IKT-næringen er viktig for verdiskapingen i Norge.
Enda viktigere er likevel hvordan andre deler av økonomien og andre
bransjer tar i bruk IKT-næringens produkter og tjenester til å effektivisere,
innovere og sikre velferden.
Regjeringen har lagt vekt på at arbeidet med næringsrettet
forenkling skal styrkes og konkretiseres. Målet er å utforme reguleringer
på en slik måte at de ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader
og ulemper, og å sikre at offentlige tjenester bygger opp under
norsk næringslivs verdiskaping. Regjeringen har satt et konkret mål
for forenklingen: Bedriftenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte
rapporteringskrav og reguleringer skal reduseres med 10 mrd. kroner
innen utgangen av 2015. I perioden 2006 til 2009 var næringslivets
ressursbruk knyttet til administrative aktiviteter anslått til om
lag 54 mrd. kroner årlig.
I norsk næringsliv har 99,5 pst. av bedriftene færre
enn 100 ansatte. Kravene i regelverk er ofte de samme for små bedrifter
som for store, selv om små bedrifter har færre ressurser til å utføre
administrative oppgaver. Forenklingsarbeidet kommer derfor spesielt
de mindre bedriftene til gode.
Regjeringen har allerede satt i verk flere konkrete
tiltak for å oppnå forenklinger for norsk næringsliv:
Det skal etableres
en ny felles ordning for rapportering fra arbeidsgiver om ansettelses-
og inntektsforhold, elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG).
Formålet er i første rekke å forenkle innrapporteringen ved at arbeidsgiver skal
slippe å levere de samme opplysningene flere ganger.
Regjeringen har også fremmet forslag om
endringer i blant annet bokføringsloven, verdipapirhandelsloven
og eiendomsmeglingsloven. Et av forslagene er at bedriftene fritt
skal kunne velge hvordan de lagrer bokføringsdata, og at de også
kan lagres elektronisk. Bokføringslovens krav om utarbeiding av
spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering skal lempes på.
Regjeringen gjennomfører et omfattende
arbeid med å videreutvikle Altinn. Altinn er en felles teknisk plattform
for offentlige digitale tjenester og dessuten en nettportal for
næringslivet. Altinn gjør at man kan bruke de samme komponentene til
å utføre flere tjenester hos mange forskjellige etater.
Regjeringen vil stimulere til større utbredelse
av digitale forretningsprosesser. Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet sendte høsten 2012 ut et rundskriv til alle statens
virksomheter hvor de pålegges å kreve at leverandører sender fakturaer
og kreditnotaer slik at de kan mottas elektronisk i samsvar med
standarden Elektronisk handelsformat (EHF), jf. standardiseringsforskriften.
Kravet gjelder alle nye kontrakter som inngås etter 1. juli 2012.
Staten vil også tilby elektronisk faktura til
innbyggerne. Alle relevante statlige virksomheter skal tilby elektronisk
faktura, slik at de som ønsker det kan få faktura fra staten direkte
i nettbanken sin.
Til nå har nasjonale ulikheter i forretningsmodeller
og mangel på standarder gjort samhandling og elektronisk informasjonsflyt
i den grenseoverskridende handelen vanskelig. Manglende standardisering
påvirker konkurransekraften negativt. Dette har derfor stor oppmerksomhet
fra EUs side, blant annet gjennom arbeidet med Digital Agenda for
Europe. Regjeringen har som mål at det i 2020 skal være mulig for
bedrifter i Norge å operere helt uten papirdokumentasjon, også når
det gjelder å dokumentere handel og forretningsprosesser over landegrensene.
I 2011 kjøpte nordmenn varer og tjenester over nettet
for ca. 22 mrd. kroner. Antallet nordmenn som handler på nett har
steget for hvert år, og målinger gjort i 2. kvartal 2012 viste at
76 pst. hadde bestilt varer eller tjenester på Internett i løpet
av det siste året.
Omfanget av e-handel over landegrensene i EU har
imidlertid ennå ikke tatt av. Bare 3,4 pst. av omsetningen i europeisk
detaljhandel skjer over nett. EU oppgir større sikkerhet og trygghet
for både bedrifter og borgere som de viktigste forutsetninger for
å få i gang markedet for e-handel. Europakommisjonen fremmet 4. juni
2012 et forslag til forordning om et felles rammeverk for elektronisk
identifikasjon, elektronisk signatur og andre relaterte «tillitstjenester». Regjeringen
vil følge opp EUs forslag til ny forordning om eID og e-signatur.
Digital betaling vil si betaling med betalingskort, nettbank,
mobil eller andre elektroniske betalingsformer. Norge er et av de
land hvor digital betaling er mest utbredt. Norge ligger også i
verdenstoppen når det gjelder bruk av betalingskort.
Overgangen fra kontantbetaling til ulike elektroniske
betalingsløsninger har vært viktig for utviklingen av langdistansehandelen,
og for utviklingen av finansmarkedene. For Norge, som er en liten
åpen økonomi, er velfungerende og effektive elektroniske betalings-
og oppgjørssystemer av stor betydning. Stortinget vedtok i 2010 et
nytt kapittel 5 i betalingssystemloven som skal sikre at nye aktører
får tilgang til betalingssystemene på ikke-diskriminerende vilkår.
I 2011 vedtok videre Stortinget nye regler om e-pengeforetak. Regjeringen
mener at det er viktig å fortsette å jobbe for at det skal vokse
frem sikre og enkle betalingsløsninger innenfor alle mulige transaksjonssituasjoner.
Near Field Communication (NFC) er en teknologi
for trådløs kommunikasjon over svært korte avstander, typisk noen
centimeter. Den baserer seg på at mobiltelefoner har ørsmå radiobrikker (RFID).
Et bruksområde for teknologien er å bruke mobiltelefonen som lommebok.
Så langt er det ikke mange brukersteder i Norge som har investert
i betalingsterminaler som håndterer NFC. Men Finansnæringens hovedorganisasjon vurderer
kostnadene ved å oppgradere terminaler til å kunne håndtere NFC
som beskjedne. Det forventes derfor større utbredelse av NFC-teknologi
de kommende årene.
Betalinger på tvers av landegrensene er normalt langt
mer ressurskrevende å gjennomføre enn nasjonale betalinger. EU-landene
er Norges viktigste handelspartnere. Et velfungerende betalingssystem
på tvers av landegrensene i Europa kan skape betydelige muligheter
også for norsk næringsliv. SEPA er et prosjekt initiert av den europeiske
banknæringen for å gjøre grensekryssende betalinger i euro like
enkle og billige som innenlandske betalinger i euro. Norske banker deltar
i utviklingen av SEPA, og SEPA-instrumentene brukes av norske banker
for grensekryssende betalinger i euro.
Tradisjonelt har programvare og tjenester blitt lagret
lokalt på brukernes datamaskiner eller virksomhetenes egne servere.
I stadig større grad blir programvare og tjenester nå levert over
Internett. Dette kalles gjerne for skytjenester. Leverandørene av
skytjenester har enorme datasentre og kan dra nytte av de stordriftsfordelene
og den fleksibiliteten dette gir. Nettskyen vil representere store
potensielle besparelser, ikke bare for virksomheter, men også for
offentlig forvaltning og enkeltpersoner. Derfor lanserte EU-kommisjonen
i 2012 en strategi for bruk av skytjenester der de ser på muligheter
og utfordringer knyttet til bruk av nettskyen for offentlige myndigheter.
Norge vil følge nøye med på EUs politikkutvikling på dette området.
Fordi leverandører av skytjenester er store
aktører som stort sett leverer standardiserte tjenester, vil enkeltkunder
i hovedsak være henvist til å benytte disse leverandørenes standardavtaler. Dette
kan komme i konflikt med krav i norsk regelverk. I Norge har Datatilsynet
utviklet en veileder som ser spesifikt på personvernutfordringene
ved skytjenester.
Regjeringen ønsker at norske aktører også skal kunne
ta del i de store vekstmulighetene digitalt innhold innebærer. EU
har i sin digitale agenda beregnet at det er potensial for en firedobling
av salgsinntektene for digitalt innhold sammenlignet med dagens
situasjon. Erfaringer med nettbasert tilgjengeliggjøring i musikkbransjen
viser imidlertid at det er viktig å sikre god balanse mellom publikums
interesser og kunstnernes opphavsrettslige og økonomiske interesser.
Et annet område hvor det er beregnet et stort
potensial for innovasjon og verdiskapning, er viderebruk av offentlige
data. Regjeringens mål er at Norge skal være et foregangsland i
bruk av og verdiskaping basert på digitalt innhold.
Norske regler stiller krav om at offentlige
virksomheter skal tilgjengeliggjøre data for viderebruk. De norske
viderebruksreglene er basert på EUs viderebruksdirektiv (PSI-direktivet)
fra 2003. Direktivet skal harmonisere EU-landenes praksis for viderebruk
av offentlige data. Et hovedmål var å utløse potensialet for innovasjon og
verdiskaping basert på offentlige data i privat sektor. Direktivet
ble innført i Norge da dagens offentlighetslov ble vedtatt og satt
i kraft. Regjeringens utgangspunkt er at mest mulig offentlige data
skal være tilgjengelig gratis eller til en pris som ikke overstiger
merkostnadene knyttet til å gjøre materialet tilgjengelig.
Regjeringen vil stimulere til tilgjengeliggjøring og
viderebruk også av innhold som det offentlige ikke har en plikt
til å tilgjengeliggjøre, slik at vi kan få større samfunnsmessig
avkastning av de investeringer det offentlige gjør.
Regjeringen vil at mest mulig av de offentlige samlingene
i arkiv, bibliotek og museer blir tilgjengelig for befolkningen,
også for viderebruk der det er mulig. Samlingene skal gjøres søkbare,
og innholdet skal formidles på en brukervennlig måte. Bokhylla.no
er en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket. Bøkene som fortsatt er beskyttet
av opphavsrett, kan leses på nettet. Bøkene som ikke lenger har
opphavsrettslig beskyttelse, kan også lastes ned. Arkivverket har digitalisert
40 millioner dokumentsider. Det meste er publisert på www.digitalarkivet.no.
Der finnes for eksempel kirkebøker, manntall og folketellingsinformasjon.
Digitaltmuseum.no skal gjøre museenes samlinger lett tilgjengelig for
alle interesserte, uavhengig av tid og sted.
Det offentlige bruker årlig store summer på
forskning. Det er derfor naturlig å stille krav til forskningsinstitusjonene
om at resultatene som en hovedregel skal tilhøre fellesskapet. Prinsipielt bør
all offentlig finansiert forskning være åpent tilgjengelig, så sant
ikke andre hensyn hindrer det. Åpen tilgang («open access») betyr
at det er gratis elektronisk tilgang til artiklene. I tillegg til å
arbeide for å tilgjengeliggjøre forskningsresultater, vil regjeringen
også arbeide for at forskningsdata blir tilgjengelig for viderebruk.
Programarkivene i NRK er en viktig del av vår felles
kulturarv. Det bør være en overordnet ambisjon å gjøre dette materialet
tilgjengelig for alle. NRK arbeider derfor med å digitalisere mest
mulig av sitt arkiv. For nye produksjoner inngås det så langt som
mulig avtaler med rettighetshaverne som sikrer muligheten til å
gjøre programtilbudet tilgjengelig på Internett.
Offentlige data er gjerne råstoffet, eller deler
av råstoffet, som gode nye applikasjoner eller tjenester utvikles
av. Regjeringen har tatt initiativ til ulike tiltak som skal stimulere
til viderebruk av offentlige data.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
vil, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, vurdere
om virkeområdet for offentlighetslovens bestemmelser om viderebruk
bør utvides. I forbindelse med revisjon av det europeiske direktivet
om viderebruk må, blant annet lovens bestemmelser om prising ved utlevering
av dokumenter og offentlige data for viderebruk bli vurdert.
I Digitaliseringsrundskrivet fra Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet pålegges statlige virksomheter
å gjøre egnet informasjon tilgjengelig i maskinlesbare formater.
Dette gjelder informasjon av samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes,
som ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas
å være beskjedne.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
vil videreutvikle Difis veilednings- og støttefunksjon for offentlige
etater som ønsker å tilgjengeliggjøre sine data og for private og
andre aktører som ønsker tilgang til offentlige data.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har utarbeidet retningslinjer til bruk ved tilgjengeliggjøring av
offentlige data for viderebruk. Departementet vil også følge opp
bruken av Norsk lisens for offentlige data (NLOD) og aktivt informere
offentlige virksomheter om viderebruk og NLOD.
Kulturdepartementet vil videreføre satsingen
på arkivinstitusjonenes bruk av nye IKT-løsninger for å gjøre arkivmateriale
lettere tilgjengelig for bruk og til formidling av materialet. Riksarkivet skal
ha et nasjonalt ansvar for å etablere et samarbeid på arkivsektoren
om strategier for digitalisering av arkiver, digitale publiseringsløsninger
og utnyttelse av nye muligheter som åpner seg gjennom den teknologiske
utviklingen.
Norsk språkbank tilbyr digitale språkressurser
til forskning og språkteknologisk utvikling. Ressursene er fritt
tilgjengelig på nett og samlingen blir stadig utvidet. Språkbanken
ivaretas av Nasjonalbiblioteket.
Tidligere var det klare skiller mellom ulike
medieprodukter. I dag er alle disse medieproduktene – eller rettere
sagt innholdet – tilgjengelig på Internett i form av nett-tv og
nettradio, e-bøker, nettaviser og musikkfiler eller strømmetjenester.
Det har blitt en glidende overgang mellom mediene og innholdselementer.
Det er en utfordring for aktørene å finne nye, gode forretningsmodeller
som appellerer til forbrukerne og samtidig sikrer rettighetshavernes
og næringens økonomiske interesser. Regjeringen har oppnevnt et
utvalg som blant annet skal se nærmere på dette – se boks 5-6 i
meldingen.
Når teknologi og handlemønstre endres, utfordres
regelverket. Utfordringen for myndighetene er å opprettholde et
mest mulig teknologinøytralt regelverk som, så langt det er mulig,
ivaretar de samme interessene som tidligere.
Utviklingen de siste årene har ført til at mediehverdagen
er blitt stadig mer digital. Regjeringen har derfor foreslått en
omlegging av pressestøtten. Forslaget går ut på at det ikke lenger
skal stilles krav om at støttemottakeren må utgi papiravis. Det
er imidlertid foreslått at det fortsatt skal være et krav at mediet
skal være betalt fra forbruker, ha en ansvarlig redaktør, og at
minst halvparten av opplaget skal selges gjennom abonnement. I tillegg
foreslås endringer i kriteriene for fordeling av støtte som innebærer
at alle publiseringsplattformer, inkludert digitale utgivelser,
trekkes inn i beregningen av tilskudd.
En hovedutfordring med medieinnhold, slik som musikk
og film, er klarering av rettigheter for distribusjon. Det er ofte
vanskelig å etablere tjenester på tvers av landegrensene, noe som
i stor grad begrenser mulighetene i Europa. I arbeidet med et digitalt
felles marked har EU-kommisjonen derfor i 2012 fremmet forslag til
et direktiv om forvaltning av kollektive rettigheter. Direktivet
antas å bli viktig for hele det europeiske markedet for musikk-
og audiovisuelle tjenester.
Som en del av arbeidet med revisjon av åndsverkloven
har man også sett nærmere på hvordan ulovlig fildeling og andre
krenkelser av opphavsrett på nett håndheves. En proposisjon med forslag
til endringer i åndsverkloven på dette området ble oversendt Stortinget
i februar 2013.
Få sektorer betyr så mye for så mange som helse- og
omsorgssektoren. I løpet av et år er mer enn 75 pst. av alle nordmenn
i kontakt med denne sektoren. Helse- og omsorgssektoren har over 300 000
ansatte. Norge brukte i 2011 om lag 250 mrd. kroner på helse- og
omsorgsformål. Helse- og omsorgssektoren er mindre digitalisert
enn mange andre sektorer, selv om det finnes mye avansert medisinsk
teknologi, og en stadig større del av informasjonsutvekslingen i
helse- og omsorgssektoren nå går elektronisk. Det betyr at det er
stort rom for positive endringer for sektoren og brukerne. Samtidig
vil mulighetene for å levere private produkter og løsninger til
helse- og omsorgssektoren vokse.
Regjeringens mål er at:
Innbyggerne ved hjelp
av IKT kan få bedre kontroll over egen helse og større mulighet
til å bo hjemme trygt og med høy livskvalitet.
IKT skal brukes til å oppnå kvalitet og
effektivisering i helse- og omsorgstjenestene.
IKT skal bidra til at eldre og andre kan
ha trygge, selvstendige liv hjemme til tross for svekket helse.
Det er først og fremst helsefaglige vurderinger som
må være utgangspunktet for god omsorgsteknologi. Kommunene vil spille
en særskilt rolle som ansvarlig for offentlige omsorgstjenester. Omveltningene
i omsorgstjenestene vil ikke kunne skje på basis av en offentlig
utrulling av teknologi alene, men være et resultat av at brukerne
etterspør og har kompetanse til å utnytte de teknologiske mulighetene
som finnes. Regjeringen vil gjennom sin politikk for digital deltakelse
og kompetanse (kapittel 2) bidra til at flest mulig blir parate
til å bruke nye teknologiske løsninger, og tilrettelegge den offentlige
politikken slik at velferdsteknologier kan integreres uavhengig
av leverandører og på tvers av offentlig og privat sektor.
De teknologiske forutsetningene er altså gode for
den velferdsteknologiske omveltningen, og forutsetningene vil bli
stadig bedre etter hvert som teknologien utvikles videre. Samtidig
er det ikke produktene alene som skaper gode velferdsteknologiske
løsninger. I sin rapport om velferdsteknologi fra 2012 peker Helsedirektoratet på
arkitektur som ett av flere områder hvor det er behov for standardisering.
Bruk av standarder sikrer at informasjon fra ulike
enheter blir kommunisert og forstått, og at utstyr fra én produsent
kan byttes ut med utstyr fra en annen produsent. Dette skal bidra
til at brukere eller det offentlige ikke blir låst til én eller
få leverandører av utstyr eller programvare. Hagen-utvalget mente
blant annet at det er behov for en standardisert kommunikasjonsplattform
i hjemmet som støtter muligheten for å bo lenger i eget hjem. Regjeringen
vil, med utgangspunkt i Hagen-utvalget, legge frem en egen melding
for Stortinget om innovasjon i omsorg.
Smarthuskonseptet er ikke bare noe for private hjem.
Regjeringen har sørget for at det fra 2012 er stilt krav om at sykehjem
og omsorgsboliger som får tilskudd fra Husbanken, skal tilrettelegges
for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og
varslingssystemer og annen velferdsteknologi.
Velferdsteknologi er en kommende vekstbransje som
norsk næringsliv i økende grad kan ta del i. Offentlig sektor kan
være med og stimulere til økt innovasjon og næringsutvikling på
velferdsteknologiområdet. Det offentlige står for over 80 pst. av
helseutgiftene i Norge. For å oppnå en varig og generell forbedring
av innkjøpspraksis, har regjeringen lagt frem en strategi for økt
innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Hvis offentlige anskaffelser
innrettes slik at de i større grad resulterer i innovative løsninger,
kan dette bidra til innsparing for det offentlige. Varer og tjenester
leveres bedre og mer effektivt, og man får bedre tjenester til innbyggerne
og økt verdiskaping i næringslivet.
De personvernmessige utfordringene ved velferdsteknologien
ble utredet av Helsedirektoratet i 2012.
Regjeringen har lenge prioritert arbeidet med IKT
i helse- og omsorgstjenestene. I samhandlingsreformen er IKT et
viktig virkemiddel for å yte gode og effektive tjenester i hele
pasientforløpet. Teknologien skal legge til rette for at all nødvendig
informasjon er tilgjengelig ved behov, der hvor pasienten befinner
seg. IKT skal også bidra til mer effektiv samhandling, bedre ressursutnyttelse,
kvalitetsheving i alle deler av behandlingskjeden og økt pasientsikkerhet.
Elektroniske resepter erstatter resepter på
papir. Systemet gjør hverdagen enklere, sparer penger, og sikrer
bedre kvalitet. Elektroniske resepter ble ferdig innført hos alle
landets fastleger og apotek i februar 2013.
For å sikre best mulig behandling må helsepersonell
ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger,
uavhengig av hvor i landet pasienten eller brukeren blir syk eller
får behandling. I dag er helseopplysninger spredt i en rekke forskjellige
systemer i avdelinger og virksomheter der pasienten har mottatt
helsehjelp. Regjeringen ønsker en helhetlig og felles løsning for
hele helse- og omsorgssektoren. Hovedmålet er én innbygger – én
journal. Arbeidet med å velge en teknisk løsning for dette er startet.
Etablering av en slik løsning vil være et stort nasjonalt løft,
som vil gi nye muligheter for helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen
vil videreutvikle Norsk Helsenett SF og øke selskapets innsats innen
informasjonssikkerhet, elektronisk meldingsutveksling og drift og
utvikling av IKT-infrastruktur. Selskapet skal legge til rette for
og være en pådriver for sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling
mellom aktørene i sektoren, herunder bistå i arbeidet med én innbygger
– én journal.
I noen situasjoner trenger helsepersonell å
få livsviktig og kritisk informasjon om pasienten så raskt som mulig.
I disse situasjonene er det ikke alltid pasienten kan gi denne informasjonen
selv. Regjeringen vil derfor etablere en nasjonal kjernejournal.
Løsningen skal ivareta pasientens integritet og personvern.
I 2011 etablerte Helsedirektoratet helseportalen www.helsenorge.no
for å tilby én samlet inngangsport til helseinformasjon. Portalen
omfatter også selvbetjeningsløsninger som Mine vaksiner, Mine egenandeler
og Mine resepter. Fremover vil den videreutvikles med selvbetjeningsløsninger
som timebestilling, bestilling og refusjon av pasientreiser og fornyelse
av resepter. I tillegg er det et mål at helsenorge.no skal tilby
elektronisk kommunikasjon med helsepersonell.
Helse- og omsorgsdepartementet vil legge til rette
for at private tilbydere kan utvikle tjenester som benytter seg
av informasjon fra www.helsenorge.no.
Isolert sett vil den globale veksten i bruk
av IKT bidra til økte klimagassutslipp. Men IKT kan også potensielt
bidra til å redusere utslippene.
Regjeringen ønsker fremover å legge til rette
for:
Grønn IKT – det vil
si arbeid for å redusere energiforbruket og utslippene knyttet til
produksjon og bruk av IKT.
Avmaterialisering – det vil si å erstatte
fysiske produkter og aktiviteter som slipper ut mye klimagasser,
med digitale alternativer som har små eller ingen utslipp, eller
har andre fordeler.
Smart IKT – det vil si å bruke IKT som
verktøy for å redusere energiforbruk, materialbruk og utslipp i
etablerte næringssektorer, for eksempel innen transport, varehandel
og tradisjonelle industrisektorer.
Innenfor disse områdene finnes det tiltak som kan
bidra til å spare energi og/eller redusere klimagassutslippene,
men også tiltak som kan bidra til næringsutvikling, effektivisering
av offentlige tjenester eller ha andre positive effekter.
Et grønt datasenter bruker mye mindre energi
og ressurser enn andre datasentre. En måte å oppnå dette på er ved
å samlokalisere flere datasentre til større fellesanlegg, hvor det
er mulig å oppnå synergier knyttet til strømforsyning, bredbåndstilgang,
kjøling og en mer fornuftig utnyttelse av overskuddsvarmen fra maskinene.
En overgang til grønne datasentre vil kunne
redusere strømforbruket med mellom 15 og 80 pst., avhengig av hvor
energieffektive de er i utgangspunktet. Reduksjonen vil også være avhengig
av i hvilken utstrekning man tar i bruk såkalt virtuelle servere
og datasentre i nettskyen.
Norge har med sitt kalde klima, gode IKT-fagmiljø
og rikelige tilgang på ren energi gode forutsetninger for å huse
store, grønne datasentre. Regjeringen har finansiert mulighetsstudier
og forarbeid for slike datasentre og gitt støtte til flere enkeltprosjekter
gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. I tillegg arbeider regjeringen
aktivt med å promotere Norge som vertsland for grønne datasentre
internasjonalt, og Norge har deltatt i internasjonalt arbeid for
blant annet standardisering og tilrettelegging på dette området.
Regjeringen ønsker generelt å legge til rette
for en mer systematisk og helhetlig håndtering av henvendelser fra
utenlandske selskaper som vurderer lokalisering i Norge. Funksjonen
skal håndtere henvendelser relatert til ulike typer investeringsbeslutninger.
Invest in Norway vil kunne bidra til raskere og smidigere prosesser også
når utenlandske aktører vurderer å etablere grønne datasentre i
Norge.
Avmaterialisering har et stort potensial innen mange
samfunnsområder. Offentlige virksomheter kan bidra til en god utvikling
på flere måter, blant annet gjennom å legge til rette for digitale
selvbetjeningsløsninger.
En rapport fra The Climate Group – Smart 2020 –
viser at bruk av IKT på tvers av sektorer kan være med på å redusere
de totale klimagassutslippene i verden med 15 pst. innen 2020. Reduksjonen
forutsetter en aktiv rolle fra offentlige myndigheter både som aktør
og tilrettelegger for bruk av IKT i samfunnet. The Climate Group
har utarbeidet en oversikt over områder hvor bruk av IKT kan medvirke
til reduksjon av klimagassutslipp.
Dagens nettdesign og systemløsninger må videreutvikles
for å møte fremtidens krav. Det gjelder både de tekniske løsningene
og funksjonaliteten. Forskning og utvikling på nettdesign og systemløsninger
er avgjørende for å lykkes med dette. Regjeringens satsing på FoU og
kompetansebygging knyttet til smarte nett har i hovedsak vært ivaretatt
gjennom Norges forskningsråds RENERGI-program (Fremtidens rene energisystem).
RENERGI-programmet har snart vart i ti år, og det skal avsluttes
i 2013. Det vil etterfølges av et nytt stort energiforskningsprogram,
ENERGIX. Dette programmet har en varighet på 10 år og har stort
sett samme faglige innretning som RENERGI.
I tiden fremover vil bruken av avanserte måle- og
styringssystemer (AMS) i kraftsektoren øke, og norske strømkunder
vil få installert AMS innen 1. januar 2019. Målerne registrerer
strømforbruket på timebasis og sender automatisk informasjonen om
forbruket til nettselskapet. Hyppig strømavlesing og datalagring
kan være en utfordring for personvernet. Det er derfor viktig at
slike data sikres både under overføring og ved lagring.
Drift av bygninger står for nærmere 40 pst.
av den totale energibruken i fastlands-Norge. Smarte bygg er et
begrep som ofte benyttes i forbindelse med planlegging og oppføring
av nye bygg, hvor både byggeprosessen og senere vedlikehold og styring
er spesielt ressurseffektiv. Bygningsinformasjonsmodellering (BIM)
er en modell basert på åpne, internasjonale standarder for lagring
av data, terminologi og beskrivelse av forretningsprosesser. BIM
gjør det mulig å effektivisere byggeprosessen, automatisere byggesaksbehandlingen
og legge til rette for smart anvendelse av IKT i selve bygget.
Gjennom de store offentlige byggherrene – Statsbygg
og Forsvarsbygg – kan staten være en viktig pådriver for å fremme
utviklingen av såkalt bærekraftige bygg. I mars 2011 lanserte Statsbygg
versjon 3 av den gratis, web-baserte modellen klimagassregnskap.no.
Modellen benytter BIM-standarder og er planlagt videreutviklet med
enda tettere koblinger til modeller for bygningsinformasjon.
Statsbygg har siden 2010 krevd at alle nye byggeprosjekt
over EØS-terskelverdien skal gjennomføres ved bruk av BIM. Terskelverdien for
bygg- og anleggsprosjekter er per 1. juli 2012 på 40 mill. kroner.
Utslipp fra transportsektoren utgjør en femtedel av
klimagassutslippene nasjonalt og omtrent halvparten av utslippene
lokalt i Oslo-området. I en rekke land innføres det såkalte intelligente transportsystemer
(ITS), som er et bidrag for å regulere trafikken og redusere miljøbelastningene.
ITS inngår i regjeringens arbeid med å oppfylle målene i Nasjonal
transportplan om fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og tilgjengelighet.
EU har anslått at ITS kan bidra til en reduksjon
i reisetider på 20 pst., økt kapasitet i vegnettet på 5–10 pst.
og vesentlige reduksjoner i miljøbelastninger. Utviklingen av ITS
stiller økende krav til standardisering og tilpasning mellom land.
I 2010 ble det derfor vedtatt et eget ITS-direktiv i EU. Direktivet
ble innlemmet i EØS-avtalen i 2011.
Her i landet har transportetatene for vei, bane, sjø
og luft arbeidet aktivt med ITS i mange år. Det er blant annet etablert
et rammeverk for utvikling av ITS-løsninger på tvers av de ulike transportformene
for å sikre samhandling – ARKTRANS.
Regjeringen ønsker å stimulere til innovasjon gjennom
et tett samarbeid mellom staten og næringslivet på transportområdet.
Et viktig tiltak er å tilgjengeliggjøre transportetatenes data også for
eksterne aktører. På samme måte som de avanserte måle- og styringssystemene
i strømnettet, samler også ITS-systemer potensielt mye persondata.
Særlig sensitivt vil det være når systemene lagrer data om hvor
den enkelte befinner seg til enhver tid. Det er viktig at innsamling
og behandling av data for ITS-formål alltid veies mot de potensielle
inngrepene i de reisendes personvern. Nasjonal transportplan for
2010–2019 slår fast at det alltid skal foretas en vurdering av personvernkonsekvenser
av nye tiltak.
Med digitaliseringsprogrammet som ble lagt frem
i april 2012, ønsker regjeringen å øke farten på digitaliseringen
i forvaltningen. I fremtiden skal digital kommunikasjon være hovedregelen. I
digitaliseringsprogrammet har regjeringen satt følgende mål:
Den statlige forvaltningen
skal, så langt det er mulig, være tilgjengelig på nett.
Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen
for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere, organisasjoner
og næringsliv.
En digital forvaltning skal gi bedre tjenester.
Digitalisering av forvaltningen skal bidra
til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet er stort.
Regjeringen har som ambisjon at Norge skal ligge
i front internasjonalt med å utvikle en digital forvaltning. Offentlig
sektor digitaliseres for å gi brukerne gode tjenester og fordi vi
ønsker å bruke offentlige midler effektivt. Men offentlig sektor
er også viktig for IKT-sektoren i Norge. Offentlig sektor står for
en tredel av etterspørselen etter IKT-tjenester. Det er viktig at
offentlige virksomheter er kompetente kunder som bidrar til å utvikle
bransjen videre.
Statens totale IKT-utgifter var 10,8 mrd. kroner i
2011. I statsbudsjettet for 2013 er det prioritert digitaliseringstiltak
i Nav, politi- og justissektoren og helse- og omsorgssektoren, samt fellesløsninger
som Altinn, sikker digital postkasse og elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG).
IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten
skal utvikle bedre tjenester til brukerne og legge til rette for
bedre og mer effektiv oppfølging med sikte på overgang til arbeid.
Programmet vil blant annet omfatte nye løsninger for uførepensjon
og sykepenger, selvbetjeningsløsninger, økt automatisering av vedtaksbehandling og
elektronisk samhandling med samarbeidsparter. Programmet er planlagt
gjennomført over 6 år, og er inndelt i tre prosjekter. Stortinget har
gitt sin tilslutning til første del, som startet opp i august 2012
og planlegges gjennomført over 2 1/2 år. For 2013 er det bevilget
735 mill. kroner til prosjektet.
Norge har en velfungerende ordning for tinglysing
av rettigheter i fast eiendom og borettsandeler. Ansvaret for tinglysingen
ligger til Statens kartverk. Kartverket arbeider med å etablere
et digitalt pantebokarkiv. Til nå har Kartverket skannet (digitalisert)
tinglysingsgjenparter tilsvarende 2 kilometer arkivhyller. Det gjenstår
å etterskanne vel 4 kilometer. Kartverket skanner i dag alle nyinnkommende
dokumenter. Grunnboka har ikke en teknisk struktur som tilfredsstiller
dagens krav. Den er blant annet annet delt i ulike databaser for
rettigheter i fast eiendom og borettsandeler. Kartverket arbeider
med en nødvendig restrukturering blant annet for å kunne tilby et
teknisk grensesnitt som gir brukere av digitale opplysninger likeverdig teknisk
tilgang til grunnboka.
Digitaliseringen skjer først og fremst i den
enkelte sektor. Samtidig er det ofte de samme tekniske løsningene
som må lages for å få de digitale tjenestene til å fungere. For
å unngå at forskjellige deler av forvaltningen utvikler hver sin løsning
for omtrent den samme funksjonen, er det behov for noen fellesløsninger,
også kalt felleskomponenter. Viktige felleskomponenter i dag er
registrene med informasjon om personer, eiendom og virksomheter
(Folkeregisteret, matrikkelen og Enhetsregisteret) og andre fellesløsninger
som Altinn og felles infrastruktur for elektronisk ID (ID-porten).
Brukerne vil nyte godt av felleskomponentene, for
eksempel i form av at de får én felles innloggingsløsning til offentlige
tjenester og én felles digital postkasse for post fra forvaltningen. Felleskomponentene
legger på den måten til rette for gode, sammenhengende digitale
tjenester på tvers av virksomhetsgrenser i offentlig sektor.
På sikt skal de aller fleste statlige virksomheter kunne
kommunisere med innbyggernes digitale postkasse. Regjeringen ønsker
at innbyggerne skal kunne velge mellom markedsbaserte postkasseløsninger
og kunne få post fra det offentlige i samme digitale postkasse som
de bruker til annen digital post.
En elektronisk ID gir mulighet for sikker bruk
av digitale tjenester. MinID er en offentlig eID-løsning på mellomhøyt
sikkerhetsnivå (nivå 3). I november 2012 ble det inngått avtale
mellom staten og alle de tre leverandørene av eID på høyt sikkerhetsnivå
som opererer i Norge (BankID, Buypass og Commfides). Dette innebærer
at over 2,8 millioner innbyggere nå har tilgang til offentlige,
digitale tjenester som krever høy grad av sikkerhet. Med stor utbredelse
av eID på høyt sikkerhetsnivå i befolkningen forventer regjeringen
at en rekke nye, avanserte digitale tjenester gjøres tilgjengelig.
Regjeringen tar også sikte på å etablere et
nasjonalt ID-kort med en offentlig utstedt eID på høyt sikkerhetsnivå.
Regjeringen vil at digital kommunikasjon som hovedregel
også skal gjelde internt i staten. Regjeringen tar derfor sikte
på at alle statlige virksomheter skal etablere et system for sikker digital
dokumentutveksling internt. Dette krever såkalte virksomhetssertifikater,
som er en elektronisk ID for en virksomhet. Det skal arbeides videre
med å avklare hvilke kategorier av dokumenter som skal utveksles
digitalt, og hvordan et opplegg for digital dokumentutveksling kan
utformes. Staten vil også legge til rette for at kommuner på en
enkel måte kan kobles på og bli en del av infrastrukturen etter
hvert. Dette krever imidlertid at kommunesektoren er samordnet.
Det er en utfordring at forvaltningen ikke har
utviklet tilstrekkelig gode strukturer for å håndtere at informasjon
blir sendt fra én virksomhet til en annen. Økt digitalisering av
det offentlige tjenestetilbudet krever sterkere samordning. Regjeringen
vil derfor bedre samordningen av departementenes arbeid med IKT-utvikling
i forvaltningen og vurdere den fremtidige organiseringen av IKT-felleskomponenter.
For regjeringen er det viktig at offentlig sektor fremstår
helhetlig overfor innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Fellesløsninger
må derfor legges til rette for at kommunene på en enkel måte kan
ta dem i bruk. Det gjelder ikke minst for helt sentrale løsninger
som digital postkasse, eID, Altinn og Folkeregisteret. For at staten
skal kunne legge best mulig til rette for kommunal bruk av disse
løsningene, er det viktig at kommunene samordner sine behov. Et
viktig steg i denne retningen ble tatt i 2012 da KS etablerte KommIT,
som skal være en samordningsinstans for IT i kommunesektoren.
Fremover vil regjeringen arbeide for at regelverket
blir endret slik at post fra forvaltningen kan sendes digitalt med
mindre mottaker har reservert seg (se kapittel 8.2.1 i meldingen).
I dag stiller forvaltningsloven § 16 og § 27 for eksempel krav om
uttrykkelig godkjenning for å motta forhåndsvarsel og underretning
om enkeltvedtak digitalt.
Regjeringen har dessuten satt i gang et større
og mer langsiktig arbeid med å se nærmere på regelverk som er til
hinder for digital kommunikasjon. Målet er å få fjernet slike hindringer. Nye
lover og regler bør utformes slik at de understøtter og legger til
rette for digitale tjenester og digital kommunikasjon.