Regjeringen har i lengre tid arbeidet med et
lovforslag og en teknisk tilrettelegging for innføring av et nasjonalt
ID-kort. Kortet vil ha tre funksjoner. For det første skal kortet
være et offentlig utstedt identitetsdokument som i høy grad vil sikre
rett identitet til de personer som innehar kortet. Dette er viktig
i mange myndighetssammenhenger. Kortet vil derfor også være et middel
i kriminalitetsbekjempelse av ID-tyverier og bruk av falsk identitet.
For det andre skal kortet være et identitetsdokument som kan brukes
som alternativ til pass innenfor Schengenområdet. For det tredje
skal kortet inneholde en brikke for elektronisk kommunikasjon, elektronisk
identitet og elektronisk signatur.
Innføringen av et nasjonalt ID-kort er forsinket. Før
et lovforslag kan bli fremmet for Stortinget vil det være behov
for en nærmere vurdering av den tekniske løsningen og kostnadene
forbundet med innføring av et slikt ID-kort. Stortinget vil bli
nærmere orientert om framdriften i Prop. 1 S (2011–2012).
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post
1 med 10 mill. kroner til arbeidet med innføring av et nasjonalt
ID-kort.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som høyeste
prioriterte innsatsområde å forebygge terror. Det er behov for å
styrke bemanningen i PST. I tillegg er det behov for investeringer
i kjøretøy.
Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen
under kap. 440 post 1 økes med 5,3 mill. kroner til 8 stillinger
og investeringer i kjøretøy. Det legges til grunn halvårseffekt
i 2011 for stillingene.
Det foreslås bevilget til sammen 6,9 mill. kroner til
arbeidet med implementering av Datalagringsdirektivet og den nye
politiregisterloven, hvorav 0,27 mill. kroner foreslås bevilget
under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Midlene
vil bli benyttet til nærmere utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene
av politiregisterloven, og til økt bemanning i Politidirektoratet,
Justisdepartementet og Datatilsynet. Det legges til grunn 4 måneders
budsjetteffekt i 2011.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 400 med 0,27 mill. kroner og å øke bevilgningen under
kap. 440 post 1 med 6,36 mill. kroner i 2011. Det foreslås også at
bevilgningen under kap. 1570 Datatilsynet økes med 0,27 mill. kroner,
jf. omtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Det vises til omtale under kap. 440 post 21.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1, med 1,4 mill.
kroner til 2,4 årsverk i forbindelse med økt prognose for antall
asylsøkere, jf. nærmere omtale under kap. 490 post 1.
I forbindelse med IKT-satsingen i 2011, hvor alle
politidistrikt og særorgan bidrar, foreslås det å omdisponere 36,4
mill. kroner fra kap. 441 post 1 Oslo politidistrikt til kap. 440
post 1 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten. Beløpet
er Oslo politidistrikts andel av IKT-satsingen, jf. også omtale
under kap. 441 post 1.
Regjeringen legger opp til at UDI skal overta
enkelte av politiets oppgaver knyttet til den innledende asylsaksbehandlingen.
Endringene medfører overføring av oppgaver fra Politiets utlendingsenhet
(PU) til UDI, og overtakelse av oppgavene er satt til 1. juni 2011.
I denne forbindelse foreslås bevilgningen under kap. 440 post 1
redusert med 1,313 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen
under kap. 490 post 1, jf. omtale under kap. 490 post 1.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440
post 1 med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen
under kap. 445 post 1, jf. omtale under kap. 445 post 1.
I forbindelse med fordeling av tidligere tilbakeholdte
IKT-midler foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post
1 med 1,8 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under
kap. 410 post 1. Det vises i denne forbindelse til omtale under
kap. 400 post 1, kap. 410 post 1 og kap. 430 post 1.
Bevilgningen på posten ble i 2010-budsjettet
økt med 8 mill. kroner som følge av endringer i lov om vaktvirksomhet.
Dette ble videreført i 2011-budsjettet. Kontrollgebyr etter endret
regelverk vil imidlertid først bli innkrevd ifm. vaktvirksomhetsforetakenes
rapportering ved utgangen av mars 2012. Det foreslås på denne bakgrunn
å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 8 mill. kroner,
jf. også omtale under kap. 3440 post 4 og kap. 441 post 1.
I budsjettet for 2011 er det forutsatt at produksjonen
av nasjonalt ID-kort skal starte opp i 2011. Igangsetting av produksjonen
av nasjonalt ID-kort er utsatt. Det foreslås på denne bakgrunn å
redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 13,15 mill. kroner,
jf. omtale under kap. 3440 post 8 og kap. 441 post 1.
Dagens standardiserte oppholdsetiketter skal
erstattes av oppholdskort. Det er også et krav om at kortene skal
inneholde to fingeravtrykk i en databrikke innen mai 2012. Arbeidet
med å innføre oppholdskort er noe forsinket, men det tas nå sikte
på å innføre dette i løpet av 2011. Utlendingsdirektoratet vil lede
arbeidet med innføringen, og dekker 6,2 mill. kroner til dette innenfor
gjeldende bevilgning under kap. 490 post 1. Merutgiftene for politiet
foreslås dekket ved omdisponering av midler fra kap. 490, post 21.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 440
post 1 med 2,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under
kap. 490 post 21.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 34,697
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret for utviklingen i politidekning og
mener justeringene på budsjettet burde gjenspeilet dette. Disse
medlemmer viser blant annet til voldtektsbølgen som rammet
Oslo og som har ført til stor grad av utrygghet i hovedstaden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til en rekke alvorlige hendelser både i hovedstaden og i resten
av landet. Blant annet kom det opp to drapssaker i 17. mai-helgen.
Dette kommer i tillegg til en økt terrorfare som regjeringen bare
delvis tar inn over seg. 16. mai i år kunne man lese i Aftenposten
at hovedtillitsvalgt i PST ga uttrykk for at enheten trenger 70–80
nye spanere. Det blir da for spedt med 8 nye stillinger.
Det Politi-Norge nå trenger er mer synlig politi. Dette
kan enkelt løses da man vet at 430 nye politistudenter snart står
ferdig utdannet og klar til aktiv tjeneste. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2011, hvor man foreslo en garanti om jobb til alle politistudenter
som har bestått eksamen. Disse medlemmer vil på nytt
garantere studentene jobb og gi tilstrekkelige bevilgninger til
ansettelse av alle som ikke går inn i en utlyst stilling. Disse
kan settes inn i aktiv utetjeneste med en gang.
Disse medlemmer er fornøyd med
UPs innsats mot mobile vinningskriminelle og er svært positive til
at denne innsatsstyrken brukes i aktivt, kriminalitetsbekjempende
arbeid. Disse medlemmer mener derfor UP må tilgodeses
med ekstra midler ut året. I tillegg mener disse medlemmer det
er nødvendig med økt grensekontroll for å stoppe organiserte kriminelle
på grensen før de kommer inn i landet. Disse medlemmer viser
i denne sammenhengen til Danmark som har utvidet kontroll til tross
for Schengen-samarbeidet. Dette er grunnen til at disse medlemmer mener
man nå må stramme inn og gjøre det vanskeligere å komme til Norge
med kriminelle hensikter.
Disse medlemmer viser også til
kapasitetsproblemene i Politiets utlendingsenhet. Etter den store
asylsbølgen som kom for noen år siden, står nå mange utsendelser
for tur. Disse medlemmer frykter at kapasiteten til
uttransport er for liten. Dette utgjør en risiko knyttet til å få
effektuert fattede vedtak. I tillegg til et stort antall avslag
som skal effektueres, finnes det fortsatt svært mange innvandrere
i Norge som oppholder seg ulovlig. PU skal ha kapasitet til å følge
opp disse også. Disse medlemmer viser til omdisponeringen
på 41,7 mill. kroner fra kap. 820.1, 821.60, 821.61, 822.60, 490.1,
490.73 og 490.75 som overføres kap. 440.1. I tillegg foreslår disse
medlemmer å bevilge 15 mill. kroner over politiets budsjett til
styrking av PUs arbeid med uttransport.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en
økning på 141,7 mill. kroner utover regjeringens budsjett.
Videre mener disse medlemmer at
politiet må få nytt IKT-system sentralfinansiert slik at nødvendige
investeringer ikke går ut over ordinær drift. Disse medlemmer viser
til at 180 mill. kroner ble holdt igjen av departementet på budsjettet
for i fjor og 250 mill. kroner er satt av til formålet i år. Nødvendige
investeringer må gjøres uten å ta av driftsbudsjettene, og derfor foreslår disse
medlemmer å sette av 50 mill. kroner til videre IKT-investeringer
ut året.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 191,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 226,4 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 441 post 1, forhøyes med | 226 439 000 |
| | fra kr 9 298 192 000
til kr 9 524 631 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det ble foreslått
en styrking av politiet med 300 mill. kroner, inkludert en styrking
av Oslo politidistrikt med 80 mill. kroner. Politiet landet rundt
opplever en hverdag med stort press på driftsbudsjettene. I mange
politidistrikt må det nedbemannes for å holde utgiftene innenfor
den økonomiske rammen som er tildelt fra Politidirektoratet. Mange
fra fjorårets uteksaminerte kull fra Politihøgskolen har ennå ikke
fått jobb i politiet, og om kort tid uteksamineres ytterligere ca.
550 nye politifolk som er motiverte og klare til tjeneste. Det er
ikke gunstig for rekrutteringen til politiet at det mangler jobber
til mange av dagens politistudenter. Samtidig har et samlet storting
støttet at opptaket ved Politihøgskolen økes til 720 studenter.
Det er behov for en stor økning i politiets ressurser, hvis det
skal være mulig å ansette disse mens oppgraderinger av IKT-systemene
legger beslag på en stor del av politiets driftsbudsjetter. Høyre
frykter at målet om 2,0 polititjenestemenn per 1 000 innbyggere ikke
vil nås på svært lang tid. Disse medlemmer mener
den situasjonsbeskrivelsen som gis fra politiet i hele landet viser
en underprioritering av politiet fra den sittende regjeringen. Dette til
tross for at de totale bevilgningene har økt i en årrekke, under
skiftende regjeringer. Disse medlemmer foreslår å
øke politiets driftsbudsjett under kap. 440 post 1 med 85 mill.
kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at trygge lokalsamfunn skapes i samspillet mellom enkeltmennesker.
Samfunnets rolle er å legge til rette for at borgerne får mulighet
til å utfolde seg. Utbredelsen av kriminalitet gjør at livsutfoldelsen begrenses.
Derfor er det av avgjørende betydning at politiet har evne til å
slå tilbake den alvorlige kriminaliteten og bidra til at unge ikke
finner kriminalitet forlokkende.
Disse medlemmer vil påpeke at
det i lang tid har vært kjent at det er store svakheter ved politiets
IKT-systemer. Driftsbrudd, utdatert hard- og software, nettverk
som ikke er tilpasset dagens driftsbehov og svekket beredskap mot
angrep utgjør store utfordringer for politiet i den daglige utføringen
av tjenesten. De seneste anslagene for totale kostnader ved dette
arbeidet som regjeringen har presentert for Stortinget er på ca.
2,2 mrd. kroner. Regjeringen antyder i revidert nasjonalbudsjett
at det blir dyrere og vil ta lengre tid enn planlagt. Disse
medlemmer understreker at så lenge midlene til IKT-oppgraderinger
tas direkte fra politiets driftsbudsjetter, vil den pressede situasjonen
dermed fortsette i flere år til. I Høyres alternative statsbudsjetter
de senere årene har politiet blitt kompensert for midlene som har
vært holdt tilbake til IKT-oppgraderinger, og det har i tillegg
vært ytterligere midler til betydelige styrkinger av driftsbudsjettene.
Slik ville Høyre gjennom flere år sikret at de helt nødvendige IKT-oppgraderingene
ikke ville ha gått på bekostning av politiets operative evne. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres forslag om
en egen plan for IKT-investeringer i politiet og reell styrking
av politiets driftsbudsjett, Dokument 8:33 S (2010–2011).
Disse medlemmer ser med bekymring
på det kriminelle 1 prosent-miljøet, som ifølge rapporter fra Kripos
øker i antall og utbredelse. Personer eller grupperinger som setter
seg utenfor samfunnets lover og normer, og begår omfattende og alvorlig
kriminalitet, må bekjempes på bred front i samfunnet. Disse
medlemmer vil berømme det arbeidet politiet, en lang rekke kommuner
og KS nå gjør for å spre kunnskap om hva 1 prosent-miljøet står
for, og motarbeide det med en lang rekke virkemidler. Disse
medlemmer viser til Høyres forslag om strategi om tiltak
for å bekjempe organisert kriminalitet, Dokument 8:137 S (2009–2010),
hvor det ble vist hvordan alvorlig og organisert kriminalitet kan bekjempes
mer effektivt enn i dag.
Disse medlemmer etterlyser evne
fra regjeringen til å utnytte ressursene som bevilges til politiet
på en bedre måte. De totale bevilgningene til politiet har økt over
tid, uten at dette har medført mer politikraft i form av at målet
om 2,0 polititjenestemenn per 1 000 innbyggere er nærmere å bli
realisert. Disse medlemmer er svært bekymret over
at vi ligger kraftig på etterskudd for å nå målet økt politibemanning.
Samtidig utnyttes ikke effektiviseringsmulighetene flere sivilt
ansatte gir, ved at de sivilt ansatte ikke gis flere av politiets
sekundæroppgaver. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til Høyres forslag om strategi om økt og bedre bruk av sivilt ansatte,
Dokument 8:155 S (2009–2010).
Disse medlemmer ser det som positivt
at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslo
en styrking av PST. Disse medlemmer registrerer imidlertid
at politidistriktenes stramme driftsrammer gjør at de i mindre grad
har midler til forebyggende arbeid. Slik mistes også noe av oversikten
over et stadig mer krevende trusselbilde. Dette skaper økte utfordringer
for PST. For å sikre at PST har tilstrekkelige midler til å bemanne
og utruste spaningsgrupper etter behov, styrket Høyre avsetningene
til PST med 5 mill. kroner i sitt alternative forslag til revidert
nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i lang tid har arbeidet for å bekjempe misbruk av narkotika
hos barn og unge. Det synes klart at kun en konsekvent nulltoleranse
mot narkotika vil kunne redusere omfanget av misbruk. Disse medlemmer viser
til forslaget fra Høyre om bedre forebyggende tiltak, tidligere
og tydeligere reaksjon for å hindre unges rekruttering til kriminalitet
i Dokument 8:159 S (2009–2010), hvor det ble vist hvordan utbredelsen
av narkotika kan begrenses i langt større grad enn i dag. Disse
medlemmer viser videre til at en lang rekke politidistrikt
har svært gode erfaringer med bruk av narkotikahunder i det forebyggende arbeidet
rettet mot barn og unge. Ved mange skoler har politiet gjennomført
aksjoner mot unges bruk av narkotika. Dette gjøres eksempelvis ved
at narkotikahunder foretar søk på elever, deres skolesekker og skap.
Den preventive effekten det vil ha at oppdagelsesrisikoen øker,
og den stigmatiseringen man kan oppleve ved at bruk eller oppbevaring
av narkotika på skolen oppdages, vil etter disse medlemmers oppfatning
være et viktig preventivt bidrag for å redusere omfanget av narkotikamisbruk
hos unge og på skoler. Disse medlemmer har stor tro på
at slik bruk av narkotikahunder vil medføre at færre unge prøver
narkotika og at færre havner i en sitasjon med misbruk av narkotika,
og annen kriminalitet. Det vil også kunne avskrekke langere som
opererer i skolenes nærområder. Disse medlemmer ønsker
derfor at bruken av narkotikahunder skal økes. Disse medlemmer viser
til at Høyre med dette har prioritert midler til utdanning og drift
av hundeekvipasjer både i Kriminalomsorgen, med forslag til bevilgning
av midler i fjor, og til politiet med dette forslaget til bevilgning.
Utdanning og drift av narkohunder skal derfor sikres med 5 mill.
kroner av den økte bevilgningen til politiet i Høyres alternative
budsjett.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen doble antall narkotikahunder
i politiet fra 70 til 140 for bl.a. bedre å kunne bekjempe og forebygge
narkotikamisbruk i kriminalomsorgen og ved skoler.»
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 95 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 129,697 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 441 post 1,
forhøyes med | 129 697 000 |
| | fra kr 9 298 192 000
til kr 9 427 889 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er et sterkt behov for å øke bevilgningen
til politiets innsats mot familievold med 20 mill. kroner.
Dette medlem vil videre omprioritere
de 6,4 mill. kronene som regjeringen har satt av til politiet i
forbindelse med innføringen av datalagringsdirektivet, til økt politipatruljering
i storbyene i sommer med sikte på å forhindre voldtekter og annen
kriminalitet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 441 post 1,
forhøyes med | 54 697 000 |
| | fra kr 9 298 192 000
til kr 9 352 889 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet. Dette
medlem mener det er viktig med et større fokus på hverdagskriminaliteten
og å synliggjøre politiet ytterligere for borgerne. For å bekjempe
vold og vinningskriminalitet viser dette medlem til
viktigheten av et aktivt politi i lokalmiljøet som er lett å få
kontakt med. Kontakt mellom politi og borgere er også nødvendig for
det forebyggende arbeidet. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at EUs
datalagringsdirektiv ble vedtatt implementert i norsk rett 4. april
2011 og at regjeringen i Prop. 120 S (2010–2011) foreslår å bevilge
6,9 mill. kroner til arbeidet med implementeringen av direktivet og
den nye politiregisterloven. Dette medlem mener direktivet
bryter med liberale rettsprinsipper, griper inn i ytringsfriheten
og innebærer et ikke-proporsjonelt inngrep i norske borgeres personvern. Dette
medlem viser i den forbindelse til at European Data Protection
Supervisor 31. mai 2011 presenterte sitt syn på Europakommisjonens
evalueringsrapport om datalagringsdirektivet og at tilsynet konkluderer
med at direktivet ikke oppfyller prinsipielle krav når det gjelder
personvern og databeskyttelse. Dette medlem deler
dette synspunktet og vil derfor kutte 6,3 mill. kroner til implementering
av Datalagringsdirektivet. Dette medlem mener at
utfordringene for politiet først og fremst ikke er manglende hjemler,
men at ulike politienheter, både under de ulike politidistrikter
samt Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), mangler ressurser
i form av både økonomi og kompetanse til effektivt å bekjempe alvorlig kriminalitet
med digitale verktøy. For eksempel uttalte Kripos i Teknisk Ukeblad
(10. august 2009) at de kun har kapasitet til å behandle fem sakskomplekser
i året i datakrimavdelingen, og at de ønsker seg større kapasitet. Dette
medlem vil også vise til at Politiets sikkerhetstjeneste
har et mye større behov for å øke den nasjonale spaningskapasiteten
utover det regjeringen legger opp til.
Å innføre datalagringsdirektivet i norsk lov
er et sterkt inngrep i personvernet som ikke nødvendigvis vil gi
særlig effekt på kriminalitetsbekjempelse så lenge det ikke eksisterer ressurser
til å ta verktøyene i bruk på en effektiv måte raskt etter igangsatt
etterforskning. Dette medlem vil derfor bevilge ytterligere
10 mill. kroner til Kripos og 20 mill. kroner til Politiets sikkerhetstjeneste
i forhold til det regjeringen foreslår i sitt forslag til revidert
nasjonalbudsjett.
Dette medlem viser til at politiet
fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under
etterforskningen. Dette medlem er enig i at DNA kan
være et effektivt redskap for å oppklare forbrytelser. Dette
medlem mener imidlertid at registeret i sin nåværende form
er for vidtgående. Dette medlem er bekymret for en
utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker
derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette
medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 20
mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 441 post 1,
forhøyes med | 53 397 000 |
| | fra kr 9 298 192 000
til kr 9 351 589 000» | |
For å kunne nå målsettingen om 4 600 tvangsmessige
uttransporteringer i 2011 og håndtere den forventede økningen i
antall asylankomster, foreslås det å øke bevilgningen under kap.
440 post 21 med til sammen 9,1 mill. kroner. Av dette er 5,8 mill.
kroner forbundet med økte utgifter ifm. tvangsreturer og at personer
som ikke oppfyller vilkårene for opphold i Norge skal kunne sendes
raskt ut av landet. Videre er 3,3 mill. kroner forbundet med økte
utgifter til registrering, saksbehandling og tolkeutgifter.
Det vises også til at bevilgningen under kap.
440 post 1 foreslås økt med 1,4 mill. kroner til å håndtere den
forventede økningen i ankomstregistreringer, jf. omtale under kap.
440 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 490 post 21.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 4,1 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forhøyes med | 4 100 000 |
| | fra kr 164 389 000
til kr 168 489 000» | |