Komiteen viser til at objekteier har et selvstendig ansvar for å sikre sine arealer og verdier, jf. sikkerhetsloven § 17b. I tillegg har politiet et ansvar for å ivareta sikkerheten i situasjoner hvor det foreligger en særlig trussel. Som ledd i dette arbeidet forhåndsutpeker politidistriktene objekter som forberedes lagt under politimessig beskyttelse. Forsvaret fører i tillegg oversikter over nøkkelpunkter som er av avgjørende betydning for forsvarsevnen og det militære forsvar. I tillegg åpner lovgivningen for sikring av objekter innen enkelte sektorer, jf. blant annet energiloven (lov 29. juni 1990 nr. 50) kapittel 9. Komiteen understreker viktigheten av at pågående arbeid med objektsikring i ulike etater gir en god oversikt over objekter som må sikres.

Komiteen viser til at Forskrift om objektsikkerhet trådte i kraft 1. januar 2011. I henhold til dette reglementet pålegges virksomheter overfor overordnet departement å foreslå hvilke objekter som er skjermingsverdige etter sikkerhetsloven. Objekteiere som ligger utenfor departementenes styringslinje må følges opp spesielt fra det enkelte departement. I henhold til det samme regelverket påligger det departementene å utpeke objekter innen sitt myndighetsområde, basert på gitte kriterier. Komiteen vil understreke betydningen av at virksomheter og departementer gjennomfører de plikter som følger av objektsikkerhetsforskriften.

Komiteen viser til at førstegangsfastsettelse av sikkerhetsklassifisering og vurdering av tiltak mot etterretningstrussel i forbindelse med klassifisering, skal skje senest to år etter ikrafttredelsen av regelverket, dvs. i løpet av 2012. Gjennomføringen av sikkerhetstiltak på bakgrunn av fastsatt sikkerhetsklassifisering mv. skal skje så raskt som mulig, og senest tre år etter ikrafttredelsen, dvs. i løpet av 2013. Komiteen understreker betydningen av at dette følges opp innen de angitte tidsfristene.

Komiteen er innforstått med at liv og helse må ha førsteprioritet med hensyn til politiets innsats. Iverksettelsen av polititaktiske tiltak, herunder objektvakthold for sikringsverdige objekter, må til enhver tid vurderes ut fra trusselsituasjon, trusselbilde, ressurstilgang og skadepotensial. Komiteen vil imidlertid understreke behovet for en beredskapsplan for terrorangrep som ivaretar hensynet til liv og helse og samtidig avsetter politiressurser til sikring av de mest utsatte objektene med tanke på å avverge nye angrep – nettopp av hensyn til liv og helse.

Komiteen peker i denne sammenheng også på betydningen av responstiden fra andre aktuelle samarbeidspartnere. Komiteen mener det er viktig at politiet initierer bistandsbehov på et så tidlig tidspunkt som mulig, samtidig som man må kunne forvente initiale tiltak i andre ansvarlige etater og virksomheter. Komiteen vil understreke betydningen av at komiteens signaler vedrørende beskyttelse av utsatte objekter legges til grunn i regjeringens arbeid med resultatreformen, samfunnssikkerhetsmeldingen og langtidsplanen for Forsvaret.

Komiteen har merket seg at en arbeidsgruppe under ledelse av Forsvarsdepartementet er nedsatt for å utarbeide forslag til en overordnet instruks om utpeking og klassifisering av objekter som skal sikres med sikringsstyrker. Det tas sikte på at dette arbeidet ferdigstilles innen utgangen av februar 2012. Komiteen imøteser dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre har videre, med en viss grad av forbauselse, registrert hvor lang tid det tok etter 22. juli å sikre regjeringskvartalet, UD, Stortinget mv. på en betryggende måte. Disse medlemmer er overrasket over at det ikke forelå klare rutiner for hvordan det skulle gjennomføres nødvendige sikringstiltak ved disse viktige samfunnsinstitusjonene. Disse medlemmer erkjenner at det ikke er mulig å oppnå fullstendig sikkerhet i samfunnet, men stiller spørsmål ved om sikringen av sikringsverdige objekter tok for lang tid etter at bomben gikk av.