I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
sikre en reell samling av det politiske og administrative ansvaret for
alle store, statlige IKT-prosjekter i ett departement som gis myndighet
til å utøve en overordnet, strategisk IKT-styring på tvers av ulike etater.
2. Stortinget ber regjeringen sikre en
bedre styring av det enkelte, statlige IKT-prosjekt, der kompetanseoppbygging
og etablering av incentiver for kostnadseffektive løsninger, som
er rimelige å forvalte, prioriteres. Departementet som gis ansvar
for overordnet IKT-styring, bør inngå i prosjektorganisasjonene
med et eierperspektiv og være en pådriver for at midlene brukes best
mulig.
3. Stortinget ber regjeringen sikre at
det stilles mer gjennomgående krav til gjennomføring av kost-nytte-analyser
i statlige IKT-prosjekter, slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene
kan begrenses i størst mulig grad.»
I dokumentet peker forslagsstillerne på at regjeringens
store prestisjeprosjekt for digital kommunikasjon mellom det offentlige
og bedrifter og privatpersoner, Altinn, sviktet da det gjaldt som
mest. Forslagsstillerne peker på at da selvangivelsen ble lagt ut
høsten 2011 brøt nettstedet sammen, og at heller ikke i 2012 kom
alle inn i Altinn og fikk tilgang til selvangivelsen sin. I dokumentet
pekes det på at det mest alvorlige i 2012 var at om lag 2 000 personer
fikk tilgang til selvangivelsen til og informasjon om en mann fra
Oslo og hans kone. Det Norske Veritas har avdekket 3 500 små og
store feil i Altinn fra 2010 til 2011.
Forslagsstillerne peker på at selv om Altinn-svikten,
ifølge Teknisk Ukeblad, skyldtes programfeil hos en utenlandsk leverandør,
er det grunn til å spørre seg om ikke Altinn-saken er et symptom
på et større problem: mangelfull styring av IKT-prosjekter i offentlig
sektor. Det vises i dokumentet til at staten ikke har noen oversikt
over hvor mye det offentlige bruker på IKT i året, og at ansatte
i Nav, politiet og helsesektoren fortviler over systemer som ikke
fungerer, manglende styring og en digital hverdag som fremdeles
er langt unna.
Forslagsstillerne mener det er flere grunnleggende
utfordringer og at det trengs tiltak for å gjøre noe med disse.
Det første som må gjøres er å bedre koordineringen
av IKT-prosjekter i de ulike offentlige etatene. Fornyings-, administrasjons-
og kirkeminister Rigmor Aasrud har i dag bare delvis ansvaret for
å sørge for en slik samordning. Etatene sitter i realiteten på hver
sin tue og styrer seg selv i stor grad. Resultatet er mangel på
gjenbruk, standardisering og kompetanseoppbygging. Staten sløser
bort store beløp samtidig som systemene ofte blir komplekse og suboptimale.
Forslagsstillerne mener derfor at det er behov
for en reell samling av det politiske og administrative ansvaret
for alle store, statlige IKT-prosjekter i ett departement. Departementet
må gis myndighet til å gjennomføre en overordnet strategisk styring
på tvers av ulike etater. En slik overordnet styring kan gi bedre
samkjøring av IKT-prosjekter, bedre koordinering av driftsorganisasjonene,
bedre samkjøring av innkjøp og løsninger og man kan få bedre kontraktshåndtering.
Bedre strategisk styring av IT-prosjekter vil
også innebære en bedre og mer effektiv implementering og organisering
av prosjektene.
For det andre mener forslagsstillerne at man trenger
bedre styring av det enkelte prosjekt.
For det tredje mener forslagsstillerne det bør stilles
mer gjennomgående krav om at det gjennomføres kost-nytte-analyser,
slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene kan begrenses.
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslaget.
Kommunal- og forvaltningskomiteen ba i brev av
28. september 2012 om fornyings-, administrasjons- og kirkeministerens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 17. oktober 2012
følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Lotte Grepp Knutsen, Hilde Magnusson, Ingalill
Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter,
Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og
Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel
Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, viser til Representantforslag 144
S (2011–2012) om bedre koordinering og strategisk styring av IKT-prosjekter
i offentlig sektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens svarbrev av 17. oktober 2012 og støtter statsrådens
vurderinger av de enkelte forslag i Representantforslag 144 S (2011–2012).
Flertallet viser til at regjeringen
i april 2012 la fram digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne».
Digitalisering skal føre til et bedre og raskere møte med offentlig
sektor for innbyggere og næringsliv, og bedre ressursbruk i forvaltningen.
Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens
kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. På overordnet nivå vil
staten gradvis etablere en felles teknisk plattform, tilpasse regelverket
for digital forvaltning og forbedre dagens styring, organisering
og finansiering av statens felles IKT-løsninger.
Flertallet vil peke på at regjeringen
er i ferd med å etablere en felles infrastruktur – en grunnmur –
for alle IKT-løsningene i det offentlige. Sektorene vil fortsatt
ha ansvaret for utvikling av egne IKT-systemer, men gjennom en felles
IKT- infrastruktur skal det legges bedre til rette for utviklingen,
særlig når det gjelder informasjonsutvekslingen mellom IKT-systemer
og virksomheter. Grunnmuren består blant annet av såkalte «felleskomponenter»
(IKT-komponenter) som kan sambrukes og gjenbrukes av alle offentlige
virksomheter. Viktige felleskomponenter er Altinn, ID-porten, folkeregisteret,
enhetsregisteret og matrikkelen. I dag er det stor variasjon i hvor
stor grad felleskomponentene kan tas i bruk, men målet er at alle
offentlige virksomheter skal kunne ta felleskomponentene i bruk.
Flertallet mener felleskomponenttilnærmingen
vil kunne være en viktig driver for å koordinere og standardisere
IKT-løsningene på tvers. Samtidig bidrar felleskomponenter til at
det samlede kostnadsnivået for IKT-løsninger i sektorene blir lavere
(pga. gjenbruk og sambruk av IKT-komponenter).
Flertallet vil peke på at som
en del av digitaliseringsprogrammet er det etablert en arena for
å samordne digitaliseringsarbeidet på departementsnivå. Dette skal
sikre god involvering og samordning i arbeidet med å gjennomføre
digitaliseringsprogrammet og utvikle IKT-felleskomponenter og rammebetingelser
for drift og forvaltning.
Flertallet viser til at regjeringen
er opptatt av å sikre god styring av det enkelte statlige IKT-prosjekt
og at dette blir fulgt på ulike måter, jf. brevet fra statsråden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enige i at det er et viktig
samfunnsanliggende at det offentlige gjennomfører strategiske IKT-satsinger
som gir samfunnet størst mulig avkastning i form av mer effektiv
tjenesteyting, en enklere hverdag og bedre service til publikum.
Disse medlemmer vil i likhet
med forslagsstillerne peke på at god koordinering og styring av
IKT-prosjekter vil være kritiske faktorer for å få realisert gevinstpotensialet
i de IKT-investeringer som besluttes. Det overordnete politiske
ansvaret for utarbeidelse og implementering av statens IKT-strategi
ligger i dag i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet,
mens ansvaret for gjennomføring av enkeltprosjekter tilligger prosjekteier.
Disse medlemmer vil gi sin tilslutning
til at det stilles mer gjennomgående krav til gjennomføring av kost-nytte-analyser
i statlige IKT-prosjekter, slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene
kan begrenses i størst mulig grad, jf. forslagets punkt 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener forslagsstillerne har tatt opp viktige problemstillinger,
men at problemene med vellykket innføring av IKT-verktøy også har
sin årsak i overdrevne forventninger om hva IKT skal løse, samt
manglende evne til å tilpasse det regelverket en arbeider etter,
eller til å omstille sin organisasjon, verdikjede eller logistikk
på en måte som utnytter digitaliseringens muligheter.
Disse medlemmer vil fremheve
eksempler på at prosjekteier ikke fullt ut har forstått implikasjonen
av de system- og konseptvalg som er foretatt, eller i hvert fall
undervurdert kompleksiteten i bestillingen. I 2005 vedtok Stortinget
en ny alminnelig straffelov, som ennå ikke har trådt i kraft. Justis-
og politidepartementet ville vente til man hadde modernisert datasystemet.
Om dette er proposisjonen, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) Om lov
om straff (straffeloven), taus. Verken i motivteksten til ikrafttredelsen eller
under behandlingen av økonomiske og administrative konsekvenser
ble lovgiverne gitt noen indikasjoner på at det skulle ta så lang
tid som åtte år mellom vedtak og ikrafttredelse. En virkning av
denne forsinkelsen var at en skjerpet straffebestemmelse (§ 132)
om 30 års fengsel for terrorhandlinger mv. ikke kunne benyttes på handlinger
utført 22. juli 2011, på tross av at Stortinget vedtok straffebestemmelsen
i april 2008 om 30 års strafferamme. Til sammenligning ble straffeloven
av 1902 – som var en total nyskapning – sanksjonert 22. mai og trådte
i kraft 1. januar 1905.
Disse medlemmer vil påpeke at
politiet har et gammelt, mangelfullt og utdatert IKT-verktøy som
går ut over hver eneste polititjenestemann og sivile ansatte i politi-
og lensmannsetaten over hele landet. Politiet har problemer med
infrastruktur, systemer og brukerkompetanse. Når politiet ikke får
arbeidet effektivt, går det ut over hele befolkningen. Mens mye
av innovasjonen i privat sektor er IKT-drevet, er situasjonen i
offentlig sektor at man blir hengende etter i den tekniske utviklingen.
I offentlig sektor er det generelt svak forståelse for hvor viktig
det er for produktiviteten å foreta utstyrsinvesteringer for å understøtte
den enkelte medarbeiders effektivitet. Disse medlemmer vil
peke på at evnen til å ta i bruk IKT er svakest utviklet på områder hvor
det offentlige har monopol og heller ikke viser interesse for å
kjøpe inn systemer som er ferdigutviklet hos andre med lignende
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at regjeringen
vil satse videre på Altinn og andre portaler, men peker på at dette
ikke løser de fundamentale utfordringene når det gjelder manglende
koordinering mellom store statseide enheter og den unødig store
offentlige pengebruken som følger av dette. Disse medlemmer viser
til at dersom man for eksempel hadde valgt å innføre ett pasientjournalsystem for
noen år siden, så hadde betydelige summer av fellesskapets midler
vært spart.
Disse medlemmer tror det er behov
for å innhente erfaringer fra alle de store statlige prosjektene
de senere årene, ikke bare de som har hatt store overskridelser. Disse
medlemmer viser til at vi allerede vet mye om de sentrale
utfordringene når det gjelder manglende koordinering og sviktende
incentiver til effektiv ressursbruk i statlige IKT-prosjekter. Dersom
en etat for eksempel ber om tilstrekkelig med midler i utgangspunktet,
fremstår prosjektet gjerne som en suksess så lenge man slipper å
be om mer penger, selv om beløpet i utgangspunktet var svært høyt
og det fantes andre måter å organisere seg på som ville vært mer
optimalt. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om man
for eksempel ikke burde ha slått sammen pensjonssystemene i Nav
og Statens Pensjonskasse (SPK), i stedet for å utvikle to systemer
til en høy kostnad.
Disse medlemmer mener vi trenger
en langsiktig, overordnet IKT-strategi for statlige virksomheter
som omfatter følgende hovedpunkter:
For det første bør det utarbeides en oversikt
over store statlige IKT-investeringer, omtrent som man har for veiutbygging.
For det andre bør det være føringer for overordnede
veivalg, for eksempel felles applikasjoner på tvers av statlige
enheter og sentralisering av databaser og forvaltning. Det finnes
en rekke databaser med personopplysninger som kanskje kan forvaltes
på en rimeligere og sikrere måte (for eksempel folkeregisteret,
Nav, Politiet, SPK og førerkortregisteret).
For det tredje bør det gjøres vurderinger av
potensialet for å samkjøre store prosjekter som har overlappende
funksjonsområder eller bruke standardiserte verktøy fremfor skreddersøm.
For det fjerde bør en statlig IKT-strategi omfatte føringer
for gjennomføring av prosjekter, bl.a. prioritering av krav, standardisering,
kost-nytte-analyser, anskaffelse og gevinstrealisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at departementets
svarbrev peker på noen av disse punktene, men er usikker på om det
går dypt nok. Det gjøres fortsatt for få kost-nytte-vurderinger
underveis i prosjektene, for eksempel om det er lønnsomt å implementere
en gitt regel, fremfor manuell behandling. Det er ganske vanlig
å måtte prioritere dersom man ikke har nok penger til alt, men man
vet ikke nødvendigvis om det man gjør er lønnsomt eller om man skulle
løst et behov på en helt annen måte. Mange statlige prosjekter blir
rigide fordi alle krav skal løses uansett siden det står i kontrakten.
Det er ofte liten fleksibilitet til å lære underveis.
Disse medlemmer understreker
at det er behov for å løfte blikket enda høyere enn den enkelte
statlige virksomhet. Dersom for eksempel SPK isolert sett lager
en kost-nytte-analyse, finner man ikke gevinstpotensialet som ligger
i samkjøring av IKT-løsninger med Nav. Pensjoner som utbetales går
faktisk gjennom Navs system, men man lager likevel separate saksbehandlingsløsninger
for hver av etatene som til dels har overlappende funksjonalitet,
forskjellig løsning for skriving av brev til brukere, forskjellig
datavarehus, forskjellig journalsystem og forskjellig pensjonskalkulator.
Disse medlemmer er også opptatt
av kostnadene ved å forvalte ulike regler. Bare i Nav er reglene
totalt sett så komplekse at saksbehandlere sliter med å forstå utregningene.
Dette bidrar bl.a. til økte IKT-kostnader, økte forvaltningskostnader,
økte opplæringskostnader, behov for flere ansatte og lengre saksbehandlingstid. Disse
medlemmer viser til at det ikke nødvendigvis blir mer rettferdige system
av at det er mange regler. Det kan tvert imot bidra til mindre forståelse,
misfornøyde brukere og at man tilpasser seg reglene for å komme
bedre ut økonomisk. Disse medlemmer mener generelt
at når Stortinget innfører nye lover og regler, bør man legge vekt
på kostnadene ved å innføre endringer og andre negative konsekvenser.
Forenkling av regelverk vil kunne gi svært store innsparinger i
et langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles mer
gjennomgående krav til gjennomføring av kost-nytte-analyser i statlige
IKT-prosjekter, slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene
kan begrenses i størst mulig grad.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at det, uavhengig av hvorvidt
man vil samle IKT-ansvaret tydeligere i ett departement, bør vurderes
å opprette en gruppe med IKT-eksperter tilknyttet koordineringsdepartementet
slik Danmark har gjort. Gruppen arbeider aktivt ute i de statlige
IKT-prosjektene for å ivareta statens interesser. Den kunne eventuelt
også vært tilknyttet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Disse
medlemmer viser til at en slik gruppe kan erstatte kostbare
konsulenter i de respektive prosjektene. Dessuten vil de bidra til
verdifull erfaringsutveksling mellom statlige prosjekter og dermed
være mer effektive enn en tradisjonell konsulent som ikke har bransjekunnskap.
Det finnes altfor mange eksempler på at man «finner opp hjulet på
nytt» i ulike prosjekter. Hvis man for eksempel har brukt ressurser
på å lage en god layout i en portal der man tar hensyn til skriftstørrelse
for svaksynte, fargevalg, menyoppbygning og liknende, hvorfor skal
man da utrede dette på nytt i andre statlige IKT-prosjekter som krever
samhandling med brukere? Mange statlige enheter har for stor frihet
til å gjøre som de vil i IKT-prosjektene. Det trengs en sterkere forståelse
og kultur for å bruke penger optimalt selv om det også kan innebære
organisatoriske endringer. Samfunnets interesser må komme først.
Disse medlemmer viser til representantforslaget
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre en reell samling av
det politiske og administrative ansvaret for alle store, statlige
IKT-prosjekter i ett departement som gis myndighet til å utøve en
overordnet, strategisk IKT-styring på tvers av ulike etater.»
«Stortinget ber regjeringen sikre en bedre styring
av det enkelte, statlige IKT-prosjekt, der kompetanseoppbygging
og etablering av incentiver for kostnadseffektive løsninger, som
er rimelige å forvalte, prioriteres. Departementet som gis ansvar
for overordnet IKT-styring, bør inngå i prosjektorganisasjonene
med et eierperspektiv og være en pådriver for at midlene brukes best
mulig.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
IKT-utviklingen ikke må gå på bekostning av personvernet og folks
rett til privatliv. Det er derfor viktig med et sterkt datatilsyn
og klare lovmessige begrensninger knyttet til hva slags informasjon
myndigheter og private instanser kan samle inn og nyttiggjøre seg
av om enkeltmennesket. Disse medlemmer er motstandere
av datalagringsdirektivet, den svenske FRA-loven og annen lovgivning
som innebærer at hele befolkningen i praksis settes under døgnkontinuerlig
overvåkning. Disse medlemmer mener videre at det
bør innføres et lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på
internett, og viser i den anledning til Dokument 8:55 S (2011–2012).
Disse medlemmer støtter forslagsstillernes intensjoner
om bedre styring av IKT-prosjekter i staten og en bedre utnyttelse
av de økonomiske midler som stilles til disposisjon for disse. Disse
medlemmer vil gjerne legge til en viktig dimensjon – IKT-sikkerhet
– og peker her på de mange angrep som utføres mot nasjonal infrastruktur
fra ulike kilder og miljøer. Disse medlemmer mener
en bedre styring av IKT-prosjekter i staten også må innbefatte en
større oppmerksomhet på sikre løsninger, og at nasjonal kritisk
IKT-infrastruktur bedre skjermes fra borgernes brukerrettede tjenester.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre de nødvendige
tiltak slik at skjermingsverdig IKT-infrastruktur beskyttes bedre.»
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i Dokument 8:94 S (2011–2012) foreslo å opprette
en IKT-havarikommisjon, etter mønster fra flyhavarikommisjonen,
og som skal finne årsaken bak statlige IKT-havarier og IKT-relaterte personvernbrudd.
Disse medlemmer ser for seg at en slik kommisjon
legges til et allerede eksisterende organ med kompetanse på dette
området.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil stille
seg mer avventende til forslagsstillernes mer konkrete forslag til
organisering. Disse medlemmer vil derimot anbefale
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en melding om en
oppdatert statlig IKT-strategi, med beskrivelse av læringspotensialet
som ligger i utvalgte, representative statlige IKT-prosjekter som
de siste årene har hatt vesentlige overskridelser av tidsrammer
og bevilgningsrammer. Det er naturlig at meldingen inneholder synspunkter
på prinsipper for fremtidig organisering og ansvarsplassering.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles
mer gjennomgående krav til gjennomføring av kost-nytte-analyser
i statlige IKT-prosjekter, slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene
kan begrenses i størst mulig grad.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sikre en reell samling av
det politiske og administrative ansvaret for alle store, statlige
IKT-prosjekter i ett departement som gis myndighet til å utøve en
overordnet, strategisk IKT-styring på tvers av ulike etater.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sikre en bedre styring av
det enkelte, statlige IKT-prosjekt, der kompetanseoppbygging og
etablering av incentiver for kostnadseffektive løsninger, som er
rimelige å forvalte, prioriteres. Departementet som gis ansvar for
overordnet IKT-styring, bør inngå i prosjektorganisasjonene med
et eierperspektiv og være en pådriver for at midlene brukes best mulig.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen gjennomføre de nødvendige
tiltak slik at skjermingsverdig IKT-infrastruktur beskyttes bedre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:144 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Hans Olav Syversen
og Kjell Ingolf Ropstad om bedre koordinering og strategisk styring
av IKT-prosjekter i offentlig sektor – vedlegges protokollen.
Det vises til brev fra Stortinget datert 28.09.2012.
Jeg vil først gi noen generelle kommentarer som bakgrunn for mine
vurderinger av de tre representantforslagene.
Regjeringen la i april i år fram digitaliseringsprogrammet På nett med innbyggerne.
Digitalisering skal føre til et bedre og raskere møte
med offentlig sektor for innbyggere og næringsliv, og bedre ressursbruk
i forvaltningen. Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens
kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. På overordnet nivå vil
staten gradvis etablere en felles teknisk plattform, tilpasse regelverket
for digital forvaltning og forbedre dagens styring, organisering
og finansiering av statens felles IKT-løsninger.
Regjeringen er i ferd med å etablere en felles
infrastruktur – en grunnmur - for alle IKT-løsningene i det offentlige.
Sektorene vil fortsatt ha ansvaret for utvikling av egne IKT-systemer, men
gjennom en felles IKT-infrastruktur skal det legges bedre til rette
for utviklingen, særlig når det gjelder informasjonsutvekslingen
på tvers mellom IKT-systemer og virksomheter. Grunnmuren består
blant annet av såkalte ”felleskomponenter” (IKT-komponenter) som kan
sambrukes og gjenbrukes av alle offentlige virksomheter. Viktige
felleskomponenter er Altinn, ID-porten, folkeregisteret, enhetsregisteret og
matrikkelen. I dag er det stor variasjon i hvor stor grad felleskomponentene
kan tas i bruk, men målet er at alle offentlige virksomheter skal kunne
ta felleskomponentene i bruk.
Felleskomponenttilnærmingen vil kunne være en
viktig driver for å koordinere og standardisere IKT-løsningene på
tvers. Samtidig bidrar felleskomponenter til at det samlede kostnadsnivået
for IKT-løsninger i sektorene blir lavere (pga. gjenbruk og sambruk
av IKT-komponenter).
Selv om ulike statlige virksomheter har forskjellige
fagsystemer for å løse sine kjerneoppgaver, er en del IKT-systemer
og -funksjoner like på tvers av virksomhetene. Det gjelder for eksempel
administrative støttesystemer. Det kan være riktig å anskaffe, utvikle,
drifte og forvalte slike løsninger for staten som helhet. Difi,
på oppdrag fra FAD, er i ferd med å gjennomgå og vurdere hvordan
administrative støttefunksjoner for IKT i staten løses i dag, og
om de kan løses mer effektivt ved etablering av felles støttefunksjoner. Dette
gjøres i en rekke andre land. Som en del av de analysene som nå
gjennomføres vurderes det også om det bør å bygges opp en sentral
rådgivningskompetanse for gjennomføring av IKT-prosjekter.
Som en del av Digitaliseringsprogrammet er det etablert
en arena for å samordne digitaliseringsarbeidet på departementsnivå.
På virksomhetsnivå har vi formalisert en allerede etablert arena
– SKATE. Virksomhetslederne i Difi, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten,
Kartverket, Helsedirektoratet og NAV deltar i SKATE. Dette skal
sikre god involvering og samordning i arbeidet med å gjennomføre
digitaliseringsprogrammet og utvikle IKT-felleskomponenter og rammebetingelser
for drift og forvaltning. De nevnte arenaene skal også bistå i forberedelser
av underlag for regjeringens beslutninger om prioritering av IKT-investeringer.
Regjeringen er opptatt av å sikre god styring
av det enkelte, statlige IKT-prosjekt. Dette blir fulgt opp på ulike
måter.
Gjennom Utredningsinstruksen med veileder og Regelverket
for økonomistyring i staten (Økonomiregelverket) er statlige virksomheter pålagt
generelle krav ved planlegging av alle typer investeringer. Det
skal sikre god forberedelse av og styring med statens investeringer,
reformer, regelendringer og andre tiltak.
I følge Utredningsinstruksen er den virksomheten
i staten som har ansvaret for en IKT- investering, pålagt å utrede
alle relevante og vesentlige konsekvenser av ulike alternative tiltak som
kan iverksettes for å oppnå målet med tiltaket. Konsekvensutredningens
omfang og innhold skal tilpasses hvor viktig saken er og hvor store
konsekvensene er. Det skal i nødvendig utstrekning inngå grundige
og realistiske samfunnsøkonomiske analyser, herunder nytte-kostnadsanalyser.
I en samfunnsøkonomisk analyse skal de alternative
tiltakene sammenlignes med dagens situasjon. Nytte- og kostnadsvirkninger
skal utredes for offentlig forvaltning, næringsliv og privatpersoner.
Konsekvensene skal tallfestes så langt dette er mulig. Det skal
gis en samlet vurdering og anbefaling av tiltak.
For tiltak anslått til å koste minst 750 millioner kroner,
skal det foretas en ekstern kvalitetssikring i to faser i samsvar
med føringer gitt av Finansdepartementet. Dette opplegget kan også
nyttes for prosjekter med lavere kostnadsramme.
Difi etablerte i 2008 en web-basert veiledningstjeneste
kalt prosjektveiviseren.no med informasjon, krav, eksempler og støttemateriell
for IKT-relaterte investeringer i staten. Difi lanserer en forbedret
versjon av Prosjektveiviseren i løpet av året.
Med utgangspunkt i blant annet Utredningsinstruksen
og Økonomiregelverket sender Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD)
årlig ut et rundskriv med krav til IKT-relaterte investeringer i
staten. Årets rundskriv som blant annet gjelder for forberedelsen
av 2014-budsjettet, og som planlegges sendt ut i månedsskiftet oktober-november,
vil inneholde konkrete krav om digitalisering av virksomhetens tjenester
(jf. Digitaliseringsprogrammet), styrking av IKT-sikkerheten, bruk
av nasjonale felleskomponenter, krav til utforming av digitale tjenester
(jf. universell utforming, arkitekturprinsipper og statens forvaltningsstandarder),
tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon for viderebruk, bruk
av elektronisk faktura og krav til veiledning om digitale tjenester.
I tillegg redegjør rundskrivet for hvordan statlige virksomheter
med IKT-relaterte satsingsforslag må forholde seg inn mot budsjettprosessen.
Her stilles det flere krav til bl.a. styring, planlegging og gevinstrealisering.
Virksomheter som via overordnet departement vil
fremme IKT-relaterte satsingsforslag til Finansdepartementet, må
legge ved utfylt selvdeklarasjonsskjema. Der må virksomhetene beskrive
hvordan deres budsjettsforslag følger opp føringene i rundskrivet,
og begrunne eventuelle avvik. I budsjettprosessen vurderer FAD budsjettforslagene
på IKT-området og gir en uttalelse til Finansdepartementet som underlag
for arbeidet med prioritering av IKT-investeringer. Det interdepartementale
samordningsorganet på departementsnivå involveres i denne prosessen. SKATE
vil også være involvert i arbeidet med samordning og kvalitetssikring
av større tverrgående IKT-investeringer, men noe tidligere i prosessen.
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) spiller en sentral rolle
gjennom ledelsen av SKATE og som rådgiver og operativ arm for FAD,
blant annet når det gjelder arbeid med gjennomføring av regjeringens
digitaliseringsstrategi og etablering av nye felleskomponenter.
Stortinget ber regjeringen
sikre en reell samling av det politiske og administrative ansvaret
for alle store, statlige IKT-prosjekter i ett departement som gis
myndighet til å utøve en overordnet, strategisk IKT-styring på tvers
av ulike etater.
Organisasjons- og tjenesteutvikling i staten
er et sektoransvar, der hver virksomhet og hvert departement har
ansvar for god måloppnåelse innenfor sitt ansvarsområde. Det er
fornuftig at den enkelte virksomhet i størst mulig grad selv bestemmer
hvilke virkemidler som er nødvendige for å gjennomføre virksomhetens
primæroppgaver. Representantforslaget vil bety en sentralisering
av ansvaret for anskaffelser og utvikling på IKT-området i staten,
noe som kan bidra til mindre effektiv oppgaveløsning i de statlige
virksomhetene. Forslaget kan også innebære kompliserte ansvarslinjer
på tvers av departementsgrensene.
På denne bakgrunn vil jeg ikke anbefale å overføre
det politiske og administrative ansvaret for alle store statlige
IKT-prosjekter til ett departement slik representantene foreslår.
Det er viktig at dette ansvaret er tett koblet opp mot ansvaret for
virksomhets-utvikling for øvrig. Det kan derimot være aktuelt å
forsterke sentrale krav til IKT-investeringer, for å sikre IKT-løsninger som
legger til rette for samhandling på tvers av forvaltningen, og for
å bedre utveksling av data og informasjon mellom forvaltning, innbyggere og
næringsliv. Digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne»
synliggjør at digitalisering må ses på tvers av alle sektorer, samtidig
som det er en integrert del av hver enkelt sektor.
Stortinget ber regjeringen
sikre en bedre styring av det enkelte, statlige IKT-prosjekt, der
kompetanseoppbygging og etablering av incentiver for kostnadseffektive
løsninger, som er rimelige å forvalte, prioriteres. Departementet
som gis ansvar for overordnet IKT-styring, bør inngå i prosjektorganisasjonene
med et eierperspektiv og være en pådriver for at midlene brukes
best mulig.
Jeg er positiv til å vurdere tiltak for å sikre
bedre styring og gevinstrealisering av IKT-prosjekter. Difi gjennomfører
nå et forprosjekt som vurderer et helhetlig styringsregime for gjennomføring av
IKT-prosjekter. I tillegg vurderes muligheten for en felles, offentlig
prosjektmodell og kompetanseutvikling knyttet til strategisk bruk
av IKT. I etterkant av dette vil jeg vurdere behovet for ytterligere
tiltak.
Den siste delen av forslaget anser jeg for å
være uaktuell gitt at jeg ikke vil anbefale å etablere ett departement
som har ansvaret for alle IKT-investeringer.
Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles
mer gjennomgående krav til gjennomføring av kost-nytte-analyser
i statlige IKT-prosjekter, slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene
kan begrenses i størst mulig grad.
Som redegjort for over, stilles det i dag en
rekke gjennomgående krav til kost-nytte-analyser, også for IKT-prosjekter.
Difis vurdering er at det ikke er mangel på slike krav, men at det
kan være svakheter knyttet til etterlevelse av de generelle kravene
om konsekvensanalyser og samfunnsøkonomiske analyser. Dette er basert
på Difis rapport 2012:8 Graves det dypt nok?
der en gjennomgang av NOUer og proposisjoner til Stortinget viser
at etterlevelsen av Utredningsinstruksens krav om konsekvensanalyser
ikke er god nok. Som en oppfølging av Difis rapport vurderer FAD
nå strukturelle tiltak, kompetansetiltak og endringer i regelverk.
Hensikten med arbeidet er å oppnå at regelverket følges opp og
etterleves på en bedre måte enn tidligere. På denne bakgrunn vil
jeg ikke anbefale at det stilles mer gjennomgående krav til kost-nytteanalyser
i statlige IKT-prosjekter, men at de krav som stilles, følges opp
på en bedre og mer strukturert måte enn tidligere.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 24. januar 2013
Aksel Hagen |
Michael Tetzschner |
leder |
ordfører |