Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Anders Anundsen, Jan Henrik Fredriksen og Vigdis Giltun om å fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i hele landet

Dette dokument

  • Dokument nr. 8:81 (2006-2007)
  • Dato: 09.05.2007
  • Sidetall: 2

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

I St.meld. nr. 43 (1999-2000) (akuttmeldingen) ble det ikke fremmet fastsatte krav til responstid for ambulansetjenesten. Under behandlingen av meldingen fremmet Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet følgende forslag;

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en økonomi- og tidsplan for å gjøre Akuttutvalgets forslag til responstider gjeldende."

I den senere tid har det blitt stilt spørsmålstegn ved hvorvidt lang responstid har vært direkte årsak til flere dødsfall. Det er også blitt pekt på store forskjeller i responstid fra helseregion til helseregion, noe som etter forslagsstillernes syn ikke er tilfredsstillende.

I Svelviksposten 18. april 2007 kan en lese:

"Ragnar Solbraa-Bay, sier at han ikke kan innenfor et regelverk konkludere med at ambulansen skulle kommet raskere til Berger. Fordi det ikke er vedtatt en spesifikk responstid (tid ambulanse bruker fram til pasient) fra myndighetenes side.

Han har selv vært med på å legge fram dette flere ganger, også Stortingsmelding nr. 43 (1999-2000) om akuttmedisinsk beredskap, der det ble foreslått veiledende responstider for ambulanser. Men ingenting har skjedd, sier Solbraa-Bay."

Paragraf 14 i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus sier følgende:

"De regionale helseforetakene har ansvar for forsvarlig utbygging og dimensjonering av ambulansetjenesten. Dette innebærer at de regionale helseforetakene i sin planlegging av ambulansetjenesten bl.a. må ta hensyn til lokal organisering av legevakt og sykehusstruktur."

I Dokument nr. 3:9 (2005-2006) skriver Fremskrittspartiets medlemmer følgende:

"Slik disse medlemmer vurderer det, er akuttberedskapen i helsevesenet et svært viktig område og en vesentlig faktor i borgernes trygghetsfølelse. Disse medlemmer peker særlig på viktigheten av at ambulansepersonell er utdannet til å klare de krevende oppgavene de kan bli pålagt. At ambulanse benyttes når båre ikke er påkrevd er sløsing med ressurser og dårlig utnyttelse av kapasiteten i tillegg til at beredskapen svekkes slik disse medlemmer bedømmer. Disse medlemmer merker seg at Riksrevisjonen legger til grunn at det fortsatt er et potesial for å redusere responstiden i mange distrikter.

På samme måte som Riksrevisjonen, minner også disse medlemmer om at sosialkomiteen har understreket betydningen av at det utvikles bedre kunnskapsgrunnlag på akuttområdet og bedt departementet følge nøye med i utviklingen i responstider.

De regionale helseforetakene må slik disse medlemmer oppfatter situasjonen, sørge for at avtalene med også private ambulansetjenesteytere bidrar til at tjenestene dekker behovet og at responstidene i alle deler av landet er forsvarlige og gir borgerne den nødvendige trygghet i akutte situasjoner."

Forslagsstillerne er av den oppfatning at en rask responstid for ambulansetjenesten er svært viktig i forhold til den enkeltes trygghet for liv og helse. Dette må også ses i lys av hensynet til folk som bor i distriktene. Det vil derfor, etter forslagsstillernes syn, være nødvendig med nasjonale forskrifter som fastsetter maksimal responstid for ambulansetjenesten.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i hele landet.

9. mai 2007