I proposisjonen vises det til at Regjeringen
har gitt kommunesektoren et nødvendig økonomisk
løft fordi den står helt sentralt i løsningen
av de store samfunnsoppgavene innenfor oppvekst, kunnskap og omsorg. Den
betydelige styrkingen av kommuneøkonomien som har skjedd
de par siste årene har bidratt til å snu en negativ
trend for kommunesektoren.
Regjeringen har satset på at bedring
av felleskapsløsningene skal skje gjennom satsing lokalt,
og har sørget for at kommunene igjen har fått
et handlingsrom. Nå må kommunene gripe mulighetene
og utnytte dette handlingsrommet til beste for lokalsamfunnet sitt
ved å forbedre tjenestene innen oppvekst, kunnskap og omsorgssektorene,
samtidig som rollen som samfunnsutvikler ivaretas.
I proposisjonen påpekes det at hvordan
kommunene løser oppgavene, har stor betydning for legitimiteten
til demokratiet. En utviklingsorientert kommunesektor skal levere
tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets
behov på en etisk korrekt måte. Det er kommunene
og fylkeskommunene selv som har ansvaret for en samfunnsansvarlig
drift og for omstilling og fornying i sektoren. For å klare
dette må kommunene ha handlingsrom, noe som er Regjeringens ansvar.
Den demografiske utviklingen vil på sikt
kreve at mer av fellesskapets ressurser må brukes på helse-
og omsorgstjenester, og stor knapphet på arbeidskraft kan fort
bli en realitet. Samtidig øker forventningene blant innbyggerne
til hva kommunene skal tilby. Utviklings- og omstillingsarbeidet
i sektoren må derfor fortsette, og Regjeringen vil bidra
i dette viktige arbeidet. Mål i fornyingsarbeidet må være
bedret kvalitet og effektivitet, og større åpenhet
og økt medvirkning fra innbyggerne.
Innen de sentrale velferdssektorene har Regjeringen satt
seg følgende mål:
– Videre
utvikling av eldreomsorgen og opprette 10 000 nye årsverk.
– Fortsatt satsing på opptrappingsplan
psykisk helse.
– Barnehageløftet.
– Full barnehagedekning med høy
kvalitet og lav pris.
– Flere lærerårsverk,
gratis læremidler, frukt og grønt i skolen.
– NAV-reformen, inkludering i
arbeidslivet og tiltak mot fattigdom.
Det er et mål for Regjeringen å styrke
lokaldemokratiet. Desentralisering av makt og myndighet gjennom rammefinansiering
og rammelovgivning er nødvendig for å kunne gi
innbyggerne tjenester de er tilfredse med og for å skape
en positiv utvikling i hvert enkelt lokalsamfunn.
I proposisjonens ulike kapitler er det beskrevet
nærmere hvilke resultater som er oppnådd gjennom
Regjeringens politikk overfor kommunene, og hvilke områder
som Regjeringen prioriterer å satse på.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite
og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge
Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og
Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam,
fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser
til Regjeringens framlegg Om lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise
til at hoveddelen av offentlig tjenesteproduksjon utføres
i kommunene og fylkeskommunene. Kommunene har det overordnede ansvar
for sentrale velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg
og sosialhjelp. Samtidig er om lag én av fem av landets
arbeidstakere sysselsatt i sektoren. Kommunesektoren forvalter dermed
en betydelig del av de samlede ressursene i samfunnet. På kort sikt
er etterspørselen etter de kommunale tjenestene stigende
pga. av den demografiske utviklingen med betydelig økning
i aldersgruppen 16-18 år og ikke minst blant de eldste
eldre. Flertallet vil også peke på at
innbyggernes bevissthet om sine rettigheter som mottakere av kommunale
tjenester øker, og at kravene til kvaliteten er stigende.
Også fra statlige myndigheter økes forventningene
til ekstra innsats; nå sist sterke oppfordringer om å skifte
ut oljefyranlegg samt krav til bedre rensetiltak for drikkevann
flere år etter at statlig støtte til slike tiltak
ble avviklet.
Det er derfor etter flertallets mening
helt avgjørende at sektoren utnytter sine ressurser optimalt
både når det gjelder arbeidskraft og økonomi,
og at det skjer et kontinuerlig arbeid for fornyelse, omstilling
og tilpasning av tjenestene til de lokale behov.
Flertallet erkjenner at det er
avgjørende at det er samsvar mellom de midler som stilles
til disposisjon og de oppgaver det er forventet at kommunesektoren
skal utføre. Dette gjelder sektoren som helhet og den enkelte
kommune og fylkeskommune.
Flertallet vil understreke at
kommunene utgjør fundamentet i det lokale folkestyret,
og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet
for innflytelse for befolkningen. For at et levende, lokalt folkestyre
skal fungere godt, må kommunene også gis mulighet
til å være samfunnsutviklere ved å bidra
til næringsutvikling, utvikling av attraktive samfunn,
gode vilkår for frivillig sektor, lokal dugnadsånd
og lokal identitet. Også til dette arbeidet trengs økonomiske
midler og kompetanse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunesektoren med denne regjeringen har fått
et betydelig økonomisk løft, og at dette har gitt
seg utslag i at det leveres flere tjenester enn før. Fra
2005 til 2007 har sektoren hatt en reell inntektsvekst på 14,5
mrd. 2007-kroner. For sektoren sett under ett ble 2006 et historisk godt år.
De foreløpige regnskapstall viser et netto driftsresultat
samlet for kommuner og fylkeskommuner på 5,5 pst. av inntektene
i 2006. Omregnet i kroner er netto driftsresultat økt med
om lag 6 mrd. kroner fra 2005. Av viktige tjenester som er økt
i omfang i 2006, har dette flertallet særlig
merket seg:
– 16 100
nye plasser ga plass til 11 500 flere barn i barnehage.
Flere med deltidsplass fikk heltidsplass.
– Ressursinnsatsen økte
med 3 900 årsverk i pleie- og omsorgssektoren.
– Flere unge er i videregående
opplæring, og flere får førstevalget
oppfylt. Gratis læremidler innføres gradvis fra
høsten 2007.
– Antall årstimer til
undervisning pr. elev i grunnskolen økte svakt. Fra høsten
2007 får elever på skoler med ungdomstrinn gratis
frukt og grønt.
Dette flertallet vil peke på at
kommunene har brukt de økte økonomiske ressursene
på en måte som samsvarer godt med de nasjonale
prioriteringer.
Dette flertallet vil understreke
at selv om den finansielle situasjonen i kommunesektoren er betydelig forbedret,
er det fortsatt behov for en langsiktig opptrappingsplan for kommuneøkonomien.
Det er vesentlig at det er samsvar mellom oppgaver og ressurser
for på sikt å opprettholde balansen i økonomien. Dette flertallet forutsetter
at Regjeringen følger opp dette.
Dette flertallet vil påpeke
at det økte økonomiske handlingsrommet forplikter
hver kommune til å utnytte ressursene til å bedre
kvaliteten på de basistjenester som befolkningen forventer å få innafor
oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren. Mange kommuner vil
fortsatt oppleve de økonomiske rammene som trange. Regjeringen
må bidra til god fordeling av den økonomiske veksten,
og alle kommuner må medvirke til god utnytting av ressursene
gjennom ansvarlig drift og kontinuerlig omstillingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunenes økonomi
har forbedret seg årlig fra og med 2004. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene konsekvent starter historiebeskrivelsen i
2006 og gir et feilaktig bilde av årsaken til forbedringen
i kommunenes økonomi. Disse medlemmer vil vise
til hva Regjeringens beregningsutvalg sier om den historiske utviklingen
i kommunenes økonomi i sin siste rapport fra april 2007:
"For kommunesektoren som helhet lå netto
driftsresultat på et relativt lavt nivå i perioden
2000-2003, om lag 1 prosent av inntektene. Netto driftsresultat
var særlig lavt i 2002 og 2003, noe som hadde sammenheng
med uventet lav skatteinngang og økte pensjonskostnader."
Utvalget sier videre:
"I 2004 og 2005 ble netto driftsresultat vesentlig økt, til
2,2 prosent av inntektene i 2004 og 3,6 prosent i 2005." "Økningen
i netto driftsresultat fra 2005 til 2006 har sammenheng med høy
skatteinngang."
Dette viser etter disse medlemmers syn
at det som betyr mest for utviklingen i kommunenes økonomi
er hvordan den økonomiske tilstanden er i landet generelt.
Dette motbeviser det inntrykket dagens regjering ønsker å skape
at årsaken til de tøffe tidene i kommune Norge
i 2000-2003 skyldes regjeringen Bondevik II, mens bedringen i kommunenes økonomi
i de siste årene skyldes den nåværende
regjeringen. Dette har Regjeringen også sluttet seg til
i sine offisielle dokumenter, blant annet i St.meld. nr. 12 (2006-2007) Revidert
nasjonalbudsjett for 2007:
"Aktiviteten i kommunesektoren har økt betydelig gjennom
flere tiår, både som følge av forbedringer
av eksisterende tjenestetilbud og i form av nye tjenester og oppgaver."
Disse medlemmer er imidlertid
bekymret for at Regjeringens manglende næringspolitikk
vil føre til at utviklingen for kommune-Norge snur.
Disse medlemmer viser til at
realveksten i kommunenes økonomi i 2007 har vært
mer nøktern enn i årene 2004-2006. Regjeringens
beregningsutvalg for kommuneøkonomi sier dette om utviklingen
i 2007 i sin siste rapport:
"Regnet i forhold til det oppjusterte inntektsnivået for
2006 ligger det an til en reduksjon i frie inntekter fra 2006 til
2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at kommuneproposisjonen for 2008 også legger
opp til en nøktern utvikling i kommunenes økonomi.
Høyre og Venstre vil derfor i arbeidet med sine alternative
statsbudsjett for 2008 legge opp til en vekst i kommunenes frie
inntekter på om lag det samme nivået som Regjeringen
og gi kommunene en økonomisk handlefrihet i samsvar med
det som det legges opp til i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener kommunene står overfor store
utfordringer som ikke Regjeringen ser ut til å ta på alvor:
– Krav til
omstilling og effektivisering
– Manglende tilgang på kompetente
arbeidstakere og en kraftig konkurranse om arbeidskraften
– Økende rente
– Uhensiktmessig kommunestruktur
Komiteens medlem fra Venstre mener kommunene
står overfor store utfordringer som ikke Regjeringen ser
ut til å ta på alvor:
– Krav til
omstilling og effektivisering
– Manglende tilgang på kompetente
arbeidstakere og en kraftig konkurranse om arbeidskraften
– Økende rente
– Stadig økende sentralisering
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at i forhold til disse utfordringene,
er det ikke noe svar i denne kommuneproposisjonen, og disse
medlemmer er overrasket over at det virker som Regjeringen
ikke er i stand til å ta inn over seg kommunenes nye utfordringer.
Komiteens medlem fra Venstre vil
på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2008 redegjøre for den stadig økende sentraliseringen
som skjer under den rød-grønne regjeringens ledelse."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunene er
den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester
i samfunnet. Handlefrihet og forutsigbarhet er svært viktig
dersom kommunene skal kunne levere best mulig til innbyggerne.
Disse medlemmer mener at staten
derfor bør styre gjennom rammer, da styrkes handlefriheten
og lokaldemokratiet. Det må også være
et samsvar mellom de oppgavene og forventinger som blir pålagt kommunene
og de midlene som blir overført fra stat til kommune. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ennå ikke
har fremmet den langsiktige og forpliktende opptrappingsplanen som
ble varslet i Soria Moria. Regjeringens kommuneopplegg for 2008 representerer
ingen opptrapping i forhold til 2007.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti etterlyser den forpliktende opptrappingsplanen som
Regjeringen varslet i Soria Moria. Dette medlem vil
vise til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett
for 2008 i overføringer til kommunene vil legge seg på minst
samme nivå som regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at disse medlemmer har et annet kommunalpolitisk
utgangspunkt enn de andre partiene, og at kjernen i disse
medlemmers kommunepolitikk er å øke enkeltmenneskets
handlefrihet gjennom å begrense offentlige inngrep og restriksjoner. Det
offentlige skal derfor ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner,
bedrifter eller private kan løse like godt eller bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremheve at kommunenes og lokaldemokratiets
rolle er å sikre enkeltmennesket valgfrihet og mulighet
til å i størst mulig grad påvirke beslutninger
som angår dem selv. Samtidig ser disse medlemmer at
det på grunn av blant annet stordriftsfordeler er hensiktsmessig
at en del klart avgrensede offentlige oppgaver løses og
finansieres av staten.
Disse medlemmer mener at lokal
selvbestemmelse sikrer nærhet til beslutningene, medbestemmelse
for innbyggerne og levende demokrati. Disse medlemmer vil
vise til at disse partier ved behandlingen av regionsreformen i
Innst. S. nr. 166 (2006-2007) til St.meld. nr. 12 (2006-2007) fremmet
en rekke forslag om nye oppgaver til kommunene, samt forslag om
overgang fra dagens trenivåmodell med stat, fylker og kommuner,
til en mer effektiv forvaltningsmodell med de to nivåene
stat og kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
trekke frem forslaget om at politikk i forbindelse med spilleautomater
og andre pengespill bør bestemmes lokalt, og poengtere
at over 200 ordførere har skrevet under på et
opprop om å få bestemme selv når det
gjelder utplassering av spillautomater. Kommunene bestemmer allerede
i dag over skjenkebevillinger, åpningstider og til en viss
grad også over alkoholutsalg. Disse medlemmer tar
lokaldemokratiet på alvor, mens regjeringspartiene stemte
imot dette forslaget om økt lokaldemokrati og folkestyre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at mange av disse medlemmers
merknader og forslag til regionsreformen i Innst. S. nr. 166 (2006-2007)
normalt er del av innstillingen til den årlige kommuneproposisjonen,
og disse medlemmer har derfor ved behandlingen av
St.prp. nr. 67 (2006-2007) færre merknader og forslag enn vanlig.
Disse medlemmer mener at kommunene
bør ha den nødvendige friheten til å legge
til rette for vekst og velstandsøkning, og tar avstand
fra de delene av Regjeringens politikk som går ut på å hindre
utvikling og økonomisk vekst. Disse medlemmer viser
til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene
gjør at mennesker som lever i dag, har en høyere
levestandard enn noen generasjoner før oss. I løpet
av 1990-tallet ble 3 milliarder mennesker integrert inn i den globale
verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som
lever for under 1 US-dollar om dagen er halvert siden 1981. Disse
medlemmer påpeker at økonomisk vekst og
velstandsøkning er en pågående prosess Norge
også tar del i, og at denne prosessen øker enkeltmenneskets
muligheter og handlefrihet. Disse medlemmer mener
at dagens inntektssystem gjør at kommuner som legger til
rette for næringsliv og nettoinnflytting bare får
beholde en liten del av merinntektene de greier å generere,
og disse medlemmer er bekymret for at dette ikke
gir kommunene sterke nok incentiver til å føre
en politikk lokalt som er til beste for kommunenes innbyggere og
for landet sett under ett. Disse medlemmer har sett
fordelene av konkurranse innen en rekke andre områder,
og ser et stort potensial hvis kommunene på samme måte
konkurrerer om å tiltrekke næringsliv og dyktige
samfunnsborgere. Disse medlemmer ser at dagens system
medfører en for stor omfordeling til enkelte kommuner på bekostning
av andre.
Disse medlemmer vil uttrykke
skepsis til Regjeringens manglende tiltak for effektivisering og
modernisering i kommunesektoren. Disse medlemmer vil
påpeke at en effektivisering på 1 pst. i kommunesektoren
vil frigjøre om lag 2,4 mrd. kroner, som kan benyttes til
enda bedre tjenester. Disse medlemmer vil fremheve
at selv om kommunesektoren nå har et godt fundament, så står
en overfor store utfordringer i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og
viser til sitt omfattende og helhetlige representantforslag i Dokument
nr. 8:83 (2006-2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør
gjennomføres. Disse medlemmer viser til
at eldreomsorgen i Norge har vært under kontinuerlig debatt
siden midten av 1980-tallet, og at kommunenes ansvar for omsorgsoppgavene
blir ivaretatt svært forskjellig fra kommune til kommune.
Vekslende regjeringer har lagt frem planer, handlingsplaner og forslag
til endringer, men situasjonen i eldreomsorgen og kritikken mot
det kommunale tilbudet har ikke stilnet eller endret seg vesentlig. Økte
bevilgninger til kommunene, som blir gjenstand for kommunestyrers
og kommuneadministrasjoners prioriteringer, fører ofte
ikke til satsing på eldreomsorg. Disse medlemmer synes
det er et stort paradoks at verdens pr. capita rikeste land, og
med selvskryt om en velferdsstat som alle andre land visstnok ser
opp til, fremdeles har en jevn nyhetsdekning i media om store problemer
og elendighet i sitt eldreomsorgssystem. Disse medlemmer mener
situasjonen er en helt naturlig konsekvens av et sosialistisk system
som rasjonerer eldreomsorgstilbudet basert på rammebevilgninger,
og da økonomiske rammer som er for små og som
fritt kan brukes til andre formål til trengsel for omsorg
til pleietrengende eldre. Når det ikke er automatikk i
at det stilles midler til rådighet i takt med et voksende
behov og en voksende eldrebefolkning må køer,
ventelister og høyere terskler for hjelp bli resultatet.
Komiteen viser til at Kommunenes
Sentralforbund i komiteens høring om kommuneproposisjonen har
påpekt at folketallet i landet i flere år har
vokst raskere enn SSBs prognoser. Samtidig har et flertall av kommunene
nedgang i folketallet. Komiteen vil understreke betydningen
av at de prognoser som legges til grunn for økonomiske
beregninger av kommunenes utgiftsbehov, må være
så nøyaktige som mulig. Ved gjennomgangen av inntektssystemet
må det tilstrebes at utfordringene til kommuner med ulik
befolkningsutvikling og -sammensetning blir fanget opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket
seg Regjeringens omtale av det økende arbeidskraftbehovet
i kommunal sektor i årene framover bl.a. knyttet til demografiske
endringer. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB)
ble det i 2006 utført 10 000 nye årsverk
i kommunesektoren. En prognose fra SSB viser at arbeidskraftbehovet
i kommunesektoren vil øke med 240 000 årsverk
fra 2003 til 2060 forutsatt bl.a. samme sykelighet som i dag. Når
prognosen bygger på at økt levealder kombineres
med bedre helse, øker arbeidskraftbehovet med "bare" 145 000 årsverk
i den samme perioden. Flertallet mener dette understreker
betydningen av at det satses kraftig på et forebyggende
folkehelsearbeid der tiltak for sunnere kosthold og økt
fysisk aktivitet i befolkningen er vist å ha stor positiv
effekt.
Flertallet mener det strammere
arbeidsmarkedet må føre til økt fokus
på flere sider av arbeidsgiverpolitikken i kommunal sektor.
Omfanget av deltidsansatte i kommunal sektor er fortsatt høgt. Flertallet ber
om at det settes inn effektive tiltak for å redusere ufrivillig deltid.
Også reduksjon av det høge sykefraværet
som i 2006 utgjorde 30 000 årsverk, må være
en prioritert oppgave. Det er grunn til å tro at det bak
et slikt gjennomsnittstall finnes arbeidsplasser med alt for store helseplager
og arbeidsmiljøproblemer, samtidig som det finnes gode
eksempler på at fraværet er redusert med enkle
tiltak. Flertallet har merket seg at Regjeringen
i tillegg har pekt på behovet for en bedre seniorpolitikk
og en aktiv lærlingepolitikk for å beholde og utvikle
nødvendig kompetanse. Flertallet vil understreke
at viktige forbedringer på disse områdene, forutsetter
et nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at høyere levealder og lavere fødselstall fører
til at antall eldre øker i forhold til antall personer
i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange
arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som
i 2000. Disse medlemmer vil påpeke at omstilling
og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge
velferden for nåværende og kommende generasjoner. Disse
medlemmer mener at virkemidler, som konkurranse, fritt brukervalg
og ulike former for offentlig og privat samarbeid, ikke bør
utelukkes av ideologiske grunner. Disse medlemmer mener
det er viktigere å fokusere på målet
om å trygge velferden for alle innbyggere enn å ensidig
være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norge har en stor arbeidskraftsreserve,
og at det gjennom enkle politiske grep er mulig å på sikt øke
den yrkesaktive delen av befolkningen betraktelig. Et viktig element
i den forbindelse er etter disse medlemmers mening
at det må bli mer lønnsomt å jobbe, og
vil påpeke at Fremskrittspartiets og Høyres skatte-
og avgiftspolitikk vil bedre incentivene på området. Disse
medlemmer mener dessuten at det er urettferdig at en del
eldre blir presset ut av arbeidsmarked mot sin vilje, og viser til sine
respektive fraksjoners merknader og forslag i Innst. S. nr. 200
(2006-2007) om at arbeidstakere over 67 år skal kunne få utbetalt
full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt. Disse medlemmer vi
vise til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger
i lave brøkstillinger for mange ansatte, både
i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil
arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene
vil det bli tilgjengelig mer arbeidskraft som igjen vil bedre tilbudet
og derved kvaliteten i eldreomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeidsmarkedet
i Norge er meget stramt, og samtidig tilsier demografiutviklingen
behov for økte ressurser i de kommunale tjenester i årene
fremmover. NAVs siste arbeidsmarkedsrapport tilsier at det er 88 000
udekkede årsverk, samtidig som det er 47 000 registrerte ledige.
En slik konkurranse om arbeidskraften er svært krevende
for kommune-Norge og det er en situasjon som kommunene ikke er i
stand til å løse alene. Regjeringen er ikke i
nærheten av å komme med tiltak som svarer til
denne akutte situasjonen. Tvert imot har regjeringspartiene konsekvent
stemt ned mange forslag fra opposisjonspartiene som ville ha lettet
på denne akutte situasjonen.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng blant
annet vise til sine respektive fraksjoners merknader i forbindelse
med behandlingen av:
– St.meld.
nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering.
– Dokument nr. 8:106 (2005-2006)
Uføregrad og vurdering.
– St.meld. nr. 6 (2006-2007) Seniorpolitikken.
– Dokument nr. 8:32 (2006-2007)
Arbeidsinnvandring.
Disse medlemmer mener Regjeringen
mer offensivt må vurdere å sette i gang noen strakstiltak
for å møte utfordringen med knapphet på arbeidskraft. Disse
medlemmer er av den oppfatning at mange av forslagene som
er fremmet av opposisjonen på Stortinget er tiltak som
kan settes i gang i løpet av kort tid. Disse medlemmer mener
det ikke er noen motsetning mellom en slik offensiv handlekraft
og den mer helhetlige vurdering av tiltak i forhold til arbeidsinnvandring
som Regjeringen har varslet til 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det nedsatte
politiker-utvalget (Sørheim-utvalget) for å vurdere
endringer på grunnlag av Borge-utvalgets innstilling, skal
levere sin innstilling i høst, og at Regjeringen tar sikte
på å gjennomføre endringene fra 2009. Flertallet er
kjent med at vurdering av kostnadsnøklene i inntektssystemet
ikke er en del av utvalgets mandat. Flertallet forutsetter
at en slik gjennomgang blir foretatt ut fra de erfaringer som man
nå har med ulike kommuners utgiftsbehov og fordelingsvirkningene
av de ulike kriteriene i dagens system.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
utvalgets mandat bør utvides til også å omfatte
utgiftsdelen av inntektssystemet. Disse medlemmer er
bekymret for en ensidig fokus på inntektsfordelingen vil
gjøre det svært vanskelig å møte
vekstkommunenes utfordringer.
Komiteens medlem fra Venstre vil
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utvide
mandatet til Sørheim-utvalget til også å omfatte
utgiftsdelen av inntektssystemet, samt å vise nye kilder
for inntekter til kommuner og de nye fylkene. Herunder naturressurs-/grunnrenteskatt."
"Stortinget ber Regjeringen om, i
kommuneproposisjonen for 2009, å legge fram et forslag
til nytt inntektssystem for kommunene hvor et friere skatteøre
er en del av systemet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at dagens ordninger overfor kommunene på mange områder
er ineffektive og uhensiktsmessige, og at de gir incentiver til
suboptimale lokale løsninger. Disse medlemmer tror
ikke dette skyldes en bevisst politikk fra de andre politiske partienes side,
men at man altfor lenge har lappet på et utdatert system
fremfor å erstatte det med noe nytt og bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ønsker å gi
kommunene økte incentiver til vekst, og liker dårlig
at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet
for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra
13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert
fra 2,9 til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst.
slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst.
I tillegg ble kommunenes direkte andel av selskapsskatten redusert
fra 4,25 til 3,5 pst. slik at næringsflinke kommuner ble
tappet for 1,3 mrd. kroner. Effekten av Regjeringens politikk, der
kommunene får stadig mer som overføringer og stadig
mindre som direkte skatteinntekter, er at incentivene til vekst
forverres. Når Regjeringen til høsten ønsker å fastsette
skattøren slik at det reelle nivået på skatteinntektene
holdes uendret i forhold til anslått nivå for
2007 i Revidert nasjonalbudsjett for 2007, kan det bety ytterligere
svekkede incentiver til vekst for kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens inntektssystem er unødvendig komplisert, og viser
til at bare noen ganske få vet hvordan inntektsutjevningen,
innbyggertilskuddet, regionaltilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet,
momskompensasjonsordningen og fordelingen av selskapsskatten egentlig
fungerer.
Disse medlemmer ser at kommunene
pålegges oppgaver fra staten, uten at staten nødvendigvis
følger opp med de nødvendige bevilgningene. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre
finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse
og omsorg til staten gjennom en differensiert stykkprisfinansiering.
Dette har til hensikt å gi en jevnere standard på de
grunnleggende velferdstjenestene landet over, uavhengig av kommunenes
ulike politiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil
også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi,
slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter. Disse
medlemmer viser til at stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen
som formelt og reelt ansvarlig for at det tilbys et godt og tilstrekkelig
tjenestetilbud, og at den praktiske forskjellen for kommuneadministrasjonen
i de kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige
enheter, vil være minimal utover økt forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser til at
Statistisk sentralbyrå (SSB) i analysen "Inntektselastisiteter
for kommunale tjenester" (2006) dokumenterer at nasjonalt prioriterte
velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp og
barnevern prioriteres forholdsvis lavt når kommunene får
ekstra frie inntekter. Disse medlemmer deler derfor
ikke Regjeringens syn om at økte generelle overføringer
automatisk vil føre til styrking av de sektorene man ønsker å styrke, men
at mye av pengene isteden vil gå til større administrasjon
og ikke-lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer peker
på at dette problemet ikke hadde eksistert i et system
med stykkprisfinansiering, og disse medlemmer ønsker
derfor i større grad enn Regjeringen å øremerke
penger som overføres til kommunene inntil man har fått
innført stykkprisfinansiering.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
dagens rammefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for
direkte statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester
som helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt
sosiale tjenester."
Disse medlemmer viser
til at kommunene i dag bare har kontroll over kostnadssiden i sine
budsjetter, og at dette bidrar til å redusere kommunepolitikerne
til rene administratorer. I dagens finansieringsmodell er faktisk
kommunene prisgitt Stortingets behandling av statsbudsjettet i forhold
til hvilke inntekter som skal komme kommunen til gode i det kommende året.
Dette opplever disse medlemmer som en dårlig
og lite demokratisk ordning som i stor grad ødelegger for
et levende lokaldemokrati. Disse medlemmer ønsker å gi
kommunene mulighet til å justere egne inntekter, men ser
at dette forutsetter radikale endringer i dagens system. Disse
medlemmer peker på at dette ikke er mulig å gjennomføre
innenfor dagens inntektssystem før stykkprisfinansiering
av primære velferdstjenester er innført.
Komiteen viser til at investeringsrammen
for opprusting av skolebygg ble økt med 2 mrd. kroner i
2007. Dette innebærer at hele den planlagte investeringsrammen
på 15 mrd. kroner for perioden 2002-2009 er faset inn.
Komiteen mener låneordningen
for skolebygg har bidratt positivt til at kommunene satser på fornying
av skolebygg og forbedring av inneklima og arbeidsmiljø for
elever og lærere. Kommuneøkonomien er styrket de
siste årene, men det er fortsatt mange nedslitte anlegg
som behøver oppgradering og tilpasning til nye behov. Komiteen vil
derfor be Regjeringen vurdere ordninger som gir insentiv for fortsatt
opprustning av skolebygg i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det har vært
uro rundt dagens finansieringsordning for norskopplæring
til innvandrere. Flertallet mener det er svært
viktig at det blir gitt godt tilpasset norskopplæring. Flertallet mener
det derfor er viktig at dagens finansieringsordning blir gjennomgått,
og at alle sider ved dagens ordning blir evaluert.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at kommuner som
har asylmottak får kompensert for de merkostnader dette
fører til. Flertallet mener at Regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 bør komme tilbake
til dette, slik at man får en reell kostnadsdekning av
de merutgifter vertskommunene har.