Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at matjorda
er en sårbar ressurs, som må ivaretas for framtida.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det
som viktig at vi har et sterkt jordvern, og merker seg at regjeringen
har styrket jordvernet, og at virkemiddelbruken skal forsterkes
ytterligere. I likhet med regjeringen ser dette flertallet det
som viktig at virkemidlene i plan- og bygningsloven tas i bruk for
å sikre dyrka mark for framtidig matproduksjon.
Dette flertallet ser det også
som svært viktig å utnytte de knappe kornarealene vi har her i landet.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at det i tiårsperioden 1994 til 2003 i gjennomsnitt ble omdisponert
11 400 dekar årlig. I 2010 ble det omdisponert 6 700 dekar. Dette
flertallet ser reduksjonen i omdisponering som svært positiv, og
ønsker at denne utviklingen skal fortsette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener god matjord har stor verdi. Produktiv jord
er nøkkelen til et bærekraftig landbruk og derfor viktig å ha et
bevisst forhold til. Imidlertid må dette hensynet alltid balanseres
mot storsamfunnets behov. Viktige infrastrukturinvesteringer gir
store gevinster for samfunnet, noe som også må tas hensyn til i
spørsmålet om jordvern. Det finnes løsninger som ivaretar flere
hensyn, for eksempel ved at god matjord flyttes fra anleggsområder
til gårdsbruk. Denne ordningen bør videreutvikles, og det bør tas
grep slik at matjord prissettes nærmere virkelig verdi i ekspropriasjonssaker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til målet i meldingen om økt
matproduksjon. Matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt
ansvar å ta vare på for etterkommerne våre. Disse medlemmer peker
på at å verne, vedlikeholde og øke jordkapitalen er en langsiktig
oppgave. Ressurser brukt til dette sikrer kommende generasjoner
matforsyning og miljømangfold.
Disse medlemmer peker på at presset
mot nedbygging av jorda til andre formål enn matproduksjon er stort,
særlig i sentrale områder, og at jordvernet er under størst press
der matjorda er best. Et sterkt jordvern blir derfor viktig for matsikkerheten.
Jordbruksarealet går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar.
Kun 3 prosent av Norges totalareal er dyrket jord, mot 11 prosent
på verdensbasis.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at de siste årene har den kraftigste nedbyggingen
av matjord skjedd i regioner som forvalter de mest verdifulle ressursene. Dette medlem mener
det må gjøres tiltak og lages lovverk som sikrer ressursene bedre
enn i dag.
Dette medlem mener det er grunn
til uro over den nedbygging av matjord som skjer i landet. Dette
medlem ser at det er positivt at en gjennom langsiktig planlegging
på tvers av kommunegrensene finner løsninger for infrastruktur, næring
og boligbygging. Dette må likevel ikke skje ved å ødelegge grunnlaget
for framtidig matproduksjon. Det kan også i større grad enn i dag
stilles krav til å ta vare på matjord fra byggeområder for alternativ
bruk.
På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
lovfestet hjemmel for vern av dyrka jord i jordlova, som gir Kongen
anledning til å gi verdifulle jordressurser status som jordvernområde.»