Forslag 2011: kr 173 580 000. Saldert budsjett 2010:
kr 164 300 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg og mener det finnes en effektiviseringsgevinst under
departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener
departementet må vise større evne til innsparing og effektivisering,
slik det også forventes av kommunene. Disse medlemmer vil
vise til NOU 1991:28 «Mot bedre viten» som oppgir at effektiviseringspotensialet i
offentlig sektor ikke er hentet ut. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å redusere post 1 med 20,0 mill. kroner i sitt
alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for en mer effektiv drift av Kommunal- og regionaldepartementet
og vil vise til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres
med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til kunnskapsutvikling og forskning. Disse medlemmer er
likevel skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter
og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter. Disse
medlemmer foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett
å redusere post 21 med 2,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til kunnskapsutvikling og forskning, men er skeptiske til
å benytte forsk-ningsmidler til smale prosjekter og mener de i større
grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter. Disse
medlemmer vil oppfordre regjeringen til å være mer selektiv
i valg av prosjekter som får offentlig støtte og foreslår derfor
i sitt alternative statsbudsjett å redusere post 50 med 3,5 mill.
kroner.
Forslag 2011: kr 2 248 650 000. Saldert budsjett 2010:
kr 2 213 200 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er statens oppgave å legge til rette for at innbyggerne kan
virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Disse
medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første
rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning og forskning for å
kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer viser
til at disse medlemmer var imot at fylkeskommunen
fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional
utviklingsaktør. Disse medlemmer mener kommunene
er best i stand til å finne ulike lokale regions- og utviklingstiltak,
og vil avvikle dagens ordning der store midler blir formidlet gjennom
byråkratiske prosesser og unødvendig mange forvaltningsorganer. På
bakgrunn av dette vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der disse midler i sin helhet er overført
til kommunene.
Disse medlemmer går inn for at
det føres en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende
næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal
transportplan (NTP) ikke oppfylles. Bevilgningene til stamveiene
er for lav og satsingen på trafikksikkerhet for svak. I tillegg
ligger jernbaneinvesteringene nesten 700 mill. kroner bak løftene
i NTP. Disse medlemmer vil gi bedre vilkår for jobbskapere,
små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken
de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer i
sitt alternative statsbudsjett å redusere post 60 med 1 552,35 mill.
kroner og post 61 med 696,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens
oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter
og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse
medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først
og fremst etterlyser mer ressurser til vei, utdanning og forskning
for å kunne legge til rette for vekstkraftige lokalsamfunn. Disse
medlemmer mener derfor at dette er områder som må prioriteres
sterkere, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet
for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til
at Nasjonal transportplan (NTP) ikke oppfylles, bevilgningene til
stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet for svak.
I tillegg er R 2012 utsatt og jernbaneinvesteringene ligger langt
bak løftene i NTP. Disse medlemmer ønsker å gi bedre
vilkår for jobbskapere i lokalmiljøene, små og store bedrifter.
Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste
bærebjelkene i distriktspolitikken.
Disse medlemmer er uenige i fylkeskommunens
rolle som regional utviklingsaktør, og vil vise til Høyres alternative
budsjett der økt satsing på samferdsel og lokal næringsutvikling prioriteres,
og kap. 561 post 60 reduseres med 1552 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker å opprette
en egen ordning for lokal næringsutvikling i spesielt næringssvake
områder. Disse medlemmer mener det er bedre at samarbeidende
kommuner, regionråd etc. selv administrerer en slik støtteordning,
enn at det styres av fylkeskommunene. Midlene kan benyttes til tiltak
som styrker veksten og bidrar til næringsutvikling i spesielt næringssvake
områder. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett hvor det på post 62 foreslås bevilget 400 mill. kroner
for å styrke lokal næringsutvikling.
Disse medlemmer vil styrke petroleumskompetansen
i Nord-Norge gjennom ulike tiltak, slik at landsdelens muligheter
til å få arbeidsplasser og vekst ut av økt petroleumsvirksomhet
kan styrkes. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett hvor det er opprettet en ny post 63 Petroleum i nord der
det foreslås bevilget 200 mill. kroner for å iverksette tiltak.
Forslag 2011: kr 502 750 000. Saldert budsjett 2010:
kr 439 900 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er opptatt av en offensiv og målrettet distriktspolitikk
og synes det er viktig å gjøre en spesiell innsats mot de mest utsatte
kommuner og lokalsamfunn gjennom gode velferdstjenester, attraktive
lokalsamfunn og næringsutvikling. Flertallet mener
det er positivt at det i statsbudsjettet foreslås en økning på 31,25
mill. kroner fra 2010. Flertallet er også fornøyd
med at Bolyst videreføres og økes med 15 mill. kroner og at satsingen
på Ungt Entreprenørskap videreføres og økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at folk skal kunne ha mulighet til å bo hvor de vil,
ha full bevegelsesfrihet og for øvrig nyte frihet under ansvar. Disse medlemmer mener
en distriktspolitikk innebærer å gi folk i distriktene økonomisk
handlefrihet gjennom å beholde mer av sin egen verdiskapning og
at offentlige myndigheters oppgave bør målrettes mot tilrettelegging
og forenkling, gjennom en mindre offensiv skatte- og avgiftspolitikk
og utbygging av infrastruktur som sikre og gode veier.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at enkelte ordninger fremheves som positive av næringslivet selv,
og disse medlemmer mener derfor det er viktig at
det offentlige legger til rette for disse også fremover. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng særlig vise til såkalte
bedriftsnettverk, Kvinner i Fokus, Ung i Fokus, Ungt Entrepenørskap,
Inkubatorstipend, FORNY, National Centres of Expertise og programmer
som støttes av SIVA slik som Industriinkubator, FoU-inkubatorer og næringshager. Disse
medlemmer vil i første rekke prioritere de områdene som
næringslivet selv mener legger grunnlag for innovasjon og vekst,
som infrastruktur og vei, forsking og utdanning. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett der post 72 reduseres med 200 mill.
kroner.
Forslag 2011: kr 26 700 000. Saldert budsjett 2010:
kr 26 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter
for distriktsutvikling ved behandling i 2008 og reduserer på denne
bakgrunn post 1 med 13,35 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle Kompetansesenter
for distriktsutvikling i løpet av 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 5 mill.
kroner.
Forslag 2011: kr 46 700 000. Saldert budsjett 2010
på kap. 502: kr 12 400 000.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at flere kommuner nå deltar i en prøveordning med stemmerett
for 16-åringer. Disse medlemmer mener at utfordringen
med at få førstegangsvelgere ikke benytter seg av stemmeretten,
ikke kan løses med å nedjustere stemmerettsalderen til 16 år. I
tillegg er det utfordrende å gjøre en 16-åring valgbar, dermed bryter
det med prinsippet om at man også skal kunne stemme på seg selv. Disse
medlemmer vil understreke at det er riktig at myndighetsalderen
opprettholdes på 18 år, derfor bør prøveordningen med stemmerett
for 16-åringer avvikles.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 42 fra Høyre der det fremkommer at det foreløpige anslaget
for perioden 2010–2013 er på om lag 6,4 mill. For 2011 vil den statlige
kostnaden for ordningen beløpe seg til 3,4 mill. kroner. I tillegg
kommer kostnadene for den enkelte kommune. Disse medlemmer vil
redusere denne posten med tilsvarende sum.
Disse medlemmer viser til at
flere kommuner nå deltar i et prosjekt med elektronisk stemmegivning
over Internett. Disse medlemmer viser til Dokument
8:128 S (2009–2010) fra stortingsrepresentanter fra Høyre om å stanse forsøk
med å avgi elektronisk stemme utenfor valglokale samt OSSEs prinsipper
om at enhver stemmegivning utenfor stemmelokalet kompromitterer
prinsippet om hemmelig valg. Disse medlemmer mener
det må være en ramme rundt selve valget som hindrer at noen kan
influere det og se hva man stemmer. Jusprofessor Eivind Smith konkluderer
i sin vurdering med at stemmegivning i ukontrollerte omgivelser
vil gå på bekostning av frie og hemmelige valg. Disse medlemmer ønsker
derfor at prøveordningen avvikles og at midlene omprioriteres til
å utvikle andre metoder for å modernisere valgsystemet.
Forslag 2011 postene 1, 21, 45, 71 og 72: kr 387 200 000.
Saldert budsjett 2010 postene 1,45, 71 og 72: kr 366 950 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at Husbanken er statens viktigste redskap for å
realisere boligsosiale formål. Det er et overordnet hensyn at folk
kan bo trygt og godt uansett personlig økonomi. Husbanken har også
medansvar for et samarbeid med kommuner og Nav, som på sine områder
forvalter velferdsordninger. Husbanken skal supplere det ordinære
kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og
fordelingspolitisk ønskelige.
Gjennom hele 2009 var det stor etterspørsel
etter lån fra Husbanken og hele lånerammen på 16 mrd. kroner ble
benyttet.
Flertallet har merket seg at
regjeringen har foreslått en låneramme på 15 mrd. kroner for 2011.
Dette er på samme nivå som for 2010. Flertallet ber
regjeringen følge situasjonen nøye og komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av behovet for økte lånerammer i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Statistisk sentralbyrå på
oppdrag fra regjeringen har vurdert muligheten for å utarbeide en
leieprisindeks, og er kommet langt i utviklingen av et slikt verktøy. Dette
flertallet ber regjeringen sikre at utredning av leieprisindeks
fullføres så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Husbanken er
et vesentlig virkemiddel til å virkeliggjøre den offentlige boligpolitikken. Det
er et førende hensyn at befolkningen har en trygg og god boligsituasjon
uansett inntektsforhold. De boligpolitiske tiltakene må ses i sammenheng
andre offentlige ytelser, kommunalt ansvar og med den økonomiske
politikken for øvrig. Husbanken supplerer lånetilgangen som ellers
ytes fra ordinære banker ved å gi lån som er fordelingspolitisk
ønskelig og samfunnsmessig forsvarlig. Startlånet for yngre og vanskeligstilte
er et eksempel på den vellykkede dreiningen av boligsubsidiene fra
å være en støtte for hustyper og organisasjonsformer, til å bli
rettet inn mot grupper med særlige behov.
Disse medlemmer har merket seg
investeringen i IKT-systemer de siste årene, hvor det nå blir en
oppgave å hente ut effektivisering av saksbehandling og lånesøknader.
Dette må være et pågående arbeid som ikke er utført en gang for alle. Disse
medlemmer vil bemerke at en nærmere beskrivelse av hvordan
de tidligere IKT-investeringer har ført til uttak av effektivitetsgevinster,
som komiteen ba om i fjor, ikke er utkvittert i budsjettmotivene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil i lys av de rystelser det ordinære
kredittmarkedet har vært utsatt for internasjonalt, men som hittil
har lite virkninger for Norge, fortsatt understreke at en offentlig
boligbank som kan gi boligsøkende muligheter uavhengig av kortvarige
konjunktursvingninger, må sies å være en svært vellykket og målrettet del
av velferdsstaten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås
å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner utover regjeringens
forslag.
Forslag 2011: kr 3 830 000 000. Saldert budsjett 2010:
kr 3 592 200 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bostøtten har som formål å sikre husstander med lav inntekt
og høye boutgifter egnet bolig. Flertallet mener
bostøtten er et viktig virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte
på boligmarkedet, og at det har vært stor tverrpolitisk oppslutning
om ordningen.
Flertallet konstaterer at antall
husstander som mottar bostøtte, som en konsekvens av at ordningen
ble kraftig styrket og utvidet 1. juli 2009, økte med 15 pst. fra
2009 til 2010. Det er gledelig at bostøtten bidrar til en trygg
bosituasjon for stadig flere vanskeligstilte. Flertallet er tilfredse
med at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 foreslår flere grep
som innebærer at ordningen målrettes ytterligere, blant annet forslaget
om å styrke bostøtten for barnefamilier ved å øke boutgiftstaket
for husstander med flere medlemmer.
Flertallet viser til Forskrift
om bustøtte § 7 nr. 4:
«For alders-, uføre- og etterlattepensjonistar som ikkje
får dekte utgifter til oppvarming gjennom husleige eller fellesutgifter
går i tillegg utgifter til oppvarming inn i utrekninga. Her blir
det nytta ein sjablong som for tida er 6 000 kroner pr. år.»
Flertallet mener denne sjablongen
i situasjoner med ekstraordinært høye strømpriser vil være for lav. Flertallet ber
derfor regjeringen vurdere tiltak som sikrer ekstra bostøtte til
støtteberettigede i perio-der med ekstraordinært høye strømpriser.
Flertallet viser til at sjablongen
for utgifter til oppvarming gjelder for alders-, uføre- og etterlattepensjonister
som ikke får dekket utgifter til oppvarming gjennom husleie eller
fellesutgifter. Flertallet ber regjeringen som ledd
i vurderingene av tiltak over bostøtten vurdere om også andre mottakere
av bostøtte som ikke får dekket utgifter til oppvarming gjennom
husleie eller fellesutgifter, kan få ekstra bostøtte i perioder med
ekstraordinært høye strømpriser. Regjeringen bes også vurdere andre
tiltak rettet inn mot grupper som er særskilt utsatt for ekstraordinært høye
kostnader ved kuldeperioder og høye strømpriser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bostøtten er
en selektiv støtte med siktemål å motvirke at husstander med lav
inntekt skal bruke uforholdsmessig av sine ressurser på å bo trygt
og godt. Det er stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen, som
over tid er blitt utbygget og mer sjenerøs. At det har vært økonomisk
rom for dette, skyldes ikke minst omleggingen av boligpolitikken
fra generell subsidiering av boligtyper og eierformer. Ved en klarere
innretning av boligstøtten virker den også mer treffsikker ut fra
et fordelingsperspektiv.
Disse medlemmer vil også vise
til at det for tiden er en historisk lav rente, som i stor grad
har sammenheng med forhold i det internasjonale kredittmarkedet,
mer enn Norges egen økonomi. Det vil derfor ikke være usannsynlig
at det norske rentenivået vil kunne stige markant i et 3–5 års perspektiv.
Det er derfor vesentlig å sørge for at bostøtten fortsatt forbeholdes
husholdninger ut fra fordelingspolitiske kriterier, heller enn å utbygge
ordningene i omfang. Ved en senere renteoppgang vil presset mot
bostøtten kunne øke, og det må derfor vises varsomhet med utvidelse
i en tid hvor det er forholdsvis enkelt å finansiere egen bolig,
og hvor etterspørselen av offentlige støtteordninger vil være tilsvarende lav.
Komiteen mener at
bostøtten er et målrettet tiltak for å hjelpe dem som trenger det
mest. Komiteen viser til at strømprisene har svingt
kraftig de senere år. Det er derfor viktig at regjeringen følger
utviklingen i strømprisene nøye, og bruker bostøtten som virkemiddel
for å hjelpe de mest vanskeligstilte dersom en igjen opplever en unormal
sterk vekst i strømprisene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti synes det er positivt at regjeringspartiene
nå er blitt opptatt av å sikre ekstra bostøtte til stønadsberettigede
i perioder med ekstraordinært høye strømpriser. Disse medlemmer har
merket seg de positive signalene som nå er fremkommet både fra kommunal-
og forvaltningskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti og fra finansminister Sigbjørn Johnsen
i den muntlige spørretimen onsdag 1. desember 2010. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til merknad og forslag fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om bostøtte i
forbindelse med høye strømpriser i Innst. 2 S (2010–2011), som ble
behandlet og nedstemt av regjeringsflertallet i Stortinget torsdag
25. november 2010.
Forslag 2011: kr 977 000 000. Saldert budsjett 2010:
kr 1 054 900 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
det syn at å øke kunnskap i den private delen av byggebransjen er
et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører
må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er
gode og hensiktsmessige.
Disse medlemmer reduserer derfor
post 21 med 2,6 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til
at bruken av husleietilskuddet ligger lavere enn forventet, og ber
om at årsakene til dette undersøkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, støtter for øvrig regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at gjennomføring av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk
vil føre til et lavere behov for midler over denne budsjettposten,
og på denne bakgrunn reduserer disse medlemmer denne
budsjettposten med 25,0 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det
er foreslått styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram,
tilskudd til bygging av utleieboliger og styrking av boveiledning
og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med
50 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at tilskudd til utleieboliger er et vesentlig virkemiddel for å
skaffe en trygg bosituasjon for vanskeligstilte på boligmarkedet. Komiteen ber
regjeringen åpne for at midlene over denne posten også skal kunne
benyttes til utleie-boliger for ungdom generelt. Det legges til grunn
at tilskudd til bostedsløse og flyktninger skal ha førsteprioritet
innenfor tilskuddet til utleieboliger. Komiteen viser
i denne forbindelse til det offentlige utvalget som skal gi tilrådinger om
hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal løses
framover, herunder se på hvordan leiemarkedet i Norge fungerer.
Komiteen viser også til Bergensmodellen
der boligbyggelag bygger utleieboliger med tidsubegrenset kommunal
tildelingsrett for en andel av leilighetene, og har registrert at
det har vært en vellykket modell.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, støtter for øvrig regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at tilskuddene i denne budsjettposten omfatter en brukergruppe
som inkluderer flyktninger. Ettersom disse medlemmer legger
til grunn en langt strengere innvandringspolitikk enn regjeringen,
mener disse medlemmer å finne rom for å redusere posten.
På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer posten
med 50 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte
er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den
enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det
er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Disse
medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging,
og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse
å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrie-rene kan
reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse
medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 23,1
mill. kroner og reduserer post 77 med 10,0 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett.
Komiteen understreker
at alle leietakerorganisasjoner skal ha mulighet til å søke drifts-
og prosjektstøtte fra denne tilskuddsposten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, støtter for øvrig regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte
er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den
enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det
er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Disse
medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging,
og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse
å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrie-rene kan
reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse
medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 72
mill. kroner og reduserer post 78 med 14,0 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange eldre primært ønsker å bo i egen bolig, istedenfor
å måtte flytte på sykehjem eller til omsorgsbolig. Disse
medlemmer mener dette for mange kan løses enkelt ved at
det gjøres mindre endringer eller tilpasninger i boligen, slik som
heis, fall- og sklisikring og lignende.
Disse medlemmer er positive til
at Husbanken i dag formidler slike tilskudd til flere målgrupper,
men vil særlig styrke tilskuddsordningen til eldre gjennom å øremerke en
ny pott til dette formålet med 50 mill. kroner i 2010.
Forslag 2011: kr 720 000 000. Saldert budsjett 2010:
kr 554 400 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der kommunenes
økonomi er betydelig styrket. Disse medlemmer ønsker
å styrke kommunenes muligheter til å oppta rentefrie lån for å oppgradere
standarden på sine skole- og svømmeanlegg og kirkebygg. Disse medlemmer vil
sørge for å øke lånene til 1,0 mrd. kroner til skole- og svømmeanlegg,
samt 1,0 mrd. kroner til kirkebygg, til sammen 2,0 mrd. kroner,
noe som tilsier en økt rentekompensasjon. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer i sitt alternative statsbudsjett å øke post 60
med 16,0 mill. kroner og post 61 med 16,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at friskolene
nå til en viss grad vil kunne få ta del i rentekompensasjonsordningen for
skolebygg som til nå kun har vært åpen for kommunale og fylkeskommunale
skoler og ikke friskoler. Disse medlemmer mener likevel
at forslaget kan forbedres. Disse medlemmer mener
ordningen bør være den samme for friskoler som for offentlige skoler,
og dermed være åpen for mer enn vedlikehold. Disse medlemmer vil
understreke at friskolene også har store utfordringer knyttet til
sine bygningsmasser, og ser dermed ingen grunn til å forskjellsbehandle
offentlige og private skoler. Det viktigste er etter disse
medlemmers mening å sikre alle elever et godt arbeidsmiljø. Disse medlemmer vil
også påpeke at en gjennom å innføre en ordning hvor friskolene må
gå via kommuner og fylkeskommuner for å søke, åpner for en forskjellsbehandling
hvor forholdet til lokale myndigheter blir helt avgjørende.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at private skoler
får mulighet til å søke om midler fra rentekompensasjonsordningen
for skolebygg på like vilkår som den offentlige skolen.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mange kirker forfaller på grunn av
år uten oppussing. Dette medlem mener det er behov
for en sterkere og mer offensiv satsing enn det regjeringen foreslår
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble
foreslått å øke rammen for låneordning til kirker med 500 mill.
kroner i 2011.
Forslag 2011: kr 19 500 000. Saldert budsjett 2010:
kr 15 100 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus de siste årene har hatt en kraftig økning i saksmengden.
2011 vil være første år med helårsdrift på de nye kontorene i Bergen
og Trondheim. Et flertall av sakene som behandles i Husleietvistutvalget
ender med forlik etter mekling, kun et fåtall bringes inn for tingretten. Flertallet mener
det er i alle parters interesse at husleietvister forlikes raskt,
rimelig og utenfor det ordinære rettssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har gjentatte ganger fremmet forslag om å nedlegge
prøveordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, fordi kostnaden
pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget
høy, og gebyrene dekker ikke kostnadene. Disse medlemmer påpeker
også at de var mot videreføring av ordningen til også å gjelde Bergen
og Trondheim. Disse medlemmer ønsker at Husleietvistutvalget
nedlegges i 2011.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleie-tvistutvalget.»
På denne bakgrunn fjerner komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet posten på 19,5 mill. kroner
i sitt alternative statsbudsjett og påpeker at dette også medfører
at inntektsposten i kap. 3585 bortfaller.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen
til Hus-leie-tvistutvalget er redusert med 15 mill. kroner.
Forslag 2011: kr 2 341 100 000. Saldert budsjett 2010:
kr 2 112 350 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til
å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer
med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder,
diagnose eller funksjonshemning. Regjeringens målsetting er at det
i perioden 2008–2015 gis tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Dette er en viktig del av Omsorgsplan 2015.
Flertallet har merket seg at
i Prop. 1 S (2010–2011) foreslås det en tilsagnsramme i 2011 til etablering
av 2000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
Flertallet viser til at regjeringen
i Prop. 29 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under
Kommunal- og regionaldepartementet varsler en økning i tilskuddssatsene
for sykehjemsplasser og omsorgsboliger fra gjennomsnittlig 25 pst.
til 35 pst. I 2011-priser øker tilskuddet til en sykehjemsplass
fra i overkant av 660 000 kroner til om lag 890 000 kroner. Tilsvarende
øker tilskuddet til en omsorgsbolig fra i overkant av 440 000 til
om lag 670 000.
Flertallet er fornøyd med at
endringene i tilskuddssatsene gis tilbakevirkende kraft for alle byggeprosjekter
som har fått tilsagn etter at ordningen ble opprettet i 2008. Komiteen
har merket seg at regjeringen vil legge fram en egen proposisjon
for Stortinget i januar 2011.
Flertallet mener at denne styrkingen
vil føre til økt bygging av sykehjems- og omsorgsboligplasser, og
at dette, sammen med økningen av 1 mrd. kroner til frie midler til
primærkommunene, vil gi et betydelig løft for eldreomsorgen i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at utbyggingen av sykehjemsplasser går altfor sakte. Disse
medlemmer viser til at det ifølge departementets egne tall bare
har vært en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser fra 2005–2009.
Dette er langt ifra det regjeringen selv har lovet. Disse
medlemmer mener dette viser at regjeringen ikke tar situasjonen
på tilstrekkelig alvor. Disse medlemmer mener det
må satses betydelig på utbygging av sykehjemsplasser i 2011. Disse
medlemmer øker derfor investeringstilskuddet til sykehjemsplasser
til 1,3 mill. pr. plass i 2011. Disse medlemmer mener
at også private utbyggere skal ha lik rett til investeringstilskudd
som kommunene og forslår derfor at private utbyggere av sykehjemsplasser
får adgang til å søke om tilskudd. Disse medlemmer understreker
at denne omleggingen i realiteten innebærer en økning i den statlige
finansieringsandelen fra 30 til 60 pst., dog ikke høye-re enn maksimalt
1,3 mill. kroner pr. plass. Disse medlemmer mener
dette sammen med øremerkede tilskudd til drift, vil sikre minimum
3 000 nye sykehjemsplasser i 2011.
Disse medlemmer vil videre understreke
viktigheten av at private bør kunne omfattes av tilskuddsordningen
og mener det viktige må være å få etablert nok plasser, ikke hvem
som bygger dem. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets
forslag fremmet i Innst. 2 S (2009–2010):
«Stortinget ber regjeringen la private utbyggere omfattes
av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget
og bredden i omsorgstilbudet.»
Disse medlemmer mener søknader
om tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger
ikke må avslås med henvising til høy dekningsgrad dersom kommunene
selv mener de har behov for slike plasser.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å
gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter
en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å
øke post 64 med 1,5 mrd. kroner og post 65 med 20,0 mill. kroner
i sitt alternative budsjettopplegg. Disse medlemmer viser
videre til at man i forbindelse med nysalderingen vil øremerke ytterligere
1 mrd. kroner til investeringstilskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener søknader
om tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger
ikke må avslås med henvising til høy dekningsgrad dersom kommunene
selv mener de har behov for slike plasser.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å
gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter
en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling. Disse
medlemmer viser til at Husbanken ikke kan tildele tilskudd
til bygging av omsorgsboliger dersom kommunene vil samarbeide med
private kommersielle aktører, herunder boligbyggelag, om utbygging. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å sikre utbygging av plasser
i sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre bedre kapasitet i tilbudet
i tråd med den demografiske utviklingen. Slik disse medlemmer ser
det, er det positivt om kommunene gjennom samarbeid med ulike private
aktører kan bidra til et bedre tilbud til brukerne. Rigide krav
til eierform hos utbygger vil forhindre nødvendig utbygging av tilbudet
og ramme syke eldre og andre som har behov for dette tilbudet. Disse
medlemmer påpeker at privat utbygging av barnehageplasser har
vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning, og mener dette
er en hensiktsmessig samarbeidsform også i forhold til utvikling av
andre offentlige tilbud.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
for 2011 en satsing på eldreomsorgen på om lag en milliard kroner
for å oppfylle verdighetsgarantien. For det første mener dette medlem at
staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre
mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få
sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret
for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt. Fra 2008 til
2009 ble det 69 færre sykehjemsplasser ifølge SSB. Dette
medlem mener derfor at det statlige stimuleringstilskuddet
til bygging av sykehjemsplasser bør øke fra 30 til 40 pst., og for
omsorgsboliger fra 20 til 30 pst. Dette medlem foreslår
i alternativt budsjett å bygge 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger
utover regjeringens forslag for 2011, totalt 2 500 plasser, og en
bevilgning på 166,7 mill. kroner, og økt tilsagnsbevilgning på 833,25 mill.
kroner.
Forslag 2011: kr 73 300 000. Saldert budsjett 2010:
kr 71 100 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å effektivisere Statens bygningstekniske etat, og mener en effektivisering
på 10 pst. er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten på
tjenestene. Disse medlemmer viser til felles merknad
med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S.
nr. 5 (2005–2006), der det advares mot at et for ensidig fokus på
Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune
blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse
medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling
og de ulikheter som her eksisterer. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer en reduksjon i post 1 på 5,6 mill. kroner i sitt
alternative budsjettforslag.