Regjeringen ønsker digital deltakelse for alle. For
å nå målet, må vi ha god kunnskap om situasjonen i dag. Statistikken
på digital deltakelse viser noen helt klare tendenser. Innenfor
store grupper er det svært få som ikke bruker Internett. Nær sagt
alle som er i arbeid eller studier bruker Internett. Nær sagt alle
med høyere utdanning bruker Internett. Nær sagt alle under 55 år
bruker Internett.
Totalt sett er det nesten 270 000 personer mellom
16 og 79 år som ikke har brukt Internett de siste tre månedene.
Av disse er 27 000 under 55 år, 38 000 mellom 55 og 64 år, 67 000
menn over 65 år og 132 000 kvinner over 65 år.
Tre firedeler, omtrent 200 000, av de som ikke har
brukt Internett de siste tre månedene er altså over 65 år. De øvrige
er stort sett utenfor arbeidslivet. Hvis man ikke er under utdanning
eller i arbeid, er det lett å falle utenfor og ha et dårligere utgangspunkt
for deltakelse i samfunnslivet. Da vil muligheten for å utvikle
digital kompetanse også være dårligere. Digitale skiller henger
altså nært sammen med sosiale faktorer. Det er behov for mer kunnskap
om hvilke forhold som kjennetegner de gruppene som ikke er på nett.
Digital kompetanse er evnen til å forholde seg
til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og
kreativ måte. Digital kompetanse handler både om kunnskaper, ferdigheter
og holdninger. Det dreier seg om å kunne utføre praktiske oppgaver,
kommunisere, innhente eller behandle informasjon. Digital dømmekraft, slik
som personvern, kildekritikk og informasjonssikkerhet, er også en
viktig del av den digitale kompetansen.
Utviklingen innen sosiale medier tydeliggjør
også problemstillinger knyttet til ytringsfrihet, sensur og medieregulering.
Dette har blant annet vært tema i personvernkommisjonens og medieansvarsutvalgets
utredninger. En bredere omtale av personvern og sikkerhet på nett
er presentert i en egen melding til Stortinget. I tillegg er det
utarbeidet en nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Norsk
senter for informasjonssikring, NorSIS, skal blant annet bidra til bevisstgjøring
om trusler og sårbarheter på nett og gi informasjon om konkrete
tiltak. NorSIS er også ansvarlig for å drifte slettehjelpsordningen slettmeg.no.
I 2011 håndterte slettmeg.no over 6 100 henvendelser om uønsket
innhold eller krenkelser på Internett.
Barn og unges trygge mediebruk er et sektorovergripende
felt. Medietilsynet har det nasjonale ansvaret for å koordinere
innsatser innen dette feltet, i dialog med myndigheter, frivillig
sektor og bransjeaktører. Medietilsynet har utarbeidet en tiltaksplan
for barn, unge og Internett.
Nettvett.no er et nettsted med informasjon,
råd og veiledning om sikker bruk av Internett. Nettvett.no er laget
av Post- og teletilsynet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet
og i samarbeid med andre myndigheter, IKT-bransjen og representanter
for brukerne.
Det er viktig at skolen er i stand til å forberede elevene
til et arbeids- og samfunnsliv basert på IKT. Å kunne bruke digitale
verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket
for Kunnskapsløftet. Det er positiv utvikling på alle områder når
det gjelder elevenes bruk av digitale verktøy i skolen. Samtidig
er det mange utfordringer, særlig knyttet til den store variasjonen
skoler imellom og elever imellom. Senter for IKT i utdanningen vil
på ulike måter bidra til at IKT-løsninger som benyttes i skolen
er tilgjengelige for alle elever på en likeverdig måte
Senter for IKT i utdanningen har også et eget barnehageprosjekt
som skal bidra til å fremme utviklingen av digital kompetanse i
barnehagesektoren og barnehagelærerutdanningen.
Vi har sett at det fortsatt er mange voksne
som ikke er på nett (270 000 i alderen 16–79 år). Innvandrere fra
Asia, Afrika og Sør-Amerika er overrepresentert i gruppen som ikke
tar i bruk digitale tjenester. En del nyankomne innvandrere har
rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere, i henhold til introduksjonsloven. Den reviderte læreplanen
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap fastsetter mål for digital
kompetanse. Planen sier blant annet at alle deltakere skal få praktisk
erfaring med bruk av digitale verktøy. Det kan bidra til å heve
den digitale kompetansen i denne målgruppen.
Ideelle organisasjoner kan spille en viktig
rolle for å nå utvalgte grupper effektivt med tilbud om opplæring
i digitale ferdigheter. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
gir blant annet tilskudd til foreningen Seniornett Norge, slik at
de kan tilby IKT-opplæring for eldre. Studieforbundene, som har
vel 400 medlemsorganisasjoner, får tilskudd til opplæringsvirksomhet
fra Kunnskapsdepartementet, via Vox. Flere av disse tilbyr kurs
med tema digital læring.
Kommunene kan også bidra til digital læring utenom
skolen. Offentlige arenaer som bibliotek er viktige for opplæring
i bruk av digitale verktøy.
Regjeringen ønsker at IKT skal være en vesentlig
del av kompetanseutviklingen for å bidra til å få folk inn i arbeidslivet.
Samtidig er det viktig at de yrkesaktive får utviklet sin digitale
kompetanse på arbeidsplassen. Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) er en tilskuddsordning rettet mot bedrifter for at arbeidstakere
kan styrke sin grunnleggende kompetanse på områdene lesing, skriving,
regning og grunnleggende IKT-ferdigheter. Programmet gir delfinansiering
av tiltakene og ga tilsagn til søknader for 106 mill. kroner i 2012.
24 pst. av søknadene hadde økt digital kompetanse som hovedmål.
Programmet administreres av Vox, på vegne av Kunnskapsdepartementet.
Grunnleggende ferdigheter blant voksne som står
utenfor arbeidslivet er et tema som gjelder både utdannings- og
arbeidsmarkedspolitikken. Opplæring tilbys derfor av arbeidsmarkedsmyndighetene
(NAV), i samarbeid med utdanningsmyndighetene.
Reell digital deltakelse for alle krever at
tjenestene er utformet og tilrettelagt slik at flest mulig kan ta
dem i bruk.
Universell utforming betyr utforming eller tilrettelegging
av for eksempel bygg, uteområder eller IKT, slik at de vanlige funksjonene
kan bli benyttet av flest mulig, også de med funksjonsnedsettelser.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11 stiller krav til
universell utforming av IKT-løsninger. Kravene skal konkretiseres
i en forskrift gjennom fastsettelse av internasjonalt anerkjente
standarder og retningslinjer. I første omgang vil forskriften omfatte
nettløsninger og selvbetjeningsløsninger (automater). Kravene vil
gjelde både for private og offentlige virksomheter. Krav til universell uforming
av IKT er allerede delvis innarbeidet i Difis kvalitetskriterier
for offentlige nettsteder.
Difi arbeider for å øke kvaliteten på offentlige nettsteder.
En sentral del av dette arbeidet er den årlige kvalitetsvurderingen
av 700 statlige og kommunale nettsteder. Statusmålingene har vært gjennomført
i 10 år. Forvaltningen skal skrive klart og forståelig. Teksten
i viktige lover og regelverk skal forenkles, og offentlig ansatte skal
tilbys hjelp til å utforme brev, skjemaer og nettløsninger på en
klar og forståelig måte. Dette vil følges opp av Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet og virksomhetene.
Tilgang til bredbånd er en forutsetning for
digital verdiskaping og deltakelse.
Alle i Norge har i praksis tilgang til et bredbåndstilbud
som minimum dekker normal, enkel bruk av Internett, slik som bruk
av e-post, nettbank og offentlige nettjenester. Fremover vil sannsynligvis
stadig flere ønske høyere hastighet på sitt bredbånd. I tillegg
til kapasitet, er nettbrukerne opptatt av at Internett er tilgjengelig
24 timer i døgnet og at sikkerheten er god. Sterk etterspørsel gjør
at bredbåndstilbudet utvikles raskt basert på mange forskjellige
teknologier. Flere nye områder får fast bredbånd med høy hastighet.
Stadig flere får også tilgang til raskt mobilt bredbånd.
Bredbåndspolitikken i Norge har hatt som et
hovedelement at kommersielle tilbydere vil bygge ut bredbånd ut
fra innbyggernes og bedriftenes behov, altså en markedsbasert bredbåndspolitikk.
Den markedsbaserte bredbåndspolitikken, supplert med offentlig støtte
til utbygging i de ulønnsomme områdene, har gitt Norge en bredbåndsinfrastruktur
med god dekning og høy kapasitet de fleste steder. Til tross for
at Norge er et dyrt og krevende land å bygge ut bredbånd i, har
vi fått til god utbygging med moderat bruk av offentlige midler.
Den markedsbaserte bredbåndspolitikken har derfor vært en vellykket strategi.
Den vil fortsatt være hovedregelen for regjeringens bredbåndspolitikk.
Etablering av føringsveier for bredbåndsnett
er den største kostnadskomponenten for tilbyderne ved utbygging
av bredbånd. Ved å legge til rette for bedre tilgang til eksisterende
føringsveier og for etablering av nye føringsveier, kan kostnadene
ved utbygging reduseres betydelig, og flere kan få tilbud om moderne
bredbåndstjenester.
Regjeringen vil arbeide for et godt og fremtidsrettet
tilbud av mobilt bredbånd. Godt mobilt bredbånd krever at det er
tilgang til nødvendige frekvensressurser for dette formålet. Frekvenser er
fellesressurser som skal forvaltes effektivt til samfunnets beste.
Regjeringen har kunngjort at frekvenser som ble frigjort da det
analoge tv-nettet ble slukket, skal benyttes til mobile bredbåndstjenester
i Norge. Regjeringen vil gjennom prosessen for tildeling av frekvensene
(frekvensauksjon) bidra til at det bygges ut mobilt bredbånd av
høy kvalitet med høy dekning.
Kostnadseffektiv utbygging av mobilt bredbånd er
avhengig av at utbygger får tilgang til å plassere sendeutstyr på
punkter som gir god radiodekning. Regjeringen vil tilrettelegge
for bedre tilgang til statlige bygg og eiendommer for innplassering
av utstyr for elektronisk kommunikasjon.
Bredbåndsmarkedet er underlagt et regelverk som
er en del av det felles europeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon.
I Norge er dette regelverket implementert i ekomloven med forskrifter.
Regelverket gir myndighetene hjemmel til blant annet å pålegge forpliktelser
på tilbydere med sterk markedsstilling i et forhåndsdefinert relevant
marked. Norske myndigheter vil fortsatt arbeide for et velfungerende bredbåndsmarked
og håndheve regelverket på en måte som fremmer bærekraftig konkurranse, legger
til rette for ulike forretningsmodeller og legger til rette for
at tilbyderne kan fortsette utbyggingen.
Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet
har et formalisert samarbeid, og Konkurransetilsynet er en viktig
rådgiver i Post- og teletilsynets markedsvurderinger.
Staten har siden 2006 bidratt med over 1 mrd. kroner
til bredbåndsutbygging i områder uten et kommersielt bredbåndstilbud.
Regjeringen har som ambisjon at alle husstander (100 pst.) skal ha
tilgang til et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Det
videreføres midler på minimum 150 mill. kroner per år inntil målet
er nådd. Midlene målrettes mot områder som ikke har bredbåndstilbud.
Det legges til grunn at selve utbyggingen gjennomføres av kommersielle
aktører.
Regjeringen mener det er et viktig prinsipp
at internettbrukerne kan velge hvilke tjenester og hvilket innhold
de ønsker å bruke internettforbindelsen til. Dette prinsippet kalles
nettnøytralitet. Nettnøytralitet skal sikre at Internett gir åpen
og ikke-diskriminerende tilgang til alle former for kommunikasjon
og innholdsdistribusjon. Nettnøytralitet er en viktig forutsetning
for demokrati og fri tilgang til informasjon, og har også en funksjon
i å sikre forbrukerrettigheter.