I kapittel 2 i meldingen er det gjort nærmere
rede for evalueringen av den aktive forvaltningen i SPU. Det er
blant annet vist til at Finansdepartementet bestilte en ekstern
utredning fra professorene Andrew Ang (Columbia Business School),
William N. Goetzmann (Yale School of Management) og Stephen Schaefer
(London Business School), der formålet var å gjøre rede for det
teoretiske og empiriske grunnlaget for aktiv forvaltning, analysere
resultatene i den aktive forvaltningen i fondets historie og drøfte grunnlaget
for aktiv forvaltningen framover. I denne temaartikkelen presenteres
et sammendrag av resultatene fra ekspertgruppens gjennomgang av
den akademiske forskningen om markedseffisiens og aktiv forvaltning.
Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.
Den moderne beskrivelsen av markedseffisienshypotesen
åpner for at det kan eksistere lønnsomme aktive forvaltningsstrategier
basert på utnyttelse av komparative fortrinn. Slike fortrinn kan
være spesialisert kunnskap, lavere transaksjonskostnader, lavere
forvaltningskostnader eller lavere kostnader knyttet til prinsipal-agent problemer,
og en finansieringsstruktur som åpner for handel i aktiva med lang
verifikasjonshorisont. Slike strategier medfører at likvide verdipapirmarkeder
generelt i stor grad er effisiente, selv om det kan eksistere enkelte
avvik (anomalier). Ang, Goetzmann og Schaefer argumenter for at
en kan betrakte avveiningen mellom passiv indeksering og aktiv forvaltning
som en beslutningsvariabel. Den optimale tilpasningen vil generelt
avhenge av oppfatninger om eksistensen av og potensialet knyttet
til forvalterens dyktighet, prisingen på verdipapirene i det aktuelle
markedet, investors tidspreferanser og risikoaversjon, samt forvalters kompetanse
og belønningssystem. Ang, Goetzmann og Schaefer mener at selv en
beskjeden dyktighet hos forvalter taler for at i hvert fall deler
av SPU forvaltes aktivt.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.