Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i hele landet."
Forslagsstillerne viser til at under behandlingen av St.meld. nr. 43 (1999-2000) (Akuttmeldingen) fremmet Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet følgende forslag;
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en økonomi- og tidsplan for å gjøre Akuttutvalgets forslag til responstider gjeldende."
Det framholdes at det i den senere tid har blitt stilt spørsmål om lang responstid i ambulansetjenesten har vært direkte årsak til flere dødsfall, og at det er blitt pekt på store forskjeller i responstid fra helseregion til helseregion. Dette er etter forslagsstillernes syn ikke tilfredsstillende.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at en rask responstid for ambulansetjenesten er svært viktig for den enkeltes trygghet for liv og helse, og de mener det er nødvendig med nasjonale forskrifter som fastsetter maksimal responstid for ambulansetjenesten.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen,
Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge
Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk
Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra
Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til St.meld.
nr. 43 (1999-2000) og Innst. S. nr. 300 (2000-2001) der responstid
på ambulanser er drøftet. Komiteen har
merket seg at responstiden kan variere betydelig fra sted til sted,
og at responstiden flere steder er for lang. Komiteen viser
til departementets skepsis til innføring av responstider
med henvisning til at dette vil være vanskelig å overholde
i store deler av Distrikts-Norge.
Komiteen merker seg at følgende
responstider, som den gang ble foreslått, er anbefalt som
veiledende i planleggingen av tjenestetilbudet:
– Akuttoppdrag:
12 minutter for 90 prosent av befolkningen i byer og tettsteder
og 25 minutter for 90 prosent av befolkningen i grisgrendte strøk.
– Hasteoppdrag: 30 minutter for
90 prosent av befolkningen i byer og tettsteder og 40 minutter for 90
prosent av befolkningen i grisgrendte strøk
Komiteen merker seg også at
departementet den gang ville følge utviklingen og komme
tilbake med innskjerping av kravene dersom responstiden avviker vesentlig.
Komiteen er klar over at deler
av Norge også har tilbud der luftambulansen inngår
i akuttoppdrag og hasteoppdrag, noe som bidrar til å bedre
responstiden der avstandene er store. Komiteen ser
dermed at luftambulansen er et viktig bidrag når det gjelder
målsettingen om at 90 prosent av landets befolkning skal kunne
nås av legebemannet ambulanse i løpet av 40 minutter.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 300 (2000-2001) der et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har følgende
merknad:
"Flertallet er innforstått med at hensynet
til økonomi og knapphet på kvalifisert ambulansepersonell
vil virke begrensende på mulighetene for umiddelbar iverksettelse
av akuttutvalgets forslag til responstider. Flertallet vil peke
på behovet for nærmere utredning av konsekvenser
knyttet til gjennomføring av slike responstider, der det
også foretas nødvendige avklaringer av begreper
som "byer", "tettsteder" og "grisgrendte strøk."
Det samme flertallet fremmet følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem for Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking
av ambulansetjenesten som bygger på Akuttutvalgets forslag
til responstider."
Komiteen følger langt
på vei disse betraktninger og merker seg også at
et daværende mindretall bestående av Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti anmerket følgende i Innst.
S. nr. 300 (2000-2001):
"Disse medlemmer har også merket seg skepsisen
fra flere av høringsinstansene som mener at disse kravene til
responstider vil være vanskelig å overholde i
store deler av distrikts-Norge. I tillegg vil det kunne føre
til økte kostnader for tjenestene. Disse medlemmer vil understreke
at det er en forutsetning at øyeblikkelig hjelp-plikten
overholdes, og kan ikke akseptere for lang responstid med de alvorlige
konsekvenser det kan få for pasientene."
På bakgrunn av behandlingen av Innst.
S. nr. 300 (2000-2001) og av at det i dag ikke foreligger noen forslag
om responstid, ber komiteen Regjeringen om en gjennomgang
av ambulansetjenestens innhold og rekruttering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at
også responstiden kan være en del av utredningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at en reell vurdering av å fastsette
krav til responstid for ambulansetjenesten skal inngå i
utredningen, sett i lys av utviklingen de siste årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
det fremlagte forslag om redusert responstid for ambulanse. Flertallet er
enig i at lav responstid for ambulansetjenesten er svært
viktig for den enkelte innbyggers opplevelse av trygghet for liv
og helse. Det er en kjensgjerning at det ofte står om minutter
når liv skal reddes.
Flertallet er kjent med at det
tidligere har vært til dels store forskjeller i bemanning,
kompetanse og beredskap i den akuttmedisinske tjenesten. Flertallet vil
i den forbindelse vise til forskriften om krav til akuttmedisinske
tjenester utenfor sykehus som omfatter legevaktordningen, den medisinske
nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten. I forskriften
ble det stilt konkrete krav til bedre koordinering, økt
kompetanse og tiltak for å øke tilgjengeligheten
ved utrykning, nettopp for å øke kvaliteten på og
tilgjengeligheten til tjenestene.
Flertallet vil særlig
nevne krav om at ambulansene skal være tomannsbetjente,
at det stilles særlige kompetansekrav til personellet,
at ambulansene som hovedregel skal være bemannet med tilstedevakt;
og at ambulansepersonell i vakt skal oppholde seg i umiddelbar nærhet
av ambulansen. I tillegg vil flertallet vise til
kravet om at de regionale helseforetakene og kommunene skal sørge
for nødvendig samarbeid i den akuttmedisinske kjeden og
sørge for at tjenestene er samordnet med øvrige
nødetater og andre myndigheter.
Blant annet på bakgrunn
av store geografiske forskjeller og hvordan tjenestene fungerer
både lokalt og regionalt, tror et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, at det ikke vil være
hensiktsmessig å fastsette nasjonale standarder for responstid. Dette
flertallet er imidlertid opptatt av at kravene i forskriften
innfris, og videre at det er tett oppfølging av at tjenestene
utvikles og fungerer i tråd med forskriftens intensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er på høy tid å få på plass
konkrete tiltak knyttet til hvordan en skal få til enda
høyere kvalitet i ambulansetjenesten, bedre rekruttering
av kvalifisert personell og en så kort responstid som mulig. Disse
medlemmer vil vise til at Norge, som et langstrakt land
med til dels betydelige avstander inn til nærmeste sykehus,
er svært avhengig av en godt utbygd ambulansetjeneste for å kunne
sikre befolkningen et så godt og likeverdig helsetilbud
som mulig, uavhengig av bostedsadresse. Dersom en skal kunne få dette
til, er det viktig å legge klare føringer for
hvordan denne tjenesten skal se ut i fremtiden. Det er også etter disse
medlemmers mening viktig at en har sterkt fokus på denne
yrkesgruppens arbeidsbetingelser og muligheter knyttet til opplæring
og videreutdanning. Det er grunn til i den forbindelse å minne
om at dette i stor grad er det helsepersonellet som kommer først
til et ulykkessted.
Det er videre disse medlemmers syn
at det raskt må igangsettes et arbeid knyttet til fastsettelse
av krav til responstiden i hele landet. Dette arbeidet trenger ikke å ta
lang tid da det allerede er gjort et grunnarbeid av det omtalte
Akuttutvalget når det gjelder forslag til responstider.
Dette vil etter disse medlemmers syn være
særs viktig for tryggheten for liv og helse i hele landet.
Disse medlemmer finner også grunn
til å vise til Dokument nr. 3:9 (2005-2006) Riksrevisjonens
undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten,
der det påpekes en rekke svakheter og ulikheter mellom
helseregionene. Undersøkelsene viser blant annet at det
er store variasjoner mellom helseregionene med hensyn til hvor lenge
ambulansen venter mellom hvert oppdrag, ambulanser som ofte brukes
til rene transportoppdrag selv om dette kunne vært utført med
andre transportmidler etc. Riksrevisjonen skriver også i
sine merknader at effektiviteten i resten av sykehuset er avhengig
av hvordan akuttmottaket fungerer. Det er viktig å sørge
for at det ikke blir "flaskehalser" andre steder i systemet. Riksrevisjonen
legger til grunn at det fortsatt er et potensial for å redusere
responstiden i mange distrikter. Det er også grunn til å vise
til Riksrevisjonens merknader knyttet til kompetanse i akuttkjeden,
der Riksrevisjonen skriver følgende:
"Riksrevisjonen peker også på at
det er tvilsomt om departementet har fulgt opp Stortingets understrekning av
hvor viktig det er å stille faglige krav til personellet, og
at departementet må klargjøre hvordan forsvarlig tilsyn
med pasientene sikres."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fastsette
krav om responstid for ambulansetjenesten i hele landet."
Komiteen vil understreke viktigheten
av å ha en velfungerende luftambulansetjeneste for å kunne
gi landets innbyggere en best og raskest mulig transport til sykehus
når uhell eller sykdom inntreffer også utenfor
tett befolkede områder med en godt utbygd ambulansetjeneste.
I mange tilfeller kan minutter utgjøre den store forskjellen
mellom liv og død eller mellom det å bli frisk
eller få varige skader. På denne bakgrunn finner komiteen å ville
peke på utfordringen knyttet til landingsplasser for luftambulansen
ved en rekke store sykehus i Norge. Det er ikke tilfredsstillende
at en ved flere av landets sykehus er nødt til å lande
helikopteret et godt stykke unna sykehuset, slik at en deretter
må foreta en omplassering fra helikopteret og over i en ambulanse
før pasienten kan fraktes videre til akuttmottaket. Komiteen er
av den oppfatning at Regjeringen må sørge for
en kartlegging av hvordan forholdene er lagt til rette for landing
av luftambulansehelikoptrene, og iversette tiltak der det er nødvendig,
slik at pasientene raskt kan komme til akuttmottaket. Det er komiteens oppfatning
at luftambulansetjenesten må ses på som en svært
viktig del av ambulansetjenesten. Komiteen mener
derfor at det haster med å legge til rette for landingsplass
for luftambulansetjenesten ved norske sykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette må være en prioritert oppgave for Regjeringen.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvordan en kan sikre luftambulansen gode landingsmuligheter ved norske
sykehus."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen fastsette krav om
responstid for ambulansetjenesten i hele landet.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet
komité.
Komiteen viser til
dokumentet og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en
kan sikre luftambulansen gode landingsmuligheter ved norske sykehus.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 27. november 2007
Harald T. Nesvik
leder |
Sonja Mandt-Bartholsen
ordfører |