Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringar i statsbudsjettet 2012 under Arbeidsdepartementet

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Innleiing

I proposisjonen blir det fremja forslag om endringar av løyvingane under enkelte kapittel under programområde 9 Arbeid og sosiale formål, programområde 29 Sosiale formål, folketrygda, programområde 33 Arbeidsliv, folketrygda, samt enkelte av inntektene for 2012.

Dei reviderte overslaga for folketrygdas utgifter og inntekter i 2012 bygger i hovudsak på tal frå rekneskap per 30. september 2012.

Det blir fremja forslag om å auke løyvingane under utgiftskapitla under programområde 9 Arbeid og sosiale formål utanom lånetransaksjonar med 36,2 mill. kroner, å redusere løyvingane under programområde 29 Sosiale formål, folketrygda med 654,2 mill. kroner og å redusere løyvingane under programområde 33 Arbeidsliv, folketrygda med 374 mill. kroner. Samla gjer Arbeidsdepartementet framlegg om at løyvingane under utgiftskapitla utanom lånetransaksjonar vert nedsett med om lag 992 mill. kroner.

Arbeidsdepartementet gjer framlegg om å auke løyvinga for inntekter utanom lånetransaksjonar under inntektskapitla med om lag 170,6 mill. kroner.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Kari Henriksen, Anette Trettebergstuen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristeleg Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til komiteens behandling av Prop. 1 S (2011–2012) og de respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2011–2012), samt Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012).

Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte forslagene i proposisjonen.

Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013) statsbudsjettet for 2013, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde 7), jf. Innst. 15 S (2012–2013).

2.1 Merknader til enkelte kapitler

2.1.1 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at nivået på sosialhjelpen avgjøres av individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, og at lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gir enkeltpersoner og familier som mottar økonomisk sosialhjelp krav på at stønaden i julemåneden dekker rimelige utgifter til julefeiring. Dette er også understreket i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv.

Videre viser flertallet til at arbeidsministeren offentlig har minnet om, og oppfordret, kommunene til å gi slik ekstra støtte. Flertallet mener det er avgjørende at slik ekstra støtte gis, og bidrar til at barn får feire jul.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er en uverdig situasjon når det, ifølge Dagsavisen den 27. november 2012, er 102 000 fattige barn i Norge som ikke har anledning til å oppleve julefeiring slik som barn flest i Norge. Disse medlemmer er generelt, og i sine årlige forslag til budsjetter, opptatt av en utvikling i samfunnet som skal gjøre det mulig for alle foreldre og barn i Norge å ha en levestandard som ivaretar grunnleggende behov og gir muligheter for et godt liv.

De fleste barn i Norge gleder seg til jul, til en familiehøytid som gir varme, glede og samhold. Disse medlemmer vil at de som ikke har muligheter til å sørge for dette på egenhånd bør gis et ekstra løft, og en oppmuntring, fra fellesskapet til jul.

I Dagsavisen den 27. november 2012 sier statsråd Anniken Huitfeldt:

«Men folk som trenger ekstra hjelp for å feire jul, skal få det.»

Hun sier også:

«Noen kommuner har gode rutiner for ekstrastønad til julefeiring, men det varierer fra kommune til kommune. Jeg vil si fra på et tidig tidspunkt slik at Nav-kontorene får tid til å gjøre disse vurderingene før jul.»

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at statsråden overlater vurderingen til de respektive kommuner slik at det varierer fra kommune til kommune og fra bydel til bydel, hvilken hjelp som gis – og om den gis.

Dagsavisen skriver videre den 27. november 2012 at det i et rundskriv til lov om sosiale tjenester fra juni i år blir understreket at det skal tas særlig hensyn til barnas behov i alle vurderinger som foretas. Det kan gis økt stønad til å feire begivenheter som for eksempel jul. «Hvilken hjelp du får skal ikke avhenge av hvor du bor,» sier Anniken Huitfeldt i Dagsavisen. Disse medlemmer er enige med statsråden i dette og mener derfor at staten må sørge for at alle kommuner likebehandler sine innbyggere i fremtiden og at alle får like muligheter i utgangspunktet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fremmer forslag om en ekstra bevilgning til hjelp til barnefamilier som har behov for det til julefeiring. For å sikre at hjelpen kommer dit den behøves mest, ønsker disse medlemmer at de frivillige organisasjonene, som er i kontakt med fattige familier med barn, får tilført midler til hjelp og støtte til julefeiring for disse familiene. Disse medlemmer viser til finanskomiteens behandling av Prop. 42 S (2012–2013) Ny saldering av statsbudsjettet 2012 hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bevilge 25 mill. kroner til fordeling blant de frivillige organisasjonene på kap. 621 post 70 til dette formålet.

2.1.2 Kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, blir foreslått redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningsendringen blant annet er et resultat av mindre forbruk av ordningen funksjonsassistent enn tidligere lagt opp til, og at forslaget fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet derfor ikke er realiserbart.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at kap. 634 post 21 foreslås redusert med 2 mill. kroner i Prop. 29 S (2012–2013). Forslaget er begrunnet med at ordningen med tilretteleggingstilskudd er en ny ordning i 2012 og at det tar tid før nye ordninger blir kjent og tatt i bruk fullt ut. Disse medlemmer er enige i det, men viser til at ordningen med funksjonsassistent, som også er hjemlet i denne posten, har vært en forsøksordning siden 1997. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 15 S (2011–2012) der medlemmene fra Fremskrittspartiet peker på at ordningen med funksjonsassistent nå bør gjøres permanent. I Innst. 15 S (2011–2012) viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til Econs evaluering av ordningen som var svært positiv. I Prop. 1 S (2011–2012) la regjeringen opp til en styrking av forsøket med funksjonsassistenter som en del av jobbstrategien.

Disse medlemmer anser at innsparingen som er foreslått i Prop. 29 S (2012–2013) kan bidra til en styrking, og øking, av bruken av funksjonsassistenter i resten av 2012 og vil gå imot regjeringens forslag til reduksjon av kap. 634 post 21 med 2 mill. kroner.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2012 vert det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

601

Utgreiingsverksemd, forsking m.m.

21

Særskilde driftsutgifter, vert redusert med

2 150 000

frå kr 59 320 000 til kr 57 170 000

70

Tilskott, vert auka med

1 150 000

frå kr 23 690 000 til kr 24 840 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, vert auka med

60 900 000

frå kr 10 261 435 000 til kr 10 322 335 000

612

Tilskott til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, vert redusert med

37 000 000

frå kr 9 268 000 000 til kr 9 231 000 000

613

Arbeidsgjeveravgift til folketrygda

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, vert auka med

15 000 000

frå kr 922 000 000 til kr 937 000 000

614

Bustadlåneordninga i Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, vert auka med

9 000 000

frå kr 54 000 000 til kr 63 000 000

90

Utlån, overslagsløyving, vert auka med

6 200 000 000

frå kr 16 600 000 000 til kr 22 800 000 000

616

Gruppelivsforsikring

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, vert redusert med

9 000 000

frå kr 178 000 000 til kr 169 000 000

634

Arbeidsmarknadstiltak

21

Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overførast, vert redusert med

2 000 000

frå kr 115 779 000 til kr 113 779 000

642

Petroleumstilsynet

1

Driftsutgifter, vert auka med

1 000 000

frå kr 190 551 000 til kr 191 551 000

646

Pionerdykkarar i Nordsjøen

1

Driftsutgifter, kan overførast, får ei løyving på

100 000

70

Tilskott til pionerdykkarar, overslagsløyving, får ei løyving på

1 500 000

660

Krigspensjon

70

Tilskott, militære, overslagsløyving, vert redusert med

3 000 000

frå kr 168 000 000 til kr 165 000 000

71

Tilskott, sivile, overslagsløyving, vert redusert med

18 000 000

frå kr 423 000 000 til kr 405 000 000

664

Pensjonstrygda for sjømenn

70

Tilskott, vert auka med

22 000 000

frå kr 292 979 000 til kr 314 979 000

666

Avtalefesta pensjon (AFP)

70

Tilskott, vert auka med

46 000 000

frå kr 1 974 000 000 til kr 2 020 000 000

667

Supplerande stønad til personar over 67 år

70

Tilskott, overslagsløyving, vert redusert med

16 000 000

frå kr 406 000 000 til kr 390 000 000

2470

Statens pensjonskasse

24

Driftsresultat:

1. Driftsinntekter, overslagsløyving

-601 963 000

2. Driftsutgifter, overslagsløyving

451 802 000

3. Avskrivninger

124 144 000

4. Renter av statens kapital

25 404 000

5. Til investeringsføremål

14 781 000

14 168 000

45

Større investeringar og vedlikehald, kan overførast, vert redusert med

3 289 000

frå kr 29 084 000 til kr 25 795 000

2541

Dagpengar

70

Dagpengar, overslagsløyving, vert redusert med

504 000 000

frå kr 10 504 000 000 til kr 10 000 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsløyving, vert auka med

130 000 000

frå kr 700 000 000 til kr 830 000 000

2620

Stønad til einsleg mor eller far

70

Overgangsstønad, overslagsløyving, vert auka med

2 000 000

frå kr 2 543 000 000 til kr 2 545 000 000

72

Stønad til barnetilsyn, overslagsløyving, vert redusert med

9 000 000

frå kr 364 000 000 til kr 355 000 000

73

Utdanningsstønad, vert redusert med

5 000 000

frå kr 56 000 000 til kr 51 000 000

75

Tilskott til flytting for å kome i arbeid, vert auka med

100 000

frå kr 200 000 til kr 300 000

76

Forskottering av underhaldsbidrag, vert redusert med

20 000 000

frå kr 820 000 000 til kr 800 000 000

2650

Sjukepengar

70

Sjukepengar for arbeidstakarar mv., overslagsløyving, vert auka med

250 000 000

frå kr 30 700 000 000 til kr 30 950 000 000

71

Sjukepengar for sjølvstendige, overslagsløyving, vert redusert med

10 000 000

frå kr 1 590 000 000 til kr 1 580 000 000

72

Omsorgs- og pleiepengar ved sjukdom hos barn mv., overslagsløyving, vert redusert med

10 000 000

frå kr 530 000 000 til kr 520 000 000

75

Feriepengar av sjukepengar, overslagsløyving, vert redusert med

20 000 000

frå kr 1 780 000 000 til kr 1 760 000 000

2651

Arbeidsavklaringspengar

70

Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, vert auka med

6 000 000

frå kr 35 534 000 000 til kr 35 540 000 000

71

Tilleggsstønad, overslagsløyving, vert redusert med

75 000 000

frå kr 530 000 000 til kr 455 000 000

2655

Uføre

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert redusert med

94 000 000

frå kr 22 779 000 000 til kr 22 685 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert redusert med

378 000 000

frå kr 35 528 000 000 til kr 35 150 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, vert redusert med

13 000 000

frå kr 2 233 000 000 til kr 2 220 000 000

73

Førebels uførepensjon, overslagsløyving, vert redusert med

13 000 000

frå kr 13 000 000 til kr 0

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsløyving, vert redusert med

2 000 000

frå kr 115 000 000 til kr 113 000 000

76

Yrkesskade gml. Lovgivning, overslagsløyving, vert redusert med

12 000 000

frå kr 82 000 000 til kr 70 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel mv.

71

Hjelpestønad, overslagsløyving, vert redusert med

30 000 000

frå kr 1 740 000 000 til kr 1 710 000 000

73

Hjelpemiddel mv. til arbeid og utdanning, vert redusert med

11 000 000

frå kr 137 000 000 til kr 126 000 000

74

Tilskott til bilar, vert redusert med

20 500 000

frå kr 720 500 000 til kr 700 000 000

75

Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel, vert auka med

15 000 000

frå kr 2 690 000 000 til kr 2 705 000 000

76

Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel som tenester, vert redusert med

10 000 000

frå kr 220 000 000 til kr 210 000 000

78

Høyreapparat, vert redusert med

84 000 000

frå kr 454 000 000 til kr 370 000 000

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert redusert med

128 000 000

frå kr 52 408 000 000 til kr 52 280 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert redusert med

374 000 000

frå kr 92 724 000 000 til kr 92 350 000 000

72

Ventetillegg, overslagsløyving, vert auka med

2 000 000

frå kr 17 000 000 til kr 19 000 000

73

Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med

405 000 000

frå kr 5 555 000 000 til kr 5 960 000 000

2680

Etterlatne

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert redusert med

46 000 000

frå kr 1 301 000 000 til kr 1 255 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert redusert med

54 000 000

frå kr 1 069 000 000 til kr 1 015 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, vert redusert med

14 000 000

frå kr 111 000 000 til kr 97 000 000

74

Utdanningsstønad, vert auka med

200 000

frå kr 500 000 til kr 700 000

2686

Gravferdsstønad

70

Gravferdsstønad, overslagsløyving, vert redusert med

7 000 000

frå kr 180 000 000 til kr 173 000 000

2690

Diverse utgifter

70

Sjukestønadsutgifter i utlandet, vert auka med

45 000 000

frå kr 285 000 000 til kr 330 000 000

77

Pasientar frå gjensidighetsland mv., vert auka med

60 000 000

frå kr 95 000 000 til kr 155 000 000

Inntekter

3605

Arbeids- og velferdsetaten

6

Gebyrinntekter for fastsetjing av bidrag, vert redusert med

2 000 000

frå kr 22 000 000 til kr 20 000 000

3614

Bustadlåneordninga i Statens pensjonskasse

1

Gebyrinntekter, lån, vert auka med

8 000 000

frå kr 37 000 000 til kr 45 000 000

90

Tilbakebetaling av lån, vert redusert med

600 000 000

frå kr 7 600 000 000 til kr 7 000 000 000

3616

Gruppelivsforsikring

1

Premieinntekter, vert redusert med

2 000 000

frå kr 87 000 000 til kr 85 000 000

3634

Arbeidsmarknadstiltak

85

Innfordring av feilutbetaling, Arbeidsmarknadstiltak, vert redusert med

880 000

frå kr 1 000 000 til kr 120 000

5470

Statens pensjonskasse

30

Avsetning til investeringsføremål, vert redusert med

3 289 000

frå kr 18 069 000 til kr 14 780 000

5607

Renter av bustadlåneordninga i Statens pensjonskasse

80

Renter, vert auka med

42 000 000

frå kr 1 168 000 000 til kr 1 210 000 000

5701

Diverse inntekter

2

Diverse inntekter, vert auka med

219 900 000

frå kr 350 100 000 til kr 570 000 000

71

Refusjon ved yrkesskade, vert redusert med

105 700 000

frå kr 925 000 000 til kr 819 300 000

73

Refusjon frå bidragspliktige, vert redusert med

49 000 000

frå kr 384 000 000 til kr 335 000 000

74

Refusjon medisinsk handsaming, vert auka med

29 000 000

frå kr 21 000 000 til kr 50 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

2

Dividende, vert auka med

30 000 000

frå kr 150 000 000 til kr 180 000 000

5705

Refusjon av dagpengar

1

Refusjon av dagpengar, statsgaranti ved konkurs, vert auka med

5 000 000

frå kr 60 000 000 til kr 65 000 000

3

Refusjon av dagpengar frå EØS-land, vert redusert med

1 700 000

frå kr 4 000 000 til kr 2 300 000

(Ny)

4

Refusjon av dagpengar for grensearbeidarar mv. busett i Norge, får ei løyving på

1 300 000

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 11. desember 2012

Robert Eriksson

leder og ordfører