17.1 Sammendrag

17.1.1 Innledning

Samlet utgiftsbevilgning til Olje- og energidepartementet i 2011 utgjorde 27 001 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011 utgjorde 161 842 mill. kroner. Olje- og energidepartementet har ansvaret for tre virksomheter, tre fond og seks selskaper.

17.1.2 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Norges vassdrags- og energidirektorat og Konsesjonsavgiftsfondet.

17.1.2.1 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

17.1.2.1.1 Olje- og energidepartementets etatsstyring

Riksrevisjonen er kritisk til at Olje- og energidepartementet i liten grad har fastsatt målstruktur med tilhørende styringsparametre i styringen av underlagte etater. Riksrevisjonens kontroll viser at det er vanskelig å skille beskrivelse av mål fra tilstandsbeskrivelse, hovedutfordringer og strategier. Det er også vanskelig å skille mellom mål, oppgaver og aktiviteter. Riksrevisjonen vil peke på at mål- og resultatstyring er grunnleggende for hva virksomheten skal oppnå. Riksrevisjonen har merket seg at departementet arbeider med forbedringer av beskrivelsen i Prop. 1 S og tildelingsbrevene til etatene. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet vil forbedre målstrukturen for styring av etatenes virksomhet, med blant annet bruk av styringsparametre og systematiske evalueringer, som et av virkemidlene for å gi helhetlig og balansert informasjon om virksomhetene og utviklingen av resultater og måloppnåelse over tid. Riksrevisjonen ser det slik at bruk av hensiktsmessige kvantitative og kvalitative styringsparametre i etatsstyringen kan bidra til å sikre at virksomhetens måloppnåelse kan følges opp på en best mulig måte.

17.1.2.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

17.1.2.2.1 Norges vassdrags- og energidirektorat

Flomvarsling

Riksrevisjonen ser alvorlig på at NVE ikke kunne legge fram dokumentasjon for utvelgelsen av prioriterte flomvarslingsstasjoner og hvilke faglige kriterier flomvarslingsstasjonene er valgt ut fra. Videre ser Riksrevisjonen alvorlig på at det ikke har vært rutiner på overordnet nivå for å følge opp at den årlige stasjonskontrollen er gjennomført, og at eventuelle avvik er rettet opp. Riksrevisjonen legger til grunn at en tilfredsstillende operativ flomvarslingstjeneste er viktig blant annet for å kunne ha nødvendig beredskap som kan redusere konsekvensene av flommer forårsaket av klimaendringer med store lokale nedbørsmengder. Riksrevisjonen har merket seg at NVE har innført en ny praksis for å behandle og vedta endringer for valg av prioriterte flomvarslingsstasjoner, og at NVE har presisert og dokumentert de nye rutinene for oppfølging av nettet av flomvarslingsstasjoner på overordnet nivå. Det omfatter blant annet å følge opp at stasjonskontrollen blir gjennomført. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet forutsetter at de nye rutinene vil bedre NVEs internkontroll for flomvarsling og tilfredsstille økte krav til en operativ varslingstjeneste.

Anleggsvirksomhet

Riksrevisjonen ser alvorlig på at NVEs interne styringsdokumenter ikke er tilpasset anleggsvirksomheten. Riksrevisjonen viser til at anleggsvirksomheten er en del av NVEs beredskapsorganisasjon, og forutsetter at det utarbeides interne styringsdokumenter for å sikre tilfredsstillende internkontroll, og at det blir etablert beredskapsrutiner og tiltak. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil følge opp i styringsdialogen at de interne styringsdokumentene er tilpasset anleggsvirksomheten.

17.1.2.2.2 Konsesjonsavgiftsfondet

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte Konsesjonsavgiftsfondets regnskap for 2011.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at NVEs interne kontroll for Konsesjonsavgiftsfondet ikke er tilpasset risiko og vesentlighet med tilhørende tiltak og kontrollaktiviteter. Riksrevisjonen viser til at det ikke er foretatt risiko- og vesentlighetsvurdering, at rutinedokumentene ikke beskriver alle aktivitetene for beregning og innkreving av konsesjonsavgifter, og at utførte kontroller ikke blir dokumentert og oppbevart. Videre ser Riksrevisjonen alvorlig på at det ikke finnes system- og brukerdokumentasjon som beskriver hvordan kravene i økonomibestemmelsene oppfylles, at det ikke føres logg i konsesjonsdatabasen (KDB) av endringer i faste data, og at det ikke finnes dokumentasjon for at beregningsprogrammet for konsesjonsavgifter er kvalitetssikret. Riksrevisjonen ser også alvorlig på at det ikke kan legges fram dokumentasjon for beregning av vannføring for en betydelig del av det utvalget som ble lagt til grunn for etterprøving av konsesjonsavgift, fordi saksmapper er overlevert Riksarkivet.

Riksrevisjonen har merket seg at NVE har satt i gang arbeid med å oppdatere rutinebeskrivelsene for Konsesjonsavgiftsfondet og å utføre risiko- og vesentlighetsvurderinger med nødvendige tiltak og kontrollaktiviteter. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp NVEs tiltak i styringsdialogen med sikte på at risikofaktorene skal bringes til et akseptabelt nivå.

17.1.2.3 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet:

• mål- og resultatstyring for CO2-håndtering

• Olje- og energidepartementets tilskuddsforvaltning

Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

• Norges vassdrags- og energidirektorats tilsynsvirksomhet

17.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonens har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Konsesjonsavgiftsfondet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen er kritisk til hvordan Olje- og energidepartementet i liten grad har fastsatt målstruktur med tilhørende styringsparametre i styringen av underlagte etater. Komiteen merker seg at Riksrevisjonens kontroll viser at det er vanskelig å skille beskrivelse av mål fra tilstandsbeskrivelse, hovedutfordringer og strategier. I likhet med Riksrevisjonen ser komiteen at bruk av hensiktsmessige styringsparametre i etatsstyringen kan bidra til å sikre at virksomhetens måloppnåelse kan følges opp på en best mulig måte.

Komiteen ser i likhet med Riksrevisjonen alvorlig på at NVE ikke kunne legge fram dokumentasjon for utvelgelse av prioriterte flomvarslingsstasjoner og hvilke faglige kriterier disse er valgt ut fra. Komiteen ser videre alvorlig på at det ikke har vært rutiner på overordnet nivå for å følge opp at den årlige stasjonskontrollen er gjennomført, og at eventuelle avvik er rettet opp. Komiteen har merket seg at NVE har innført ny praksis for å behandle og vedta endringer for valg av prioriterte flomvarslingsstasjoner, og forutsetter at departementet følger opp dette og arbeidet med tilpassingen av interne styringsdokumenter.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte Konsesjonsavgiftsfondets regnskap for 2011. Komiteen finner i likhet med Riksrevisjonen at dette er kritikkverdig, og viser til at NVEs interne kontroll for Konsesjonsavgiftsfondet ikke er tilpasset risiko og vesentlighet med tilhørende tiltak og kontrollaktiviteter. Komiteen ser alvorlig på at det ikke er foretatt risiko- og vesentlighetsvurdering, at rutinedokumentene ikke beskriver alle aktivitetene for beregning og innkreving av konsesjonsavgifter, og at utførte kontroller ikke blir dokumentert og bevart. Det finnes heller ikke system- og brukerdokumentasjon som beskriver hvordan kravene i økonomibestemmelsene oppfylles.

Komiteen har merket seg at NVE har satt i gang arbeid med å oppdatere rutinebeskrivelsene for Konsesjonsavgiftsfondet og å utføre risiko- og vesentlighetsvurderinger med nødvendige tiltak og kontrollaktiviteter. Komiteen forutsetter at departementet sikrer tilfredsstillende oppfølging av NVEs arbeid med sikte på at risikofaktorene skal bringes på et akseptabelt nivå.