Barne- og likestillingsdepartementets utgiftsbudsjett
for 2006 var på 32,7 mrd. kroner. 27,9 mrd. kroner var tilskuddsposter.
Av dette utgjorde 27,1 mrd. kroner overføringer knyttet til barnetrygd,
fødselspenger og kontantstøtte.
Departementet har ansvar for sju virksomheter, blant
dem tre forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Riksrevisjonen
har avgitt seks revisjonsbrev uten merknader. Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader.
Riksrevisjonen har i revisjonen for 2006 tatt
opp forhold rundt departementets styring av Bufetat. Revisjonen
viser at sentrale resultatmål i Bufetat ikke blir nådd, og at det
er uklarheter rundt styringssignaler og rapporteringskrav. Riksrevisjonen
hadde både i 2004 og 2005 vesentlige merknader til Bufetats regnskap
og departementets styring av etaten. Det var merknader til etableringen
av internkontroll for å sikre den faglige og økonomiske styringen
av barnevernet, og til at flere resultatmål i barnevernet ikke ble nådd.
Med utgangspunkt i Dokument nr. 1 (2006-2007)
iverksatte kontroll- og konstitusjonskomiteen en høring rundt styringen
av Bufetat. I kontrollhøringen 13. februar 2007 konstaterte komiteen
at de økonomiske vurderingene som lå til grunn for barnevernsreformen,
var mangelfulle, og påpekte feil i departementets økonomioppfølging
overfor Bufetat. Komiteen reiste spørsmål om departementets styringssignaler
og oppfølging av etaten hadde vært god nok. Det ble understreket
at en sterk og god dialog mellom departement og etat er helt nødvendig
for å kunne lykkes.
Fordelingsutvalget, Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget
og Markedsrådet, samt Fylkesnemndene for sosiale saker (FSS) er
organisatoriske enheter under departementets budsjettområde og er
definert som egne virksomheter av departementet.
Riksrevisjonen har kontrollert departementets styring
av enhetene gjennom tildeling av beløp i tildelingsbrevet og krav
til regnskapsrapportering. Revisjonen viser at departementet ikke
stiller krav til virksomhetene i tråd med økonomiregelverket:
Departementet uttaler at FSS er et domstollignende
forvaltningsorgan som fatter vedtak etter barnevernloven og sosialtjenesteloven.
FSS består av tolv nemnder fordelt på tre regioner og blir styrt
gjennom føringene som ligger i tildelingsbrevene til de tre regionene.
Årsregnskap inngår som en del av departementets rapportering til
statsregnskapet, og øverste administrasjonsmyndighet er tillagt
en fagavdeling i departementet. Departementet har tidligere gjennomført en
utredning for å vurdere organiseringen, men vil foreta en ny gjennomgåelse.
Når det gjelder Fordelingsutvalget og Forbrukertvistutvalget,
uttaler departementet at det ikke ser det som hensiktsmessig å gjøre
endringer i organiseringen av og rapporteringen fra disse forvaltningsorganene.
Departementet har overordnet ansvar for styring av
tre nettobudsjetterte virksomheter; Likestillings- og diskrimineringsombudet,
Statens institutt for forbruksforskning og Forbrukerrådet. Riksrevisjonen
har vurdert departementets styring av virksomhetene. Revisjonen
viser at departementet ikke har klargjort hvilke prinsipper for
regnskapsføring og styring som skal gjelde. Selv om virksomhetene
har samme tilknytningsform, varierer prinsippene for økonomistyring og
rapportering.
Riksrevisjonen har i 2006 revidert to tilskuddsordninger
under departementets budsjettområde; tilskudd til kirkelige familievernkontorer
og tilskudd til krisesentre. Begge ordningene blir forvaltet av
Bufetat.
Revisjonen viser flere svakheter ved departementets
forvaltning av tilskuddsordningene, bl.a. at departementet ikke
i tilstrekkelig grad har klargjort Bufetats oppfølgings- og kontrolloppgaver
når det gjelder statstilskudd til krisesentrene.
Departementet uttaler at det kunne kommet tydeligere
fram at de generelle målene for krisesentrene også gjelder tilskuddsordningen,
og vil i neste års tildelingsbrev og rundskriv tydeliggjøre mål
og kriterier for måloppnåelse. Departementet uttaler videre at det
bør vurderes tiltak for å styrke departementets og tilknyttede virksomheters
tilskuddsforvaltning når det gjelder kirkelige familievernkontor.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Bufetats
gjennomføring av budsjettet for 2006. Riksrevisjonen hadde også
i 2004 og 2005 vesentlige merknader.
Revisjonen av Bufetat i 2006 viser at det fortsatt er
mangler i systemer og rutiner som skal være med å sikre god internkontroll
på sentrale områder under Bufetats ansvarsområde.
Bufetat skal sikre et likeverdig tiltaksapparat
og systematisk følge opp private barnevernsinstitusjoner. Regnskapet
viser at Bufetat utbetalte 1,4 mrd. kroner til private institusjoner
i 2006. Revisjonen viser at Bufetat ikke har felles rutiner som
skal sikre god kvalitet og enhetlig praksis i vurderingen av de
private institusjonenes økonomi.
Departementet vil følge opp at Bufetat får på plass
nødvendige retningslinjer for den økonomiske oppfølgingen av private
institusjoner i løpet av 2008, og at disse følges opp.
ODA er et elektronisk informasjonssystem som håndterer
klientdata og data om barnevernstiltak knyttet til barnevernloven.
ODA skal produsere styringsdata og data for intern og ekstern rapportering/produksjon
av statistikk.
Revisjonen viser at det er svakheter i ODA og
i rutiner knyttet til bruken av systemet som medfører risiko for
at den interne og eksterne rapporteringen ikke er pålitelig.
Departementet opplyser at det har vært mange utfordringer
i bruken av ODA og videreutviklingen av systemet, og arbeidet for
å sikre et bedre system har derfor blitt høyt prioritert. Etter
hvert har det blitt tydelig at det er store svakheter ved selve
systemet, og direktoratet har i 2007 blitt tildelt midler for å
vurdere om ODA kan egne seg for videreutvikling i de kommende år,
eller om det er behov for et nytt system for fag, rapportering og
styring.
Riksrevisjonen har kontrollert Bufetats forvaltning
av tilskudd til kirkelige familievernkontorer. Revisjonen viser
bl.a. svakheter i forvaltningen av tilskuddsordningen ved at det ikke
er etablert felles praksis ved Bufetats fem regioner for inndeling
av budsjettet og felles kriterier for beregning av tilskuddsbeløp.
Det er få rutiner for å kontrollere informasjonen fra familievernkontorene
som sikrer et realistisk budsjett og korrekt tilskuddsbeløp.
Departementet uttaler at det vil sikre utarbeidelse
av retningslinjer for forvaltning av tilskuddsordningen som er tilpasset økonomireglementets
krav.
Det er 50 krisesentre i Norge. Kommunene skal dekke
20 prosent av driftskostnadene, mens de resterende 80 prosent utløses
som tilskudd fra staten. Størrelsen på statstilskuddet til krisesentrene
er dermed avhengig av hvor mye krisesentrene får i tilskudd fra
sine kommuner.
Riksrevisjonen har kontrollert Bufdirs forvaltning
av statstilskudd til krisesentre.
Departementet har i rundskriv gitt retningslinjer for
anvendelse av statstilskuddet til krisesentrene. Revisjonen viste
bl.a. at det er mangler og svakheter ved Bufdirs oppfølging og kontroll med
kravene som er stilt til krisesentrene gjennom tildelingsbrevet
og rundskrivet. Bufdir bruker i liten grad årsrapportene fra krisesentrene som
oppfølgingsgrunnlag.
Bufdir opplyser at slik det tolker forvaltningsrollen,
har det oppfylt de kravene i rundskrivet som gjelder direktoratets
oppgaver og rapportering etter krav i tildelingsbrevet. Direktoratet
mener det er behov for presiseringer av hva som skal være direktoratets
oppfølgings- og kontrolloppgaver. Direktoratet har heller ikke fått
tilbakemelding fra departementet gjennom den formelle styringsdialogen
på at rapporteringen knyttet til krisesentrene ikke har vært tilfredsstillende.
Departementet opplyser at det i samarbeid med Bufdir
vil arbeide med neste års rundskriv, blant annet med å tydeliggjøre
enkelte av oppfølgingsoppgavene til Bufdir og hva som bør ligge
i oppfølgingen av vertskommunens oppgaver.
Departementet forvalter ikke interesser i selskaper
m.m.
Riksrevisjonen hadde i 2005 vesentlige merknader
til mål og resultatstyring i Bufetat. Departementet hadde ikke i
tilstrekkelig grad sikret at Bufetat hadde etablert tilfredsstillende intern
styring. Revisjonen for 2006 viser at departementet fortsatt har
utfordringer i styringen av Bufetat. Forholdet vil bli fulgt opp
videre.
Riksrevisjonen hadde i 2005 vesentlige merknader
til regnskapet for Bufetat og gjennomføringen av budsjettet, og
kunne ikke bekrefte at regnskapet for Bufetat ikke inneholdt vesentlige
feil og mangler. I sin uttalelse til sakene ba komiteen blant annet
Riksrevisjonen følge utviklingen i barnevernet nøye.
Revisjonen av Bufetats kjøp av private institusjonsplasser
i 2006 viser at alle regionene har sluttført første runde av konkurranser
etter regelverket om offentlige anskaffelser. Nærmere kontroll i
fire regioner viser imidlertid at ca. 44 prosent av totalt behov
for institusjonsplasser fremdeles blir kjøpt uten konkurranse. Videre viser
revisjonen at kun én region hadde reforhandlet avtaler med ideelle
organisasjoner. Kontrollene viser også at Bufetat fremdeles kjøper private
plasser etter avtaler som er inngått av fylkeskommunen før statlig
overtakelse av barnevernet i 2004.
Riksrevisjonen registrerer at en betydelig andel av
kjøp av private institusjonsplasser fremdeles ikke er i henhold
til anskaffelsesregelverket i 2006, men ser at det er iverksatt
flere tiltak som forventes å ha positiv effekt i løpet av 2007.
Forholdet vil bli fulgt opp videre.
Det er et mål at Bufetat skal redusere andelen akuttplasseringer
i forhold til antallet institusjonsplasseringer totalt. Resultatet
av revisjonen i 2005 viste at Bufetat hadde økt antall akuttplasseringer
i forhold til antall institusjonsplasseringer.
Revisjonen i 2006 viser at antall institusjonsplasseringer
fra 2005 til 2006 har gått ned med 2,8 prosent, og andelen akuttplasseringer
har gått ned med 2,3 prosent.
Forholdet vil bli fulgt opp videre.
Revisjonen for 2005 viste at saksbehandlingstiden
for adopsjonssaker i tre av fem regioner ikke var innenfor resultatmålet
på under tre måneder.
I 2006 er det fortsatt store variasjoner i saksbehandlingstiden
mellom regionene. Andelen av saker innenfor resultatmålet på under
tre måneder varierte mellom regionene fra null saker til 93 prosent
av sakene.
Departementet vil fortsatt følge utviklingen nøye,
og dersom den utvikler seg i negativ retning, vil forbedringstiltak
blir vurdert.
Riksrevisjonen vil følge opp forholdet videre.
Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter ved
departementets styring av Bufetat. Riksrevisjonen har merket seg
at departementet har opprettet en ny enhet i departementet for å
styrke arbeidet med styring og oppfølging av Bufetat. Riksrevisjonen
forventer at departementet gjennom dette også sikrer at Bufetats
systemer og rutiner blir forbedret, og at måloppnåelse på sentrale
områder blir bedre.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementets styring
av tre nettobudsjetterte virksomheter og enkelte utvalg, råd og
nemnder ikke tilfredsstiller kravene i reglement for økonomistyring
i staten. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil iverksette
flere tiltak som skal sikre bedre kvalitet i styringen og vil følge
opp det pågående arbeidet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke
har ivaretatt oppfølgings- og kontrolloppgavene når det gjelder
tilskudd til krisesentre. Riksrevisjonen ser også alvorlig på at
det under flere tilskuddsordninger ikke blir rapportert om måloppnåelse.
Riksrevisjonen hadde i 2004 og 2005 vesentlige merknader
til gjennomføringen av Bufetats budsjett, og ser svært alvorlig
på at det også i 2006 er brudd på sentrale bestemmelser som regelverk for
offentlige anskaffelser og reglement for økonomistyring i staten.
Riksrevisjonen vil imidlertid bemerke at Bufetat har oppnådd god kvalitet
i regnskapsføringen i 2006.
Det er kritikkverdig at Bufetat ikke etterlever regelverk
for forvaltning av tilskuddsordninger til krisesentre og til kirkelige
familievernkontorer. Riksrevisjonen merker seg at det er gjennomført
flere tiltak som skal sikre bedre kvalitet i tilskuddsforvaltningen,
spesielt når det gjelder oppfølging, kontroll og rapportering.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Bufetat fremdeles
kjøper omtrent halvparten av private institusjonsplasser uten at
regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet uttaler at Bufetat i løpet av 2007
har etablert systemer og rutiner som skal sikre at kravene i anskaffelsesregelverket
blir fulgt.
Riksrevisjonen er kritisk til at Bufetat ikke
har etablert tilstrekkelig kontroll med at private barnevernsinstitusjoner
drives økonomisk forsvarlig. Bufetat har videre et sentralt styrings-
og rapporteringssystem på barnevernsområdet (ODA) som ikke i tilstrekkelig
grad sikrer styringsdata og god kvalitet i rapporteringsdataene. Departementet
uttaler at det er iverksatt flere tiltak, og Riksrevisjonen vil
følge utviklingen.
Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende
nullbudsjettering av inntektsposter, overskridelse av utgiftsposter,
utstrakt bruk av hjemmelsfullmakter, attestasjonsrutiner, tilsyn og
kontroll med adopsjonsforeningene avsluttet.
Komiteen viser til
at det er avgitt seks revisjonsbrev uten merknader og ett, til Barne-,
ungdoms- og familieetaten, med merknader.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
også i 2006 har tatt opp forhold rundt departementets styring av
Bufetat og bl.a. påpekt uklarheter rundt styringssignaler og rapporteringskrav.
Komiteen vil understreke departementets
ansvar for å gi klare retningslinjer og for å påse at de pålegg
som gis lar seg gjennomføre innen de økonomiske rammer som stilles
til disposisjon. God kommunikasjon mellom departement og etat er
en nødvendig forutsetning for å kunne lykkes.
Komiteen har merket seg at det
er opprettet en egen enhet i departementet for å styrke arbeidet med
styring og oppfølging og antar at dette vil bidra til å bedre situasjonen. Komiteen forutsetter
at Riksrevisjonen følger utviklingen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
som i 2004 og 2005, har vesentlige merknader til Bufetats gjennomføring
av budsjettet for 2006. Selv om det er tegn til bedring, er det
fortsatt mangler i systemer og rutiner for å sikre tilfredsstillende internkontroll. Komiteen forutsetter
at arbeidet med å bedre internkontrollen gis høy prioritet.
Komiteen registrerer imidlertid
med tilfredshet at Riksrevisjonen anser Bufetats regnskapsføring
for 2006 for å være av god kvalitet.
Kontroll med den økonomiske styringen av de private
barnevernsinstitusjonene har vært et tilbakevendende tema. Revisjonen
viser mangel på felles rutiner ved vurdering av private institusjoner
og avdekker alvorlige prosessuelle svakheter i den sammenheng. Rundt
halvparten av de private plassene som kjøpes skjer uten at regelverket
om offentlige anskaffelser følges. Komiteen har merket
seg at det er startet et arbeid for å bedre forholdene og forutsetter
at Riksrevisjonen følger utviklingen.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. S. nr. 155 (2006-2007) vedrørende anskaffelsesregelverket
og tiltak i regi av ideelle organisasjoner. Komiteen vil
igjen understreke at det er en unntaksbestemmelse i regelverket
som åpner for at det kan føres forhandlinger med organisasjonene
i stedet for å følge anbudsprinsippet.
Komiteen har også merket seg
de svakheter som er påpekt i ODA - det elektroniske informasjonssystemet
som håndterer klientdata og data om barnevernstiltak knyttet til
barnevernloven, og i rutiner tilknyttet dette. Komiteen vil understreke
betydningen av gode rutiner for sikring av personvernet i barnevernet
og registrerer at departementet vil følge opp Bufdirs informasjonssikkerhetsprosjekt. Komiteen ber
om å bli orientert om saken på egnet måte.
Komiteen viser videre til at
departementet ikke har fulgt opp oppfølgings- og kontrolloppgavene når
det gjelder tilskudd til krisesentrene. Tilskuddsordningene som
forvaltes av Bufdir, skal sikre driften av sentrene for å hjelpe
den som har behov for tilbudet. Komiteen registrerer
at departementet opplyser å ha tydeliggjort enkelte forventninger
knyttet til oppfølging og kontroll av krav satt til krisesentrene
i brev av 15. juni 2007 til Bufdir. Komiteen forutsetter
at Riksrevisjonen følger saken og ber om å bli holdt orientert i
forbindelse med rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret
2007.
Komiteen noterer videre at det
er registrert svakheter i forvaltningen av tilskuddsordningen til de
kirkelige familievernkontorer og forutsetter at retningslinjer for
forvaltning av tilskuddsordningen er på plass fra 2008.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
gjennomgang av tidligere rapporterte forhold og noterer at 4 forhold
følges videre opp av revisjonen. Det gjelder forhold rundt styring,
måloppnåelse og resultatrapportering i forhold til det årlige budsjett,
kjøp av barnevernstjenester, andel akuttplasseringer i forhold til
antall institusjonsplasser og saksbehandlingstiden ved adopsjon. Komiteen imøteser
tilbakemelding i forbindelse med Dokument nr. 1 for 2007.
Et godt barnevern er en høyt prioritert oppgave. Komiteen viser
til at Bufetat er en forholdsvis ny organisasjon og at det tar tid
å få alle rutiner på plass. Komiteen er tilfreds
med at det for tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon av virksomhetsstyringen
i Bufetat og antar at rapporten kan gi et positivt bidrag i dette
arbeidet.
Komiteen har også merket seg
Riksrevisjonens kritikk av departementets styring av Fordelingsutvalget,
sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet, og Fylkesnemndene
for sosiale saker og registrerer at departementet ikke har stilt
krav til virksomhetene i tråd med økonomiregelverket. Komiteen forutsetter
at departementet stiller de nødvendige krav til virksomhetene slik
økonomiregelverket krever.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har stilt spørsmål ved departementets overordnede styring av Likestillings-
og diskrimineringsombudet, Statens institutt for forbruksforskning
og Forbrukerrådet og har merket seg at departementet vil sette i
gang tiltak for å gjennomføre nødvendige endringer i tråd med Riksrevisjonens anførsler.