Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til meldingen, der det fremgår at innvandrernes deltakelse i samfunnet er lavere enn for resten av befolkningen. Valgdeltakelsen er lavere og de er underrepresentert i politiske organer på alle nivåer, med unntak for noen kommunestyrer i større byer. Andelen styrerepresentanter med innvandrerbakgrunn er lav i alle typer styrer, både i offentlig og privat sektor. Innvandrere har en lavere organisasjonsprosent i fagforeninger. De deltar i relativt høy grad i frivillig arbeid, men på andre arenaer enn resten av befolkningen, og de er i mindre grad brukere av kultur- og idrettstilbud. Spesielt er jenter underrepresentert. Flertallet viser til at innvandreres deltakelse på tradisjonelle arenaer er høyere i mindre kommuner.

Samfunnsdeltakelse bidrar til en bedre integrering gjennom vennskap, nettverksbygging, samarbeid om felles interesser og bedre muligheter til å praktisere norsk språk.

Flertallet viser til høringen, der Frivillighet Norge foreslår en egen støtteordning til samarbeid mellom tradisjonelle organisasjoner og innvandrerorganisasjoner. Flertallet viser dessuten til at det i høringen framkom ulike syn på støtten til innvandrernes egne organisasjoner. LIM er skeptiske til å øke driftsstøtten til innvandrerorganisasjoner og foreslår at statlige tilskuddsordninger bør prioritere tiltak som fremmer deltakelse på fellesarenaer framfor støtte til rene etniske eller religiøse organisasjoner som holder grupper isolert fra hverandre. KIM ønsker en økt satsing på lokale innvandrerorganisasjoner, som de mener kan fungere som brohode mellom myndigheter og innvandrere.

Flertallet støtter regjeringens forslag om en ytterligere styrking av driftsstøtten til større innvandrerorganisasjoner, tettere samarbeid med frivillig sektor om felles møteplasser og en synliggjøring av innvandrernes betydning for det norske samfunnet gjennom ei nasjonal uke for mangfold og flerkultur.

Flertallet viser til Caritas som peker spesielt på sivilsamfunnets rolle når det gjelder inkludering av kvinner gjennom informasjon, veiledning og motivasjon. Caritas mener også at frivillige må få en sentral rolle i norskundervisning og grunnleggende samfunnsopplæring for arbeidsinnvandrere og deres familiegjenforente. Det samme gjelder informasjon og veiledning. Flertallet viser til sine merknader under kap. 2 Arbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets høring der Redd Barna er særlig opptatt av barns deltakelse i fritidsaktiviteter. De viser blant annet til at overgangen fra å være asylsøkere til å bli bosatt er spesielt vanskelig for barnefamilier. På mottaket er de voksne henvist til en passiv tilværelse, mens det er skole og aktiviteter for barna. Det snus på hodet når de bosettes i en kommune. Foreldrene ventes å være aktive og er selv ansvarlige for barnas integreringsprosess utover skolegangen. Redd Barna mener frivillig sektor må brukes mer systematisk i denne overgangsfasen. De foreslår en egen introduksjonsordning for barn, som er tilpasset deres behov i integreringsfasen. Dette flertallet viser i den forbindelse til sine merknader om økt individretting og fleksibilitet i introduksjonsprogrammet under kapittel 2 og merknadene under kapittel 3 om tiltak i barnehage og skole.

Redd Barna ber også om at verdien av frivillighet vektlegges og viser til betydningen av menneskelige relasjoner når det gjelder integrering og følelse av tilhørighet. Dette flertallet støtter dette.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Frivillighet Norge som etterlyser mer kunnskap om hva som motiverer til deltakelse og som foreslår et eget forskningsprosjekt for å få bedre kunnskap om dette. Frivillighet Norge ønsker også at frivilligheten blir representert i et uavhengig programstyre for bevilgningen til forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Dette flertallet viser i den forbindelse til Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. I Innst. S nr. 104 (2007–2008) legges det til grunn fire strategier for frivillighetspolitikken, herunder økt oppmerksomhet om inkludering og integrering og styrket kunnskap og forskning. Dette flertallet viser også til Prop. 1 S (2012–2013) statsbudsjettet 2013 for Kulturdepartementet, der forskningsprogrammet «Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor» er omtalt. Dette programmet avsluttes sommeren 2013. Det redegjøres samtidig for at forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor vil bli videreført. Dette flertallet viser til at organiseringen av forskningsprosjekter skjer på den måten som anses hensiktsmessig i det enkelte tilfelle.

Dette flertalletviser også til integreringsmeldingen, der det påpekes flere årsaker til lavere deltakelse. Mange organiserte fritidsaktiviteter koster en del, og barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant familier med vedvarende lavinntekt. Innvandrede foreldre har mindre kjennskap til det organiserte fritidsfeltet i Norge. Rekruttering skjer ofte via kjente. Kjønnsforskjeller kan henge sammen med ulike forventninger og tradisjoner til hva gutter og jenter kan gjøre i fritiden. Dette flertallet viser også til gjennomgangen i meldingen av ulike tilskuddsordninger som skal fremme økt deltakelse.

Dette flertallet viser til regjeringens planer om å innføre en nasjonal uke for mangfold og flerkultur i 2013, og at Røde Kors i høringen takket for det oppdraget de har fått med å samordne de ulike aktivitetene under uka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at innvandrere deltar i både det politiske ordskiftet og engasjerer seg i sitt nærmiljø. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta personer med ulik bakgrunn og å hjelpe dem på veien til å bli fullverdige medborgere, gjennom deltakelse i frivillig virksomhet, som foreldre i møte med barnehage og skole, i borettslag og sameie mv. Disse medlemmer mener alle utenlandske borgere som har opphold i Norge skal behandles med respekt og verdighet.

Disse medlemmer viser til at personer med en viss botid i Norge opparbeider seg rett til å stemme og å være kandidater ved kommune- og fylkestingsvalg, samt delta i annen politisk virksomhet. Til tross for dette er det en lavere deltakelse i valg blant personer med innvandrerbakgrunn enn for personer med norsk bakgrunn. Disse medlemmer har respekt for enkeltmenneskets valg og at det er mange forklaringsgrunner til lav deltakelse. Disse medlemmer deler ikke komitéflertallets oppfatning om at dette er et problem, men heller et uttrykk for at det tar tid for mange å sette seg inn i norsk politisk kultur, eller at de ikke har interesse for det.

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om en ytterligere styrking av driftsstøtten til større innvandrerorganisasjoner. Disse medlemmer mener fremveksten av etnisk baserte foreninger ikke nødvendigvis er integreringsfremmende, og at integrering innebærer en aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner der det ikke spørres etter nasjonal eller etnisk opprinnelse. Disse medlemmer ønsker på ingen måte å forby personer med samme etniske eller landmessige bakgrunn å danne organisasjoner, men mener at det ikke er naturgitt at dette fremmer integrering.

Disse medlemmer mener frivillig sektor i dag spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet, og ønsker derfor å dreie støtten i den retningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at frivillige organisasjoner i en årrekke har vært viktige aktører i integreringsarbeidet. De er viktige arenaer for arbeidstrening og samfunnsdeltakelse, samtidig som deres innsats mot uverdige forhold, det være seg rasisme, diskriminering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller annet, er av stor betydning for vårt demokrati.

Disse medlemmer mener kommunene i større grad bør benytte både det potensial som ligger i bruk av frivillige organisasjoner i kvalifiseringen av introduksjonsdeltakerne og det potensialet organisasjonene har som møteplass og arena for deltakelse for flyktninger og deres familier i lokalsamfunn.

Disse medlemmer mener det er viktig å videreutvikle samarbeidet mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene, og at innsatsen til frivillige organisasjoner må styrkes gjennom økt driftsstøtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å styrke det lokale integreringsarbeidet gjennom å gi kommuner og frivillige organisasjoner ressurser til å drive integreringsarbeid.

Disse medlemmer mener at integreringsarbeidet hadde vært tjent med at den offentlige støtten hadde blitt dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøene, herunder også trosorganisasjonene. Herunder bør tiltak som gjøres gjennom for eksempel Caritas, Røde Kors og Mira-senteret styrkes. Disse tiltakene vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet. Flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak som bør prioriteres. Disse medlemmer vil understreke at det likevel er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet, og ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.