Med innsatsen fra enkeltmennesker og enkeltbedrifter
som fundament, skapes verdier, velstand og velferd for storsamfunnet.
Dessverre opplever mange at byråkrati, skjemavelde og kontroll begrenser
mulighetene for å etablere trygge arbeidsplasser. Forslagsstillerne
vil lette hverdagen for gründere og de som driver små og mellomstore
bedrifter.
Forslagsstillerne mener det er behov for tilpasninger
i arbeidsmiljøloven for å sikre både arbeidstakernes og bedriftenes
endrede behov, blant annet for å skape mer fleksible turnusordninger.
Todelingen i norsk industri blir stadig mer
merkbar. Oljerelaterte næringer vokser raskt, delvis på grunn av
en rekordsterk oljepris. Andre bransjer, som treforedling, IT, smelteverk
og verkstedindustri, må konkurrere på tøffe vilkår grunnet en sterk
krone, sviktende etterspørsel og sylskarp internasjonal konkurranse.
Et særnorsk høyt kostnadsnivå og skatter svekker bedriftenes konkurranseevne.
Spesielt små og mellomstore bedrifter merker dette presset.
Pengene som brukes over statsbudsjettet må i større
grad investeres for fremtiden. Det gjøres best ved å satse på forskning,
utdanning, infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser. Forslagsstillerne
viser til at det var enighet om dette da handlingsregelen for bruk
av oljepenger ble etablert, men vil påpeke at Stoltenberg II-regjeringen
har forlatt denne målsettingen. Forslagsstillerne vil derfor vri
oljepengebruken mot investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstskapende
skattelettelser.
Begrepet små og mellomstore bedrifter (SMB) blir
ofte brukt om foretak med under 100 ansatte. Bedrifter med færre
enn 100 ansatte utgjør hele 99,5 pst. av norsk næringsliv, og står
for over halvparten av omsetningen og sysselsettingen. 40 pst. av
norske bedrifter har mellom 1 og 100 ansatte.
EU har en klar avgrensning for små og mellomstore
bedrifter:
Selskapsstørrelse | Ansatte | Omsetning | eller | Balanse |
Mellomstor | < 250 | ≤ € 50 mill. | ≤ € 43 mill. |
Liten | < 50 | ≤ € 10 mill. | ≤ € 10 mill. |
Mikro | < 10 | ≤ € 2 mill. | ≤ € 2 mill. |
EU-definisjonen er viktig, fordi den angir
en EØS-relevant grense for hva slags virkemidler som kan brukes
til å støtte denne typen bedrifter.
Forslagsstillerne vil trappe ned den særnorske formuesskatten.
Det er spesielt påtrengende å fjerne formuesskatten på arbeidende
kapital. For små og mellomstore bedrifter er det største problemet
at formuesskatten må betales selv om bedriften ikke går med overskudd.
Ofte må eierne belaste bedriften sin ved å ta ut utbytte ene og alene
for å finansiere betalingen av personlig formuesskatt. Mange små
og mellomstore bedrifter er familieeide. Å gjennomføre et generasjonsskifte
blir ofte en utålelig økonomisk byrde på grunn av arveavgiften,
som gjør at mange familiebedrifter blir solgt ut av familien med
det resultat at lokal eierskap går tapt.
Forskning og undersøkelser har vist at ansattes medeierskap
har positive konsekvenser for både arbeidsmiljø og bedrifters konkurranseevne. Skattestimulans
ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til økt forståelse for
verdiskaping, og fribeløpet bør derfor heves, i første omgang til 10 000
kroner.
Forslagsstillerne viser til Dokument 8:96 S (2011–2012),
som inneholdt 30 konkrete forenklingsforslag, som omfattet rapportering,
skjemaer og regelverk innenfor svært mange saksfelt, blant annet
innrapportering (Altinn), toll, skatteregler, revisjon, regnskap
og bokføring, samt aksjelov.
Samlet vil alle forslagene styrke små og mellomstore
bedrifter ved at mindre ressurser må brukes på myndighetspålagte
oppgaver.
Mange av de nye bedriftene i Norge er kunnskapsbedrifter.
Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må øke produktiviteten
og bli mer innovative.
Forslagsstillerne ønsker følgende forbedringer
i Skattefunn-ordningen:
Heve beløpsgrensene
til minimum 8 mill. kroner for egen FoU og minimum 12 mill. kroner
for FoU i samarbeid med offentlig godkjent FoU-institusjon.
Fjerne regelen om maksimal timesats på
530 kroner.
Fjerne regelen om maksimum 1 850 timer
per år for egne ansatte.
Gjeninnføre støtte til ulønnet egeninnsats
i forskning og utvikling.
En av de største utfordringene små og mellomstore
bedrifter i vekstfasen står overfor er tilgangen på kapital. Det
viktigste hinderet for dette er tilstedeværelsen av ulike transaksjonskostnader, herunder
asymmetrisk informasjon. Ved at staten etablerer en innovasjonsbørs
kan transaksjonskostnader reduseres.
Regjeringen Bondevik II opprettet fire landsdekkende
såkornfond samt Norinnova Invest i Tromsø. Disse såkornfondene er
imidlertid i ferd med å tømmes, og allerede i begynnelsen av 2011
var det stor bekymring for at fondene hadde svært få midler tilgjengelig
for nye investeringer. Det er, etter forslagsstillernes mening,
behov for å fylle på disse fondene snarest, alternativt opprette
nye tilsvarende fond.
For små og mellomstore bedrifter utenfor olje- og
gassektoren er det en utfordring at oljerelaterte næringer trekker
til seg mye av den kompetente arbeidskraften. At offentlig sektor
vokser så kraftig vanskeliggjør også rekruttering til mindre private
selskaper. Forslagsstillerne ønsker å legge bedre til rette for
opplæring og kompetanseheving i bedriftene. Navs tilskuddsordning
for bedriftsintern opplæring må styrkes, slik at den også kan brukes
ved mindre omstillinger enn det som dagens rammer for ordningen
legger opp til i dag. Spesielt bør lengden på programmer utvides.
Forslagsstillerne vil legge til rette for hospiteringsordninger
for yrkesfaglærere. Slik kan lærerne i en periode jobbe i næringslivet,
og i tillegg kan personer fra næringslivet undervise i skolen.
Professor II-stillinger er en glimrende mulighet til
å la fagpersoner med næringslivskompetanse bidra til å utdanne neste
generasjons arbeidstakere. Forslagsstillerne ønsker en ordning for
statlig (del)finansiering av professor II-stillinger fra næringslivet.
I Oslo, Bergen og Stavanger er det fritt brukervalg
i hjemmesykepleien. Resultatet har vært at en rekke små og mellomstore
selskaper har begynt å levere hjemmetjenester til privatpersoner. Samtidig
som disse selskapene leverer god omsorg, står de også for viktige
tjenesteforbedringer og innovasjon.
Tjenesteinnovasjon kommer til å bli viktigere
etter hvert som norsk økonomi blir mer tjenesteintensiv. Det vil
bli et stort behov for arbeidskraft i velferdsyrkene. En del av
den økte etterspørselen må dekkes av små og mellomstore bedrifter
i tjenesteytende sektor. Derfor bør entreprenørskap bli en fast
del av utdanningen i velferdsyrkene.
Offentlig-privat innovasjonssamarbeid (OPI)
er en løsning der nye tjenester utvikles i fellesskap mellom bedrift
og myndigheter. Istedenfor å kjøpe en vare eller tjeneste, investerer
en offentlig innkjøper i utviklingen av et nytt og bedre alternativ.
Innkjøperen deltar selv aktivt med kunnskap om de behov som skal
dekkes.
Det offentlige kjøper varer og tjenester for
nærmere 400 mrd. kroner årlig. Forslagsstillerne mener at de som
leverer oppdragene, må være de som kan levere mest og best kvalitet
for pengene. Det krever ryddighet og likebehandling av tilbyderne.
Merverdiavgiftssystemet er et eksempel på en ordning som kan favorisere
offentlige tilbydere, og derved svekke konkurransen.
Et veisystem i verdensklasse, en moderne jernbane,
en trygg farled, god bredbåndsdekning og et effektivt postsystem
utgjør ryggraden til en konkurransedyktig nasjon. Små og mellomstore bedrifter
er avhengige av å få varene raskt frem og trygt hjem. Forslagsstillerne
ønsker å benytte offentlig-privat samarbeid (OPS) til å organisere større
prosjekter.
Forslagsstillerne mener økt grad av lokalt selvstyre
vil kunne gi flere muligheter for å bedre rammevilkårene til små
og mellomstore bedrifter. Ved at kommunene får beholde en andel
av selskapsskatten, gir en lokal satsing på vekstkraft direkte uttelling
lokalt.
Enkeltpersonsforetak har kommet dårligere ut
av både skattereformen og pensjonsreformen, og har verken rett til
sykepenger eller arbeidsledighetstrygd. Forslagsstillerne mener
det er nødvendig å gå igjennom de sosiale ordningene for selvstendig
næringsdrivende, for eksempel når det gjelder omsorgspenger for
syke barn.
Enkelte næringsgrupper, som for eksempel alle som
driver innen landbruk, er pålagt å drive sin virksomhet som enkeltpersonsforetak
(ENK). Denne selskapsformen gir ingen muligheter for eier til å
skjerme deler av overskuddet fra full personbeskatning. Forslagsstillerne
vil derfor opprette investeringsfond for ENK der eier skal kunne
sette av et beløp eller en andel av overskuddet og skjerme denne
avsetningen fra personbeskatning.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«I
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
å styrke det private eierskapet og fremme forslag om redusert eierbeskatning.
Nye og bedre rammebetingelser må innebære at skatten på arbeidende
kapital fjernes.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å endre avgiftsloven slik at arveavgiften fjernes for å lette generasjonsskifte.
III
Stortinget ber regjeringen om å øke tempo i
forenklingsarbeidet for næringslivet og gjennomføre forslag i tråd
med Dokument 8:96 S (2011–2012).
IV
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres enklere og dermed mer
attraktiv. Regjeringen bes i statsbudsjettet for 2013 å fremme forslag
om å styrke ordningen i tråd med hva som er beskrevet i dette dokumentforslaget.
V
Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag
om en lavterskel innovasjonsbørs for å skape et sterkere bånd mellom
privat sparekapital og små og mellomstore bedrifter i en tidlig fase.
Siktemålet skal være å lette disse bedriftenes tilgang på kapital
i en tidlig fase av bedriftens utvikling.
VI
Stortinget ber regjeringen forenkle søknadsprosessen
i Innovasjon Norge, med den hensikt å redusere behovet for ekstern
konsulenthjelp hos søker.
VII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
tilførsel av ny kapital til såkornfond.
VIII
Stortinget ber regjeringen, i løpet av høsten 2012,
legge frem en bred vurdering av tiltak og fremme forslag om skatteordninger
som kan åpne for at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift,
herunder økning av fribeløpet for ansattes kjøp av aksjer i egen
bedrift.
IX
Stortinget ber regjeringen styrke den yrkesfaglige
opplæringen i tråd med Dokument 8:52 S (2009–2010).
X
Stortinget ber regjeringen styrke lærlingordningen
gjennom økte lærlingtilskudd.
XI
Stortinget ber regjeringen øke satsingen på
bedriftsintern opplæring og legge til rette for at ordningen kan
nyttes ved mindre omstillinger enn hva som er tilfelle i dag.
XII
Stortinget ber regjeringen utvikle en egen finansieringsordning
for professor II-stillinger, slik at næringslivet får sterkere insentiver
til å finansiere slike stillinger.
XIII
Stortinget ber regjeringen sette flere forskningsprosjekter
ut på anbud for å sikre at flere relevante forskningsmiljøer får
anledning til å bidra med sin kompetanse.
XIV
Stortinget ber regjeringen om å legge til rette
for at flere kommuner motiveres til å gjennomføre fritt brukervalg
innen omsorgssektoren.
XV
Stortinget ber regjeringen utarbeide en brukerveiledning
for offentlig-privat innovasjonssamarbeid, spesielt tilrettelagt
for tjenesteinnovasjon i små og mellomstore bedrifter.
XVI
Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013, fremme forslag om en nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen
for å sikre at offentlige og private aktører kan konkurrere på lik
linje om statlige innkjøp.
XVII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å øke investeringene i infrastruktur og legge til rette for offentlig-privat
samarbeid (OPS) som organiseringsform på nye samferdselsprosjekt.
XVIII
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
og fremme forslag om endring i skatteloven slik at kommuner kan
beholde en andel av selskapsskatten.
XIX
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
lokale selvstyret styrkes i arealsaker gjennom å fremme forslag
om at bestemmelsene om nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser
fjernes, at statens mulighet til å fremme innsigelse kun ut fra
skjønn fjernes, samt at statlige myndigheter kun skal kunne overprøve
dispensasjoner der det kan dokumenteres at dispensasjonen fra byggeforbudet
klart vil gå utover allemannsretten i området.
XX
Stortinget ber regjeringen sørge for at begrepet «inngrepsfrie
naturområder» ikke lenger skal tillegges vekt ved behandling av
arealsaker i statlige forvaltningsorganer.
XXI
Stortinget ber regjeringen, i løpet av 2012, fremme
forslag om endring i fylkesmannens oppgaver der disse innskrenkes
til kun å omfatte legalitetskontroll for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter
når det gjelder den kommunale forvaltningen og at kommunene holder
seg innenfor vedtatte lover.
XXII
Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av 2012,
foreta en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonsforetak,
og fremme forslag for Stortinget om konkrete forbedringer spesielt
knyttet til skattemessig likebehandling, sosiale rettigheter, forenklingstiltak,
tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning
og innsats.
XXIII
Stortinget ber regjeringen gå gjennom ordningen med
omsorgspenger ved syke barn for selvstendig næringsdrivende og sørge
for at urimelig forskjellsbehandling fra arbeidstagere fjernes. Dette
gjelder blant annet selvstendig næringsdrivende med mer enn to barn
eller med kronisk syke barn, eller som er eneforsørgere.
XXIV
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
investeringsfond for enkeltpersonsforetak. I første omgang begrenset
til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kroner.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til dokument
8:110 S (2011–2012).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptekne av at næringslivet skal ha gode rammevilkår i Norge, og
viser til at Norge vart rangert som nummer 6 av totalt 183 land
på Verdensbanken sin «Doing business» indeks for 2012. Denne undersøkinga rangerer
land etter korleis reguleringar og rammebetingelser påverkar drifta
av små og mellomstore bedrifter.
Fleirtalet viser til at skattesystemet
skal medverke til stabile inntekter til fellesskapet, effektiv resursbruk
og ein fordelingsprofil som sikrar skattesystemet sin legitimitet
i befolkninga. Fleirtalet viser òg til at regjeringa
Stoltenberg har auka innslagspunktet for formuesskatten ei rekke
gonger, sist i budsjettframlegget for 2013, og at ein vil halde
fram arbeidet med å betre formuesbeskatninga. I desse årlege budsjetta
vil også verknadene for næringslivet stå sentralt i den samla vurderinga.
Fleirtalet viser til forenklingsmålet
knytt til belastningane for næringslivet som skal vera redusert
med 10 mrd. kroner innan utgangen av 2015. Dette målet vart omtalt
av NHO-sjefen som særs godt og ambisiøst. Fleirtalet støttar tidlegare
NHO-sjef i dette.
Fleirtalet viser til nettstaden
www.enklereregler.no, som gjer at næringslivet lett kan spele inn
forenklingstiltak, og at det er viktig at næringslivet, som kjenner
utfordringane best, er delaktige i forenklingsarbeidet.
Fleirtalet vil også vise til
at forenklingsarbeidet er godt i gang, og er pr. i dag på om lag
3 mrd. kroner i reduksjon.
Fleirtalet er kjent med at Skattefunnordninga ved
oppstarten var meint å gjelde mindre FoU-prosjekt, og at større
FoU-prosjekt framleis skulle gå om Forskingsrådet sine ordinære
program. Fleirtalet er òg kjend med at dei aller fleste
foretaka i Skattefunn-ordninga har prosjektkostnader som er lågare
enn dei øvre grensene.
Fleirtalet er kjent med at beløpsgrensene knytta
til eigen FoU og FoU i samarbeid med godkjent FoU-institusjon vart
heva i 2009.
Fleirtalet er kjent med at mellom
anna på grunnlag av Senter for statlig økonomistyring sin SSØ-evaluering
vart det innført ein maksimal timesats for personal- og indirekte
kostnader frå 2007, og ei øvre grense på 1 850 timar pr. person.
Fleirtalet viser til at regjeringa
arbeider kontinuerleg med å legge til rette for bedrifter sin tilgang
på kapital i tidleg fase, herunder å skapa eit sterkare band mellom
privat sparekapital og små- og mellomstore bedrifter. Fleirtalet viser til
St.meld. nr. 22 (2011–2012), Verktøy for vekst- om innovasjon Norge
og SIVA SF, der innovasjonsbørs vart omtalt.
Komiteen er samde
i at ein bør sjå forslaget om innovasjonsbørs i samanheng med det
generelle og pågåande arbeidet som vert gjort for å legge til rette
for tilgang på kapital i tidlig fase.
I stortingsmeldinga varsla regjeringa
fleire tiltak for å legge til rette for tilgang på kapital til bedrifter
i ein tidleg fase, og det blei varsla oppretting av nye landsdekkande
såkornfond. Fleirtalet er glad for at det i revidert
statsbudsjett 2012 kom på plass midlar til staten si deltaking i
to nye fond, som skal godkjennast av ESA. Formålet med staten si
deltaking i dei nye fonda er å utløyse kapital til bedrifter i tidleg
fase og bygge opp og vidareutvikle gode forvaltningsmiljø.
Fleirtalet er også kjend med
at det vert arbeidd med opprettelse og vidareutvikling av nasjonale nettverk
for forretningsenglar, og støttar dette.
Fleirtalet støttar det arbeidet
som regjeringa har begynt på knytta til forenkling av tenesteporteføljen
til Innovasjon Norge og forenkling av søknadsprosessen.
Fleirtalet er samd i at statusen
og prestisjen for yrkesfaga må hevast. Det er heilt avgjerande for
næringslivet at det vert rekruttert fleire gode fagarbeidarar, og
som eit ledd for at fleire ungdommar kan lukkast i utdanningsløpet
sitt. Fleirtalet støttar det ambisiøse målet til
regjeringa om å få opp gjennomføringsprosenten frå 70 til 75 pst.
i løpet av ein 5 års periode. Fleirtalet er kjent
med at regjeringa er særlig oppteken av å betre opplæring innanfor
fellesfaga i yrkesfaglege utdanningsprogram for at undervisninga
skal opplevast som relevant og motiverande, og at det er komen ei
ny forskrift om yrkesretting av faga, og at det er bevilga midlar
til utvikling av undervisningsopplegg for yrkesretting. Hospitering
og etterutdanning er andre tiltak for å sikre dette.
Fleirtalet er kjent med at det
vert arbeidd med ei stortingsmelding om vidaregåande utdanning.
Fleirtalet er svært glad for
det felles arbeidet med partane i arbeidslivet som blei styrka gjennom
signeringa av samfunnskontrakt for fleire lærlingeplassar, og for
auken som kom i tilskotet til lærlingebedrifter i 2009. Fleirtalet vil
også peike på den store auken som er komen i tilskotsordninga for
bedrifter som tek inn lærlingar med særskilte behov. Tilskotsordninga
har auka frå 8,7 mill. i 2009 til 30,5 mill. i 2012.
Fleirtalet er kjent med at regjeringa
ikkje har adgang til å fråvike støttesatsar og vilkår som er sett
i regelverket for ordninga med tilskot til bedriftsintern opplæring
som er fastsett gjennom opplæringsregelverket under EØS-avtalen.
Fleirtalet er kjent med at molegheita
for å etablere professor II-stillingar allereie fins, og at viss
bedriftene i samarbeid med UH-institusjonar ynskjer å bruke dette
verkemiddelet for kunnskapsutveksling, så står dei fritt til å gjera det.
Fleirtalet er kjent med at det
i St.meld. nr. 22 (2011–2012), Verktøy for vekst, vart varsla at det
skal vere utarbeidd ein eigen strategi med sikte på å auke innovasjonseffekten
av offentlege anskaffingar, og er glad for at regjeringa har starta
opp dette arbeidet, noko som er svært positivt.
Fleirtalet viser til at regjeringa
har auka nivået på inneværande NTP (Nasjonal transportplan) med
100 mrd. i høve til førre NTP. Dette vart det sterkt advart mot
mellom anna av Høgre i 2005.
Fleirtalet meinar OPS (Offentlig-Privat
Samarbeid) ikkje er korkje nytenkande eller framtidsretta, og viser
til at kjøp på avbetaling er dyrt og bind opp framtidige budsjett.
Fleirtalet viser til at regjeringa
har prioritert ei kraftig styrking av kommuneøkonomien, der det er
lagt vekt på at kommunane skal ha stabile og føreseielege inntekter
for å legge til rette for ei god og balansert utvikling i velferdstenester
som skule, helse og omsorg.
Fleirtalet er glad for at det
kjem til å bli utreidd nærare praktiseringa og konsekvensane av innsigelsesordninga,
og om denne fungerer etter si hensikt.
Fleirtalet viser til statsråden
sitt fyldige svar, av 18. juni 2012 (lagt ved møteboka) og har ikkje
ytterlegare kommentarar.
Fleirtalet rår til at forslaget
vert lagt ved møteboka.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslagsstillerne
tar opp en rekke forskjellige utfordringer og problemstillinger
i sitt representantforslag som omhandler en ny giv for små og mellomstore
bedrifter. Representantene fremmer også 24 forskjellige forslag
innenfor mange forskjellige felt. Disse medlemmer deler
forslagsstillernes syn på viktigheten av at også små og mellomstore
bedrifter har gode rammevilkår i Norge for å kunne skape gode og trygge
arbeidsplasser og samtidig derigjennom skape helt nødvendig økonomisk
vekst. Norge har på mange måter i dag fått et todelt næringsliv der
den ene delen, olje- og gassektoren og dens leverandørindustri,
går svært godt og er på mange måter lønnsdrivende i Norge. På den
annen side har vi den delen av næringslivet som ikke er relatert
til denne sektoren. Den delen av næringslivet som ikke allerede
er etablert innen olje og gass har til dels store utfordringer når
en skal starte opp virksomhet. Særlig gjelder dette små og mellomstore
bedrifter som både skal klare å skaffe tilstrekkelig kapital og
samtidig kunne skaffe seg lokaler, kompetanse og driftsmidler i
et marked preget av sterk konkurranse om knappe ressurser. Disse
medlemmer har også merket seg at svært mange gründere som har
gode ideer ikke klarer å sette disse ut i livet all den tid de ikke
klarer å skaffe tilstrekkelig med risikovillig kapital eller mangler
kompetanse til å kunne finne frem innen de ordninger som allerede
finnes. Disse medlemmer mener at det initiativ som
tas av forslagsstillerne i representantforslaget er meget godt og
føyer seg inn i rekken av en rekke forslag den senere tid som omhandler
rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter. Statistikken viser
at 1 million arbeidstakere i Norge jobber i private små og mellomstore
bedrifter. Dette utgjør 61,3 prosent av den totale sysselsettingen
i Norge. 54,1 prosent av disse jobber i bedrifter med 1–4 ansatte. Disse
medlemmer viser til at Stortinget allerede har liggende
flere forslag til behandling som dreier seg om forenklinger og reduksjon
i skjemaveldet. Dette er noe som også forslagsstillerne tar opp
i sitt forslag og som er et meget viktig område, særlig for de små
og mellomstore bedriftene som ikke har mulighet til å ha egne ansatte
som skal kunne sitte og fylle ut skjema og svare på stadige undersøkelser
fra det offentlige. Disse medlemmer viser til at
det er en samlet opposisjon som gjennom disse forslagene fremmer
en rekke konkrete forslag til forenklinger. Disse medlemmer viser
til at behandlingen av forenklingsforslagene har skjedd omtrent
samtidig som behandlingen av dette forslaget. Disse medlemmer vil
ta stilling til disse forenklingsforslagene i disse konkrete dokumentene. Disse
medlemmer vil også vise til behandlingen av Dokument 8:50 S
(2009–2010) fra Fremskrittspartiet om at det skulle utarbeides en
stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter. Dette
fikk oppslutning fra en samlet opposisjon mens regjeringspartiene
sørget for at forslaget ble vedlagt protokollen. Bakgrunnen for
dette forslaget var nettopp de problemstillinger som forslagsstillerne
tar opp i sitt representantforslag. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag all den tid regjeringen ennå
ikke har fremmet en egen stortingsmelding om rammevilkårene for
små og mellomstore bedrifter for Stortinget, slik en har fått inntrykk av
at den skulle gjøre:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter i Norge så raskt
som mulig, og senest i løpet av våren 2013.»
Disse medlemmer vil videre vise
til de respektive partiers budsjettforslag der en også fremmer mange
forslag likelydende med de som fremkommer i representantforslaget.
Disse medlemmer mener gode samfunn skapes
og utvikles nedenfra. Med innsatsen fra enkeltmennesker og enkeltbedrifter
som fundament, skapes verdier, velstand og velferd for samfunnet.
I de små og mellomstore bedriftene er det mange gründere og aktive
eiere, mennesker med et ønske om å være en positiv kraft i sine
lokalsamfunn. Forslagsstillerne ønsker å skape grobunn for disse
gode kreftene, og mener at regjeringen fører en politikk som ikke
gir nyskaping. Det er behov for nye ideer og bedre løsninger for
små og mellomstore bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten
av at skattepolitikken bidrar til å gjøre det mer lønnsomt å investere
i norske arbeidsplasser og ikke svekker bedriftenes konkurranseevne.
Et solid og profesjonelt norsk eierskap er med på å skape trygge arbeidsplasser.
Det er privat kapital som har lagt grunnlaget for mange viktige
norske bedrifter. Derfor må vi også i fremtiden dyrke frem dyktige
norske eiere. Formuesskatten er et særegent eksempel på en norsk
skatt med negative konsekvenser for det norske eierskapet. Hvis
vi ser på OECDs skattestatistikk («OECD Revenue Statistics», kontonummer
4200 «Recurrent taxes on net wealth») for 2011, fremgår det at Norge
er et av få land i Europa med en skatt på formue. Våre naboer Sverige,
Danmark, Finland, Storbritannia og Tyskland er i praksis uten formueskatt.
Det er uheldig, og gir et ekstra hinder til små og mellomstore bedrifter.
Det registreres at regjeringen ikke ønsker å avskaffe formuesskatten,
og dermed ønsker å føre en politikk som skaper dårligere vilkår
for små og mellomstore bedrifter i Norge. Arveavgiften er også uheldig når
små og mellomstore bedrifter står overfor generasjonsskifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener Norges fremtidige rikdom vil være avhengig
av at samfunnet bruker de ressursene som ligger i kompetente arbeidere.
Små og mellomstore bedrifter i mange ulike næringer vil være viktig
for å sikre konkurranseevnen til norsk næringsliv. Ved å la medarbeiderne
ta en mer aktiv del i bedriften de arbeider i, skapes insentiver
for innovasjon og lønnsomhet. Særlig bedrifter i IKT-sektoren har gode
erfaringer med mer aktiv deltakelse av sine medarbeidere. Regjeringens
politikk fremmer ikke det private, norske eierskapet og det er behov
for nye ideer og bedre løsninger for å snu denne trenden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for å styrke det private eierskapet og fremme forslag om redusert
eierbeskatning. Nye og bedre rammebetingelser må innebære at skatten
på arbeidende kapital fjernes.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å endre arveavgiftsloven slik at arveavgiften på sikt kan fjernes
for å lette generasjonsskifte.»
«Stortinget ber regjeringen, i løpet av høsten 2012,
legge frem en bred vurdering av tiltak og fremme forslag om skatteordninger
som kan åpne for at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift,
herunder økning av fribeløpet for ansattes kjøp av aksjer i egen
bedrift.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen
av 2012, foreta en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonsforetak,
og fremme forslag om konkrete forbedringer spesielt knyttet til
skattemessig likebehandling, sosiale rettigheter, forenklingstiltak,
tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning
og innsats.»
«Stortinget ber regjeringen gå gjennom ordningen
med omsorgspenger ved syke barn for selvstendig næringsdrivende
og sørge for at urimelig forskjellsbehandling av arbeidstagere fjernes. Dette
gjelder blant annet selvstendig næringsdrivende med mer enn to barn
eller med kronisk syke barn, eller som er eneforsørgere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det var
den forrige borgerlige regjeringen som tok initiativ til en kraftig
reduksjon i de administrative kostnadene for næringslivet. I 2002
ble handlingsplanen «Et enklere Norge» lagt frem. Siden ble denne
planen fulgt opp med nye forenklingsmål for perioden 2005–2009.
Daværende næringsminister Børge Brende satte et klart mål: Næringslivets
administrative kostnader skulle reduseres med 25 pst. innen 2012.
Det ble et regjeringsskifte, og nå har regjeringen plukket opp tråden
fra den borgerlige regjeringen. Forenklingsarbeidet går imidlertid
for sakte. Et stort problem er at nye offentlige pålegg og forordninger
stadig øker byrden for næringslivet. Det er også mange gode forenklingstiltak
fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet som
ligger klare til å vedtas.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke tempoet i forenklingsarbeidet
for næringslivet og gjennomføre forslag i tråd med Dokument 8:96
S (2011–2012).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er
et behov for å satse på innovasjon. Mange av de nye bedriftene i
Norge er kunnskapsbedrifter. Etablerte bedrifter satser i økende
grad på fornyelse gjennom å utvikle kompetanse og ny teknologi.
Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må øke produktiviteten. Vi
må finne nye produkter, utvikle ny teknologi og forbedre prosessene.
Regjeringen satser på feil virkemidler, og det er behov for nye
ideer og bedre løsninger i innovasjonspolitikken.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres enklere, mer fleksibel
og dermed mer attraktiv.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge
frem forslag om en lavterskel innovasjonsbørs for å skape et sterkere
bånd mellom privat sparekapital og små og mellomstore bedrifter
i en tidlig fase. Siktemålet skal være å lette disse bedriftenes
tilgang på kapital i en tidlig fase av bedriftens utvikling.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forenkle søknadsprosessen
i Innovasjon Norge, blant annet med den hensikt å redusere behovet
for ekstern konsulenthjelp hos søker.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tilførsel
av ny kapital til såkornfond.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en brukerveiledning
for offentlig-privat innovasjonssamarbeid, spesielt tilrettelagt
for tjenesteinnovasjon i små og mellomstore bedrifter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener en tettere kobling mellom
skole og arbeidsliv vil bidra både til kompetanseutvikling og til
å øke elevenes interesse for næringslivet. Det er behov for en økt
satsing på forskning, utdanning og utvikling. Tjenesteinnovasjon
kommer til å bli viktigere etter hvert som norsk økonomi blir mer
tjenesteintensiv. Det vil bli et stort behov for arbeidskraft i
velferdsyrkene. En del av den økte etterspørselen må dekkes av små og
mellomstore bedrifter i tjenesteytende sektor. Derfor bør entreprenørskap
bli en fast del av utdanningen i velferdsyrkene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke den yrkesfaglige
opplæringen i tråd med Dokument 8:52 S (2009–2010).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke lærlingordningen
gjennom økte lærlingtilskudd.»
«Stortinget ber regjeringen øke satsingen på bedriftsintern
opplæring og legge til rette for at ordningen kan nyttes ved mindre
omstillinger enn hva som er tilfelle i dag.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle en egen
finansieringsordning for professor II-stillinger, slik at næringslivet
får sterkere insentiver til å finansiere slike stillinger.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette flere forskningsprosjekter
ut på anbud for å sikre at flere relevante forskningsmiljøer får
anledning til å bidra med sin kompetanse.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at flere kommuner motiveres til å gjennomføre fritt brukervalg
innen omsorgssektoren.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge
til rette for lokal verdiskaping. Små og mellomstore bedrifter har behov
for like konkurransevilkår med offentlige aktører, en infrastruktur
av høy kvalitet og næringsvennlige kommuner. Regjeringens politikk
gir ikke nødvendig rom for verdiskaping.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013, fremme forslag om en nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen
for å sikre at offentlige og private aktører kan konkurrere på lik
linje om statlige innkjøp.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å øke investeringene i infrastruktur og legge til rette for offentlig-privat
samarbeid (OPS) som organiseringsform på nye samferdselsprosjekt.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for og fremme forslag om endring i skatteloven slik at kommuner
kan beholde en andel av selskapsskatten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
lokale selvstyret styrkes i arealsaker gjennom å fremme forslag
om at bestemmelsene om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging,
statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser fjernes,
at statens mulighet til å fremme innsigelse kun ut fra skjønn fjernes,
samt at statlige myndigheter kun skal kunne overprøve dispensasjoner
der det kan dokumenteres at dispensasjonen fra byggeforbudet klart
vil gå ut over allemannsretten i området.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at begrepet ‘inngrepsfrie
naturområder’ ikke lenger skal tillegges vekt ved behandling av
arealsaker i statlige forvaltningsorganer.»
«Stortinget ber regjeringen, i løpet av 2012, fremme
forslag om endring i fylkesmannens oppgaver der disse innskrenkes
til kun å omfatte legalitetskontroll for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter
når det gjelder den kommunale forvaltningen og at kommunene holder
seg innenfor vedtatte lover.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter i Norge så raskt
som mulig, og senest i løpet av våren 2013.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
å styrke det private eierskapet og fremme forslag om redusert eierbeskatning.
Nye og bedre rammebetingelser må innebære at skatten på arbeidende
kapital fjernes.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av 2012,
foreta en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonsforetak,
og fremme forslag om konkrete forbedringer spesielt knyttet til
skattemessig likebehandling, sosiale rettigheter, forenklingstiltak,
tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning
og innsats.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen gå gjennom ordningen med
omsorgspenger ved syke barn for selvstendig næringsdrivende og sørge
for at urimelig forskjellsbehandling av arbeidstagere fjernes. Dette gjelder
blant annet selvstendig næringsdrivende med mer enn to barn eller
med kronisk syke barn, eller som er eneforsørgere.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen øke tempoet i forenklingsarbeidet
for næringslivet og gjennomføre forslag i tråd med Dokument 8:96
S (2011–2012).
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres enklere, mer fleksibel
og dermed mer attraktiv.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen forenkle søknadsprosessen
i Innovasjon Norge, blant annet med den hensikt å redusere behovet
for ekstern konsulenthjelp hos søker.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
tilførsel av ny kapital til såkornfond.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen utarbeide en brukerveiledning
for offentlig-privat innovasjonssamarbeid, spesielt tilrettelagt
for tjenesteinnovasjon i små- og mellomstore bedrifter.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen styrke lærlingordningen
gjennom økte lærlingtilskudd.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen øke satsingen på
bedriftsintern opplæring og legge til rette for at ordningen kan
nyttes ved mindre omstillinger enn hva som er tilfelle i dag.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen utvikle en egen finansieringsordning
for professor II-stillinger, slik at næringslivet får sterkere insentiver
til å finansiere slike stillinger.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013, fremme forslag om en nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen
for å sikre at offentlige og private aktører kan konkurrere på lik
linje om statlige innkjøp.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å øke investeringene i infrastruktur og legge til rette for offentlig-privat
samarbeid (OPS) som organiseringsform på nye samferdselsprosjekt.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
og fremme forslag om endring i skatteloven slik at kommuner kan
beholde en andel av selskapsskatten.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å endre arveavgiftsloven slik at arveavgiften på sikt kan fjernes
for å lette generasjonsskifte.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen, i løpet av høsten 2012,
legge frem en bred vurdering av tiltak og fremme forslag om skatteordninger
som kan åpne for at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift,
herunder økning av fribeløpet for ansattes kjøp av aksjer i egen
bedrift.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag
om en lavterskel innovasjonsbørs for å skape et sterkere bånd mellom
privat sparekapital og små og mellomstore bedrifter i en tidlig fase.
Siktemålet skal være å lette disse bedriftenes tilgang på kapital
i en tidlig fase av bedriftens utvikling.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen styrke den yrkesfaglige
opplæringen i tråd med Dokument 8:52 S (2009–2010).
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen sette flere forskningsprosjekter
ut på anbud for å sikre at flere relevante forskningsmiljøer får
anledning til å bidra med sin kompetanse.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at flere kommuner motiveres til å gjennomføre fritt brukervalg innen
omsorgssektoren.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
lokale selvstyret styrkes i arealsaker gjennom å fremme forslag
om at bestemmelsene om nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser
fjernes, at statens mulighet til å fremme innsigelse kun ut fra
skjønn fjernes, samt at statlige myndigheter kun skal kunne overprøve
dispensasjoner der det kan dokumenteres at dispensasjonen fra byggeforbudet
klart vil gå ut over allemannsretten i området.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen sørge for at begrepet «inngrepsfrie
naturområder» ikke lenger skal tillegges vekt ved behandling av
arealsaker i statlige forvaltningsorganer.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen, i løpet av 2012, fremme
forslag om endring i fylkesmannens oppgaver der disse innskrenkes
til kun å omfatte legalitetskontroll for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter
når det gjelder den kommunale forvaltningen og at kommunene holder
seg innenfor vedtatte lover.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:110 S (2011–2012) – Jan Tore
Sanner, Svein Flåtten, Gunnar Gundersen, Elisabeth Aspaker, Øyvind
Halleraker og Lars Myraune om en ny giv for små og mellomstore bedrifter
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev datert 24. mai hvor Næringskomiteen
oversendte dokument 8:110 S (2011-2012) Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Svein Flåtten, Gunnar
Gundersen, Elisabeth Aspaker, Øyvind Halleraker og Lars Myraune
om en ny giv for små og mellomstore bedrifter.
De fremlagte forslagene berører ansvarsområdene
til ulike departementer, og svaret er derfor basert på innspill
fra berørte departementer.
Nærings- og handelsdepartementets generelle vurdering
av forslagene i representantforslaget er at flere av forslagene
hver for seg er omfattende forslag, hvorav enkelte ikke er utredet
nærmere før.
Forslagene gjennomgås her enkeltvis.
I Stortinget ber regjeringen
legge til rette for å styrke det private eierskapet og fremme forslag om
redusert eierbeskatning. Nye og bedre rammebetingelser må innebære
at skatten på arbeidende kapital fjernes.
Regjeringen er opptatt av at næringslivet skal
ha gode rammevilkår i Norge. Det er mange faktorer som har betydning
for rammevilkårene, blant annet politisk stabilitet, infrastruktur,
teknologi, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, effektive markeder,
tillit mellom markedsaktører og tillit mellom partene i arbeidslivet.
Skattebelastningen for bedriftene og deres eiere må vurderes på bakgrunn
av hvor mye bedriftene kan lene seg mot offentlig finansiert velferd
ved ansattes sykdom, permitteringer og oppsigelser mv. Norge ble
rangert som nummer 6 av totalt 183 land på Verdensbankens «Doing
business»-indeks for 2012, som rangerer land etter hvordan reguleringer
og rammebetingelser påvirker driften av små- og mellomstore bedrifter.
Regjeringen legger vekt på at skattesystemet skal
bidra til stabile inntekter, effektiv ressursbruk og en fordelingsprofil
som sikrer skattesystemets legitimitet i befolkningen. Evalueringsmeldingen
(Meld. St. 11 (2010-2011)) viste at formuesskatten er vesentlig
for skattesystemets progressivitet. Denne egenskapen ved formuesskatten
lar seg vanskelig erstatte. Regjeringen har av den grunn vært tydelige
på at formuesskatten skal opprettholdes. Vi vil imidlertid i forbindelse
med de årlige budsjettene fortsette arbeidet med å forbedre formuesskatten,
der også virkningene for næringslivet vil stå sentralt i de samlede
vurderingene.
Regjeringen frarådet alle former for formuesskattefritak
for ”arbeidende” kapital i Evalueringsmeldingen. Det henger blant
annet sammen med at ”arbeidende” og ”ikke-arbeidende” kapital i
seg selv er begreper som gir liten mening. Nesten all kapital er
produktiv i siste instans. For eksempel er bankinnskudd, som sjelden
omtales som ”arbeidende”, en finansieringskilde for bankene, som
låner pengene ut videre til produktive formål. Et fritak for ”arbeidende”
kapital vil føre til forskjellsbehandling av ulike virksomhetsformer
og typer kapital, ha dårlige fordelingsvirkninger, vil medføre store
administrative problemer for skattemyndighetene og gi nye muligheter
for skattetilpasninger.
Regjeringen vil derfor ikke foreslå å fjerne
formuesskatten for ”arbeidende kapital”.
II Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å endre avgiftsloven slik at arveavgiften fjernes for
å lette generasjonsskifte.
Det antas at arveavgift i forbindelse med generasjonsskifte
i familieeide bedrifter utgjør en liten andel av samlet arveavgift.
Dette har bl.a. sammenheng med at verdsetting av ikke-børsnoterte
aksjer for arveavgiftsformål er basert på aksjenes andel av skattemessige
formuesverdier (i selskapet) hvor det kan være lav eller ingen verdsetting
av ulike næringsaktiva, eksempelvis næringseiendom og goodwill.
Mottakere av ikke-børsnoterte aksjer kan også velge å benytte seg
av rabatt på 40 pst. innenfor et arveavgiftsgrunnlag på 10 mill.
kroner. Det er videre etablert en særskilt rentefri avdragsordning
over 12 år for arveavgift som påløper i forbindelse med slike generasjonsskifter.
Arveavgiften kan ses på som en lempelig erstatning
for manglende inntekts- og gevinstbeskatning. Det er ikke ordinær
inntektsskatt på arv og gaver for mottaker, og arv og gave anses
heller ikke som realisasjon som gir grunnlag for eventuell gevinstbeskatning
av bo eller giver. Arveavgiften antas å begrense de samlede kostnadene
ved skattlegging fordi alternative skatter og avgifter kan ha mer
uheldige virkninger for økonomiens virkemåte enn arveavgiften.
Blant mottakere av arv og gaver er det de med høyest
inntekt og høyest formue som mottar størst verdier, og som betaler
mest arveavgift i absolutte tall.
Regjeringen vil derfor ikke foreslå å avvikle arveavgiften.
III Stortinget ber regjeringen
øke tempo i forenklingsarbeidet for næringslivet og gjennomføre forslag
i tråd med Dokument 8:96 S (2011-2012).
Regjeringen har satt et mål om at belastningene for
det norske næringslivet skal være redusert med 10 mrd. kroner innen
utgangen av 2015. Dette er et ambisiøst mål som vil kreve et godt og
tett samarbeid mellom forvaltningen og næringslivet.
Regjeringen arbeider kontinuerlig med konkrete tiltak
for at forenklingsarbeidet skal merkes i den enkelte bedrift. Derfor
må vi være åpne for å motta forslag til tiltak fra dem som kjenner
utfordringene best, nemlig bedriftene selv. Vi har etablert et eget
nettsted, www.enklereregler.no, hvor enkeltpersoner og bedrifter
kan spille inn sine forenklingsforslag. Vi har også et godt samarbeid
med næringsorganisasjonene i arbeidet med å identifisere gode forenklinger.
Når det gjelder forslagene i Dokument 8:96 (2011-2012)
viser jeg til svarbrev fra Nærings- og handelsdepartementet til
Stortinget av 22. mai 2012.
IV Stortinget ber regjeringen
legge frem en sak om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres enklere
og dermed mer attraktiv. Regjeringen bes i statsbudsjettet for 2013
å fremme forslag om å styrke ordningen i tråd med hva som er beskrevet
i dette dokumentforslaget.
Skattefunnordningen har som formål å øke den norske
forskningsinnsatsen og er spesielt rettet mot mindre foretak. Om
lag 75 pst. av bedriftene i ordningen er små eller mellomstore bedrifter. Totalt
ga ordningen skattefradrag for 1,2 milliarder kroner i 2010, der
om lag 80 prosent ble utbetalt utover utliknet skatt. Skattefunn
er en romslig ordning som muliggjør forskning og utvikling i bedrifter
som kanskje ikke ellers ville gjennomført slike tiltak.
De øvre grensene for prosjektkostnadene i Skattefunn
er på et rimelig nivå, noe som tydeliggjøres ved at de aller fleste
foretakene i ordningen har prosjektkostnader som er lavere enn grensene.
Det er også verdt å minne om at Skattefunn allerede fra oppstarten
var ment å skulle gjelde mindre FoU-prosjekter. Større FoU-prosjekter
skulle fortsatt bevilges gjennom forskningsrådets ordinære programmer.
På bakgrunn av dette mener jeg at det ikke er nødvendig med en heving
av beløpsgrensene.
En maksimal timesats for personal- og indirekte kostnader
ble innført i 2007 for å få bedre økonomistyring med ordningen,
og hindre misbruk. Samtidig ble det innført en grense for maksimalt antall
timer på 1 850 timer per ansatt per år for egne ansatte. Timesatsen
begrenser tilskuddet for høytlønte, mens det er få bedrifter som
begrenses av grensen for maksimalt antall timer. Den ekstra fradragsmuligheten
for FoU-kostnader gjennom Skattefunn representerer et vesentlig
subsidium for bedriften selv om personal- og indirekte kostnader
er høyere enn 530 kroner pr. time eller antall medgåtte timer for
egne ansatte skulle overstige 1850 timer. Jeg minner om at Skattefunn
gir et ekstra tilskudd til bedriften til en kostnad det er full
fradragsrett for. Det er derfor ikke nødvendig å treffe faktisk
lønnskostnad eller antall medgåtte timer for å gi de ønskede insentiver.
På denne bakgrunn mener jeg at det ikke er grunnlag for å oppheve
eller øke den øvre grensen for timelønn på 530 kroner, eller fjerne regelen
for maksimalt antall timer for egne ansatte.
Så lenge kostnadene til et godkjent FoU-prosjekt er
fradragsberettiget etter skatteloven kapittel 6, omfattes de av
Skattefunnordningen. Ulønnet arbeid er ikke en kostnad i regnskapsmessig
eller skattemessig forstand. Derfor faller verdien av slik innsats
utenfor Skattefunnordningen. Støtte til ulønnet arbeidsinnsats må
dermed komme gjennom å opprette en egen tilskuddsordning. I 2005
vedtok Stortinget en rammestyrt tilskuddsordning for å støtte ulønnet
arbeidsinnsats i godkjente Skattefunn-prosjekt, administrert av Nærings-
og handelsdepartementet. I 2007 ble midler under tilskuddsordningen
utbetalt for ulønnet arbeid utført i 2005. Senere har det ikke blitt
satt av midler til en slik tilskuddsordning.
Forskningsrådet har over tid jobbet med virkemidler
som kan gjøre Skattefunnordningen enklere og mer attraktiv blant
brukerne. I tillegg jobbes det for å bedre synligheten og tydeligheten
til ordningen. Forskningsrådet lanserer 20. juni et forbedret søknadsskjema
for å øke antall kvalifiserte søknader og for å gi næringslivet enklere
tilgang til Skattefunn. Det nye søknadsskjemaet skal tydeliggjøre
hva som er definert som FoU i Skattefunn-forskriften, slik at søkere
skal få en klar forståelse av hva som er kriterier for godkjenning
av prosjekt og prosjektaktiviteter.
Forslagsstillere ønsker følgende forbedringer
i Skattefunn-ordningen, jf. kulepunktliste side 5:
1) Heve beløpsgrensene til minimum 8 mill.
kroner for egen FoU og minimum 12 mill. kroner for FoU i samarbeid
med offentlig godkjent FoU-institusjon
Skattefunn ble innført for små og mellomstore foretak
fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Gjennom
Skattefunnordningen gis det et ekstra skattefradrag for kostnader knyttet
direkte til godkjente forsknings- og utviklingsprosjekter i tillegg
til vanlig fradragsrett for disse kostnadene.
Ordningen med FoU-fradrag har tidligere vært gjennom
en bred evaluering, som ble utført av Statistisk sentralbyrå (SSB)
og Nordlandsforskning. Evalueringen konkluderte med at ordningen
i hovedsak fungerer etter formålet, men anbefalte noen endringer.
Et forslag fra SSB var å heve grensene for maksimalt fradragsgrunnlag. Fra
og med skattåret 2009 ble taket på det årlige kostnadsgrunnlaget
for egenutført FoU hevet fra 4 mill. kroner til 5,5 mill. kroner,
og fra 8 til 11 mill. kroner for innkjøpt FoU. Takene er senere ikke
blitt justert. Regjeringen har ikke varslet endringer i dette.
2) Fjerne regelen om maksimal timesats på 530 kroner
Fra og med skattåret 2007 ble det innført en maksimal
timesats på 500 kroner for beregning av kostnader i prosjektet.
Taket er ellers ikke blitt justert for årlig lønnsvekst.
Finansdepartementet fastsatte forskriftsendringer
i Skattefunn med virkning fra 1. januar 2011. Endringen omfatter
nye satser for beregning av personalkostnader og indirekte kostnader.
Den sjablongmessige satsen for beregning av timesats settes ned
fra 1,6 til 1,2 promille av avtalt årslønn, og maksimal timesats
økes fra 500 til 530 kroner.
Senter for statlig økonomistyring (SSØ) gjennomførte
i 2007 en evaluering av økonomistyring og administrering i Skattefunn. Evalueringen
konkluderte med at ordningen i hovedsak fungerer etter formålet,
men anbefalte noen endringer. Blant annet på grunnlag av SSØ-evalueringen,
ble det innført en maksimal timesats for personal- og indirekte
kostnader fra 2007. Regjeringen har ikke varslet endringer i dette.
3) Fjerne regelen om maksimum 1850 timer per år
for egne ansatte
Fra og med skattåret 2007 ble det innført et maksimalt
timeantall på 1850 timer per år per person for beregning av kostnader
i prosjektet. Dette tilsvarer normalarbeidsåret.
Senter for statlig økonomistyring (SSØ) gjennomførte
i 2007 en evaluering av økonomistyring og administrering i Skattefunn.
Blant annet på grunnlag av SSØ-evalueringen, ble det innført grense
på 1850 timer per person i Skattefunn fra 2007. Regjeringen har
ikke varslet endringer i dette.
4) Gjeninnføre støtte til ulønnet egeninnsats
i
forskning og utvikling
Ulønnet arbeid er ikke en kostnad i verken regnskapsmessig
eller skattemessig forstand. Derfor faller verdien av slik innsats
utenfor Skattefunnordningen. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
i 2005 fattet Stortinget vedtak om å opprette en tilskuddsordning
for å støtte ulønnet arbeidsinnsats. Samtidig ble det vedtatt en
kompensasjonsordning for årene 2003 og 2004.
Tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i Skattefunnprosjekter
ble notifisert til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i 2005. ESA godkjente ordningen
våren 2008. ESAs vedtak åpnet ikke for at ordningen gis tilbakevirkende
kraft for årene 2006-08, og det er heller ikke bevilget midler senere.
Midlene som ble bevilget til ordningen for 2005, ble derfor utbetalt
som bagatellmessig støtte til de som hadde rett på støtte for ulønnet
arbeid i 2005.
Det er ikke foreslått bevilget midler til tilskuddsordningen
etter 2005. Regjeringen har ikke varslet endringer i dette.
V Stortinget ber regjeringen
utrede og legge frem forslag om lavterskel innovasjonsbørs for å skape
et sterkere bånd mellom privat sparekapital og små og mellomstore
bedrifter i en tidlig fase. Siktemålet skal være å lette disse bedriftenes
tilgang på kapital i en tidlig fase av bedriftens utvikling.
Regjeringen arbeider kontinuerlig med å legge til
rette for bedrifters tilgang på kapital i tidlig fase, herunder
å skape et sterkere bånd mellom privat sparekapital og små- og mellomstore
bedrifter.
I april i år la jeg frem St. melding 22 Verktøy for vekst – Om Innovasjon Norge og SIVA. I
denne meldingen ble innovasjonsbørs omtalt. I stortingsmeldingen
varslet regjeringen flere tiltak for å legge til rette for bedrifters
tilgang på kapital i en tidlig fase. Blant annet vil regjeringen
opprette nye landsdekkende såkornfond. Formålet med de nye fondene
er å utløse kapital til bedrifter i tidlig fase og å bygge opp og
videreutvikle gode forvaltningsmiljøer. Det ble videre varslet at
regjeringen fremover vil støtte opprettelse og videreutvikling av
nasjonale nettverk for forretningsengler.
Forslaget om en innovasjonsbørs bør ses i sammenheng
med det generelle og pågående arbeidet som gjøres for å legge til
rette for tilgang på kapital i en tidlig fase. Jeg ser det derfor
ikke som hensiktsmessig å sette i gang et separat arbeid med å utrede
mulighetene for en lavterskel innovasjonsbørs.
VI Stortinget ber regjeringen
forenkle søknadsprosessen i Innovasjon Norge, med den hensikt å
redusere behovet for ekstern konsulenthjelp hos søker.
Evalueringen av Innovasjon Norge viste at selskapets
brukere synes selskapets portefølje er krevende å orientere seg
i. Selv om antallet tjenester er redusert de senere årene, mener
regjeringen det fortsatt er behov for en forenkling av selskapets
portefølje. Målet er en enklere og mer brukervennlig virkemiddelportefølje,
slik at oppmerksomheten i større grad, både hos kunden og hos Innovasjon
Norge, kan rettes mot kundens utfordringer og konkrete prosjekt. Nærings-
og handelsdepartementet vil gi Innovasjon Norge i oppdrag å foreslå
konkrete tiltak for å forenkle egen virkemiddelportefølje.
Regjeringen er opptatt av at unødvendig kompliserte
søknadsprosesser og rapporteringskrav unngås. Som varslet i Meld.
St. 22 (2011-2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA,
vil Nærings- og handelsdepartementet, sammen med øvrige eiere og
oppdragsgivere, be Innovasjon Norge gjennomgå egne krav til søknader
og tilhørende rapportering med tanke på forenkling for kundene.
Både forenkling av Innovasjon Norges tjenesteportefølje og forenkling
av søknadsprosessen vil gjøre det enklere for kundene og redusere
behovet for ekstern konsulenthjelp hos søker.
VII Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om tilførsel av ny kapital til såkornfond.
Jeg viser til at regjeringen i Meld. St. 22
(2011-2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA, varslet
at man vil opprette inntil seks nye landsdekkende såkornfond, og
at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med et konkret
forslag til innretning av den statlige deltakelsen i nye landsdekkende
såkornfond i revidert nasjonalbudsjett 2012.
I Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, fremmet regjeringen forslag
om å bevilge midler til opprettelsen av to nye landsdekkende såkornfond.
Fondene skal investere i såkorn- og oppstartsfasene, med mulighet
for at de investerte midlene også kan brukes til internasjonaliserings-
og omstillingsprosesser i disse bedriftene.
Det foreslås at fondene skal ha en gjennomsnittlig
størrelse på om lag 500 mill. kroner og skal finansieres i form
av egenkapital med 50/50-fordeling mellom private investorer og
staten. Totalt vil ordningen kunne tilføre såkornsegmentet 3 mrd.
kroner, hvorav 1,5 mrd. kroner fra staten og 1,5 mrd. kroner fra
private investorer. For nærmere om forslaget, viser jeg til Prop.
111 S (2011-2012).
VIII Stortinget ber regjeringen,
i løpet av høsten 2012, legge frem en bred vurdering av tiltak og fremme
forslag om skatteordninger som kan åpne for at flere ansatte blir
medeiere i egen bedrift, herunder økning av fribeløpet for ansattes
kjøp av aksjer i egen bedrift.
Regjeringen er positiv til at ansatte får økt
innflytelse og ansvar for egen bedrift. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakerne
betydelige rettigheter på dette området. I tillegg kan eiere og
ansatte lokalt avtale ytterligere maktdeling. Salg av aksjer til
underkurs for ansatte er bare en av flere tenkbare metoder for å
oppnå dette.
Det er beholdt en viss stimulans til denne metoden
ved at den enkelte ansatte kan få en skatterabatt på inntil 1 500
kroner ved kjøp av aksjer i egen bedrift. Å øke denne skatterabatten har
imidlertid en del uheldige sider.
Det er et viktig prinsipp for å fremme effektivitet og
rettferdighet i skattesystemet at all godtgjøring fra arbeidsgiver
skattelegges likt, enten den kommer i form av lønn eller andre goder. Fordelen
ved kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs er i utgangspunktet
skattepliktig på samme måte som lønn. Skatteloven har imidlertid
allerede et unntak fra dette utgangspunktet, ved at den enkelte
ansatte kan få en skattefri rabatt på inntil 1 500 kroner ved kjøp
av aksjer i egen bedrift. Den skattepliktige fordelen beregnes til
differansen mellom antatt salgsverdi fratrukket 20 pst. og det den
ansatte har betalt for aksjen.
Dersom den ansatte får kjøpe aksjer i egen bedrift
til underkurs, representerer dette en økonomisk fordel som i prinsippet
kan likestilles med kontant lønnsutbetaling. Det vil virke svært vilkårlig
om aksjer til ansatte skulle gis lempeligere skattemessig behandling
enn kontant lønn. Videre bidrar en slik ordning til å uthule skattegrunnlaget
og oppfordrer til administrativt kompliserte avlønningssystemer.
Skattereglene på dette området bør ikke uthules ytterligere. Brede skattegrunnlag
er avgjørende for at man skal kunne holde de formelle skattesatsene
lave og sikre skattesystemets evne til å spre risiko over konjunktursyklene.
Ordninger som stimulerer bedriftene til å knytte en
større del av avlønningen til utviklingen av aksjeverdien i selskapet,
bidrar også til å øke den ansattes økonomiske risiko knyttet til
arbeidsforholdet. I dagens situasjon er det allerede mange ansatte
som opplever at usikkerheten knyttet til selve lønnsinntekten øker.
Da er det lite gunstig for arbeidstaker at arbeidsgiver skyver enda
mer av risikoen over på dem, ved å gjøre en større del av inntekten
og formuen avhengig av markedsverdien av selskapet.
En bør derfor ikke innføre regler som stimulerer ytterligere
til at aksjer blir benyttet til avlønning hovedsakelig fordi det
gir betydelig lavere (eller utsatt) skatt i forhold til kontant
lønn.
Regjeringen vil derfor ikke foreslå endringer
i skatteregelverket som skal stimulere ansatte til å bli medeiere
i egen bedrift.
IX Stortinget ber regjeringen
styrke den yrkesfaglige opplæringen i tråd med Dokument 8:52 S (2009-2010).
Vi må heve statusen og prestisjen til yrkesfagene,
både fordi det er helt avgjørende for norsk arbeidsliv at vi rekrutterer
flere gode fagarbeidere med gode fagbrev, og fordi vi vet at veldig
mange ungdommer har mer å gå på her i forhold til å lykkes med et
utdanningsløp. Bare 15–20 pst. av ungdomskullene fullfører yrkesopplæring
slik at de får fagbrev. Vi har satt oss som mål at vi skal få opp
gjennomføringen fra 70 pst. etter fem års avsluttet ungdomsskoleutdanning
til 75 pst. i løpet av en femårsperiode. Det er et krevende, men
realistisk mål.
Regjeringen har vært særlig opptatt av at vi
må bedre opplæringen innenfor fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram
for at undervisningen her skal oppleves som relevant og motiverende.
Vi har fått en forskrift om yrkesretting av fagene, og vi bevilget
høsten 2011, 10 mill. kr til utvikling av undervisningsopplegg for
yrkesretting. Hospitering og etterutdanning er andre tiltak for
å sikre dette.
Nå nærmer vi oss sluttføringen av evalueringen av
Kunnskapsløftet. Det kan være aktuelt med endringer, men vi er opptatt
av å gjøre eventuelle endringer i tett samarbeid med arbeidslivets
parter. Dagens struktur i videregående opplæring åpner for mer spesialisering
allerede på Vg1, blant annet gjennom faget prosjekt til fordyping. I
prosjekt til fordypning kan elevene velge å fordype seg i fag på
Vg3-nivå, som f.eks. rørleggerfaget, ta fellesfag for å få studiekompetanse eller
ta fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram.
Prosjekt til fordypning utgjør en betydelig del av den obligatoriske
opplæring på yrkesfagprogrammet, over 21 pst. over to år – dvs.
i gjennomsnitt ca. én dag pr. uke.
Utdanningsdirektoratet er allerede i gang med
å utrede muligheter for mer spesialisering i Vg1, slik at elever
i større grad kan konsentrere seg om ett bestemt lærefag tidlig
i løpet. Denne utredningen er et svar på innspill fra Byggenæringens
Landsforening, BNL, og er anbefalt av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring.
Både prosjekt til fordypning og strukturen i
fag- og yrkesopplæringen blir evaluert som en del av evalueringen
av Kunnskapsløftet. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om eventuelle
større endringer i strukturen for videregående opplæring, men Kunnskapsdepartementet
er i gang med en stortingsmelding som skal legges fram for Stortinget
våren 2013, der disse spørsmålene vil bli behandlet oppmerksomhet.
Det felles arbeidet med partene i arbeidslivet
ble styrket gjennom signeringen av samfunnskontrakt for flere læreplasser.
Kontrakten ble undertegnet av alle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.
Partene ble da enige om en konkret målsetting for flere læreplasser. NHO,
Virke, Spekter, Fornyings- administrasjons, og kirkedepartementet,
Maskinentreprenørenes forbund, KS, LO, YS og Unio sammen med Kunnskapsdepartementet.
Formålet med samfunnskontrakten er både å sørge
for at de unge får fullført sin fagutdanning og å sikre arbeidslivet
den kompetansen vi trenger i framtida.
Samfunnskontrakten forplikter myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner
og arbeidstakerorganisasjoner om sammen å nå et mål om å øke antall nye
læreplasser med 20% innen 2015. Partene i samfunnskontrakten skal
ha årlige gjennomganger slik at vi vet hvordan vi ligger an, hva som
virker, hvilke mangler vi har, og finne fram til nye grep der vi
ser at vi henger etter.
X Stortinget ber regjeringen
styrke læringordningen gjennom økte lærlingtilskudd.
Som en del av regjeringens tiltakspakke i forbindelse
med nedgangskonjunkturen, ble i 2009 tilskuddet til lærebedrifter
økt med 190 mill. kroner gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene,
jf Innst. S. nr. 139 (2008-2009) St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 med
tiltak for arbeid. Midlene er videreført og kan benyttes slik
fylkeskommunene finner det mest hensiktsmessig for å øke antall
lærekontrakter.
I tillegg er tilskuddsordningen til bedrifter
som tar inn lærlinger med særskilte behov økt fra 8,7 mill. kr i
2009 til 30,5 mill kr i 2012.
En ev. økning av tilskuddet til lærebedrifter
er en budsjettsak som må vurderes i fbm. de årlige budsjettene.
Det er usikkert om en generell økning av tilskuddet til lærebedrifter
vil bidra til å styrke lærlingordningen. I mange bedrifter/bransjer
er hovedmotivasjonen for å ta inn lærlinger å rekruttere dyktige
faglærte arbeidere. Regjeringen har et mål om å øke antall lærekontrakter
med 20 pst. i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av 2011, jf.
Samfunnskontrakt for flere læreplasser med
partene i arbeidslivet. Heller enn å styrke lærlingordningen gjennom
å ytterligere øke tilskuddene, vil derfor Regjeringen først og fremst
prioritere tiltakene som skisseres i samfunnskontrakten.
XI Stortinget ber regjeringen
øke satsingen på bedriftsintern opplæring og legge til rette for
at ordningen kan nyttes ved mindre omstillinger enn hva som er tilfelle
i dag.
Reglene for bedriftsintern opplæring er tilrettelagt
i henhold til opplæringsregelverket under EØS-avtalen. Dette gjelder
forutsetninger for å få tilskudd, maksimale tilskuddssatser og hva som
kan gå inn i beregningsgrunnlaget.
I forskriften for bedriftsintern opplæring heter det
i § 8-1. Innhold:
”Tilskudd til bedriftsintern opplæring skal bidra til
å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved å styrke kompetansen til
ansatte i bedrifter som har alvorlige omstillingsproblemer, og som
på bakgrunn av omstillingsproblemene må foreta vesentlig endring
av bedriftens produksjon eller etablere seg på nye markeder.”
Forskriften legger ingen føringer på omfanget
av omstillingen, men fastsetter at omstillingsproblemene må være
alvorlige for bedriftens videre eksistens.
I § 8-3 fastsettes bl.a. at det kun gis tilskudd
til opplæring som kommer i tillegg til bedriftens ordinære opplæring.
Støttesatsen for tilskudd varierer etter størrelsen på
bedriften som innvilges tilskudd. Den varierer med om opplæringen
er generell eller bedriftsspesifikk og med om bedriften ligger innenfor det
distriktspolitiske virkeområdet. For bedriftsspesifikk opplæring
skal støttesatsen ikke overstige 25 prosent for store bedrifter
(over 250 ansatte) og 35 prosent for små og mellomstore bedrifter
(inntil 250 ansatte). For støtte til generell opplæring er støttesatsene
inntil 50 prosent for store bedrifter og inntil 70 prosent for små
og mellomstore bedrifter.
Støttesatsene omtalt over kan økes med inntil
ti prosentpoeng for opplæring av utsatte arbeidstakere, og med fem
prosentpoeng for foretak innenfor virkeområdet for de distriktspolitiske
virkemidlene. Den samlede støttesatsen kan ikke overstige 80 prosent.
Opplæringstiden skal som hovedregel ikke overstige
13 uker.
Arbeidsdepartementet har ikke adgang til å fravike
de støttesatser og betingelser som er satt i regelverket for ordningen
med tilskudd til bedriftsintern opplæring, og disse er som nevnt,
fastsatt gjennom opplæringsregelverket under EØS-avtalen.
XII Stortinget ber regjeringen
utvikle en egen finansieringsordning for professor II-stillinger, slik
at næringslivet får sterkere insentiver til å finansiere slike stillinger.
Universiteter og høyskoler mottar en samlet økonomisk
ramme fra Stortinget. Styret ved den enkelte institusjon har ansvar
for å forvalte og prioritere den samlede rammebevilgningen best mulig
for å nå de overordnede målene Stortinget har vedtatt for sektoren,
samt samfunnets behov. For hver institusjon er deler av rammen basert
på resultater innen utdanning og forskning. Finansieringsmodellen
for universiteter og høyskoler ble evaluert i 2010, og det er viktig
for Regjeringen at insentivene i den nasjonale modellen er basert
på resultater, ikke aktiviteter. Det er opp til styret og hver enkelt
institusjon å vurdere og eventuelt tilrettelegge for at næringslivet
finansierer professor II-stillinger. Regjeringen ser ikke at det
er hensiktsmessig å utforme en egen finansieringsordning for professor
II-stillinger.
Muligheten for å etablere professor II-stillinger finnes
allerede. I UH-sektoren var det i 2011 om lag 1200 personer tilsatt
i slike stillinger, mange av dem med ekstern finansiering fra bl.a. næringslivet.
Hvis bedrifter i samarbeid med UH-institusjoner ønsker å bruke
dette virkemidlet for kunnskapsutveksling, står de fritt til å gjøre
det.
Dersom professor II-stillingene skal benyttes, forutsetter
det at de som går inn i stillingene har professorkompetanse. UH-institusjonenes
vanlige vurderings- og tilsettingsprosedyrer må ligge til grunn
for utnevningen.
XIII Stortinget ber regjeringen
sette flere forskningsprosjekter ut på anbud for å sikre at flere relevante
forskningsmiljøer får anledning til å bidra med sin kompetanse.
Regjeringen legger til grunn at FoU-anskaffelser skal
følge lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter.
Et hovedprinsipp i dette regelverket er at anskaffelser så langt
som mulig skal baseres på konkurranse, og hensynet til forutberegnelighet,
gjennomsiktighet og etterprøvbarhet skal ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen.
Disse hensynene gjelder også for FoU-anskaffelser og vil, i tillegg
til å sikre mest mulig effektiv ressursutnyttelse, også fremme kvalitet
ved at de beste miljøene vinner oppdragene.
Hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet
er ikke regulert av regelverket om offentlige anskaffelser. Fornyings-
og administrasjonsdepartementet, som har det overordnete ansvaret for
dette regelverket, har presisert dette i sin veileder for offentlige
anskaffelser fra 2006. Her framgår det at et offentlig organ selv
kan avgjøre om en ytelse bør utføres av eget personale (”egenregi”)
eller om det bør benyttes en ekstern leverandør. Det vil derfor
være det enkelte offentlige organs vurdering av hvordan kunnskapsbehovene
best kan møtes som avgjør om oppdraget skal utføres i egenregi eller
som en anskaffelse.
Som et eksempel på at regjeringen vektlegger åpen
konkurranse om FoU-anskaffelser vil jeg nevne at Kunnskapsdepartementet
gjennom retningslinjer for statlig basisfinansiering for forskningsinstitutter
har innført et økonomisk insentiv for å øke andelen FoU-inntekter
for oppdragsinstituttene. I presiseringen av hva som skal godkjennes
som oppdragsinntekter har departementet krevd at oppdraget må være
vunnet gjennom en åpen konkurranse og tildelt på en transparent
og ikke diskriminerende måte. Dette kravet gjelder for alle oppdragsinstitutter
i ordningen, også institutter som er organisert som forvaltningsorganer
og som ellers kunne utført oppdrag for statens organer som egenregi.
Jeg gjør også oppmerksom på at statlige universiteter
og høyskoler kan utføre oppdrag av faglig interesse for institusjonen.
Flere institusjoner har valgt å organisere slik oppdragsfinansiert
aktivitet i hel- eller deleide aksjeselskaper. Slike selskaper må
konkurrere om oppdrag på lik linje med andre tilbydere, og Kunnskapsdepartementet
har fastsatt rundskriv som presiserer forbudet mot at institusjonene
kryssubsidierer slike selskaper, jf. rundskriv F-20-2007. Dette
forhindrer at institusjonene bruker tilskudd over statsbudsjettet
til å gi selskapene vilkår som vil innebære en konkurransefordel
sammenlignet med andre tilbydere.
XIV Stortinget ber regjeringen
legge til rette for at flere kommuner motiveres til å gjennomføre fritt
brukervalg innen omsorgssektoren
Helse- og omsorgtjenesteloven (lov 24. juni 2011
nr. 30) pålegger kommunene i § 3-1 å sørge for nødvendige helse-
og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Av samme bestemmelse
fremgår at disse tjenestene kan ytes av kommunen selv, eller ved
at kommunene inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere.
Den enkelte kommune står altså fritt til selv å avgjøre i hvilken
utstrekning den ønsker private innslag i sin helse- og omsorgstjeneste.
Mens helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene
å sørge for nærmere angitte tjenester, bygger loven på det prinsipp
at det er en enkelte kommune som så langt som mulig selv avgjør
hvordan tjenestene skal organiseres ut fra lokale forhold og behov.
Det er de lokale folkevalgte som best kjenner situasjonen i kommunen, og
som står nærmest til å organisere tjenestene på en hensiktsmessig
og effektiv måte ut fra tilgjengelige ressurser og behov. Dette
medfører at den kommunale helse- og omsorgstjenesten er organisert
noe forskjellig – og med varierende innslag av privat virksomhet
– i de forskjellige kommunene. Departementet er ikke kjent med at kommunene
mener lovgivning eller sentrale helsemyndigheter er til hinder for
bruk av private tjenesteytere i helse- og omsorgssektoren.
Når det gjelder fritt brukervalg innen omsorgssektoren
er dette trolig mest hensiktsmessig i større og mellomstore kommuner.
Behov for å kunne planlegge og organisere tjenesten ut fra fremtidig
tjenestebehov, sett i sammenheng med tilgang på personell og ressurser
for øvrig, kan gjøre dette mindre hensiktsmessig i mindre kommuner
og i kommuner med lange avstander. Dette er imidlertid spørsmål
som de lokale folkevalgte står nærmest til å vurdere.
XV Stortinget ber regjeringen
utarbeide en brukerveiledning for offentlig-privat innovasjonssamarbeid,
spesielt tilrettelagt for tjenesteinnovasjon i små og mellomstore
bedrifter.
Å få økt innovasjonseffekten av offentlig anskaffelse
er en utfordring som regjeringen er godt kjent med og har jobbet
med over tid. I St. meld. nr. 7 (2008-2009) Et
nyskapende og bærekraftig Norge og i St. meld. nr. 36 (2008-2009) Det gode innkjøp slås det fast at offentlige
anskaffelser kan fremme innovasjon i næringslivet og videre at regjeringen
ønsker å fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Dette
er senere blitt fulgt opp av flere tiltak som støtte til Nasjonalt leverandørutviklingsprogram
(i regi av NHO/KS) og støtte til kompetansetiltak(DIFI).
Regjeringen har nå besluttet å utarbeide en strategi
med sikte på å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser.
Dette er kunngjort i Meld. St. 22 (2011-2012) Verktøy
for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF og i SMB-strategien Små bedrifter – store verdier.
Det overordnede målet for strategien er å bidra til
en varig og generell forbedring av innkjøpspraksis slik at offentlige
innkjøp i større grad resulterer i innovative løsninger.
Disse innovative løsningene skal være slik at
de bidrar til økt verdiskaping på en eller flere av følgende måter:
økt verdiskaping
i næringslivet,
bedre tjenester til innbyggerne
innsparing for det offentlige ved at varer
og tjenester leveres bedre og mer effektivt
I strategiarbeidet vil bl.a. tiltak som sikrer
offentlig sektor kompetanse og insentiver til å bruke offentlige
anskaffelser som et redskap for innovasjon vurderes – samt tiltak
som vil hjelpe offentlig sektor til å kommunisere sine utviklingsbehov
til leverandørene på en effektiv og forutsigbar måte.
Strategien vil bli bredt forankret blant de
store innkjøperne, direktorater departementer, virkemiddelapparatet
og arbeidslivets organisasjoner.
XVI Stortinget ber regjeringen,
i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, fremme forslag om en
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen for å sikre at offentlige
og private aktører kan konkurrere på lik linje om statlige innkjøp.
Det er også tidligere vært lagt fram forslag
om en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for statsforvaltningen. I sitt forslag til
statsbudsjett for 2006 fremmet regjeringen Bondevik II forslag om
å innføre en ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære
forvaltningsorganer fra 2006. I Tilleggsproposisjonen fra Regjeringen
Stoltenberg II høsten 2005 ble imidlertid dette forslaget reversert.
Regjeringen viste til at fordelene av en nøytral merverdiavgift statsforvaltingen
måtte anses begrenset. Det ble antatt at det var færre områder i
statlig sektor hvor det var aktuelt med egenproduksjon enn det var
i kommunene. Videre knyttet det seg stor usikkerhet til om en ordning
med nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen ville vært budsjettnøytral
over tid.
Regjeringen vil derfor ikke fremme forslag om en
ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for statsforvaltningen.
XVII Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å øke investeringene i infrastruktur og legge til
rette for offentlig-privat samarbeid (OPS) som organiseringsform
på nye samferdselsprosjekt.
Bevilgningen til samferdselsinvesteringer har økt
kraftig de senere årene. I inneværende Nasjonal transportplan har
Stortinget gitt sin tilslutning til at nivået skal ligge 100 mrd
kr – eller 45 pst – høyere enn foregående Nasjonal transportplan.
Denne satsingen er regjeringen i ferd med å realisere gjennom de
årlige budsjettproposisjonene.
Når det gjelder bruk av OPS har Samferdselsdepartementet
foreløpig ingen planer om å gjennomføre flere vegprosjekt etter
en slik modell. Spørsmålet om alternative organiserings- og gjennomføringsmodeller
vil bli diskutert i neste Nasjonal transportplan som etter planen
legges frem våren 2013.
XVIII Stortinget ber regjeringen
legge til rette for og fremme forslag om endring i skatteloven slik
at kommuner kan beholde en andel av selskapsskatten.
Fra 2005 til 2008 fikk kommunene tilført en
andel av selskapsskatten. Disse skatteinntektene ble tilført kommunene
via rammeoverføringene. Fordelingen av selskapsskatt mellom kommuner var
basert på en kommunevis fordeling av sysselsettingen i de foretakene
skatten var utlignet. Ordningen med å tilbakeføre en andel av selskapsskatten
til kommunene ble avviklet i 2009. Kommunene ble kompensert ved
at andre inntekter ble økt. Omleggingen må ses i sammenheng med
at selskapsskatt har vesentlige svakheter som inntektsgrunnlag for
kommunene.
Selskapsskatten svinger kraftig med de økonomiske
konjunkturene. Ved å gjøre selskapsskatten statlig, og gi kommunene
andre inntekter i stedet, har kommunesektorens inntekter blitt mer
forutsigbare. Det er en fordel ved planlegging og drift av de viktige
velferdstjenestene som kommunene har ansvaret for. På bakgrunn av
kommunesektorens størrelse er forutsigbarhet også viktig for utviklingen
i norsk økonomi. Inntektene fra selskapsskatt er ikke jevnt fordelt geografisk.
Avviklingen av kommunal selskapsskatt har dermed bidratt til en
jevnere inntektsfordeling mellom kommunene. Med skatt på inntekt
og formue fra personlig skattytere har kommunene samtidig økonomisk
interesse av å legge til rette for sysselsetting og næringsutvikling.
De siste årene har Regjeringen prioritert en kraftig
styrking av kommuneøkonomien. Samtidig er det lagt vekt på at kommunene
må ha stabile og forutsigbare inntekter. På denne måten har Regjeringen
lagt til rette for en god og balansert utvikling i de viktige velferdstjenestene
som kommunene leverer, slik som skole, helse og omsorg.
Regjeringen vil derfor ikke fremme forslag om endring
i skatteloven slik at kommuner kan beholde en andel av selskapsskatten.
XIX Stortinget ber regjeringen
sørge for at det lokale selvstyret styrkes i arealsaker gjennom
å fremme forslag om at bestemmelsene om nasjonale forventninger
til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer
og statlige planbestemmelser fjernes, at statens mulighet til å
fremme innsigelse kun ut fra skjønn fjernes, samt at statlige myndigheter
kun skal kunne overprøve dispensasjoner der det kan dokumenteres
at dispensasjonen fra byggeforbudet klart vil gå ut over allemannsretten
i området.
Om å begrense nasjonale planoppgaver
Tilsvarende forslag er fremmet og avvist flere ganger
tidligere, sist i forbindelse med behandlingen av dokument 8: 3
LS (2010-2011).
Plan- og bygningsloven bygger på det prinsippet at
planleggingen skal skje mest mulig desentralisert og nærmest mulig
de som berøres av beslutningene. Bestemmelsene om planprosessene
skal sikre åpenhet, informasjon og deltaking fra direkte berørte
og andre interesserte. Planvedtak som binder arealdisponeringen
er i utgangspunktet lagt til kommunene som også skal ivareta nasjonale
og regionale interesser gjennom sine planer. Som planleggingsmyndighet sentralt
har Miljøverndepartementet det administrative hovedansvaret for
at vedtak som treffes sentralt blir fulgt opp av planmyndighetene
i den fylkeskommunale og kommunale planleggingen. De bestemmelsene
som foreslås fjernet har alle som formål å klargjøre statlige interesser overfor
kommunene før kommuner og fylkeskommuner starter opp sitt planarbeid
og derved bidra til større forutsigbarhet i planleggingen. En fjerning
av bestemmelsene vil føre til dårligere samordning, og at beslutninger
som nå gjøres gjennom kommunal og regional planlegging vil bli flyttet
til statlige sektormyndigheter.
Om å begrense adgangen til å gi innsigelser
Innsigelsesordningen er et nødvendig element
i det samlede plansystemet. Den skal sikre at overordnede interesser
ivaretas og følges opp tilstrekkelig i kommunale planer, og at plansaker løftes
opp til sentral avgjørelse når det er konflikt mellom myndigheter
om viktige spørsmål. Fylkeskommunen ivaretar viktige nasjonale og
regionale interesser både som fagmyndighet innen bl.a. samferdsel
og kulturminner og som regional planmyndighet.
Plan- og bygningsloven legger vekt på at statlige og
regionale myndigheter allerede i oppstartfasen skal klargjøre viktige
nasjonale og regionale interesser. Dersom planforslag kan komme i
konflikt med slike interesser, skal det framgå av uttalelse til
planprogram. Gjennom dialog blant annet i de fylkesvise planfora
blir mange konfliktpunkter løst i den tidlige planfasen. Forutsetningen
for bruk av innsigelse er at det ikke har latt seg gjøre å finne
fram til en løsning av et planspørsmål gjennom denne prosessen ved utarbeidingen
av et planforslag. Grunnlag for innsigelse fra statlige organer
skal framgå av statlige styringsdokumenter.
Det har de senere årene blitt fremmet innsigelse til
ca. 50% av kommuneplanene og 30% av reguleringsplanene. De aller
fleste innsigelser blir løst gjennom planprosessen, ofte med forbedring av
planene som resultat. Bare 30-50 kommunale planer blir oversendt
Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. Resten av de ca.
3000 planene vedtas av kommunene med endelig virkning.
Departementet mener at bestemmelsen ikke bør endres,
men er imidlertid innstilt på å utrede nærmere praktiseringen og
konsekvensene av innsigelsesordningen, og om den fungerer etter hensikten.
XX Stortinget ber regjeringen
sørge for at begrepet ”inngrepsfrie naturområder” ikke lenger skal
tillegges vekt ved behandling av arealsaker i statlige forvaltningsorganer.
Tilsvarende forslag er fremmet og avvist flere ganger
tidligere, sist i forbindelse med behandlingen av dokument 8: 3
LS (2010-2011).
Inngrepsfrie naturområder representerer verdier som
må tas i betraktning når det planlegges utbygging og andre inngrep
i nye områder. Slike naturområder uten tyngre tekniske inngrep er naturkvaliteter
som det er vanskelig å finne i mange land ellers i Europa, og gir
blant annet grunnlag for unike naturopplevelser som også våre etterkommere
har rett til å oppleve. Det er vanskelig å reversere tyngre tekniske
inngrep, og tap av inngrepsfri natur er permanent i de fleste tilfellene.
I Prop. 1S (2010-2011) er det gitt en bred redegjørelse for INON-begrepet
(s. 61-63). Det framgår der at Regjeringen generelt vil legge vekt
på hensynet til inngrepsfrie naturområder, og at dette er i samsvar
med en rekke politiske dokument som er lagt fram av ulike regjeringer og
som støtter opp om målsetningen om å sikre gjenstående inngrepsfrie
naturområder i størst mulig grad. Det er ikke aktuelt å se bort
fra dette hensynet ved behandling av arealsaker i statlige forvaltningsorgan.
XXI Stortinget ber regjeringen,
i løpet av 2012, fremme forslag om endring i fylkesmannes oppgaver
der disse innskrenkes til kun å omfatte legalitetskontroll for å
ivareta enkeltmenneskers rettigheter når det gjelder den kommunale
forvaltningen og at kommunene holder seg innenfor vedtatte lover.
Regjeringen la våren 2012 fram Meld. St. 12 (2011-2012)
Stat og kommune – styring og samspel der mellom annet fylkesmannens
oppgaver og roller ble gjennomgått og vurdert. Stortingets flertall
sluttet seg til meldingen gjennom innstilling og behandling i Stortinget
31. mai, jf Innst. 270 S (2011-2012). Regjeringen har ikke til hensikt
å legge fram forslag om endring i fylkesmannens oppgaver som foreslått
av representantene i forslag XXI.
XXII Stortinget ber regjeringen,
innen utgangen av 2012, foreta en helhetlig gjennomgang av vilkårene
for enkeltpersonsforetak, og fremme forslag om konkrete forbedringer
spesielt knyttet til skattemessig likebehandling, sosiale rettigheter,
forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets
innretning og innsats.
I Meld. St. 11 (2010-2011) Evaluering av Skattereformen
2006 hadde Regjeringen en helhetlig gjennomgang av vilkårene for
enkeltpersonforetak når det gjelder beskatning generelt og skattemessig
likebehandling i forhold til andre virksomhetsformer. I tilknytning
til omtalen av likebehandling av inntekter og virksomhetsformer
inneholdt meldingen også en gjennomgang av sosiale ytelser for selvstendig næringsdrivende
sammenlignet med arbeidstakere og frilansere.
Skattereformen 2006 ble gjennomført etter en bred
politisk prosess basert særlig på anbefalinger i NOU 2003: 9 Skatteutvalget.
Hovedmålet med reformen var å løse det stigende problemet med at
arbeidsinntekter ble kamuflert som kapitalinntekter gjennom uthulinger
og tilpasninger til delingsmodellen. Reformen var forankret i de grunnleggende
prinsippene for et effektivt skattesystem som ble nedfelt gjennom
1992-reformen, herunder prinsippene om likebehandling og brede skattegrunnlag
kombinert med relativt lave skattesatser. For å sikre effektiv ressursbruk og
høy verdiskaping er det avgjørende at bedrifts- og kapitalbeskatningen
innrettes slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer gjennomføres.
Dette krever forutsigbarhet, stabile regler og stor grad av skattemessig
likebehandling av ulike næringer og investeringer.
Skattereformen har bidratt til at ulike deler
av skattesystemet er tettere sammenvevd nå enn før reformen. Beskatningen
av eierinntekt er basert på en felles metode uavhengig av om inntekten stammer
fra enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap eller aksjeselskap.
Endres skattereglene for én av virksomhetsformene, vil det normalt medføre
et endringsbehov også for de andre. Den sterke koblingen mellom
ulike deler av skattesystemet styrker tilliten til at systemet i hovedtrekk
vil være stabilt framover. Stabile skatteregler øker tryggheten
for at det fortsatt vil være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet
i Norge.
En hovedkonklusjon fra evalueringen er at gjennomsnittsskatten
varierte relativt mye mellom virksomhetsformer før reformen, men
at det etter reformen er blitt stor grad av likebehandling når det
ses bort fra primærnæringenes særskilte skattefordeler.
Ved behandlingen av Evalueringsmeldingen, jf. Innst.
365 S (2010-2011), registrerte finanskomiteens flertall, alle unntatt
Fremskrittspartiet, at Skattereformen 2006 synes å ha vært vellykket.
Tilpasningsmulighetene i det gamle systemet er i all hovedsak fjernet.
Hvor mye man betaler i skatt, avhenger nå langt mindre av hvordan
arbeidsinntekten er opptjent eller hvordan virksomheten er organisert.
I meldingen ble det gitt uttrykk for at gjennomgangen
av forskjeller i sosiale ytelser overfor arbeidstakere, selvstendig
næringsdrivende og frilansere ikke ga grunnlag for å fastslå at
det foreligger et misforhold mellom forskjeller i ytelser og nivået
på de ulike gruppenes trygdeavgifter.
Folketrygden skal gi økonomisk trygghet ved blant
annet å sikre inntekt ved arbeidsløshet, sykdom og skade, uførhet,
alderdom og dødsfall. Folketrygden finansieres ved medlemsavgifter fra
arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og andre medlemmer (trygdeavgift),
arbeidstakeravgift og tilskudd fra staten. En rekke av folketrygdens
ytelser gir samme dekning til selvstendig næringsdrivende som til
arbeidstakere. For enkelte ytelser (som sykepenger og pleiepenger)
er imidlertid kompensasjonsgraden lavere (65 prosent) enn for arbeidstakere. En
selvstendig næringsdrivende kan imidlertid mot særskilt premie tegne
forsikring som gir like god dekning som for arbeidstakere. Bakgrunnen for
forskjellene mellom arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende
for visse ytelser fra folketrygden har sammenheng med at selvstendig
næringsdrivende betaler om lag halvparten i trygdeavgift sammenliknet
med hva som samlet betales til arbeidstakere i arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift. Det er også viktig å være klar over at det er arbeidsgiver,
og ikke folketrygden, som utbetaler sykepenger i arbeidsgiverperioden
(de første 16 sykedagene) og i utgangspunktet omsorgspenger ved
fravær pga sykt barn. Etter regjeringens vurdering er det samlet
sett en god sammenheng mellom selvstendig næringsdrivendes rettigheter
fra og innbetaling til folketrygden. Denne gruppen har videre mulighet
til å tegne tilleggsforsikring, men også til å innrette virksomheten
slik at de kan oppnå rettigheter som arbeidstaker.
Fra 1. juli 2008 endret daværende Barne- og likestillingsdepartementet
gjennom Ot.prp. nr. 51 (2007–2008) selvstendige næringsdrivendes rett
til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 pst. dekning av
inntekt oppad begrenset til 6 G. Begrunnelsen for forslaget var
å legge bedre til rette for at selvstendig næringsdrivende mødre
og fedre kan kombinere barneomsorg og yrkesaktivitet. Det ble vist
til at økt sikkerhet i forbindelse med svangerskap og fødsel kan
stimulere flere kvinner til å etablere egen virksomhet. I tillegg
ble det vist til at næringsdrivende fedre bør sikres et bedre økonomisk
grunnlag for å kunne ta omsorgen for sine barn.
Både skattevilkår og sosiale ytelser er gjenstand for
løpende vurdering. I lys av at vilkårene for enkeltpersonforetak
med hensyn til skatt og trygdeavgifter/sosiale ytelser ble gjennomgått
i Evalueringsmeldingen i fjor, er det etter min vurdering ikke hensiktsmessig
å foreta en helhetlig gjennomgang av disse temaene innen utgangen av
2012 og å fremme forslag om konkrete forbedringer, slik representantforslaget
tar til orde for.
XXIII Stortinget ber regjeringen
gå gjennom ordningen med omsorgspenger ved syke barn for selvstendige
næringsdrivende og sørge for at urimelige forskjellsbehandling fra
arbeidstagere fjernes. Dette gjelder blant annet selvstendig næringsdrivende
med mer enn to barn eller med kronisk syke barn, eller som er eneforsørgere.
Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til
omsorgspenger. Til arbeidstakere ytes det omsorgspenger i opptil
ti dager (sykt barn-dager). Dette dekkes fullt ut av arbeidsgiver.
Det kan ytes omsorgspenger for flere dager hvis en
har mer enn to barn (5 ekstra dager), og hvis barnet er kronisk
syk/funksjonshemmet (10 ekstra dager pr. barn). Er vedkommende alene
om omsorgen, dobles antall dager. Arbeidsgiver kan be om refusjon
fra folketrygden for dager som overstiger 10, samt fullt ut når
barnet er kronisk syk/funksjonshemmet. Forslaget her gjelder hvorvidt
man skal gi den gruppen av selvstendig næringsdrivende som ville
hatt rett til omsorgspenger fra folketrygden dersom de hadde vært arbeidstakere
rett til omsorgspenger fra og med omsorgsdag 11 (ev. fra første
dag hvis kronisk sykt barn).
Dersom selvstendig næringsdrivende skal få rett til
omsorgspenger fra dag 11, må det etableres gode meldingsrutiner
til Arbeids- og velferdsetaten for (hver av) de 10 første dagene
vedkommende har tapt inntekt som følge av fravær på grunn av barns
sykdom. Sykdommen må dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring. De
økonomiske konsekvensene anslås på usikkert grunnlag til om lag
700 000 kroner pr år, med mindre økningen dekkes gjennom en økning
av trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende. Det er imidlertid
usikkert hvor mye en slik ordning ville blitt brukt ettersom de ikke
får dekket inntekt i de første 10 dagene av hvert kalenderår.
Det er også grunn til å understreke at et slikt forslag
kun ville gjelde for personer som har rett til utvidet antall dager,
dvs. har omsorg for minst tre barn under 12 år, er alene om omsorgen
eller har kronisk syke barn. Øvrige selvstendig næringsdrivende
vil uansett ikke få rett til omsorgspenger. På bakgrunn av de økonomiske
og administrative kostnadene er det etter regjeringens vurdering
ikke hensiktsmessig å innføre rett til omsorgspenger fra folketrygden
for selvstendig næringsdrivende. Det gjøres oppmerksom på at selvstendig
næringsdrivende har rett til pleiepenger for omsorg for barn som
er innlagt i helseinstitusjon og for omsorg for et barn med livstruende
eller annen svært alvorlig sykdom.
XXIV Stortinget ber regjeringen
innføre en ordning med investeringsfond for enkeltpersonsforetak,
i første omgang begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset
til 100 000 kroner.
I Meld. St. 11 (2010-2011) Evaluering av skattereformen
2006 ble en avsetningsordning for enkeltpersonforetak drøftet. Forslag
om avsetningsordninger er oftest begrunnet med at enkeltpersonforetak
har en ulempe sammenlignet med aksjeselskap fordi deres ekstrabeskatning skjer
løpende og ikke ved uttak. Det argumenteres med at løpende skattlegging
svekker enkeltpersonforetakenes evne til å investere sammenlignet
med aksjeselskaper som kan utsette ekstraskatten ved å holde overskudd
tilbake i selskapet. Uttaksutvalget (NOU 2005: 2) vurderte en uttaksbeskatning
av enkeltpersonforetak, men kom til at denne virksomhetsformen ikke
egner seg for en ren uttaksbeskatning fordi eierens private økonomi
og næringsvirksomhet er tett sammenvevd. Også en avsetningsordning ble
kort vurdert og avvist av Uttaksutvalget.
Løpende beskatning av eiere av enkeltpersonforetak
gir ikke i seg selv høyere skatt over tid enn for aksjonærer som
venter med å ta ut utbytte til senere. Skattesystemet er utformet
slik at forskjell i tidspunkt for betaling av skatten mellom enkeltpersonforetak
og aksjonærer har liten eller ingen økonomisk betydning. Det henger
sammen med at aksjonæren kun får skjermingsgrunnlag ved å skyte
inn ny kapital, og ikke fra overskudd som reinvesteres. Enkeltpersonforetak
får derimot løpende økt skjermingsgrunnlaget ved reinvesteringer. Enkeltpersonforetakenes
ulempe ved at skatten utover 28 pst. ikke kan utsettes, motvirkes dermed
av at foretakets skjermingsgrunnlag øker med det reinvesterte overskuddet
og dermed reduserer framtidig skatt. Løpende beskatning og uttaksbeskatning
ville i prinsippet gitt samme skatt over tid dersom enkeltpersonforetakene hadde
samme flate skattesats på uskjermet avkastning som aksjonærer.
I praksis varierer skattesatsene på ekstrabeskatningen
av avkastning utover skjerming med størrelsen på den samlede personinntekten
til eieren av enkeltpersonforetaket og mellom aksjonærer og eiere
av enkeltpersonforetak. Marginalskatten på uttak fra aksjeselskap
er 48,16 pst. medregnet selskapsskatten. Marginalskatten for eiere
av enkeltpersonforetak er henholdsvis 39 pst. (uten toppskatt),
48 pst. (trinn 1 i toppskatten) og 51 pst. (trinn 2 i toppskatten).
Gjennomgangen i Evalueringsmeldingen viste imidlertid at ulik satsstruktur
ikke medfører særlige forskjeller i den samlede skattebelastningen
for enkeltpersonforetak og aksjeselskap.
Forskjell i tidspunkt for betaling av skatten
mellom enkeltpersonforetak og aksjeeiere kan innebære en likviditetsulempe
for enkeltpersonforetaket. En utsettelse av skatten kan gjøre noe
mer midler tilgjengelig i enkeltpersonforetaket, slik at eventuelt
behov for ekstern finansiering reduseres. Samtidig er det grunn
til å tro at det særlig er foretak som ikke går med overskudd, og
som har liten eller negativ beregnet personinntekt, som oftest møter
begrensninger i muligheten for kapitaltilførsel utenfra. Disse vil
i liten grad kunne dra nytte av en avsetningsordning med sikte på
å utsette skatten på beregnet personinntekt.
En generell avsetningsordning for enkeltpersonforetak
vil dermed være et svært lite treffsikkert tiltak for å gjøre kapital
mer tilgjengelig for virksomhetene. Det eksisterer en rekke målrettede ordninger
for å øke kapitaltilgangen til næringslivet, for eksempel støtte
i regi av blant annet Innovasjon Norge og SIVA.
Mange enkeltpersonforetak kan også velge å omorganisere
seg til aksjeselskap hvis det øker muligheten for å skaffe kapital
til lønnsomme investeringer. Aksjeselskapsformen er ofte mer hensiktsmessig
for selskaper som ønsker å vokse, og som har behov for å hente inn
ekstern finansiering. Unntaket er landbruksvirksomhet, hvor konsesjonsregler
begrenser mulighetene for at aksjeselskaper kan eie landbrukseiendommer.
Landbruket kjennetegnes imidlertid av omfattende støtteordninger,
herunder næringsrettede finansieringsordninger. Eventuelle likviditetsproblemer
i sektoren kan dessuten avhjelpes av at landbruket har driftsmidler
av betydelig verdi som kan stilles som sikkerhet for banklån. Utgangspunktet
for enkeltpersonforetak i primærnæringene er ellers at de betaler
betydelig lavere skatt enn aksjonærer på samme inntektsnivå.
Regjeringen vil derfor ikke fremme forslag om en
avsetningsordning for enkeltpersonforetak.
Oslo, i næringskomiteen, den 22. november 2012
Terje Aasland |
Harald T. Nesvik |
leder |
ordfører |