Komiteen mener det
er et mål med lik rett til høyere utdanning. Større ungdomskull
med flere som ønsker å ta høyere utdanning, gir gode muligheter
til å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som kommer.
Samtidig er utfordringen framover å skaffe nok studieplasser og
sikre at utdanningen er av god nok kvalitet. For å sikre lik rett
og tilgjengelighet til høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn
er det viktig å beholde gratisprinsippet, sikre god studiefinansiering
og gode studentvelferdstjenester.
Komiteen mener universiteter,
høyskoler og fagskoler er sentrale i utviklingen av kunnskapssamfunnet.
Komiteen mener den fremste oppgaven
for universiteter og høyskoler i hele landet er å gi studentene
forskningsbasert undervisning av høy kvalitet, som er relevant og
tilpasset et moderne kunnskapssamfunn. Komiteen mener
det i større grad bør legges til rette for samarbeid og arbeidsdeling
i universitets- og høyskolesektoren for å styrke utdanningstilbudet
i hele landet. Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være
mulig å studere på heltid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortinget i budsjettet for 2010 vedtok å bevilge om
lag 50 mill. kroner for å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon
(SAK). SAK er regjeringens svar på Stjernø-utvalgets forslag om
en omfattende sentralstyrt strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Flertallet merker seg
at målet med de strategiske SAK-midlene er å bidra til mer profilerte
institusjoner og robuste fagmiljø slik at institusjonene kan nå
sine mål innenfor utdanning, forskning og formidling. Flertallet mener
dette så langt har bidratt til en positiv dynamikk i sektoren. Departementet følger
opp disse prosessene i sin styringsdialog med institusjonene.
Flertallet viser til at resultatene
fra evalueringen av finansieringssystemet ble presentert i Prop.
1 S (2009–2010), og at Stortinget har sluttet seg til forslaget
om at hovedtrekkene skulle videreføres med noen justeringer. Noen
av disse justeringene, som har Stortingets tilslutning, er nettopp
for å stimulere til samarbeid. I tillegg til SAK-midlene som er
nevnt ovenfor, vil institusjoner som ikke er doktorgradsgivende,
få uttelling for avlagte doktorgrader ved doktorgradssamarbeid.
Videre vil institusjoner som samarbeider med Universitetssenteret
på Svalbard, få uttelling for avlagte studiepoeng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at kunnskapsnasjonen Norge
er avhengig av å holde en høyest mulig studiekvalitet for å beholde
vår internasjonale konkurransekraft. Disse medlemmer har merket
seg regjeringens satsing på Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon
(SAK) og mener dette bør vektlegges sterkt i arbeidet med å sette
universitets- og høyskolesektoren i stand til å møte den økte studenttilstrømmingen
som forventes, men også for å bygge sterke og internasjonalt relevante
forskningsmiljøer i Norge.
Disse medlemmer mener det er
viktig å understreke at prinsippet om forskningsbasert utdanning
ikke må komme under press som resultat av økt studenttilstrømming.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å gi NOKUT handlingsrom, økt fleksibilitet og ressurser
nok til å være en aktiv oppfølger av utdanningstilbudene og derigjennom
sikre kvalitet og videreutvikling av utdanningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at uavhengig
av om studietilbøyeligheten vil øke like mye som regjeringens øverste
estimat legger til grunn, så vil antallet som søker seg inn til
høyere utdanning øke. Disse medlemmer er kjent med
at det ikke er første gang i moderne tid at universitets- og høyskolesektoren
står overfor slike utfordringer, og at dette også tidligere har
medført svekket studiekvalitet.
Disse medlemmer savner en større
debatt om ytterligere virkemidler for å hindre at studiekvaliteten
nok en gang svekkes som et resultat av økt studenttilstrømming.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som en stor samfunnsmessig
utfordring at den menneskelige kapitalen, målt etter utdanningsnivå, er
ujevnt regionalt fordelt. De enkelte regioners muligheter for innovasjon
og verdiskaping er avhengig av god tilgang på relevant kompetanse. Disse
medlemmer peker spesielt på regionenes behov for helsearbeidere,
lærere og realfagutdannede og viser til den unisone tilbakemelding
fra sektoren om manglende ressurser i forhold til kostnadsveksten. Disse medlemmer viser
til at disse partier over tid i sine alternative budsjetter har
prioritert økte bevilgninger til sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det bør igangsettes et arbeid med hvordan de mange ingeniørutdanningene
på bachelornivå kan styrkes slik at de i større grad enn i dag kan
stå alene uten behov for påbygging til masternivå. Disse
medlemmer har også merket seg at statsråd Aasland i Aftenposten 30. november
2009 ga uttrykk for at flere studenter måtte belage seg på å reise
fra de store byene og ut i distriktene for å ta høyere utdanning. Disse
medlemmer mener at dersom dette betyr at eksisterende infrastruktur
skal utnyttes optimalt, så kan dette være en nødløsning på kort sikt.
På lang sikt vil disse medlemmer mene at det er like
viktig at potensielle studenter i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim
kan studere de mest populære fagene i sitt eget nærområde, som at
potensielle studenter i distriktene kan gjøre det. Disse
medlemmer vil understreke at en oppbygging av nye studieplasser
i byene ikke må gå på bekostning av SAK.
Disse medlemmer har merket seg
at det har blitt forsøkt reist en debatt om å fjerne 3-årig ingeniørutdanning
til fordel for bare 5-årig sivilingeniørutdanning, men er fornøyd
med at dette synspunktet ikke har fått gehør. Det kan imidlertid
være grunn til å kartlegge bakgrunnen for at en stadig større andel
av de som har tatt 3-årig ingeniørutdanning tilsynelatende nå er
tilbøyelige til å søke seg over til sivilingeniørutdanning. Dersom
årsaken er at noen av de 3-årige ingeniørlinjene oppfattes lite
relevante for næringslivet, bør grep tas for å styrke disse utdanningsløpenes
relevans for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til regjeringens varsel om et finansieringssystem
som skal stimulere til samarbeid mellom institusjonene. Regjeringen
har lagt inn 50 mill. kroner til dette i budsjettet for 2010, og disse
medlemmer vil peke på viktigheten av at regjeringen nå følger
opp for å sikre at gode samarbeidskonstellasjoner kan etableres
raskt og før fagkompetanse og viktige studietilbud går tapt.
Komiteen er enig med
departementet i at det er behov for mer samarbeid mellom utdanning
og arbeidsliv. Et slikt samarbeid skal blant annet bidra til at
utdanningstilbudene treffer arbeidslivets kompetansebehov og stimulerer
til nyskaping i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i den forbindelse
til Partnerforum som er et etablert samarbeid mellom Universitetet
i Oslo, BI og ulike statlige etater. Forumet skal blant annet bidra
til overføring av kunnskap mellom UiO og BI og de statlige partnerne. Disse
medlemmer vil også understreke det verdifulle i at to av
landets største utdanningsinstitusjoner på denne måten inngår i et
tett faglig samarbeid. Disse medlemmer er enig i
at alle norske høyere utdanningsinstitusjoner skal ha en strategi
for samarbeid med næringslivet, og vil peke på at BI med sin historie,
tradisjon og nære bånd til næringslivet, kan være en viktig bidragsyter
i utviklingen av slike strategier.