4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2011: kr 3 755 840 000. Saldert budsjett 2010: kr 4 574 643 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den sterke nedgangen i antall asylsøkere til Norge fra slutten av 2009, herunder en ekstra sterk nedgang i antallet enslige mindreårige asylsøkere. Flere forhold antas å påvirke antall søkere, herunder regjeringens innstrammingstiltak fra 2008 og 2009, som blant annet besto av økt grad av individuell behandling, økt tilrettelegging for retur av personer med avslag på søknaden og bedre stimuleringsordninger for frivillig retur. Flertallet viser særlig til regjeringens ønske om å vektlegge reintegreringstiltak som også kan ha en positiv virkning på lokalsamfunnet i de landene det er aktuelt å returnere til.

Det har vært en stor nedgang i antall asylsøknader i 2010, men foreløpig er det for tidlig å fastslå om nedgangen hovedsakelig skyldes færre søkere uten behov for beskyttelse, eller om det er en nedgang i alle typer søknader. Flertallet viser i den forbindelse til bevilgningen under post 23 om kunnskapsutvikling og understreker behovet for kunnskap om faktorene bak utviklingen i antall asylsøknader.

Flertallet viser videre til Soria Moria-erklæringen, hvor regjeringen har som mål å øke antall kvoteflyktninger fra 1 200 til minst 1 500 ved reduksjon i antall asylsøkere uten behov for beskyttelse.

Flertallet ber regjeringen vurdere en økning i antall kvoteflyktninger i tråd med den politiske plattformen for flertallsregjeringen.

Flertallet støtter regjeringens forslag om å opprettholde bevilgningene til Utlendingsdirektoratet (UDI) på et høyt nivå, tross nedgangen i antall asylsaker, slik at antall ubehandlede saker kan reduseres.

Flertallet viser også til de mange tiltakene som er iverksatt og planlegges iverksatt i UDI for å få en raskere saksbehandling og en bedre publikumsservice. Komiteen viser særlig til EFFEKT-programmet med innføring av elektronisk saksbehandling, overføring av enkelte av politiets oppgaver knyttet til den innledende asylsaksbehandlingen til UDI, og det varslede forslaget om overføring av politiets oppgaver ved søknad om oppholds- og arbeidstillatelser, statsborgerskaps- og EØS-registreringsordningen til UDI, og mulig utvidet vedtaksmyndighet til noen av de store utenriksstasjonene. Flertallet har merket seg at UDI er tildelt både Klarspråkprisen 2010 (pris til statsorganer med en ekstraordinær innsats for et klart, godt og brukervennlig språk overfor publikum) og Senter for statlig økonomistyrings pris for beste virksomhetstiltak i 2010, for sine metoder for å måle kvalitet i saksbehandlingen.

Flertallet viser til at det fra 1. januar 2010 ble innført en ordning med bankgaranti som en mulig betingelse for utstedelse av visum for privatbesøk. Flertallet er kjent med at det vil bli foretatt en gjennomgang av denne ordningen, og flertallet ber i den forbindelse regjeringen om å sikre en praktisering av ordningen som gir flere mulighet for visum. Flertallet ber også regjeringen om å vurdere utvidelse av ordningen slik at det også kan stilles krav om bankgaranti ved søknad om visumbesøk fra nær familie.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at i ny utlendingslov er det tydeliggjort at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saker som gjelder barn. I utlendingsforskriften er det fastsatt at barns tilknytning skal tillegges særlig vekt. Dette flertallet har merket seg at statsråden har kommet med signaler om at det er behov for å vurdere gjeldende regelverk og praksis på dette området. Dette flertallet har den samme klare oppfatning, og imøteser at statsråden kommer tilbake til Stortinget med sitt forslag til oppfølging etter at departementet har vurdert saken. Dette flertallet understreker behovet for å sikre at barn får en selvstendig vurdering og at både regelverk og praksis har fokus på at det skal foretas barnesensitive vurderinger.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i sitt budsjettforslag legger til grunn en reduksjon i ressursbruken vedrørende Utlendingsdirektoratet, men uten at avgjørende linjeskift i den praktiske politikken gjennomføres i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk som er langt strengere, og som vil redusere antallet asylankomster betraktelig i forhold til dagens situasjon, og som legger avgjørende sikkerhetsaspekter til grunn. Disse medlemmer legger til grunn en langt strengere adgangskontroll av personer som søker politisk asyl og at disse ikke i samme grad som nå skal kunne bevege seg fritt i det norske samfunn uten at deres identitet og oppholdsstatus er klarlagt. Disse medlemmer mener regjeringen ikke i stor nok grad vektlegger at personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader skal forlate landet, og heller ikke har tilstrekkelige sanksjonsmuligheter for å iverksette retur. Disse medlemmer viser til merknader under de særskilte poster i dette budsjettkapittel der det foreslås en økning i bevilgningene til returarbeidet og opprettelse av forsøksordning med lukkede mottak.

Disse medlemmer er lite tilfreds med at regjeringen fortsatt velger å atskille innvandringspolitikken fra integreringspolitikken, all den tid de to politikkområdene gjensidig påvirker hverandre. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primærpolitikk der man samler innvandrings- og integreringspolitikken i et eget departement for å sørge for politisk kontroll på disse områdene. Disse medlemmer understreker at en samling av disse områdene i en og samme portefølje er nødvendig for å samordne politikken opp mot andre statlige departementer og underliggende etater for å håndheve en restriktiv og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk.

Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark har fått redusert både antall familiegjenforeningssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten av hva som var tilfellet før de restriktive reglene ble innført. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O nr. 42 (2007–2008).

På bakgrunn av et mindre behov for ressurser til UDI med Fremskrittspartiets politikk foreslår disse medlemmer å redusere post 1 med 177,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det legges til grunn en innskjerpelse i krav for å få asyl, og kutter derfor posten med 30 mill. kroner.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 490 post 1, og reduserer post 21 med 145,0 mill. kroner grunnet redusert ankomst til, og opphold av, asylsøkere på mottak. Disse medlemmer viser til at dette samtidig medfører en reduksjon i beløpet som kan føres som ODA-godkjente utgifter i kap. 3690 post 4 på 95,5 mill. kroner, mens post 6 i samme budsjettkapittel reduseres med 1,6 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at den økte asyltilstrømningen til Norge og Schengen-området de siste årene er urovekkende. Selv om regjeringen har signalisert at det forventes færre asylankomster, påpeker disse medlemmer at Utlendingsnemndas beslutning om ikke å returnere asylsøkere, som etter Dublin II-forordningen skulle returneres til Hellas. Dette kan føre til at regjeringens ønskede målsetning ikke oppnås, og at man igjen kan få en ny ukontrollert økning av asylankomster i Norge, hvilket man så senest i 2009. Disse medlemmer viser til at de har fremmet, og vil fremme, flere forslag som vil føre til redusert asyltilstrømning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagene Høyre har fremmet som vil føre til redusert tilstrømning. Anslaget for asyltilstrømning reduseres derfor med 2 000 asylsøkere. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett der posten reduseres med 101,6 mill. kroner.

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det har vært en reell nedgang i antallet asylankomster til Norge i løpet av 2010. Selv om dette etter disse medlemmers oppfatning er positivt, vil ytterligere innstramningstiltak i 2011 åpne mulighetene for å redusere bevilgningene til de tjenester som ligger til denne budsjettposten ytterligere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil føre til en reduksjon i behovet for tolke- og oversettertjenester mv. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 490 post 1 og reduserer post 22 med 12,75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre har fremmet flere forslag som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for tolk, oversettelser mv. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere denne posten med 9,8 mill. kroner.

4.3.1.4 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak, asylsøkere og flyktninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere kommuner har meldt inn at de statlige tilskuddene tidligere ikke har dekket kostnadene knyttet til å ha asylmottak i en kommune. Disse medlemmer mener det er svært viktig å sikre fullfinansiering av etablering av asylmottak for kommunene og ber regjeringen følge kostnadsutviklingen i kommunene nøye. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 490 post 1 om redusert asyltilstrømning med Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk, og reduserer derfor post 60 med 60,0 mill. kroner, samtidig som kommunene får dekket en større andel av sine utgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagene fremmet som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for mottak. Disse medlemmer vil vise til sitt alternative budsjett og redusere posten med 7,1 mill. kroner.

4.3.1.5 Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det med Fremskrittspartiets politikk ville vært behov for mindre økonomiske ytelser ettersom antall asylsøkere raskt ville blitt redusert kraftig. Disse medlemmer viser til det store antall asylsøkere som ikke viser vilje til å gjøre ID kjent for norske myndigheter, og mener det må iverksettes flere tiltak for å sikre at antallet reduseres kraftig. Disse medlemmer mener derfor at økonomiske ytelser til beboere kan knyttes opp til asylsøkerens vilje til å gjøre sin ID kjent for myndighetene som ett slikt tiltak.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av færre ankomster med sin politikk redusere post 70 med 150,0 mill. kroner og fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere ‘Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak’ slik at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å gjøre sin ID kjent for myndighetene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagene fremmet som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for mottak. Disse medlemmer vil vise til sitt alternative budsjett og redusere posten med 28,7 mill. kroner.

4.3.1.6 Post 72 Retur og tilbakevending av flyktninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være et mål at flyktninger og asylanter reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter bør skape de nødvendige incentivene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også være på linje med trenden i Europa. Disse medlemmer er positive til regjeringens arbeid med å få etablert flere tilbakeføringsavtaler og at den har styrket arbeidet med retur av flyktninger. Disse medlemmer ønsker at antallet returer øker ytterligere og foreslår på bakgrunn av dette å forhøye post 72 med 30,0 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under henholdsvis pkt. 4.2.4 og 4.2.5 vedrørende innvandring og integrering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få på plass flere returavtaler slik at grunnløse asylsøkere kan sendes tilbake.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og i så fall hvordan, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land.»

4.3.1.7 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at flyktninger best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder, og at man dermed kan hjelpe langt flere mennesker for samme sum som det vil koste å ha en flyktning i Norge. Disse medlemmer ønsker derfor at midlene i denne posten skal benyttes på støttetiltak knyttet til internasjonalt flyktningarbeid utenfor Norges grenser. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om at midlene skal benyttes til å overføre flyktninger til Norge dersom de ikke benyttes til støttetiltak og heller ikke at midlene kan overføres til kap. 490 post 60.

4.3.1.8 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 490 post 60 og sitt alternative budsjett hvor det legges til grunn en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som ville ført til lavere tilstrømming. Disse medlemmer vil blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets politikk hadde mottatt færre kvoteflyktninger og reduserer derfor post 75 med 3,3 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette medfører at ODA-godkjente utgifter knyttet til reiseutgifter til og fra utlandet i kap. 3490 post 3 halveres.

4.3.1.9 Post 76 Forsøksordning med lukkede asylmottak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til personer som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, og som motsetter seg norsk lov og retur til sitt hjemland. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn i sitt alternative statsbudsjett bevilge og øremerke 105,0 mill. kroner til dette formål i 2011. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt forslag om prøveordning med lukkede asylmottak i Dokument nr. 8:12 (2008–2009).

4.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Forslag 2011: kr 261 219 000. Saldert budsjett 2010: kr 246 104 000.

Komiteen viser til økningen i antall ubehandlede saker i Utlendingsnemnda (UNE), og at det i regjeringens budsjettforslag for 2011 skal være rom for nedbygging av restanser. Komiteen har merket seg at en del av årsaken til økte restanser i UNE i 2010 er økningen i antall ferdigbehandlede saker i Utlendingsdirektoratet og lavere produktivitet som følge av behov for opplæring av et stort antall nye ansatte. Komiteen forutsetter at dette er av forbigående karakter. Komiteen viser til at innføring av EFFEKT-programmet også bør kunne bidra til kortere saksbehandlingstid og til nedbygging av restansene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv bruk av retur for dem som forsøker å tvinge seg til opphold i landet, ville ha redusert Utlendingsnemndas oppgaver betraktelig. Disse medlemmer reduserer derfor post 1 med 62,0 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

Disse medlemmer mener at klagebehandlingen av alle asylsaker skal ligge under politisk myndighet i departementet, og vil som følge av det, nedlegge UNE. Disse medlemmer er kritiske til at statsråden kan skyve ansvaret over på et administrativt organ som UNE. Disse medlemmer ser et åpenbart behov for at det tas et klarere politisk ansvar på hele asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres til Justisdepartementet.»

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere post 21 med 3,5 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader under pkt.4.2.4 vedrørende innvandring og integrering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en instruksjonsmyndighet for regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.»