2.4 Voksenopplæring

Komiteen vil ha en offensiv politikk for å vedlikeholde og styrke voksnes kompetanse. Etter- og videreutdanning er et av de viktigste verktøyene vi har for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres, både i struktur og arbeidsmåter.

Behovet for å oppdatere kompetanse og tilegne seg ny kunnskap er viktig for alle voksne, uavhengig av utdanningsnivå. Det må derfor legges til rette for at det blir utviklet gode og fleksible etter- og videreutdanningstilbud og for læring i arbeidslivet.

Komiteen ser det som viktig at det i meldingen legges opp til bedre ordninger for voksne med svake grunnleggende ferdigheter som ønsker å ta videregående opplæring. Det må være et mål å få alle voksne opp på videregående nivå.

Komiteen mener voksenopplæringen handler om å fremme demokratisk deltakelse, utvikle og ivareta kulturelle ferdigheter og bidra til opplevelse og mening for den enkelte. Komiteen er opptatt av å ivareta en bred forståelse av kunnskap og læring, noe som ikke minst de frivillige organisasjonene og studieforbundene bidrar til. Voksenopplæring handler også om å gi en varig tilknytning til arbeidslivet og derigjennom redusere sjansen for tidlig utstøting og sykefravær m.m. De som har falt ut av utdanningen tidlig i livet, må få en ny sjanse.

Komiteen viser til at mange voksne sliter med mangelfulle grunnleggende ferdigheter slik at de har problemer med å mestre hverdagen og delta i samfunnslivet. I en tid da omstillinger i arbeidslivet kan skje raskt, er det også nødvendig å ha gode rammevilkår for livslang læring.

Komiteen mener det er positivt at stadig flere voksne tar høyere udanning, enten gjennom ordinære studietilbud eller som etter- og videreutdanning. Tall fra SSB viser at antallet studenter over 40 år er mer enn doblet fra 1995 til 2008. Norske arbeidstakere deltar relativt mye i opplæring.

Komiteen er kjent med at 8 pst. har deltatt i videreutdanning, 54 pst. har deltatt i kurs eller annen opplæring og i overkant av 60 pst. mener at de har et læringsintensivt arbeid (Kilde: lærekårsmonitoren, SSB/FAFO).

Komiteen mener det er bra at arbeidslivets parter er sterkt engasjert i livslang læring. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet er avgjørende for å få til kompetanseutvikling til beste for den enkelte og for den enkelte virksomhet og bransje.

Komiteen mener også det er en god utvikling at det er en økende tendens til å ta formell videreutdanning blant de med grunnskole og videregående opplæring. Nesten 7 pst. av de med utdanning på grunnskolenivå deltok i formell videreutdanning i 2008 mot 2 pst. i 2003. Blant de sysselsatte med høyere utdanning var det like mange som tok videreutdanning i 2008 som i 2003.

Komiteen merker seg at den såkalte Matteus-effekten også gjelder i denne sammenheng, de som har mest, deltar mest i opplæring. (Matt. 13,12 «For den som har, skal få, og det i overflod.» NT 2005.) Personer med lang høyere utdanning ser dessuten ut til å delta oftere i formell videreutdanning enn tidligere, 12,7 pst. i 2009 mot 10,8 pst. i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært viktig å legge til rette for en styrket satsing på voksenopplæring. Dette er blant annet avgjørende for at vi skal kunne omstille oss til et endret arbeidsmarked og skaffe arbeidskraft innenfor viktige områder som for eksempel helsesektoren. Utdanning er også et viktig integreringstiltak for alle som er arbeidsføre, men som av ulike årsaker faller utenfor i samfunnet. Disse medlemmer mener at man må sikre oppdatert kunnskap og gjennomgå rettigheter mv. knyttet til opplæringstilbudet for dem som faller utenfor det ordinære arbeidslivet, herunder rusavhengige og asylsøkere, samt voksne som allerede er i arbeid. Videre er det viktig at man styrker satsingen på utvikling og drift av fjernundervisning og desentralisert undervisning. Det er i denne forbindelse nødvendig å sikre institusjonene gode rammevilkår for å utvikle denne type tilbud.

Disse medlemmer mener det bør vurderes innført en ordning med skattestimulans til bedrifter som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak som gir formalkompetanse til sine ansatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen beskriver et stort behov for videre- og etterutdanning av voksne arbeidstakere, men uten å kunne legge frem forslag om tiltak som vil kunne møte disse utfordringene. Anslagsvis 660 000 voksne arbeidstakere har kun grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå (kilde: SSB), men kun 20 000 deltar i videregående opplæring pr. år. Ifølge SSB ønsker 30 pst. å ta slik utdanning, noe som utgjør over 200 000 arbeidstakere. Denne gruppen er motivert, dersom de økonomiske forholdene kan legges til rette. Regjeringen varsler ingen slike økonomiske tiltak. Disse medlemmer vil understreke behovet for mer fleksible opplærings- og utdanningstilbud tilpasset voksne arbeidstakere og mener det vil være riktig med en ytterligere styrking av Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) slik disse partier har foreslått. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til YS som har tatt til orde for et nasjonalt finansieringsprogram for voksne med kompetansehevingsbehov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kompetansegivende utdanningstilbud bør prioriteres, og er derfor skeptiske til at studieforbundene får støtte også når det ikke ligger klare kompetansemål til grunn for kursene. Samtidig ser disse medlemmer viktigheten av at voksenopplæringen også fremmer demokratisk deltakelse, og utvikler og ivaretar kulturelle ferdigheter inkorporert i et kompetansegivende utdanningstilbud.

Disse medlemmer mener at en ordning med skattefradrag for voksenopplæringstiltak kunne være et treffende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at unge som allerede har falt ut av utdanningen, skal følges bedre opp enn i dag. Disse medlemmer viser til at det i dag er en begrensning på 25 år når det gjelder rett til videregående opplæring. Disse medlemmer mener at en begrensning på 25 år kan hemme mange voksnes mulighet til å få utdannelse og en ny start. Disse medlemmer mener begrensningen bør fjernes helt, slik at de som ønsker det får mulighet til å fullføre videregående opplæring uavhengig av alder.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre opplæringsloven slik at de som ønsker å fullføre videregående opplæring, får en rett til slik utdanning uavhengig av alder.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen har valgt å ikke nevne folkehøgskolene i en melding som sies å skulle omhandle hele utdanningssystemet. Disse medlemmer mener derimot at folkehøgskolene er en svært viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. Gjennom ett år på folkehøgskole får elevene sjansen til å prøve seg på nye fag og fordype seg i emner innenfor sine interesseområder, samt muligheten til å reflektere over hvilken utdanning de skal ta i framtida.

Disse medlemmer vil videre påpeke at folkehøgskolene gjør også en svært viktig innsats i å få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring, tilbake til skolen etter ett år på folkehøgskole. Disse medlemmer mener dette arbeidet bør videreutvikles.

Tiltak

Komiteen støtter meldingen i at det trengs ei styrking av flere ulike tiltak, slik som en styrket karriereveiledning, mer og bedre tilrettelagt opplæring, mer bruk av vurdering og godkjenning av realkompetanse, og ikke minst en sterkere kompetanseprofil i velferds- og arbeidsmarkedspolitikken ved å styrke samarbeidet mellom Nav og utdanningsmyndighetene.

Komiteen mener høyere utdanning må utnytte de teknologiske mulighetene som åpner seg, slik at man samlet gir best mulig utdanning. Det krever først og fremst at lærestedene har en god digital infrastruktur.

For å øke kapasiteten i utdanningssystemet både med hensyn til antall studenter og fleksible studenter må det eksisterende potensialet i universitets- og høyskolesystemet utnyttes på en bedre måte. Økt tilgjengelighet av utdanning ved hjelp av IKT vil være et vesentlig element i en slik utvidelse av utdanningskapasiteten. Realiseringen av UNINETTs eCampus-program vil være sentral for å virkeliggjøre et slikt mål.

Komiteen er kjent med at Norgesuniversitetet arbeider med å fremme utvikling av IKT-støttet utdanning og livslang læring, kunnskapsspredning og informasjon om slik utdanning.

Komiteen ser det som positivt at Norgesuniversitetet nå gjennomfører en IKT-monitor for høyere utdanning. Dette vil styrke kunnskapen om bruk av IKT.

Komiteen har videre merket seg at graden av nettbaserte tilbud varierer fra fag til fag og fra lærested til lærested. En videreutvikling av nettbaserte tilbud må ta utgangspunkt i fleksible løsninger der både lærestedenes og markedsaktørenes vurderinger veier tungt.

Komiteen mener kommuner, fylkeskommuner og lokalt næringsliv (og andre parter) som i samarbeid oppretter og støtter lokale studiesentre, gjør en svært viktig jobb i å tilrettelegge for at mennesker kan ta utdanning der de bor. Det er videre viktig at de lokale studiesentre går sammen om å synliggjøre behov og rekruttere studenter. Samlet kan studiesentrene bygge opp et studentgrunnlag som gjør at høyere utdanningsinstitusjoner finner det kostnadssvarende å levere fleksible utdanningstilbud.

Studieforbundene

Komiteen er kjent med at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle.

Komiteen mener studieforbundene er viktige for å nå målene om økt kompetanse i samfunnet. Studieforbundene har i samarbeid med sine medlemsorganisasjoner mulighet til å tilby et tilpasset kurs og utdanningstilbud for ulike grupper. Det er viktig at studieforbundene ivaretar medlemsorganisasjonens tilbud, samtidig ser komiteen at forbundene også har en rolle å spille som leverandør av utdanning gjennom andre ordninger.

Komiteen mener at et godt eksempel på dette er studieforbund som organiserer, tilrettelegger og driver Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i en bedrift, da gjerne relatert til at dette også ivaretar interessene til deres medlemsorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at staten årlig gir 179 mill. kroner i tilskudd til ulike studieforbund. Tilbudet omfatter 37 000 kurs, men bare 10 pst. av kursdeltakerne får tilbud om eksamen eller avsluttende prøve. Disse medlemmer mener at statlig støtte til studieforbundene i større grad må målrettes mot kurs som bidrar til kompetanseutvikling i arbeidslivet og med tilbud om eksamen eller avsluttende prøve som gir kompetansebevis.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har et bredt kunnskapssyn som går utover kompetansegivende virksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer vil understreke at ikke alt som teller, kan telles, og ikke all nyttig kunnskap kan summeres i en karakter. Disse medlemmer viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Disse medlemmer mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

Komiteen er svært positiv til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Komiteen mener BKA er et viktig tiltak for å hindre utstøting av arbeidslivet.

Når det gjelder tilrettelagt opplæring på arbeidsplassen, er komiteen kjent med at kommunene har ansvaret for å ivareta voksnes rett til opplæring på grunnskolenivå, men at de i liten grad har hatt et målrettet opplæringstilbud for voksne i grunnleggende ferdigheter. Det er sjelden det gis tilbud om tilrettelagt opplæring på arbeidsplassene.

Komiteen er derfor godt fornøyd med at stadig flere søker om tilskudd fra BKA. I perioden fra starten i 2006 og til 2009 har rundt 6 000 arbeidstakere startet opplæring gjennom programmet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at 600 bedrifter har søkt om totalt 168 mill. kroner fra BKA for 2010, noe som er en økning på 65 pst. fra 2009. Disse medlemmer mener at dette bekrefter at arbeidslivets behov for tilskudd til styrking av basiskompetanse i arbeidslivet er stort, og at regjeringens budsjett på 65 mill. kroner til ordningen er helt utilstrekkelig. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2010 økte satsingen på BKA med 40 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Når det gjelder enkeltbransjene der behovet er størst, er komiteen kjent med at analyser viser behov for å styrke innsatsen mot varehandelen, byggebransjen og transportnæringen og peker på viktigheten av at disse bransjene får målrettet oppfølging.

Komiteen er fornøyd med resultatene av det motivasjonsarbeidet BKA-kontaktene gjør i fylkene for å øke antall deltakere til BKA. Komiteen mener det er viktig at arbeidet videreføres slik at programmet blir godt kjent, og peker spesielt på motivasjonsarbeid mot mindre bedrifter som kan slå seg sammen og søke om midler. Komiteen er særlig fornøyd med at BKA-kontaktenes arbeid har gitt gode resultater når det gjelder deltakere til lese- og skriveopplæring. Videre mener komiteen det vil være fornuftig å videreutvikle BKA gjennom å etablere et BKA-program for formell videregående opplæring, fortrinnsvis fagopplæring.

Komiteen mener det er viktig at BKA-programmet gjøres mer kjent for næringslivet og offentlig sektor. I Vox-barometer for virksomheter i 2009 kommer det frem at kun 10 pst. av privat sektor og 13 pst. av offentlig sektor har kjennskap til BKA-programmet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det relativt store antall aktører som har delansvar for å bidra til kompetanseutvikling og livslang læring. Disse medlemmer merker seg at regjeringen selv gjør rede for uklare ansvars- og rollefordelinger aktørene imellom. Likevel foreslår regjeringen å etablere enda flere aktører, prosjekter og programmer, bl.a. Nasjonalt kompetanseforum, Nasjonal enhet for karriereveiledning, Nasjonalt prosjekt for realkompetansevurdering mv.

Disse medlemmer mener regjeringen må foreta en mer grundig analyse og vurdering av de ulike aktørene, deres roller, ansvar og myndighet med sikte på en tydeligere arbeidsfordeling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kritiske til at ansvaret i sektoren på denne måten ytterligere fragmenteres og gjøres mer uoversiktlig, samtidig som det allerede er uklarhet omkring de eksisterende aktørers ansvar.

Forrige kapittel
Neste kapittel