Stortinget har nylig vedtatt endringer i pensjonsskattereglene,
jf. Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 og Innst. 3
S (2010–2011). Endringene gir i hovedsak lettelser for pensjonister
med lav til middels inntekt, men det finnes noen unntak. Dette kan
gjelde ektepar der den ene ektefellen har lav eller middels pensjonsinntekt
og dermed rett til det nye skattefradraget eller skattebegrensning
for uføre, mens den andre har svært lav eller ingen annen inntekt. Denne
gruppen har til nå fått skatten beregnet under ett etter skattebegrensningsregelen.
Den andre gruppen er pensjonister med høye renteutgifter, men så
lav inntekt at de er skattlagt etter skattebegrensningsregelen.
I Prop. 1 LS (2010–2011) avsnitt 8.9 åpnes det for
overgangsregler for den førstnevnte gruppen, og varsles at departementet
i samarbeid med Skattedirektoratet vil utarbeide retningslinjer
for en lempeligere praktisering av den skjønnsbaserte skattebegrensningsregelen
i skatteloven § 17-4 i en overgangsperiode.
I en flertallsmerknad i finanskomiteens budsjettinnstilling
bes det om at overgangsreglene gis et bredere anvendelsesområde
enn det som beskrives i Prop. 1 LS (2010–2011):
«Flertallet påpeker viktigheten av at Finansdepartementet
gir overgangsregler som begrenser skatteskjerpelsen som følge av
de nye reglene, for eksisterende pensjonister med svak skatteevne.
I tillegg til den skattytergruppen som nevnes i proposisjonen, ektepar
der bare den ene er pensjonist med rett til det nye skattefradraget, bør
overgangsreglene også kunne omfatte enkelte skattytere med netto
negativ kapitalinntekt. Skattenedsettelsen bør fases ut over noen
år. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle
bevilgningsmessige konsekvenser på nyåret.»
Finansdepartementet legger opp til at overgangsreglene
skal gis av departementet i forskrifts form, og de skal innebære
at det nye skattenivået fases gradvis inn over tre år for de aktuelle
skattytergruppene. Overgangsreglene vil omfatte flere skattytere
enn det ble lagt opp til i Prop. 1 LS (2010–2011), ettersom de skal
gjelde alle som oppfyller gitte, objektive kriterier, og ikke være
skjønnsbaserte. Den vedtatte lovhjemmelen til å gi overgangsregler
anses for å være et tilstrekkelig grunnlag for å gi overgangsreglene, selv
om de blir mer omfattende enn forutsatt. Overgangsreglene vil gi
et provenytap på om lag 400 mill. kroner påløpt og 320 mill. kroner
bokført i 2011. I foreliggende proposisjon foreslås de nødvendige
bevilgningsmessige endringer i statsbudsjettet for 2011.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Irene Johansen,
Gerd Janne Kristoffersen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
fung. leder Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
behandlingen av Innst. 3 S (2010–2011), jf. Prop. 1 LS (2010–2011),
hvor det i en flertallsmerknad bes om at overgangs-reg-lene gis
et bredere anvendelsesområde enn det som beskrives i Prop. 1 LS
(2010–2011), jf. Innst. 3 S (2010–2011) pkt. 4.3.3.2. Komiteen mener
at Prop. 59 S (2010–2011) ivaretar dette.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative skatteopplegg for pensjonister fremmet i forbindelse
med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2011, jf. Innst.
3 S (2010–2011). Fremskrittspartiets skatteopplegg ville innebåret
langt lavere skatt for pensjonister enn med regjeringens opplegg. Disse
medlemmer mener pensjonister burde betale mindre skatt,
ikke mer skatt. Disse medlemmers forslag fikk imidlertid
ikke flertall, men disse medlemmer ser det som positivt
at regjeringen utbedrer urimelige utslag av endringene i skattesystemet
for pensjonister og støtter på den bakgrunn regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
de overgangsordninger som foreslås som et utslag av at omleggingen
i pensjonistbeskatningen vedtatt med statsbudsjettet i fjor høst,
har gitt utslag overfor enkelte pensjonistgrupper som regjeringen
ikke hadde forutsett. Disse medlemmer viser til Høyres
forslag til forbedringer av pensjonistbeskatningen i Innst 3 S (2010–2011). Overgangsordningen
vil kortsiktig forbedre situasjonen for de gruppene dette gjelder,
men når den ene gruppen beskrives som «pensjonister med høye renteutgifter,
men så lav inntekt at de er skattlagt etter skattebegrensningsregelen»,
så frykter disse medlemmer at overgangsordningen
bare er en utsettelse av utfordringene som omleggingen av pensjonistbeskatningen
har gitt disse pensjonistene. Høye renteutgifter skyldes som regel
høy gjeld og disse medlemmer ser det som lite sannsynlig
at denne gruppen kan rette opp sin finansielle situasjon i løpet
av en tre-årig overgangsperiode. Disse medlemmer mener
det derfor er grunn til å følge utviklingen i denne gruppen nøye
framover.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes med | 88 000 000 |
| | fra kr 94 841 757 000 til kr 94 929 757 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes med | 21 000 000 |
| | fra kr 25 913 249 000 til kr 25 934 249 000 | |
| | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | |
| 70 | Toppskatt, reduseres med | 22 000 000 |
| | fra kr 30 700 000 000 til kr 30 678 000 000 | |
| 72 | Fellesskatt, reduseres med | 109 000 000 |
| | fra kr 169 200 000 000 til kr 169 091 000 000 | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | |
| 71 | Trygdeavgift, reduseres med | 80 000 000 |
| | fra kr 94 700 000 000 til kr 94 620 000 000 | |
Oslo, i finanskomiteen, den 17. februar 2011
Ulf Leirstein |
Thomas Breen |
fung. leder |
ordfører |