Det foreslås at Norge ratifiserer FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. FNs generalforsamling vedtok
konvensjonen 13. desember 2006. Norge undertegnet konvensjonen 30. mars
2007 i henhold til kongelig resolusjon av samme dato. 80 andre stater
og EU undertegnet samtidig. Konvensjonen trådte i kraft 3. mai 2008
da 20 stater hadde ratifisert.
Konvensjonens hovedformål er å sikre personer med
nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter,
samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette. Konvensjonen skal
bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Konvensjonen antas å være av særlig viktighet slik
at Stortingets samtykke til ratifikasjon er nødvendig i medhold
av Grunnloven § 26 annet ledd.
FNs generalforsamling vedtok 13. desember 2006
en valgfri tilleggsprotokoll til konvensjonen som gjelder individuell
klagerett til FN. Det er ikke tatt stilling til spørsmålet om eventuell
norsk tilslutning til denne protokollen.
Per 16. mars 2012 har 110 stater og EU ratifisert konvensjonen.
Sverige ratifiserte konvensjonen 15. desember 2008 og Danmark 24. juli
2009. I Finland og Island, som begge har undertegnet konvensjonen,
er det nødvendig med visse lovendringer før ratifikasjon kan skje.
Når det gjelder konvensjonens tilblivelse og forhandlingene
vises det til proposisjonens kapittel 1.2.
Departementet mottok 30 høringsuttalelser etter at
spørsmålet om ratifikasjon av konvensjonen ble sendt på høring hvorav
ni ikke hadde merknader. Samtlige høringsinstanser og andre som
har uttalt seg har støttet en ratifikasjon av konvensjonen. Det
er spesielt til artikkel 9, 19, 23 og 24 det har kommet synspunkter.
Det vises til proposisjonens kapittel 4 der de viktigste høringsuttalelsene
er referert under omtalen av de respektive artiklene.
Konvensjonen fastslår at de alminnelige menneskerettighetene
gjelder fullt ut for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Menneskerettighetene
og de grunnleggende friheter er allmenne og udelelige, avhengige
av hverandre og innbyrdes forbundet. Konvensjonen skal sikre respekt
for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle
rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Statene har plikt
til å gjennomføre de sivile og politiske rettighetene umiddelbart.
Når det gjelder de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene
kan statene gjennomføre disse over tid, samtidig som forpliktelsenes
omfang er relativ. Statene skal bruke sine tilgjengelige ressurser
på gradvis å oppfylle disse rettighetene fullt ut. Som for de øvrige
menneskerettighetskonvensjonene er statene gitt en skjønnsmargin
i sine valg og prioriteringer.
Partene skal forby enhver form for diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne. Mennesker med nedsatt funksjonsevne
skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets
områder. For å oppnå dette skal partene treffe hensiktsmessige tiltak
for at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre
skal få tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon
og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi
og informasjons- og kommunikasjonssystemer, og til andre tilbud
og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Partene
skal også sikre nødvendig praktisk bistand og økonomisk støtte til utgifter
knyttet til nedsatt funksjonsevne, og sørge for habilitering og
rehabilitering.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 der
det er nærmere redegjort om de enkelte bestemmelsene i konvensjonen
herunder ordvalg i den norske oversettelsen samt konvensjonens bestemmelser.
Bestemmelsene i konvensjonen bekrefter og presiserer
de rettighetene som allerede følger av FN-konvensjonen om sivile
og politiske rettigheter og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter. Formålet er å sikre respekt og gjennomslag
for menneskerettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne.
Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og
konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter gjelder
som norsk lov og vil ved motstrid gå foran bestemmelser i annen
lovgivning gjennom lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes
stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Rettslig gjennomføring
av enkelte av bestemmelsene i konvensjonen om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne blir drøftet i proposisjonen. Dette gjelder
bestemmelser som oppstiller mer detaljerte forpliktelser for partene,
og der det har blitt reist spørsmål, eller kan foreligge tvil, om
konvensjonens bestemmelser innebærer forpliktelser ut over det som
følger av tidligere menneskerettskonvensjoner. Det drøftes i hvilken
grad norsk rett er i samsvar med konvensjonens krav og hvilke bestemmelser
som har krevd endringer i nasjonal rett.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.2 der
det redegjøres nærmere om gjennomføringen av enkelte av konvensjonens
bestemmelser, herunder:
Likhet og ikke-diskriminering
(art. 5)
Bevisstgjøring (art. 8)
Tilgjengelighet (art. 9)
Konvensjonens bestemmelser om rettslig
handleevne (art. 12)
Tilgang til rettssystemet (art. 13)
Frihet og personlig sikkerhet (art. 14)
Retten til et selvstendig liv og til å
være en del av samfunnet (art. 19)
Personlig mobilitet (art. 20)
Ytringsfrihet og meningsfrihet, og tilgang
til informasjon (art. 21)
Respekt for hjemmet og familien (art. 23)
Utdanning (art. 24)
Retten til høyest oppnåelige helsestandard
(art. 25)
Habilitering og rehabilitering (art. 26)
Arbeid og sysselsetting (art. 27)
Deltakelse i det politiske og offentlige
liv (art. 29)
Deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser
og idrett (art. 30)
Statistikk og innhenting av data (art.
31)
Nasjonal gjennomføring og overvåking av
konvensjonen (art. 33)
Artikkel 12 om rettslig handleevne nødvendiggjør
ikrafttredelse av ny vergemålslov, som krever innføring av ny vergemålsordning.
Konvensjonen antas ikke å etablere andre nye rettigheter ut over
det som allerede følger av nasjonal lovgivning. Konvensjonens forbud
mot diskriminering og regler om tilgjengelighet faller i hovedsak
sammen med bestemmelser Norge allerede har i nasjonal lovgivning,
særlig diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Lov om vergemål av 1927 ble vurdert å være i strid
med konvensjonen. Ny vergemålslov ble vedtatt 26. mars 2010, jf.
Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) om lov om vergemål (vergemålsloven). Det
tas sikte på ikrafttredelse av ny lov 1. juli 2013. Vergemålsloven
må være trådt i kraft idet konvensjonen trer i kraft for Norge.
I henhold til konvensjonens artikkel 45 vil konvensjonen tre i kraft
for staten 30 dager etter at den har deponert sitt ratifikasjonsinstrument.
Dette innebærer at ratifikasjon tidligst kan finne sted 30 dager
før den nye vergemålsloven har trådt i kraft.
I tillegg er det nødvendig med en endring i
diskrimineringsombudsloven for at ombudet skal føre tilsyn med gjennomføringen
av konvensjonen, jf. Prop. 105 L (2011–2012) om endringer i diskrimineringsombudsloven
og Innst. 202 L (2012–2013).
Ratifikasjon av konvensjonen forventes ikke
å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning
utover merutgiftene til en eventuell innføring av ny vergemålsordning.
De administrative konsekvensene for statlige
organer gjelder plikter etter artikkel 31 om statistikk og innhenting
av data, 33 om nasjonal gjennomføring og overvåkning, 35 om rapporter fra
partene, 36 om behandling av rapportene og 37 om samarbeid mellom
partene og komiteen.
FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter
styrker det globale vernet av rettighetene til personer med nedsatt
funksjonsevne og reflekterer et skifte i hvordan funksjonshemning
forstås – fra å være primært et sosialpolitisk spørsmål om hjelpeordninger
til å være først og fremst et spørsmål om rettslig likestilling.
Norsk politikk overfor funksjonshemmedes rettigheter
antas å være i overensstemmelse med konvensjonens overordnede målsettinger
og sikrer personers konkrete rettigheter slik disse er nedfelt i
konvensjonen.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
tilrår ratifikasjon av konvensjonen. Utenriksdepartementet slutter
seg til dette.
Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen
ble det 9. oktober 2012 avholdt felles høring med Prop. 105 L (2011–2012)
Endringer i diskrimineringsombudsloven (tilsyn med gjennomføring
av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne).
Følgende deltok på høringen:
Norges Handikapforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norsk senter for menneskerettigheter
Norges Blindeforbund
Plan Norge
Atlas-alliansen
International Commission of Jurists
We Shall Overcome
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, er fornøyd med at Norge vil ratifisere FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen viser til at FNs generalforsamling vedtok
konvensjonen 13. desember 2006. Norge undertegnet konvensjonen 30. mars
2007.
Komiteen merker seg at det har
tatt tid å tilfredsstille vergemålslovgivningen som man anser vesentlig
for å oppfylle konvensjonens formål.
Komiteen slutter seg til konvensjonens
hovedmål som er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like
muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge
ned hindre som vanskeliggjør dette.
Komiteen slutter seg til at konvensjonen
antas å være av særlig viktighet slik at Stortingets samtykke er
nødvendig i medhold av grunnloven § 26 andre ledd.
Komiteen viser til at konvensjonen
er et ledd i FNs arbeid for å sikre allmenne menneskerettigheter.
Spørsmålet om å utarbeide en konvensjon om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne ble første gang reist i 1987. Det ble
ikke oppnådd enighet, og man vedtok i 1993 politiske anbefalinger
i form av FNs standardregler for like muligheter for mennesker med
nedsatt funksjonsevne.
Komiteen viser til at dette ikke
fikk den ønskede virkningen, og det ble vedtatt å starte arbeidet
med konvensjonen i 2001.
Komiteen viser til at Norge deltok
på alle møtene i komiteen, og representanter fra Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon (FFO) inngikk i delegasjonen.
Komiteen viser til at Norge under
forhandlingene arbeidet for å styrke det globale vernet av rettighetene
til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen merker seg at artikkel
5 nr. 2 forplikter partene til å forby enhver diskriminering på
grunn av nedsatt funksjonsevne. Ved diskriminering menes her nektelse
av rimelig tilrettelegging. Komiteen legger til grunn
følgende tolkning av rimelig tilrettelegging: nødvendig og hensiktsmessig
endring og justering som ikke innebærer en uforholdsmessig eller
utilbørlig byrde, når det i et bestemt tilfelle er behov for det,
for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nyte eller
utøve alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på linje
med andre.
Komiteen legger til grunn at
dette etterleves i hele samfunnet.
Komiteen legger til grunn at
ved ratifiseringen er vårt nasjonale lovverk i tråd med konvensjonens
forpliktelser. Komiteen merker seg at ny vergemålslov
trer i kraft 1. juli 2013. Komiteen legger derfor
til grunn at konvensjonen trer i kraft 1. juni 2013, 30 dager før
vergemålslovgivningen trer i kraft.
Komiteen legger til grunn at
norsk lovgivning med hensyn til varer og tjenester er ivaretatt gjennom
dagens lovgivning.
Komiteen merker seg at det etableres
et tilsyn som skal ivareta at kravene i forskriften om universell
utforming av IKT blir overholdt. Tilsynet skal etableres i Direktoratet
for forvaltning og IKT (Difi). Midlene skal også gå til etablering
av tilhørende klageinstans i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Komiteen legger til grunn at
dette styrker tilgangen til universelt utformede IKT-løsninger.
Komiteen merker seg at Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår at en vesentlig
del av oppgavene som ble lagt til Likestillings- og diskrimineringsombudet
ved innlemming av dokumentasjonssenteret, blir flyttet til Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet fra 2013. Komiteen merker
seg at dette vil bidra til en styrking av kunnskapsinnhenting og overvåking
av funksjonshemmedes stilling i samfunnet.
Komiteen legger vekt på artiklene
11 og 32, og mener det er viktig at mennesker med nedsatt funksjonsevne
er et sentralt tema i vår utenriks- og utviklingspolitikk. Norge
har allerede et bredt engasjement knyttet til funksjonshemmedes
rettigheter internasjonalt, men vi ber regjeringen tydeliggjøre
denne innsatsen. Det er også viktig at hensyn til personer med nedsatt
funksjonsevne inkluderes i programmer og prosjekter som gjennomføres
av frivillige organisasjoner og internasjonale programmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har ved flere anledninger
bedt om at konvensjonen blir ratifisert, og mener det har tatt unødig lang
tid fra undertegnelsen av konvensjonen og frem til saken nå blir
lagt frem for Stortinget. Disse medlemmer viser til
at det allerede er vedtatt andre lover og forskrifter som skal sikre at
personer med funksjonsnedsettelser skal ha likeverdige muligheter
til å delta på alle samfunnsområder, men kan ikke se at dette er
fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer mener det er
viktig at mennesker med nedsatt funksjonsevne endelig får sine rettigheter
ytterligere styrket, og forventer at regjeringen nå også sørger
for at rettighetene følges opp i praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet
følgende forslag:
Representantforslag
170 S (2009–2010) om statlig tilskuddsordning for tilrettelegging
av bolig for personer med funksjonsnedsettelse,
Representantforslag 160 S (2009–2010) om fjerning
av aldersgrensen på 26 år for dekning til hjelpemidler til trening
og aktivisering for funksjonshemmede,
Representantforslag 30 S (2010–2011) om
nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT-ordningen,
og en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med retningslinjene,
Representantforslag 129 S (2011–2012) om
en opptrappingsplan for tilpasset utdanning og arbeid for personer
med utviklingshemning.
Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å styrke arbeidsrettede
tiltak, for at flest mulig skal få mulighet til å delta i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen
ikke har forelagt en konsekvensutredning av en eventuell ratifikasjon
av tilleggsprotokollen til konvensjonen som gjelder individuell
klagerett til FN. Disse medlemmer viser til at en
grundig konsekvensutredning er viktig for at Stortinget skal få
det nødvendige grunnlag for å kunne ta stilling til de spørsmål
som reiser seg i forbindelse med tilleggsprotokollen. Blant de prinsipielt
viktige spørsmål er konsekvensene av å bygge ut klageadgang til
ulike FN-organer, også når det gjelder beslutninger av mer skjønnsmessig
art fattet i nasjonale folkevalgte organer og kjennelser i nasjonale
rettsinstanser. Disse medlemmer forventer at regjeringen
legger opp til en bred utredning også i Norge og at dette gjøres innen
utgangen av vårsesjonen 2013.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren
2013 gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper
ved å ratifisere tilleggsprotokollen om individklagerett til FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser i denne sammenheng til skriftlige spørsmål
til utenriksminister Espen Barth Eide fra Laila Dåvøy 25. september
2012 (Dokument 15:1997 (2012–2013)).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til foregående merknader, og vil understreke at Høyre er en varm
tilhenger av en ratifisering av konvensjonen om rettigheter til
mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer vil likevel
på generelt grunnlag peke på at det er fare for at summen av internasjonale
konvensjoner kan innebære en rettsliggjøring av det som i sin natur
er politiske spørsmål, og at denne utviklingen ikke er uproblematisk. Disse
medlemmer vil derfor bemerke viktigheten av et helhetlig
og langsiktig perspektiv når internasjonale konvensjoner behandles.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til ratifikasjonstekst med tilhørende erklæringer.
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenriks-
og forsvarskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget av 19. mars
2012.
Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler i brev
av 20. februar 2013, sitat:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til arbeids- og sosialkomiteens utkast til innstilling til Prop.
106 S (2011–2012) og har ingen ytterligere merknader.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i løpet av våren
2013 gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper
ved å ratifisere tilleggsprotokollen om individklagerett til FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av
FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne, med erklæringer.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 21. februar 2013
Robert Eriksson |
Tove Linnea Brandvik |
leder |
ordfører |