Med innsatsen fra enkeltmennesker og enkeltbedrifter
som fundament, skapes verdier, velstand og velferd for storsamfunnet.
Dessverre opplever mange at byråkrati, skjemavelde og kontroll begrenser
mulighetene for å etablere trygge arbeidsplasser. Forslagsstillerne
vil lette hverdagen for gründere og de som driver små og mellomstore
bedrifter.
Forslagsstillerne mener det er behov for tilpasninger
i arbeidsmiljøloven for å sikre både arbeidstakernes og bedriftenes
endrede behov, blant annet for å skape mer fleksible turnusordninger.
Todelingen i norsk industri blir stadig mer
merkbar. Oljerelaterte næringer vokser raskt, delvis på grunn av
en rekordsterk oljepris. Andre bransjer, som treforedling, IT, smelteverk
og verkstedindustri, må konkurrere på tøffe vilkår grunnet en sterk
krone, sviktende etterspørsel og sylskarp internasjonal konkurranse.
Et særnorsk høyt kostnadsnivå og skatter svekker bedriftenes konkurranseevne.
Spesielt små og mellomstore bedrifter merker dette presset.
Pengene som brukes over statsbudsjettet må i større
grad investeres for fremtiden. Det gjøres best ved å satse på forskning,
utdanning, infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser. Forslagsstillerne
viser til at det var enighet om dette da handlingsregelen for bruk
av oljepenger ble etablert, men vil påpeke at Stoltenberg II-regjeringen
har forlatt denne målsettingen. Forslagsstillerne vil derfor vri
oljepengebruken mot investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstskapende
skattelettelser.
Begrepet små og mellomstore bedrifter (SMB) blir
ofte brukt om foretak med under 100 ansatte. Bedrifter med færre
enn 100 ansatte utgjør hele 99,5 pst. av norsk næringsliv, og står
for over halvparten av omsetningen og sysselsettingen. 40 pst. av
norske bedrifter har mellom 1 og 100 ansatte.
EU har en klar avgrensning for små og mellomstore
bedrifter:
Selskapsstørrelse | Ansatte | Omsetning | eller | Balanse |
Mellomstor | < 250 | ≤ € 50 mill. | ≤ € 43 mill. |
Liten | < 50 | ≤ € 10 mill. | ≤ € 10 mill. |
Mikro | < 10 | ≤ € 2 mill. | ≤ € 2 mill. |
EU-definisjonen er viktig, fordi den angir
en EØS-relevant grense for hva slags virkemidler som kan brukes
til å støtte denne typen bedrifter.
Forslagsstillerne vil trappe ned den særnorske formuesskatten.
Det er spesielt påtrengende å fjerne formuesskatten på arbeidende
kapital. For små og mellomstore bedrifter er det største problemet
at formuesskatten må betales selv om bedriften ikke går med overskudd.
Ofte må eierne belaste bedriften sin ved å ta ut utbytte ene og alene
for å finansiere betalingen av personlig formuesskatt. Mange små
og mellomstore bedrifter er familieeide. Å gjennomføre et generasjonsskifte
blir ofte en utålelig økonomisk byrde på grunn av arveavgiften,
som gjør at mange familiebedrifter blir solgt ut av familien med
det resultat at lokal eierskap går tapt.
Forskning og undersøkelser har vist at ansattes medeierskap
har positive konsekvenser for både arbeidsmiljø og bedrifters konkurranseevne. Skattestimulans
ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til økt forståelse for
verdiskaping, og fribeløpet bør derfor heves, i første omgang til 10 000
kroner.
Forslagsstillerne viser til Dokument 8:96 S (2011–2012),
som inneholdt 30 konkrete forenklingsforslag, som omfattet rapportering,
skjemaer og regelverk innenfor svært mange saksfelt, blant annet
innrapportering (Altinn), toll, skatteregler, revisjon, regnskap
og bokføring, samt aksjelov.
Samlet vil alle forslagene styrke små og mellomstore
bedrifter ved at mindre ressurser må brukes på myndighetspålagte
oppgaver.
Mange av de nye bedriftene i Norge er kunnskapsbedrifter.
Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må øke produktiviteten
og bli mer innovative.
Forslagsstillerne ønsker følgende forbedringer
i Skattefunn-ordningen:
Heve beløpsgrensene
til minimum 8 mill. kroner for egen FoU og minimum 12 mill. kroner
for FoU i samarbeid med offentlig godkjent FoU-institusjon.
Fjerne regelen om maksimal timesats på
530 kroner.
Fjerne regelen om maksimum 1 850 timer
per år for egne ansatte.
Gjeninnføre støtte til ulønnet egeninnsats
i forskning og utvikling.
En av de største utfordringene små og mellomstore
bedrifter i vekstfasen står overfor er tilgangen på kapital. Det
viktigste hinderet for dette er tilstedeværelsen av ulike transaksjonskostnader, herunder
asymmetrisk informasjon. Ved at staten etablerer en innovasjonsbørs
kan transaksjonskostnader reduseres.
Regjeringen Bondevik II opprettet fire landsdekkende
såkornfond samt Norinnova Invest i Tromsø. Disse såkornfondene er
imidlertid i ferd med å tømmes, og allerede i begynnelsen av 2011
var det stor bekymring for at fondene hadde svært få midler tilgjengelig
for nye investeringer. Det er, etter forslagsstillernes mening,
behov for å fylle på disse fondene snarest, alternativt opprette
nye tilsvarende fond.
For små og mellomstore bedrifter utenfor olje- og
gassektoren er det en utfordring at oljerelaterte næringer trekker
til seg mye av den kompetente arbeidskraften. At offentlig sektor
vokser så kraftig vanskeliggjør også rekruttering til mindre private
selskaper. Forslagsstillerne ønsker å legge bedre til rette for
opplæring og kompetanseheving i bedriftene. Navs tilskuddsordning
for bedriftsintern opplæring må styrkes, slik at den også kan brukes
ved mindre omstillinger enn det som dagens rammer for ordningen
legger opp til i dag. Spesielt bør lengden på programmer utvides.
Forslagsstillerne vil legge til rette for hospiteringsordninger
for yrkesfaglærere. Slik kan lærerne i en periode jobbe i næringslivet,
og i tillegg kan personer fra næringslivet undervise i skolen.
Professor II-stillinger er en glimrende mulighet til
å la fagpersoner med næringslivskompetanse bidra til å utdanne neste
generasjons arbeidstakere. Forslagsstillerne ønsker en ordning for
statlig (del)finansiering av professor II-stillinger fra næringslivet.
I Oslo, Bergen og Stavanger er det fritt brukervalg
i hjemmesykepleien. Resultatet har vært at en rekke små og mellomstore
selskaper har begynt å levere hjemmetjenester til privatpersoner. Samtidig
som disse selskapene leverer god omsorg, står de også for viktige
tjenesteforbedringer og innovasjon.
Tjenesteinnovasjon kommer til å bli viktigere
etter hvert som norsk økonomi blir mer tjenesteintensiv. Det vil
bli et stort behov for arbeidskraft i velferdsyrkene. En del av
den økte etterspørselen må dekkes av små og mellomstore bedrifter
i tjenesteytende sektor. Derfor bør entreprenørskap bli en fast
del av utdanningen i velferdsyrkene.
Offentlig-privat innovasjonssamarbeid (OPI)
er en løsning der nye tjenester utvikles i fellesskap mellom bedrift
og myndigheter. Istedenfor å kjøpe en vare eller tjeneste, investerer
en offentlig innkjøper i utviklingen av et nytt og bedre alternativ.
Innkjøperen deltar selv aktivt med kunnskap om de behov som skal
dekkes.
Det offentlige kjøper varer og tjenester for
nærmere 400 mrd. kroner årlig. Forslagsstillerne mener at de som
leverer oppdragene, må være de som kan levere mest og best kvalitet
for pengene. Det krever ryddighet og likebehandling av tilbyderne.
Merverdiavgiftssystemet er et eksempel på en ordning som kan favorisere
offentlige tilbydere, og derved svekke konkurransen.
Et veisystem i verdensklasse, en moderne jernbane,
en trygg farled, god bredbåndsdekning og et effektivt postsystem
utgjør ryggraden til en konkurransedyktig nasjon. Små og mellomstore bedrifter
er avhengige av å få varene raskt frem og trygt hjem. Forslagsstillerne
ønsker å benytte offentlig-privat samarbeid (OPS) til å organisere større
prosjekter.
Forslagsstillerne mener økt grad av lokalt selvstyre
vil kunne gi flere muligheter for å bedre rammevilkårene til små
og mellomstore bedrifter. Ved at kommunene får beholde en andel
av selskapsskatten, gir en lokal satsing på vekstkraft direkte uttelling
lokalt.
Enkeltpersonsforetak har kommet dårligere ut
av både skattereformen og pensjonsreformen, og har verken rett til
sykepenger eller arbeidsledighetstrygd. Forslagsstillerne mener
det er nødvendig å gå igjennom de sosiale ordningene for selvstendig
næringsdrivende, for eksempel når det gjelder omsorgspenger for
syke barn.
Enkelte næringsgrupper, som for eksempel alle som
driver innen landbruk, er pålagt å drive sin virksomhet som enkeltpersonsforetak
(ENK). Denne selskapsformen gir ingen muligheter for eier til å
skjerme deler av overskuddet fra full personbeskatning. Forslagsstillerne
vil derfor opprette investeringsfond for ENK der eier skal kunne
sette av et beløp eller en andel av overskuddet og skjerme denne
avsetningen fra personbeskatning.