjennom inntektssystemet. Hvis det bare er utgiftsfaktorer som er
avgjørende for kommunenes inntekter så vil kommunene
på sikt bli mindre flinke til å legge til rette
for verdiskaping. Dermed blir de samlede ressursene vi har i samfunnet for å skape
velferd mindre. Regjeringens politikk innebærer også at
spillereglene endres midt i kampen og innbærer at kommunene
har enda mer uforutsigbare rammebetingelser.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2008 legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten
holdes på 4,25 prosent."
Disse medlemmer viser til tabell
vedlagt innstillingen som viser hva selskapsskatten ville vært
i 2008 hvis satsen for den kommunale selskapsskatten ble satt til
4,25 prosent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt representantforslag om å oppheve eiendomsskatteloven
i Dokument nr. 8:50 (2006-2007). Disse medlemmer er
av den oppfatning at eiendomsskatt er en uheldig form for dobbeltbeskatning
som rammer svært skjevt, og at folk allerede har betalt
skatt av pengene de bruker til å investere i bolig. Disse
medlemmer vil videre vise til at mange har store boliglån,
og at de dermed ender opp med å betale eiendomsskatt på eiendom
"banken eier".
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at eiendomsskatten rammer vilkårlig og ofte urettferdig.
Utformingen av eiendomsskatten tar ikke hensyn til skattyters betalingsevne.
Den kan like gjerne ramme minstepensjonister som bor i egen bolig
eller eier fritidsbolig. Skatten kan også virke uheldig
på familier i etableringsfasen med relativt høy
gjeld og allerede høye rentekostnader å betale.
I 2006 ble en eiendom i Fredrikstad med markedspris på rundt
3 mill. kroner beskattet med nærmere 11 000 kroner
i eiendomsskatt. Disse medlemmer ønsker å snevre
inn loven og viser til representantforslag i Dokument nr. 8:77 (2006-2007)
om å avvikle den såkalte hytteskatten og begrense
nivået på eiendomsskatten.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) ble
realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslått
til 6,6 mrd. kroner i 2007, tilsvarende 2,7 prosent.
Veksten i kommunesektorens skatteinntekter gjennom
2006 ble vesentlig høyere enn forutsatt.
I Revidert nasjonalbudsjett 2007 er anslaget
for kommunesektorens skatteinntekter i 2007 oppjustert med 0,9 mrd.
kroner. I tillegg foreslås det økte øremerkede bevilgninger
med vel 0,6 mrd. kroner, disse er nærmere omtale i avsnitt
4.2 til 4.6 i kommuneproposisjonen. Dette er i hovedsak knyttet
til flere barnehageplasser i 2006 og en oppjustering av måltallet
for nye plasser i 2007. Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren
fra 2006 til 2007 (deflator) er oppjustert fra 3,5 til 3,6 prosent. Økningen
skyldes høyere lønnsvekst i kommunesektoren enn
lagt til grunn i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), mens utviklingen
i energiprisene, særlig elektrisitet, trekker i motsatt
retning. Økt kostnadsvekst trekker den reelle inntektsveksten
ned med drøyt 0,2 mrd. kroner.
Disse endringene innebærer at det reelle
inntektsnivået i 2007 anslås 1,3 mrd. kroner høyere
enn i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).
Anslått nivå på kommunesektorens
frie inntekter i 2007 er økt med 0,7 mrd. kroner. Økt
anslag for skatteinntektene trekker opp, mens økt deflator
trekker litt ned.
Endringer som er foreslått i St.prp.
nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
2007, og som berører kommunesektoren, er omtalt i kap.
12 i innstillingen.
Komiteen viser til at det i Revidert
nasjonalbudsjett for 2007 er anslått en reell vekst i kommunesektorens
samlede inntekter for 2007 på 1,3 mrd. kroner - av dette
0,7 mrd. kroner i frie inntekter. Denne veksten er i forhold til
anslag ved siste budsjettbehandling før jul - jf. St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Komiteen har merket
seg at vekst i skatteinntekter er anslått til 900 mill.
kroner, mens veksten er justert ned med 200 mill. kroner pga. en øket
kommunal deflator. Dette siste skyldes større lønnsvekst
enn forutsatt.
Komiteen viser til at mange av
budsjettendringene i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 berører
kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise
til merknader og bevilgningsforslag i Innst. S. nr. 230 (2006-2007)
vedrørende Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er uheldig at midler til viktige reformer legges inn i rammetilskuddet
til kommunene, fordi man ikke har noen garanti for at pengene faktisk blir
brukt på det formålet midlene er tiltenkt. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet mener statlige reformer som påfører
kommunene kostnader, skal være fullfinansiert fra statens
side. Dette gjøres best ved hjelp av stykkpris eller øremerkede
midler, slik at kommunene er sikret fullfinansiering på lang sikt,
samtidig som Stortinget er sikret at kommunene følger opp
vedtatt politikk. Etter disse medlemmers oppfatning,
ivaretar ikke Regjeringen disse hensynene når midler til
frukt og grønt i skolen, samt ressurser til rådgivningstjenesten
i skolen, innlemmes i rammetilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
gir sin støtte til at staten bidrar med 80 mill. kroner
til å øke Kommunalbankens egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt
konkurranse når det gjelder lån til kommunal sektor,
og foretrekker andre virkemidler enn å subsidiere én
enkeltaktør gjennom å tilføre kapital
som gjør det mulig å underby konkurrentene. Disse
medlemmer gikk derfor imot Regjeringens forslag om å styrke
Kommunalbankens egenkapital i St.prp. nr. 69 (2006-2007), jf. Innst.
S. nr. 230 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, mener det er svært gledelig at det ved omdisponering
av midler og ny bevilgning på til sammen 255 mill. kroner
sikres tilbud om bredbånd til hele landet i løpet
av 2007.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
den store barnehageutbyggingen i 2006 medførte at 1 000
flere barn enn beregnet fikk plass. Flertallet mener
det er positivt at også anslagene for nybygde plasser i
2007 kan økes så mye at full barnehagedekning
kan nås i de aller fleste kommuner i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
det er positivt at det bygges rekordmange nye barnehageplasser og
merker seg at de fleste nye plasser bygges og driftes av private
utbyggere. Disse medlemmer mener at utbyggingen hadde vært
høyere hvis det hadde vært innført reell
likebehandling mellom kommunale og private plasser. Disse
medlemmer mener at barnehagefinansieringsordningen har svakheter
som bidrar til forskjellsbehandling mellom offentlige og private
barnehager. Et samlet storting har ved flere anledninger uttalt
at det skal være en reell likebehandling av offentlige
og private barnehager når det gjelder finansiering, senest
i budsjettinnstillingen for budsjettåret 2007, og representantforslaget
i Dokument nr. 8:94 (2006-2007) om ulike finansieringsmodeller for
offentlig finansiering av private barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg også at finansminister Kristin Halvorsens løfte
fra valgkampen 2005, om å sikre full barnehagedekning innen
utgangen av 2007, ikke ser ut til å bli oppfylt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at
den nye ordningen med gratis frukt og grønt til elever
i grunnskolen er viktig for å stimulere til bedre kostholdsvaner og
godt læringsutbytte. Flertallet vil vise
til at det er godt dokumentert at øket inntak av frukt
og grønt bidrar til å bedre helse i så stor
grad at de utgifter som en slik ordning fører med seg,
bidrar til langt større innsparinger på offentlige
budsjetter på lengre sikt. På denne bakgrunn imøteser flertallet at
ordningen utvides så snart som mulig fra 285 000
elever til alle 620 000 elever i grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ønsker å innføre et
enkelt skolemåltid i grunnskolen i forbindelse med at lengden
på skoledagen øker. Disse medlemmer ser
derfor på Regjeringens forslag om å innføre
en ordning med frukt og grønt i skolen som et skritt i
riktig retning. Disse medlemmer synes det er verdt å merke
seg at de fleste elevene i grunnskolen ikke vil nyte godt av den
ordningen Regjeringen nå innfører. Ordningen er
fra Regjeringens side begrenset til elever i ungdomsskolen og elever
som går på kombinerte 1-10- skoler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at Regjeringen foreslår en utprøving av utvidet skoledag
for skoleåret 2007-2008. Dette inkluderer økt timetall
i fellesfagene på 1.-4. trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet
og forsøk med skolemat. Regjeringen forslår i Revidert
nasjonalbudsjett for 2007 å øke bevilgningen på kap.
226 med 23 mill. kroner i 2007. Det tas sikte på å videreføre
forsøket i 2008 med om lag 20 mill. kroner.
Flertallet mener utvidet skoledag
er et sentralt virkemiddel for å øke elevenes
læringsutbytte og for å utjevne de forskjeller
i læringsutbytte som har sammenheng med sosial bakgrunn. Flertallet støtter derfor
denne satsingen på forsøk med utvidet skoledag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen foreslår at
det gjennomføres et forsøk med utvidet skoledag.
Dette vil inkludere økt timetall på 1.-4. trinn, leksehjelp,
fysisk aktivitet og forsøk med skolemat. Disse medlemmer støtter
forsøk med leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk
med skolemat, men ikke forsøk med utvidet skoledag. Disse
medlemmer mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre
at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke lærertettheten
i skolen. Disse medlemmer ser det ikke som åpenbart
at en omfattende utvidelse av antall undervisningstimer er løsningen
på utfordringene i skolen. Disse medlemmer vil
heller prioritere å satse på lærernes
kompetanseheving og rekrutteringsplaner for å demme opp
for den kommende lærermangelen i skolen, jf. forslag vedrørende
revidert budsjett under kap. 226 post 22.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kap. 12.2.8.
Komiteen er glad for at Regjeringen
foreslår noe mer midler til bedret rådgivningstjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslag fra Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:44
(2006-2007), jf. Innst. S. nr. 195 (2006-2007). Innsatsen fra Regjeringen
i revidert budsjett 2007 må anses for å være
starten på en opptrappingsplan for en bedre rådgivningstjeneste,
og disse medlemmer forutsetter at dette følges
opp i budsjettet for 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Regjeringen
på raskeste måte har etterkommet kommunal- og
forvaltningskomiteens anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007)
om å revidere fordelingen av tilskudd til fylkeskommuner
for opplæring i barnevernsinstitusjoner. Flertallet mener
at en permanent ordning må komme så raskt som
mulig og iverksettes fra og med budsjettåret 2008. Flertallet mener
videre at andre utdanningstilbud knyttet til ulike institusjoner, som
rusinstitusjoner, bør omfattes av nyordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at fokus i barnevernet må være på førstelinjetjenesten.
Finansiering av opplæring i barnevernsinstitusjoner må sees
i sammenheng med dette fokuset. Finansiering via fylkeskommunene
er en omvei, og mindre hensiktsmessig. Disse medlemmer ser
med bekymring på den dårlige gjennomføringen
av barnevernsreformen de siste årene. Høringen
i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité viste at reformen
sannsynligvis var mangelfullt forberedt og det økonomiske
behov var underestimert. Disse medlemmer har i flere år
pekt på at den årlig økningen innenfor
dette kapittelet ikke synes å ha styrket førstelinjearbeidet
i barnevernet, til tross for at en del av intensjonen med å overføre
forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre
styring og økonomisk kontroll med barnevernet.
Rammefinansiering av kommunesektoren bidrar
til å styrke det lokale handlingsrommet. Dette gir effektive og
lokalt tilpassede tjenester. Regjeringen vil derfor i hovedsak at
kommunene skal rammefinansieres.
Et viktig element for å nå dette
målet, er kontinuerlig å vurdere bruken av øremerkede
tilskudd. Kommunal- og regionaldepartementet varslet i kommuneproposisjonen
for 2007 at det skulle settes i gang et arbeid med å gjennomgå samtlige øremerkede
ordninger. Resultatet av dette arbeidet er en langsiktig plan for
innlemming av øremerkede tilskudd.
Regjeringen tar sikte på å innlemme øremerkede
tilskudd tilsvarende 23 mrd. kroner i perioden 2008-2017. Det tas
sikte på at en stor andel av disse midlene innlemmes allerede
i 2009. Departementet vil komme tilbake til en konkret plan for
innlemming av tilskudd knyttet til opptrappingsplanen for psykisk
helse i statsbudsjettet for 2008, og for tilskudd til barnehager
i kommuneproposisjonen for 2009. Samlet utgjør disse tilskuddene
i dag om lag 21 mrd. kroner.
Tabell 1 Øremerkede
tilskudd som foreslås ompostert, avviklet eller innlemmet
i rammetilskuddet.
Beløp i 1 000-kroner.
Kap./post | Tilskudd | Dep | Budsjett 2007 | Forslag |
225.69 | Investeringskostnader reform 97 | KD | 344 287 | Avvikles 2017 |
231.60 | Driftstilskudd til barnehager | KD | 13 692 105 | Regjeringen
tar sikte på å innlemme tilskudd til barnehager
i 2009. Hvilke enkeltposter som innlemmes presenteres etter planen
i kommuneproposisjonen for 2009. |
231.61 | Investeringstilskudd | KD | 255 000 |
231.62 | Tilskudd til barn og unge
med nedsatt funksjonsevne | KD | 762 675 |
231.63 | Tiltak for å bedre
språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn | KD | 102 523 |
231.64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler | KD | 40 000 |
231.65 | Skjønnsmidler
til barnehage | KD | 3 081 331 |
551.64 | Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune | KRD | 81 499 | Tilbakeføres til
opprinnelige poster ved forsøkets avslutning |
586.60 | Oppstartingstilskudd | KRD | 8 900 | Avvikles 2008 |
621.63 | Sosiale tjenester og tiltak
for vanskeligstilte | AID | 143 300 | Delvis ompostering 2008 |
718.63 | Rusmiddeltiltak | HOD | 11 707 | Innlemmes delvis 2011 |
719.60 | Kommunetilskudd - folkehelse | HOD | 35 589 | Innlemmes 2011 |
724.61 | Tilskudd til turnustjenesten | HOD | 149 335 | Delvis ompostering 2008 |
743.62 | Tilskudd til psykisk
helsearbeid | HOD | 2 954 694 | Det tas sikte på å innlemme
tilskuddet i 2009. Regjeringen kommer tilbake med en nærmere
vurdering i statsbudsjettet for 2008. |
761.60 | Tilskudd til omsorgstjenester | HOD | 118 079 | Innlemmes 2016 |
761.63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak | HOD | 143 695 | Innlemmes 2011 |
761.66 | Tilskudd til brukerstyrt
personlig assistanse | HOD | 74 704 | Vurderes ved ev. lovregulering |
830.60 | Tilskudd til samlivstiltak | BLD | 9 149 | Innlemmes 2008 |
840.60 | Tilskudd til krisesentre | BLD | 123 000 | Vurderes ved ev. lovregulering |
1320.60 | Forsøk | SD | 867 000 | Tilbakeføres til
opprinnelige poster ved forsøkenes avslutning |
1425.61 | Tilskudd til kommunale
vilttiltak | MD | 4 500 | Tilbakeføres til
opprinnelige poster/omposteres 2010 |
1795.60 | Tilskudd til kommuner | FD | 19 500 | Avvikles 2009 |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg Regjeringens plan
for å innlemme øremerkede tilskudd i rammefinansieringen. Flertallet viser
til at det er bred støtte til prinsippet om at kommunene
skal ha stor frihet til selv å prioritere bruken av sine
ressurser. Rammefinansiering bidrar samlet sett til den mest treffsikre ressursbruken,
er administrativt lite krevende både for staten og kommunene,
og gir rom for lokalt tilpassede løsninger. Flertallet er
likevel enig i at øremerking i en viss grad skal brukes
som styringsvirkemiddel for å nå nasjonalt prioriterte
mål.
Flertallet mener Regjeringen
har lagt til grunn et sett av kriterier som gir et godt grunnlag
for vurdering av den enkelte ordning.
Flertallet har merket seg at
de frie inntektenes andel av de samlede inntektene ble redusert
fra 75,2 pst. i 2002 til 68,3 pst. i 2005. Flertallet vil
påpeke at den kommunale frihet til å prioritere
er påvirket av mange andre bindinger og forventninger fra
statlig hold enn de øremerkede tilskudd som nå reduseres. Flertallet vil
oppfordre til mer måtehold med å skape forventninger
om kommunale tjenester som ikke følges opp med tilsvarende økonomiske
virkemidler.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens
forslag til innlemming av øremerkede tilskudd i budsjettet
for 2008.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at alle førstegangsforeldre får
kurstilbudet Godt samliv. Dette medlem ønsker ikke å innlemme
det øremerkede tilskudd til dette formål i rammefinansieringen.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen ønsker å innlemme midlene på kap.
621 post 63 som i dag er avsatt til tiltak for vanskeligstilte grupper
på arbeidsmarkedet, til tiltak for bostedsløse
og til annen kompetanse- og kvalitetsutvikling i sosialtjenesten,
i rammeoverføringene til kommunene. Etter dette medlems mening
vil det være uklokt å avvikle en målrettet
bevilgning til tiltak som kan hjelpe mennesker ut av fattigdom og
en vanskelig livssituasjon. Med tilsvarende begrunnelse er dette
medlem uenig i forslaget om å innlemme målrettede
midler til rusmiddeltiltak, jf. kap. 718 post 63, i rammeoverføringene. Etter dette
medlems oppfatning vil det videre være uforsvarlig å innlemme
det øremerkede tilskuddet til krisesentrene, jf. kap. 840
post 60, i rammeoverføringene før kommunenes bidrag
til dette eventuelt er blitt en lovpålagt oppgave.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har spesielt
merket seg at kap. 231 Tilskudd til barnehager skal innlemmes i
rammeoverføringene fra 2009. Flertallet er
enig i dette, men det forutsettes at målet om full barnehagedekning er
nådd innen så skjer. Flertallet mener
det også må være en forutsetning at det
er enighet om utgiftsbehovet for en fullført barnehagereform
som også inkluderer tilstrekkelig faglig nivå på personalet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringen
i at øremerkede tilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet. Disse
medlemmer vil likevel presisere at dette forutsetter at
vi har reell likebehandling mellom offentlige og private barnehager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig
i at når full barnehagedekning er nådd, skal det
innføres en lovfestet rett til barnehageplass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle
rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal
beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende
velferdstjenester basert på prinsippene om valgfrihet og
at pengene fra det offentlige skal følge brukeren. Disse medlemmer vil
videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes
rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke
forutsigbarheten.
Inntil stykkpris har blitt innført
vil disse medlemmer forholde seg til det eksisterende
rammefinansieringssystemet, og bidra til at dette systemet blir så rettferdig
som mulig. Disse medlemmer går derfor inn
for at kommunene skal få beholde en større andel
av selskapsskatt og kommuneskatt generert i kommunen. Disse
medlemmer vil likevel understreke at dette må skje
etter at alle innbyggerne er sikret forsvarlige tjenester innen
helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt
sosiale tjenester. Disse medlemmer vil påpeke
at det også er knyttet problemer til øremerking
av midler til bestemte forhold, og ser derfor på øremerking
kun som et skritt på veien mot full differensiert stykkprisfinansiering
av sentrale velferdstjenester.
Disse medlemmer er i utgangspunktet
svært kritiske til innlemmingen av flere øremerkede
tilskudd inn i det ordinære rammetilskuddet. Omleggingen
av flere øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig
innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen
om at innlemmingen er basert på en antagelse om at lokale
politikere vet best å prioritere er svært betegnende,
nettopp fordi de tiltakene som nå faller utenfor øremerking
vil bli satt opp mot andre viktige, men dessverre underfinansierte
oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet
overføres til rammefinansieringen, så må disse
institusjonene konkurrere om kronene til andre viktige tilbud, med
det resultat at et av tilbudene vil tape kampen om kronene. Disse
medlemmer konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner,
og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får,
er en fiktiv frihet.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår
at den samlede skjønnsrammen for 2008, inkludert kompensasjon
for differensiert arbeidsgiveravgift (DAA), settes til 2 371
mill. kroner. Av denne rammen fordeles 1 504 mill. til
kommunene og 867 mill. kroner til fylkeskommunene.
I 2006 og 2007 ble basisrammen redusert med
10 prosent. I 2008 foreslås det ikke foretatt en tilsvarende reduksjon,
og basisrammen videreføres på samme nivå som
i 2007. De viktigste endringene fra 2007 til 2008 er at det blir
satt av om lag 50 mill. kroner til kompensasjon til kommuner som
taper på oppdatering av befolkningstall, prosjektskjønnet økes
fra 40 til 50 mill. kroner og midler til kommunesammenslutninger reduseres
med 47 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til skjønnsramme for 2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme
for fullmakten til fordeling etter skjønn, men viser til
at disse medlemmer har andre kriterier og forslag
for fordelingen enn det Regjeringen har lagt opp til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket
seg at det innføres en ny kompensasjonsordning som dekkes
innafor skjønnsrammen med 50 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at denne skal dekke
tap til kommuner med nedgang i folketallet som kommer dårlig
ut pga. ordningen med oppdatering av innbyggertall. Dette
flertallet viser til at det også tidligere er gitt betydelige
tilskudd fra skjønnspotten for å dekke tap ved
endringer i inntektssystemet. Dette flertallet innser
at det er svært krevende å lage et inntektssystem som
oppfattes som rettferdig, enkelt og treffsikkert, men forventer
at det ved den igangsatte gjennomgangen søkes etter løsninger
som kan sikre at både kommuner med vekst og kommuner med
nedgang i folketallet kan sikres en god nok økonomi. Dette flertallet støtter
at det inntil videre innføres en kompensasjonsordning som
foreslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Borgeutvalget anbefalte å redusere
andelen skjønnstilskudd og at disse heller burde innlemmes
i den ordinære rammen til kommunene. Det er nå i
gang et arbeid med inntektssystemet for kommunesektoren og disse
medlemmer vil komme tilbake til denne problemstillingen
i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2009.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å fjerne stimuleringstilskuddene
for kommuner som ønsker å slå seg i sammen. Disse
medlemmer mener det er viktig at staten stimulerer kommunene
til å ha en kontinuerlig debatt om kommunestrukturen er hensiktsmessig
i forhold til de oppgaver og det bosettingsmønsteret som
kommunene har. I en slik diskusjon vil det å få midler
til for eksempel en bro, tunnel eller teknisk infrastruktur være
det som gjør at de praktiske ulempene med en sammenslåing
oppveies. Disse medlemmer viser til svar fra statsråd Åslaug
Haga i brev av 6. juni 2007 om at det er tre kommuner,
Lillehammer, Gausdal og Øyer, som fortsatt tross manglende
interesse fra Regjeringen, jobber med mulig kommunesammenslutning. Disse
medlemmer er oppgitt over at Regjeringen, ledet av en statsminister
som offentlig uttaler et ønske om mer robuste kommuner,
ikke viser interesse for kommuner som ønsker å følge
opp dette. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen
ikke følger opp samarbeidsprosjektet "Framtidens kommunestruktur
- kommuner med ansvar for egen utvikling".
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen følge
opp samarbeidsprosjektet "Framtidens kommunestruktur - kommuner med
ansvar for egen utvikling" med sterke positive insentiver
for å få til en ønskelig endring i kommunestrukturen,
herunder særskilte tilskudd til infrastrukturen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at ordningen med tildeling av skjønnstilskudd må reduseres
og heller innlemmes i den ordinære rammen til kommunene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at tilskudd til kommunene
må være basert på objektive kriterier
og ikke på ordninger som bl.a. skjønnstilskudd.
Regjeringen legger opp til en betydelig styrking
av toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester
fra 2008. Staten vil i 2008 dekke 85 prosent av kommunenes utgifter
til særlig ressurskrevende tjenester utover innslagspunktet.
Innslagspunktet, som i 2007 er på 770 000 kroner,
prisjusteres i 2008. Staten dekker i dag 70 prosent av kommunenes
utgifter utover innslagspunktet. Regjeringens forslag innebærer
derfor en betydelig reduksjon av kommunenes egenandel.
Samtidig blir dagens toppfinansieringsmodell
foreslått endret slik at den enkelte kommune får
kompensert en fast andel av egne utgifter utover innslagspunktet.
I dagens ordning er det lagt til grunn lik egenandel per innbygger.
Endringen av modell betyr også at inntektene
er kjent for kommunene det året utgiftene påløper,
og kommunene kan derfor inntektsføre inntektene det samme året som
utgiftene oppstår. På den måten er det
enklere å planlegge og fastsette størrelsene på tilskuddene
i årsbudsjettene. Modellendringen fører derfor
til bedre forutsigbarhet for kommunene. I tillegg til at modellen
er mer forutsigbar, er den også enklere å forstå.
Økt kompensasjonsgrad vil innebære
at kommunene samlet får økte bevilgninger med
425 mill. kroner. Styrkingen gjør at svært mange
kommuner vil få betydelig økte tilskudd, mens
et mindre antall kommuner vil tape på omleggingen. Fylkesmannen
vil ved tildelingen av skjønnsmidler måtte vurdere
de kommunene som taper på endringene.
Det legges fra 2008 opp til at tilskuddet blir
flyttet fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett. Kommunal- og regionaldepartementet
vil da overta ansvaret for administreringen av toppfinansieringen
for særlig ressurskrevende tjenester.
Komiteen støtter at
Kommunal- og regionaldepartementet overtar budsjettansvaret og ansvaret
for å administrere toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester.
Komiteen støtter at
det heretter ikke skal gjøres trekk i det bosettingsstimulerende
særtilskuddet som gis for enkelte flyktninger med store
funksjonshemninger og adferdsavvik i de tilfelle den statlige toppfinansieringen
mottas for samme bruker. Komiteen forventer at denne
endringen fører til lettere bosetting for disse flyktningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det
er en viktig reform når det nå innføres
en redusert og mer forutsigbar egenandel for kommuner som yter særlig
ressurskrevende tjenester. Flertallet mener det her
er funnet fram til en ny modell som avveier interessene til kommuner
med ulike behov på en god måte. Flertallet har
merket seg at omleggingen medfører at et mindre antall
kommuner får såpass store tap at det må vurderes å gi
kompensasjon over skjønnspotten. Flertallet støtter
dette.
Flertallet viser til at utgiftene
som er grunnlag for utmåling av tilskuddet er knyttet til
enkeltpersoner under 67 år. At personer som har særlig
ressurskrevende tjenester faller helt ut av ordningen etter at de
har fylt 67 år, kan etter flertallets mening
ha uønskede konsekvenser. Flertallet ber
derfor departementet vurdere endringer i regelverket for toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester som tar hensyn til dette.
For 2008 viser flertallet til
at skjønnsrammen kan brukes for å kompensere kommuner
som kommer særlig dårlig ut som følge
av at tilskuddet ikke gis personer etter at de er blitt 67 år.
Flertallet har videre merket
seg at de samlede kostnadene med toppfinansieringen på statens
hånd har øket sterkt, og at dette kan ha sammenheng
med at dagens ordning har svake insentiver for kostnadskontroll
i kommunene. Med den nye ordning øker statens bidrag med
425 mill. kroner til 2 125 mill. kroner i 2008. Kommunenes
egenandel for utgifter ut over innslagspunktet som i dag er 770 000
kroner for hver bruker, blir 15 pst. Flertallet forventer
at Regjeringen har en nøye oppfølging av kostnadsutviklingen
etter omleggingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens politikk overfor brukere av ressurskrevende tjenester
har klare svakheter. For det første innebærer
den en lav dekning av kommunens reelle utgifter til brukere med
stort behov for hjelp, samtidig som det nærmest vil stimulere
kommuner til å ta i bruk sykehjemsplasser for behandling
av brukere med spesielle behov. Dette fordi en sykehjemsplass de aller
fleste steder i landet koster mindre enn 770 000 kroner
(ifølge St.prp. nr. 66 (2002-2003) ca. 575 000 kroner). Disse
medlemmer viser til at det for den enkelte kommune kan dreie
seg om årlige bevilgninger på 2-3 mill. kroner
pr. bruker, noe som kan gi store utslag i kommunenes økonomiske
balanse.
Disse medlemmer mener den ideelle
modellen er at staten sikrer 100 pst. finansiering av behovet til brukere
med særskilte behov, ved at ressursene følger brukeren.
Med Fremskrittspartiets modell ville debatten om ulike finansieringsmodeller
vært overflødig, da den til fulle ville ivaretatt
brukernes reelle behov. Disse medlemmer peker på at
i en slik modell kan det utvikles et fleksibelt system som ivaretar
behovet som brukeren, og eventuelt foresatte, måtte ha.
Inntil stykkprisfinansiering er innført,
vil disse medlemmer forholde seg til dagens system,
og ønsker å senke innslagspunktet i finansieringsordningen
for brukere med særlige behov til 400 000 kroner pr.
bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter
utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen,
gjennom senket innslagspunkt og økt dekningsgrad. Dette
gjøres trinnvis over en periode på flere år.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i samarbeid med Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 245 (2004-2005) fremmet
forslag om at finansieringsordningen for særlig ressurskrevende
brukere skulle endres slik at den enkelte kommunes utgifter utover
innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Disse medlemmer vil
videre vise til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i
Innst. S. nr. 245 (2004-2005) fremmet forslag om at den kommunale
egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig tunge
brukere skulle senkes til 650 000 kroner. Disse
medlemmer er skuffet over at regjeringspartiene ikke følger opp
noe av det de lovet da de selv var i opposisjon.
Fra 1. januar 2004 ble det innført
en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren.
Regjeringen har nå foretatt en ny gjennomgang
av kompensasjonsordningen. Selv om det er enkelte svakheter knyttet
til ordningen, mener Regjeringen at det ikke bør foreslås
større endringer i ordningen nå.
Det legges imidlertid opp til å endre
regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, slik
at disse i framtiden skal inntektsføres i investeringsregnskapet,
og ikke i driftsregnskapet, slik tilfellet er i dag. Ettersom denne
endringen på kort sikt kan innebære en innstramming
av kravet om økonomisk balanse i driften, foreslås
det at kommunene og fylkeskommunene i en overgangsperiode på fem år
gis anledning til å budsjettere med et visst underskudd.
Den varslede endringen vil kunne gjøres gjeldende fra 1. januar
2009 gitt at Stortinget gir sin tilslutning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens
forslag til endringer i regelverket for momskompensasjonsordningen,
og har ellers ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at EFTAs overvåkningsorgan ESA har kommet til at kompensasjonsordningen
er i strid med statsstøtteregelverket, og at norske myndigheter
i løpet av sommeren må informere ESA om hvilke
tiltak som iverksettes for å rette seg etter vedtaket.
I den forbindelse vil disse medlemmer vise til representantforslaget
fremmet i Dokument nr. 8:84 (2006-2007) om å utrede konsekvensene
av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære
merverdiavgiftsregelverket. Forslaget i Dokument nr. 8:84 (2006-2007)
er for øvrig en oppfølging av tilsvarende forslag fremmet
i Innst. S. nr. 200 (2005-2006) Kommuneproposisjonen for 2007.
Regjeringen mener at en sterk offentlig sektor
og felles velferdsordninger er de viktigste virkemidlene for å nå målene
om rettferdig fordeling og likeverdige levekår.
Hovedlinjene i fornyingsarbeidet skal være
kvalitetsutvikling, lokalsamfunnsutvikling og en offensiv arbeidsgiverpolitikk
med fokus på ledelse og medvirkning. Innbyggerperspektivet
skal ligge til grunn for alt fornyingsarbeidet.
I en situasjon med bedrede rammebetingelser
og fortsatt store utfordringer, forutsetter departementet at lokalpolitikerne
utnytter handlingsrommet for fornying og utvikling i den enkelte
kommune. Kommunesektoren bør rette utviklings- og fornyingsinnsatsen
inn mot særlig disse områdene: Kvalitetsutvikling,
samfunnsutvikling og en arbeidsgiverpolitikk med fokus på ledelse
og medvirkning.
Gjennom Kvalitetskommuneprogrammet har Regjeringen
sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS) og de ansattes organisasjoner
lagt til rette for et bredt, likeverdig og forpliktende samarbeid
om kvalitetsutvikling innen omsorg og oppvekst. Involvering av ansatte,
særlig i første linje, folkevalgte og tillitsvalgte
skal bidra til gode prosesser og kvalitet i utviklingsarbeidet.
Målet for Kvalitetskommuneprogrammet
er kommuner som møter innbyggerne med respekt, er gode arbeidsgivere
og har tjenester av god kvalitet. Arbeidet skal særlig
ha fokus på møtet mellom innbyggeren og de av
kommunens medarbeidere som møter innbyggerne direkte (førstelinjen).
Gjennom samarbeid mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte/tillitsvalgte skal
den enkelte kommune arbeide med å utvikle og forbedre tjenesteytingen.
Så langt er 41 kommuner tatt opp i
programmet og i løpet av 2008 er målet at 200
kommuner deltar.
Arbeidet med å etablere gode systemer
for å måle kvaliteten på tjenestene,
skjer i dag på flere områder. KOSTRA er det nasjonale
informasjonssystemet som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet.
Ved publiseringen 15. mars 2007 ble
det for første gang presentert kvalitetsindikatorer i KOSTRA.
Den foreløpige publiseringen i KOSTRA inneholder 66 kvalitetsindikatorer
for kommunene og 10 kvalitetsindikatorer for fylkeskommunene. Om
lag halvparten av disse indikatorene har tidsserier, det vil si
data lenger tilbake enn 2006, slik at en kan se utviklingen over
tid. De fleste indikatorene som har tidsserier, viser en positiv
utvikling de siste årene. Spesielt kommer dette til uttrykk
i barnehager og pleie- og omsorgstjenestene.
Departementet tar sikte på å støtte
og utvikle innbygger- og brukertilfredshetsundersøkelser
som et verktøy for kvalitetsutviklingsarbeidet i kommunene.
Lokalsamfunnsutvikling handler om planlegging, å sikre
et godt privat og offentlig velferds- og tjenestetilbud, næringsutvikling,
nærmiljøutvikling og å skape attraktive
steder i videste forstand. Kommunene bør være
arenabyggere og samarbeidspartnere for frivillig sektor, næringsliv
og innbyggerne. Kommunene må være åpne
for ulike samarbeidsløsninger som kan bidra til å utvikle
lokalsamfunnet. I kommuneplanarbeidet etter plan- og bygningsloven
kan kommunene legge til rette for en slik samhandling.
Departementet viser til at fornyings- og utviklingsarbeidet
må skje i form av samarbeid og dialog med de ansatte. Mange
kommuner har gode erfaringer med å trekke de ansatte med
i alle faser av en omstilling, og departementet ønsker å bygge
videre på disse erfaringene.
Muligheten til å etablere interkommunalt
samarbeid ble utvidet fra 1. januar 2007. En ny lovregulert
samarbeidsmodell for lovpålagte oppgaver i forbindelse
med tjenesteyting til innbyggerne og offentlig myndighetsutøvelse
trådte i kraft på dette tidspunktet. Denne lovendringen
vil gi et bedre grunnlag for å etablere sterke og bærekraftige
fagmiljø på viktige deler av ansvarsområdet
til kommunene. De lovregulerte samarbeidsmodellene som har vært
tilgjengelige fram til nå, har i hovedsak vært
utformet med sikte på mer driftspregede oppgaver.
Kommunene har i lang tid hatt anledning til å etablere
selskaper, enten alene, sammen med andre kommuner eller sammen med
private rettssubjekter.
Bruk av selskap reiser spørsmål
om hvilke konsekvenser det har for politisk styring og kontroll.
Problemstillingen dreier seg om at den ansvarsutkrevingen som det
representative politiske systemet bygger på blir vanskelig
der virksomhet er skilt ut i selskap.
Der en har valgt å organisere virksomheten
som et selskap, er det viktig at kommunen gjør bruk av
de mulighetene for eierstyring som finnes, i den grad det er hensiktsmessig.
En god og gjennomtenkt eierstrategi kan dempe de ulempene som knytter
seg til svakere folkevalgt innflytelse i selskaper.
Departementet påpeker at dersom bruken
av selskap i kommunal sektor skulle fortsette å stige i
same takt som nå, vil en kunne komme til et punkt der det
må vurderes om denne utviklingen er heldig i forhold til spørsmålet
om folkevalgt styring og kontroll.
Det ble høsten 2006 opprettet en arbeidsgruppe
som skal se nærmere på tilpasninger av KOSTRA
til Norsk standard om livssykluskostnader for byggverk (NS3454),
informasjon om bygningsmassen (areal og tilstand) og et forslag
om husleieordning for kommunene. Arbeidsgrupper skal vurdere hvilken
informasjon om tjenestedata som bør innhentes.
Det tas sikte på at endringene skjer
fra 2008 etter at forslagene om endringer i funksjoner og arter
har vært på en bred høring. Det vil da
kunne presenteres nøkkeltall i KOSTRA første gang
i 2009. Et forslag til praktisering av husleieordning vil bli gitt
kommunene som en veileder i løpet av 2007.
Siden 2004 har Kommunal- og regionaldepartementet
gitt fylkesmennene større frihet til å finansiere
kommunale utviklingsprosjekter mer generelt gjennom de ordinære
skjønnsmidlene. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmennenes
arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at de kan tilpasses
de lokale forholdene i hvert enkelt fylke.
I 2006 fordelte fylkesmennene om lag 97 mill.
kroner på til sammen 395 utviklingsprosjekter, hvert prosjekt fikk
i gjennomsnitt 245 000 kroner i støtte. Dette
er en nedgang fra 2005 da om lag 130 mill. kroner ble fordelt på 469
prosjekter.
Det er et meget stort mangfold blant disse prosjektene,
fra støtte til e-demokrati til interkommunale samarbeid
om barnevernstjenester og pleie- og omsorgstjenester. Ulike virkemidler
har blitt tatt i bruk, som for eksempel organisatoriske virkemidler,
styringssystemer, innbyggerorientering og konkurranseutsetting. Det
har vært en stor økning i prosjekter med et innbyggerperspektiv,
som er den nest største gruppen. Dette er prosjekt som
for eksempel handler om utvikling av serviceerklæringer,
brukerundersøkelser og innbyggertorg. De fleste prosjekter
er i kategorier organisatoriske virkemidler, det vil si prosjekter
som vedrører politiske og administrative endringer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil understreke at det trengs
et kontinuerlig arbeid med fornying i alle deler av kommunal sektor.
En avgjørende forutsetning for at slikt arbeid skal lykkes
er at de økonomiske rammebetingelser er tilpasset de oppgaver
det forventes at hver kommune og fylkeskommune skal kunne løse. Flertallet vil
peke på at det er godt dokumentert at kommunesektorens økonomi
er sterkt forbedret de to siste årene, samtidig som enkelte
kommuner fortsatt ikke har en økonomi som er tilfredsstillende. Flertallet legger
til grunn at det blir foretatt endringer i inntektssystemet som
bidrar til bedre fordeling av inntektene i forhold til utgiftsbehovene.
Flertallet er enig i at hovedlinjene
i fornyingsarbeidet skal være kvalitetsutvikling, lokalsamfunnsutvikling
og en offensiv arbeidsgiverpolitikk med fokus på ledelse
og medvirkning. Innbyggerperspektivet skal ligge til grunn for alt
fornyingsarbeid. Dette innebærer at innbyggerne skal involveres
og alltid møtes med respekt når de henvender seg
til kommunen. Innbyggernes kompetanse som mottakere av tjenester
og ytelser må tillegges avgjørende vekt i daglig
virksomhet og i fornyingsprosesser. Flertallet mener
det er særlig viktig at innbyggernes krav og forventninger
oppfylles når det gjelder basistjenester innen oppvekst,
omsorg og helse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det er avgjørende
for resultatene at kvalitets- og fornyingsarbeid i kommunene skjer
i nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. Dette
flertallet er derfor glad for at programmet for utvikling
av kvalitet i kommunesektoren er kommet godt i gang. Programmet
bygger på samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Kommunenes
Sentralforbund (KS), og arbeidstakersammenslutningene UNIO, YS-K,
Akademikerne og LO-K fra oktober 2006. 29 kommuner er valgt ut til
første pulje i det treårige kvalitetskommuneprogrammet.
I tillegg er 12 kommuner valgt ut som piloter i arbeidet med å redusere
sykefraværet. Det er et mål at halvparten av landets
kommuner skal delta i kvalitetskommunearbeidet.
Dette flertallet viser til at
avtalen innebærer at det skal være et nært
samarbeid mellom ledelse, organisasjoner og medarbeidere. Det er
de som har "skoen" på, som skal finne gode løsninger. Dette
flertallet støtter denne tilnærmingen
til kvalitetsarbeidet i kommunene.
Dette flertallet viser til at
kommunesektoren er en stor og mange steder dominerende arbeidsgiver. Dette
flertallet peker i den sammenhengen på viktigheten
av at kommunene har en aktiv lærlingepolitikk og legger
til rette for å ta inn lærlinger i egen organisasjon.
Dette flertallet har merket seg
at utførte kartlegginger viser at det er betydelig samhandling
mellom kommunene og frivillig sektor, og at frivillig sektor i mange
kommuner spiller en viktig rolle også i lokalt utviklingsarbeid.
Samtidig finnes et stort uutnyttet potensial bl.a. ved at kommuner
kan invitere mer aktivt til deltagelse enn det i dag gjøres. Dette
flertallet oppfordrer Regjeringen til å medvirke
til at frivillig sektor involveres mer uten at dette oppleves som
overstyring.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, vil vise til at det i forvaltningsreformen legges
opp til betydelige endringer i arbeidsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Dette
flertallet vil understreke viktigheten av at hovedmålene
om desentralisering av myndighet og styrking av de folkevalgtes
myndighet på bekostning av embetsverk og byråkrati,
får hovedfokus. Ikke minst er det viktig at prinsippene
som er vedtatt for å overføre alle oppgaver med
politisk skjønn fra fylkesmannen, rask blir gjennomført
i lovverket og i praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens
system til en tonivåmodell med kun stat og kommune vil
bidra til effektivisering. Disse medlemmer vil i
den forbindelse vise til sine respektive merknader i Innst. S. nr.
166 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006-2007), om forvaltningsreformen.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti vil påpeke at forvaltningsreformen ikke
legger opp til betydelige overføringer til det regionale
nivået. Dette medlem mener det er manglende
samsvar mellom reformens målsetting og de oppgaver Regjeringen
faktisk er villig til å overføre. De nye regionene mangler
så langt ansvar for oppgaver som kunne gitt reformen nødvendig
legitimitet. Innstillingen oppfattes ikke som noen reform, men en
justering av dagens fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det nøkterne opplegget som
det legges opp til i utvikling av kommunenes økonomi i
2007 og 2008 vil gi økt krav til omstilling og effektivisering
i kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
selv la til grunn i statsbudsjettet for 2008 at en effektivisering
i kommunesektoren på 0,25 pst. i 2007 vil frigjøre
et beløp på om lag 600 mill. kroner. Disse
medlemmer er imidlertid bekymret for at omstilling og effektivisering ikke
har tilstrekkelig oppmerksomhet fra Regjeringens side. Tidlig høsten
2006 fikk Regjeringen en rekke innspill på gode effektiviserings-
og moderniseringstiltak blant annet fra en rekke kommuner. Disse
forslagene er ikke fulgt opp og Regjeringen har ikke lagt frem en samlet
plan for fornying og effektivisering som ble lovet i forkant av
høringen.
Disse medlemmer viser til at
det under regjeringen Bondevik II ble startet et prosjekt om effektivitet
i kommunesektoren. Disse medlemmer har tidligere
etterlyst konklusjonene og oppfølgingen av dette prosjektet. Disse
medlemmer mener det er viktig at slike forskningsprosjekter
også kommer innbyggerne til gode gjennom økt effektivitet
og kvalitetsheving på tjenestetilbudet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen redegjøre
for konklusjon og fremdrift i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling
i kommunesektoren". Det bes videre om at det legges frem en sak
hvor effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren
kartlegges, og at det foretas en gjennomgang av de virkemidlene
som er benyttet for å oppnå høy effektivitet
og god kvalitet i kommunesektoren."
Komiteens medlemmer fra Høyre tror
på enkeltmenneskets evne og vilje til å treffe
gode beslutninger for seg selv, sine nærmeste og for samfunnet. Fortsatt
er det hindringer for at folk skal kunne velge de løsningene
som passer best for seg og sine. Disse medlemmer vil
styrke den enkeltes mulighet til å bestemme over eget liv
gjennom økt valgfrihet. Retten til å bestemme
over eget liv bør gjelde alle, uavhengig av om man er avhengig
av hjelp fra andre. Regjeringen Stoltenberg II er motstandere av
stort sett alle ordninger som innebærer valgfrihet for
den enkelte bruker. Disse medlemmer vil fremheve
at valgfrihet utvikler kvaliteten og mangfoldet i det
offentlige tjenestetilbudet og gir mer interessante arbeidsplasser. Flere
kommuner med Høyre i posisjon har innført fritt brukervalg
for eksempel i hjemmetjenestene eller skolen. Omstilling og effektivisering
i kommunene er først og fremst kommunenes eget ansvar,
men disse medlemmer vil vise til at Regjeringens
jobb er å legge til rette for at modernisering og omstilling
kan finne sted. Regjeringen Bondevik II iverksatte en rekke programmer
og ordninger som skulle bidra til modernisering. Disse medlemmer merker
seg at dette området ikke har like høy prioritet
i regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at kommuneproposisjonen
ikke nevner utfordringsrett - et velegnet virkemiddel for konkurranseutsetting
i kommunal sektor. Disse medlemmer viser til at kommunene
fortsatt har mulighet til å innføre utfordringsrett
lokalt, og ønsker at Regjeringen utarbeider klare planer
for veiledning til de kommuner som ønsker å sette
i gang slike tiltak.
Disse medlemmer mener ikke at
konkurranseutsetting er privatiseringsverktøy, men et virkemiddel for å optimalisere
tilbudet til kommunenes innbyggere. For disse medlemmer er
det likegyldig om et privat eller et offentlig selskap vinner en
anbudsrunde, fordi det avgjørende er kvaliteten på og
omfanget av tjenestene til brukerne.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene
knyttet til utfordringsrett."
Globalisering og utviklingen i EU/EØS
legger rammebetingelser for kommunesektoren. Norge deltar aktivt
i de internasjonale fora vi har tilgang til, for å påvirke
utviklingen og ivareta norske interesser. Vi må særlig
ha god kompetanse på EU/EØS-området,
for å legge til rette for at kommunesektoren kan utnytte
sitt handlingsrom.
Departementet viser til Regjeringens målsetting
om en aktiv europapolitikk i St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring
av europapolitikken. Mange av de tiltakene som iverksettes som ledd
i oppfølgingen av denne stortingsmeldingen vil ha en positiv
effekt og bidra til å hjelpe kommunene i deres arbeid.
Europapolitisk lokal og regional forum videreføres som
ledd i Regjeringens handlingsplan for arbeidet med EU/EØS-saker
og andre relevante europapolitiske spørsmål. En aktiv
europapolitikk dreier seg også om deltakelse i samarbeidsfora
som blant andre Europarådet og OECD. Norge deltar aktivt
i FN-organisasjonen UN-Habitats arbeid for desentralisering og styrking
av lokale myndigheters arbeid med utvikling av godt styresett i
hele verdenssamfunnet.
Komiteen viser til sine respektive
fraksjoners merknader under behandlingen av St.meld. nr. 23 (2005-2006),
jf. Innst. S. nr. 115 (2006-2007).
Fra og med arbeidet med statsbudsjettet for
2001 har det vært regelmessige konsultasjoner mellom staten ved
regjeringen og kommunesektoren ved Kommunenes Sentralforbund (KS)
om det kommuneøkonomiske opplegget i statsbudsjettet. Hovedformålet
med ordningen har vært å komme til enighet om
hva som kan oppnås innenfor kommunesektorens inntektsrammer.
En annen målsetting for ordningen har
vært å redusere bruken av sterke statlige styringsvirkemidler
ved å etablere enighet om prioriteringer knyttet til kommunesektorens
ressurser. Ordningen har bidratt til bedret kontakt mellom KS og
staten, og en større grad av enighet om situasjonsbeskrivelsen
for kommunesektoren.
Fra og med konsultasjonsåret 2007 er
det innført en mer forpliktende konsultasjonsordning, der
nye rutiner for kostnadsberegninger og utvikling av de bilaterale samarbeidsavtalene
er de sentrale elementene.
Komiteen mener det er betydelige
gevinster å hente ved å ha en god dialog mellom
staten og kommunesektoren. Konsultasjonsordningen synes å ha
bidratt til en større grad av enighet om situasjonsbeskrivelsen for
kommunal sektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter
fullt ut arbeidet med å gjøre konsultasjonsordningen
mer forpliktende ved bruk av sektorvise samarbeidsavtaler mellom
staten og Kommunenes Sentralforbund (KS), og ved å innføre
rutiner for å involvere KS i arbeidet med å beregne
kostnadene ved nye reformer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen
har valgt å bruke videre den form for konsultasjonsordning
med kommunesektoren som regjeringen Bondevik II etablerte. Disse
medlemmer slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ved behandlingen av kommuneproposisjonen
for 2006 i Innst. S. nr. 245 (2004-2005) sammen med Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ba den daværende regjeringen
ta initiativ overfor KS for å gjøre dagens konsultasjonsordning
mer forpliktende slik at de totale ressursene innenfor offentlig
sektor kan utnyttes bedre. Disse medlemmer vil allikevel
påpeke at behovet for konsultasjoner hadde vært
mindre hvis kommunene hadde hatt økt handlefrihet og var
mindre avhengig av statlige overføringer, og vil i den
forbindelse peke på disse medlemmers alternative system
for finansiering av Kommune-Norge.
Kommunene utgjør en stor del av offentlig
sektor og bør ha høye ambisjoner knyttet til åpenhet,
rolleklarhet, etisk bevissthet og arbeid mot misligheter og uetiske
forhold. Departementet mener kommunene står godt rustet
til å møte disse utfordringene gjennom sin tradisjon
for åpenhet og nærhet til innbyggerne. Kommunene
har stor frihet til å organisere sin virksomhet. Dette
medfører også ansvar for å sørge
for intern kontroll og rutiner som sikrer en god etisk standard
innenfor den organiseringsform som velges. Det viktigste redskapet
for å sikre kommunesektorens gode omdømme er at
ledelsen har oppmerksomhet på etikk og legger ned innsats
for å bygge en positiv intern kultur.
Departementet vurderer det slik at de mange
aktivitetene i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS) og i enkeltkommuner
viser at det er tydelig at kommunesektoren er i stand til å ta
det ansvaret kommunene har for å arbeide mot misligheter
og uetiske forhold.
Departementet på sin side har ønsket å bidra
til å rette søkelys på de etiske problemstillingene
gjennom etablering av Forum for etikk i kommunesektoren. Forumet
er en møteplass for å dele erfaringer, synspunkter og
forslag til tiltak. Departementet satte i august 2006 ned en arbeidsgruppe
som skulle kartlegge regler av etisk betydning for kommunesektoren.
Arbeidsgruppen la fram sin rapport i mars 2007. Departementet ser nå nærmere
på arbeidsgruppens anbefalinger med hensyn til hvilke regler
som bør utredes med sikte på å vurdere
endringer. Departementet planlegger å sende ut et høringsnotat
til høsten.
Gjennom arbeidet med å vurdere og eventuelt
endre regler, vil departementet bidra til at regelverket inneholder
nødvendige og hensiktsmessige reguleringer i forhold til
den forvaltningsetiske dimensjonen.
Komiteen har merket seg at departementet
har etablert Forum for etikk i kommunesektoren, og iverksatt en
gjennomgang av regelverk av betydning for etiske forhold i sektoren. Komiteen har
også merket seg det betydelige arbeidet som nå utføres
av Kommunenes Sentralforbund (KS) og i den enkelte kommune og fylkeskommune
for å sikre at kommunal sektor fortsatt skal ha tillit
og godt omdømme blant innbyggerne. Komiteen mener
det trengs et kontinuerlig fokus på arbeidet med å forebygge
og avdekke uetisk og kriminell adferd i sektoren. Det trengs gjennomgang
og forbedringer av kontrollrutiner når noe galt avdekkes. Samtidig
må enkeltoppslag i media om uheldige forhold ikke få skape
inntrykk av at det generelt er grunn til mistanke om misligheter.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Regjeringen støtter opp om initiativ fra KS overfor kommunene
om registrering av verv, økonomisk aktivitet og annet som
har betydning for arbeidet både for folkevalgte og ledere
i administrasjonen. Komiteen mener et slikt krav
om åpenhet vil gjøre det lettere å avdekke
inhabilitet og uheldig samhandling. Komiteen vil
påpeke at det enkelte kommunestyre og fylkesting må vises
tillit til å utøve det nødvendige skjønn når
det gjelder å utpeke ordførere og andre folkevalgte til
styreverv i selskaper der dette anses som viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at etikk i kommunal sektor
i stor grad dreier seg om hvordan sektoren er organisert, og at åpenhet,
fri konkurranse og like rammebetingelser for privat og kommunal
virksomhet er av avgjørende betydning.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har sagt nei til en rekke forslag som ville ha styrket
kontrollen med ressursbruken i kommunesektoren. I denne forbindelse
vil disse medlemmer vise til sine respektive merknader
ved behandlingen av følgende forslag:
– Dokument
nr. 8:13 (2006-2007) Skjerpede krav til uavhengighet for revisorer
i kommunal sektor.
– Dokument nr. 8:45 (2005-2006)
Uavhengighet for kommunale kontrollutvalg.
– Dokument nr. 8:64 (2005-2006)
Konkurranse på like vilkår.
– Dokument nr. 8:12 (2005-2006)
Innkjøp under grensen for anbudsplikt.
Disse medlemmer mener at felles
for disse sakene er at Regjeringen ikke har tatt på alvor
situasjonen i kommune-Norge, og ikke har gitt kommunene bedre redskap
for å hindre korrupsjon og underslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen må rapportere
om status for lokaldemokratiet (Rikets lokaldemokratistatus), som
en forpliktende oppfølging av Lokaldemokratikommisjonen.
Særlig interessant er det å få en årlig
status over barn og unges deltakelse i lokaldemokratiet, da dette
er en gruppe som ikke er valgbar og ikke har stemmerett. Den kraftige
veksten i antallet kommunale aksjeselskaper og interkommunale selskaper
(IKS) er også interessant å følge, da
dette medfører mer indirekte demokrati. Det bør
derfor opprettes en status over antall og dernest rapporteres årlig tilvekst.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i den årlige
kommuneproposisjonen rapportere om status for lokaldemokratiet (Rikets
lokaldemokratistatus), som en forpliktende oppfølging av
Lokaldemokratikommisjonen."
Kommunal- og regionaldepartementet legger våren 2007
fram en stortingsmelding om hovedstaden. Meldingen tar opp spørsmål
om Osloregionen som internasjonal, konkurransedyktig region, hovedstadsrollen
og samspill by/land, Oslo som mangfoldig og åpen
hovedstad, Oslos særlige utfordringer blant annet knyttet
til velferd og levekår, samt styringsutfordringer i Osloregionen.
Alternative modeller for å løse styringsutfordringene
i hovedstadsregionen ble presentert i St.meld. nr. 12 (2006 -2007)
Regionale fortrinn – regional framtid.
Strategien På vei til egen bolig avsluttes
i 2007, men arbeidet for å forebygge og bekjempe
bostedsløshet fortsetter. Regjeringen vil oppfordre kommunene til å nyttiggjøre
seg de statlige boligvirkemidlene på en helhetlig måte
ved å se flere virkemidler som bostøtte og boligtilskudd
i sammenheng.
Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte
på å legge fram en odelstingsproposisjon med forslag
til ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven
høsten 2007. Hovedhensikten med lovreformen er å effektivisere
og forenkle byggesaksbehandlingen, og forbedre måloppnåelsen
i loven.
Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte
den 26. januar 2007 endringer i forskrifter til plan- og
bygningsloven. Endringene stiller blant annet krav til bygningers
energibruk og krav til vann- og avløpsanlegg.
Kommunal- og regionaldepartementet forbereder høringsforslag
til nye heiskrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
Forslaget gjelder blant annet krav til heis i nye flerbolighus med
tre eller flere etasjer.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet la som
vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) fram Handlingsplan mot fattigdom.
Handlingsplanen skisserer en helhetlig innsats for å forebygge
fattigdom og for å bedre livsbetingelsene og mulighetene
for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de
dårligste levekårene. Handlingsplanen legger særlig
vekt på en målrettet politikk med tiltak for at
flest mulig skal kunne leve av egen arbeidsinntekt. Regjeringen
vil gjennom konsultasjonsordningen fortsette det tette samarbeidet
mellom staten og kommunesektoren for å nå nasjonale
mål i fattigdomsbekjempelsen.
Et særskilt kvalifiseringsprogram for
utsatte grupper med en tilhørende standardisert kvalifiseringsstønad
er et sentralt virkemiddel for å nå målene
i handlingsplanen mot fattigdom. Utkast til lovbestemmelser har
vært på høring. Det tas sikte på at
saken fremmes for Stortinget i juni 2007. Kommunene får
plikt til å tilby programmet og den tilhørende
stønaden. Ordningen skal i likhet med økonomisk
sosialhjelp legges til NAV-kontorene, og fases gradvis inn i takt
med etableringen av kontorene.
Midlene til programmet vil bli innlemmet i rammetilskuddet
for kommunene når alle landets kommuner har etablert NAV-kontorer,
etter planen fra 2010.
Kommunenes merutgifter ved reformen er dekket innenfor
veksten i de frie inntektene. Kommunesektoren er kompensert med
50 mill. kroner i 2006 og 150 mill. kroner i 2007. Merutgiftene
for kommunene i 2008 anslås til om lag 100 mill. kroner,
og vil bli dekket innenfor nivået på de frie inntektene.
Midlene vil bli tildelt over rammetilskuddet og fordelt etter hovednøkkelen
i inntektssystemet.
Arbeids- og velferdsetaten skal etablere fylkesvise spesialenheter
for forvaltning, samt avdelingskontorer i fylker med mest spredtbygd
bosettingsmønster, og spesialenheter for pensjon i Harstad,
Steinkjer, Ålesund, Porsgrunn og Groruddalen i Oslo. Spesialenhetene
for forvaltning planlegges etablert i løpet av 1. kvartal
2008, mens spesialenhetene for pensjon skal etableres innen utgangen
av 2008.
Etablering av spesialenhetene for forvaltning
innebærer at anslagsvis 1 100 statlige årsverk
skal flyttes fra de lokale kontorene. NAV-kontorer med tre eller færre
statlig ansatte skal ikke avgi personell til spesialenhetene.
Lov om kommunale råd for mennesker
med nedsatt funksjonsevne settes i kraft fra 10. september
2007. Kommunenes merutgifter er anslått til 50 mill. kroner, og
dekkes innenfor nivået for de frie inntektene i 2008.
De fleste tiltakene har konsekvenser for kommunesektoren
ved at det utvikles bedre rammevilkår for arbeid med integrering
og inkludering. Av tiltakene med direkte konsekvenser for kommunesektoren,
kan spesielt nevnes økningen av integreringstilskuddet. Mange
av tiltakene retter seg i første omgang mot utvalgte kommuner,
basert på antall innvandrere i kommunen. Dette gjelder
for eksempel videreføring av forsøk med språkkartlegging,
gratis kjernetid i barnehage og videreføring av Ny sjanse-programmet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å endre
regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
slik at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger
med alvorlige funksjonshemninger eller adferdsvansker, ikke skal
trekkes fra ved utmåling av tilskudd. Det bosettingsstimulerende særtilskuddet
tilsvarer inntil 700 000 kroner per bruker per år
i inntil 5 år.
Formålet med forslaget fra Arbeids-
og inkluderingsdepartementet er å stimulere til raskere
bosetting av denne særskilte gruppen flyktninger. Endringen
vil kun omfatte nye bosettinger og vil ikke gis tilbakevirkende kraft.
Etter dagens ordning har Arbeids- og inkluderingsdepartementet anslått
netto økonomiske konsekvenser av forslaget til 1,55 mill.
kroner. Det er få saker per år, og det er usikkerhet
knyttet til anslaget.
Barne- og likestillingsdepartement arbeider
med en omlegging av de kommunale egenandelene ved bruk av statlige
barneverntiltak med sikte på å stimulere til redusert
bruk av institusjon og økt bruk av fosterhjem og andre
hjemmebaserte tiltak. Omleggingen vil ikke medføre økte
utgifter for kommunesektoren sett under ett. Barne- og likestillingsdepartementet
vil i sin St.prp. nr. 1 (2007-2008) komme tilbake med nærmere
omtale av omleggingen.
Regjeringen ønsker at offentlige løsninger
og tjenester på IKT-området så langt
som mulig skal være universelt utformet. Brukerne skal
møte en åpen, tilgjengelig og sammenhengende offentlig
sektor som tilbyr helhetlige og fullstendige digitale tjenester
gjennom gode elektroniske selvbetjeningsløsninger. Offentlig
sektor skal dessuten effektivisere og frigjøre ressurser
ved bruk av IKT for å kunne styrke velferdstilbudet.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil
i samarbeid med kommunal sektor i 2007 etablere et nasjonalt kompetansemiljø for åpen
kildekode. Det vil dessuten bli lagt fram en nasjonal strategi for
informasjonssikkerhet i 2007.
For å bidra til å nå Soria
Moria-erkæringens målsetting om tilbud om bredbånd
til hele landet innen utgangen av 2007 foreslås det i St.meld.
nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 å øke
bevilgningen til Høykom med 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging på Fornyings-
og administrasjonsdepartementets budsjett.
I Soria-Moria-erklæringen heter det
at Regjeringen vil stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår
i alle offentlige anbudsprosesser. I tråd med dette har
Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendt på høring et
forslag til endring i lov om offentlige anskaffelser.
Omsorgsplan 2015 vil være grunnlaget
for de statlige satsingene i de kommunale omsorgstjenestene i årene framover.
Den forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer,
personellinnsats, kompetanseutvikling, utdanningskapasitet og tilrettelegging
av fysiske og sosial omgivelser. Planarbeidet må foregå både
på statlig og kommunalt nivå og forutsetter et
tett samspill mellom statlige fagmyndigheter og kommunesektoren.
Følgende delelementer inngår
i Omsorgsplan 2015:
– Ny investeringsordning
for sykehjem og omsorgsboliger
– Kompetanseløftet 2015
(sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i pleie- og
omsorgstjenestene)
– Helhetlig demensplan
– Nasjonal standard for legetjenesten
i sykehjem
Regjeringen har som mål å opprette
10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren
innen utgangen av 2009 ut fra nivået i 2004. Basert på dagens
tall fra SSB er det så langt etablert 5 800 nye årsverk
i 2005 og 2006. Økningen i årsverk gir kommunen
mulighet til å styrke demensomsorgen, utvide dagtilbud
og satse mer på kultur, aktivitet og sosiale tiltak for
brukere av omsorgstjenesten. Kommunenes Sentralforbund (KS) har
gjennom sine budsjettundersøkelser vist at 76 prosent av
kommunene har budsjettert med utvidelse av pleie- og omsorgstilbudet
i 2007. Et grovt anslag tilsier at dette vil utgjøre i
overkant av 2 000 flere årsverk i 2007.
Regjeringen og KS ser behov for å arbeide
med rammebetingelsene for dette området på en
systematisk måte, og vil derfor gjennom en nasjonal rammeavtale forplikte
seg til å være pådrivere for bedre samhandling på helse-
og omsorgsområdet. For å sikre samkjørte prosesser
må den nasjonale avtalen ses i sammenheng med lokal strategiutvikling
og allerede inngåtte lokale avtaler mellom de regionale
helseforetakene og kommunene på samhandlingsområdet,
slik at disse kan utvikles videre innenfor et felles rammeverk.
Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør
ikke bo i institusjoner beregnet på eldre. De endelige
tallene fra Statistisk sentralbyrå for 2005 viser at 178
beboere under 50 år er innskrevet for langtidsopphold i
institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Av disse var 130 beboere
i alders- eller sykehjem. Dette er en klar nedgang i forhold til
antallet i 2004. Ureviderte tall for 2006 viser en ytterligere nedgang
i antallet personer under 50 år innskrevet for langtidsopphold
i alders- og sykehjem.
Av de 130 beboerne i alders- og sykehjem var
det 12 personer som ønsket et annet botilbud og hvor det
ikke forelå plan for utflytting. Fylkesmannen fulgte høsten 2006
opp kommuner hvor vedkommende ønsket et annet botilbud
og hvor det ikke forelå plan for utflytting.
Finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
innebærer at merkostnadene for kommunene knyttet til å gi
en ung funksjonshemmet et tilbud utenfor eldreinstitusjon reduseres
betydelig.
I proposisjonen gis det en redegjørelse
om kostnadene ved IKL på bakgrunn av rapport fra en arbeidsgruppe
nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Ca. 70 prosent av landets kommuner, det vil
si ca. 300 kommuner, har et samarbeid med andre kommuner om en eller
annen form for interkommunal legevaktordning.
Kostnadene ved drift av IKL varierer betydelig,
også mellom IKL med sammenlignbare befolkningsgrunnlag.
Det kan ikke trekkes noen generell konklusjon om at IKL-samarbeid
innebærer merutgifter for de involverte kommunene i forhold
til deres samlede utgifter til legevakt tidligere.
Arbeidsgruppen foreslår at departementet
vurderer en tilskuddsordning til dekning av etableringskostnader
og kvalitetsutviklingstiltak, som et rent stimuleringstiltak for å få fortgang
i etableringen av IKL-samarbeid. Det pekes på at det særlig
er i utkantstrøk, der spredt bosetting og vanskelige kommunikasjonsforhold
utgjør særlige problemer med hensyn til å etablere mer
omfattende samarbeid, at det vil være aktuelt med utbygging
av IKL i tiden framover.
Arbeidsgruppen foreslår også at
sentrale helsemyndigheter stimulerer til kvalitet og tilgjengelighet
i legevakttjenesten gjennom utvikling av nasjonale faglige retningslinjer,
og ber departementet vurdere om kommunene bør få et
styrket ansvar for kompetanse- og opplæringskrav og rutiner
som sikrer en forsvarlig legevakttjeneste.
Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere arbeidsgruppens
forslag, og kommer tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
IPLOS ble innført i alle kommuner i mars
2006 som et obligatorisk rapporteringssystem innen omsorgssektoren.
Det vil bli foretatt en evaluering av innføringen av IPLOS,
der en blant annet vil se på hvordan brukerorganisasjonene
og brukersynspunktene er ivaretatt i denne prosessen.
Det er satt i gang en gjennomgang av finansieringsordningene
for fysioterapitjenesten, sett i lys av formålet med tjenesten
og dens funksjon innenfor kommunehelsetjenesten.
Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke fremme
en odelstingsproposisjon denne våren med sikte på iverksetting
fra 1. juli 2007, slik det var varslet, men vil se spørsmålet
om bortfall av trygdefinansiering av tjenester fra privatpraktiserende
logopeder og audiopedagoger i en videre sammenheng.
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut
et høringsnotat med forslag om utvidelse av pasientombudsordningen.
Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med
en stortingsmelding om tannhelsetjenesten. Det tas sikte på å legge
fram meldingen i løpet av 2007.
Innsatsen i kommunene har vært økende
i løpet av opptrappingsperioden. Det er opprettet om lag
2 900 årsverk totalt (1998-2005). Dette utgjør
62 prosent av måltallet på 4 770 årsverk
fastsatt i opptrappingsplanen, og vurderes som tilfredsstillende
da det i 2005 kun var gitt øremerkede tilskudd for å realisere
59 prosent av måltallet.
Aktivitetstallene for tjenestene til barn og
unge viser en noe kraftigere økning enn tjenestene til
voksne i perioden 1998-2005. Likevel vurderes det samlede psykososiale
tilbudet til barn og unge i kommunene ikke å være
godt nok utbygd. Spesielt synes behandlings- og oppfølgingstiltak
til barn og unge med psykiske vansker å være for
svakt utviklet. Det samme gjelder det forebyggende arbeidet. Tilbudet
i skolehelsetjenesten er fremdeles for dårlig utbygd i
mange kommuner. På bakgrunn av dette er bl.a. en egen veileder
i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene ferdigstilt og
presentert på regionale konferanser i løpet av
våren 2007.
Ved utgangen av 2004 var det gitt 3 418
boligtilsagn (måltall 3 400). Det forventes at
boligene er ferdigstilt i løpet av 2007. Kartlegginger
viser at det kan være et ytterligere behov for om lag 2 800
boliger. For å bidra til å dekke det økte
behovet for boliger, vil Regjeringen i forslaget til statsbudsjett
for 2008 foreslå et nytt investeringstilskudd.
Omfanget av samtidige rusmiddelproblemer og
psykiske lidelser er økende blant mottakere av kommunale tjenester.
Det er en utfordring for kommunal sektor å utvikle tjenester
som ivaretar individuelle behov i tråd med dette.
Det er i 2007 avsatt drøyt 2,8 mrd.
kroner til drift av tjenestetilbudet, som fordeles til kommunene
etter inntektssystemets kostnadsnøkkel for den kommunale helse-
og sosialtjenesten.
I tråd med forutsetningene for Opptrappingsplanen tar
Regjeringen sikte på å innlemme øremerkede
tilskudd til psykisk helsearbeid fra og med 2009. Regjeringen vil
gi en helhetlig vurdering av det videre arbeidet med psykisk helse
i budsjettet for 2008.
Helse- og omsorgsdepartementet vil fremlegge
en opptrappingsplan for rusfeltet som skal legge det faglige fundamentet
for et arbeid med sikte på økt innsats.
Regjeringen vil bidra til at kommuner og andre
relevante aktører skal ha et best mulig grunnlag for å lykkes
med tiltak og satsinger.
Det nyopprettede Direktoratet for nødkommunikasjon,
som har fått ansvaret for forvaltningen av nytt digitalt
nødnett, har igangsatt arbeidet med å etablere avtaler
med de kommunene som skal motta systemet i det første utbyggingsområdet.
Det er i samarbeid med KS utarbeidet en mønsteravtale for
mottak av utstyr til legevaktsentraler og 110-sentraler.
I henhold til St.prp. nr. 30 (2006-2007) skal
driftskostnadene ved en landsdekkende utbygging dekkes gjennom en
brukerbetalingsordning som fordeler kostnadene på alle
brukerne av nettet. Det arbeides med å fastsette den endelige
prisen som må betales. Det legges til grunn at driftsutgiftene
for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene
etater og kommuner har i dag.
Justisdepartementet tar sikte på at
den nye offentlighetsloven (lov 19. mai 2006 nr. 16 om
rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova))
skal tre i kraft 1. januar 2008. Loven vil i vesentlig
grad utvide allmennhetens rett til innsyn i offentlig virksomhet.
Adgangen til å gjøre unntak fra innsyn innsnevres. Dette
gjør seg særlig gjeldende i kommunal sektor der hovedregelen
i gjeldende rett om at kommuner og fylkeskommuner regnes som ett
organ i forhold til offentlighetslovens unntak for organinterne
dokumenter forlates. Dette vil føre til betydelig økt
innsynsrett i kommunal sektor.
Kultur- og kirkedepartementet foreslår
i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i
statsbudsjettet 2007 å utvide investeringsrammen for rentekompensasjon
ved istandsetting av kirkebygg med 300 mill. kroner.
Kultur- og kirkedepartementet vil i 2007 etablere
en tilskuddsordning for istandsetting av de automatisk fredete kirkene,
med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. Tilskuddet kan dekke
inntil 30 prosent av istandsettingskostnadene.
Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge
fram en tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere
før sommeren 2007. Målsettingen med rekrutteringsplanen
vil i første rekke være å opprettholde
andelen førskolelærere i barnehagene. Kommunen
har som lokal barnehagemyndighet ansvar for å sikre et
helhetlig barnehagetilbud av god kvalitet, og derigjennom sikre
at barnehageeiere arbeider systematisk og planmessig for rekruttering
av og stabilitet for førskolelærere i barnehagene.
Den 20. mars 2007 lanserte Kunnskapsdepartementet
en strategi for kompetanseutvikling for barnehagesektoren for perioden
2007-2010. Strategien legger opp til en klar styrking av kommunens
rolle som barnehagemyndighet i kompetanseutviklingsarbeidet. Departementet
ser det som viktig at kommunene prioriterer styrking av kompetansen
til de ansatte i tråd med strategien for kompetanseutvikling
i barnehagesektoren.
Regjeringen tar sikte på å innlemme øremerkede
tilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar
2009, samtidig med innføring av rett til barnehageplass
forutsatt at full barnehagedekning er nådd.
Det foreslås i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007 å innføre gratis frukt
og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn
fra skolestart 2007.
Kunnskapsdepartementet foreslår i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 å styrke ressursene til
rådgivning i ungdomsskolen med 15 mill. kroner i 2007.
Videre foreslås det å bevilge
23 mill. kroner i 2007 til forsøk med utvidet skoledag.
Det tas sikte på å videreføre forsøket
med om lag 20 mill. kroner i 2008.
Stortinget har våren 2007 behandlet
St.meld. nr. 16 (2006-2007) Tidlig innsats for livslang læring.
Det bærende budskapet i meldingen er at tiltak skal settes inn
så raskt som mulig etter at problemer og utfordringer er
oppdaget. Kunnskapsdepartementet vil følge opp tiltakene
i meldingen i forbindelse med årlige budsjetter og i høringsbrev.
Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse
av opplæringen i grunnskolen, Dokument nr. 3:10 (2005–2006).
Riksrevisjonens rapport viser at det ofte er mangler ved oppfølgingen
av opplæringsloven med tilhørende forskrifter
i mange kommuner. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide
en veileder til kommunesektoren om hvordan internkontrollkravet
i opplæringsloven kan ivaretas.
Kunnskapsdepartementet fremmer våren
2007 en odelstingsproposisjon om endringer i opplæringsloven og
friskoleloven med det formål å bedre kvaliteten
i fag- og yrkesopplæringen gjennom en forenkling av bestemmelsene
og en tilpasning til behovene i dag, bl.a. knyttet til hvilke oppgaver
partene i arbeidslivet skal ha i det offentlige opplæringssystemet
regionalt, og hvordan partenes deltakelse skal organiseres.
Kunnskapsdepartementet foreslår at
det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 foretas
en midlertidig omfordeling av rammetilskudd mellom fylkeskommunene
for å ta bedre hensyn til fordelingen av kostnader knyttet
til opplæring i barnevernsinstitusjoner.
Fylkeskommunene får fra høsten
2007 ansvar for at elevene får nødvendige trykte
og digitale læremidler.
Kunnskapsløftet er innført
høsten 2006. De nye læreplanene har innført
"å kunne bruke digitale verktøy" som en av de
fem grunnleggende ferdighetene. I tillegg vil det være
digitale kompetansemål i de enkelte fagene. Det skal fokuseres
på IKT i sluttvurderingen/eksamen.
Landbruks- og matdepartementet vil fremme forslag til
lovendring om å overføre til kommunene ansvaret for å sikre
tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell.
Gitt at Stortinget vedtar lovendringen, vil kommunene få slikt
ansvar fra 1. januar 2008. Landbruks- og matdepartementet
vil komme nærmere tilbake til saken i forbindelse med St.prp.
nr. 1 (2007-2008).
En tilskuddsordning over Jordbruksavtalen har bidratt
til at kommunene har ansatt landbruksvikarer for å bedre
husdyr- og planteprodusentenes tilgang på arbeidskraft
i krisesituasjoner. Kommunene er imidlertid ikke pålagt å bistå i
slike tilfeller.
Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet
forslag til omlegging av ordningen som er drøftet med bl.a.
KS. Det legges til grunn at arbeidsgiveransvaret for de kommunale
landbruksvikarene overføres til landets avløserlag
innen jordbruket. Spørsmålet om en utvidelse av
landbruksvikarordningen vil bli tatt opp mellom avtalepartene i
forbindelse med årets jordbruksoppgjør. Om lag
27 mill. kroner som kommunene bruker på ordningen i dag,
vil inngå i finansieringen av ny ordning. Landbruks- og
matdepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med årets
jordbruksoppgjør og St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Regjeringen arbeider med en treårig
handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige
anskaffelser, og hovedlinjene i handlingsplanen er presentert i St.meld.
nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets
miljøtilstand, som ble lagt fram i mai inneværende år.
I løpet av 2007 vil Miljøverndepartementet
fastsette en ny forskrift om obligatoriske avfallsplaner i kommunale
byggesaker. Formålet med regelverket er å få en
miljømessig bedre håndtering av avfall fra bygg-
og anleggssektoren. Kommunene skal sikre at kravene i forskriften
overholdes. Kommunenes kostnader knyttet til saksbehandling og tilsyn
skal dekkes inn gjennom gebyrer.
Det er Regjeringens ambisjon at kommunene skal styrke
egen kompetanse innenfor natur- og miljøvern. Det tas sikte
på å komme tilbake til kommunenes rolle i klimaarbeidet
i den planlagte stortingsmeldingen om sektorvise klimahandlingsplaner.
Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet ønsker å legge
til rette for økt utbygging av vindkraft og små vannkraftverk,
men samtidig sikre at naturmangfold, friluftsliv og store landskapsverdier ikke
går tapt. Retningslinjer for planlegging og lokalisering
av vindkraft, en veileder for utarbeidelse av regionale planer for
vindkraft og miljøfaglige retningslinjer for utarbeidelse
av regionale planer for små vannkraftverk er under ferdigstillelse.
Disse dokumentene vil være til nytte for fylkeskommuner
som ønsker å utarbeide fylkesdelsplaner for de
aktuelle temaene.
Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
og mindre bilbruk i byområdene vil bli evaluert i løpet
av 2007. Resultatet av evalueringen vil kunne få betydning
for ordningen fra og med 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens framlegg
og har ingen merknader ut over det som et tatt med i det følgende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er på høy
tid at hovedstadens rammebetingelser tas opp til debatt, og er opptatt
av at Oslo fritt skal kunne utvikle seg til å bli en dynamisk
storby uten at storting og regjering hindrer denne prosessen. Disse
medlemmer viser til at storbyenes rolle i verdensøkonomien
blir stadig viktigere i takt med at en stor og voksende andel av
verdiskapingen finner sted innen tjenesteytende sektor, og mener
at konkurransedyktige norske storbyer vil bety svært mye
for Norges konkurranseevne internasjonalt. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen i hovedstadsmeldingen ikke har gått bort
ifra de tradisjonelle ideene om at urbanisering er negativt, og
ikke ser ut til å anerkjenne storbyenes rolle som vekstmotor
i norsk økonomi. Disse medlemmer ser frem
til behandlingen av meldingen.
Disse medlemmer viser til den
fremlagte meldingen og er skuffet over at den stort sett består
av resirkulerte gamle forslag sånn som Grorudalssatsingen,
som er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten. Det er få konkrete
tiltak i meldingen. Disse medlemmer synes det er
synd at Regjeringen har valgt å kutte samarbeidet med Oslo
kommune og kommunene i Oslo-regionen som den forrige regjeringen innledet
da arbeidet med meldingen startet. I stedet har opposisjonspolitikerne
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti åpenbart
vært mye involvert. Dersom Oslo og regionen hadde fått
samarbeide videre med Regjeringen om meldingen, ville den trolig
hatt flere konkrete tiltak. Oslo kommune kjenner Oslo best.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt
kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener
bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte,
fordi husleien den enkelte betaler uansett ikke nødvendigvis
vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i
seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert
imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte
gjøre det mulig å frigjøre kommunale
utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere.
Disse medlemmer viser til at
dagens høye boligpriser i stor grad skyldes barrierer mot
nybygging, og da særlig mangel på nye utbyggbare
tomter som følge av negative statlige og kommunale vedtak,
og kunstige begrensninger på bruk av eksisterende tomter. Disse medlemmer påpeker
at man ved å legge til rette for økt nybygging,
og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for
bostedløse å etablere seg på boligmarkedet,
og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge
mer penger over statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det er viktig å bygge opp
under eierlinjen og "selveierdemokratiet" i boligpolitikken. Disse
medlemmer viser til at siden de aller fleste klarer seg
bra på boligmarkedet, bør de boligpolitiske virkemidlene
først og fremst rettes inn mot dem som faller utenfor.
De som ikke mestrer boligmarkedet uten bistand. Disse medlemmer mener
at bostøtten er det mest målrettede tiltaket mot å hjelpe
vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer er
kritiske til Regjeringens brede perspektiv i boligpolitikken. Disse
medlemmer vil fremheve at målrettede tiltak i større
grad når de som virkelig trenger det.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen følger opp den nasjonale strategien for å forebygge og
bekjempe bostedsløshet, "På vei til egen bolig". Disse
medlemmer vil fremheve at denne strategien ble lagt av regjeringen
Bondevik II. Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å følge opp videre også etter 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringens strenge krav til energieffektivitet i nye boliger
i endringene i forskriftene til plan- og bygningsloven gjør
det 15 pst. dyrere å bygge nye boliger, og disse
medlemmer frykter at dette fører til mindre nybygging
og derved økt prispress. Disse medlemmer ønsker
en sunn balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet,
og vil poengtere at et marked ikke kan betraktes som fritt hvis
det er rigide barrierer mot etablering av ny kapasitet på tilbudssiden av
markedet. For disse medlemmer er det viktig at folk
skal kunne kjøpe sin egen bolig. Disse medlemmer tror
at det kan lønne seg å investere i løsninger
som gir lavere energibehov på sikt, men mener folk må få bestemme
selv om de vil investere i disse løsningene.
Disse medlemmer vil vise til
at timingen i denne saken har vært svært dårlig
fra Regjeringens side, fordi produsentene av byggematerialer for
tiden produserer for full kapasitet og har utfordringer med å møte
etterspørselen i markedet. Når Regjeringen nå innfører
krav som blant annet gjør at enkelte produsenter må bytte
ut sine fabrikker og sitt produksjonsutstyr, samt gjennomføre
omfattende opplæring av samtlige ansatte, vil dette bidra
til å skape ytterligere press i bransjen.
Hadde boligmarkedet vært et velfungerende
marked, ville dagens høye priser ført til at profitthungrige
entreprenører i løpet av veldig kort tid hadde
bygd titusener av nye boliger, og alle disse nye boligene ville
ført til at prisene falt tilbake på et lavere
nivå nærmere byggekostnaden. Disse medlemmer kan
ikke se at boligmarkedet fungerer på denne måten,
i hvert fall ikke i Norge. Dette skyldes dels at vi har en rekke begrensninger
som hindrer nybygging, for eksempel politisk vedtatt tomtemangel,
innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk
av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver
til å legge til rette for vekst og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at høringsforslaget om heiskrav i nye flerbolighus
med tre eller flere etasjer vil gjøre det dyrere å bygge
nye boliger, og er negative til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til regjeringen Bondevik IIs tre hovedmål i boligpolitikken
var å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked, skaffe
boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og øke
antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og
boområder. Disse medlemmer er fornøyd
med at det foreslås å innføre krav til
heis i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Disse
medlemmer viser til at dette er viktig når vi ser
på utviklingen i befolkningen, hvor vi blir stadig flere
eldre. I tillegg er det viktig å legge til rette for mennesker
med nedsatt funksjonsevne. "Det haster å øke tilveksten
av tilgjengelige boliger," sier statsråden i pressemelding om
denne endringen fra januar i år, og lover samtidig og sende
endringen på høring i løpet av våren. Disse medlemmer undres
over at forskriftsendringene ennå ikke er sendt på høring
og at tidspunktet nå er endret til en eller annen gang
i 2007. Disse medlemmer ber Regjeringen om å få fortgang
i denne viktige saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 148 (2006-2007) om kvalifiseringsstønad. Disse
medlemmer stiller seg positive til kvalifiseringsprogrammet,
men stemte imot forslaget om kvalifiseringsstønad fordi
etter disse medlemmers syn kan dette skje innenfor
dagens rammer for økonomisk sosialhjelp dersom satsene
blir normert, tilnærmet like og på et nivå som
det er mulig å leve av. Disse medlemmer mener
derfor at det er et rimelig krav at sosialhjelpsmottakere skal gjøre
den innsats som skal til for å bli selvhjulpen innenfor dagens
rammer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at arbeidslinjen i Høyres alternative fattigdomsopplegg ivaretas
gjennom en styrking av tiltak for å gi unge mennesker et
aktiviseringstilbud fremfor passiv sosialhjelp, samt at satsingen
på å gi et aktiviseringstilbud for de som befinner
seg lengst unna arbeidslivet styrkes gjennom en styrking av tiltaket
Grønn omsorg/Inn på tunet. Disse
medlemmer viser til at Høyre gjennomgående
har prioritert fattigdomsbekjempelse med sterkere virkemidler og
mer ressurser enn Regjeringen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil vise til den brede enighet
på Stortinget om prinsippene for reformen og den planlagte
gjennomføring. Flertallet vil understreke at
en positiv gjennomføring forutsetter åpenhet og inkludering
av alle parter. Flertallet vil også minne om
de overordnede intensjoner om at offentlige arbeidsplasser og beslutninger
ikke skal sentraliseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til St.meld. nr. 14 (2002-2003) og Innst. S. nr. 189 (2002-2003)
hvor komiteens flertall har uttalt:
"… viser til at sosialkomiteen ved behandling
av en rekke velferdsreformer har uttrykt bekymring for at mennesker
med hjelpebehov ikke får adekvat hjelp. Mange blir "kasteballer"
mellom ulike etater som forvalter ulike velferdslover og økonomiske
ytelser. Komiteen har i disse sammenhengene pekt på behovet for
større samordning mellom de ulike etatene og ønskeligheten
av å få en felles etat."
Dette var utgangspunktet for at Stortinget i
forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2001 enstemmig
vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet
om en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten og å legge
saken frem for Stortinget på egnet måte i løpet
av 2002."
Disse medlemmer registrerer at
intensjonene om at brukerne kun skal forholde seg til én
saksbehandler så langt ikke ser ut til å fungere,
noe som var en forutsetning for Fremskrittspartiet da de stemte
for ny NAV-reform. Disse medlemmer mener derfor fortsatt
at de kommunale sosialkontorene bør tas ut fra kommunenes
ansvarsområde, både organisatorisk og budsjettmessig,
og inngå helt og fullt som en del av det statlige tilbudet
fra NAV.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til NAV-reformens intensjon om å gi et variert tjenestetilbud
til brukere av velferdstjenester. I Oslo kommune Bydel Sagene har
det vært gjort forsøk med oppgavedifferensiering
innen bruk og styring av midler til tiltaksplasser. Prosjektet har
vært en suksess i det flere langtids sosialhjelpsmottagere
har fått et tilbud om arbeidstrening, kompetanseheving
og arbeid. Fleksibiliteten i tiltakspolitikken som det kommunale
supplement til ordinær arbeidstiltakspolitikk bidrar til,
har gitt positivt resultat. Disse medlemmer registrerer
at dette prosjektet skal nedlegges 31. desember 2007. Begrunnelsen
fra Regjeringen er at de erfaringene en har av oppgavedifferensieringsforsøket
skal videreføres innenfor rammen av NAV, uten at det defineres
hva rammen av NAV faktisk innebærer. Styring av tiltaksmidler
og tilbudet innen arbeidsmarkedstiltakene vil deretter tilbakeføres
til mer tradisjonell praksis, hvilket innebærer mer sentralisering
og mindre nærhet til brukerne. Disse medlemmer mener
dette er meget uheldig utvikling og vil også påpeke
at det innen NAV-reformen skulle tilretteslegges for større
kommunal styring i større kommuner, gjennom differensiering
av oppgaver der dette synes hensiktsmessig og er naturlig. Disse
medlemmer mener dette ville vært tilfelle i eksempelet
med oppgavedifferensiering i Oslo kommune Bydel Sagene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er kjent med tilbakemeldinger
fra pårørende etter familietragedier (ulykker, drap,
mv.) som kan tyde på at de kommunale hjelpetiltakene er
for lite samordnet.
Flertallet ber Regjeringen vurdere
hvordan hjelpetiltakene for mennesker i en krisesituasjon kan samordnes
bedre i de enkelte kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å innføre
en innvandringspolitikk i tråd med den politikk som Danmark
har ført de siste årene, og mener at dagens politikk
ikke kan sies å være positiv for verken innvandrerbefolkningen
eller for Norge som nasjon. Disse medlemmer mener Regjeringens
handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen
2007 er feilslått, og viser til disse medlemmers merknader
til forslagene i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til merknad foran under
kap. 6.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Arbeids- og inkluderingsdepartementet forslag om å endre
regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
slik at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger
med alvorlige funksjonshemminger eller adferdsvansker, ikke skal
trekkes fra ved utmåling av tilskudd. Dette for å stimulere
til raskere bosetting av denne særskilte gruppen flyktninger. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader
i Innst. O. nr. 60 (2006-2007) om at asylordningen var ment for å gi beskyttelse
til de som hadde behov for det, og ikke for å gi personer
opphold i Norge på bakgrunn av helsemessige forhold, hensyn
til mindreåriges situasjon eller sterk tilknytning til
riket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at før en slik omlegging skjer, må det kunne
dokumenteres at en reduksjon i institusjonsplasseringene og økt bruk
av fosterhjem og andre hjemmebaserte tiltak, gir barn og unge bedre
muligheter til et godt liv i fremtiden. Disse medlemmer viser
til at det over hele landet varsles om stor mangel på fosterhjemsplasser, og
ser det som meget uheldig at institusjonstilbud avvikles
før man har et tilstrekkelig utbygd fosterhjemstilbud. Disse
medlemmer ser at en redusert bruk av institusjoner vil kunne
gi et økt behov for forsterkede fosterhjemsplasser, hvor
fosterhjemmet i større grad vil være avhengig
av å være ledd i en tiltakskjede, knyttet opp
til tiltak som tilbyr en rekke tjenester utover det lovpålagte.
Herunder vises til døgnåpen veiledningstjeneste,
avlastningshjem og fagpedagogisk rådgivningstilbud. En
rekke private aktører kan tilby slike tjenester til sine
fosterhjem. Denne utvikling må tas i betraktning når
staten kjøper og tildeler plasser i fosterhjem i stadig økende
grad. Disse medlemmer viser til representantforslag,
Dokument nr. 8:98 (2006-2007), hvor Regjeringen bes igangsette arbeidet med
en tjenesteportal hvor alle typer tilbud, i både offentlig
og privat regi, vil ligge tilgjengelig med all informasjon til bruk
ved tildeling av plasser. En slik portal vil være et viktig
hjelpemiddel for kommunene og fagteamene når beslutninger
om tiltak skal tas. En slik portal vil kunne brukes som grunnlag
for å finne ut hvordan omleggingen av egenandeler fungerer
og skal fungere i forhold til den enkelte kommune og det tilbud barn
og unge får.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er en statlig oppgave å bygge kompetanse i
Norge på åpen kildekode, fordi markedet vil greie
dette på egenhånd. Disse medlemmer gikk
derfor i Innst. S. nr. 158 (2006-2007) imot Regjeringens forslag
i St.meld. nr. 17 (2006-2007) om å etablere et nasjonalt
kompetansesenter på åpen kildekode, fordi et slikt
senter raskt vil ende opp med å konkurrere med nye og eksisterende
kompetansemiljøer innen privat sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
innledningsvis henvise til mer utfyllende merknader i innstillingen
til St.meld. nr. 17 (2006-2007) ("IKT-meldingen") som Stortinget
nylig har behandlet, Innst. S. nr. 158 (2006-2007). Disse
medlemmer synes det er positivt at regjeringen Stoltenberg
II i stor grad viderefører politikken fra regjeringen Bondevik
II og statsråd Morten A. Meyers initiativer. Disse
medlemmer er opptatt av flere og bedre tjenester til brukerne.
Færre permflyttere muliggjør flere varme hender
til omsorg, og frigjør ressurser til et bedre tilbud innen
andre viktige offentlige oppgaver. Disse medlemmer mener fornyingsministeren
må ha mandat til å kreve samordning på tvers,
spesielt i forhold til kravene som stilles for leveranser til det
offentlige. Disse medlemmer vil gi ros til Kommunenes
Sentralforbund og mange av deres medlemmer for gode samarbeids-
og koordineringsinitiativer.
Konkurranse mellom ulike tilbydere skaper bedre
tilbud. Dette er viktig også i distriktene, og det bør
derfor tilstrebes at flest mulig kan koble seg til minst to ulike aksessleverandører
som er uavhengig av hverandre. Disse medlemmer har
merket seg at Finmark fylke mangler stamnettkapasitet, og at fylkeskommunen
ikke har fått støtte på sine HØYKOM-søknader. Disse
medlemmer ber Regjeringen iverksette særskilte
tiltak for å sikre Finmark kapasitet god stamnettilknytning.
Disse medlemmer viser til at
ansvaret for IKT-investeringer i offentlig sektor i dag er fordelt
på mange ulike aktører, noe som er samfunnsøkonomisk lite
lønnsomt. Disse medlemmer ber Regjeringen utrede
mulige løsninger for å sikre helhetlig koordinering
og styring av IKT-tiltakene i offentlig sektor, deriblant at alle
investeringer over en viss størrelse skal godkjennes av
FAD. Dette for økonomisk kvalitetssikring og gjenbruksløsninger. Disse
medlemmer ønsker at det overordnede ansvar for
IKT-politikken og IKT-investeringene plasseres i ett departement. Disse medlemmer ber
også om at det iverksettes effektmålinger av alle
IKT-investeringer i offentlig sektor og et system for gjenbruk av
løsninger.
Disse medlemmer etterlyser også mer
konkrete rapporter og tidsplaner for fremdrift i forhold til de øvrige
tiltakene i St.meld. nr. 17 (2006-2007) "IKT-meldingen" som Stortinget
nylig har behandlet, og viser til merknader i Innst. S. nr. 158
(2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at det fra 2008
kommer en ny ordning med investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsboliger
som ett element i Omsorgsplan 2015. Flertallet støtter
de tiltak som her er presentert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet aksepterer ikke at unge funksjonshemmede
blir lagt inn i alders- eller sykehjem av økonomiske årsaker.
Den kartlegging som er foretatt hva angår antallet personer
som kommer inn under kategorien unge funksjonshemmede i alders- eller
sykehjem, må sies å til dels være uklar.
Dette skulle det imidlertid ikke være noe problem å få klarhet i.
Disse medlemmer mener at all innsats i tiden fremover må rettes
mot hvilke tiltak som skal iverksettes for få til en ønsket
utflytting til tilrettelagt bolig.
Disse medlemmer
mener at Regjeringen snarest bør forelegge Stortinget en
sak der en foreslår tiltak som skal sørge for
at en nå kommer i gang med en utflytting snarest. Det må være
en målsetting at alle unge funksjonshemmede i alders- og
sykehjem som ønsker det, skal ha fått tilbud om
egen tilrettelagt bolig så raskt som praktisk mulig. Disse
medlemmer ønsker at eventuelle tiltak skal ta utgangspunkt
i de innspill som er kommet fra blant annet FFO og Norges Handikapforbund."
Disse medlemmer viser videre
til forslagene som komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet fremmet i samme innstilling:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
for utflytting av unge funksjonshemmede som ønsker det,
fra alders- og sykehjem innen sommeren 2004. Denne fremmes som egen
sak for Stortinget og skal også innholde forslag til tiltak
om hvordan utflytting skal skje, samt hvordan en kan forhindre at
nye flyttes inn."
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen våren
2003 (Innst. S. nr. 259 (2002-2003)) gjorde følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2004 legge
fram finansieringsordninger som sikrer at ingen unge uføre
bor i alders- og sjukehjem mot sin vilje."
Disse medlemmer finner det meget
skuffende og forunderlig at to av dagens tre regjeringspartier ikke følger
opp sin tidligere politikk på dette området.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen nå ser ut til å ha innsett at legedekningen
ved sykehjemmene må økes. Disse medlemmer er
imidlertid av den oppfatning at Regjeringens mål er for
lite ambisiøse, og viser til representantforslag i Dokument
nr. 8:83 (2006-2007) hvor det foreslås tiltak for å sikre
en minimumsstandard for legedekning på 1/80. Disse medlemmer vil
videre påpeke at kommunene har en stor ubenyttet legekapasitet
knyttet til avtaleverket som fastslår at fastlegene kan
pålegges opp til 7,5 timer i uken, som blant annet kan
benyttes til å heve legedekningen ved sykehjemmene.
Disse medlemmer er bekymret over
Regjeringens manglende satsing på psykiatri generelt, og
barne- og ungdomspsykiatrien spesielt. Disse medlemmer vil
vise til sine merknader og bevilgningsforslag i alternativt budsjett
for 2007.
Disse medlemmer mener rusomsorgen
må utvikles på en langt bedre måte
enn hva Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil
vise til sitt alternative budsjett for 2007, der rusomsorgen styrkes med
100 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å øke
innsatsen på dette fagfeltet, og spesielt med tanke på en
styrking av ettervernet.
Disse medlemmer er fornøyd
med at det varslede investeringstilskuddet for bygging av sykehjem gis
tilbakevirkende kraft for 2007. Disse medlemmer vil
allikevel påpeke at Regjeringen så langt ikke har
sagt noe om innordningen av investeringstilskuddet, noe
som medfører stor usikkerhet for de kommunene
som i dag velger å bygge ut eksisterende sykehjem, eller
bygge nye institusjoner. Disse medlemmer er opptatt
av at investeringstilskuddet blir av en slik art at man får
en storstilt utbygging av sykehjemsplasser, og viser til at det
anslagsvis mangler 13 000 sykehjemsplasser for å oppnå ønsket
dekningsgrad.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 25
(2005-2006) Mestring, muligheter og mening - om fremtidens omsorgstjenester,
der det fremgår at antall pleietrengende eldre vil fordobles
i løpet av de neste 35 år. Videre har det vært
en fordobling av antall yngre omsorgstrengende de siste ti år.
Samtidig er liggetiden i sykehusene redusert med gjennomsnittlig
ett døgn de siste fem år. Dette stiller kommunene
overfor betydelige utfordringer for å sikre gode omsorgstjenester
til mennesker med ulike behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det
er svært skuffende at regjeringspartiene stemte mot forslaget
i Innst. S. nr. 150 (2006-2007) fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, om å utforme en forpliktende økonomisk
handlingsplan for å ruste opp omsorgstjenestene, både
kvantitativt og kvalitativt. Dette innebærer, slik disse
medlemmer ser det, at kommunene ikke har nødvendig
forutsigbarhet for å kunne møte de største utfordringene
omsorgstjenesten noensinne har stått overfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at det
er behov for å rekruttere flere ansatte til omsorgssektoren, og
konstaterer at veksttakten i antall ansatte fortsetter på linje
med gjennomsnittet de siste ti år. Slik disse medlemmer ser
det, er det imidlertid helt nødvendig å sikre
et kvalitetsløft i omsorgstjenesten. Undersøkelser
viser at ca. 20 pst. av alle sykehjemsbeboere opplever å bli
feilmedisinert. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet kan
20-50 pst. av pasienter i sykehjem være underernært.
Helsetilsynet har slått alarm om at habiliteringstilbudet
til funksjonshemmede barn i kommunene svikter, og at det pågår
utstrakt bruk av ulovlig tvang overfor psykisk utviklingshemmede.
Til tross for at omsorgstjenesten står overfor faglig krevende
oppgaver, er mer enn en tredjedel av de ansatte ufaglærte. Disse
medlemmer mener det er behov for et kunnskapsløft
for ansatte i omsorgen, og at målsettingen må være
at alle ansatte har fagkompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
viser til forslag fra representanter for Høyre i Dokument
nr. 8:88 (2005-2006), der det fremsettes 35 forslag til konkrete
tiltak som skal bidra til økt rekruttering og bedre organisering
i omsorgstjenesten. Representanter for Høyre har i Dokument
nr. 8:56 (2006-2007) fremsatt forslag om en nasjonal storsatsing
på habilitering og rehabilitering, med øremerkede
midler til å ruste opp tilbudet både i kommune-
og i spesialhelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 41 (2005-2006),
frå justiskomiteen om lov om rett til innsyn i dokument
i offentleg verksemd (offentleglova).
Disse medlemmer vil videre påpeke
viktigheten av opplæring og bevisstgjøring i forhold
til offentlighetsloven og dens intensjoner. Slik disse medlemmer ser
det, er opplæring og bevisstgjøring avgjørende
for at de som til daglig skal anvende lovverket, forvalter loven
i tråd med lovgivers intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at offentlighetsloven
i sin tid ble utarbeidet av regjeringen Bondevik II og er i samsvar
med denne regjeringens øvrige arbeid for et enklere regelverk.
Det offentlige fatter hver dag avgjørelser som griper inn
i svært mange bedrifter og enkeltmenneskers liv, og disse
medlemmer ser det derfor som helt avgjørende at
loven utgjør et effektivt verktøy for å kunne
vurdere om disse avgjørelsene skjer etter lovgivers intensjon
og grunnleggende prinsipper for rettferdig saksbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til øvrige merknader og forslag fra Høyres fraksjon
under behandlingen av offentlighetsloven, jf. Innst. O. nr. 41 (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter
at det i 2007 etableres en tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets fond
til istandsetting av kirker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
det i 2007 etableres en tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets
fond til standsetting av kirker. Disse medlemmer viser
til at Opplysningsvesenets fond i 2006 brukte ca. 158 mill. kroner
til ulike kirkelige formål. En stor del av dette gjelder
fondets ca. 440 bispe- og presteboliger med boplikt. Disse
medlemmer har merket seg at det til tross for kraftig økning
i fondets rehabiliterings- og vedlikeholdsinnsats de senere årene
er det fortsatt et betydelig vedlikeholdsetterslep på disse
boligene. I 2006 er dette beregnet til 270 mill. kroner. Det betyr
fortsatt utilfredsstillende bosituasjon for mange prester og vanskeliggjør
rekruttering til mange sokn, ikke minst i distriktene. Disse
medlemmer mener Regjeringens forslag om at fondet skal gi
tilskudd på inntil 30 pst. av kostnadene ved istandsetting
av middelalderkirker vil svekke fondets evne til å innhente
etterslepet betydelig. Disse medlemmer vil sterkt
advare mot dette og reagerer på at Regjeringen gjennom
ulike endringer svekker fondets bæreevne i forhold til
pålagte oppgaver. Disse medlemmer vil understreke
at ansvaret for vedlikehold av norske kirker ligger hos kommunene. Disse
medlemmer vil påpeke at vi nå står foran
en omfattende politisk diskusjon om mulige endringer i kirkeordningen
i Norge. Disse medlemmer mener diskusjonen om finansieringen
av kirkelige behov og bruken av midler fra Opplysningsvesenets
fond bør tas i sammenheng med den helhetlige debatten om
forholdet mellom stat og kirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at de frivillige organisasjonene
representerer et meget viktig demokratisk nettverk som ofte når
lengre og helt ut til det enkelte mennesket, enn hva forvaltningen
kan og bør ha ambisjoner om å gjøre.
Disse medlemmer viser til at
idretten er en frivillig bevegelse med 7 870 idrettslag
og 380 idrettsråd i kommunene og 19 idrettskretser i fylkene,
i tillegg kommer 4 621 bedriftsidrettslag som også er
tilsluttet Norges Idrettsforbund. Disse medlemmer viser også til
at det er et Idrettens Hus i alle fylker, og at det her er samlet
kompetanse innen felles- og særidrett som sammen med idrettsrådene
i kommunene er en demokratisk kanal til idrettslagene i by og bygd.
Disse medlemmer viser til at
idretten på lokalt og regionalt nivå har orden
på økonomi og aktiviteter til beste for barn og
unge. Disse medlemmer mener også at de aller
fleste kommuner overlater til idrettsrådet å fordele
de kommunale midler til idretten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tiden er moden for å vurdere om idretten regionalt og
lokalt kan få direkte innflytelse på fordelingen
av statens spilleoverskudd. 10 pst., de lokale aktivitetsmidler,
er allerede delegert til idrettsrådene som fordeler støtten
til lagene. Disse medlemmer mener også at
anleggsmidlene som utgjør ca. halvparten av statens spilleoverskudd
og i dag fordeles av departement og fylkeskommuner, bør
vurderes fordelt av idretten selv.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen i arbeidet
med ny idrettsmelding, vurdere om anleggsmidlene kan fordeles lokalt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er svært viktig at
skolen gir alle elever, uansett foreldrebakgrunn, like gode sjanser
til en skolegang som realiserer deres potensial. St.meld. nr. 30
(2003-2004) Kultur for læring, satte søkelyset
på skoleverkets manglende evne til å gjøre barns
læringsutbytte mindre avhengig av foreldrenes sosiale bakgrunn.
Meldingen klargjorde at det i første rekke var skolens
rolle som kunnskapsformidler som sviktet, ved at elevene i for stor
grad var avhengige av sine foreldres utdanningsbakgrunn, holdninger
og innsats for å få et godt læringsutbytte.
Dette resulterte i at regjeringen Bondevik II utarbeidet Kunnskapsløftet
for å sikre at alle elever får de samme muligheter
til godt læringsutbytte. St.meld. nr. 16 (2006-2007) Tidlig
innsats for livslang læring, gjentar analysene og flere
av tiltakene i Kunnskapsløftet, og bekrefter at Kunnskapsløftet
er en riktig reform.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre understreker at dersom skolen skal bidra til større
sosial utjevning, som også regjeringspartiene tar til orde
for, må skolens muligheter som formidler av kunnskap, styrkes.
Etter disse medlemmers syn gjøres det best
ved å styrke de mulighetene skolene har for å drive
en kvalitativt god undervisning slik at elevene tilegner
seg gode kunnskaper og ferdigheter i sentrale fag som matematikk,
norsk og engelsk. Det må prioriteres foran mer sekundære
aktiviteter som SFO og tiltak som gratis frukt og gratis SFO.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor
i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) vedrørende Revidert nasjonalbudsjett å bevilge
105 mill. kroner til en time mer med matematikk på henholdsvis
barne- og ungdomstrinnet. Dette er en videreføring av Høyres alternative
forslag til statsbudsjett for inneværende år som
foreslo å styrke barnetrinnet med 1 time mer matematikk,
og er et konkret skritt på veien mot å realisere en
heldags kunnskapsskole som legger vekt på å formidle
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter til elevene. Høyre
vil utvikle en heldags kunnskapsskole som består av 6 klokketimer
på barnetrinnet og 7 klokketimer på ungdomstrinnet,
med et frivillig SFO-tilbud i for- og etterkant av skoledagen. En
slik heldags kunnskapsskole skal også romme leksehjelp og
fysisk aktivitet. En slik utvidelse av timetallet må skje
gradvis i takt med at det rekrutteres flere lærere, og at
kompetanseløftet for lærerne videreføres.
Dette er en videreføring av den utvidelsen av skoledagen
som Høyre gjennomførte i perioden 2001-2005. Regjeringen
Bondevik II utvidet da barnetrinnet med 12 uketimer, etter at det
hadde vært en stillstand i timetallsutvidelsen på hele
90-tallet. Disse medlemmer registrerer at flere partier,
også de nåværende regjeringspartiene,
nå går inn for å utvide skoledagen. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng også vise til
Høyres alternative forslag til Revidert nasjonalbudsjett
der det foreslås å bevilge drøye 52 mill.
kroner til leksehjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at regjeringspartiene under
behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007) gikk inn for en gradvis
utvidelse av skoledagen, med blant annet flere timer i matematikk. Disse medlemmer stiller
seg undrende til hvorfor regjeringspartiene ikke viser vilje til å konkretisere
dette løftet, verken i form av en utvidelse av timetallet
eller en forpliktende opptrappingsplan for en slik utvidelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag til opptrappingsplan for utvidelse av
skoledagen i grunnutdanningen."
Disse medlemmer er bekymret over
at så mange elever velger å avslutte videregående
opplæring. Tall fra SSB viser at omtrent hver fjerde elev
ikke fullfører opplæringen, og at dette gjelder
hele 36 pst. av de elevene som velger yrkesfag. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til representantforslag i Dokument nr. 8:55
(2006-2007) som innholder en rekke forslag for å redusere
frafallet i videregående opplæring, bl.a. en opptrappingsplan
slik at alle som ønsker det kan få gratis leksehjelp,
prøveprosjekt med rådgivere fra videregående
skoler utplassert på ungdomstrinnet, prøveprosjekt
med sommerskole i flere kommuner, opprettelse av senter for læring
og ferdighetsutvikling ved NTNU, kommunal overtagelse av videregående
opplæring, samt å åpne for at bransjene
i næringslivet får anledning til å drive
hele eller delvis egne opplæringsløp innen yrkesfagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør innføres valgfritt sidemål i
hele landet, slik at ingen elever tvinges til å lære
sidemål i tillegg til egen målform. Disse
medlemmer frykter at sidemålsundervisning forstyrrer
elevenes læringsprosess og mener det i liten grad er relevant opplæring
sett i lys av dagens utfordringer. Så lenge det ikke er
mulig å gjennomføre nasjonal politikk som åpner
for at sidemålsopplæring skal være valgfritt
for elevene, vil disse medlemmer understreke at kommunene
bør ha mulighet til å velge om det skal gis opplæring
i sidemål i egen kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at klinisk veterinærvakt fortsatt skal være et
statlig ansvar for å sikre en likeverdig kvalitetsmessig
tjeneste over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener kommunene har en sentral
rolle i norsk klimapolitikk og at dette har blitt for lavt prioritert
til nå. Disse medlemmer foreslår økte
tilskudd til klimakommuner som skal fungere som storstilte demonstrasjonsprosjekter
for hvordan man i kommunene, gjennom samarbeid mellom det offentlige,
innbyggerne og lokalt næringsliv kan redusere utslippene
av klimagasser. Effektive transportløsninger, utvikling
av fornybare energikilder, løsninger for behandling av
avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegginger eksempler
på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom ordningen.
Støtten til klimakommunene skal bevilges
etter søknad hvor søknadene bør prioriteres
etter følgende kriterier:
– Tiltakene
bør ha overføringsverdi til andre
– Tiltakene bør bidra
til utvikling av løsninger og teknologi i Norge
– Tiltakene bør gjennomføres
i samarbeid med næringslivet
– Tiltakene må gjennomføres
med en vesentlig andel tredjeparts- eller egenfinansiering.
– Tiltakene må bidra
med reduksjoner i utslipp av klimagasser
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil peke på at miljøinformasjon
blir en stadig viktigere oppgave. Det tilrettelegges i
dag mye sektorvis miljøinformasjon, men den finnes i liten
grad samlet og det offentlige serviceapparatet for miljøinformasjon
er lite utbygd. Disse medlemmer ønsker at
miljøinformasjon skal gis et tydeligere ansvar som en førstelinjetjeneste
og som oppgave plasseres hos kommunene. De har allerede hånd
om mange viktige miljøoppgaver for innbyggerne, slik som
blant annet avfallshåndtering, vann og avløp,
naturforvaltning, artsmangfold og arealdisponering. Elverum kommune
er et eksempel på en kommune som har startet på å legge
tilrette miljøinformasjon på Internett. Dette
er viktig for å systematisere informasjonen. Dessverre
har få kommuner i dag en egen stilling som miljørådgiver
e.l. som kan legge til rette all informasjonen. Innsatsen på dette
området må styrkes, dersom vi skal få kommunene
til å bidra til å utnytte potensialet de har i å redusere
klimautslippene i Norge.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forslag
til statsbudsjett for 2008 om å legge fram et forslag til
hvordan kommunene kan bli førstelinjetjeneste for miljøinformasjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen i Soria
Moria-erklæringen varsler at den vil at fylkeskommunene,
i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise
planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke
naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går
tapt. Disse medlemmer mener at det ikke er behov
for slike planer. Innføring av nye fylkesvise planer innebærer
at man legger ytterligere byråkratiserende hindringer i
veien for økt produksjon av fornybar energi.
Disse medlemmer mener at det
i stedet for flere byråkratiske planer er behov for å forenkle
saksbehandlingen for fornybar energiproduksjon, herunder småskala
vannkraft, og mener konsesjonsmyndighet for mikro- og minikraftverk
bør overlates til den enkelte kommune. Disse medlemmer viser
her til representantforslag i Dokument nr. 8:04 (2006-2007) om å delegere
konsesjonsmyndigheten for mikro- og minikraftverk til den enkelte
kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det svært vellykkede
initiativet fra regjeringen Bondevik II med den såkalte
belønningsordningen for mer kollektivtrafikk i storbyene.
Mens Regjeringen kuttet i ordningen i statsbudsjettet, ble den styrket
i disse partiers alternative statsbudsjett. Regjeringen har etter
press fra opposisjonen fjernet kuttet i Revidert nasjonalbudsjett,
men skapte i mellomtiden stor usikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener suksessordningen ikke trenger noen evaluering
ennå, men vil gjøre belønningsordningen permanent. Disse
medlemmer vil også la andre storbyer enn Oslo,
som er fylke, få styre sin andel av de såkalte
fylkesfordelte kollektivmidler ved å gjøre forsøksordningen,
som nå dessverre skal avvikles i Bergen og Trondheim, permanent.
Realveksten i kommunesektorens inntekter har
i 2004, 2005 og 2006 vært høy, med henholdsvis
3,7 prosent, 3,0 prosent og 5,6 prosent. Sysselsettingen og driftsutgiftene
har også økt de siste årene, men mindre enn
inntektene. Deler av inntektsveksten har dermed vært benyttet
til å styrke den økonomiske balansen, noe som
var nødvendig etter flere år med svake driftsresultater.
Både kommunene og fylkeskommunene fikk samlet sett et betydelig
driftsoverskudd i 2006. For kommunesektoren som helhet anslås
netto driftsresultat til 5,5 prosent av inntektene i 2006, mot 3,6
prosent av inntektene i 2005. Nivået var om lag det samme
for både kommuner og fylkeskommuner. Styrkingen av driftsresultatet
fra 2005 må ses i sammenheng med uventet høy skatteinngang
mot slutten av fjoråret, men indikerer at sektorens handlefrihet
i 2006 ble vesentlig forbedret i forhold til noen år tilbake.
Aktivitetsveksten i kommunesektoren på 2,2
prosent var den høyeste siden 2001. Investeringene økte
etter to år med nedgang, veksten i sysselsettingen var
høyere enn i foregående år, og det var
også en reell økning i kommunesektorens kjøp
av varer og tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer
med tilfredshet at utviklingen med svekkelse av netto driftsresultat i
kommunesektoren nå er snudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer
at utviklingen med svekkelse av netto driftsresultat i kommunesektoren
snudde i 2004.
Komiteen viser til
at dette har en klar sammenheng med at inntektene er øket
betydelig samtidig som tjenestetilbudet og kostnadene er øket
noe mindre. Komiteen vil peke på at det
ekstra gode økonomiske resultat for sektoren i 2006 forklares
av en uventet sterk skatteinngang mot slutten av året.
For kommuner utenom Oslo er registrert et netto driftsresultat på 5,2 pst.
av brutto driftsinntekter. For fylkeskommuner ble netto driftsresultat
5,3 pst., mens Oslo hadde et netto driftsresultat på hele
8,0 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil understreke at den positive
utviklingen vi har sett i kommunesektorens finansielle situasjon
som vi nå ser, må videreføres både
gjennom økte økonomiske rammer og gjennom et kontinuerlig omstillings-
og effektiviseringsarbeid i sektoren. Flertallet mener
det nå er viktig å påse at alle kommuner
og fylkeskommuner får del i den økonomiske veksten,
og at sektoren som helhet får jevn og forutsigbar inntektsutvikling.
Flertallet har merket seg at
kommunal sektors andel av sysselsettingen har holdt seg på et
jevnt nivå, mens andelen av samfunnets realinvestering
har vist en betydelig nedgang i perioden fra 2002 til 2006. Flertallet ønsker
at det i årene framover gis rammevilkår som sikrer
tilfredsstillende satsing på fellestjenestene som kommunesektoren
har ansvaret for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil uttrykke skepsis til Regjeringens
manglende tiltak for effektivisering og modernisering i kommunesektoren.
I proposisjonen vises det til at etterspørselen
etter kommunale tjenester på kort sikt er økende
som følge av den demografiske utviklingen. I 2006 var det
en kraftig vekst i antall unge med rett til videregående opplæring
og i antall eldre over 90 år, mens det var en mindre nedgang
i antall barn til og med grunnskolealder. De nærmeste årene
ventes denne utviklingen i det store og det hele å fortsette,
selv om den kraftige veksten i antall 16-18-åringer ventes å flate
ut. En prognose SSB har laget for Det tekniske beregningsutvalg for
kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) over forventet
befolkningsutvikling i 2007, viser en liten nedgang i antall barn
mellom 6 og 15 år og en vekst i antallet 0-5-åringer
på i underkant av 3 000.
Antall årsverk utført av undervisningspersonale
og antall årstimer til undervisning i grunnskolen økte
fra 2005 til 2006.
De siste årene har antall mottakere
av hjemmetjenester under 67 år økt betydelig mer
enn befolkningsveksten skulle tilsi, og nærmere hver tredje
mottaker tilhører nå denne aldersgruppen. For
de eldre er tjenestetilbudet i 2006 utvidet i takt med befolkningsveksten.
Det skjer imidlertid en vridning fra institusjonsbaserte tjenester
til omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester. Ressursinnsatsen
i form av årsverk økte kraftig, med 3 900
nye årsverk i 2006. Tilnærmet hele veksten er
personell med helse- og sosialutdanning. Det er grunn til å tro
at kvaliteten innen pleie- og omsorgstjenestene økte i
2006 som følge av årsverksveksten.
Utbyggingen av barnehageplasser i 2006 var rekordhøy
og innebar et stort steg mot full barnehagedekning. Kapasitetsveksten
ble på om lag 16 100 nye heltidsplasser. Det ga
plass til om lag 11 500 nye barn i barnehage, og i tillegg
fikk flere barn som tidligere hadde deltidsplass, heltidsplass.
Fylkeskommunene har utvidet undervisningskapasiteten
i takt med den kraftige økningen i antallet unge med rett
til videregående opplæring, samtidig som også en
stadig større andel unge tar videregående opplæring.
Det er dokumentert i proposisjonen (vedlegg
7) at det er relativt store forskjeller kommunene og fylkeskommunene
imellom i hvor godt tjenestetilbudet er utbygd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til at aktivitetsveksten i 2006 var på 2,2
pst. sammenlignet med -0,4 pst. i 2005 og 1,6 pst. i 2004. Det ble
en særlig stor økning innen pleie og omsorg med
3900 nye årsverk i 2006, og i barnehagesaktoren
der det ble tatt i bruk 16 100 nye heltidsplasser. Det
ble 600 flere årsverk til undervisning i grunnskolen. Flertallet konstaterer
at dette er i godt samsvar med de nasjonale prioriteringene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket
seg beskrivelsen av de demografiske utfordringene for sektoren de nærmeste år. Dette
flertallet vil understreke viktigheten av godt prognosearbeid
og nært samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) for å møte
de relativt store endringene som skjer. Dette flertallet vil
særlig peke på den sterke vekst vi nå har
i folketallet i enkelte kommuner kombinert med nedgang i folketallet
i flertallet av kommunene. Dette medfører endringer i utgiftsbehovet
som hver kommune må settes i stand til å makte. Dette
flertallet vil understreke at prinsippet om likeverdige
tjenestetilbud uavhengig av bosted, kjønn og alder må følges.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til øvrige merknader i denne innstilling og tar Regjeringens
utredning til etterretning.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten holdes på 4,25 prosent.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen følge opp samarbeidsprosjektet "Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling" med sterke positive insentiver for å få til en ønskelig endring i kommunestrukturen, herunder særskilte tilskudd til infrastrukturen.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen redegjøre for konklusjon og fremdrift i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Det bes videre om at det legges frem en sak hvor effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren kartlegges, og at det foretas en gjennomgang av de virkemidlene som er benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet i kommunesektoren.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen iverksette en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene knyttet til utfordringsrett.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til opptrappingsplan for utvidelse av skoledagen i grunnutdanningen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens rammefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tjenester.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen bevilge 1 mrd. kroner mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen har varslet i kommuneproposisjonen, og øremerke 2 mrd. kroner av veksten i kommunenes inntekter til eldreomsorg.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med ny idrettsmelding, vurdere om anleggsmidlene kan fordeles lokalt.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, blant annet ved å øke kommunens andel av skattøret.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2008 om å legge fram et forslag til hvordan kommunene kan bli førstelinjetjeneste for miljøinformasjon.
Forslag fra Venstre:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 redegjøre for den stadig økende sentraliseringen som skjer under den rød-grønne regjeringens ledelse.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen om å utvide mandatet til Sørheim-utvalget til også å omfatte utgiftsdelen av inntektssystemet, samt å vise nye kilder for inntekter til kommuner og de nye fylkene. Herunder naturressurs-/grunnrenteskatt.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen om, i kommuneproposisjonen for 2009, å legge fram et forslag til nytt inntektssystem for kommunene hvor et friere skatteøre er en del av systemet.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen rapportere om status for lokaldemokratiet (Rikets lokaldemokratistatus), som en forpliktende oppfølging av Lokaldemokratikommisjonen.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2 371 mill. kroner for 2008. Beløpet foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.
Jeg viser til brev 22.5 fra Høyres
stortingsgruppe, mottatt i departementet 1.6.
Noen av storbyene blant annet Oslo og Stavanger
har en markant nedgang i inntektene fra selskapsskatten. Hva er
begrunnelsen for dette?
Fordelingen av selskapsskatt til kommunene i
2008 er basert på data for selskapsskatt for skatteåret
2005. Fra skatteåret 2005 er det gjort en endring i beregningsprogrammet
som Skattedirektoratet benytter til å fordele selskapsskatt
mellom kommunene. Endringen er knyttet til skatt som norske selskaper
har betalt i utlandet. Denne endringen er en viktig forklaring på nedgangen
i selskapsskatt for bl.a. Oslo og Stavanger. Det vises til vedlagt
kopi av brev 30.5.07 fra Finansdepartementet til Stavanger kommune
for nærmere detaljer.
I proposisjonen foreslås det at satsen
på 3,5 % videreføres ved tilbakeføring
av selskapsskatt. Det bes om en utregning der satsen settes på 4,25 % og
at oppsettet følger tabell 1.8.
Vedlagt er tabell for hva selskapsskatten ville
vært i 2008 hvis satsen for den kommunale selskapsskatten ble
satt til 4,25 prosent, ikke 3,5 prosent som nå ligger til
grunn for tabell 1.8 i St.prp. nr. 67.
Tabellen er imidlertid ikke en oversikt over
hvilke merinntekter den enkelte kommune vil få ved en økning
i satsen på selskapsskatten frå 3,5 til 4,25 prosent
i 2008. En økning i selskapsskatten for 2008 vil måtte
finansieres ved enten lavere vekst i rammetilskuddet, eller lavere
vekst i alminnelige skatteinntekter, og fordelingseffekten av dette
trekket må tas med for å se effekten av økt
selskapsskatt. Videre inngår selskapsskatten for den enkelte
kommune i grunnlaget for inntektsutjevning mellom kommunene. Dette
må det tas hensyn til før man kan beregne samlet
mer- eller mindreinntekt for en kommune ved økt selskapsskatt. Endelig
fordelingseffekt av økt selskapsskatt på kommunenivå vil
ikke kunne beregnes før i februar 2009 når samlet
skatteinngang for 2008 er kjent.
Er Statsråden kjent med om det for
tiden er prosjekter i kommunen for å slå sammen
kommuner?
I år er det ingen kommuner som har
søkt om økonomisk støtte fra departementet
til sammenslutningsprosjekter. Det var flere kommuner
som fikk støtte i forbindelse med kommunestrukturprosjektet
som departementet hadde sammen med KS, men de fleste prosjektene
ble avsluttet med å vedta status quo, etter at det var
gjennomført folkehøringer. Departementet er kjent
med at Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner fortsatt jobber
med mulig kommunesammenslutning i forlengelse av kommunestrukturprosjektet.
Bortsett fra dette er vi ikke informert om andre sammenslutningsprosjekter.
Det er nedsatt et utvalg som skal gjennomgå inntektssystemet
til kommunen. Blant annet skal utvalget vurdere behovet for en egen
kompensasjon for kommuner med sterk befolkningsnedgang. Statsråden
foreslår en slik kompensasjonsordning i St.prp. nr. 67
før utvalget er ferdig med sitt arbeid. Hvorfor avventer ikke
statsråden utvalgets konklusjon?
Kompensasjonsordningen foreslått i
St.prp. nr. 67 (2006-2007) er en engangsbevilgning for 2008. Dette er
et grep som blir tatt i påvente av konklusjonene til det
tverrpolitiske utvalget som skal gjennomgå inntektssystemet
til kommunene. Etter planen skal utvalgets rapport presenteres i
september 2007, og nytt inntektssystem for kommunesektoren vil bli
presentert i kommuneproposisjonen for 2009.
Det er satt i gang prosjekter i syv enkeltkommuner
og fire kommunenettverk for å få flere kvinner
med i lokalpolitikken. Nominasjonsprosessen er nå avsluttet. Har
disse kommunene fått en større andel kvinner som kandidater
i forhold til kommuner som ikke er med?
Kommunene som ble utvalgt til å delta
i prosjektet "Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken" fikk beskjed
om dette i brev datert 29. mars 2007. Listeforslag skal
innleveres innen 31. mars og godkjennes innen 1. juni.
Mange av utstillingsvinduprosjektene kommer først i gang
høsten 2007. Prosjektperioden vil vare til etter kommunevalget
i 2011 slik at det er først da vi kan måle om
tiltakene kommunene vil sette iverk har hatt en effekt på andelen
kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Et uavhengig forskningsmiljø vil
evaluere effekten av alle de tiltakene kommunene setter iverk.
Kommunesektoren vil mangle arbeidskraft i fremtiden.
Konkurransen om den kompetente arbeidskraften merkes allerede i
flere kommuner. Det må settes inn kraftanstrengelser på flere
områder for å dekke behovet i fremtiden. Når
det gjelder arbeidsinnvandring har ikke regjeringen fremsatt et
konkret forslag til tiltak. Hva vil Statsråden gjøre
for å sikre at vi allerede fra neste år får
tiltak i gang som øker arbeidsinnvandringen?
Spørsmålet er forelagt Arbeids-
og inkluderingsdepartementet som har gitt følgende svar:
"Regjeringens mål er full sysselsetting.
Regjeringens politikk er innrettet mot dette. Det gode arbeidsmarkedet
er gunstig for å hjelpe de mange som har problemer med å få fotfeste
på arbeidsmarkedet. Det gjelder mange yrkeshemmede og funksjonshemmede.
Yrkesdeltakelsen for mange innvandrergrupper er vesentlig lavere
enn gjennomsnittet. Det er dessuten en betydelig andel av de deltidssysselsatte
som oppgir at de ønsker mer arbeid. Ved god tilrettelegging
vil mange seniorer kunne holdes lengre i arbeid før overgang
til pensjon. I tillegg til dette har en et regelverk som innebærer
gode muligheter for arbeidsgivere å hente inn arbeidskraft fra
utlandet. Vi er en del av EØS-arbeidsmarkedet med betydelig
høyere ledighet enn i Norge. Vi har også en årlig
kvote for faglært arbeidskraft på 5000 tillatelser for
tredjelandsborgere, som ennå ikke har vært fullt nyttet.
Samlet har dette bidratt til rekordhøy innvandring i 2006.
Regjeringen vil fremme en melding som skal drøfte prinsipper
for arbeidsinnvandring. Parallelt vil en vurdere endringer i regelverket
med sikte på forenklinger som kan lette tilgangen på arbeidskraft."
Det vises til brev av 16. mai fra Stavanger
kommune om selskapsskatten for 2008. Tilføring av selskapsskatt til
kommunene i 2008 er basert på data for selskapsskatt for
skatteåret 2005. For Stavanger kommune reduseres selskapsskatten
med 184,8 mill. kroner fra 2007 til 2008, til 214,4 mill. kroner.
Fordelingen av selskapsskatt mellom kommunene
er basert på omfattende statistiske beregninger. Skatten for
hvert foretak fordeles normalt mellom kommuner ut fra hvor arbeidsplassene
i foretaket er lokalisert. Fordelingen beregnes ved en kobling av
data for skatt og sysselsetting for de foretakene som både
inngår i registeret for etterskuddspliktige skattytere
og Arbeidsgiverregisteret. Beregningene foretas av Skattedirektoratet
i etterkant av likningen hvert år, og er omfattende og
detaljerte.
I forbindelse med den årlige beregningen
av kommunal selskapsskatt er det foretatt en oppretting i forhold til
behandlingen av selskaper med kreditfradrag, dvs. fradrag for skatt
betalt i utlandet. Ordningen med kredittfradrag ivaretar at norske
selskaper med virksomhet lokalisert i utlandet ikke dobbelbeskattes.
I stor grad vil det være slik at den utliknede skatten
til Norge motsvares av et like stort kreditfradrag, slik at det
ikke blir skatt å betale til Norge. Det er ikke rimelig
at kommunene blir tilført selskapsskatt med utgangspunkt
i virksomhet som det faktisk ikke betales skatt av til Norge. På bakgrunn
av at kreditfradragene økte betydelig i omfang fra skatteåret
2004 til skatteåret 2005 er det fra skatteåret
2005 innarbeidet at det er skatt etter evt. kreditfradrag som skal
fordeles mellom kommunene. Dette får betydning for fordelingen
av kommunal selskapsskatt fra og med 2008, og er en viktig forklaring på nedgangen
i beregnet selskapsskatt for Stavanger kommune.
Kommunenes inntekter fra selskapsskatten inngår
i systemet for utjevning av kommunenes skatteinntekter. Utjevningssystemet
ble lagt om fra 2005 i forbindelse med at en andel av selskapsskatten
ble tilbakeført til kommunene, til en modell med såkalt
symmetrisk utjevning.
Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet
blir kompensert for 55 prosent av differansen mellom egen skatteinngang
og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet,
slik som Stavanger, trekkes 55 prosent av differansen mellom egen
skatteinngang og landsgjennomsnittet. Dette innebærer at
under halvparten av reduksjonen i selskapsskatt til Stavanger kommune
vil virke inn på kommunens samlede inntekter i 2008.
Inntektene fra kommunal selskapsskatt regnes
med innenfor det samlede økonomiske opplegget overfor sektoren.
Lavere kommunale inntekter fra selskapsskatt vil dermed motsvares
av høyere rammeoverføringer fra staten. Dette
vil komme alle kommuner til gode, også Stavanger.
De detaljerte datalistene fra Skattedirektoratet
inneholder opplysninger om det enkelte selskap, der flere av opplysningene
er taushetsbelagte etter ligningsloven § 3-13.
Det er ingen unntak fra taushetsplikten som gir ligningsmyndighetene
adgang til å gi opplysningene videre til kommunene. Det
er dermed ikke anledning til å gi Stavanger kommune detaljert
innsyn i dette materialet.
Spørsmålet om selskapsskatten
skal være en del av kommunenes framtidige inntektsgrunnlag
blir nå vurdert av et tverrpolitisk utvalg som skal se
nærmere på deler av inntektssystemet for kommunene.
Knr | Kommunenavn | Selskapsskatt
2008 med skattøre på 4,25 prosent som foreslått
av Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre 1000 kr | Selskapsskatt
2008 med
skattøre på 3,5 prosent som foreslått
av Regjeringen 1000 kr |
| | | |
101 | Halden | 19 945 | 16 425 |
104 | Moss | 29 271 | 24 109 |
105 | Sarpsborg | 39 471 | 32 505 |
106 | Fredrikstad | 73 227 | 60 305 |
111 | Hvaler | 2 240 | 1 844 |
118 | Aremark | 255 | 210 |
119 | Marker | 1 990 | 1 639 |
121 | Rømskog | 408 | 336 |
122 | Trøgstad | 1 716 | 1 413 |
123 | Spydeberg | 3 445 | 2 837 |
124 | Askim | 14 332 | 11 802 |
125 | Eidsberg | 6 955 | 5 728 |
127 | Skiptvet | 955 | 786 |
128 | Rakkestad | 3 688 | 3 037 |
135 | Råde | 4 998 | 4 116 |
136 | Rygge | 8 875 | 7 309 |
137 | Våler | 7 031 | 5 790 |
138 | Hobøl | 1 163 | 958 |
211 | Vestby | 13 085 | 10 776 |
213 | Ski | 44 415 | 36 577 |
214 | Ås | 11 359 | 9 354 |
215 | Frogn | 9 399 | 7 740 |
216 | Nesodden | 3 946 | 3 249 |
217 | Oppegård | 44 413 | 36 575 |
219 | Bærum | 226 775 | 186 756 |
220 | Asker | 106 880 | 88 018 |
221 | Aurskog-Høland | 5 954 | 4 903 |
226 | Sørum | 20 089 | 16 544 |
227 | Fet | 2 669 | 2 198 |
228 | Rælingen | 3 505 | 2 886 |
229 | Enebakk | 4 709 | 3 878 |
230 | Lørenskog | 53 294 | 43 889 |
231 | Skedsmo | 64 338 | 52 984 |
233 | Nittedal | 28 112 | 23 151 |
234 | Gjerdrum | 1 438 | 1 184 |
235 | Ullensaker | 59 641 | 49 116 |
236 | Nes | 5 863 | 4 828 |
237 | Eidsvoll | 5 391 | 4 440 |
238 | Nannestad | 2 409 | 1 984 |
239 | Hurdal | 455 | 375 |
301 | Oslo kommune | 1 751 721 | 1 442 594 |
402 | Kongsvinger | 20 012 | 16 481 |
403 | Hamar | 52 115 | 42 918 |
412 | Ringsaker | 25 632 | 21 109 |
415 | Løten | 1 332 | 1 097 |
417 | Stange | 7 671 | 6 318 |
418 | Nord-Odal | 2 630 | 2 166 |
419 | Sør-Odal | 4 169 | 3 433 |
420 | Eidskog | 1 565 | 1 289 |
423 | Grue | 2 678 | 2 205 |
425 | Åsnes | 4 057 | 3 341 |
426 | Våler | 1 192 | 981 |
427 | Elverum | 17 962 | 14 792 |
428 | Trysil | 6 651 | 5 447 |
429 | Åmot | 1 961 | 1 615 |
430 | Stor-Elvdal | 947 | 779 |
432 | Rendalen | 369 | 304 |
434 | Engerdal | 264 | 217 |
436 | Tolga | 422 | 348 |
437 | Tynset | 3 761 | 3 098 |
438 | Alvdal | 633 | 522 |
439 | Folldal | 431 | 355 |
441 | Os | 613 | 505 |
501 | Lillehammer | 40 491 | 33 346 |
502 | Gjøvik | 22 712 | 18 704 |
511 | Dovre | 1 112 | 916 |
512 | Lesja | 476 | 392 |
513 | Skjåk | 1 046 | 861 |
514 | Lom | 2 016 | 1 660 |
515 | Vågå | 3 827 | 3 152 |
516 | Nord-Fron | 5 414 | 4 458 |
517 | Sel | 1 952 | 1 607 |
519 | Sør-Fron | 1 372 | 1 130 |
520 | Ringebu | 2 909 | 2 395 |
521 | Øyer | 3 194 | 2 630 |
522 | Gausdal | 2 130 | 1 754 |
528 | Østre Toten | 8 015 | 6 601 |
529 | Vestre Toten | 7 189 | 5 921 |
532 | Jevnaker | 3 226 | 2 657 |
533 | Lunner | 3 242 | 2 670 |
534 | Gran | 6 431 | 5 296 |
536 | Søndre Land | 427 | 352 |
538 | Nordre Land | 3 648 | 3 004 |
540 | Sør-Aurdal | 1 334 | 1 099 |
541 | Etnedal | 372 | 307 |
542 | Nord-Aurdal | 8 699 | 7 164 |
543 | Vestre Slidre | 904 | 745 |
544 | Øystre Slidre | 2 644 | 2 177 |
545 | Vang | 1 009 | 831 |
602 | Drammen | 102 685 | 84 564 |
604 | Kongsberg | 32 274 | 26 579 |
605 | Ringerike | 24 284 | 19 999 |
612 | Hole | 3 145 | 2 590 |
615 | Flå | 1 750 | 1 441 |
616 | Nes | 3 434 | 2 828 |
617 | Gol | 7 212 | 5 940 |
618 | Hemsedal | 2 851 | 2 348 |
619 | Ål | 5 298 | 4 363 |
620 | Hol | 5 541 | 4 563 |
621 | Sigdal | 3 453 | 2 844 |
622 | Krødsherad | 2 909 | 2 395 |
623 | Modum | 8 167 | 6 726 |
624 | Øvre Eiker | 19 322 | 15 912 |
625 | Nedre Eiker | 20 113 | 16 564 |
626 | Lier | 39 991 | 32 934 |
627 | Røyken | 8 706 | 7 170 |
628 | Hurum | 3 396 | 2 797 |
631 | Flesberg | 1 370 | 1 128 |
632 | Rollag | 1 409 | 1 160 |
633 | Nore og Uvdal | 7 797 | 6 421 |
701 | Horten | 12 267 | 10 102 |
702 | Holmestrand | 4 292 | 3 535 |
704 | Tønsberg | 68 509 | 56 419 |
706 | Sandefjord | 69 290 | 57 063 |
709 | Larvik | 51 317 | 42 261 |
711 | Svelvik | 3 422 | 2 818 |
713 | Sande | 3 251 | 2 677 |
714 | Hof | 749 | 617 |
716 | Re | 4 029 | 3 318 |
719 | Andebu | 1 594 | 1 313 |
720 | Stokke | 7 222 | 5 948 |
722 | Nøtterøy | 12 571 | 10 352 |
723 | Tjøme | 555 | 457 |
728 | Lardal | 1 012 | 833 |
805 | Porsgrunn | 54 164 | 44 606 |
806 | Skien | 38 830 | 31 977 |
807 | Notodden | 10 713 | 8 822 |
811 | Siljan | 2 308 | 1 901 |
814 | Bamble | 6 166 | 5 078 |
815 | Kragerø | 7 487 | 6 166 |
817 | Drangedal | 1 063 | 876 |
819 | Nome | 3 117 | 2 567 |
821 | Bø | 3 674 | 3 025 |
822 | Sauherad | 1 510 | 1 244 |
826 | Tinn | 8 739 | 7 197 |
827 | Hjartdal | 2 643 | 2 177 |
828 | Seljord | 2 241 | 1 845 |
829 | Kviteseid | 2 091 | 1 722 |
830 | Nissedal | 2 650 | 2 182 |
831 | Fyresdal | 469 | 386 |
833 | Tokke | 14 296 | 11 774 |
834 | Vinje | 5 005 | 4 122 |
901 | Risør | 3 098 | 2 552 |
904 | Grimstad | 13 924 | 11 467 |
906 | Arendal | 40 287 | 33 177 |
911 | Gjerstad | 1 391 | 1 145 |
912 | Vegårshei | 771 | 635 |
914 | Tvedestrand | 3 513 | 2 893 |
919 | Froland | 3 523 | 2 902 |
926 | Lillesand | 7 900 | 6 506 |
928 | Birkenes | 2 359 | 1 942 |
929 | Åmli | 446 | 367 |
935 | Iveland | 102 | 84 |
937 | Evje og Hornnes | 1 744 | 1 436 |
938 | Bygland | 578 | 476 |
940 | Valle | 1 306 | 1 076 |
941 | Bykle | 1 609 | 1 325 |
1001 | Kristiansand | 132 944 | 109 483 |
1002 | Mandal | 11 527 | 9 493 |
1003 | Farsund | 4 109 | 3 384 |
1004 | Flekkefjord | 5 845 | 4 813 |
1014 | Vennesla | 8 058 | 6 636 |
1017 | Songdalen | 5 548 | 4 569 |
1018 | Søgne | 7 860 | 6 473 |
1021 | Marnardal | 1 368 | 1 127 |
1026 | Åseral | 263 | 217 |
1027 | Audnedal | 835 | 688 |
1029 | Lindesnes | 2 648 | 2 181 |
1032 | Lyngdal | 4 887 | 4 024 |
1034 | Hægebostad | 430 | 354 |
1037 | Kvinesdal | 5 451 | 4 489 |
1046 | Sirdal | 1 201 | 989 |
1101 | Eigersund | 14 483 | 11 927 |
1102 | Sandnes | 97 751 | 80 501 |
1103 | Stavanger | 260 386 | 214 435 |
1106 | Haugesund | 40 245 | 33 143 |
1111 | Sokndal | 7 537 | 6 207 |
1112 | Lund | 1 732 | 1 426 |
1114 | Bjerkreim | 2 196 | 1 809 |
1119 | Hå | 12 366 | 10 184 |
1120 | Klepp | 11 195 | 9 219 |
1121 | Time | 13 632 | 11 226 |
1122 | Gjesdal | 7 113 | 5 858 |
1124 | Sola | 95 981 | 79 044 |
1127 | Randaberg | 10 638 | 8 761 |
1129 | Forsand | 1 198 | 987 |
1130 | Strand | 6 737 | 5 548 |
1133 | Hjelmeland | 1 900 | 1 565 |
1134 | Suldal | 10 831 | 8 920 |
1135 | Sauda | 28 671 | 23 612 |
1141 | Finnøy | 1 467 | 1 208 |
1142 | Rennesøy | 1 004 | 827 |
1144 | Kvitsøy | 344 | 284 |
1145 | Bokn | 865 | 713 |
1146 | Tysvær | 7 497 | 6 174 |
1149 | Karmøy | 37 178 | 30 617 |
1151 | Utsira | 22 | 19 |
1160 | Vindafjord | 10 200 | 8 400 |
1201 | Bergen | 416 207 | 342 758 |
1211 | Etne | 1 836 | 1 512 |
1216 | Sveio | 1 104 | 909 |
1219 | Bømlo | 10 208 | 8 407 |
1221 | Stord | 18 734 | 15 428 |
1222 | Fitjar | 2 652 | 2 184 |
1223 | Tysnes | 2 936 | 2 418 |
1224 | Kvinnherad | 36 206 | 29 817 |
1227 | Jondal | 761 | 626 |
1228 | Odda | 9 081 | 7 478 |
1231 | Ullensvang | 1 850 | 1 523 |
1232 | Eidfjord | 6 816 | 5 613 |
1233 | Ulvik | 310 | 256 |
1234 | Granvin | 202 | 167 |
1235 | Voss | 11 861 | 9 768 |
1238 | Kvam | 6 776 | 5 580 |
1241 | Fusa | 6 667 | 5 490 |
1242 | Samnanger | 4 515 | 3 718 |
1243 | Os | 9 279 | 7 641 |
1244 | Austevoll | 14 764 | 12 158 |
1245 | Sund | 1 674 | 1 379 |
1246 | Fjell | 25 294 | 20 830 |
1247 | Askøy | 11 004 | 9 062 |
1251 | Vaksdal | 15 323 | 12 619 |
1252 | Modalen | 1 971 | 1 623 |
1253 | Osterøy | 4 983 | 4 104 |
1256 | Meland | 3 622 | 2 983 |
1259 | Øygarden | 1 121 | 923 |
1260 | Radøy | 1 621 | 1 335 |
1263 | Lindås | 9 902 | 8 155 |
1264 | Austrheim | 2 424 | 1 997 |
1265 | Fedje | 81 | 67 |
1266 | Masfjorden | 8 153 | 6 714 |
1401 | Flora | 10 828 | 8 917 |
1411 | Gulen | 3 680 | 3 030 |
1412 | Solund | 473 | 389 |
1413 | Hyllestad | 767 | 632 |
1416 | Høyanger | 5 570 | 4 587 |
1417 | Vik | 5 476 | 4 510 |
1418 | Balestrand | 1 210 | 997 |
1419 | Leikanger | 1 247 | 1 027 |
1420 | Sogndal | 6 455 | 5 316 |
1421 | Aurland | 1 014 | 835 |
1422 | Lærdal | 5 163 | 4 252 |
1424 | Årdal | 4 165 | 3 430 |
1426 | Luster | 13 465 | 11 089 |
1428 | Askvoll | 1 471 | 1 212 |
1429 | Fjaler | 1 676 | 1 380 |
1430 | Gaular | 458 | 377 |
1431 | Jølster | 677 | 558 |
1432 | Førde | 17 642 | 14 529 |
1433 | Naustdal | 228 | 188 |
1438 | Bremanger | 9 308 | 7 666 |
1439 | Vågsøy | 5 755 | 4 740 |
1441 | Selje | 1 680 | 1 384 |
1443 | Eid | 3 957 | 3 258 |
1444 | Hornindal | 118 | 97 |
1445 | Gloppen | 12 174 | 10 026 |
1449 | Stryn | 8 247 | 6 792 |
1502 | Molde | 29 921 | 24 641 |
1503 | Kristiansund | 18 114 | 14 918 |
1504 | Ålesund | 63 269 | 52 104 |
1511 | Vanylven | 3 923 | 3 231 |
1514 | Sande | 1 426 | 1 174 |
1515 | Herøy | 17 785 | 14 646 |
1516 | Ulstein | 9 762 | 8 039 |
1517 | Hareid | 2 718 | 2 238 |
1519 | Volda | 4 012 | 3 304 |
1520 | Ørsta | 13 486 | 11 106 |
1523 | Ørskog | 1 371 | 1 129 |
1524 | Norddal | 6 302 | 5 190 |
1525 | Stranda | 4 585 | 3 776 |
1526 | Stordal | 739 | 608 |
1528 | Sykkylven | 20 174 | 16 614 |
1529 | Skodje | 3 042 | 2 505 |
1531 | Sula | 5 123 | 4 219 |
1532 | Giske | 2 945 | 2 425 |
1534 | Haram | 7 453 | 6 138 |
1535 | Vestnes | 6 247 | 5 145 |
1539 | Rauma | 10 288 | 8 473 |
1543 | Nesset | 1 822 | 1 500 |
1545 | Midsund | 904 | 745 |
1546 | Sandøy | 1 223 | 1 008 |
1547 | Aukra | 1 703 | 1 403 |
1548 | Fræna | 15 740 | 12 962 |
1551 | Eide | 2 631 | 2 167 |
1554 | Averøy | 4 164 | 3 430 |
1556 | Frei | 639 | 526 |
1557 | Gjemnes | 515 | 424 |
1560 | Tingvoll | 1 410 | 1 161 |
1563 | Sunndal | 15 054 | 12 397 |
1566 | Surnadal | 11 119 | 9 157 |
1567 | Rindal | 1 027 | 846 |
1571 | Halsa | 2 264 | 1 865 |
1573 | Smøla | 2 614 | 2 153 |
1576 | Aure | 1 793 | 1 477 |
1601 | Trondheim | 240 249 | 197 853 |
1612 | Hemne | 2 727 | 2 246 |
1613 | Snillfjord | 116 | 95 |
1617 | Hitra | 5 360 | 4 414 |
1620 | Frøya | 6 109 | 5 031 |
1621 | Ørland | 3 054 | 2 515 |
1622 | Agdenes | 217 | 179 |
1624 | Rissa | 4 239 | 3 491 |
1627 | Bjugn | 2 704 | 2 227 |
1630 | Åfjord | 2 171 | 1 788 |
1632 | Roan | 1 137 | 937 |
1633 | Osen | 365 | 301 |
1634 | Oppdal | 3 886 | 3 200 |
1635 | Rennebu | 985 | 811 |
1636 | Meldal | 1 886 | 1 553 |
1638 | Orkdal | 7 492 | 6 170 |
1640 | Røros | 5 047 | 4 157 |
1644 | Holtålen | 793 | 653 |
1648 | Midtre Gauldal | 2 884 | 2 375 |
1653 | Melhus | 6 821 | 5 618 |
1657 | Skaun | 695 | 572 |
1662 | Klæbu | 1 828 | 1 506 |
1663 | Malvik | 3 235 | 2 664 |
1664 | Selbu | 1 813 | 1 493 |
1665 | Tydal | 182 | 150 |
1702 | Steinkjer | 21 984 | 18 105 |
1703 | Namsos | 11 269 | 9 280 |
1711 | Meråker | 1 362 | 1 122 |
1714 | Stjørdal | 15 777 | 12 993 |
1717 | Frosta | 1 068 | 879 |
1718 | Leksvik | 2 655 | 2 187 |
1719 | Levanger | 12 713 | 10 470 |
1721 | Verdal | 9 096 | 7 491 |
1723 | Mosvik | 444 | 366 |
1724 | Verran | 1 418 | 1 168 |
1725 | Namdalseid | 443 | 365 |
1729 | Inderøy | 2 192 | 1 806 |
1736 | Snåsa | 768 | 632 |
1738 | Lierne | 630 | 519 |
1739 | Røyrvik | 203 | 168 |
1740 | Namsskogan | 601 | 495 |
1742 | Grong | 2 553 | 2 102 |
1743 | Høylandet | 471 | 388 |
1744 | Overhalla | 1 669 | 1 374 |
1748 | Fosnes | 85 | 70 |
1749 | Flatanger | 588 | 485 |
1750 | Vikna | 3 850 | 3 171 |
1751 | Nærøy | 2 178 | 1 794 |
1755 | Leka | 65 | 54 |
1804 | Bodø | 41 871 | 34 482 |
1805 | Narvik | 21 699 | 17 870 |
1811 | Bindal | 643 | 530 |
1812 | Sømna | 338 | 278 |
1813 | Brønnøy | 4 636 | 3 818 |
1815 | Vega | 85 | 70 |
1816 | Vevelstad | 13 | 11 |
1818 | Herøy | 470 | 387 |
1820 | Alstahaug | 4 804 | 3 956 |
1822 | Leirfjord | 449 | 370 |
1824 | Vefsn | 28 728 | 23 658 |
1825 | Grane | 269 | 222 |
1826 | Hattfjelldal | 488 | 402 |
1827 | Dønna | 272 | 224 |
1828 | Nesna | 1 065 | 877 |
1832 | Hemnes | 12 812 | 10 551 |
1833 | Rana | 20 771 | 17 106 |
1834 | Lurøy | 2 052 | 1 690 |
1835 | Træna | 1 016 | 836 |
1836 | Rødøy | 1 008 | 830 |
1837 | Meløy | 8 653 | 7 126 |
1838 | Gildeskål | 3 339 | 2 750 |
1839 | Beiarn | 232 | 191 |
1840 | Saltdal | 2 794 | 2 301 |
1841 | Fauske | 9 573 | 7 883 |
1845 | Sørfold | 11 166 | 9 195 |
1848 | Steigen | 1 105 | 910 |
1849 | Hamarøy | 2 122 | 1 747 |
1850 | Tysfjord | 1 894 | 1 560 |
1851 | Lødingen | 2 562 | 2 110 |
1852 | Tjeldsund | 79 | 65 |
1853 | Evenes | 1 275 | 1 050 |
1854 | Ballangen | 605 | 498 |
1856 | Røst | 737 | 607 |
1857 | Værøy | 1 052 | 866 |
1859 | Flakstad | 382 | 314 |
1860 | Vestvågøy | 4 638 | 3 820 |
1865 | Vågan | 7 152 | 5 890 |
1866 | Hadsel | 3 611 | 2 974 |
1867 | Bø | 1 280 | 1 054 |
1868 | Øksnes | 5 982 | 4 926 |
1870 | Sortland | 8 796 | 7 244 |
1871 | Andøy | 4 647 | 3 827 |
1874 | Moskenes | 379 | 312 |
1901 | Harstad | 20 606 | 16 969 |
1902 | Tromsø | 71 855 | 59 175 |
1911 | Kvæfjord | 556 | 458 |
1913 | Skånland | 1 271 | 1 047 |
1915 | Bjarkøy | 179 | 147 |
1917 | Ibestad | 1 710 | 1 409 |
1919 | Gratangen | 300 | 247 |
1920 | Lavangen | 70 | 58 |
1922 | Bardu | 3 245 | 2 672 |
1923 | Salangen | 708 | 583 |
1924 | Målselv | 4 328 | 3 564 |
1925 | Sørreisa | 2 439 | 2 009 |
1926 | Dyrøy | 220 | 181 |
1927 | Tranøy | 228 | 188 |
1928 | Torsken | 250 | 206 |
1929 | Berg | 233 | 192 |
1931 | Lenvik | 8 835 | 7 276 |
1933 | Balsfjord | 2 990 | 2 462 |
1936 | Karlsøy | 653 | 538 |
1938 | Lyngen | 1 301 | 1 072 |
1939 | Storfjord | 782 | 644 |
1940 | Gaivuotna/Kåfjord | 349 | 287 |
1941 | Skjervøy | 1 154 | 951 |
1942 | Nordreisa | 2 252 | 1 854 |
1943 | Kvænangen | 2 485 | 2 046 |
2002 | Vardø | 352 | 290 |
2003 | Vadsø | 4 328 | 3 565 |
2004 | Hammerfest | 7 119 | 5 863 |
2011 | Guovdageaidnu-
Kautokeino | 478 | 394 |
2012 | Alta | 17 645 | 14 31 |
2014 | Loppa | 192 | 158 |
2015 | Hasvik | 152 | 125 |
2017 | Kvalsund | 141 | 116 |
2018 | Måsøy | 1 074 | 885 |
2019 | Nordkapp | 1 248 | 1 028 |
2020 | Porsanger | 1 510 | 1 244 |
2021 | Karasjohka-Karasjok | 789 | 650 |
2022 | Lebesby | 512 | 422 |
2023 | Gamvik | 287 | 236 |
2024 | Berlevåg | 304 | 251 |
2025 | Deatnu/Tana | 1 980 | 1 631 |
2027 | Unjarga-Nesseby | 150 | 124 |
2028 | Båtsfjord | 1 466 | 1 207 |
2030 | Sør-Varanger | 6 374 | 5 249 |
| Totalt | 6 526 609 | 5 374 854 |
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 8. juni 2007
Tore Hagebakken
leder |
Trygve Slagsvold Vedum
ordfører |