Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det utarbeides kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten.
Disse indikatorene skal offentliggjøres slik at norske
pasienter har et grunnlag for å velge sykehus ut fra kvalitet,
i tillegg til dagens ordning med ventetider."
Forslagsstillerne framholder at hvis en pasient skal
kunne benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg, er det nødvendig
at vedkommende får reell og god informasjon om hva det
kan velges mellom. Forslagsstillerne mener ordningen med fritt sykehusvalg
i dag fungerer på en lite tilfredsstillende måte,
og det er etter forslagsstillernes syn en sammenheng mellom den
informasjonen som gis, og bruken av ordningen.
Ventetid som eneste indikator er etter forslagsstillernes
syn utilfredsstillende, og særlig når ventetidene
som oppgis på frittsykehusvalg.no, ikke er reelle.
Forslagsstillerne viser til det danske systemet
for kvalitetsindikatorer ved sykehus, der blant annet indikatorer
som angår fysiske forhold, hygiene, rettigheter, pasientopplevd
sikkerhet og pasienttilfredshet er offentlige for pasienten når
det skal foretas valg av behandlingssted.
Forslagsstillerne mener at det snarest bør
igangsettes et arbeid med sikte på å innlemme
flere kvalitetsindikatorer som skal være offentlig tilgjengelig
for alle. Forslagsstillerne presiserer at informasjonen om ventetider
må bedres, slik at det blir samsvar mellom oppgitt ventetid
og reell ventetid.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen,
Vigdis Giltun og Harald Valved, fra Høyre, Inge Lønning
og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra
Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til prinsippet om at alle
har rett til likeverdig helsetilbud, uansett hvor man bor i landet.
Det betyr likevel ikke at helsetilbudet er likt i hele landet, og
gjennom retten til fritt sykehusvalg kan den enkelte pasient, når
det er planlagt utredning og behandling, fritt kunne velge ved hvilket
sykehus det skal skje, så lenge sykehuset eies av eller
har inngått avtale med et regionalt helseforetak.
I forbindelse med planlagt utredning og behandling
skal pasientens fastlege gi informasjon om muligheten til å velge
sykehus og ved behov veilede pasienten og anbefale hvilken behandlingsinstitusjon
han eller hun mener er mest hensiktsmessig vurdert ut fra pasientens
situasjon. Ventetider vil kunne være en viktig faktor (Fritt
sykehusvalg Norge).
Komiteen vil påpeke
at en annen viktig faktor for å velge sykehus er kvaliteten
på utredningen og behandlingen. Kvalitet kan måles
gjennom kvalitetsindikatorer. Det er avgjørende at disse er
gyldige, pålitelige og anvendbare. Innsamling og rapportering
i sykehusene om kvalitet er ressurskrevende, og derfor er det viktig
at det ikke rapporteres på områder som ikke har
betydning for kvaliteten. Det gjøres et arbeid av Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten for å summere opp kunnskap om bruk av
kvalitetsindikatorer. I beste fall kan kvalitetsindikatorer bidra
til åpenhet om sykehustjenestenes faglige standard og resultatoppnåelse.
Komiteen vil vise til at det
per i dag er utviklet 11 kvalitetsindikatorer for somatiske sykehus, som
blant annet strykninger av planlagte operasjoner, individuell plan
for habilitering av barn, epikrisetid, hyppighet av keisersnitt
og korridorpasienter. I tillegg er det utviklet 10 kvalitetsindikatorer
for psykisk helsevern. Ifølge Fritt sykehusvalg Norge er
disse indikatorene omstridt, og Helse- og omsorgsdepartementet varsler
endringer.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn om at ordningen med fritt sykehusvalg må forbedres, blant
annet gjennom pålitelige, gyldige og anvendbare indikatorer
for kvalitet og reell ventetid.
En analyse av data fra Levekårsundersøkelsen
i 2002 viste at de ressurssterke og velutdannede i større
grad benytter seg av fritt sykehusvalg sammenliknet med personer
med bare grunnskole (Iversen). Komiteen påpeker
at det må tilstrebes at ordningen med fritt sykehusvalg er
tilgjengelig for alle, slik at ikke ordningen skaper sosiale helseforskjeller.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
deler forslagsstillernes syn på at det skal foreligge kvalitetsindikatorer
for spesialisthelsetjenesten som gjør det mulig for befolkningen å foreta kvalifiserte
valg når det gjelder diagnostikk og behandling. Flertallet vil
imidlertid påpeke at det allerede i dag foreligger en rekke
slike indikatorer, hvorav elleve for de somatiske spesialisthelsetjenestene
og ti for det psykiske helsevernet, mens forslaget kan gi inntrykk
av at slike indikatorer i dag helt er fraværende.
Flertallet vil også påpeke
at Regjeringen er i gang med å utvide antall indikatorer,
og vil i den forbindelse påpeke at nettstedet for fritt
sykehusvalg skal relanseres våren 2008. Målet
med relanseringen er å gjøre nettstedet enda mer brukervennlig
for pasienter/pårørende som skal velge
sykehus. Flertallet vil understreke at dette vil
bidra til at de nasjonale kvalitetsindikatorene vil bli lettere å finne
frem til, og de vil bli vist på en måte som gjør
det mulig å sammenlikne sykehus.
Flertallet vil også vise
til at indikatorer som viser antall behandlinger sykehuset har utført,
vil bli lansert for utvalgte tjenester. På sikt skal antall
behandlinger oppgis for alle tjenester som det presenteres ventetider
for.
Flertallet viser videre til at
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Sosial- og helsedirektoratet
arbeider med et prosjekt der målsettingen er å ha
dødelighetsindikatorer for hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd,
total dødelighet og tilstander og prosedyrer med lav forventet
dødelighet i drift i løpet av første
kvartal 2009.
Flertallet viser til at det i
regi av Regjeringen pågår et kontinuerlig arbeid
for å etablere flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre.
De regionale helseforetakene ble i 2005 og 2006 pålagt å opprette
ett nasjonalt kvalitetsregister hver. Det arbeides nå med
felles tekniske og juridiske løsninger for disse registrene.
Medisinske kvalitetsregistre danner et godt utgangspunkt for utvikling
av nasjonale kvalitetsindikatorer som dokumenterer resultater av
pasientbehandling. Det finnes allerede flere gode medisinske kvalitetsregistre,
blant annet et leddproteseregister og et endetarmskreftregister.
Flertallet vil påpeke
at også Norsk Pasientregister vil være et viktig
verktøy for å få informasjon om kvalitet
i sykehusenes pasientbehandling. Formålet med registeret
er utvidet slik at registeret kan benyttes til medisinsk og helsefaglig
forskning. I tillegg skal de danne grunnlag for sykdoms- og kvalitetsregistre.
Flertallet vil videre påpeke
at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten på oppdrag fra
Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet et forslag til kvalitetsindikatorer
basert på data tilgjengelig i kvalitetsregistre innenfor
diabetes. Prosjektet har som overordnet mål å utrede
og vurdere hvilke data, tilgjengelig i nasjonale og eventuelt andre
medisinske kvalitetsregistre, som kan fungere som kvalitetsindikatorer
på sikt.
Kunnskapssenteret har også foretatt
en gjennomgang av hvilke indikatorer som brukes i andre land (Danmark
og England) i internasjonale kvalitetsindikatorprosjekt (OECD, WHO
og Nordisk kvalitetsindikatorprosjekt). Dette sammen med en vurdering
av hvilke indikatorer det er mulig å fremskaffe data for
basert på Norsk Pasientregister og medisinske kvalitetsregistre, vil
ligge til grunn for videreutvikling av det norske kvalitetsindikatorsystemet.
Flertallet vil også vise
til at det arbeides kontinuerlig med å sikre best mulige
data om ventetider. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene
er andel av ventetider på frittsykehusvalg.no som er oppdatert
siste 4 uker, innført som styringsvariabel. Nettstedet
oppgir i dag forventet ventetid for ulike tjenester basert på anslag
fra det enkelte sykehus. I løpet av 2009 er det et mål å presentere
historiske ventetider. Historiske ventetider vil gi et bedret informasjonsgrunnlag
for pasientene når de skal velge sykehus, og være
et korrektiv for sykehusene selv.
Flertallet vil påpeke
at Sosial- og helsedirektoratet har den sentrale rollen i videreutvikling av
og presentasjon av nasjonale indikatorer. De første seks
kvalitetsindikatorene ble publisert på nettstedet for fritt
sykehusvalg i september 2003. Det er et kontinuerlig utviklingsarbeid
for å etablere nye indikatorer, og i dag er det til sammen
23 indikatorer som offentliggjøres på nettstedet,
inklusive pasienterfaringsundersøkelser. Enkelte av elementene
som forslagsstillerne etterlyser fra det danske systemet, blir publisert gjennom
det norske systemet, som sykehusinfeksjoner og pasienterfaringer.
Flertallet viser til at de fleste
indikatorene vi har i Norge, viser kvalitetsaspekter knyttet til sykehusenes
organisering og behandlingsprosesser, som for eksempel preoperativ
liggetid ved lårhalsbrudd og epikrisetid (tid fra pasienten
er ferdigbehandlet til fastlegen mottar behandlingsopplysninger).
Dette er indikatorer som egner seg til overordnet styring av sykehusene
og til intern kvalitetsforbedring i sykehusene. Helse- og omsorgsdepartementet
stiller blant annet krav til de regionale helseforetakene gjennom
oppdragsdokumentet på flere av indikatorene. Indikatorene
presenteres på nettstedet for fritt sykehusvalg på sidene
som er beregnet for helsepersonell.
Indikatorer knyttet til organisering og prosesser oppfattes
som mindre relevante som grunnlag for valg av sykehus. Undersøkelser
viser at pasienter og pårørende først
og fremst er interessert i den informasjonen som angår
den spesifikke behandlingen de skal gjennomgå.
Flertallet deler forslagsstillernes
oppfatning av at vi i Norge foreløpig har for få indikatorer som
viser resultater av ulike behandlinger og helsetjenester, men de
indikatorene som antas relevante for pasienter i deres valg av sykehus,
er presentert for brukerne som "pekepinn på kvalitet".
Foreløpig gjelder dette indikatorene strykninger fra planlagt
operasjon, antall korridorpasienter, andel med individuell plan
for utvalgte diagnoser innen psykisk helsevern for barn og unge,
varighet av ubehandlet psykose innen psykisk helsevern for barn
og unge og pasienterfaringsundersøkelsene.
Flertallet mener med bakgrunn
i det som her er påpekt, at forslagsstillernes intensjon
er godt ivaretatt gjennom den prosessen som Regjeringen allerede
er i gang med, og foreslår på denne bakgrunn at
dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
det fremlagte forslaget om å utvikle flere kvalitetsindikatorer
i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kvalitetsindikatorene skal gjenspeile det behovet pasientene har
i forbindelse med valg av sykehus, og ikke bare helseforetakenes
behov knyttet til overordnet styring og kvalitetsforbedring av sykehusene,
slik som regjeringspartiene gir uttrykk for. Disse medlemmer viser
til hvordan kvalitetsindikatorer er tilrettelagt i Danmark, hvor
pasienten har fri adgang til mange indikatorer, noe som forenkler pasientenes
frie valg av sykehus etter kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig
med forslagsstillerne i at det er nødvendig å intensivere
arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer
i helsesektoren slik at offentligheten får større
innsikt i og kunnskap om kvaliteten på behandlingstilbudet.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er 21 kvalitetsindikatorer. 18 av disse ble utarbeidet
av Bondevik II-regjeringen. Bondevik II-regjeringen igangsatte i
tillegg et arbeid for å kvalitetssikre dataene for overlevelse
slik at de også skulle kunne offentliggjøres.
Disse medlemmer konstaterer at
den rød-grønne regjeringen ikke har vist tilsvarende
interesse for dette viktige arbeidet.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Rikshospitalet HF på sin side er opptatt av dette,
og merker seg også at Radiumhospitalet har registrert kvalitetsdata
over flere år. Disse medlemmer viser til
direktør Åge Danielsens uttalelse på Rikshospitalets
nettside den 11. januar d.å.:
"Kvalitet vil være en viktig valgfaktor
for pasientene, dersom de får muligheten. Pasientene vil
og har krav på å få vite sannheten. Derfor er
det nødvendig at vi presenterer alle data på en ordenlig
måte, og ikke bare presenterer solsidene."
Disse medlemmer mener det er
for lite åpen diskusjon om kvaliteten på tjenestene,
hva som er suksesskriteriene for god behandling, og hvilke resultater
vi oppnår og får ut av de ressursene vi legger
inn i sektoren. Disse medlemmer har for eksempel
merket seg at Island kommer best ut i verden når det gjelder
overlevelsestall for brystkreft, mens Norge med sin 13. plass ligger
godt under gjennomsnittet for OECD-landene. Det kan være
grunn til å anta at Norge har noe å lære
av Island på dette området.
Videre vil disse medlemmer vise
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007-2008) der det
foreslås å innføre et meldesystem for
uheldige hendelser i sykehusene. Hensikten med et slikt system er
ikke å sanksjonere mot ansatte som begår feil,
men å etablere systemer som fanger opp uheldige hendelser,
og som setter sykehusene i stand til å analysere årsakene
til slike hendelser, noe som kan bidra til at disse ikke skjer igjen. Disse
medlemmer mener både sykehussektoren og myndighetene
har mye å lære av andre virksomheters sikkerhetskultur og
kvalitetsarbeid, som for eksempel oljevirksomheter og flyselskaper.
Disse medlemmer vil videre vise
til statsråd Brustads svar datert 15. februar 2007 på skriftlig spørsmål
nr. 577 fra representanten Inge Lønning, der det sies at
kvalitetsindikatorene skal videreutvikles. Ett år
etter vil det være av interesse å få en
redegjørelse om status i arbeidet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det utarbeides flere kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten.
Disse indikatorene skal offentliggjøres slik at pasienter
har et grunnlag for å velge sykehus ut fra kvalitet, i
tillegg til dagens ordning med ventetider."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det utarbeides flere kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten.
Disse indikatorene skal offentliggjøres slik at pasienter
har et grunnlag for å velge sykehus ut fra kvalitet, i
tillegg til dagens ordning med ventetider.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:103 (2006-2007) - representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og
Jan-Henrik Fredriksen om offentlige kvalitetsindikatorer for norske sykehus
- vedlegges protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 28. februar 2008
Rune J. Skjælaaen |
Laila Dåvøy |
fung. leder |
ordfører |