Komiteen var på studietur til Washington D.C. og
New York i perioden 18.–23. september 2011. I den forbindelse hadde
komiteen som ledd i behandlingen av Dokument 3:4 (2010–2011) møter
med UNDP, UNICEF, UNFPA og den norske FN-delegasjonen i New York.
Komiteen hadde videre møte med Verdensbanken.
25. oktober 2011 arrangerte komiteen en åpen kontrollhøring
i saken. Følgende var invitert og møtte til høringen:
Miljø- og utviklingsminister
Erik Solheim
UNDPs nordiske kontor
Kirkens Nødhjelp
Redd Barna
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond
(SAIH) og
Transparency International Norge.
Komiteen ønsket å få belyst følgende hovedproblemstillinger:
1. Et økende antall
donorer og stadig mer fragmentering av givere og programmer utfordrer norsk
bistandsforvaltning. Mangel på koordinering mellom donorer skaper
også et uoversiktlig bilde i det enkelte mottaker/samarbeidsland
og bidrar til en oppsplitting av velferdstilbud.
2. Hovedmålet i norsk utviklingsbistand
er å føre folk ut av fattigdom på permanent basis – med utgangspunkt
i FNs tusenårsmål om bl.a. halvering av fattigdommen innen 2015.
I hvilken grad bidrar Utenriksdepartementet gjennom resultatorientering
og kvalitetssikring til resultatoppnåelse i bistanden? Hvordan vurderer
UD forutsetningene for resultatoppnåelse ved tildeling av bistandsmidler
og hvordan følges norske bistandstilskudd opp for å sikre resultatoppnåelse?
Hvordan sikrer man at de enkelte prosjekter inngår som en integrert
del av målene?
3. Stortinget har både i Innst. S. nr.
93 (2004–2005), jf. St.meld. nr. 35 (2003–2004), i Innst. S. nr.
269 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 13 (2008–2009) og i Innst. S.
nr. 233 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 11 (2007–2008), gitt klare
føringer i bistanden: bl.a. utdanning, helse, klima, likestilling.
Hvordan er Stortingets mål og prioriteringer fulgt opp?
4. Arbeidet mot korrupsjon er et aktivt
satsingsområde for Utenriksdepartementet og norsk bistandsforvaltning,
jf. også høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen med statsråd
Erik Solheim 13. februar 2008. I hvilken grad er antikorrupsjonsarbeidet
integrert i bistandsforvaltningen? Kan såkalte uformelle konsultasjoner
og alliansebygging virke hemmende på arbeidet med å forebygge og
hindre korrupsjon? Har departementet tilstrekkelige ressurser og
kapasitet til å forvalte bistanden?
5. For noen år siden ble NORAD-kontorene
trukket inn i UDs utenriksstasjoner. Virker rekrutteringspolitikken
i UD-systemet hemmende på det å skaffe personell med bistandsfaglig
kompetanse til de ambassadene som nå også forvalter og implementerer
norske bistandsprosjekter?
6. Har man tilstrekkelig datagrunnlag til
å vurdere om bistanden gir ønskede resultater?
7. Det har ofte vært slik at FN-arbeidet
i felten har vært for fragmentert, de enkelte organisasjoner har
«levd sitt eget liv». For noen år siden opprettet FN UN Resident
Coordinator i hvert enkelt land (ofte var det UNDP). I reformarbeidet
er det nå et prøveprosjekt med ett FN på bistandssiden i 5 land,
bl.a. Tanzania. Hva er UDs vurdering av dette?
8. I hvilken grad følger Utenriksdepartementet opp
FNs fond og programmer?
9. Norge er et av de giverland som kanaliserer den
største andelen gjennom private organisasjoner både hjemme og ute,
noe som ytterligere bidrar til fragmentering og komplekse giverkonstellasjoner
og innsats i land med begrenset forvaltningskapasitet. Hvordan vurderes resultatorientering
og kvalitetssikring av denne bistanden?
10. NORAD har siden 2007 årlig lagt fram
resultatrapporter om norsk bistand.Undersøkelsen av syv bistandstiltak
innen sentrale satsingsområder viser svakheter i departementets
planlegging og kvalitetssikring av bistanden og i departementets
arbeid med resultatoppfølging og forebygging av korrupsjon. Er det
fremdeles en risiko for at midlene ikke bidrar til resultater slik
Stortinget har forutsatt?
Det stenografiske referatet fra kontrollhøringen følger
som vedlegg 3 til innstillingen.
Komiteen sendte 7. november 2011 brev til utenriksminister
Jonas Gahr Støre med spørsmål i tilknytning til saken. Et felles
svarbrev fra utenriksministeren og miljø- og utviklingsministeren ble
mottatt 16. november 2011.
Korrespondansen følger som vedlegg 1 og 2 til innstillingen.