Forslag 2011: kr 3 755 840 000. Saldert budsjett 2010:
kr 4 574 643 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den sterke nedgangen i antall asylsøkere til Norge fra
slutten av 2009, herunder en ekstra sterk nedgang i antallet enslige
mindreårige asylsøkere. Flere forhold antas å påvirke antall søkere,
herunder regjeringens innstrammingstiltak fra 2008 og 2009, som
blant annet besto av økt grad av individuell behandling, økt tilrettelegging
for retur av personer med avslag på søknaden og bedre stimuleringsordninger
for frivillig retur. Flertallet viser særlig til
regjeringens ønske om å vektlegge reintegreringstiltak som også
kan ha en positiv virkning på lokalsamfunnet i de landene det er
aktuelt å returnere til.
Det har vært en stor nedgang i antall asylsøknader
i 2010, men foreløpig er det for tidlig å fastslå om nedgangen hovedsakelig
skyldes færre søkere uten behov for beskyttelse, eller om det er
en nedgang i alle typer søknader. Flertallet viser i
den forbindelse til bevilgningen under post 23 om kunnskapsutvikling
og understreker behovet for kunnskap om faktorene bak utviklingen
i antall asylsøknader.
Flertallet viser videre til Soria
Moria-erklæringen, hvor regjeringen har som mål å øke antall kvoteflyktninger
fra 1 200 til minst 1 500 ved reduksjon i antall asylsøkere uten
behov for beskyttelse.
Flertallet ber regjeringen vurdere
en økning i antall kvoteflyktninger i tråd med den politiske plattformen
for flertallsregjeringen.
Flertallet støtter regjeringens
forslag om å opprettholde bevilgningene til Utlendingsdirektoratet
(UDI) på et høyt nivå, tross nedgangen i antall asylsaker, slik
at antall ubehandlede saker kan reduseres.
Flertallet viser også til de
mange tiltakene som er iverksatt og planlegges iverksatt i UDI for
å få en raskere saksbehandling og en bedre publikumsservice. Komiteen
viser særlig til EFFEKT-programmet med innføring av elektronisk
saksbehandling, overføring av enkelte av politiets oppgaver knyttet
til den innledende asylsaksbehandlingen til UDI, og det varslede forslaget
om overføring av politiets oppgaver ved søknad om oppholds- og arbeidstillatelser, statsborgerskaps-
og EØS-registreringsordningen til UDI, og mulig utvidet vedtaksmyndighet til
noen av de store utenriksstasjonene. Flertallet har
merket seg at UDI er tildelt både Klarspråkprisen 2010 (pris til
statsorganer med en ekstraordinær innsats for et klart, godt og
brukervennlig språk overfor publikum) og Senter for statlig økonomistyrings
pris for beste virksomhetstiltak i 2010, for sine metoder for å
måle kvalitet i saksbehandlingen.
Flertallet viser til at det fra
1. januar 2010 ble innført en ordning med bankgaranti som en mulig
betingelse for utstedelse av visum for privatbesøk. Flertallet er
kjent med at det vil bli foretatt en gjennomgang av denne ordningen,
og flertallet ber i den forbindelse regjeringen om å
sikre en praktisering av ordningen som gir flere mulighet for visum. Flertallet ber
også regjeringen om å vurdere utvidelse av ordningen slik at det
også kan stilles krav om bankgaranti ved søknad om visumbesøk fra
nær familie.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at i ny utlendingslov
er det tydeliggjort at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende
hensyn i saker som gjelder barn. I utlendingsforskriften er det
fastsatt at barns tilknytning skal tillegges særlig vekt. Dette
flertallet har merket seg at statsråden har kommet med signaler
om at det er behov for å vurdere gjeldende regelverk og praksis
på dette området. Dette flertallet har den samme
klare oppfatning, og imøteser at statsråden kommer tilbake til Stortinget
med sitt forslag til oppfølging etter at departementet har vurdert
saken. Dette flertallet understreker behovet for
å sikre at barn får en selvstendig vurdering og at både regelverk
og praksis har fokus på at det skal foretas barnesensitive vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen i sitt budsjettforslag legger til grunn en reduksjon
i ressursbruken vedrørende Utlendingsdirektoratet, men uten at avgjørende
linjeskift i den praktiske politikken gjennomføres i tilstrekkelig grad. Disse
medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets innvandrings-
og integreringspolitikk som er langt strengere, og som vil redusere
antallet asylankomster betraktelig i forhold til dagens situasjon,
og som legger avgjørende sikkerhetsaspekter til grunn. Disse medlemmer legger
til grunn en langt strengere adgangskontroll av personer som søker
politisk asyl og at disse ikke i samme grad som nå skal kunne bevege
seg fritt i det norske samfunn uten at deres identitet og oppholdsstatus
er klarlagt. Disse medlemmer mener regjeringen ikke
i stor nok grad vektlegger at personer som har fått endelig avslag
på sine asylsøknader skal forlate landet, og heller ikke har tilstrekkelige
sanksjonsmuligheter for å iverksette retur. Disse medlemmer viser
til merknader under de særskilte poster i dette budsjettkapittel
der det foreslås en økning i bevilgningene til returarbeidet og
opprettelse av forsøksordning med lukkede mottak.
Disse medlemmer er lite tilfreds
med at regjeringen fortsatt velger å atskille innvandringspolitikken
fra integreringspolitikken, all den tid de to politikkområdene gjensidig
påvirker hverandre. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
primærpolitikk der man samler innvandrings- og integreringspolitikken
i et eget departement for å sørge for politisk kontroll på disse
områdene. Disse medlemmer understreker at en samling
av disse områdene i en og samme portefølje er nødvendig for å samordne politikken
opp mot andre statlige departementer og underliggende etater for
å håndheve en restriktiv og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort
tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse
medlemmer viser til at Danmark har fått redusert både antall
familiegjenforeningssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov
til under halvparten av hva som var tilfellet før de restriktive
reglene ble innført. Disse medlemmer vil videre vise
til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst.
O nr. 42 (2007–2008).
På bakgrunn av et mindre behov for ressurser
til UDI med Fremskrittspartiets politikk foreslår disse medlemmer å
redusere post 1 med 177,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det legges til grunn en innskjerpelse
i krav for å få asyl, og kutter derfor posten med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 490 post 1, og reduserer post 21 med
145,0 mill. kroner grunnet redusert ankomst til, og opphold av, asylsøkere
på mottak. Disse medlemmer viser til at dette samtidig
medfører en reduksjon i beløpet som kan føres som ODA-godkjente
utgifter i kap. 3690 post 4 på 95,5 mill. kroner, mens post 6 i
samme budsjettkapittel reduseres med 1,6 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at den
økte asyltilstrømningen til Norge og Schengen-området de siste årene
er urovekkende. Selv om regjeringen har signalisert at det forventes
færre asylankomster, påpeker disse medlemmer at Utlendingsnemndas
beslutning om ikke å returnere asylsøkere, som etter Dublin II-forordningen skulle
returneres til Hellas. Dette kan føre til at regjeringens ønskede
målsetning ikke oppnås, og at man igjen kan få en ny ukontrollert
økning av asylankomster i Norge, hvilket man så senest i 2009. Disse
medlemmer viser til at de har fremmet, og vil fremme, flere
forslag som vil føre til redusert asyltilstrømning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslagene Høyre har fremmet som vil føre til redusert tilstrømning.
Anslaget for asyltilstrømning reduseres derfor med 2 000 asylsøkere. Disse
medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett
der posten reduseres med 101,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det har vært en reell nedgang i antallet asylankomster til
Norge i løpet av 2010. Selv om dette etter disse medlemmers oppfatning
er positivt, vil ytterligere innstramningstiltak i 2011 åpne mulighetene
for å redusere bevilgningene til de tjenester som ligger til denne
budsjettposten ytterligere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil
føre til en reduksjon i behovet for tolke- og oversettertjenester
mv. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
under kap. 490 post 1 og reduserer post 22 med 12,75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre har fremmet
flere forslag som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen
i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for
tolk, oversettelser mv. Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere denne
posten med 9,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere kommuner har meldt inn at de statlige tilskuddene tidligere
ikke har dekket kostnadene knyttet til å ha asylmottak i en kommune. Disse
medlemmer mener det er svært viktig å sikre fullfinansiering
av etablering av asylmottak for kommunene og ber regjeringen følge
kostnadsutviklingen i kommunene nøye. Disse medlemmer viser
videre til sine merknader under kap. 490 post 1 om redusert asyltilstrømning
med Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk, og
reduserer derfor post 60 med 60,0 mill. kroner, samtidig som kommunene
får dekket en større andel av sine utgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslagene fremmet som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere.
Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i
behovet for mottak. Disse medlemmer vil vise til
sitt alternative budsjett og redusere posten med 7,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det med Fremskrittspartiets politikk ville vært behov for
mindre økonomiske ytelser ettersom antall asylsøkere raskt ville
blitt redusert kraftig. Disse medlemmer viser til det
store antall asylsøkere som ikke viser vilje til å gjøre ID kjent
for norske myndigheter, og mener det må iverksettes flere tiltak
for å sikre at antallet reduseres kraftig. Disse medlemmer mener
derfor at økonomiske ytelser til beboere kan knyttes opp til asylsøkerens
vilje til å gjøre sin ID kjent for myndighetene som ett slikt tiltak.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av færre ankomster med sin politikk redusere post 70 med 150,0 mill.
kroner og fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen revidere ‘Reglement for
økonomisk hjelp til personer i statlige mottak’ slik at ytelser
ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å gjøre sin ID
kjent for myndighetene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslagene fremmet som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere.
Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i
behovet for mottak. Disse medlemmer vil vise til
sitt alternative budsjett og redusere posten med 28,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være et mål at flyktninger og asylanter reiser tilbake og
deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når trusselsituasjonen i hjemlandet
er normalisert, og at norske myndigheter bør skape de nødvendige
incentivene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også
være på linje med trenden i Europa. Disse medlemmer er
positive til regjeringens arbeid med å få etablert flere tilbakeføringsavtaler
og at den har styrket arbeidet med retur av flyktninger. Disse
medlemmer ønsker at antallet returer øker ytterligere og
foreslår på bakgrunn av dette å forhøye post 72 med 30,0 mill. kroner
i sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader
under henholdsvis pkt. 4.2.4 og 4.2.5 vedrørende innvandring og
integrering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen få på plass flere
returavtaler slik at grunnløse asylsøkere kan sendes tilbake.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og i
så fall hvordan, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle
land.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at flyktninger best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle
nærområder, og at man dermed kan hjelpe langt flere mennesker for samme
sum som det vil koste å ha en flyktning i Norge. Disse medlemmer ønsker
derfor at midlene i denne posten skal benyttes på støttetiltak knyttet
til internasjonalt flyktningarbeid utenfor Norges grenser. Disse
medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om at midlene
skal benyttes til å overføre flyktninger til Norge dersom de ikke
benyttes til støttetiltak og heller ikke at midlene kan overføres
til kap. 490 post 60.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 490 post 60 og sitt alternative budsjett
hvor det legges til grunn en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk
som ville ført til lavere tilstrømming. Disse medlemmer vil
blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets politikk hadde
mottatt færre kvoteflyktninger og reduserer derfor post 75 med 3,3
mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette medfører
at ODA-godkjente utgifter knyttet til reiseutgifter til og fra utlandet
i kap. 3490 post 3 halveres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til personer som
har fått endelig avslag på sin asylsøknad, og som motsetter seg norsk
lov og retur til sitt hjemland. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn i sitt alternative statsbudsjett bevilge og øremerke
105,0 mill. kroner til dette formål i 2011. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt forslag om prøveordning med lukkede asylmottak
i Dokument nr. 8:12 (2008–2009).
Forslag 2011: kr 261 219 000. Saldert budsjett 2010:
kr 246 104 000.
Komiteen viser til
økningen i antall ubehandlede saker i Utlendingsnemnda (UNE), og
at det i regjeringens budsjettforslag for 2011 skal være rom for
nedbygging av restanser. Komiteen har merket seg
at en del av årsaken til økte restanser i UNE i 2010 er økningen
i antall ferdigbehandlede saker i Utlendingsdirektoratet og lavere
produktivitet som følge av behov for opplæring av et stort antall
nye ansatte. Komiteen forutsetter at dette er av
forbigående karakter. Komiteen viser til at innføring
av EFFEKT-programmet også bør kunne bidra til kortere saksbehandlingstid
og til nedbygging av restansene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv
bruk av retur for dem som forsøker å tvinge seg til opphold i landet,
ville ha redusert Utlendingsnemndas oppgaver betraktelig. Disse
medlemmer reduserer derfor post 1 med 62,0 mill. kroner
i sitt alternative budsjettopplegg.
Disse medlemmer mener at klagebehandlingen
av alle asylsaker skal ligge under politisk myndighet i departementet,
og vil som følge av det, nedlegge UNE. Disse medlemmer er kritiske
til at statsråden kan skyve ansvaret over på et administrativt organ
som UNE. Disse medlemmer ser et åpenbart behov for
at det tas et klarere politisk ansvar på hele asylområdet, og mener
dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret
for klagebehandlingen overføres til Justisdepartementet.»
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å
redusere post 21 med 3,5 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine generelle merknader under pkt.4.2.4 vedrørende innvandring
og integrering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en instruksjonsmyndighet
for regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen
som eksisterer overfor UDI.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå prosedyrene
for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen
og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp
overfor statsadvokaten.»