Det vises i meldingen til at økonomisk og sosial likhet,
likeverd og toleranse er sentrale verdier for regjeringen. Personer
med innvandrerbakgrunn kan møte ulike former for diskriminering, som
innvandrer, som muslim, som homofil eller på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Innsatsen for å bekjempe alle former for diskriminering
er viktig for å skape et velfungerende, trygt og rettferdig samfunn
der alle har mulighet til å bidra og delta.
Det vises i meldingen til at diskriminering
er usaklig forskjellsbehandling, både tilsiktet og utilsiktet. Med
diskriminering i rettslig forstand menes usaklig forskjellsbehandling
som kan knyttes til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag (kjønn,
etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering,
alder mv.). Dette følger av menneskerettighetene og diskrimineringslovgivningens
vern mot diskriminerende handlinger.
Det vises i meldingen til at direkte diskriminering
er handlinger som har som formål eller virkning at en person på
grunn av et eller flere diskrimineringsgrunnlag blir behandlet dårligere enn
andre i en tilsvarende situasjon.
Det vises i meldingen til at indirekte diskriminering
er tilsynelatende nøytrale handlinger som i praksis fører til at
noen grupper stilles dårligere enn andre.
Det er tilstrekkelig at resultatet av handlingen
er urettmessig ulikhet.
Personer kan også oppleve å bli diskriminert
basert på flere grunnlag samtidig.
Likestillingsombudet skal «se de ulike diskrimineringsgrunnlagene
i sammenheng, utvikle tverrfaglig kompetanse og evne til å håndtere sammensatt
diskriminering og diskriminering i skjæringspunktet mellom kjønn
og andre diskrimineringsgrunnlag», jf. forskriften til diskrimineringsombudsloven.
Rasisme er et uttrykk som ofte brukes i dagligtale,
og som har betydelig politisk slagkraft i offentlig debatt. Rasisme
er imidlertid ikke et juridisk begrep som benyttes i diskrimineringsloven.
Det fremgår av meldingen at det er vanskelig
å måle art og omfang av diskriminering. En årsak til det er at begrepet
«diskriminering» ikke er et entydig begrep, og at det noen ganger
er vanskelig å trekke et klart skille mellom ulikhet som skyldes
rettmessig behandling, og ulikhet som skyldes urettmessig behandling.
Det finnes imidlertid en rekke rapporter og undersøkelser som gjennom
ulike metoder dokumenterer forekomst av diskriminering og opplevelser
av diskriminering.
En viktig kilde til informasjon om diskriminering
er klager og veiledningssaker fra Likestillings- og diskrimineringsombudet
(LDO).
Særlig synlige minoriteter opplever diskriminering.
Flere undersøkelser viser at innvandrere med bakgrunn fra muslimske
land opplever mer diskriminering enn andre innvandrere.
Nesten halvparten av innvandrerne i SSBs levekårsundersøkelse
fra 2005/2006 oppga at de hadde opplevd diskriminering på ett eller
flere områder, i arbeidslivet, innenfor utdanning, i helsevesenet
og på utesteder.
En studie fra ISF gjennomført i 2012 (Midtbøen og
Rogstad 2012) dokumenterer diskriminering i deler av arbeidslivet.
Undersøkelsen viser at sjansen for å bli kalt inn til et jobbintervju
reduseres gjennomsnittlig med om lag 16 prosent for kvinner og 37
prosent for menn dersom de har et utenlandskklingende navn. Andre
undersøkelser viser også at innvandrere opplever diskriminering
på arbeidsmarkedet i forbindelse med ansettelser og forfremmelser.
I meldingen vises det til at dette understreker behovet for en bevisst
rekrutteringspolitikk og en innsats for å motarbeide diskriminering
hos både offentlige og private arbeidsgivere.
Alle offentlige virksomheter har et ansvar for
å tilpasse tjenestetilbudet til mangfoldet i befolkningen og til
den enkeltes behov, uavhengig av etnisk eller religiøs bakgrunn
mv. En rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2008
viser at det generelt mangler kunnskap om diskriminering i statlige
virksomheter, samt at man savner en systematisk framgangsmåte i
arbeidet mot diskriminering. Regjeringen vil arbeide for at prinsippet
om likeverdig offentlige tjenester implementeres bedre i førstelinjen
i all offentlig tjenesteyting. Tjenestetilbudet må tilpasses mangfoldet
i befolkningen og den enkelte bruker for å hindre systematiske forskjeller
i resultat.
God brukertilpasning forutsetter kompetanse
om ulike grupper og individers situasjon og utfordringer. Regjeringen
utfordrer sektormyndigheter til å konkretisere dette perspektivet
i alle serviceerklæringer og til å benytte mer systematiske brukerundersøkelser
der innvandreres perspektiver også blir ivaretatt.
En kunnskapsstatus fra NOVA fra 2011 sier at diskriminering
innenfor skole og barnevern er relativt godt dokumentert, mens diskriminering på
andre arenaer, som fritidsaktiviteter for barn og unge, er mindre
utforsket. (Seeberg 2011). Kunnskapsstatusen viser at barn og unge
i Norge opplever og utsettes for etnisk diskriminering.
Det pekes i meldingen på at skolen er en viktig arena
nettopp for å forebygge diskriminering, antisemittisme og andre
rasistiske holdninger. Kunnskapsdepartementet er i ferd med å utvikle et
helhetlig opplegg for skolens arbeid mot antisemittisme og rasisme,
blant annet på bakgrunn av anbefalinger i rapporten Det kan skje
igjen fra 2011.
I SSBs levekårsundersøkelse fra 2005–2006 oppga
en av fem innvandrere forskjellsbehandling på grunn av innvandrerbakgrunn
når de skulle kjøpe eller leie bolig. Utvelgelses- og diskrimineringsmekanismer
i leiemarkedet innebærer at enkelte står overfor et dårlig og dyrt
leietilbud. Dette er særlig en utfordring for innvandrergrupper
der en betydelig andel er i leiemarkedet. Med arbeidsinnvandring
og befolkningsøkning blir det et større press i leiemarkedet, særlig
i og rundt de større byene. Arbeidstilsynet har avdekket flere eksempler
der arbeidsinnvandrere har levd under svært vanskelige boforhold,
og oppdragsgiver dømmes til å betale bøter for brudd på arbeidsmiljøloven
og utlendingsloven.
I SBBs levekårsundersøkelse oppgir mer enn 20 prosent
av menn med innvandrerbakgrunn å ha blitt utsatt for utestedsdiskriminering,
mens nesten ingen kvinner med slik bakgrunn sier å ha opplevd dette.
I 2010 ga Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet tilskudd
til Oslo kommune for at kommunen skulle gjennomføre kontroller av
utesteder med tanke på å avdekke og kartlegge eventuell diskriminering
på etnisk grunnlag. Av 148 kontroller ble det observert forskjellsbehandling
ved seks kontroller. Alle de seks sakene ble oversendt LDO, som
konkluderte med at det forelå etnisk diskriminering i alle sakene.
I 2012 har Bergen kommune fått midler til å gjennomføre
kontroller av utesteder med tanke på å avdekke og kartlegge eventuell
etnisk diskriminering.
Det pekes i meldingen på at arbeidet mot diskriminering
må inneholde ulike typer tiltak og ta i bruk ulike virkemidler.
Regjeringens handlingsplan for å fremme likestilling
og å hindre etnisk diskriminering (2009–2012) er sentral i arbeidet
mot diskriminering. Den inneholder tiltak rettet mot arbeidsliv,
offentlig tjenesteyting, boligmarked, barnehage, skole og utdanning,
og utesteder. Det er behov for fortsatt innsats, og handlingsplanen
forlenges til også å gjelde for 2013.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
arbeider med endringer i diskrimineringslovgivningen. Regjeringen
mener at egne lover for de ulike diskrimineringsgrunnlagene fremdeles
vil gi de beste rammene for likestillingsarbeidet, framfor å samle
alle grunnlagene i en lov slik det ble foreslått i NOU 2009:14 Et
helhetlig diskrimineringsvern. Departementet tar sikte på å legge
fram en lovproposisjon i 2013 med forslag til endringer i diskrimineringslovgivningen.
Det arbeides også med en helt ny lov om forbud mot
diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet
og kjønnsuttrykk. Det tas sikte på å legge fram en lovproposisjon
i 2013.
Ofte kan strukturelle forhold og utbredte holdninger
ha diskriminerende virkning som arbeidsgivere ikke nødvendigvis
er seg bevisst, og som kan være vanskelig for arbeidstakere å identifisere
som en konkret diskrimineringssak. Av den grunn er ikke klagebasert
lovgivning tilstrekkelig for å motvirke diskriminering.
Diskrimineringsloven pålegger derfor arbeidsgivere
og offentlige myndigheter en plikt til aktivt likestillingsarbeid
(aktivitets- og rapporteringsplikten). Se nærmere omtale i meldingen.
I 2010 ble betydningen av aktivitets- og rapporteringsplikten
i diskrimineringsloven undersøkt (Tronstad 2010). I undersøkelsen
svarer én av tre arbeidsgivere at aktivitets- og rapporteringsplikten
har hatt betydning for virksomhetens arbeid for å fremme likestilling
mellom majoritet og personer med innvandrerbakgrunn. I 2012 blir det
gjennomført en kunnskapsoppsummering om rekruttering for økt mangfold
og likestilling i arbeidslivet.
For å kunne sette i verk treffsikre tiltak er
det behov for god kunnskap om art, omfang og årsaker til diskriminering.
I løpet av perioden med handlingsplan er det gjennomført flere studier
for å kartlegge ulike former for etnisk diskriminering. Den nye
kunnskapen vil bli utgangspunkt for det videre arbeidet på feltet.
Det er likevel behov for mer kunnskap om opplevd og de facto diskriminering
både i statlig og privat sektor.
Som en del av kunnskapsarbeidet på integreringsfeltet
vil regjeringen gjennomføre kartlegging av opplevd diskriminering.
Informasjon om opplevd diskriminering og levekår kan inngå i den
jevnlige rapporteringen til Stortinget, jf. meldingens kapittel
13.2.
Regjeringen vil:
forlenge handlingsplanen
for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012 til
og med 2013
legge fram en lovproposisjon i 2013 med
forslag til endringer i diskrimineringslovgivningen
innhente mer kunnskap om opplevd diskriminering
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,legger
vekt på betydningen av et mest mulig effektivt vern mot diskriminering. Flertallet viser
til at en forutsetning for et effektivt vern er at lavterskeltilbudet
for håndheving av diskrimineringssaker er lett tilgjengelig og effektivt. Flertallet ber
regjeringen innhente kunnskap om og vurdere hvordan Likestillings-
og diskrimineringsnemnda fungerer som lavterskeltilbud.
Flertallet slutter seg til regjeringens
innsats for å bekjempe all form for diskriminering eller usaklig
forskjellsbehandling, både tilsiktet og utilsiktet. En forutsetning
for å få dette til, er kunnskap om den diskrimineringen som oppleves
på alle samfunnsområder, enten det er i arbeidslivet, som bruker
av offentlige tjenester, i utdanningssystemet, på boligmarkedet,
på utesteder mv. Styrket kunnskaps- og informasjonsarbeid er et
sentralt virkemiddel i regjeringens handlingsplan for å fremme likestilling
og hindre etnisk diskriminering. Innhenting av systematisk kunnskap
om tilsiktet og utilsiktet diskriminering er også i tråd med anbefalingene fra
Europarådets spesialorgan for overvåking av rasisme og intoleranse
(European Commission against Racism and Intolerance, ECRI). I siste rapport
om Norge (2009) (http://www.coe.int/t/dghl/monitoring/ecri/Country-by-country/Norway/NOR-CbC-IV-2009-004-NOR.pdf)
anbefales det at norske myndigheter i samarbeid med frivillige organisasjoner
samler inn informasjon om diskriminering etter etnisitet, religion,
språk og nasjonalitet, for å avdekke eventuelle mønstre i slik diskriminering. Flertallet har
også merket seg at ECRI i samme rapport understreker det ansvaret
partier har for å avstå fra diskriminerende uttalelser i den politiske
debatten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til høringen, der KIM mente at diskriminering og rasisme er
viet for liten oppmerksomhet i meldingen. Tiltak mot strukturell
diskriminering etterlyses. Stereotyper bør motarbeides og ensidig
problemorientering unngås. De viser også til diskriminering i arbeidslivet
og den generelt høyere graden av overkvalifisering blant innvandrere. Dette flertallet viser
til sine merknader i avsnittet ovenfor.
Fagforbundet vil motarbeide diskriminering, dårlige
arbeidsforhold og sosial dumping. Dette flertallet viser
til sine merknader under kap. 2 Arbeid.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Organisasjonen mot offentlig
diskriminering (OMOD) stilte spørsmål om det offentlige har en helhetlig
kommunikasjonspolitikk for det flerkulturelle Norge og viste mange
eksempler på hvordan flerkulturelle Norge er usynlig når det gjelder
visuell kommunikasjon både i det offentlige og i det private næringslivet.
De etterspør det de kalte en kommunikasjonsstrategi for nasjonsbygging. Dette flertalletmener at dette høringsinnspillet var tankevekkende
og fortjener en videre oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ikke akseptere diskriminering med bakgrunn i kjønn, religion eller
etnisk tilhørighet, og tar følgelig avstand fra enhver form for
rasisme.
Disse medlemmer merker seg at
integreringsmeldingen fortsetter å videreføre den systematiske tenkningen
om at nordmenn diskriminerer og innvandrere diskrimineres imot.
Denne systemtenkningen mener disse medlemmer er en
grovkornet fiksjon i forhold til den faktiske virkeligheten. Konsekvensen
er at enhver negativitet, enten det er et offentlig forvaltningsvedtak
eller et ublidt ansikt på gaten, tolkes som diskriminering.
Disse medlemmer mener komiteens
flertall har et motstridende budskap overfor offentligheten når
de i et kapittel i denne meldingen fremhever at nordmenn har en
positiv innstilling til innvandrere, mens man i neste kapittel omtaler
det norske samfunnet som nærmest gjennomsyret av rasisme. Disse
medlemmer vil tillate seg å be om at komiteens flertall
bestemmer seg for det ene eller det andre alternativet, således
at budskapet blir entydig.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
bør utformes en universell antidiskrimineringslov, og vil forsterke
arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og diskriminering.