1. Regjeringens politikk overfor kommunene

1.1 Sammendrag

I proposisjonen vises det til at Regjeringen har gitt kommunesektoren et nødvendig økonomisk løft fordi den står helt sentralt i løsningen av de store samfunnsoppgavene innenfor oppvekst, kunnskap og omsorg. Den betydelige styrkingen av kommuneøkonomien som har skjedd de par siste årene har bidratt til å snu en negativ trend for kommunesektoren.

Regjeringen har satset på at bedring av felleskapsløsningene skal skje gjennom satsing lokalt, og har sørget for at kommunene igjen har fått et handlingsrom. Nå må kommunene gripe mulighetene og utnytte dette handlingsrommet til beste for lokalsamfunnet sitt ved å forbedre tjenestene innen oppvekst, kunnskap og omsorgssektorene, samtidig som rollen som samfunnsutvikler ivaretas.

I proposisjonen påpekes det at hvordan kommunene løser oppgavene, har stor betydning for legitimiteten til demokratiet. En utviklingsorientert kommunesektor skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov på en etisk korrekt måte. Det er kommunene og fylkeskommunene selv som har ansvaret for en samfunnsansvarlig drift og for omstilling og fornying i sektoren. For å klare dette må kommunene ha handlingsrom, noe som er Regjeringens ansvar.

Den demografiske utviklingen vil på sikt kreve at mer av fellesskapets ressurser må brukes på helse- og omsorgstjenester, og stor knapphet på arbeidskraft kan fort bli en realitet. Samtidig øker forventningene blant innbyggerne til hva kommunene skal tilby. Utviklings- og omstillingsarbeidet i sektoren må derfor fortsette, og Regjeringen vil bidra i dette viktige arbeidet. Mål i fornyingsarbeidet må være bedret kvalitet og effektivitet, og større åpenhet og økt medvirkning fra innbyggerne.

Innen de sentrale velferdssektorene har Regjeringen satt seg følgende mål:

• – Videre utvikling av eldreomsorgen og opprette 10 000 nye årsverk.

• – Fortsatt satsing på opptrappingsplan psykisk helse.

• – Barnehageløftet.

• – Full barnehagedekning med høy kvalitet og lav pris.

• – Flere lærerårsverk, gratis læremidler, frukt og grønt i skolen.

• – NAV-reformen, inkludering i arbeidslivet og tiltak mot fattigdom.

Det er et mål for Regjeringen å styrke lokaldemokratiet. Desentralisering av makt og myndighet gjennom rammefinansiering og rammelovgivning er nødvendig for å kunne gi innbyggerne tjenester de er tilfredse med og for å skape en positiv utvikling i hvert enkelt lokalsamfunn.

I proposisjonens ulike kapitler er det beskrevet nærmere hvilke resultater som er oppnådd gjennom Regjeringens politikk overfor kommunene, og hvilke områder som Regjeringen prioriterer å satse på.

1.2 Komiteens merknader

1.2.1 Generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til Regjeringens framlegg Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til at hoveddelen av offentlig tjenesteproduksjon utføres i kommunene og fylkeskommunene. Kommunene har det overordnede ansvar for sentrale velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp. Samtidig er om lag én av fem av landets arbeidstakere sysselsatt i sektoren. Kommunesektoren forvalter dermed en betydelig del av de samlede ressursene i samfunnet. På kort sikt er etterspørselen etter de kommunale tjenestene stigende pga. av den demografiske utviklingen med betydelig økning i aldersgruppen 16-18 år og ikke minst blant de eldste eldre. Flertallet vil også peke på at innbyggernes bevissthet om sine rettigheter som mottakere av kommunale tjenester øker, og at kravene til kvaliteten er stigende. Også fra statlige myndigheter økes forventningene til ekstra innsats; nå sist sterke oppfordringer om å skifte ut oljefyranlegg samt krav til bedre rensetiltak for drikkevann flere år etter at statlig støtte til slike tiltak ble avviklet.

Det er derfor etter flertallets mening helt avgjørende at sektoren utnytter sine ressurser optimalt både når det gjelder arbeidskraft og økonomi, og at det skjer et kontinuerlig arbeid for fornyelse, omstilling og tilpasning av tjenestene til de lokale behov.

Flertallet erkjenner at det er avgjørende at det er samsvar mellom de midler som stilles til disposisjon og de oppgaver det er forventet at kommunesektoren skal utføre. Dette gjelder sektoren som helhet og den enkelte kommune og fylkeskommune.

Flertallet vil understreke at kommunene utgjør fundamentet i det lokale folkestyret, og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for befolkningen. For at et levende, lokalt folkestyre skal fungere godt, må kommunene også gis mulighet til å være samfunnsutviklere ved å bidra til næringsutvikling, utvikling av attraktive samfunn, gode vilkår for frivillig sektor, lokal dugnadsånd og lokal identitet. Også til dette arbeidet trengs økonomiske midler og kompetanse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunesektoren med denne regjeringen har fått et betydelig økonomisk løft, og at dette har gitt seg utslag i at det leveres flere tjenester enn før. Fra 2005 til 2007 har sektoren hatt en reell inntektsvekst på 14,5 mrd. 2007-kroner. For sektoren sett under ett ble 2006 et historisk godt år. De foreløpige regnskapstall viser et netto driftsresultat samlet for kommuner og fylkeskommuner på 5,5 pst. av inntektene i 2006. Omregnet i kroner er netto driftsresultat økt med om lag 6 mrd. kroner fra 2005. Av viktige tjenester som er økt i omfang i 2006, har dette flertallet særlig merket seg:

• – 16 100 nye plasser ga plass til 11 500 flere barn i barnehage. Flere med deltidsplass fikk heltidsplass.

• – Ressursinnsatsen økte med 3 900 årsverk i pleie- og omsorgssektoren.

• – Flere unge er i videregående opplæring, og flere får førstevalget oppfylt. Gratis læremidler innføres gradvis fra høsten 2007.

• – Antall årstimer til undervisning pr. elev i grunnskolen økte svakt. Fra høsten 2007 får elever på skoler med ungdomstrinn gratis frukt og grønt.

Dette flertallet vil peke på at kommunene har brukt de økte økonomiske ressursene på en måte som samsvarer godt med de nasjonale prioriteringer.

Dette flertallet vil understreke at selv om den finansielle situasjonen i kommunesektoren er betydelig forbedret, er det fortsatt behov for en langsiktig opptrappingsplan for kommuneøkonomien. Det er vesentlig at det er samsvar mellom oppgaver og ressurser for på sikt å opprettholde balansen i økonomien. Dette flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp dette.

Dette flertallet vil påpeke at det økte økonomiske handlingsrommet forplikter hver kommune til å utnytte ressursene til å bedre kvaliteten på de basistjenester som befolkningen forventer å få innafor oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren. Mange kommuner vil fortsatt oppleve de økonomiske rammene som trange. Regjeringen må bidra til god fordeling av den økonomiske veksten, og alle kommuner må medvirke til god utnytting av ressursene gjennom ansvarlig drift og kontinuerlig omstillingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunenes økonomi har forbedret seg årlig fra og med 2004. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene konsekvent starter historiebeskrivelsen i 2006 og gir et feilaktig bilde av årsaken til forbedringen i kommunenes økonomi. Disse medlemmer vil vise til hva Regjeringens beregningsutvalg sier om den historiske utviklingen i kommunenes økonomi i sin siste rapport fra april 2007:

"For kommunesektoren som helhet lå netto driftsresultat på et relativt lavt nivå i perioden 2000-2003, om lag 1 prosent av inntektene. Netto driftsresultat var særlig lavt i 2002 og 2003, noe som hadde sammenheng med uventet lav skatteinngang og økte pensjonskostnader."

Utvalget sier videre:

"I 2004 og 2005 ble netto driftsresultat vesentlig økt, til 2,2 prosent av inntektene i 2004 og 3,6 prosent i 2005." "Økningen i netto driftsresultat fra 2005 til 2006 har sammenheng med høy skatteinngang."

Dette viser etter disse medlemmers syn at det som betyr mest for utviklingen i kommunenes økonomi er hvordan den økonomiske tilstanden er i landet generelt. Dette motbeviser det inntrykket dagens regjering ønsker å skape at årsaken til de tøffe tidene i kommune Norge i 2000-2003 skyldes regjeringen Bondevik II, mens bedringen i kommunenes økonomi i de siste årene skyldes den nåværende regjeringen. Dette har Regjeringen også sluttet seg til i sine offisielle dokumenter, blant annet i St.meld. nr. 12 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett for 2007:

"Aktiviteten i kommunesektoren har økt betydelig gjennom flere tiår, både som følge av forbedringer av eksisterende tjenestetilbud og i form av nye tjenester og oppgaver."

Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at Regjeringens manglende næringspolitikk vil føre til at utviklingen for kommune-Norge snur.

Disse medlemmer viser til at realveksten i kommunenes økonomi i 2007 har vært mer nøktern enn i årene 2004-2006. Regjeringens beregningsutvalg for kommuneøkonomi sier dette om utviklingen i 2007 i sin siste rapport:

"Regnet i forhold til det oppjusterte inntektsnivået for 2006 ligger det an til en reduksjon i frie inntekter fra 2006 til 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kommuneproposisjonen for 2008 også legger opp til en nøktern utvikling i kommunenes økonomi. Høyre og Venstre vil derfor i arbeidet med sine alternative statsbudsjett for 2008 legge opp til en vekst i kommunenes frie inntekter på om lag det samme nivået som Regjeringen og gi kommunene en økonomisk handlefrihet i samsvar med det som det legges opp til i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener kommunene står overfor store utfordringer som ikke Regjeringen ser ut til å ta på alvor:

• – Krav til omstilling og effektivisering

• – Manglende tilgang på kompetente arbeidstakere og en kraftig konkurranse om arbeidskraften

• – Økende rente

• – Uhensiktmessig kommunestruktur

Komiteens medlem fra Venstre mener kommunene står overfor store utfordringer som ikke Regjeringen ser ut til å ta på alvor:

• – Krav til omstilling og effektivisering

• – Manglende tilgang på kompetente arbeidstakere og en kraftig konkurranse om arbeidskraften

• – Økende rente

• – Stadig økende sentralisering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at i forhold til disse utfordringene, er det ikke noe svar i denne kommuneproposisjonen, og disse medlemmer er overrasket over at det virker som Regjeringen ikke er i stand til å ta inn over seg kommunenes nye utfordringer.

Komiteens medlem fra Venstre vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 redegjøre for den stadig økende sentraliseringen som skjer under den rød-grønne regjeringens ledelse."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnet. Handlefrihet og forutsigbarhet er svært viktig dersom kommunene skal kunne levere best mulig til innbyggerne.

Disse medlemmer mener at staten derfor bør styre gjennom rammer, da styrkes handlefriheten og lokaldemokratiet. Det må også være et samsvar mellom de oppgavene og forventinger som blir pålagt kommunene og de midlene som blir overført fra stat til kommune. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ennå ikke har fremmet den langsiktige og forpliktende opptrappingsplanen som ble varslet i Soria Moria. Regjeringens kommuneopplegg for 2008 representerer ingen opptrapping i forhold til 2007.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti etterlyser den forpliktende opptrappingsplanen som Regjeringen varslet i Soria Moria. Dette medlem vil vise til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2008 i overføringer til kommunene vil legge seg på minst samme nivå som regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at disse medlemmer har et annet kommunalpolitisk utgangspunkt enn de andre partiene, og at kjernen i disse medlemmers kommunepolitikk er å øke enkeltmenneskets handlefrihet gjennom å begrense offentlige inngrep og restriksjoner. Det offentlige skal derfor ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter eller private kan løse like godt eller bedre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremheve at kommunenes og lokaldemokratiets rolle er å sikre enkeltmennesket valgfrihet og mulighet til å i størst mulig grad påvirke beslutninger som angår dem selv. Samtidig ser disse medlemmer at det på grunn av blant annet stordriftsfordeler er hensiktsmessig at en del klart avgrensede offentlige oppgaver løses og finansieres av staten.

Disse medlemmer mener at lokal selvbestemmelse sikrer nærhet til beslutningene, medbestemmelse for innbyggerne og levende demokrati. Disse medlemmer vil vise til at disse partier ved behandlingen av regionsreformen i Innst. S. nr. 166 (2006-2007) til St.meld. nr. 12 (2006-2007) fremmet en rekke forslag om nye oppgaver til kommunene, samt forslag om overgang fra dagens trenivåmodell med stat, fylker og kommuner, til en mer effektiv forvaltningsmodell med de to nivåene stat og kommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil trekke frem forslaget om at politikk i forbindelse med spilleautomater og andre pengespill bør bestemmes lokalt, og poengtere at over 200 ordførere har skrevet under på et opprop om å få bestemme selv når det gjelder utplassering av spillautomater. Kommunene bestemmer allerede i dag over skjenkebevillinger, åpningstider og til en viss grad også over alkoholutsalg. Disse medlemmer tar lokaldemokratiet på alvor, mens regjeringspartiene stemte imot dette forslaget om økt lokaldemokrati og folkestyre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at mange av disse medlemmers merknader og forslag til regionsreformen i Innst. S. nr. 166 (2006-2007) normalt er del av innstillingen til den årlige kommuneproposisjonen, og disse medlemmer har derfor ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (2006-2007) færre merknader og forslag enn vanlig.

Disse medlemmer mener at kommunene bør ha den nødvendige friheten til å legge til rette for vekst og velstandsøkning, og tar avstand fra de delene av Regjeringens politikk som går ut på å hindre utvikling og økonomisk vekst. Disse medlemmer viser til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene gjør at mennesker som lever i dag, har en høyere levestandard enn noen generasjoner før oss. I løpet av 1990-tallet ble 3 milliarder mennesker integrert inn i den globale verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som lever for under 1 US-dollar om dagen er halvert siden 1981. Disse medlemmer påpeker at økonomisk vekst og velstandsøkning er en pågående prosess Norge også tar del i, og at denne prosessen øker enkeltmenneskets muligheter og handlefrihet. Disse medlemmer mener at dagens inntektssystem gjør at kommuner som legger til rette for næringsliv og nettoinnflytting bare får beholde en liten del av merinntektene de greier å generere, og disse medlemmer er bekymret for at dette ikke gir kommunene sterke nok incentiver til å føre en politikk lokalt som er til beste for kommunenes innbyggere og for landet sett under ett. Disse medlemmer har sett fordelene av konkurranse innen en rekke andre områder, og ser et stort potensial hvis kommunene på samme måte konkurrerer om å tiltrekke næringsliv og dyktige samfunnsborgere. Disse medlemmer ser at dagens system medfører en for stor omfordeling til enkelte kommuner på bekostning av andre.

Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til Regjeringens manglende tiltak for effektivisering og modernisering i kommunesektoren. Disse medlemmer vil påpeke at en effektivisering på 1 pst. i kommunesektoren vil frigjøre om lag 2,4 mrd. kroner, som kan benyttes til enda bedre tjenester. Disse medlemmer vil fremheve at selv om kommunesektoren nå har et godt fundament, så står en overfor store utfordringer i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige representantforslag i Dokument nr. 8:83 (2006-2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres. Disse medlemmer viser til at eldreomsorgen i Norge har vært under kontinuerlig debatt siden midten av 1980-tallet, og at kommunenes ansvar for omsorgsoppgavene blir ivaretatt svært forskjellig fra kommune til kommune. Vekslende regjeringer har lagt frem planer, handlingsplaner og forslag til endringer, men situasjonen i eldreomsorgen og kritikken mot det kommunale tilbudet har ikke stilnet eller endret seg vesentlig. Økte bevilgninger til kommunene, som blir gjenstand for kommunestyrers og kommuneadministrasjoners prioriteringer, fører ofte ikke til satsing på eldreomsorg. Disse medlemmer synes det er et stort paradoks at verdens pr. capita rikeste land, og med selvskryt om en velferdsstat som alle andre land visstnok ser opp til, fremdeles har en jevn nyhetsdekning i media om store problemer og elendighet i sitt eldreomsorgssystem. Disse medlemmer mener situasjonen er en helt naturlig konsekvens av et sosialistisk system som rasjonerer eldreomsorgstilbudet basert på rammebevilgninger, og da økonomiske rammer som er for små og som fritt kan brukes til andre formål til trengsel for omsorg til pleietrengende eldre. Når det ikke er automatikk i at det stilles midler til rådighet i takt med et voksende behov og en voksende eldrebefolkning må køer, ventelister og høyere terskler for hjelp bli resultatet.

1.2.2 Demografiske utfordringer og arbeidskraftbehov

Komiteen viser til at Kommunenes Sentralforbund i komiteens høring om kommuneproposisjonen har påpekt at folketallet i landet i flere år har vokst raskere enn SSBs prognoser. Samtidig har et flertall av kommunene nedgang i folketallet. Komiteen vil understreke betydningen av at de prognoser som legges til grunn for økonomiske beregninger av kommunenes utgiftsbehov, må være så nøyaktige som mulig. Ved gjennomgangen av inntektssystemet må det tilstrebes at utfordringene til kommuner med ulik befolkningsutvikling og -sammensetning blir fanget opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg Regjeringens omtale av det økende arbeidskraftbehovet i kommunal sektor i årene framover bl.a. knyttet til demografiske endringer. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) ble det i 2006 utført 10 000 nye årsverk i kommunesektoren. En prognose fra SSB viser at arbeidskraftbehovet i kommunesektoren vil øke med 240 000 årsverk fra 2003 til 2060 forutsatt bl.a. samme sykelighet som i dag. Når prognosen bygger på at økt levealder kombineres med bedre helse, øker arbeidskraftbehovet med "bare" 145 000 årsverk i den samme perioden. Flertallet mener dette understreker betydningen av at det satses kraftig på et forebyggende folkehelsearbeid der tiltak for sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet i befolkningen er vist å ha stor positiv effekt.

Flertallet mener det strammere arbeidsmarkedet må føre til økt fokus på flere sider av arbeidsgiverpolitikken i kommunal sektor. Omfanget av deltidsansatte i kommunal sektor er fortsatt høgt. Flertallet ber om at det settes inn effektive tiltak for å redusere ufrivillig deltid. Også reduksjon av det høge sykefraværet som i 2006 utgjorde 30 000 årsverk, må være en prioritert oppgave. Det er grunn til å tro at det bak et slikt gjennomsnittstall finnes arbeidsplasser med alt for store helseplager og arbeidsmiljøproblemer, samtidig som det finnes gode eksempler på at fraværet er redusert med enkle tiltak. Flertallet har merket seg at Regjeringen i tillegg har pekt på behovet for en bedre seniorpolitikk og en aktiv lærlingepolitikk for å beholde og utvikle nødvendig kompetanse. Flertallet vil understreke at viktige forbedringer på disse områdene, forutsetter et nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i 2000. Disse medlemmer vil påpeke at omstilling og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden for nåværende og kommende generasjoner. Disse medlemmer mener at virkemidler, som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid, ikke bør utelukkes av ideologiske grunner. Disse medlemmer mener det er viktigere å fokusere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn å ensidig være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norge har en stor arbeidskraftsreserve, og at det gjennom enkle politiske grep er mulig å på sikt øke den yrkesaktive delen av befolkningen betraktelig. Et viktig element i den forbindelse er etter disse medlemmers mening at det må bli mer lønnsomt å jobbe, og vil påpeke at Fremskrittspartiets og Høyres skatte- og avgiftspolitikk vil bedre incentivene på området. Disse medlemmer mener dessuten at det er urettferdig at en del eldre blir presset ut av arbeidsmarked mot sin vilje, og viser til sine respektive fraksjoners merknader og forslag i Innst. S. nr. 200 (2006-2007) om at arbeidstakere over 67 år skal kunne få utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt. Disse medlemmer vi vise til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave brøkstillinger for mange ansatte, både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene vil det bli tilgjengelig mer arbeidskraft som igjen vil bedre tilbudet og derved kvaliteten i eldreomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeidsmarkedet i Norge er meget stramt, og samtidig tilsier demografiutviklingen behov for økte ressurser i de kommunale tjenester i årene fremmover. NAVs siste arbeidsmarkedsrapport tilsier at det er 88 000 udekkede årsverk, samtidig som det er 47 000 registrerte ledige. En slik konkurranse om arbeidskraften er svært krevende for kommune-Norge og det er en situasjon som kommunene ikke er i stand til å løse alene. Regjeringen er ikke i nærheten av å komme med tiltak som svarer til denne akutte situasjonen. Tvert imot har regjeringspartiene konsekvent stemt ned mange forslag fra opposisjonspartiene som ville ha lettet på denne akutte situasjonen.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng blant annet vise til sine respektive fraksjoners merknader i forbindelse med behandlingen av:

• – St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering.

• – Dokument nr. 8:106 (2005-2006) Uføregrad og vurdering.

• – St.meld. nr. 6 (2006-2007) Seniorpolitikken.

• – Dokument nr. 8:32 (2006-2007) Arbeidsinnvandring.

Disse medlemmer mener Regjeringen mer offensivt må vurdere å sette i gang noen strakstiltak for å møte utfordringen med knapphet på arbeidskraft. Disse medlemmer er av den oppfatning at mange av forslagene som er fremmet av opposisjonen på Stortinget er tiltak som kan settes i gang i løpet av kort tid. Disse medlemmer mener det ikke er noen motsetning mellom en slik offensiv handlekraft og den mer helhetlige vurdering av tiltak i forhold til arbeidsinnvandring som Regjeringen har varslet til 2008.

1.2.3 Gjennomgang av inntektssystemet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det nedsatte politiker-utvalget (Sørheim-utvalget) for å vurdere endringer på grunnlag av Borge-utvalgets innstilling, skal levere sin innstilling i høst, og at Regjeringen tar sikte på å gjennomføre endringene fra 2009. Flertallet er kjent med at vurdering av kostnadsnøklene i inntektssystemet ikke er en del av utvalgets mandat. Flertallet forutsetter at en slik gjennomgang blir foretatt ut fra de erfaringer som man nå har med ulike kommuners utgiftsbehov og fordelingsvirkningene av de ulike kriteriene i dagens system.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at utvalgets mandat bør utvides til også å omfatte utgiftsdelen av inntektssystemet. Disse medlemmer er bekymret for en ensidig fokus på inntektsfordelingen vil gjøre det svært vanskelig å møte vekstkommunenes utfordringer.

Komiteens medlem fra Venstre vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utvide mandatet til Sørheim-utvalget til også å omfatte utgiftsdelen av inntektssystemet, samt å vise nye kilder for inntekter til kommuner og de nye fylkene. Herunder naturressurs-/grunnrenteskatt."

"Stortinget ber Regjeringen om, i kommuneproposisjonen for 2009, å legge fram et forslag til nytt inntektssystem for kommunene hvor et friere skatteøre er en del av systemet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at dagens ordninger overfor kommunene på mange områder er ineffektive og uhensiktsmessige, og at de gir incentiver til suboptimale lokale løsninger. Disse medlemmer tror ikke dette skyldes en bevisst politikk fra de andre politiske partienes side, men at man altfor lenge har lappet på et utdatert system fremfor å erstatte det med noe nytt og bedre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker å gi kommunene økte incentiver til vekst, og liker dårlig at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert fra 2,9 til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. I tillegg ble kommunenes direkte andel av selskapsskatten redusert fra 4,25 til 3,5 pst. slik at næringsflinke kommuner ble tappet for 1,3 mrd. kroner. Effekten av Regjeringens politikk, der kommunene får stadig mer som overføringer og stadig mindre som direkte skatteinntekter, er at incentivene til vekst forverres. Når Regjeringen til høsten ønsker å fastsette skattøren slik at det reelle nivået på skatteinntektene holdes uendret i forhold til anslått nivå for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett for 2007, kan det bety ytterligere svekkede incentiver til vekst for kommunesektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens inntektssystem er unødvendig komplisert, og viser til at bare noen ganske få vet hvordan inntektsutjevningen, innbyggertilskuddet, regionaltilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet, momskompensasjonsordningen og fordelingen av selskapsskatten egentlig fungerer.

Disse medlemmer ser at kommunene pålegges oppgaver fra staten, uten at staten nødvendigvis følger opp med de nødvendige bevilgningene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse og omsorg til staten gjennom en differensiert stykkprisfinansiering. Dette har til hensikt å gi en jevnere standard på de grunnleggende velferdstjenestene landet over, uavhengig av kommunenes ulike politiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi, slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter. Disse medlemmer viser til at stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen som formelt og reelt ansvarlig for at det tilbys et godt og tilstrekkelig tjenestetilbud, og at den praktiske forskjellen for kommuneadministrasjonen i de kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige enheter, vil være minimal utover økt forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) i analysen "Inntektselastisiteter for kommunale tjenester" (2006) dokumenterer at nasjonalt prioriterte velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp og barnevern prioriteres forholdsvis lavt når kommunene får ekstra frie inntekter. Disse medlemmer deler derfor ikke Regjeringens syn om at økte generelle overføringer automatisk vil føre til styrking av de sektorene man ønsker å styrke, men at mye av pengene isteden vil gå til større administrasjon og ikke-lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer peker på at dette problemet ikke hadde eksistert i et system med stykkprisfinansiering, og disse medlemmer ønsker derfor i større grad enn Regjeringen å øremerke penger som overføres til kommunene inntil man har fått innført stykkprisfinansiering.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens rammefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tjenester."

Disse medlemmer viser til at kommunene i dag bare har kontroll over kostnadssiden i sine budsjetter, og at dette bidrar til å redusere kommunepolitikerne til rene administratorer. I dagens finansieringsmodell er faktisk kommunene prisgitt Stortingets behandling av statsbudsjettet i forhold til hvilke inntekter som skal komme kommunen til gode i det kommende året. Dette opplever disse medlemmer som en dårlig og lite demokratisk ordning som i stor grad ødelegger for et levende lokaldemokrati. Disse medlemmer ønsker å gi kommunene mulighet til å justere egne inntekter, men ser at dette forutsetter radikale endringer i dagens system. Disse medlemmer peker på at dette ikke er mulig å gjennomføre innenfor dagens inntektssystem før stykkprisfinansiering av primære velferdstjenester er innført.

1.2.4 Låneordningen for skolebygg

Komiteen viser til at investeringsrammen for opprusting av skolebygg ble økt med 2 mrd. kroner i 2007. Dette innebærer at hele den planlagte investeringsrammen på 15 mrd. kroner for perioden 2002-2009 er faset inn.

Komiteen mener låneordningen for skolebygg har bidratt positivt til at kommunene satser på fornying av skolebygg og forbedring av inneklima og arbeidsmiljø for elever og lærere. Kommuneøkonomien er styrket de siste årene, men det er fortsatt mange nedslitte anlegg som behøver oppgradering og tilpasning til nye behov. Komiteen vil derfor be Regjeringen vurdere ordninger som gir insentiv for fortsatt opprustning av skolebygg i kommunene.

1.2.5 Norskopplæring til innvandrere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det har vært uro rundt dagens finansieringsordning for norskopplæring til innvandrere. Flertallet mener det er svært viktig at det blir gitt godt tilpasset norskopplæring. Flertallet mener det derfor er viktig at dagens finansieringsordning blir gjennomgått, og at alle sider ved dagens ordning blir evaluert.

1.2.6 Vertskommunetilskudd - asylmottak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at kommuner som har asylmottak får kompensert for de merkostnader dette fører til. Flertallet mener at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 bør komme tilbake til dette, slik at man får en reell kostnadsdekning av de merutgifter vertskommunene har.

2. Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2008

2.1 Sammendrag

Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4 1/2 og 5 1/4 mrd. kroner i 2008. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Anslaget på kommunesektorens inntekter i 2007 er oppjustert med vel 1,3 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Veksten i 2008 kommer i tillegg til denne oppjusteringen. Veksten i kommunesektorens inntekter legger forholdene til rette for at den positive utviklingen i det kommunale tjenestetilbudet i 2006 og 2007 vil kunne fortsette i 2008.

Inntektsveksten i 2008 vil komme i tillegg til det inntektsløftet kommunesektoren hittil har fått under denne regjeringen. Gitt det økonomiske opplegget som Regjeringen nå legger opp til, vil kommunesektorens samlede inntekter øke reelt med drøyt 8 prosent fra 2005 til 2008. Målt i 2008-priser tilsvarer dette om lag 20 mrd. kroner. Kommunesektoren fikk fordelen av en merskattevekst i fjor på om lag 6 mrd. kroner i forhold til forutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Av veksten i samlede inntekter i 2008 legges det opp til at mellom 1 1/2 og 1 3/4 mrd. kroner kommer som frie inntekter. I tillegg til veksten i frie inntekter vil Regjeringen styrke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med 425 mill. kroner. Denne forbedringen vil frigjøre et tilsvarende beløp av de frie inntektene som vil kunne brukes til å styrke tilbudet av ressurskrevende tjenester eller gå til andre formål.

Veksten i de frie inntektene må blant annet ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen antas å påføre kommunesektoren økte utgifter i 2008. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2008 på om lag 1,5 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen dersom gjennomsnittskostnadene i tjenesteproduksjonen holdes konstant. Det vil si at verken dekningsgrad, standard eller produktivitet i tjenesteproduksjonen endres når antallet i en gitt aldersgruppe øker.

Den demografiske utviklingen er i særlig grad en utfordring for fylkeskommunene på kort sikt, på grunn av sterk vekst i antall 16-18-åringer. På denne bakgrunn legges det opp til at fylkeskommunene får en noe sterkere prosentvis vekst i de frie inntektene enn kommunene i 2008.

Nivået på de i frie inntektene i 2008 legger forholdene til rette for ytterligere 2 000 årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i 2008. Regjeringen og kommunene er sammen på god vei til å realisere målsettingen om 10 000 nye årsverk i løpet av denne stortingsperioden.

Innenfor veksten i de samlede inntektene i 2008 vil det ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for psykisk helse og tiltak innenfor skolen. Regjeringen vil legge fram konkrete bevilgningsforslag knyttet til disse formålene i statsbudsjettet for 2008.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,5 og 5,25 mrd. kroner i 2008. Denne veksten er regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2007 i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 der sektorens samlede inntekter ble justert opp med 1,3 mrd. kroner i forhold til siste budsjettvedtak i 2006. Av veksten i 2008 legges det opp til at 1 1/2-1 3/4 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Flertallet har merket seg at det innafor veksten i de samlede inntektene vil ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for psykisk helse og tiltak innafor skolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Regjeringen med dette følger opp ambisjonene i Soria Moria-erklæringen om å legge til rette for en betydelig forbedring av de viktigste velferdstjenestene som sektoren har ansvar for. Med den vekst som ligger i dette forslaget, vil kommunesektoren i de tre første år med denne Regjeringen få en samla realvekst i inntektene på om lag 20 mrd. 2008-kroner som tilsvarer 8 pst. fra 2005.

Dette flertallet har merket seg at det i løpet av 2007 er anslått å være 7 800 flere årsverk innen pleie og omsorg enn i 2004, og at målet fra Soria Moria-erklæringen om å øke med 10 000 årsverk innen utgangen av 2009 er godt innafor rekkevidde. Dette flertallet antar at det også i 2008 blir prioritert å styrke eldreomsorgen i mange kommuner.

Dette flertallet har merket seg at den demografiske utviklingen i 2008 vil medføre en merutgift som anslås til 1,5 mrd. kroner, og at dette i stor grad har sammenheng med økte elevtall i videregående skole. Dette flertallet mener at fylkeskommunene må få en økning i sine rammeoverføringer som står i rimelig forhold til utgiftsveksten på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke kommunenes økonomi, og mener det særlig er behov for økt innsats innen eldreomsorgen. Styrkingen på mellom 1 1/2 til 1 3/4 milliard i frie inntekter som Regjeringen legger opp til, dekker knapt de 1,5 milliardene Regjeringen selv hevder må til for å dekke utgifter knyttet til den demografiske utviklingen dersom gjennomsnittskostnadene i tjenesteproduksjonen holdes konstant.

Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige representantforslag i Dokument nr. 8:83 (2006-2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres.

Disse medlemmer ønsker å tilføre rundt 1 mrd. kroner mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen legger opp til, og vil øremerke deler av kommunenes inntektsvekst i 2008 til grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at disse medlemmer i Revidert nasjonalbudsjett i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) øremerket 1 mrd. kroner til styrking av eldreomsorgen, og at disse medlemmer også foreslo hvordan midlene skulle fordeles mellom kommunene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bevilge 1 mrd. kroner mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen har varslet i kommuneproposisjonen, og øremerke 2 mrd. kroner av veksten i kommunenes inntekter til eldreomsorg."

Disse medlemmer påpeker at Regjeringen har kommet med dyre løfter på vegne av kommunene, og at Kommunenes Sentralforbund har kommet frem til en prislapp på 20 mrd. kroner for løftene som ble gitt i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer hadde derfor forventet signaler om flere milliarder i kommuneproposisjonen enn det Regjeringen har kommet med, og viser til at det i proposisjonen fremmes nye løfter i milliardklassen. Disse medlemmer vil særlig peke på tre løfter som til sammen koster milliarder å innfri: tusener av nye årsverk innen pleie og omsorg, oppjustering av vedlikehold slik at bygningskapital bevares, og dekning av ekstrakostnader knyttet til NAV-reformen. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at demografiske endringer i befolkningen gir et økt kostnadsnivå i perioden, særlig når det gjelder de eldre og de aller yngste, og at dette til sammen med flere oppgaver gjør at Regjeringens forslag for 2008 i beste fall innebærer en nullvekst for kommunene.

Disse medlemmer viser til at Kommunenes Sentralforbund har dokumentert et vedlikeholdsetterslep på 40 mrd. kroner for kommunal sektor, og dette er bakgrunnen for at disse medlemmer ønsker å foreslå at kommunene bruker noe av økningen i frie midler til vedlikehold. Ekstra midler til å dekke vedlikeholdsetterslepet bør følges opp med tiltak for å hindre at slike vedlikeholdsetterslep oppstår i fremtiden.

Disse medlemmer vil understreke at det er et stort effektiviseringspotensial innen kommunal sektor. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningene for å løse problemene på kort sikt, samtidig som disse medlemmer ønsker å gjennomføre reformer som på sikt reduserer behovet for stadig høyere skatter og avgifter.

Disse medlemmer fremhever at kommunenes økonomi er avhengig av verdiskaping, og ønsker et system som gir kommunene sterkere incentiver til å legge til rette for verdiskaping og økonomisk vekst.

Komiteens medlemmer fraKristelig Folkeparti og Venstre mener kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer har merket seg at kommunenes merutgifter i 2008 som følge av den demografiske utviklingen, anslås til 1,5 mrd. kroner, og at økningen i frie midler dermed vanskelig kan gi en opptrapping av stillinger i eldreomsorgen utover det demografiutviklingen krever. Disse medlemmer vil påpeke at det kreves en ytterligere satsing dersom kvaliteten i eldreomsorgen skal forbedres. En god kommuneøkonomi er både avhengig av samsvar mellom oppgaver storsamfunnet har gitt kommunene og de midler man får til rådighet, og kommunestyrenes evne til å foreta gode og langsiktige prioriteringer.

Skattøre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til at de kommunale og fylkeskommunale skattører fastsettes ved behandling av statsbudsjettet til høsten ut fra at veksten i frie inntekter skal komme som økt rammetilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er bekymret for at Regjeringen årlig reduserer det kommunale skattøret. Dette signaliseres det i proposisjonen også vil være tilfelle i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert fra 2,9 til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli mer avhengig av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre i sine alternative statsbudsjett for 2007 hadde et høyere kommunalt skattøre enn Regjeringen og vil videreføre denne politikken i 2008. Det samme gjelder den kommunale selskapskatten.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, blant annet ved å øke kommunens andel av skattøret."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastlegges ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Dette medlem mener at skattenes andel av samlede kommunale inntekter bør økes over tid, og at en må vurdere ny informasjon for samlet skatteinngang i 2008 når statsbudsjettet skal legges fram, og fastsette skattøret da. Det samme gjelder den kommunale selskapsskatten.

Selskapsskatt

Komiteen viser til brev (vedlagt) av 6. juni 2007 til komiteen fra kommunal- og regionalministeren, som svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe. Brevet viser endringer i beregningsmåten når det gjelder fordeling av selskapsskatten mellom kommuner. Komiteen er gjennom brev fra Finansdepartementet, vedlagt svaret for kommunalministeren, gjort kjent med at det er gjort en endring i beregningsprogrammet som Skattedirektoratet benytter til å fordele selskapsskatt mellom kommunene. Begrunnelsen som blir gitt for dette, er at det er foretatt en endring for selskapet med kredittfradrag. Komiteen viser til at denne endringen ikke er omtalt i proposisjonen, og at den vil ha utslag for noen få enkeltkommuner. Komiteen ber derfor Regjeringen komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen reduserte satsen for selskapsskatten fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007. Det innebærer at Regjeringen inndro 1,3 mrd. kroner som er den samlede tileggsgevinsten for de næringsflinke kommunene i 2007. Samtidig varsler Regjeringen at den vil vurdere selskapsskatten som en kommunal skatt i forbindelse med gjennomgangen av inntektssystemet.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i samarbeid med Fremskrittspartiet innførte systemet med kommunal selskapsskatt var for at det skulle lønne seg for lokalpolitikerne å skape næringsvennlige ja-kommuner. Flere kommuner arbeider aktivt og målrettet for å tiltrekke seg arbeidsplasser og bedrifter. I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer der det er steder utenfor Norge som er konkurrentene. Disse medlemmer mener at disse kommunene må belønnes gjennom inntektssystemet. Hvis det bare er utgiftsfaktorer som er avgjørende for kommunenes inntekter så vil kommunene på sikt bli mindre flinke til å legge til rette for verdiskaping. Dermed blir de samlede ressursene vi har i samfunnet for å skape velferd mindre. Regjeringens politikk innebærer også at spillereglene endres midt i kampen og innbærer at kommunene har enda mer uforutsigbare rammebetingelser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten holdes på 4,25 prosent."

Disse medlemmer viser til tabell vedlagt innstillingen som viser hva selskapsskatten ville vært i 2008 hvis satsen for den kommunale selskapsskatten ble satt til 4,25 prosent.

Eiendomsskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt representantforslag om å oppheve eiendomsskatteloven i Dokument nr. 8:50 (2006-2007). Disse medlemmer er av den oppfatning at eiendomsskatt er en uheldig form for dobbeltbeskatning som rammer svært skjevt, og at folk allerede har betalt skatt av pengene de bruker til å investere i bolig. Disse medlemmer vil videre vise til at mange har store boliglån, og at de dermed ender opp med å betale eiendomsskatt på eiendom "banken eier".

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at eiendomsskatten rammer vilkårlig og ofte urettferdig. Utformingen av eiendomsskatten tar ikke hensyn til skattyters betalingsevne. Den kan like gjerne ramme minstepensjonister som bor i egen bolig eller eier fritidsbolig. Skatten kan også virke uheldig på familier i etableringsfasen med relativt høy gjeld og allerede høye rentekostnader å betale. I 2006 ble en eiendom i Fredrikstad med markedspris på rundt 3 mill. kroner beskattet med nærmere 11 000 kroner i eiendomsskatt. Disse medlemmer ønsker å snevre inn loven og viser til representantforslag i Dokument nr. 8:77 (2006-2007) om å avvikle den såkalte hytteskatten og begrense nivået på eiendomsskatten.

3. Endringer i det økonomiske ­opplegget for kommuner og ­fylkeskommuner i 2007

3.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslått til 6,6 mrd. kroner i 2007, tilsvarende 2,7 prosent.

Veksten i kommunesektorens skatteinntekter gjennom 2006 ble vesentlig høyere enn forutsatt.

I Revidert nasjonalbudsjett 2007 er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2007 oppjustert med 0,9 mrd. kroner. I tillegg foreslås det økte øremerkede bevilgninger med vel 0,6 mrd. kroner, disse er nærmere omtale i avsnitt 4.2 til 4.6 i kommuneproposisjonen. Dette er i hovedsak knyttet til flere barnehageplasser i 2006 og en oppjustering av måltallet for nye plasser i 2007. Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren fra 2006 til 2007 (deflator) er oppjustert fra 3,5 til 3,6 prosent. Økningen skyldes høyere lønnsvekst i kommunesektoren enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), mens utviklingen i energiprisene, særlig elektrisitet, trekker i motsatt retning. Økt kostnadsvekst trekker den reelle inntektsveksten ned med drøyt 0,2 mrd. kroner.

Disse endringene innebærer at det reelle inntektsnivået i 2007 anslås 1,3 mrd. kroner høyere enn i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Anslått nivå på kommunesektorens frie inntekter i 2007 er økt med 0,7 mrd. kroner. Økt anslag for skatteinntektene trekker opp, mens økt deflator trekker litt ned.

Endringer som er foreslått i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, og som berører kommunesektoren, er omtalt i kap. 12 i innstillingen.

3.2 Komiteens merknader

Revidert anslag på inntektsvekst 2007

Komiteen viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 er anslått en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter for 2007 på 1,3 mrd. kroner - av dette 0,7 mrd. kroner i frie inntekter. Denne veksten er i forhold til anslag ved siste budsjettbehandling før jul - jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Komiteen har merket seg at vekst i skatteinntekter er anslått til 900 mill. kroner, mens veksten er justert ned med 200 mill. kroner pga. en øket kommunal deflator. Dette siste skyldes større lønnsvekst enn forutsatt.

Komiteen viser til at mange av budsjettendringene i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 berører kommunesektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til merknader og bevilgningsforslag i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) vedrørende Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Øremerkede bevilgninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at midler til viktige reformer legges inn i rammetilskuddet til kommunene, fordi man ikke har noen garanti for at pengene faktisk blir brukt på det formålet midlene er tiltenkt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener statlige reformer som påfører kommunene kostnader, skal være fullfinansiert fra statens side. Dette gjøres best ved hjelp av stykkpris eller øremerkede midler, slik at kommunene er sikret fullfinansiering på lang sikt, samtidig som Stortinget er sikret at kommunene følger opp vedtatt politikk. Etter disse medlemmers oppfatning, ivaretar ikke Regjeringen disse hensynene når midler til frukt og grønt i skolen, samt ressurser til rådgivningstjenesten i skolen, innlemmes i rammetilskuddet.

Kommunalbanken

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, gir sin støtte til at staten bidrar med 80 mill. kroner til å øke Kommunalbankens egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse når det gjelder lån til kommunal sektor, og foretrekker andre virkemidler enn å subsidiere én enkeltaktør gjennom å tilføre kapital som gjør det mulig å underby konkurrentene. Disse medlemmer gikk derfor imot Regjeringens forslag om å styrke Kommunalbankens egenkapital i St.prp. nr. 69 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

Bredbånd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er svært gledelig at det ved omdisponering av midler og ny bevilgning på til sammen 255 mill. kroner sikres tilbud om bredbånd til hele landet i løpet av 2007.

Barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at den store barnehageutbyggingen i 2006 medførte at 1 000 flere barn enn beregnet fikk plass. Flertallet mener det er positivt at også anslagene for nybygde plasser i 2007 kan økes så mye at full barnehagedekning kan nås i de aller fleste kommuner i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er positivt at det bygges rekordmange nye barnehageplasser og merker seg at de fleste nye plasser bygges og driftes av private utbyggere. Disse medlemmer mener at utbyggingen hadde vært høyere hvis det hadde vært innført reell likebehandling mellom kommunale og private plasser. Disse medlemmer mener at barnehagefinansieringsordningen har svakheter som bidrar til forskjellsbehandling mellom offentlige og private barnehager. Et samlet storting har ved flere anledninger uttalt at det skal være en reell likebehandling av offentlige og private barnehager når det gjelder finansiering, senest i budsjettinnstillingen for budsjettåret 2007, og representantforslaget i Dokument nr. 8:94 (2006-2007) om ulike finansieringsmodeller for offentlig finansiering av private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg også at finansminister Kristin Halvorsens løfte fra valgkampen 2005, om å sikre full barnehagedekning innen utgangen av 2007, ikke ser ut til å bli oppfylt.

Gratis frukt og grønt i skoler med ungdomstrinn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at den nye ordningen med gratis frukt og grønt til elever i grunnskolen er viktig for å stimulere til bedre kostholdsvaner og godt læringsutbytte. Flertallet vil vise til at det er godt dokumentert at øket inntak av frukt og grønt bidrar til å bedre helse i så stor grad at de utgifter som en slik ordning fører med seg, bidrar til langt større innsparinger på offentlige budsjetter på lengre sikt. På denne bakgrunn imøteser flertallet at ordningen utvides så snart som mulig fra 285 000 elever til alle 620 000 elever i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ønsker å innføre et enkelt skolemåltid i grunnskolen i forbindelse med at lengden på skoledagen øker. Disse medlemmer ser derfor på Regjeringens forslag om å innføre en ordning med frukt og grønt i skolen som et skritt i riktig retning. Disse medlemmer synes det er verdt å merke seg at de fleste elevene i grunnskolen ikke vil nyte godt av den ordningen Regjeringen nå innfører. Ordningen er fra Regjeringens side begrenset til elever i ungdomsskolen og elever som går på kombinerte 1-10- skoler.

Forsøk med utvidet skoledag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår en utprøving av utvidet skoledag for skoleåret 2007-2008. Dette inkluderer økt timetall i fellesfagene på 1.-4. trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat. Regjeringen forslår i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 å øke bevilgningen på kap. 226 med 23 mill. kroner i 2007. Det tas sikte på å videreføre forsøket i 2008 med om lag 20 mill. kroner.

Flertallet mener utvidet skoledag er et sentralt virkemiddel for å øke elevenes læringsutbytte og for å utjevne de forskjeller i læringsutbytte som har sammenheng med sosial bakgrunn. Flertallet støtter derfor denne satsingen på forsøk med utvidet skoledag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår at det gjennomføres et forsøk med utvidet skoledag. Dette vil inkludere økt timetall på 1.-4. trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat. Disse medlemmer støtter forsøk med leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat, men ikke forsøk med utvidet skoledag. Disse medlemmer mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke lærertettheten i skolen. Disse medlemmer ser det ikke som åpenbart at en omfattende utvidelse av antall undervisningstimer er løsningen på utfordringene i skolen. Disse medlemmer vil heller prioritere å satse på lærernes kompetanseheving og rekrutteringsplaner for å demme opp for den kommende lærermangelen i skolen, jf. forslag vedrørende revidert budsjett under kap. 226 post 22.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 12.2.8.

Styrket rådgivingstjeneste

Komiteen er glad for at Regjeringen foreslår noe mer midler til bedret rådgivningstjeneste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:44 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 195 (2006-2007). Innsatsen fra Regjeringen i revidert budsjett 2007 må anses for å være starten på en opptrappingsplan for en bedre rådgivningstjeneste, og disse medlemmer forutsetter at dette følges opp i budsjettet for 2008.

Opplæring i institusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Regjeringen på raskeste måte har etterkommet kommunal- og forvaltningskomiteens anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007) om å revidere fordelingen av tilskudd til fylkeskommuner for opplæring i barnevernsinstitusjoner. Flertallet mener at en permanent ordning må komme så raskt som mulig og iverksettes fra og med budsjettåret 2008. Flertallet mener videre at andre utdanningstilbud knyttet til ulike institusjoner, som rusinstitusjoner, bør omfattes av nyordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at fokus i barnevernet må være på førstelinjetjenesten. Finansiering av opplæring i barnevernsinstitusjoner må sees i sammenheng med dette fokuset. Finansiering via fylkeskommunene er en omvei, og mindre hensiktsmessig. Disse medlemmer ser med bekymring på den dårlige gjennomføringen av barnevernsreformen de siste årene. Høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité viste at reformen sannsynligvis var mangelfullt forberedt og det økonomiske behov var underestimert. Disse medlemmer har i flere år pekt på at den årlig økningen innenfor dette kapittelet ikke synes å ha styrket førstelinjearbeidet i barnevernet, til tross for at en del av intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre styring og økonomisk kontroll med barnevernet.

4. Rammefinansiering av kommunesektoren

4.1 Sammendrag

Rammefinansiering av kommunesektoren bidrar til å styrke det lokale handlingsrommet. Dette gir effektive og lokalt tilpassede tjenester. Regjeringen vil derfor i hovedsak at kommunene skal rammefinansieres.

Et viktig element for å nå dette målet, er kontinuerlig å vurdere bruken av øremerkede tilskudd. Kommunal- og regionaldepartementet varslet i kommuneproposisjonen for 2007 at det skulle settes i gang et arbeid med å gjennomgå samtlige øremerkede ordninger. Resultatet av dette arbeidet er en langsiktig plan for innlemming av øremerkede tilskudd.

Regjeringen tar sikte på å innlemme øremerkede tilskudd tilsvarende 23 mrd. kroner i perioden 2008-2017. Det tas sikte på at en stor andel av disse midlene innlemmes allerede i 2009. Departementet vil komme tilbake til en konkret plan for innlemming av tilskudd knyttet til opptrappingsplanen for psykisk helse i statsbudsjettet for 2008, og for tilskudd til barnehager i kommuneproposisjonen for 2009. Samlet utgjør disse tilskuddene i dag om lag 21 mrd. kroner.

Tabell 1 Øremerkede tilskudd som foreslås ompostert, avviklet eller innlemmet i rammetilskuddet. Beløp i 1 000-kroner.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg Regjeringens plan for å innlemme øremerkede tilskudd i rammefinansieringen. Flertallet viser til at det er bred støtte til prinsippet om at kommunene skal ha stor frihet til selv å prioritere bruken av sine ressurser. Rammefinansiering bidrar samlet sett til den mest treffsikre ressursbruken, er administrativt lite krevende både for staten og kommunene, og gir rom for lokalt tilpassede løsninger. Flertallet er likevel enig i at øremerking i en viss grad skal brukes som styringsvirkemiddel for å nå nasjonalt prioriterte mål.

Flertallet mener Regjeringen har lagt til grunn et sett av kriterier som gir et godt grunnlag for vurdering av den enkelte ordning.

Flertallet har merket seg at de frie inntektenes andel av de samlede inntektene ble redusert fra 75,2 pst. i 2002 til 68,3 pst. i 2005. Flertallet vil påpeke at den kommunale frihet til å prioritere er påvirket av mange andre bindinger og forventninger fra statlig hold enn de øremerkede tilskudd som nå reduseres. Flertallet vil oppfordre til mer måtehold med å skape forventninger om kommunale tjenester som ikke følges opp med tilsvarende økonomiske virkemidler.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens forslag til innlemming av øremerkede tilskudd i budsjettet for 2008.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at alle førstegangsforeldre får kurstilbudet Godt samliv. Dette medlem ønsker ikke å innlemme det øremerkede tilskudd til dette formål i rammefinansieringen.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen ønsker å innlemme midlene på kap. 621 post 63 som i dag er avsatt til tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet, til tiltak for bostedsløse og til annen kompetanse- og kvalitetsutvikling i sosialtjenesten, i rammeoverføringene til kommunene. Etter dette medlems mening vil det være uklokt å avvikle en målrettet bevilgning til tiltak som kan hjelpe mennesker ut av fattigdom og en vanskelig livssituasjon. Med tilsvarende begrunnelse er dette medlem uenig i forslaget om å innlemme målrettede midler til rusmiddeltiltak, jf. kap. 718 post 63, i rammeoverføringene. Etter dette medlems oppfatning vil det videre være uforsvarlig å innlemme det øremerkede tilskuddet til krisesentrene, jf. kap. 840 post 60, i rammeoverføringene før kommunenes bidrag til dette eventuelt er blitt en lovpålagt oppgave.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har spesielt merket seg at kap. 231 Tilskudd til barnehager skal innlemmes i rammeoverføringene fra 2009. Flertallet er enig i dette, men det forutsettes at målet om full barnehagedekning er nådd innen så skjer. Flertallet mener det også må være en forutsetning at det er enighet om utgiftsbehovet for en fullført barnehagereform som også inkluderer tilstrekkelig faglig nivå på personalet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringen i at øremerkede tilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet. Disse medlemmer vil likevel presisere at dette forutsetter at vi har reell likebehandling mellom offentlige og private barnehager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at når full barnehagedekning er nådd, skal det innføres en lovfestet rett til barnehageplass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren. Disse medlemmer vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.

Inntil stykkpris har blitt innført vil disse medlemmer forholde seg til det eksisterende rammefinansieringssystemet, og bidra til at dette systemet blir så rettferdig som mulig. Disse medlemmer går derfor inn for at kommunene skal få beholde en større andel av selskapsskatt og kommuneskatt generert i kommunen. Disse medlemmer vil likevel understreke at dette må skje etter at alle innbyggerne er sikret forsvarlige tjenester innen helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tjenester. Disse medlemmer vil påpeke at det også er knyttet problemer til øremerking av midler til bestemte forhold, og ser derfor på øremerking kun som et skritt på veien mot full differensiert stykkprisfinansiering av sentrale velferdstjenester.

Disse medlemmer er i utgangspunktet svært kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd inn i det ordinære rammetilskuddet. Omleggingen av flere øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen om at innlemmingen er basert på en antagelse om at lokale politikere vet best å prioritere er svært betegnende, nettopp fordi de tiltakene som nå faller utenfor øremerking vil bli satt opp mot andre viktige, men dessverre underfinansierte oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet overføres til rammefinansieringen, så må disse institusjonene konkurrere om kronene til andre viktige tilbud, med det resultat at et av tilbudene vil tape kampen om kronene. Disse medlemmer konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner, og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får, er en fiktiv frihet.

5. Skjønnsrammen for 2008

5.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2008, inkludert kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift (DAA), settes til 2 371 mill. kroner. Av denne rammen fordeles 1 504 mill. til kommunene og 867 mill. kroner til fylkeskommunene.

I 2006 og 2007 ble basisrammen redusert med 10 prosent. I 2008 foreslås det ikke foretatt en tilsvarende reduksjon, og basisrammen videreføres på samme nivå som i 2007. De viktigste endringene fra 2007 til 2008 er at det blir satt av om lag 50 mill. kroner til kompensasjon til kommuner som taper på oppdatering av befolkningstall, prosjektskjønnet økes fra 40 til 50 mill. kroner og midler til kommunesammenslutninger reduseres med 47 mill. kroner.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til skjønnsramme for 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme for fullmakten til fordeling etter skjønn, men viser til at disse medlemmer har andre kriterier og forslag for fordelingen enn det Regjeringen har lagt opp til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det innføres en ny kompensasjonsordning som dekkes innafor skjønnsrammen med 50 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at denne skal dekke tap til kommuner med nedgang i folketallet som kommer dårlig ut pga. ordningen med oppdatering av innbyggertall. Dette flertallet viser til at det også tidligere er gitt betydelige tilskudd fra skjønnspotten for å dekke tap ved endringer i inntektssystemet. Dette flertallet innser at det er svært krevende å lage et inntektssystem som oppfattes som rettferdig, enkelt og treffsikkert, men forventer at det ved den igangsatte gjennomgangen søkes etter løsninger som kan sikre at både kommuner med vekst og kommuner med nedgang i folketallet kan sikres en god nok økonomi. Dette flertallet støtter at det inntil videre innføres en kompensasjonsordning som foreslått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Borgeutvalget anbefalte å redusere andelen skjønnstilskudd og at disse heller burde innlemmes i den ordinære rammen til kommunene. Det er nå i gang et arbeid med inntektssystemet for kommunesektoren og disse medlemmer vil komme tilbake til denne problemstillingen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2009.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å fjerne stimuleringstilskuddene for kommuner som ønsker å slå seg i sammen. Disse medlemmer mener det er viktig at staten stimulerer kommunene til å ha en kontinuerlig debatt om kommunestrukturen er hensiktsmessig i forhold til de oppgaver og det bosettingsmønsteret som kommunene har. I en slik diskusjon vil det å få midler til for eksempel en bro, tunnel eller teknisk infrastruktur være det som gjør at de praktiske ulempene med en sammenslåing oppveies. Disse medlemmer viser til svar fra statsråd Åslaug Haga i brev av 6. juni 2007 om at det er tre kommuner, Lillehammer, Gausdal og Øyer, som fortsatt tross manglende interesse fra Regjeringen, jobber med mulig kommunesammenslutning. Disse medlemmer er oppgitt over at Regjeringen, ledet av en statsminister som offentlig uttaler et ønske om mer robuste kommuner, ikke viser interesse for kommuner som ønsker å følge opp dette. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke følger opp samarbeidsprosjektet "Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp samarbeidsprosjektet "Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling" med sterke positive in­sentiver for å få til en ønskelig endring i kommunestrukturen, herunder særskilte tilskudd til infrastrukturen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ordningen med tildeling av skjønnstilskudd må reduseres og heller innlemmes i den ordinære rammen til kommunene. Disse medlemmer er av den oppfatning at tilskudd til kommunene må være basert på objektive kriterier og ikke på ordninger som bl.a. skjønnstilskudd.

6. Ressurskrevende tjenester

6.1 Sammendrag

Regjeringen legger opp til en betydelig styrking av toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester fra 2008. Staten vil i 2008 dekke 85 prosent av kommunenes utgifter til særlig ressurskrevende tjenester utover innslagspunktet. Innslagspunktet, som i 2007 er på 770 000 kroner, prisjusteres i 2008. Staten dekker i dag 70 prosent av kommunenes utgifter utover innslagspunktet. Regjeringens forslag innebærer derfor en betydelig reduksjon av kommunenes egenandel.

Samtidig blir dagens toppfinansieringsmodell foreslått endret slik at den enkelte kommune får kompensert en fast andel av egne utgifter utover innslagspunktet. I dagens ordning er det lagt til grunn lik egenandel per innbygger.

Endringen av modell betyr også at inntektene er kjent for kommunene det året utgiftene påløper, og kommunene kan derfor inntektsføre inntektene det samme året som utgiftene oppstår. På den måten er det enklere å planlegge og fastsette størrelsene på tilskuddene i årsbudsjettene. Modellendringen fører derfor til bedre forutsigbarhet for kommunene. I tillegg til at modellen er mer forutsigbar, er den også enklere å forstå.

Økt kompensasjonsgrad vil innebære at kommunene samlet får økte bevilgninger med 425 mill. kroner. Styrkingen gjør at svært mange kommuner vil få betydelig økte tilskudd, mens et mindre antall kommuner vil tape på omleggingen. Fylkesmannen vil ved tildelingen av skjønnsmidler måtte vurdere de kommunene som taper på endringene.

Det legges fra 2008 opp til at tilskuddet blir flyttet fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Kommunal- og regionaldepartementet vil da overta ansvaret for administreringen av toppfinansieringen for særlig ressurskrevende tjenester.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen støtter at Kommunal- og regionaldepartementet overtar budsjettansvaret og ansvaret for å administrere toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester.

Komiteen støtter at det heretter ikke skal gjøres trekk i det bosettingsstimulerende særtilskuddet som gis for enkelte flyktninger med store funksjonshemninger og adferdsavvik i de tilfelle den statlige toppfinansieringen mottas for samme bruker. Komiteen forventer at denne endringen fører til lettere bosetting for disse flyktningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er en viktig reform når det nå innføres en redusert og mer forutsigbar egenandel for kommuner som yter særlig ressurskrevende tjenester. Flertallet mener det her er funnet fram til en ny modell som avveier interessene til kommuner med ulike behov på en god måte. Flertallet har merket seg at omleggingen medfører at et mindre antall kommuner får såpass store tap at det må vurderes å gi kompensasjon over skjønnspotten. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser til at utgiftene som er grunnlag for utmåling av tilskuddet er knyttet til enkeltpersoner under 67 år. At personer som har særlig ressurskrevende tjenester faller helt ut av ordningen etter at de har fylt 67 år, kan etter flertallets mening ha uønskede konsekvenser. Flertallet ber derfor departementet vurdere endringer i regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som tar hensyn til dette.

For 2008 viser flertallet til at skjønnsrammen kan brukes for å kompensere kommuner som kommer særlig dårlig ut som følge av at tilskuddet ikke gis personer etter at de er blitt 67 år.

Flertallet har videre merket seg at de samlede kostnadene med toppfinansieringen på statens hånd har øket sterkt, og at dette kan ha sammenheng med at dagens ordning har svake insentiver for kostnadskontroll i kommunene. Med den nye ordning øker statens bidrag med 425 mill. kroner til 2 125 mill. kroner i 2008. Kommunenes egenandel for utgifter ut over innslagspunktet som i dag er 770 000 kroner for hver bruker, blir 15 pst. Flertallet forventer at Regjeringen har en nøye oppfølging av kostnadsutviklingen etter omleggingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens politikk overfor brukere av ressurskrevende tjenester har klare svakheter. For det første innebærer den en lav dekning av kommunens reelle utgifter til brukere med stort behov for hjelp, samtidig som det nærmest vil stimulere kommuner til å ta i bruk sykehjemsplasser for behandling av brukere med spesielle behov. Dette fordi en sykehjemsplass de aller fleste steder i landet koster mindre enn 770 000 kroner (ifølge St.prp. nr. 66 (2002-2003) ca. 575 000 kroner). Disse medlemmer viser til at det for den enkelte kommune kan dreie seg om årlige bevilgninger på 2-3 mill. kroner pr. bruker, noe som kan gi store utslag i kommunenes økonomiske balanse.

Disse medlemmer mener den ideelle modellen er at staten sikrer 100 pst. finansiering av behovet til brukere med særskilte behov, ved at ressursene følger brukeren. Med Fremskrittspartiets modell ville debatten om ulike finansieringsmodeller vært overflødig, da den til fulle ville ivaretatt brukernes reelle behov. Disse medlemmer peker på at i en slik modell kan det utvikles et fleksibelt system som ivaretar behovet som brukeren, og eventuelt foresatte, måtte ha.

Inntil stykkprisfinansiering er innført, vil disse medlemmer forholde seg til dagens system, og ønsker å senke innslagspunktet i finansieringsordningen for brukere med særlige behov til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen, gjennom senket innslagspunkt og økt dekningsgrad. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i samarbeid med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 245 (2004-2005) fremmet forslag om at finansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere skulle endres slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Disse medlemmer vil videre vise til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 245 (2004-2005) fremmet forslag om at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig tunge brukere skulle senkes til 650 000 kroner. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringspartiene ikke følger opp noe av det de lovet da de selv var i opposisjon.

7. Momskompensasjonsordningen

7.1 Sammendrag

Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren.

Regjeringen har nå foretatt en ny gjennomgang av kompensasjonsordningen. Selv om det er enkelte svakheter knyttet til ordningen, mener Regjeringen at det ikke bør foreslås større endringer i ordningen nå.

Det legges imidlertid opp til å endre regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, slik at disse i framtiden skal inntektsføres i investeringsregnskapet, og ikke i driftsregnskapet, slik tilfellet er i dag. Ettersom denne endringen på kort sikt kan innebære en innstramming av kravet om økonomisk balanse i driften, foreslås det at kommunene og fylkeskommunene i en overgangsperiode på fem år gis anledning til å budsjettere med et visst underskudd. Den varslede endringen vil kunne gjøres gjeldende fra 1. januar 2009 gitt at Stortinget gir sin tilslutning.

7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens forslag til endringer i regelverket for momskompensasjonsordningen, og har ellers ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at EFTAs overvåkningsorgan ESA har kommet til at kompensasjonsordningen er i strid med statsstøtteregelverket, og at norske myndigheter i løpet av sommeren må informere ESA om hvilke tiltak som iverksettes for å rette seg etter vedtaket. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til representantforslaget fremmet i Dokument nr. 8:84 (2006-2007) om å utrede konsekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket. Forslaget i Dokument nr. 8:84 (2006-2007) er for øvrig en oppfølging av tilsvarende forslag fremmet i Innst. S. nr. 200 (2005-2006) Kommuneproposisjonen for 2007.

8. Fornying i kommunal sektor

8.1 Sammendrag

8.1.1 Hovedlinjer og -fokus

Regjeringen mener at en sterk offentlig sektor og felles velferdsordninger er de viktigste virkemidlene for å nå målene om rettferdig fordeling og likeverdige levekår.

Hovedlinjene i fornyingsarbeidet skal være kvalitetsutvikling, lokalsamfunnsutvikling og en offensiv arbeidsgiverpolitikk med fokus på ledelse og medvirkning. Innbyggerperspektivet skal ligge til grunn for alt fornyingsarbeidet.

I en situasjon med bedrede rammebetingelser og fortsatt store utfordringer, forutsetter departementet at lokalpolitikerne utnytter handlingsrommet for fornying og utvikling i den enkelte kommune. Kommunesektoren bør rette utviklings- og fornyingsinnsatsen inn mot særlig disse områdene: Kvalitetsutvikling, samfunnsutvikling og en arbeidsgiverpolitikk med fokus på ledelse og medvirkning.

8.1.2 Kvalitetsutvikling i kommunal tjenesteproduksjon

Gjennom Kvalitetskommuneprogrammet har Regjeringen sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS) og de ansattes organisasjoner lagt til rette for et bredt, likeverdig og forpliktende samarbeid om kvalitetsutvikling innen omsorg og oppvekst. Involvering av ansatte, særlig i første linje, folkevalgte og tillitsvalgte skal bidra til gode prosesser og kvalitet i utvik­lingsarbeidet.

Målet for Kvalitetskommuneprogrammet er kommuner som møter innbyggerne med respekt, er gode arbeidsgivere og har tjenester av god kvalitet. Arbeidet skal særlig ha fokus på møtet mellom innbyggeren og de av kommunens medarbeidere som møter innbyggerne direkte (førstelinjen). Gjennom samarbeid mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte/tillitsvalgte skal den enkelte kommune arbeide med å utvikle og forbedre tjenesteytingen.

Så langt er 41 kommuner tatt opp i programmet og i løpet av 2008 er målet at 200 kommuner deltar.

Arbeidet med å etablere gode systemer for å måle kvaliteten på tjenestene, skjer i dag på flere områder. KOSTRA er det nasjonale informasjonssystemet som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet.

Ved publiseringen 15. mars 2007 ble det for første gang presentert kvalitetsindikatorer i KOSTRA. Den foreløpige publiseringen i KOSTRA inneholder 66 kvalitetsindikatorer for kommunene og 10 kvalitetsindikatorer for fylkeskommunene. Om lag halvparten av disse indikatorene har tidsserier, det vil si data lenger tilbake enn 2006, slik at en kan se utviklingen over tid. De fleste indikatorene som har tidsserier, viser en positiv utvikling de siste årene. Spesielt kommer dette til uttrykk i barnehager og pleie- og omsorgstjenestene.

Departementet tar sikte på å støtte og utvikle innbygger- og brukertilfredshetsundersøkelser som et verktøy for kvalitetsutviklingsarbeidet i kommunene.

8.1.3 Folkevalgt ledelse og lokalsamfunns­utvikling

Lokalsamfunnsutvikling handler om planlegging, å sikre et godt privat og offentlig velferds- og tjenestetilbud, næringsutvikling, nærmiljøutvikling og å skape attraktive steder i videste forstand. Kommunene bør være arenabyggere og samarbeidspartnere for frivillig sektor, næringsliv og innbyggerne. Kommunene må være åpne for ulike samarbeidsløsninger som kan bidra til å utvikle lokalsamfunnet. I kommuneplanarbeidet etter plan- og bygningsloven kan kommunene legge til rette for en slik samhandling.

8.1.4 Ansattes medvirkning

Departementet viser til at fornyings- og utviklingsarbeidet må skje i form av samarbeid og dialog med de ansatte. Mange kommuner har gode erfaringer med å trekke de ansatte med i alle faser av en omstilling, og departementet ønsker å bygge videre på disse erfaringene.

8.1.5 Interkommunalt samarbeid

Muligheten til å etablere interkommunalt samarbeid ble utvidet fra 1. januar 2007. En ny lovregulert samarbeidsmodell for lovpålagte oppgaver i forbindelse med tjenesteyting til innbyggerne og offentlig myndighetsutøvelse trådte i kraft på dette tidspunktet. Denne lovendringen vil gi et bedre grunnlag for å etablere sterke og bærekraftige fagmiljø på viktige deler av ansvarsområdet til kommunene. De lovregulerte samarbeidsmodellene som har vært tilgjengelige fram til nå, har i hovedsak vært utformet med sikte på mer driftspregede oppgaver.

8.1.6 Selskapsorganisering

Kommunene har i lang tid hatt anledning til å etablere selskaper, enten alene, sammen med andre kommuner eller sammen med private rettssubjekter.

Bruk av selskap reiser spørsmål om hvilke konsekvenser det har for politisk styring og kontroll. Problemstillingen dreier seg om at den ansvarsutkrevingen som det representative politiske systemet bygger på blir vanskelig der virksomhet er skilt ut i selskap.

Der en har valgt å organisere virksomheten som et selskap, er det viktig at kommunen gjør bruk av de mulighetene for eierstyring som finnes, i den grad det er hensiktsmessig. En god og gjennomtenkt eierstrategi kan dempe de ulempene som knytter seg til svakere folkevalgt innflytelse i selskaper.

Departementet påpeker at dersom bruken av selskap i kommunal sektor skulle fortsette å stige i same takt som nå, vil en kunne komme til et punkt der det må vurderes om denne utviklingen er heldig i forhold til spørsmålet om folkevalgt styring og kontroll.

8.1.7 Eiendomsforvaltning

Det ble høsten 2006 opprettet en arbeidsgruppe som skal se nærmere på tilpasninger av KOSTRA til Norsk standard om livssykluskostnader for byggverk (NS3454), informasjon om bygningsmassen (areal og tilstand) og et forslag om husleieordning for kommunene. Arbeidsgrupper skal vurdere hvilken informasjon om tjenestedata som bør innhentes.

Det tas sikte på at endringene skjer fra 2008 etter at forslagene om endringer i funksjoner og arter har vært på en bred høring. Det vil da kunne presenteres nøkkeltall i KOSTRA første gang i 2009. Et forslag til praktisering av husleieordning vil bli gitt kommunene som en veileder i løpet av 2007.

8.1.8 Fylkesmennenes bruk av prosjektskjønn til omstilling og fornying i kommunene

Siden 2004 har Kommunal- og regionaldepartementet gitt fylkesmennene større frihet til å finansiere kommunale utviklingsprosjekter mer generelt gjennom de ordinære skjønnsmidlene. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmennenes arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at de kan tilpasses de lokale forholdene i hvert enkelt fylke.

I 2006 fordelte fylkesmennene om lag 97 mill. kroner på til sammen 395 utviklingsprosjekter, hvert prosjekt fikk i gjennomsnitt 245 000 kroner i støtte. Dette er en nedgang fra 2005 da om lag 130 mill. kroner ble fordelt på 469 prosjekter.

Det er et meget stort mangfold blant disse prosjektene, fra støtte til e-demokrati til interkommunale samarbeid om barnevernstjenester og pleie- og omsorgstjenester. Ulike virkemidler har blitt tatt i bruk, som for eksempel organisatoriske virkemidler, styringssystemer, innbyggerorientering og konkurranseutsetting. Det har vært en stor økning i prosjekter med et innbyggerperspektiv, som er den nest største gruppen. Dette er prosjekt som for eksempel handler om utvikling av serviceerklæringer, brukerundersøkelser og innbyggertorg. De fleste prosjekter er i kategorier organisatoriske virkemidler, det vil si prosjekter som vedrører politiske og administrative endringer.

8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at det trengs et kontinuerlig arbeid med fornying i alle deler av kommunal sektor. En avgjørende forutsetning for at slikt arbeid skal lykkes er at de økonomiske rammebetingelser er tilpasset de oppgaver det forventes at hver kommune og fylkeskommune skal kunne løse. Flertallet vil peke på at det er godt dokumentert at kommunesektorens økonomi er sterkt forbedret de to siste årene, samtidig som enkelte kommuner fortsatt ikke har en økonomi som er tilfredsstillende. Flertallet legger til grunn at det blir foretatt endringer i inntektssystemet som bidrar til bedre fordeling av inntektene i forhold til utgiftsbehovene.

Flertallet er enig i at hovedlinjene i fornyingsarbeidet skal være kvalitetsutvikling, lokalsamfunnsutvikling og en offensiv arbeidsgiverpolitikk med fokus på ledelse og medvirkning. Innbyggerperspektivet skal ligge til grunn for alt fornyingsarbeid. Dette innebærer at innbyggerne skal involveres og alltid møtes med respekt når de henvender seg til kommunen. Innbyggernes kompetanse som mottakere av tjenester og ytelser må tillegges avgjørende vekt i daglig virksomhet og i fornyingsprosesser. Flertallet mener det er særlig viktig at innbyggernes krav og forventninger oppfylles når det gjelder basistjenester innen oppvekst, omsorg og helse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er avgjørende for resultatene at kvalitets- og fornyingsarbeid i kommunene skjer i nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. Dette flertallet er derfor glad for at programmet for utvikling av kvalitet i kommunesektoren er kommet godt i gang. Programmet bygger på samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Kommunenes Sentralforbund (KS), og arbeidstakersammenslutningene UNIO, YS-K, Akademikerne og LO-K fra oktober 2006. 29 kommuner er valgt ut til første pulje i det treårige kvalitetskommuneprogrammet. I tillegg er 12 kommuner valgt ut som piloter i arbeidet med å redusere sykefraværet. Det er et mål at halvparten av landets kommuner skal delta i kvalitetskommunearbeidet.

Dette flertallet viser til at avtalen innebærer at det skal være et nært samarbeid mellom ledelse, organisasjoner og medarbeidere. Det er de som har "skoen" på, som skal finne gode løsninger. Dette flertallet støtter denne tilnærmingen til kvalitetsarbeidet i kommunene.

Dette flertallet viser til at kommunesektoren er en stor og mange steder dominerende arbeidsgiver. Dette flertallet peker i den sammenhengen på viktigheten av at kommunene har en aktiv lærlingepolitikk og legger til rette for å ta inn lærlinger i egen organisasjon.

Dette flertallet har merket seg at utførte kartlegginger viser at det er betydelig samhandling mellom kommunene og frivillig sektor, og at frivillig sektor i mange kommuner spiller en viktig rolle også i lokalt utviklingsarbeid. Samtidig finnes et stort uutnyttet potensial bl.a. ved at kommuner kan invitere mer aktivt til deltagelse enn det i dag gjøres. Dette flertallet oppfordrer Regjeringen til å medvirke til at frivillig sektor involveres mer uten at dette oppleves som overstyring.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til at det i forvaltningsreformen legges opp til betydelige endringer i arbeidsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Dette flertallet vil understreke viktigheten av at hovedmålene om desentralisering av myndighet og styrking av de folkevalgtes myndighet på bekostning av embetsverk og byråkrati, får hovedfokus. Ikke minst er det viktig at prinsippene som er vedtatt for å overføre alle oppgaver med politisk skjønn fra fylkesmannen, rask blir gjennomført i lovverket og i praksis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens system til en tonivåmodell med kun stat og kommune vil bidra til effektivisering. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 166 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006-2007), om forvaltningsreformen.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti vil påpeke at forvaltningsreformen ikke legger opp til betydelige overføringer til det regionale nivået. Dette medlem mener det er manglende samsvar mellom reformens målsetting og de oppgaver Regjeringen faktisk er villig til å overføre. De nye regionene mangler så langt ansvar for oppgaver som kunne gitt reformen nødvendig legitimitet. Innstillingen oppfattes ikke som noen reform, men en justering av dagens fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det nøkterne opplegget som det legges opp til i utvikling av kommunenes økonomi i 2007 og 2008 vil gi økt krav til omstilling og effektivisering i kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at Regjeringen selv la til grunn i statsbudsjettet for 2008 at en effektivisering i kommunesektoren på 0,25 pst. i 2007 vil frigjøre et beløp på om lag 600 mill. kroner. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at omstilling og effektivisering ikke har tilstrekkelig oppmerksomhet fra Regjeringens side. Tidlig høsten 2006 fikk Regjeringen en rekke innspill på gode effektiviserings- og moderniseringstiltak blant annet fra en rekke kommuner. Disse forslagene er ikke fulgt opp og Regjeringen har ikke lagt frem en samlet plan for fornying og effektivisering som ble lovet i forkant av høringen.

Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Bondevik II ble startet et prosjekt om effektivitet i kommunesektoren. Disse medlemmer har tidligere etterlyst konklusjonene og oppfølgingen av dette prosjektet. Disse medlemmer mener det er viktig at slike forskningsprosjekter også kommer innbyggerne til gode gjennom økt effektivitet og kvalitetsheving på tjenestetilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen redegjøre for konklusjon og fremdrift i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Det bes videre om at det legges frem en sak hvor effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren kartlegges, og at det foretas en gjennomgang av de virkemidlene som er benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet i kommunesektoren."

Komiteens medlemmer fra Høyre tror på enkeltmenneskets evne og vilje til å treffe gode beslutninger for seg selv, sine nærmeste og for samfunnet. Fortsatt er det hindringer for at folk skal kunne velge de løsningene som passer best for seg og sine. Disse medlemmer vil styrke den enkeltes mulighet til å bestemme over eget liv gjennom økt valgfrihet. Retten til å bestemme over eget liv bør gjelde alle, uavhengig av om man er avhengig av hjelp fra andre. Regjeringen Stoltenberg II er motstandere av stort sett alle ordninger som innebærer valgfrihet for den enkelte bruker. Disse medlemmer vil fremheve at valgfrihet utvik­ler kvaliteten og mangfoldet i det offentlige tjenestetilbudet og gir mer interessante arbeidsplasser. Flere kommuner med Høyre i posisjon har innført fritt brukervalg for eksempel i hjemmetjenestene eller skolen. Omstilling og effektivisering i kommunene er først og fremst kommunenes eget ansvar, men disse medlemmer vil vise til at Regjeringens jobb er å legge til rette for at modernisering og omstilling kan finne sted. Regjeringen Bondevik II iverksatte en rekke programmer og ordninger som skulle bidra til modernisering. Disse medlemmer merker seg at dette området ikke har like høy prioritet i regjeringen Stoltenberg II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er skuffet over at kommuneproposisjonen ikke nevner utfordringsrett - et velegnet virkemiddel for konkurranseutsetting i kommunal sektor. Disse medlemmer viser til at kommunene fortsatt har mulighet til å innføre utfordringsrett lokalt, og ønsker at Regjeringen utarbeider klare planer for veiledning til de kommuner som ønsker å sette i gang slike tiltak.

Disse medlemmer mener ikke at konkurranseutsetting er privatiseringsverktøy, men et virkemiddel for å optimalisere tilbudet til kommunenes innbyggere. For disse medlemmer er det likegyldig om et privat eller et offentlig selskap vinner en anbudsrunde, fordi det avgjørende er kvaliteten på og omfanget av tjenestene til brukerne.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene knyttet til utfordringsrett."

9. Norsk kommunesektor i et internasjonalt perspektiv

9.1 Sammendrag

Globalisering og utviklingen i EU/EØS legger rammebetingelser for kommunesektoren. Norge deltar aktivt i de internasjonale fora vi har tilgang til, for å påvirke utviklingen og ivareta norske interesser. Vi må særlig ha god kompetanse på EU/EØS-området, for å legge til rette for at kommunesektoren kan utnytte sitt handlingsrom.

Departementet viser til Regjeringens målsetting om en aktiv europapolitikk i St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken. Mange av de tiltakene som iverksettes som ledd i oppfølgingen av denne stortingsmeldingen vil ha en positiv effekt og bidra til å hjelpe kommunene i deres arbeid. Europapolitisk lokal og regional forum videreføres som ledd i Regjeringens handlingsplan for arbeidet med EU/EØS-saker og andre relevante europapolitiske spørsmål. En aktiv europapolitikk dreier seg også om deltakelse i samarbeidsfora som blant andre Europarådet og OECD. Norge deltar aktivt i FN-organisasjonen UN-Habitats arbeid for desentralisering og styrking av lokale myndigheters arbeid med utvikling av godt styresett i hele verdenssamfunnet.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine respektive fraksjoners merknader under behandlingen av St.meld. nr. 23 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 115 (2006-2007).

10. Konsultasjonsordningen

10. Sammendrag

Fra og med arbeidet med statsbudsjettet for 2001 har det vært regelmessige konsultasjoner mellom staten ved regjeringen og kommunesektoren ved Kommunenes Sentralforbund (KS) om det kommuneøkonomiske opplegget i statsbudsjettet. Hovedformålet med ordningen har vært å komme til enighet om hva som kan oppnås innenfor kommunesektorens inntektsrammer.

En annen målsetting for ordningen har vært å redusere bruken av sterke statlige styringsvirkemidler ved å etablere enighet om prioriteringer knyttet til kommunesektorens ressurser. Ordningen har bidratt til bedret kontakt mellom KS og staten, og en større grad av enighet om situasjonsbeskrivelsen for kommunesektoren.

Fra og med konsultasjonsåret 2007 er det innført en mer forpliktende konsultasjonsordning, der nye rutiner for kostnadsberegninger og utvikling av de bilaterale samarbeidsavtalene er de sentrale elementene.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen mener det er betydelige gevinster å hente ved å ha en god dialog mellom staten og kommunesektoren. Konsultasjonsordningen synes å ha bidratt til en større grad av enighet om situasjonsbeskrivelsen for kommunal sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter fullt ut arbeidet med å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende ved bruk av sektorvise samarbeidsavtaler mellom staten og Kommunenes Sentralforbund (KS), og ved å innføre rutiner for å involvere KS i arbeidet med å beregne kostnadene ved nye reformer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen har valgt å bruke videre den form for konsultasjonsordning med kommunesektoren som regjeringen Bondevik II etablerte. Disse medlemmer slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2006 i Innst. S. nr. 245 (2004-2005) sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ba den daværende regjeringen ta initiativ overfor KS for å gjøre dagens konsultasjonsordning mer forpliktende slik at de totale ressursene innenfor offentlig sektor kan utnyttes bedre. Disse medlemmer vil allikevel påpeke at behovet for konsultasjoner hadde vært mindre hvis kommunene hadde hatt økt handlefrihet og var mindre avhengig av statlige overføringer, og vil i den forbindelse peke på disse medlemmers alternative system for finansiering av Kommune-Norge.

11. Etikk i kommunesektoren

11.1 Sammendrag

Kommunene utgjør en stor del av offentlig sektor og bør ha høye ambisjoner knyttet til åpenhet, rolleklarhet, etisk bevissthet og arbeid mot misligheter og uetiske forhold. Departementet mener kommunene står godt rustet til å møte disse utfordringene gjennom sin tradisjon for åpenhet og nærhet til innbyggerne. Kommunene har stor frihet til å organisere sin virksomhet. Dette medfører også ansvar for å sørge for intern kontroll og rutiner som sikrer en god etisk standard innenfor den organiseringsform som velges. Det viktigste redskapet for å sikre kommunesektorens gode omdømme er at ledelsen har oppmerksomhet på etikk og legger ned innsats for å bygge en positiv intern kultur.

Departementet vurderer det slik at de mange aktivitetene i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS) og i enkeltkommuner viser at det er tydelig at kommunesektoren er i stand til å ta det ansvaret kommunene har for å arbeide mot misligheter og uetiske forhold.

Departementet på sin side har ønsket å bidra til å rette søkelys på de etiske problemstillingene gjennom etablering av Forum for etikk i kommunesektoren. Forumet er en møteplass for å dele erfaringer, synspunkter og forslag til tiltak. Departementet satte i august 2006 ned en arbeidsgruppe som skulle kartlegge regler av etisk betydning for kommunesektoren. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i mars 2007. Departementet ser nå nærmere på arbeidsgruppens anbefalinger med hensyn til hvilke regler som bør utredes med sikte på å vurdere endringer. Departementet planlegger å sende ut et høringsnotat til høsten.

Gjennom arbeidet med å vurdere og eventuelt endre regler, vil departementet bidra til at regelverket inneholder nødvendige og hensiktsmessige reguleringer i forhold til den forvaltningsetiske dimensjonen.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet har etablert Forum for etikk i kommunesektoren, og iverksatt en gjennomgang av regelverk av betydning for etiske forhold i sektoren. Komiteen har også merket seg det betydelige arbeidet som nå utføres av Kommunenes Sentralforbund (KS) og i den enkelte kommune og fylkeskommune for å sikre at kommunal sektor fortsatt skal ha tillit og godt omdømme blant innbyggerne. Komiteen mener det trengs et kontinuerlig fokus på arbeidet med å forebygge og avdekke uetisk og kriminell adferd i sektoren. Det trengs gjennomgang og forbedringer av kontrollrutiner når noe galt avdekkes. Samtidig må enkeltoppslag i media om uheldige forhold ikke få skape inntrykk av at det generelt er grunn til mistanke om misligheter.

Komiteen vil understreke betydningen av at Regjeringen støtter opp om initiativ fra KS overfor kommunene om registrering av verv, økonomisk aktivitet og annet som har betydning for arbeidet både for folkevalgte og ledere i administrasjonen. Komiteen mener et slikt krav om åpenhet vil gjøre det lettere å avdekke inhabilitet og uheldig samhandling. Komiteen vil påpeke at det enkelte kommunestyre og fylkesting må vises tillit til å utøve det nødvendige skjønn når det gjelder å utpeke ordførere og andre folkevalgte til styreverv i selskaper der dette anses som viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at etikk i kommunal sektor i stor grad dreier seg om hvordan sektoren er organisert, og at åpenhet, fri konkurranse og like rammebetingelser for privat og kommunal virksomhet er av avgjørende betydning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har sagt nei til en rekke forslag som ville ha styrket kontrollen med ressursbruken i kommunesektoren. I denne forbindelse vil disse medlemmer vise til sine respektive merknader ved behandlingen av følgende forslag:

• – Dokument nr. 8:13 (2006-2007) Skjerpede krav til uavhengighet for revisorer i kommunal sektor.

• – Dokument nr. 8:45 (2005-2006) Uavhengighet for kommunale kontrollutvalg.

• – Dokument nr. 8:64 (2005-2006) Konkurranse på like vilkår.

• – Dokument nr. 8:12 (2005-2006) Innkjøp under grensen for anbudsplikt.

Disse medlemmer mener at felles for disse sakene er at Regjeringen ikke har tatt på alvor situasjonen i kommune-Norge, og ikke har gitt kommunene bedre redskap for å hindre korrupsjon og underslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen må rapportere om status for lokaldemokratiet (Rikets lokaldemokratistatus), som en forpliktende oppfølging av Lokaldemokratikommisjonen. Særlig interessant er det å få en årlig status over barn og unges deltakelse i lokaldemokratiet, da dette er en gruppe som ikke er valgbar og ikke har stemmerett. Den kraftige veksten i antallet kommunale aksjeselskaper og interkommunale selskaper (IKS) er også interessant å følge, da dette medfører mer indirekte demokrati. Det bør derfor opprettes en status over antall og dernest rapporteres årlig tilvekst.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen rapportere om status for lokaldemokratiet (Rikets lokaldemokratistatus), som en forpliktende oppfølging av Lokaldemokratikommisjonen."

12. Oppgavefordeling og regelverk – endringer på fagdeparte­mentenes områder

12.1 Sammendrag

12.1.1 Kommunal- og regionaldepartementet

Hovedstadsmeldingen

Kommunal- og regionaldepartementet legger våren 2007 fram en stortingsmelding om hovedstaden. Meldingen tar opp spørsmål om Osloregionen som internasjonal, konkurransedyktig region, hovedstadsrollen og samspill by/land, Oslo som mangfoldig og åpen hovedstad, Oslos særlige utfordringer blant annet knyttet til velferd og levekår, samt styringsutfordringer i Osloregionen. Alternative modeller for å løse styringsutfordringene i hovedstadsregionen ble presentert i St.meld. nr. 12 (2006 -2007) Regionale fortrinn – regional framtid.

Varig bolig framfor hospits og andre midlertidige botilbud

Strategien På vei til egen bolig avsluttes i 2007, men arbeidet for å forebygge og bekjempe bostedsløshet fortsetter. Regjeringen vil oppfordre kommunene til å nyttiggjøre seg de statlige boligvirkemidlene på en helhetlig måte ved å se flere virkemidler som bostøtte og boligtilskudd i sammenheng.

Ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven

Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon med forslag til ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven høsten 2007. Hovedhensikten med lovreformen er å effektivisere og forenkle byggesaksbehandlingen, og forbedre måloppnåelsen i loven.

Endringer i forskrifter til plan- og bygningsloven

Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte den 26. januar 2007 endringer i forskrifter til plan- og bygningsloven. Endringene stiller blant annet krav til bygningers energibruk og krav til vann- og avløpsanlegg.

Forslag om nye heiskrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven

Kommunal- og regionaldepartementet forbereder høringsforslag til nye heiskrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Forslaget gjelder blant annet krav til heis i nye flerbolighus med tre eller flere etasjer.

12.1.2 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Handlingsplan mot fattigdom og kvalifiseringsstønad

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) fram Handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen skisserer en helhetlig innsats for å forebygge fattigdom og for å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Handlingsplanen legger særlig vekt på en målrettet politikk med tiltak for at flest mulig skal kunne leve av egen arbeidsinntekt. Regjeringen vil gjennom konsultasjonsordningen fortsette det tette samarbeidet mellom staten og kommunesektoren for å nå nasjonale mål i fattigdomsbekjempelsen.

Et særskilt kvalifiseringsprogram for utsatte grupper med en tilhørende standardisert kvalifiseringsstønad er et sentralt virkemiddel for å nå målene i handlingsplanen mot fattigdom. Utkast til lovbestemmelser har vært på høring. Det tas sikte på at saken fremmes for Stortinget i juni 2007. Kommunene får plikt til å tilby programmet og den tilhørende stønaden. Ordningen skal i likhet med økonomisk sosialhjelp legges til NAV-kontorene, og fases gradvis inn i takt med etableringen av kontorene.

Midlene til programmet vil bli innlemmet i rammetilskuddet for kommunene når alle landets kommuner har etablert NAV-kontorer, etter planen fra 2010.

Gjennomføring av NAV-reformen og oppfølging av stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering (St.meld. nr. 9 (2006-2007))

Kommunenes merutgifter ved reformen er dekket innenfor veksten i de frie inntektene. Kommunesektoren er kompensert med 50 mill. kroner i 2006 og 150 mill. kroner i 2007. Merutgiftene for kommunene i 2008 anslås til om lag 100 mill. kroner, og vil bli dekket innenfor nivået på de frie inntektene. Midlene vil bli tildelt over rammetilskuddet og fordelt etter hovednøkkelen i inntektssystemet.

Arbeids- og velferdsetaten skal etablere fylkesvise spesialenheter for forvaltning, samt avdelingskontorer i fylker med mest spredtbygd bosettingsmønster, og spesialenheter for pensjon i Harstad, Steinkjer, Ålesund, Porsgrunn og Groruddalen i Oslo. Spesialenhetene for forvaltning planlegges etablert i løpet av 1. kvartal 2008, mens spesialenhetene for pensjon skal etableres innen utgangen av 2008.

Etablering av spesialenhetene for forvaltning innebærer at anslagsvis 1 100 statlige årsverk skal flyttes fra de lokale kontorene. NAV-kontorer med tre eller færre statlig ansatte skal ikke avgi personell til spesial­enhetene.

Kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne

Lov om kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne settes i kraft fra 10. september 2007. Kommunenes merutgifter er anslått til 50 mill. kroner, og dekkes innenfor nivået for de frie inntektene i 2008.

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2007

De fleste tiltakene har konsekvenser for kommunesektoren ved at det utvikles bedre rammevilkår for arbeid med integrering og inkludering. Av tiltakene med direkte konsekvenser for kommunesektoren, kan spesielt nevnes økningen av integreringstilskuddet. Mange av tiltakene retter seg i første omgang mot utvalgte kommuner, basert på antall innvandrere i kommunen. Dette gjelder for eksempel videreføring av forsøk med språkkartlegging, gratis kjernetid i barnehage og videreføring av Ny sjanse-programmet.

Bosetting av flyktninger

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å endre regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester slik at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller adferdsvansker, ikke skal trekkes fra ved utmåling av tilskudd. Det bosettingsstimulerende særtilskuddet tilsvarer inntil 700 000 kroner per bruker per år i inntil 5 år.

Formålet med forslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er å stimulere til raskere bosetting av denne særskilte gruppen flyktninger. Endringen vil kun omfatte nye bosettinger og vil ikke gis tilbakevirkende kraft. Etter dagens ordning har Arbeids- og inkluderingsdepartementet anslått netto økonomiske konsekvenser av forslaget til 1,55 mill. kroner. Det er få saker per år, og det er usikkerhet knyttet til anslaget.

12.1.3 Barne- og likestillingsdepartementet

Barne- og likestillingsdepartement arbeider med en omlegging av de kommunale egenandelene ved bruk av statlige barneverntiltak med sikte på å stimulere til redusert bruk av institusjon og økt bruk av fosterhjem og andre hjemmebaserte tiltak. Omleggingen vil ikke medføre økte utgifter for kommunesektoren sett under ett. Barne- og likestillingsdepartementet vil i sin St.prp. nr. 1 (2007-2008) komme tilbake med nærmere omtale av omleggingen.

12.1.4 Fornyings- og administrasjons­departementet

IKT-området

Regjeringen ønsker at offentlige løsninger og tjenester på IKT-området så langt som mulig skal være universelt utformet. Brukerne skal møte en åpen, tilgjengelig og sammenhengende offentlig sektor som tilbyr helhetlige og fullstendige digitale tjenester gjennom gode elektroniske selvbetjeningsløsninger. Offentlig sektor skal dessuten effektivisere og frigjøre ressurser ved bruk av IKT for å kunne styrke velferdstilbudet.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil i samarbeid med kommunal sektor i 2007 etablere et nasjonalt kompetansemiljø for åpen kildekode. Det vil dessuten bli lagt fram en nasjonal strategi for informasjonssikkerhet i 2007.

For å bidra til å nå Soria Moria-erkæringens målsetting om tilbud om bredbånd til hele landet innen utgangen av 2007 foreslås det i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 å øke bevilgningen til Høykom med 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Oppfølging av ILO-konvensjonen nr. 94

I Soria-Moria-erklæringen heter det at Regjeringen vil stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i alle offentlige anbudsprosesser. I tråd med dette har Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendt på høring et forslag til endring i lov om offentlige anskaffelser.

12.1.5 Helse- og omsorgsdepartementet

Omsorgsplan 2015

Omsorgsplan 2015 vil være grunnlaget for de statlige satsingene i de kommunale omsorgstjenestene i årene framover. Den forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetanseutvikling, utdanningskapasitet og tilrettelegging av fysiske og sosial omgivelser. Planarbeidet må foregå både på statlig og kommunalt nivå og forutsetter et tett samspill mellom statlige fagmyndigheter og kommunesektoren.

Følgende delelementer inngår i Omsorgsplan 2015:

• – Ny investeringsordning for sykehjem og omsorgsboliger

• – Kompetanseløftet 2015 (sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i pleie- og omsorgstjenestene)

• – Helhetlig demensplan

• – Nasjonal standard for legetjenesten i sykehjem

10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten

Regjeringen har som mål å opprette 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren innen utgangen av 2009 ut fra nivået i 2004. Basert på dagens tall fra SSB er det så langt etablert 5 800 nye årsverk i 2005 og 2006. Økningen i årsverk gir kommunen mulighet til å styrke demensomsorgen, utvide dagtilbud og satse mer på kultur, aktivitet og sosiale tiltak for brukere av omsorgstjenesten. Kommunenes Sentralforbund (KS) har gjennom sine budsjettundersøkelser vist at 76 prosent av kommunene har budsjettert med utvidelse av pleie- og omsorgstilbudet i 2007. Et grovt anslag tilsier at dette vil utgjøre i overkant av 2 000 flere årsverk i 2007.

Nasjonal avtale for samhandling på helse- og omsorgsområdet

Regjeringen og KS ser behov for å arbeide med rammebetingelsene for dette området på en systematisk måte, og vil derfor gjennom en nasjonal rammeavtale forplikte seg til å være pådrivere for bedre samhandling på helse- og omsorgsområdet. For å sikre samkjørte prosesser må den nasjonale avtalen ses i sammenheng med lokal strategiutvikling og allerede inngåtte lokale avtaler mellom de regionale helseforetakene og kommunene på samhandlingsområdet, slik at disse kan utvikles videre innenfor et felles rammeverk.

Unge personer med nedsatt funksjonsevne i eldreinstitusjon

Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør ikke bo i institusjoner beregnet på eldre. De endelige tallene fra Statistisk sentralbyrå for 2005 viser at 178 beboere under 50 år er innskrevet for langtidsopphold i institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Av disse var 130 beboere i alders- eller sykehjem. Dette er en klar nedgang i forhold til antallet i 2004. Ureviderte tall for 2006 viser en ytterligere nedgang i antallet personer under 50 år innskrevet for langtidsopphold i alders- og sykehjem.

Av de 130 beboerne i alders- og sykehjem var det 12 personer som ønsket et annet botilbud og hvor det ikke forelå plan for utflytting. Fylkesmannen fulgte høsten 2006 opp kommuner hvor vedkommende ønsket et annet botilbud og hvor det ikke forelå plan for utflytting.

Finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester innebærer at merkostnadene for kommunene knyttet til å gi en ung funksjonshemmet et tilbud utenfor eldreinstitusjon reduseres betydelig.

Interkommunalt legevaktsamarbeid (IKL)

I proposisjonen gis det en redegjørelse om kostnadene ved IKL på bakgrunn av rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Ca. 70 prosent av landets kommuner, det vil si ca. 300 kommuner, har et samarbeid med andre kommuner om en eller annen form for interkommunal legevaktordning.

Kostnadene ved drift av IKL varierer betydelig, også mellom IKL med sammenlignbare befolkningsgrunnlag. Det kan ikke trekkes noen generell konklusjon om at IKL-samarbeid innebærer merutgifter for de involverte kommunene i forhold til deres samlede utgifter til legevakt tidligere.

Arbeidsgruppen foreslår at departementet vurderer en tilskuddsordning til dekning av etableringskostnader og kvalitetsutviklingstiltak, som et rent stimuleringstiltak for å få fortgang i etableringen av IKL-samarbeid. Det pekes på at det særlig er i utkantstrøk, der spredt bosetting og vanskelige kommunikasjonsforhold utgjør særlige problemer med hensyn til å etablere mer omfattende samarbeid, at det vil være aktuelt med utbygging av IKL i tiden framover.

Arbeidsgruppen foreslår også at sentrale helsemyndigheter stimulerer til kvalitet og tilgjengelighet i legevakttjenesten gjennom utvikling av nasjonale faglige retningslinjer, og ber departementet vurdere om kommunene bør få et styrket ansvar for kompetanse- og opplæringskrav og rutiner som sikrer en forsvarlig legevakttjeneste.

Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere arbeidsgruppens forslag, og kommer tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

IPLOS

IPLOS ble innført i alle kommuner i mars 2006 som et obligatorisk rapporteringssystem innen omsorgssektoren. Det vil bli foretatt en evaluering av innføringen av IPLOS, der en blant annet vil se på hvordan brukerorganisasjonene og brukersynspunktene er ivaretatt i denne prosessen.

Finansiering av fysioterapitjenesten

Det er satt i gang en gjennomgang av finansieringsordningene for fysioterapitjenesten, sett i lys av formålet med tjenesten og dens funksjon innenfor kommunehelsetjenesten.

Privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger

Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke fremme en odelstingsproposisjon denne våren med sikte på iverksetting fra 1. juli 2007, slik det var varslet, men vil se spørsmålet om bortfall av trygdefinansiering av tjenester fra privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger i en videre sammenheng.

Høringsnotat om utvidelse av pasient­ombudsordningen

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag om utvidelse av pasientombudsordningen.

Tannhelse

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om tannhelsetjenesten. Det tas sikte på å legge fram meldingen i løpet av 2007.

Opptrappingsplan psykisk helse

Innsatsen i kommunene har vært økende i løpet av opptrappingsperioden. Det er opprettet om lag 2 900 årsverk totalt (1998-2005). Dette utgjør 62 prosent av måltallet på 4 770 årsverk fastsatt i opptrappingsplanen, og vurderes som tilfredsstillende da det i 2005 kun var gitt øremerkede tilskudd for å realisere 59 prosent av måltallet.

Aktivitetstallene for tjenestene til barn og unge viser en noe kraftigere økning enn tjenestene til voksne i perioden 1998-2005. Likevel vurderes det samlede psykososiale tilbudet til barn og unge i kommunene ikke å være godt nok utbygd. Spesielt synes behandlings- og oppfølgingstiltak til barn og unge med psykiske vansker å være for svakt utviklet. Det samme gjelder det forebyggende arbeidet. Tilbudet i skolehelsetjenesten er fremdeles for dårlig utbygd i mange kommuner. På bakgrunn av dette er bl.a. en egen veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene ferdigstilt og presentert på regionale konferanser i løpet av våren 2007.

Ved utgangen av 2004 var det gitt 3 418 boligtilsagn (måltall 3 400). Det forventes at boligene er ferdigstilt i løpet av 2007. Kartlegginger viser at det kan være et ytterligere behov for om lag 2 800 boliger. For å bidra til å dekke det økte behovet for boliger, vil Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2008 foreslå et nytt investeringstilskudd.

Omfanget av samtidige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser er økende blant mottakere av kommunale tjenester. Det er en utfordring for kommunal sektor å utvikle tjenester som ivaretar individuelle behov i tråd med dette.

Det er i 2007 avsatt drøyt 2,8 mrd. kroner til drift av tjenestetilbudet, som fordeles til kommunene etter inntektssystemets kostnadsnøkkel for den kommunale helse- og sosialtjenesten.

I tråd med forutsetningene for Opptrappingsplanen tar Regjeringen sikte på å innlemme øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid fra og med 2009. Regjeringen vil gi en helhetlig vurdering av det videre arbeidet med psykisk helse i budsjettet for 2008.

Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgsdepartementet vil fremlegge en opptrappingsplan for rusfeltet som skal legge det faglige fundamentet for et arbeid med sikte på økt innsats.

Regjeringen vil bidra til at kommuner og andre relevante aktører skal ha et best mulig grunnlag for å lykkes med tiltak og satsinger.

12.1.6 Justisdepartementet

Nødnett - nytt digitalt radiosamband for nødetatene

Det nyopprettede Direktoratet for nødkommunikasjon, som har fått ansvaret for forvaltningen av nytt digitalt nødnett, har igangsatt arbeidet med å etablere avtaler med de kommunene som skal motta systemet i det første utbyggingsområdet. Det er i samarbeid med KS utarbeidet en mønsteravtale for mottak av utstyr til legevaktsentraler og 110-sentraler.

I henhold til St.prp. nr. 30 (2006-2007) skal driftskostnadene ved en landsdekkende utbygging dekkes gjennom en brukerbetalingsordning som fordeler kostnadene på alle brukerne av nettet. Det arbeides med å fastsette den endelige prisen som må betales. Det legges til grunn at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag.

Den nye offentlighetsloven

Justisdepartementet tar sikte på at den nye offentlighetsloven (lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)) skal tre i kraft 1. januar 2008. Loven vil i vesentlig grad utvide allmennhetens rett til innsyn i offentlig virksomhet. Adgangen til å gjøre unntak fra innsyn innsnevres. Dette gjør seg særlig gjeldende i kommunal sektor der hovedregelen i gjeldende rett om at kommuner og fylkeskommuner regnes som ett organ i forhold til offentlighetslovens unntak for organinterne dokumenter forlates. Dette vil føre til betydelig økt innsynsrett i kommunal sektor.

12.1.7 Kultur- og kirkedepartementet

Rentekompensasjon for kirkebygg

Kultur- og kirkedepartementet foreslår i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 å utvide investeringsrammen for rentekompensasjon ved istandsetting av kirkebygg med 300 mill. kroner.

Tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets fond til istandsetting av kirker

Kultur- og kirkedepartementet vil i 2007 etablere en tilskuddsordning for istandsetting av de automatisk fredete kirkene, med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. Tilskuddet kan dekke inntil 30 prosent av istandsettingskostnadene.

12.1.8 Kunnskapsdepartementet

Barnehager

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge fram en tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere før sommeren 2007. Målsettingen med rekrutteringsplanen vil i første rekke være å opprettholde andelen førskolelærere i barnehagene. Kommunen har som lokal barnehagemyndighet ansvar for å sikre et helhetlig barnehagetilbud av god kvalitet, og derigjennom sikre at barnehageeiere arbeider systematisk og planmessig for rekruttering av og stabilitet for førskolelærere i barnehagene.

Den 20. mars 2007 lanserte Kunnskapsdepartementet en strategi for kompetanseutvikling for barnehagesektoren for perioden 2007-2010. Strategien legger opp til en klar styrking av kommunens rolle som barnehagemyndighet i kompetanseutviklingsarbeidet. Departementet ser det som viktig at kommunene prioriterer styrking av kompetansen til de ansatte i tråd med strategien for kompetanseutvikling i barnehagesektoren.

Regjeringen tar sikte på å innlemme øremerkede tilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2009, samtidig med innføring av rett til barnehageplass forutsatt at full barnehagedekning er nådd.

Grunnskole og videregående opplæring

Det foreslås i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 å innføre gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn fra skolestart 2007.

Kunnskapsdepartementet foreslår i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 å styrke ressursene til rådgivning i ungdomsskolen med 15 mill. kroner i 2007.

Videre foreslås det å bevilge 23 mill. kroner i 2007 til forsøk med utvidet skoledag. Det tas sikte på å videreføre forsøket med om lag 20 mill. kroner i 2008.

Stortinget har våren 2007 behandlet St.meld. nr. 16 (2006-2007) Tidlig innsats for livslang læring. Det bærende budskapet i meldingen er at tiltak skal settes inn så raskt som mulig etter at problemer og utfordringer er oppdaget. Kunnskapsdepartementet vil følge opp tiltakene i meldingen i forbindelse med årlige budsjetter og i høringsbrev.

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av opplæringen i grunnskolen, Dokument nr. 3:10 (2005–2006). Riksrevisjonens rapport viser at det ofte er mangler ved oppfølgingen av opplæringsloven med tilhørende forskrifter i mange kommuner. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en veileder til kommunesektoren om hvordan internkontrollkravet i opplæringsloven kan ivaretas.

Kunnskapsdepartementet fremmer våren 2007 en odelstingsproposisjon om endringer i opplæringsloven og friskoleloven med det formål å bedre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen gjennom en forenkling av bestemmelsene og en tilpasning til behovene i dag, bl.a. knyttet til hvilke oppgaver partene i arbeidslivet skal ha i det offentlige opplæringssystemet regionalt, og hvordan partenes deltakelse skal organiseres.

Kunnskapsdepartementet foreslår at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 foretas en midlertidig omfordeling av rammetilskudd mellom fylkeskommunene for å ta bedre hensyn til fordelingen av kostnader knyttet til opplæring i barnevernsinstitusjoner.

Fylkeskommunene får fra høsten 2007 ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler.

Kunnskapsløftet er innført høsten 2006. De nye læreplanene har innført "å kunne bruke digitale verktøy" som en av de fem grunnleggende ferdighetene. I tillegg vil det være digitale kompetansemål i de enkelte fagene. Det skal fokuseres på IKT i sluttvurderingen/eksamen.

12.1.9 Landbruks- og matdepartementet

Tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell

Landbruks- og matdepartementet vil fremme forslag til lovendring om å overføre til kommunene ansvaret for å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Gitt at Stortinget vedtar lovendringen, vil kommunene få slikt ansvar fra 1. januar 2008. Landbruks- og matdepartementet vil komme nærmere tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Etablering av en utvidet landsdekkende landbruksvikartjeneste

En tilskuddsordning over Jordbruksavtalen har bidratt til at kommunene har ansatt landbruksvikarer for å bedre husdyr- og planteprodusentenes tilgang på arbeidskraft i krisesituasjoner. Kommunene er imidlertid ikke pålagt å bistå i slike tilfeller.

Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet forslag til omlegging av ordningen som er drøftet med bl.a. KS. Det legges til grunn at arbeidsgiveransvaret for de kommunale landbruksvikarene overføres til landets avløserlag innen jordbruket. Spørsmålet om en utvidelse av landbruksvikarordningen vil bli tatt opp mellom avtalepartene i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. Om lag 27 mill. kroner som kommunene bruker på ordningen i dag, vil inngå i finansieringen av ny ordning. Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med årets jordbruksoppgjør og St.prp. nr. 1 (2007-2008).

12.1.10 Miljøverndepartementet

Miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp

Regjeringen arbeider med en treårig handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, og hovedlinjene i handlingsplanen er presentert i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, som ble lagt fram i mai inneværende år.

Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i kommunale byggesaker

I løpet av 2007 vil Miljøverndepartementet fastsette en ny forskrift om obligatoriske avfallsplaner i kommunale byggesaker. Formålet med regelverket er å få en miljømessig bedre håndtering av avfall fra bygg- og anleggssektoren. Kommunene skal sikre at kravene i forskriften overholdes. Kommunenes kostnader knyttet til saksbehandling og tilsyn skal dekkes inn gjennom gebyrer.

Reduksjon av utslipp av klimagasser gjennom en mer aktiv bruk av kommunale virkemidler

Det er Regjeringens ambisjon at kommunene skal styrke egen kompetanse innenfor natur- og miljøvern. Det tas sikte på å komme tilbake til kommunenes rolle i klimaarbeidet i den planlagte stortingsmeldingen om sektorvise klimahandlingsplaner.

12.1.11 Olje- og energidepartementet

Regionale planer for vindkraft og ­småkraftverk

Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet ønsker å legge til rette for økt utbygging av vindkraft og små vannkraftverk, men samtidig sikre at naturmangfold, friluftsliv og store landskapsverdier ikke går tapt. Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraft, en veileder for utarbeidelse av regionale planer for vindkraft og miljøfaglige retningslinjer for utarbeidelse av regionale planer for små vannkraftverk er under ferdigstillelse. Disse dokumentene vil være til nytte for fylkeskommuner som ønsker å utarbeide fylkesdelsplaner for de aktuelle temaene.

12.1.12 Samferdselsdepartementet

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene vil bli evaluert i løpet av 2007. Resultatet av evalueringen vil kunne få betydning for ordningen fra og med 2008.

12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens framlegg og har ingen merknader ut over det som et tatt med i det følgende.

12.2.1 Kommunal- og regionaldepartementet

St.meld. nr. 31 (2006-2007) - Hovedstadsmeldingen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er på høy tid at hovedstadens rammebetingelser tas opp til debatt, og er opptatt av at Oslo fritt skal kunne utvikle seg til å bli en dynamisk storby uten at storting og regjering hindrer denne prosessen. Disse medlemmer viser til at storbyenes rolle i verdensøkonomien blir stadig viktigere i takt med at en stor og voksende andel av verdiskapingen finner sted innen tjenesteytende sektor, og mener at konkurransedyktige norske storbyer vil bety svært mye for Norges konkurranseevne internasjonalt. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i hovedstadsmeldingen ikke har gått bort ifra de tradisjonelle ideene om at urbanisering er negativt, og ikke ser ut til å anerkjenne storbyenes rolle som vekstmotor i norsk økonomi. Disse medlemmer ser frem til behandlingen av meldingen.

Disse medlemmer viser til den fremlagte meldingen og er skuffet over at den stort sett består av resirkulerte gamle forslag sånn som Grorudalssatsingen, som er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten. Det er få konkrete tiltak i meldingen. Disse medlemmer synes det er synd at Regjeringen har valgt å kutte samarbeidet med Oslo kommune og kommunene i Oslo-regionen som den forrige regjeringen innledet da arbeidet med meldingen startet. I stedet har opposisjonspolitikerne fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti åpenbart vært mye involvert. Dersom Oslo og regionen hadde fått samarbeide videre med Regjeringen om meldingen, ville den trolig hatt flere konkrete tiltak. Oslo kommune kjenner Oslo best.

Varig bolig fremfor hospits og andre midlertide botilbud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler uansett ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte gjøre det mulig å frigjøre kommunale utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere.

Disse medlemmer viser til at dagens høye boligpriser i stor grad skyldes barrierer mot nybygging, og da særlig mangel på nye utbyggbare tomter som følge av negative statlige og kommunale vedtak, og kunstige begrensninger på bruk av eksisterende tomter. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er viktig å bygge opp under eierlinjen og "selveierdemokratiet" i boligpolitikken. Disse medlemmer viser til at siden de aller fleste klarer seg bra på boligmarkedet, bør de boligpolitiske virkemidlene først og fremst rettes inn mot dem som faller utenfor. De som ikke mestrer boligmarkedet uten bistand. Disse medlemmer mener at bostøtten er det mest målrettede tiltaket mot å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer er kritiske til Regjeringens brede perspektiv i boligpolitikken. Disse medlemmer vil fremheve at målrettede tiltak i større grad når de som virkelig trenger det.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, "På vei til egen bolig". Disse medlemmer vil fremheve at denne strategien ble lagt av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å følge opp videre også etter 2007.

Endringer i forskrifter til plan- og bygningsloven

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens strenge krav til energieffektivitet i nye boliger i endringene i forskriftene til plan- og bygningsloven gjør det 15 pst. dyrere å bygge nye boliger, og disse medlemmer frykter at dette fører til mindre nybygging og derved økt prispress. Disse medlemmer ønsker en sunn balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet, og vil poengtere at et marked ikke kan betraktes som fritt hvis det er rigide barrierer mot etablering av ny kapasitet på tilbudssiden av markedet. For disse medlemmer er det viktig at folk skal kunne kjøpe sin egen bolig. Disse medlemmer tror at det kan lønne seg å investere i løsninger som gir lavere energibehov på sikt, men mener folk må få bestemme selv om de vil investere i disse løsningene.

Disse medlemmer vil vise til at timingen i denne saken har vært svært dårlig fra Regjeringens side, fordi produsentene av byggematerialer for tiden produserer for full kapasitet og har utfordringer med å møte etterspørselen i markedet. Når Regjeringen nå innfører krav som blant annet gjør at enkelte produsenter må bytte ut sine fabrikker og sitt produksjonsutstyr, samt gjennomføre omfattende opplæring av samtlige ansatte, vil dette bidra til å skape ytterligere press i bransjen.

Hadde boligmarkedet vært et velfungerende marked, ville dagens høye priser ført til at profitthungrige entreprenører i løpet av veldig kort tid hadde bygd titusener av nye boliger, og alle disse nye boligene ville ført til at prisene falt tilbake på et lavere nivå nærmere byggekostnaden. Disse medlemmer kan ikke se at boligmarkedet fungerer på denne måten, i hvert fall ikke i Norge. Dette skyldes dels at vi har en rekke begrensninger som hindrer nybygging, for eksempel politisk vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og utvikling.

Forslag om nye heiskrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at høringsforslaget om heiskrav i nye flerbolighus med tre eller flere etasjer vil gjøre det dyrere å bygge nye boliger, og er negative til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Bondevik IIs tre hovedmål i boligpolitikken var å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked, skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Disse medlemmer er fornøyd med at det foreslås å innføre krav til heis i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Disse medlemmer viser til at dette er viktig når vi ser på utviklingen i befolkningen, hvor vi blir stadig flere eldre. I tillegg er det viktig å legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne. "Det haster å øke tilveksten av tilgjengelige boliger," sier statsråden i pressemelding om denne endringen fra januar i år, og lover samtidig og sende endringen på høring i løpet av våren. Disse medlemmer undres over at forskriftsendringene ennå ikke er sendt på høring og at tidspunktet nå er endret til en eller annen gang i 2007. Disse medlemmer ber Regjeringen om å få fortgang i denne viktige saken.

12.2.2 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Handlingsplan mot fattigdom og kvalifiseringsstønad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 148 (2006-2007) om kvalifiseringsstønad. Disse medlemmer stiller seg positive til kvalifiseringsprogrammet, men stemte imot forslaget om kvalifiseringsstønad fordi etter disse medlemmers syn kan dette skje innenfor dagens rammer for økonomisk sosialhjelp dersom satsene blir normert, tilnærmet like og på et nivå som det er mulig å leve av. Disse medlemmer mener derfor at det er et rimelig krav at sosialhjelpsmottakere skal gjøre den innsats som skal til for å bli selvhjulpen innenfor dagens rammer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at arbeidslinjen i Høyres alternative fattigdomsopplegg ivaretas gjennom en styrking av tiltak for å gi unge mennesker et aktiviseringstilbud fremfor passiv sosialhjelp, samt at satsingen på å gi et aktiviseringstilbud for de som befinner seg lengst unna arbeidslivet styrkes gjennom en styrking av tiltaket Grønn omsorg/Inn på tunet. Disse medlemmer viser til at Høyre gjennomgående har prioritert fattigdomsbekjempelse med sterkere virkemidler og mer ressurser enn Regjeringen.

Gjennomføring av NAV-reformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til den brede enighet på Stortinget om prinsippene for reformen og den planlagte gjennomføring. Flertallet vil understreke at en positiv gjennomføring forutsetter åpenhet og inkludering av alle parter. Flertallet vil også minne om de overordnede intensjoner om at offentlige arbeidsplasser og beslutninger ikke skal sentraliseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.meld. nr. 14 (2002-2003) og Innst. S. nr. 189 (2002-2003) hvor komiteens flertall har uttalt:

"… viser til at sosialkomiteen ved behandling av en rekke velferdsreformer har uttrykt bekymring for at mennesker med hjelpebehov ikke får adekvat hjelp. Mange blir "kasteballer" mellom ulike etater som forvalter ulike velferdslover og økonomiske ytelser. Komiteen har i disse sammenhengene pekt på behovet for større samordning mellom de ulike etatene og ønskeligheten av å få en felles etat."

Dette var utgangspunktet for at Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2001 enstemmig vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten og å legge saken frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2002."

Disse medlemmer registrerer at intensjonene om at brukerne kun skal forholde seg til én saksbehandler så langt ikke ser ut til å fungere, noe som var en forutsetning for Fremskrittspartiet da de stemte for ny NAV-reform. Disse medlemmer mener derfor fortsatt at de kommunale sosialkontorene bør tas ut fra kommunenes ansvarsområde, både organisatorisk og budsjettmessig, og inngå helt og fullt som en del av det statlige tilbudet fra NAV.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til NAV-reformens intensjon om å gi et variert tjenestetilbud til brukere av velferdstjenester. I Oslo kommune Bydel Sagene har det vært gjort forsøk med oppgavedifferensiering innen bruk og styring av midler til tiltaksplasser. Prosjektet har vært en suksess i det flere langtids sosialhjelpsmottagere har fått et tilbud om arbeidstrening, kompetanseheving og arbeid. Fleksibiliteten i tiltakspolitikken som det kommunale supplement til ordinær arbeidstiltakspolitikk bidrar til, har gitt positivt resultat. Disse medlemmer registrerer at dette prosjektet skal nedlegges 31. desember 2007. Begrunnelsen fra Regjeringen er at de erfaringene en har av oppgavedifferensieringsforsøket skal videreføres innenfor rammen av NAV, uten at det defineres hva rammen av NAV faktisk innebærer. Styring av tiltaksmidler og tilbudet innen arbeidsmarkedstiltakene vil deretter tilbakeføres til mer tradisjonell praksis, hvilket innebærer mer sentralisering og mindre nærhet til brukerne. Disse medlemmer mener dette er meget uheldig utvikling og vil også påpeke at det innen NAV-reformen skulle tilretteslegges for større kommunal styring i større kommuner, gjennom differensiering av oppgaver der dette synes hensiktsmessig og er naturlig. Disse medlemmer mener dette ville vært tilfelle i eksempelet med oppgavedifferensiering i Oslo kommune Bydel Sagene.

Bedre samordning av hjelpetiltak til mennesker i krisesituasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med tilbakemeldinger fra pårørende etter familietragedier (ulykker, drap, mv.) som kan tyde på at de kommunale hjelpetiltakene er for lite samordnet.

Flertallet ber Regjeringen vurdere hvordan hjelpetiltakene for mennesker i en krisesituasjon kan samordnes bedre i de enkelte kommunene.

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2007

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med den politikk som Danmark har ført de siste årene, og mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken innvandrerbefolkningen eller for Norge som nasjon. Disse medlemmer mener Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2007 er feilslått, og viser til disse medlemmers merknader til forslagene i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007).

Bosetting av flyktninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til merknad foran under kap. 6.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Arbeids- og inkluderingsdepartementet forslag om å endre regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester slik at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonshemminger eller adferdsvansker, ikke skal trekkes fra ved utmåling av tilskudd. Dette for å stimulere til raskere bosetting av denne særskilte gruppen flyktninger. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader i Innst. O. nr. 60 (2006-2007) om at asylordningen var ment for å gi beskyttelse til de som hadde behov for det, og ikke for å gi personer opphold i Norge på bakgrunn av helsemessige forhold, hensyn til mindreåriges situasjon eller sterk tilknytning til riket.

12.2.3 Barne- og likestillingsdepartementet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at før en slik omlegging skjer, må det kunne dokumenteres at en reduksjon i institusjonsplasseringene og økt bruk av fosterhjem og andre hjemmebaserte tiltak, gir barn og unge bedre muligheter til et godt liv i fremtiden. Disse medlemmer viser til at det over hele landet varsles om stor mangel på fosterhjemsplasser, og ser det som meget uheldig at institusjonstilbud avvik­les før man har et tilstrekkelig utbygd fosterhjemstilbud. Disse medlemmer ser at en redusert bruk av institusjoner vil kunne gi et økt behov for forsterkede fosterhjemsplasser, hvor fosterhjemmet i større grad vil være avhengig av å være ledd i en tiltakskjede, knyttet opp til tiltak som tilbyr en rekke tjenester utover det lovpålagte. Herunder vises til døgnåpen veiledningstjeneste, avlastningshjem og fagpedagogisk rådgivningstilbud. En rekke private aktører kan tilby slike tjenester til sine fosterhjem. Denne utvikling må tas i betraktning når staten kjøper og tildeler plasser i fosterhjem i stadig økende grad. Disse medlemmer viser til representantforslag, Dokument nr. 8:98 (2006-2007), hvor Regjeringen bes igangsette arbeidet med en tjenesteportal hvor alle typer tilbud, i både offentlig og privat regi, vil ligge tilgjengelig med all informasjon til bruk ved tildeling av plasser. En slik portal vil være et viktig hjelpemiddel for kommunene og fagteamene når beslutninger om tiltak skal tas. En slik portal vil kunne brukes som grunnlag for å finne ut hvordan omleggingen av egenandeler fungerer og skal fungere i forhold til den enkelte kommune og det tilbud barn og unge får.

12.2.4 Fornyings- og administrasjons­departementet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er en statlig oppgave å bygge kompetanse i Norge på åpen kildekode, fordi markedet vil greie dette på egenhånd. Disse medlemmer gikk derfor i Innst. S. nr. 158 (2006-2007) imot Regjeringens forslag i St.meld. nr. 17 (2006-2007) om å etablere et nasjonalt kompetansesenter på åpen kildekode, fordi et slikt senter raskt vil ende opp med å konkurrere med nye og eksisterende kompetansemiljøer innen privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil innledningsvis henvise til mer utfyllende merknader i innstillingen til St.meld. nr. 17 (2006-2007) ("IKT-meldingen") som Stortinget nylig har behandlet, Innst. S. nr. 158 (2006-2007). Disse medlemmer synes det er positivt at regjeringen Stoltenberg II i stor grad viderefører politikken fra regjeringen Bondevik II og statsråd Morten A. Meyers initiativer. Disse medlemmer er opptatt av flere og bedre tjenester til brukerne. Færre permflyttere muliggjør flere varme hender til omsorg, og frigjør ressurser til et bedre tilbud innen andre viktige offentlige oppgaver. Disse medlemmer mener fornyingsministeren må ha mandat til å kreve samordning på tvers, spesielt i forhold til kravene som stilles for leveranser til det offentlige. Disse medlemmer vil gi ros til Kommunenes Sentralforbund og mange av deres medlemmer for gode samarbeids- og koordineringsinitiativer.

Konkurranse mellom ulike tilbydere skaper bedre tilbud. Dette er viktig også i distriktene, og det bør derfor tilstrebes at flest mulig kan koble seg til minst to ulike aksessleverandører som er uavhengig av hverandre. Disse medlemmer har merket seg at Finmark fylke mangler stamnettkapasitet, og at fylkeskommunen ikke har fått støtte på sine HØYKOM-søknader. Disse medlemmer ber Regjeringen iverksette særskilte tiltak for å sikre Finmark kapasitet god stamnettilknytning.

Disse medlemmer viser til at ansvaret for IKT-investeringer i offentlig sektor i dag er fordelt på mange ulike aktører, noe som er samfunnsøkonomisk lite lønnsomt. Disse medlemmer ber Regjeringen utrede mulige løsninger for å sikre helhetlig koordinering og styring av IKT-tiltakene i offentlig sektor, deriblant at alle investeringer over en viss størrelse skal godkjennes av FAD. Dette for økonomisk kvalitetssikring og gjenbruksløsninger. Disse medlemmer ønsker at det overordnede ansvar for IKT-politikken og IKT-investeringene plasseres i ett departement. Disse medlemmer ber også om at det iverksettes effektmålinger av alle IKT-investeringer i offentlig sektor og et system for gjenbruk av løsninger.

Disse medlemmer etterlyser også mer konkrete rapporter og tidsplaner for fremdrift i forhold til de øvrige tiltakene i St.meld. nr. 17 (2006-2007) "IKT-meldingen" som Stortinget nylig har behandlet, og viser til merknader i Innst. S. nr. 158 (2006-2007).

12.2.5 Helse- og omsorgsdepartemenetet

Omsorgsplan 2015

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at det fra 2008 kommer en ny ordning med investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsboliger som ett element i Omsorgsplan 2015. Flertallet støtter de tiltak som her er presentert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet aksepterer ikke at unge funksjonshemmede blir lagt inn i alders- eller sykehjem av økonomiske årsaker. Den kartlegging som er foretatt hva angår antallet personer som kommer inn under kategorien unge funksjonshemmede i alders- eller sykehjem, må sies å til dels være uklar. Dette skulle det imidlertid ikke være noe problem å få klarhet i. Disse medlemmer mener at all innsats i tiden fremover må rettes mot hvilke tiltak som skal iverksettes for få til en ønsket utflytting til tilrettelagt bolig.

Disse medlemmer mener at Regjeringen snarest bør forelegge Stortinget en sak der en foreslår tiltak som skal sørge for at en nå kommer i gang med en utflytting snarest. Det må være en målsetting at alle unge funksjonshemmede i alders- og sykehjem som ønsker det, skal ha fått tilbud om egen tilrettelagt bolig så raskt som praktisk mulig. Disse medlemmer ønsker at eventuelle tiltak skal ta utgangspunkt i de innspill som er kommet fra blant annet FFO og Norges Handikapforbund."

Disse medlemmer viser videre til forslagene som komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmet i samme innstilling:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for utflytting av unge funksjonshemmede som ønsker det, fra alders- og sykehjem innen sommeren 2004. Denne fremmes som egen sak for Stortinget og skal også innholde forslag til tiltak om hvordan utflytting skal skje, samt hvordan en kan forhindre at nye flyttes inn."

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen våren 2003 (Innst. S. nr. 259 (2002-2003)) gjorde følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2004 legge fram finansieringsordninger som sikrer at ingen unge uføre bor i alders- og sjukehjem mot sin vilje."

Disse medlemmer finner det meget skuffende og forunderlig at to av dagens tre regjeringspartier ikke følger opp sin tidligere politikk på dette området.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen nå ser ut til å ha innsett at legedekningen ved sykehjemmene må økes. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at Regjeringens mål er for lite ambisiøse, og viser til representantforslag i Dokument nr. 8:83 (2006-2007) hvor det foreslås tiltak for å sikre en minimumsstandard for legedekning på 1/80. Disse medlemmer vil videre påpeke at kommunene har en stor ubenyttet legekapasitet knyttet til avtaleverket som fastslår at fastlegene kan pålegges opp til 7,5 timer i uken, som blant annet kan benyttes til å heve legedekningen ved sykehjemmene.

Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens manglende satsing på psykiatri generelt, og barne- og ungdomspsykiatrien spesielt. Disse medlemmer vil vise til sine merknader og bevilgningsforslag i alternativt budsjett for 2007.

Disse medlemmer mener rusomsorgen må utvik­les på en langt bedre måte enn hva Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil vise til sitt alternative budsjett for 2007, der rusomsorgen styrkes med 100 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å øke innsatsen på dette fagfeltet, og spesielt med tanke på en styrking av ettervernet.

Disse medlemmer er fornøyd med at det varslede investeringstilskuddet for bygging av sykehjem gis tilbakevirkende kraft for 2007. Disse medlemmer vil allikevel påpeke at Regjeringen så langt ikke har sagt noe om innordningen av investeringstil­skuddet, noe som medfører stor usikkerhet for de ­kommunene som i dag velger å bygge ut eksisterende sykehjem, eller bygge nye institusjoner. Disse medlemmer er opptatt av at investeringstilskuddet blir av en slik art at man får en storstilt utbygging av sykehjemsplasser, og viser til at det anslagsvis mangler 13 000 sykehjemsplasser for å oppnå ønsket dekningsgrad.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening - om fremtidens omsorgstjenester, der det fremgår at antall pleietrengende eldre vil fordobles i løpet av de neste 35 år. Videre har det vært en fordobling av antall yngre omsorgstrengende de siste ti år. Samtidig er liggetiden i sykehusene redusert med gjennomsnittlig ett døgn de siste fem år. Dette stiller kommunene overfor betydelige utfordringer for å sikre gode omsorgstjenester til mennesker med ulike behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er svært skuffende at regjeringspartiene stemte mot forslaget i Innst. S. nr. 150 (2006-2007) fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, om å utforme en forpliktende økonomisk handlingsplan for å ruste opp omsorgstjenestene, både kvantitativt og kvalitativt. Dette innebærer, slik disse medlemmer ser det, at kommunene ikke har nødvendig forutsigbarhet for å kunne møte de største utfordringene omsorgstjenesten noensinne har stått overfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at det er behov for å rekruttere flere ansatte til omsorgssektoren, og konstaterer at veksttakten i antall ansatte fortsetter på linje med gjennomsnittet de siste ti år. Slik disse medlemmer ser det, er det imidlertid helt nødvendig å sikre et kvalitetsløft i omsorgstjenesten. Undersøkelser viser at ca. 20 pst. av alle sykehjemsbeboere opplever å bli feilmedisinert. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet kan 20-50 pst. av pasienter i sykehjem være underernært. Helsetilsynet har slått alarm om at habiliteringstilbudet til funksjonshemmede barn i kommunene svikter, og at det pågår utstrakt bruk av ulovlig tvang overfor psykisk utviklingshemmede. Til tross for at omsorgstjenesten står overfor faglig krevende oppgaver, er mer enn en tredjedel av de ansatte ufaglærte. Disse medlemmer mener det er behov for et kunnskapsløft for ansatte i omsorgen, og at målsettingen må være at alle ansatte har fagkompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:88 (2005-2006), der det fremsettes 35 forslag til konkrete tiltak som skal bidra til økt rekruttering og bedre organisering i omsorgstjenesten. Representanter for Høyre har i Dokument nr. 8:56 (2006-2007) fremsatt forslag om en nasjonal storsatsing på habilitering og rehabilitering, med øremerkede midler til å ruste opp tilbudet både i kommune- og i spesialhelsetjenesten.

12.2.6 Justisdepartementet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 41 (2005-2006), frå justiskomiteen om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova).

Disse medlemmer vil videre påpeke viktigheten av opplæring og bevisstgjøring i forhold til offentlighetsloven og dens intensjoner. Slik disse medlemmer ser det, er opplæring og bevisstgjøring avgjørende for at de som til daglig skal anvende lovverket, forvalter loven i tråd med lovgivers intensjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at offentlighetsloven i sin tid ble utarbeidet av regjeringen Bondevik II og er i samsvar med denne regjeringens øvrige arbeid for et enklere regelverk. Det offentlige fatter hver dag avgjørelser som griper inn i svært mange bedrifter og enkeltmenneskers liv, og disse medlemmer ser det derfor som helt avgjørende at loven utgjør et effektivt verktøy for å kunne vurdere om disse avgjørelsene skjer etter lovgivers intensjon og grunnleggende prinsipper for rettferdig saksbehandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til øvrige merknader og forslag fra Høyres fraksjon under behandlingen av offentlighetsloven, jf. Innst. O. nr. 41 (2005-2006).

12.2.7 Kultur- og kirkedepartementet

Tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets fond til istandsetting av kirker

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter at det i 2007 etableres en tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets fond til istandsetting av kirker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det i 2007 etableres en tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets fond til standsetting av kirker. Disse medlemmer viser til at Opplysningsvesenets fond i 2006 brukte ca. 158 mill. kroner til ulike kirkelige formål. En stor del av dette gjelder fondets ca. 440 bispe- og presteboliger med boplikt. Disse medlemmer har merket seg at det til tross for kraftig økning i fondets rehabiliterings- og vedlikeholdsinnsats de senere årene er det fortsatt et betydelig vedlikeholdsetterslep på disse boligene. I 2006 er dette beregnet til 270 mill. kroner. Det betyr fortsatt utilfredsstillende bosituasjon for mange prester og vanskeliggjør rekruttering til mange sokn, ikke minst i distriktene. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om at fondet skal gi tilskudd på inntil 30 pst. av kostnadene ved istandsetting av middelalderkirker vil svekke fondets evne til å innhente etterslepet betydelig. Disse medlemmer vil sterkt advare mot dette og reagerer på at Regjeringen gjennom ulike endringer svekker fondets bæreevne i forhold til pålagte oppgaver. Disse medlemmer vil understreke at ansvaret for vedlikehold av norske kirker ligger hos kommunene. Disse medlemmer vil påpeke at vi nå står foran en omfattende politisk diskusjon om mulige endringer i kirkeordningen i Norge. Disse medlemmer mener diskusjonen om finansieringen av ­kirkelige behov og bruken av midler fra Opplysningsvesenets fond bør tas i sammenheng med den helhetlige debatten om forholdet mellom stat og kirke.

Idretten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at de frivillige organisasjonene representerer et meget viktig demokratisk nettverk som ofte når lengre og helt ut til det enkelte mennesket, enn hva forvaltningen kan og bør ha ambisjoner om å gjøre.

Disse medlemmer viser til at idretten er en frivillig bevegelse med 7 870 idrettslag og 380 idrettsråd i kommunene og 19 idrettskretser i fylkene, i tillegg kommer 4 621 bedriftsidrettslag som også er tilsluttet Norges Idrettsforbund. Disse medlemmer viser også til at det er et Idrettens Hus i alle fylker, og at det her er samlet kompetanse innen felles- og særidrett som sammen med idrettsrådene i kommunene er en demokratisk kanal til idrettslagene i by og bygd.

Disse medlemmer viser til at idretten på lokalt og regionalt nivå har orden på økonomi og aktiviteter til beste for barn og unge. Disse medlemmer mener også at de aller fleste kommuner overlater til idrettsrådet å fordele de kommunale midler til idretten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tiden er moden for å vurdere om idretten regionalt og lokalt kan få direkte innflytelse på fordelingen av statens spilleoverskudd. 10 pst., de lokale aktivitetsmidler, er allerede delegert til idrettsrådene som fordeler støtten til lagene. Disse medlemmer mener også at anleggsmidlene som utgjør ca. halvparten av statens spilleoverskudd og i dag fordeles av departement og fylkeskommuner, bør vurderes fordelt av idretten selv.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med ny idretts­melding, vurdere om anleggsmidlene kan fordeles lokalt."

12.2.8 Kunnskapsdepartementet

Grunnskole og videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er svært viktig at skolen gir alle elever, uansett foreldrebakgrunn, like gode sjanser til en skolegang som realiserer deres potensial. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, satte søkelyset på skoleverkets manglende evne til å gjøre barns læringsutbytte mindre avhengig av foreldrenes sosiale bakgrunn. Meldingen klargjorde at det i første rekke var skolens rolle som kunnskapsformidler som sviktet, ved at elevene i for stor grad var avhengige av sine foreldres utdanningsbakgrunn, holdninger og innsats for å få et godt læringsutbytte. Dette resulterte i at regjeringen Bondevik II utarbeidet Kunnskapsløftet for å sikre at alle elever får de samme muligheter til godt læringsutbytte. St.meld. nr. 16 (2006-2007) Tidlig innsats for livslang læring, gjentar analysene og flere av tiltakene i Kunnskapsløftet, og bekrefter at Kunnskapsløftet er en riktig reform.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre understreker at dersom skolen skal bidra til større sosial utjevning, som også regjeringspartiene tar til orde for, må skolens muligheter som formidler av kunnskap, styrkes. Etter disse medlemmers syn gjøres det best ved å styrke de mulighetene skolene har for å drive en kvalitativt god undervisning slik at eleve­ne tilegner seg gode kunnskaper og ferdigheter i sentrale fag som matematikk, norsk og engelsk. Det må prioriteres foran mer sekundære aktiviteter som SFO og tiltak som gratis frukt og gratis SFO.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) vedrørende Revidert nasjonalbudsjett å bevilge 105 mill. kroner til en time mer med matematikk på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Dette er en videreføring av Høyres alternative forslag til statsbudsjett for inneværende år som foreslo å styrke barnetrinnet med 1 time mer matematikk, og er et konkret skritt på veien mot å realisere en heldags kunnskapsskole som legger vekt på å formidle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter til elevene. Høyre vil utvikle en heldags kunnskapsskole som består av 6 klokketimer på barnetrinnet og 7 klokketimer på ungdomstrinnet, med et frivillig SFO-tilbud i for- og etterkant av skoledagen. En slik heldags kunnskapsskole skal også romme leksehjelp og fysisk aktivitet. En slik utvidelse av timetallet må skje gradvis i takt med at det rekrutteres flere lærere, og at kompetanseløftet for lærerne videreføres. Dette er en videreføring av den utvidelsen av skoledagen som Høyre gjennomførte i perioden 2001-2005. Regjeringen Bondevik II utvidet da barnetrinnet med 12 uketimer, etter at det hadde vært en stillstand i timetallsutvidelsen på hele 90-tallet. Disse medlemmer registrerer at flere partier, også de nåværende regjeringspartiene, nå går inn for å utvide skoledagen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til Høyres alternative forslag til Revidert nasjonalbudsjett der det foreslås å bevilge drøye 52 mill. kroner til leksehjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at regjeringspartiene under behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007) gikk inn for en gradvis utvidelse av skoledagen, med blant annet flere timer i matematikk. Disse medlemmer stiller seg undrende til hvorfor regjeringspartiene ikke viser vilje til å konkretisere dette løftet, verken i form av en utvidelse av timetallet eller en forpliktende opptrappingsplan for en slik utvidelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til opptrappingsplan for utvidelse av skoledagen i grunnutdanningen."

Disse medlemmer er bekymret over at så mange elever velger å avslutte videregående opplæring. Tall fra SSB viser at omtrent hver fjerde elev ikke fullfører opplæringen, og at dette gjelder hele 36 pst. av de elevene som velger yrkesfag. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til representantforslag i Dokument nr. 8:55 (2006-2007) som innholder en rekke forslag for å redusere frafallet i videregående opplæring, bl.a. en opptrappingsplan slik at alle som ønsker det kan få gratis leksehjelp, prøveprosjekt med rådgivere fra videregående skoler utplassert på ungdomstrinnet, prøveprosjekt med sommerskole i flere kommuner, opprettelse av senter for læring og ferdighetsutvikling ved NTNU, kommunal overtagelse av videregående opplæring, samt å åpne for at bransjene i næringslivet får anledning til å drive hele eller delvis egne opplæringsløp innen yrkesfagene.

Valgfritt sidemål

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør innføres valgfritt sidemål i hele landet, slik at ingen elever tvinges til å lære sidemål i tillegg til egen målform. Disse medlemmer frykter at sidemålsundervisning forstyrrer elevenes læringsprosess og mener det i liten grad er relevant opplæring sett i lys av dagens utfordringer. Så lenge det ikke er mulig å gjennomføre nasjonal politikk som åpner for at sidemålsopplæring skal være valgfritt for elevene, vil disse medlemmer understreke at kommunene bør ha mulighet til å velge om det skal gis opplæring i sidemål i egen kommune.

12.2.9 Landbruks- og matdepartementet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at klinisk veterinærvakt fortsatt skal være et statlig ansvar for å sikre en likeverdig kvalitetsmessig tjeneste over hele landet.

12.2.10 Miljøverndepartementet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kommunene har en sentral rolle i norsk klimapolitikk og at dette har blitt for lavt prioritert til nå. Disse medlemmer foreslår økte tilskudd til klimakommuner som skal fungere som storstilte demonstrasjonsprosjekter for hvordan man i kommunene, gjennom samarbeid mellom det offentlige, innbyggerne og lokalt næringsliv kan redusere utslippene av klimagasser. Effektive transportløsninger, utvikling av fornybare energikilder, løsninger for behandling av avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegginger eksempler på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom ordningen.

Støtten til klimakommunene skal bevilges etter søknad hvor søknadene bør prioriteres etter følgende kriterier:

• – Tiltakene bør ha overføringsverdi til andre

• – Tiltakene bør bidra til utvikling av løsninger og teknologi i Norge

• – Tiltakene bør gjennomføres i samarbeid med næringslivet

• – Tiltakene må gjennomføres med en vesentlig andel tredjeparts- eller egenfinansiering.

• – Tiltakene må bidra med reduksjoner i utslipp av klimagasser

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at miljøinformasjon blir en stadig viktigere oppgave. Det tilrette­legges i dag mye sektorvis miljøinformasjon, men den finnes i liten grad samlet og det offentlige serviceapparatet for miljøinformasjon er lite utbygd. Disse medlemmer ønsker at miljøinformasjon skal gis et tydeligere ansvar som en førstelinjetjeneste og som oppgave plasseres hos kommunene. De har allerede hånd om mange viktige miljøoppgaver for innbyggerne, slik som blant annet avfallshåndtering, vann og avløp, naturforvaltning, artsmangfold og arealdisponering. Elverum kommune er et eksempel på en kommune som har startet på å legge tilrette miljøinformasjon på Internett. Dette er viktig for å systematisere informasjonen. Dessverre har få kommuner i dag en egen stilling som miljørådgiver e.l. som kan legge til rette all informasjonen. Innsatsen på dette området må styrkes, dersom vi skal få kommunene til å bidra til å utnytte potensialet de har i å redusere klimautslippene i Norge.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2008 om å legge fram et forslag til hvordan kommunene kan bli førstelinjetjeneste for miljøinformasjon."

12.2.11 Olje- og energidepartementet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen varsler at den vil at fylkeskommunene, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. Disse medlemmer mener at det ikke er behov for slike planer. Innføring av nye fylkesvise planer innebærer at man legger ytterligere byråkratiserende hindringer i veien for økt produksjon av fornybar energi.

Disse medlemmer mener at det i stedet for flere byråkratiske planer er behov for å forenkle saksbehandlingen for fornybar energiproduksjon, herunder småskala vannkraft, og mener konsesjonsmyndighet for mikro- og minikraftverk bør overlates til den enkelte kommune. Disse medlemmer viser her til representantforslag i Dokument nr. 8:04 (2006-2007) om å delegere konsesjonsmyndigheten for mikro- og minikraftverk til den enkelte kommune.

12.2.12 Samferdselsdepartementet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det svært vellykkede initiativet fra regjeringen Bondevik II med den såkalte belønningsordningen for mer kollektivtrafikk i storbyene. Mens Regjeringen kuttet i ordningen i statsbudsjettet, ble den styrket i disse partiers alternative statsbudsjett. Regjeringen har etter press fra opposisjonen fjernet kuttet i Revidert nasjonalbudsjett, men skapte i mellomtiden stor usikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener suksessordningen ikke trenger noen evaluering ennå, men vil gjøre belønningsordningen permanent. Disse medlemmer vil også la andre storbyer enn Oslo, som er fylke, få styre sin andel av de såkalte fylkesfordelte kollektivmidler ved å gjøre forsøksordningen, som nå dessverre skal avvikles i Bergen og Trondheim, permanent.

13. Utviklingen i kommune­økonomien fram til 2006

13.1 Sammendrag

Realveksten i kommunesektorens inntekter har i 2004, 2005 og 2006 vært høy, med henholdsvis 3,7 prosent, 3,0 prosent og 5,6 prosent. Sysselsettingen og driftsutgiftene har også økt de siste årene, men mindre enn inntektene. Deler av inntektsveksten har dermed vært benyttet til å styrke den økonomiske balansen, noe som var nødvendig etter flere år med svake driftsresultater. Både kommunene og fylkeskommunene fikk samlet sett et betydelig driftsoverskudd i 2006. For kommunesektoren som helhet anslås netto driftsresultat til 5,5 prosent av inntektene i 2006, mot 3,6 prosent av inntektene i 2005. Nivået var om lag det samme for både kommuner og fylkeskommuner. Styrkingen av driftsresultatet fra 2005 må ses i sammenheng med uventet høy skatteinngang mot slutten av fjoråret, men indikerer at sektorens handlefrihet i 2006 ble vesentlig forbedret i forhold til noen år tilbake.

Aktivitetsveksten i kommunesektoren på 2,2 prosent var den høyeste siden 2001. Investeringene økte etter to år med nedgang, veksten i sysselsettingen var høyere enn i foregående år, og det var også en reell økning i kommunesektorens kjøp av varer og tjenester.

13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer med tilfredshet at utviklingen med svekkelse av netto driftsresultat i kommunesektoren nå er snudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at utviklingen med svekkelse av netto driftsresultat i kommunesektoren snudde i 2004.

Komiteen viser til at dette har en klar sammenheng med at inntektene er øket betydelig samtidig som tjenestetilbudet og kostnadene er øket noe mindre. Komiteen vil peke på at det ekstra gode økonomiske resultat for sektoren i 2006 forklares av en uventet sterk skatteinngang mot slutten av året. For kommuner utenom Oslo er registrert et netto driftsresultat på 5,2 pst. av brutto driftsinntekter. For fylkeskommuner ble netto driftsresultat 5,3 pst., mens Oslo hadde et netto driftsresultat på hele 8,0 pst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at den positive utviklingen vi har sett i kommunesektorens finansielle situasjon som vi nå ser, må videreføres både gjennom økte økonomiske rammer og gjennom et kontinuerlig omstillings- og effektiviseringsarbeid i sektoren. Flertallet mener det nå er viktig å påse at alle kommuner og fylkeskommuner får del i den økonomiske veksten, og at sektoren som helhet får jevn og forutsigbar inntektsutvikling.

Flertallet har merket seg at kommunal sektors andel av sysselsettingen har holdt seg på et jevnt nivå, mens andelen av samfunnets realinvestering har vist en betydelig nedgang i perioden fra 2002 til 2006. Flertallet ønsker at det i årene framover gis rammevilkår som sikrer tilfredsstillende satsing på fellestjenestene som kommunesektoren har ansvaret for.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil uttrykke skepsis til Regjeringens manglende tiltak for effektivisering og modernisering i kommunesektoren.

14. Kommunal tjenesteproduksjon 2006

14.1 Sammendrag

I proposisjonen vises det til at etterspørselen etter kommunale tjenester på kort sikt er økende som følge av den demografiske utviklingen. I 2006 var det en kraftig vekst i antall unge med rett til videregående opplæring og i antall eldre over 90 år, mens det var en mindre nedgang i antall barn til og med grunnskolealder. De nærmeste årene ventes denne utviklingen i det store og det hele å fortsette, selv om den kraftige veksten i antall 16-18-åringer ventes å flate ut. En pro­gnose SSB har laget for Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) over forventet befolkningsutvikling i 2007, viser en liten nedgang i antall barn mellom 6 og 15 år og en vekst i antallet 0-5-åringer på i underkant av 3 000.

Antall årsverk utført av undervisningspersonale og antall årstimer til undervisning i grunnskolen økte fra 2005 til 2006.

De siste årene har antall mottakere av hjemmetjenester under 67 år økt betydelig mer enn befolkningsveksten skulle tilsi, og nærmere hver tredje mottaker tilhører nå denne aldersgruppen. For de eldre er tjenestetilbudet i 2006 utvidet i takt med befolkningsveksten. Det skjer imidlertid en vridning fra institusjonsbaserte tjenester til omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester. Ressursinnsatsen i form av årsverk økte kraftig, med 3 900 nye årsverk i 2006. Tilnærmet hele veksten er personell med helse- og sosialutdanning. Det er grunn til å tro at kvaliteten innen pleie- og omsorgstjenestene økte i 2006 som følge av årsverksveksten.

Utbyggingen av barnehageplasser i 2006 var rekordhøy og innebar et stort steg mot full barnehagedekning. Kapasitetsveksten ble på om lag 16 100 nye heltidsplasser. Det ga plass til om lag 11 500 nye barn i barnehage, og i tillegg fikk flere barn som tidligere hadde deltidsplass, heltidsplass.

Fylkeskommunene har utvidet undervisningskapasiteten i takt med den kraftige økningen i antallet unge med rett til videregående opplæring, samtidig som også en stadig større andel unge tar videregående opplæring.

Det er dokumentert i proposisjonen (vedlegg 7) at det er relativt store forskjeller kommunene og fylkeskommunene imellom i hvor godt tjenestetilbudet er utbygd.

14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at aktivitetsveksten i 2006 var på 2,2 pst. sammenlignet med -0,4 pst. i 2005 og 1,6 pst. i 2004. Det ble en særlig stor økning innen pleie og omsorg med 3900 nye årsverk i 2006, og i barnehage­saktoren der det ble tatt i bruk 16 100 nye heltidsplasser. Det ble 600 flere årsverk til undervisning i grunnskolen. Flertallet konstaterer at dette er i godt samsvar med de nasjonale prioriteringene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg beskrivelsen av de demografiske utfordringene for sektoren de nærmeste år. Dette flertallet vil understreke viktigheten av godt prognosearbeid og nært samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) for å møte de relativt store endringene som skjer. Dette flertallet vil særlig peke på den sterke vekst vi nå har i folketallet i enkelte kommuner kombinert med nedgang i folketallet i flertallet av kommunene. Dette medfører endringer i utgiftsbehovet som hver kommune må settes i stand til å makte. Dette flertallet vil understreke at prinsippet om likeverdige tjenestetilbud uavhengig av bosted, kjønn og alder må følges.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til øvrige merknader i denne innstilling og tar Regjeringens utredning til etterretning.

15. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten holdes på 4,25 prosent.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen følge opp samarbeidsprosjektet "Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling" med sterke positive in­sentiver for å få til en ønskelig endring i kommunestrukturen, herunder særskilte tilskudd til infrastrukturen.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen redegjøre for konklusjon og fremdrift i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Det bes videre om at det legges frem en sak hvor effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren kartlegges, og at det foretas en gjennomgang av de virkemidlene som er benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet i kommunesektoren.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen iverksette en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene knyttet til utfordringsrett.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til opptrappingsplan for utvidelse av skoledagen i grunnutdanningen.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens rammefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tjenester.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen bevilge 1 mrd. kroner mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen har varslet i kommuneproposisjonen, og øremerke 2 mrd. kroner av veksten i kommunenes inntekter til eldreomsorg.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med ny idrettsmelding, vurdere om anleggsmidlene kan fordeles lokalt.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, blant annet ved å øke kommunens andel av skattøret.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2008 om å legge fram et forslag til hvordan kommunene kan bli førstelinjetjeneste for miljøinformasjon.

Forslag fra Venstre:

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 redegjøre for den stadig økende sentraliseringen som skjer under den rød-grønne regjeringens ledelse.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen om å utvide mandatet til Sørheim-utvalget til også å omfatte utgiftsdelen av inntektssystemet, samt å vise nye kilder for inntekter til kommuner og de nye fylkene. Herunder naturressurs-/grunnrenteskatt.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen om, i kommuneproposisjonen for 2009, å legge fram et forslag til nytt inntektssystem for kommunene hvor et friere skatteøre er en del av systemet.

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen rapportere om status for lokaldemokratiet (Rikets lokaldemokratistatus), som en forpliktende oppfølging av Lokaldemokratikommisjonen.

16. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2 371 mill. kroner for 2008. Beløpet foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.

Vedlegg 1: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 6. juni 2007

Spørsmål til St.prp. nr. 67 (2006-2007) - kommuneproposisjonen 2008

Jeg viser til brev 22.5 fra Høyres stortingsgruppe, mottatt i departementet 1.6.

Spørsmål:

Noen av storbyene blant annet Oslo og Stavanger har en markant nedgang i inntektene fra selskapsskatten. Hva er begrunnelsen for dette?

Svar:

Fordelingen av selskapsskatt til kommunene i 2008 er basert på data for selskapsskatt for skatteåret 2005. Fra skatteåret 2005 er det gjort en endring i beregningsprogrammet som Skattedirektoratet benytter til å fordele selskapsskatt mellom kommunene. Endringen er knyttet til skatt som norske selskaper har betalt i utlandet. Denne endringen er en viktig forklaring på nedgangen i selskapsskatt for bl.a. Oslo og Stavanger. Det vises til vedlagt kopi av brev 30.5.07 fra Finansdepartementet til Stavanger kommune for nærmere detaljer.

Spørsmål:

I proposisjonen foreslås det at satsen på 3,5 % videreføres ved tilbakeføring av selskapsskatt. Det bes om en utregning der satsen settes på 4,25 % og at oppsettet følger tabell 1.8.

Svar:

Vedlagt er tabell for hva selskapsskatten ville vært i 2008 hvis satsen for den kommunale selskapsskatten ble satt til 4,25 prosent, ikke 3,5 prosent som nå ligger til grunn for tabell 1.8 i St.prp. nr. 67.

Tabellen er imidlertid ikke en oversikt over hvilke merinntekter den enkelte kommune vil få ved en økning i satsen på selskapsskatten frå 3,5 til 4,25 prosent i 2008. En økning i selskapsskatten for 2008 vil måtte finansieres ved enten lavere vekst i rammetilskuddet, eller lavere vekst i alminnelige skatteinntekter, og fordelingseffekten av dette trekket må tas med for å se effekten av økt selskapsskatt. Videre inngår selskapsskatten for den enkelte kommune i grunnlaget for inntektsutjevning mellom kommunene. Dette må det tas hensyn til før man kan beregne samlet mer- eller mindreinntekt for en kommune ved økt selskapsskatt. Endelig fordelingseffekt av økt selskapsskatt på kommunenivå vil ikke kunne beregnes før i februar 2009 når samlet skatteinngang for 2008 er kjent.

Spørsmål:

Er Statsråden kjent med om det for tiden er prosjekter i kommunen for å slå sammen kommuner?

Svar:

I år er det ingen kommuner som har søkt om økonomisk støtte fra departementet til sammenslutnings­prosjekter. Det var flere kommuner som fikk støtte i forbindelse med kommunestrukturprosjektet som departementet hadde sammen med KS, men de fleste prosjektene ble avsluttet med å vedta status quo, etter at det var gjennomført folkehøringer. Departementet er kjent med at Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner fortsatt jobber med mulig kommunesammenslutning i forlengelse av kommunestrukturprosjektet. Bortsett fra dette er vi ikke informert om andre sammenslutningsprosjekter.

Spørsmål:

Det er nedsatt et utvalg som skal gjennomgå inntektssystemet til kommunen. Blant annet skal utvalget vurdere behovet for en egen kompensasjon for kommuner med sterk befolkningsnedgang. Statsråden foreslår en slik kompensasjonsordning i St.prp. nr. 67 før utvalget er ferdig med sitt arbeid. Hvorfor avventer ikke statsråden utvalgets konklusjon?

Svar:

Kompensasjonsordningen foreslått i St.prp. nr. 67 (2006-2007) er en engangsbevilgning for 2008. Dette er et grep som blir tatt i påvente av konklusjonene til det tverrpolitiske utvalget som skal gjennomgå inntektssystemet til kommunene. Etter planen skal utvalgets rapport presenteres i september 2007, og nytt inntektssystem for kommunesektoren vil bli presentert i kommuneproposisjonen for 2009.

Spørsmål:

Det er satt i gang prosjekter i syv enkeltkommuner og fire kommunenettverk for å få flere kvinner med i lokalpolitikken. Nominasjonsprosessen er nå avsluttet. Har disse kommunene fått en større andel kvinner som kandidater i forhold til kommuner som ikke er med?

Svar:

Kommunene som ble utvalgt til å delta i prosjektet "Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken" fikk beskjed om dette i brev datert 29. mars 2007. Listeforslag skal innleveres innen 31. mars og godkjennes innen 1. juni. Mange av utstillingsvinduprosjektene kommer først i gang høsten 2007. Prosjektperioden vil vare til etter kommunevalget i 2011 slik at det er først da vi kan måle om tiltakene kommunene vil sette iverk har hatt en effekt på andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Et uavhengig forskningsmiljø vil evaluere effekten av alle de tiltakene kommunene setter iverk.

Spørsmål:

Kommunesektoren vil mangle arbeidskraft i fremtiden. Konkurransen om den kompetente arbeidskraften merkes allerede i flere kommuner. Det må settes inn kraftanstrengelser på flere områder for å dekke behovet i fremtiden. Når det gjelder arbeidsinnvandring har ikke regjeringen fremsatt et konkret forslag til tiltak. Hva vil Statsråden gjøre for å sikre at vi allerede fra neste år får tiltak i gang som øker arbeidsinnvandringen?

Svar:

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Regjeringens mål er full sysselsetting. Regjeringens politikk er innrettet mot dette. Det gode arbeidsmarkedet er gunstig for å hjelpe de mange som har problemer med å få fotfeste på arbeidsmarkedet. Det gjelder mange yrkeshemmede og funksjonshemmede. Yrkesdeltakelsen for mange innvandrergrupper er vesentlig lavere enn gjennomsnittet. Det er dessuten en betydelig andel av de deltidssysselsatte som oppgir at de ønsker mer arbeid. Ved god tilrettelegging vil mange seniorer kunne holdes lengre i arbeid før overgang til pensjon. I tillegg til dette har en et regelverk som innebærer gode muligheter for arbeidsgivere å hente inn arbeidskraft fra utlandet. Vi er en del av EØS-arbeidsmarkedet med betydelig høyere ledighet enn i Norge. Vi har også en årlig kvote for faglært arbeidskraft på 5000 tillatelser for tredjelandsborgere, som ennå ikke har vært fullt nyttet. Samlet har dette bidratt til rekordhøy innvandring i 2006. Regjeringen vil fremme en melding som skal drøfte prinsipper for arbeidsinnvandring. Parallelt vil en vurdere endringer i regelverket med sikte på forenklinger som kan lette tilgangen på arbeidskraft."

Vedlegg 2: Brev fra Finansdepartementet til Stavanger kommune,datert 30. mai 2007

Selskapsskatt til Stavanger kommune i 2008

Det vises til brev av 16. mai fra Stavanger kommune om selskapsskatten for 2008. Tilføring av selskapsskatt til kommunene i 2008 er basert på data for selskapsskatt for skatteåret 2005. For Stavanger kommune reduseres selskapsskatten med 184,8 mill. kroner fra 2007 til 2008, til 214,4 mill. kroner.

Fordelingen av selskapsskatt mellom kommunene er basert på omfattende statistiske beregninger. Skatten for hvert foretak fordeles normalt mellom kommuner ut fra hvor arbeidsplassene i foretaket er lokalisert. Fordelingen beregnes ved en kobling av data for skatt og sysselsetting for de foretakene som både inngår i registeret for etterskuddspliktige skattytere og Arbeidsgiverregisteret. Beregningene foretas av Skattedirektoratet i etterkant av likningen hvert år, og er omfattende og detaljerte.

I forbindelse med den årlige beregningen av kommunal selskapsskatt er det foretatt en oppretting i forhold til behandlingen av selskaper med kreditfradrag, dvs. fradrag for skatt betalt i utlandet. Ordningen med kredittfradrag ivaretar at norske selskaper med virksomhet lokalisert i utlandet ikke dobbelbeskattes. I stor grad vil det være slik at den utliknede skatten til Norge motsvares av et like stort kreditfradrag, slik at det ikke blir skatt å betale til Norge. Det er ikke rimelig at kommunene blir tilført selskapsskatt med utgangspunkt i virksomhet som det faktisk ikke betales skatt av til Norge. På bakgrunn av at kreditfradragene økte betydelig i omfang fra skatteåret 2004 til skatteåret 2005 er det fra skatteåret 2005 innarbeidet at det er skatt etter evt. kreditfradrag som skal fordeles mellom kommunene. Dette får betydning for fordelingen av kommunal selskapsskatt fra og med 2008, og er en viktig forklaring på nedgangen i beregnet selskapsskatt for Stavanger kommune.

Kommunenes inntekter fra selskapsskatten inngår i systemet for utjevning av kommunenes skatteinntekter. Utjevningssystemet ble lagt om fra 2005 i forbindelse med at en andel av selskapsskatten ble tilbakeført til kommunene, til en modell med såkalt symmetrisk utjevning.

Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 55 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet, slik som Stavanger, trekkes 55 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Dette innebærer at under halvparten av reduksjonen i selskapsskatt til Stavanger kommune vil virke inn på kommunens samlede inntekter i 2008.

Inntektene fra kommunal selskapsskatt regnes med innenfor det samlede økonomiske opplegget overfor sektoren. Lavere kommunale inntekter fra selskapsskatt vil dermed motsvares av høyere rammeoverføringer fra staten. Dette vil komme alle kommuner til gode, også Stavanger.

De detaljerte datalistene fra Skattedirektoratet inneholder opplysninger om det enkelte selskap, der flere av opplysningene er taushetsbelagte etter ligningsloven § 3-13. Det er ingen unntak fra taushetsplikten som gir ligningsmyndighetene adgang til å gi opplysningene videre til kommunene. Det er dermed ikke anledning til å gi Stavanger kommune detaljert innsyn i dette materialet.

Spørsmålet om selskapsskatten skal være en del av kommunenes framtidige inntektsgrunnlag blir nå vurdert av et tverrpolitisk utvalg som skal se nærmere på deler av inntektssystemet for kommunene.

Vedlegg 3: Fremskrittspartiet, Høyre og Venstres forslagtil kommunevis fordeling av selskapsskatt sammenlignet med Regjeringens forslag

Fremskrittspartiet, Høyre og Venstres forslag til kommunevis fordeling av selskapsskatt sammenlignet med Regjeringens forslag