Bevilgningen på kap. 601 post 21 foreslås redusert
med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 601 post
70, jf. omtale under post 70 nedenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Myndighetene og partene i arbeidslivet er enige om
å støtte tre informasjonsprosjekter, «Best sammen», «Inkluderende.no»
og «Flere unge i arbeid», som innebærer tilskudd til henholdsvis
KS og NHO for gjennomføring av tiltakene.
Arbeidsdepartementet foreslår at det under kap. 601
Utredningsvirksomhet, forskning m.m. omdisponeres 1,5 mill. kroner
fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 70 Tilskudd.
Videre foreslås bevilgningen redusert med 1
mill. kroner som følge av mindreutgifter bl.a knyttet til EU-kontingenter.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 601 post
70 økt med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener utviklingen av et felles nordisk arbeidsmarked
er en viktig del av den nordiske integrasjonsarbeidet. Gjennom «Nordjobb»-programmet,
som også er støttet gjennom Nordisk ministerråd, driver Foreningen
Norden et utviklingsprogram der nordisk ungdom, under ordnede forhold,
får sommerjobb, bolig og fritidsprogram i et naboland. Gjennom dette
gis verdifull arbeidserfaring i det felles nordiske arbeidsmarkedet,
i tillegg til at arbeidsgivere får tilgang på arbeidskraft og senker terskelen
for bruk av nordiske arbeidstagere. Disse medlemmer mener
det er riktig at også Norge følger opp Nordisk ministerråds virksomhet
på dette området, og mener det arbeidet Foreningen Norden gjør bør
videreføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
derfor å styrke Foreningen Nordens innsats i Nordjobb-programmet
med 0,2 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 0,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 0,7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | |
| 70 | Tilskudd, forhøyes med | 700 000 |
| | fra kr 24 990 000 til kr 25 690 000» | |
Retten til tolk er hjemlet i folketrygdloven,
og omfatter bl.a. skrivetolking, tolking til døve og tolk- og ledsagerhjelp
til døvblinde. Det er et økende behov for tolketjenester innenfor
undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse.
Som følge av dette foreslås bevilgningen på
kap. 605 post 1 økt med 8,3 mill. kroner til en styrking av tolkeområdet.
Styrkingen av tolkeområdet vil innebære at flere får tolkehjelp.
Arbeids- og velferdsetaten er en av de statlige virksomhetene
som selv betaler pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Før 2012
betalte ikke etaten arbeidsgiveravgift på arbeidsgivers del av pensjonstilskuddet,
og det var derfor ikke tatt høyde for dette i driftsbudsjettet til
etaten. Det ble bevilget 75 mill. kroner gjennom behandlingen av
proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer høsten
2012 for å få samsvar mellom innbetaling av arbeidsgiveravgift og
regelverket, jf. Prop. 29 S (2012–2013) og Innst. 148 S (2012–2013).
Som følge av dette foreslås det at driftsbudsjettet til etaten økes
tilsvarende i 2013. Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med
75 mill. kroner.
Som følge av at Pensjonstrygden for sjømenn
har sagt opp avtalen om kjøp av tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten,
er kap. 3605 post 1 Administrasjonsvederlag foreslått redusert med
0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3605 post 1 nedenfor. Som
følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 redusert
med 0,5 mill. kroner.
EESSI-prosjektet har som målsetting å muliggjøre
elektronisk utveksling av trygdeopplysninger mellom Norge og EU/EØS-medlemsland.
På grunn av forsinkelser og manglende kvalitet i sentrale komponenter
fra EU ble EESSI-prosjektet midlertidig stanset i 2012, jf. Prop.
29 S (2012–2013) og Innst. 148 S (2012–2013). Det er bevilget 46
mill. kroner til EESSI-prosjektet i 2013. Prosjektet vil ikke bli igangsatt
igjen i 2013. Reduksjonen i 2013 som følge av at EESSI-prosjektet
utsettes ble omtalt i Prop. 1 S (2012–2013). Imidlertid ble ikke
de budsjettmessige konsekvensene ivaretatt i forbindelse med budsjettforslaget
for 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Som følge av dette foreslås
bevilgningen på kap. 605 post 1 redusert med 46 mill. kroner.
For å sørge for en god oppfølging av tiltaksdeltakere
i forbindelse med flere tiltaksplasser for personer med nedsatt
arbeidsevne, er det behov for økte personellressurser tilsvarende
25 nye stillinger i 2. halvår 2013 i arbeids- og velferdsetaten,
jf. omtale under kap. 634 post 76. Som følge av dette foreslås bevilgningen
på kap. 605 post 1 økt med 8 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 605 post
1 økt med 44,8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at tolketjenesten i arbeids- og velferdsetaten formidles
av hjelpemiddelsentralene. Dekningsgraden for tolkeoppdrag generelt
er relativt god (om lag 90 pst. i 2011). Likevel er det en stadig
utfordring å ha nok tolker til å dekke oppdragene. Dette fører også
til at tolketjenesten må prioritere sine oppdrag. En styrking av
etatens driftsbudsjett vil gi arbeids- og velferdsetaten bedre muligheter
til å dekke tolkeoppdrag generelt. Dette flertallet mener
tilleggsbevilgningen til tolketjenesten på 8,3 mill. kroner er et
viktig bidrag for å sikre flere tilbud til tolketjenester. Dette
flertallet legger vekt på at midlene blant annet skal brukes
til å ansette flere tolker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til
tolk- og ledsagerhjelp for døve og døvblinde. På bakgrunn av de
utfordringer som har vært påpekt i mediene når det gjelder ledsagerhjelp
til døvblinde er regjeringens forslag til bevilgning ikke tilstrekkelig
til å løse problemene slik disse medlemmer ser det. Disse
medlemmer vil derfor styrke bevilgningen med ytterligere
5 mill. kroner øremerket tolk- og ledsagerhjelp for døvblinde.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 49 800 000 |
| | fra kr 10 482 400 000 til kr 10 532
200 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sitt forslag om 1 000 flere arbeidsmarkedstiltaksplasser for
personer med nedsatt arbeidsevne. Dette medfører et bevilgningsbehov
til driftsutgifter i Nav på 13 mill. kroner.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 13 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 57,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 57 800 000 |
| | fra kr 10 482 400 000 til kr 10 540
200 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre foreslo en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett
for 2013 som ville medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere
vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Mange av disse tiltakene
gjentas i Venstres alternative forslag i revidert nasjonalbudsjett
for 2013. Basert på Venstres samlede opplegg har dette medlem anslått,
svært moderat, at det vil være 1 000 færre som har behov for dagpenger
og dermed også færre arbeidsmarkedstiltak i andre halvår 2013. Dette
medlem foreslår derfor en samlet reduksjon i ordinære arbeidsmarkedstiltak
på 2 000, tilsvarende en innsparing på 13 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil
likevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid
at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med
nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige
og sammensatte tiltak. Dette medlem mener at det
nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes
varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere
som attføringsbedriftene og vekstbedriftene med fordel kan benyttes
enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor
omprioritere 2 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til plasser
for personer med nedsatt arbeidsevne. En slik omprioritering vil
medføre en merkostnad på ca. 6,5 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 38,3 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 38 300 000 |
| | fra kr 10 482 400 000 til kr 10 520
700 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at talegjenkjenningsprogramvare («voice recognition software»)
i dag finnes på en rekke språk, men ikke på norsk. De som er avhengig
av denne typen programvare for å kunne fungere i en arbeidssituasjon
bruker derfor den engelske versjonen. Som det går frem av rapporten
fra et forprosjekt i regi av Nav («Talegjenkjenning på norsk: Rapport
fra forprosjekt om talegjenkjenning på norsk som bidrag til et inkluderende
arbeidsliv»), datert 16. april 2012 er den potensielle brukergruppen
betydelig og den anslåtte kostnaden liten. Kostnaden for å videreutvikle dagens
ledende programvare på markedet er av forprosjektet estimert til
ca. 13 mill. kroner, mens de potensielle besparelsene ble estimert
så høyt som 1,1 mrd. kroner per år. Disse medlemmer viser
til at selv om de potensielle innsparingene bare skulle være 10
pst. av det forprosjektet anslår vil utviklingen av et slikt produkt
være svært lønnsomt, også på kort sikt. Disse medlemmer mener
derfor arbeidet med å få et slikt produkt på plass bør settes i
gang så snart som mulig.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 28 800 000 til kr 43 800 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til en fortsatt økning i antall unge som havner på uføretrygd grunnet
psykiske lidelser. Det er etter disse medlemmers mening påkrevet
at Nav, og andre offentlige institusjoner, styrker samarbeidet med
ideelle organisasjoner og private som f.eks. Unikum, RIBO og Friskgårdene. Disse
medlemmer ønsker at ledig kapasitet hos disse kjøpes slik
at flere unge kan kvalifiseres til å delta i arbeidslivet. En økning
av budsjettet med 110 mill. kroner vil gi rom for å kjøpe om lag
2 000 ledige plasser for resten av 2013. Disse medlemmer viser
også til kommentar under kap. 634.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
110 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 71 | (Ny) Styrking av Navs muligheter til
oppfølging for å forhindre flere på trygd, kan
overføres, bevilges med | 110 000 000» |
Post 1 består av vederlag for etatens administrasjon
av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser. Pensjonstrygden
for sjømenn har sagt opp avtalen om kjøp av tjenester fra Arbeids-
og velferdsetaten. Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert
tilsvarende, jf. omtale ovenfor.
Bevilgningen på kap. 3605 post 1 foreslås redusert
med 0,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på post 1 foreslås redusert med
10 mill. kroner. Reduksjonen skyldes følgende anslagsendringer:
Inntekter fra medlemsinnskuddet
og arbeidsgiverpremie oppjusteres med 356 mill. kroner. Økningen
i budsjetterte premieinntekter skyldes at premien for 6. termin
2012, som innbetales i 2013, ble høyere enn tidligere lagt til grunn.
Dette ses i sammenheng med at enkelte større kunder har rapportert
inn lønnsdata tilbake i tid med virkning for faktureringen av 6.
termin 2012.
Inntekter fra refusjoner av pensjoner utbetalt
på vegne av andre pensjonsordninger anslås økt med 51 mill. kroner.
Det nye anslaget for 2013 er basert på faktiske refusjoner i 2012
og en vekst i refusjonene lik den forventede veksten i utbetalte pensjoner.
Det er videre tatt hensyn til 20 mill. kroner i estimert refusjon
fra andre ordninger i forbindelse med etterbetaling av etterlattepensjon
til enkemenn.
Utbetalinger til alders-, uføre og etterlattepensjoner
økes med 516 mill. kroner. Økningen skyldes en oppjustering av vekstanslaget
i 2013 fra 2,7 pst. til 3,8 pst., høyere faktiske utbetalinger i 2012
enn tidligere lagt til grunn, og en forskyving av utbetalinger av
refusjoner til andre ordninger i forbindelse med etterbetaling av
etterlattepensjon til enkemenn fra 2012 til 2013.
Utbetalinger til AFP-pensjoner reduseres
med 131 mill. kroner. Reduksjonen skyldes lavere faktisk utbetaling
i 2012 enn tidligere lagt til grunn (tilsvarende 145 mill. kroner)
og en nedjustering av den negative veksten fra minus 5,1 pst. til
minus 4,6 pst. (tilsvarende 14 mill. kroner) i 2013.
Renteutbetalinger øker med 3 mill. kroner.
Anslaget er basert på gjennomsnittlig utbetalte renter de tre siste
årene.
Avskrivinger foreslås økt med 2 mill. kroner
på bakgrunn av gjennomsnittlig samlede avskrivninger de siste fem
årene.
Administrasjonskostnader øker med 7 mill.
kroner. Administrasjonskostnadene er kalkulert på basis av tjenesteprisene
under kapittel 2470.
Lillegården kompetansesenter i Statped og Senter
for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger er slått sammen
til Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning med virkning
fra 1. januar 2013. I den forbindelse går Lillegården over fra å
være en bruttobudsjettert til en nettobudsjettert virksomhet. Beregnede
pensjonsutgifter, som tidligere ble finansiert gjennom bevilgningen
til Statens pensjonskasse for dekning av pensjonsutgifter i staten,
er anslått til 1,2 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen på kap. 612 post 1 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende
økning på Kunnskapsdepartementets kap. 226 Kvalitetsutvikling i
grunnopplæringen, post 50 Nasjonale sentre i grunnopplæringen.
Bevilgningen på kap. 612 post 1 foreslås redusert med
totalt 11,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved utmelding av en virksomhet i Statens pensjonskasse
foretas det et sluttoppgjør. Tilbakeført beløp til Nofima Marin
AS og Nofima Norconserv AS utgjør 7,4 mill. kroner som følge av
overfinansiering av ordningen etter at selskapene lukket sine ordninger
i Statens pensjonskasse. Overfinansiering betyr at samlet innbetalt
premie ved utmelding er høyere enn beregnede pensjonsforpliktelser.
Det foreslås en bevilgning på kap. 612 post
22 på 7,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningene på kap. 613 post 1 omfatter en teknisk
beregnet arbeidsgiveravgift av premie for ikke-premiebetalende virksomheter.
Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet på grunnlag
av nye estimerte premier for ikke-premiebetalende virksomheter per
31. desember 2012.
Bevilgningen på kap. 613 post 1 foreslås redusert med
13 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten omfatter utgifter til
administrasjon av boliglånsordningen. Anslaget på posten er basert
på samme volumforutsetninger som for post 90 Utlån.
Bevilgningen på kap. 614 post 1 foreslås økt
med 25 mill. kroner som følge av høyere etterspørsel etter boliglån
enn tidligere forutsatt, jf. omtale nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader i Innst. S. nr.
15 (2011–2012) og Innst. S. nr. 15 (2012–2013) der disse
medlemmer stiller spørsmål ved om ordningen med lån til
spesielt gunstige betingelser for ansatte i staten er rettferdig
og nødvendig når offentlig ansatte ikke lenger er ansett som lavtlønnede og
ikke burde være kvalifisert til bedre låneordninger enn andre borgere.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at boliglånsordningen under Statens Pensjonskasse har blitt svært
populær og at søknadsmassen øker. Regjeringen har derfor foreslått
å øke bevilgningene til driftsutgifter for å administrere ordningen
med ytterligere 25 mill. kroner. Dette medlem mener
at søkerne til det som i realiteten er et subsidiert boliglån for
en privilegert gruppe heller får finne seg i å vente en uke eller
to lenger på svar på søknaden og foreslår å holde bevilgningene
uendret. Dette medlem viser også til at bevilgningene
til dette formål allerede er økt med 10 mill. kroner for inneværende
år.
Dette medlem går derfor imot
regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten omfatter utbetaling av nye
lån samt beregnede opptjente renter ved utgangen av året. Bevilgningen
på posten foreslås økt med 12 500 mill. kroner. Økningen skyldes
at anslaget for antall utbetalte nye lån per uke i 2013 er økt fra
300 til 470 utbetalte lån per uke. Anslaget for gjennomsnittlig
utbetalt per lån er også økt, fra 1 340 000 kroner til 1 365 000
kroner.
Bevilgningen på kap. 614 post 90 foreslås økt med
12 500 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av gebyrer
for låntakere i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Anslaget
er basert på samme volumforutsetninger som for kap. 614 post 90.
Bevilgningen på kap. 3614 post 1 foreslås økt med
21 mill. kroner som følge av høyere etterspørsel etter boliglån
enn tidligere forutsatt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten omfatter innfrielser
og avdrag samt tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til
året. Bevilgningen foreslås redusert med 500 mill. kroner. Dette
skyldes blant annet en nedgang i antall innfrielser i 2013 fra 650
til 535 per måned som innebærer at budsjetterte innfrielser reduseres
med om lag 1 000 mill. kroner. Samtidig legges det til grunn at
avdrag på lån øker med 500 mill. kroner
Bevilgningen på kap. 3614 post 90 foreslås redusert
med 500 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av renter
fra lånekundene i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Innbetalinger
av renter anslås å øke med 256 mill. kroner. Økningen skyldes høyere
vekst i netto utlån. Det vises til nærmere omtale under kap. 614
og 3614 vedrørende boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.
Bevilgningen på kap. 5607 post 80 foreslås økt med
256 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder utgifter til
yrkesskadeutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader ved å
administrere yrkesskadeordningen. Bevilgningen foreslås økt med
9 mill. kroner. Anslaget er basert på gjennomsnittlig utbetalte
erstatninger de seneste årene. Det er knyttet stor usikkerhet til
utbetalte yrkesskadeerstatninger.
Bevilgningen på kap. 615 post 1 foreslås økt
med 9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av premie
på yrkesskadeforsikring. Innbetaling av premie anslås å øke med
2 mill. kroner. Dette skyldes en økning i antallet ansatte som er
omfattet av yrkesskadeforsikringen. Det er også tatt hensyn til
forventet etterfakturering av premie for 2012.
Bevilgningen på kap. 3615 post 1 foreslås økt med
2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til gruppelivsutbetalinger
og Statens pensjonskasses kostnader ved å administrere gruppelivsordningen. Utbetalinger
til gruppelivserstatninger anslås redusert med 24 mill. kroner.
Anslaget er satt lik utbetalte erstatninger i 2012.
Bevilgningen på kap. 616 post 1 foreslås redusert med
24 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av premie
på gruppelivsforsikring. Innbetaling av premie anslås å øke med
4 mill. kroner. Dette skyldes en økning i antallet ansatte som er
omfattet av gruppelivsforsikringen, samt at det er tatt hensyn til
forventet etterfakturering av premie for 2012.
Bevilgningen på kap. 3616 post 1 foreslås økt med
4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at barnefattigdom
i Norge ikke bare dreier seg om sosial nød eller om mangel på forbruksvarer.
For mange barn handler fattigdom først og fremst om manglende mulighet
til å delta i aktiviteter på lik linje med jevnaldrende. Disse
medlemmer vil peke på at i et samfunn hvor det i økende
grad koster penger å vokse opp, vil lav inntekt få konsekvenser
for barna, og at en del barn risikerer å falle utenfor sosialt fordi
idrett, fødselsdager og skoleturer koster for mye. Disse medlemmer vil
sikre at alle barn fra økonomisk vanskeligstilte familier har tilgang
på utstyrslån til fritidsaktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen
med 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 163 330 000 til kr 178 330 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det er en politisk viktig oppgave å gi flest mulig en reell mulighet
til å bidra etter evne på arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 10 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet, først og fremst gjennom å øremerke flere
stillinger i Nav som er dedikerte til å yte veiledning og hjelp
for mennesker som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, men
som gjerne vil. Det er dessuten viktig at det settes tydelige krav
til Nav med resultatmål slik at det skjer en kompetanseoppbygging
rundt personer med nedsatt arbeidsevne og deres bistandsbehov. Dette
medlem viser videre til felles merknad og forslag med de
øvrige opposisjonspartier om å bevilge 15 mill. kroner til utstyrslån
og lokale fattigdomstiltak rettet mot barn som lever i fattige familier.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres, forhøyes med | 25 000 000 |
| | fra kr 163 330 000 til kr 188 330 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeidet
mot fattigdom blant barn og unge også handler om sosial inkludering
i lokalsamfunnet. Her spiller sivilsamfunnet, i form av for eksempel
frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører, en viktig rolle. Disse
medlemmer vil styrke støtteordningene til frivillig som driver
denne typen tiltak.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan
overføres, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 56 190 000 til kr 76 190 000» | |
Det er overført et mindreforbruk på 35,5 mill. kroner
på kap. 634 post 21 fra 2012 til 2013. 21,7 mill. kroner er knyttet
til mindreforbruk av midler til forsøket med tilretteleggingstilskudd,
og vil ikke bli benyttet i 2013.
Det vises til omtale av Empo TV i Prop. 1 S (2012–2013)
for Arbeidsdepartementet. Forsøksprosjektet for Empo TV er forlenget
til 31. desember 2013.
Bevilgningen på kap. 634 post 21 foreslås redusert
med 21,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. 15 S (2012–2013) under kap. 634 post
73 der disse medlemmer fremmet forslag om å gjøre
ordningen med funksjonsassistent permanent, og foreslo å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at ordningen med funksjonsassistent skal sikre funksjonshemmede
praktisk bistand i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb. Dette
medlem viser videre til at evalueringen foretatt av Econ
Pöyry på vegne av regjeringen indikerer at ordningen bidrar til at
personer med store funksjonsnedsettelser kommer i og blir værende
i jobb. Dette medlem er derfor noe undrende til at
regjeringen fortsatt foreslår å videreføre bevilgningene til dette
nominelt uendret fra 2012, hvilket i realiteten innebærer en svekkelse
av ordningen. Dette medlem foreslår heller å styrke ordningen
med 15 mill. kroner, slik at flere med store funksjonsnedsettelser
kan komme i og bli værende i lønnet arbeid.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 6,7 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, nedsettes med | 6 700 000 |
| | fra kr 88 600 000 til kr 81 900 000» | |
Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser ble gjort
permanent og landsdekkende fra 2013, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013)
for Arbeidsdepartementet. Oslo kommune fortsetter sin ordning i
2013. Det legges opp til at Oslo kommune kompenseres for ressursbehovet
knyttet til arbeids- og utdanningsreiser som dekkes innen den statlige
ordningen, samt administrasjonsutgifter knyttet til dette. Disse
kostnadene er beregnet til om lag 22 mill. kroner i 2013, hvorav 14
mill. kroner er knyttet til transportkostnader for brukerne og 8
mill. kroner til administrative kostnader.
Det foreslås at det opprettes en ny post 60
Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune med en
bevilgning på 22 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap.
634 post 78, jf. omtale under post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak gir rom
for å gjennomføre et samlet tiltaksnivå på om lag 70 700 plasser
i gjennomsnitt i 2013. I tillegg er det 150 plasser til forsøket
med lønnstilskudd for arbeidsgivere som ansetter personer med rett
til arbeidsavklaringspenger, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Arbeidsdepartementet.
Av det samlede antallet plasser vil om lag 16 000 plasser benyttes
for ledige, og om lag 54 700 for personer med nedsatt arbeidsevne.
Utsiktene på arbeidsmarkedet i 2013 er lite
endret fra i fjor høst og det forventes at arbeidsledigheten holder
seg stabil i 2013. Regjeringen foreslår derfor å opprettholde det
vedtatte tiltaksnivået for ledige i 2013.
For å styrke tilbudet til personer med nedsatt
arbeidsevne, foreslår regjeringen at tiltaksnivået for denne gruppen
økes med 600 plasser i gjennomsnitt i 2. halvår 2013. Dette tilsvarer
en økning på 300 plasser i gjennomsnitt på årsbasis i 2013. I den
foreslåtte økningen er det lagt opp til at tiltaksplasser som fremmer
integrering i ordinært arbeidsliv skal prioriteres. Det planlagte
tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne økes således
til 55 000 plasser i gjennomsnitt i 2013. Det samlede tiltaksnivået
økes tilsvarende til om lag 71 000 plasser i gjennomsnitt i 2013.
Forslaget innebærer et økt bevilgningsbehov på 12 mill. kroner på
post 76. Videre innebærer forslaget et økt behov for tilsagnsfullmakt
til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2014 på 9,9 mill. kroner
på kap. 634 post 76.
Som følge av økt tiltaksnivå, foreslås det også
å øke bevilgningen til personellressurser i arbeids- og velferdsetaten
med 8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 605 post 1.
Regjeringen vil fremme en melding om arbeidslinja
for Stortinget hvor bl.a. spørsmål knyttet til arbeidsmarkedstiltak
for personer med nedsatt arbeidsevne vil bli behandlet nærmere.
Det er overført et mindreforbruk på 152,6 mill. kroner
på post 76 fra 2012 til 2013. Av dette er 20 mill. kroner knyttet
til at en større andel av tiltaksaktiviteten i 2012 kommer til utbetaling
i 2013 enn tidligere lagt til grunn. Resten av mindreforbruket på 132,6
mill. kroner har i all hovedsak sammenheng med at det ble gjennomført
flere tiltak i 2012 til en lavere gjennomsnittspris enn lagt til
grunn for bevilgningen.
Samlet foreslås det at bevilgningen på kap.
634 post 76 reduseres med 120,6 mill. kroner i 2013. I tillegg foreslås
det å øke tilsagnsfullmakten for 2014 på kap. 634 post 76 med 9,9
mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak V.5.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til vedtak I.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at 71 000 brukere, som ble overført fra de gamle ordningene
medisinsk rehabilitering, attføringspenger og tidsbegrenset uføretrygd, mister
arbeidsavklaringspengene den 1. mars 2014. Disse medlemmer vil
peke på at det ikke tidligere har vært kjent at antallet er så høyt.
Slik disse medlemmer ser det har disse brukerne fått
svært liten eller ingen oppfølging og disse medlemmer frykter
at de vil bli overført til uføretrygd når arbeidsavklaringspengene
faller bort. For å motvirke en slik utvikling vil disse medlemmer foreslå
at det opprettes om lag 1 000 flere tiltaksplasser på årsbasis for
2013, slik at flere kan få bistand til kvalifisering med inngang
i arbeidslivet som mål. Disse medlemmer mener det
er viktig å forhindre at alle overføres til uføretrygd og mener
at for mange av denne gruppen er dette mulig å oppnå.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 21 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med | 20 570 000 |
| | fra kr 6 244 470 000 til kr 6 223 900
000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen ofte hevder at tallet på sysselsatte er rekordhøyt,
noe som medfører riktighet. Men LO og andre påpeker at dette i stor grad
skyldes arbeidsinnvandring fra Sverige og Øst-Europa, og ikke at
vi har blitt bedre til å inkludere dem som sliter på arbeidsmarkedet
her hjemme.
Dette medlem viser til at andelen
av befolkningen som er i arbeid er lavere enn da regjeringen overtok,
til tross for at vi er på høyden av oljealderen og har opplevd sterk
etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingsandelen har falt
fra 69,5 pst. i 2006 til 68,3 pst. i mars i år, ifølge SSBs AKU-tall.
Dessuten stiger arbeidsledigheten og er nå på 3,7 pst., dvs. at 100 000
personer er ledige. Siden 2005 har nesten to av tre nye jobber gått
til arbeidsinnvandrere, ifølge nasjonalbudsjettet. Det er bra for
arbeidsinnvandrerne, og det er bra for bedriftseierne. Samtidig
har andelen personer utenfor arbeidsstyrken økt fra 2005 til 2011.
Det har blitt flere førtidspensjonister og flere uføre. Yrkesdeltakelsen
blant unge med nedsatt arbeidsevne har gått ned fra 44 pst. til
40 pst. fra 2011 til 2012.
Dette medlem viser til at Knut
Røed ved Frisch-senteret peker på at noe av årsaken til den svake
inkluderingen på arbeidsmarkedet kan ha sammenheng med at den lette
tilgangen på arbeidskraft som arbeidsinnvandring gir, reduserer
bedriftenes vilje til å strekke seg for å inkludere personer som
sliter med å få jobb, som f.eks. ikke-vestlige innvandrere og personer
med nedsatt arbeidsevne.
Dette medlem deler LOs bekymring
for denne utviklingen. Det rammer utsatte grupper på arbeidsmarkedet
og det rammer velferden. Regjeringen skriver i perspektivmeldingen
at velferdsstaten ikke er bærekraftig på sikt med dagens sysselsettingsgrad.
Man kan ha misbrukt en historisk sjanse med høy etterspørsel etter
arbeidskraft til å inkludere flere av dem som sliter på arbeidsmarkedet
og trygge velferden i fremtiden.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti år etter år har foreslått flere arbeidsmarkedstiltaksplasser
og et tettere samarbeid med attføringsbedrifter og frivillige aktører,
for å bedre inkluderingen på arbeidsmarkedet.
Dette medlem foreslår å etablere
1 000 flere arbeidsmarkedstiltaksplasser i møte med den fallende
sysselsettingsandelen og den stigende arbeidsledigheten.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 100,57 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med | 100 570 000 |
| | fra kr 6 244 470 000 til kr 6 143 900
000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener at
arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til
arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster.
Derfor er det spesielt viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats f.eks. i deltidsstillinger,
tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.
Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen 16–66
år deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte
i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser
fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede
var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid. Dette
medlem mener det er viktig å ta dette ønsket på alvor og
at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om vi lykkes.
Dette medlem vil ha mer bruk
av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som
er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller
andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er
ute av arbeidsmarkedet. I dag er bevilgningene altfor små og svært mange
får avslag på søknad om tidsubestemt lønnstilskudd. Dette
medlem foreslår derfor å styrke ordningen med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
omtale av Venstres samlede arbeidsmarkedspolitikk, nærmere omtalt
i forbindelse med kap. 605 post 1 over. Samlet vil en slik omlegging
innebærer en innsparing på 73 mill. kroner på denne posten.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 48 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 168,57
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med | 168 570 000 |
| | fra kr 6 244 470 000 til kr 6 075 900
000» | |
Det vises til omtale under kap. 634 post 60
vedr. forslag om å opprette en ny post knyttet til Tilskudd til
arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune.
I saldert budsjett 2013 ble det lagt til grunn
28 mill. kroner for å dekke disse utgiftene i Oslo kommune. Disse
utgiftene er nå beregnet til om lag 22 mill. kroner i 2013.
Bevilgningen på kap. 634 post 78 foreslås redusert
med 28 mill. kroner mot at det bevilges 22 mill. kroner på kap.
634 post 60 (Ny), jf. omtale under kap. 634, post 60 Tilskudd til
arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 125 mill. kroner. Det ventes noe
høyere avgang fra ventelønnsordningen i 2013 enn det som ble lagt
til grunn i saldert budsjett 2013. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig
beholdning av ventelønnsmottakere på om lag 430 personer i 2013,
en reduksjon på om lag 70 personer. Det ventes en fortsatt nedgang
i den totale beholdningen av ventelønnsmottakere i årene fremover.
På bakgrunn av regnskapstall for 2012 legges
det videre til grunn en noe høyere gjennomsnittlig utbetaling per
mottaker enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Samlet anslås
utbetalingene av ventelønn til om lag 110 mill. kroner i 2013.
Bevilgningen på kap. 635 post 1 foreslås redusert med
15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 45 mill. kroner. Refusjonsandelen
avhenger av antallet nye mottakere med fullt refusjonskrav, og av
sammensetningen av avgangen fra ordningen fremover.
I 2012 var den gjennomsnittlige refusjonsgraden om
lag 35 pst. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig refusjonsgrad
på 37 pst. for 2013, eller ett prosentpoeng høyere enn lagt til
grunn i Saldert budsjett 2013.
På bakgrunn av forventet refusjonsandel fremover
og nye anslag for lavere utbetaling av ventelønn, anslås det samlet
sett en reduksjon i refusjonsinntektene i 2013.
Bevilgningen på kap. 3635 post 1 foreslås redusert
med 4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 1,5 mill. kroner. På bakgrunn av
den forventede nedgangen i utbetalinger av ventelønn samt noe lavere
feilutbetalingsgrad enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013,
ventes nå en reduksjon i feilutbetaling av ventelønn.
Bevilgningen på kap. 3635 post 85 foreslås redusert
med 0,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er behov for å bedre sikkerhets- og HMS-kompetansen
blant nye arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Dette gjelder unge som
begynner i arbeid i forbindelse med utdanning eller kommer rett
fra utdanning, eller utenlandske arbeidstakere uten arbeidserfaring
fra Norge. Disse har ofte lite kunnskap om HMS, rettigheter og plikter
i arbeidslivet. Det samme behovet gjelder også nye virksomheter,
herunder utenlandske virksomheter i Norge.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en økt innsats
for å bedre sikkerheten og HMS-kompetansen for nye arbeidstakere.
Tiltakene skal bestå av målrettet tilsyn og informasjon og skal
således bidra til at nye i arbeidslivet får bedre kunnskap og forståelse
for betydningen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, slik at
de unngår å bli skadet eller utsatt for sykdom.
Arbeidsmiljømyndighetene vil samarbeide med bl.a.
kunnskapsmyndighetene og partene i arbeidslivet for best mulig å
sikre at tiltakene skal føre til varig forebyggende praksisendring
på arbeidsplassene. Innsats rettet mot nye i arbeidslivet vil også
understøtte regjeringens arbeid mot sosial dumping og et mer inkluderende
arbeidsliv. Satsingen må derfor også ses i sammenheng med arbeidet
med en ny handlingsplan 3 for et anstendig arbeidsliv og mot useriøsitet
og sosial dumping, jf. omtale i Meld. St. 2 (2012–2013) Revidert
nasjonalbudsjett for 2013, avsnitt 3.7.
Bevilgningen på kap. 640 Arbeidstilsynet, post
1 Driftsutgifter foreslås økt med 6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sin merknad under pkt. 3.2 om Handlingsplan 3 for et anstendig og
seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at disse medlemmer de
siste årene har foreslått å styrke Arbeidstilsynet, blant annet
for å bedre tilsynets evne til å bekjempe sosial dumping. Disse medlemmer mener
den viktigste faktoren i arbeidet mot sosial dumping er tilsynsvirksomheten.
Det er gjennom en styrking av Arbeidstilsynet at en vil ha mulighet
til å avsløre de useriøse aktørene i arbeidslivet og bidra til at
alle arbeidstakere får de arbeidsforhold de skal ha.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 11 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
640 | | Arbeidstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 11 000 000 |
| | fra kr 490 400 000 til kr 501 400 000» | |
Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet har siden opprettelsen
av tilsynet i 2004 håndtert betaling av fellestjenester gjennom
bruk av belastningsfullmakter. Omfanget av fellestjenester har stadig
blitt redusert, slik at fellestjenestene nå omfatter bedriftshelsetjeneste
som Petroleumstilsynet har driftsansvar for, og IKT-tjenester som
Oljedirektoratet har driftsansvar for.
For at regnskapet skal gi et riktigere bilde
av virksomhetens forbruk av varer og tjenester, bes det om samtykke
til at Petroleumstilsynet kan nettoføre refusjoner fra Oljedirektoratet
for fellestjenester som utgiftsreduksjoner under kap. 642 Petroleumstilsynet post
1 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XI.1.
Bevilgningen er på 367 mill. kroner. Både antall mottakere
og gjennomsnittlig ytelse i 2013 anslås å bli litt lavere enn lagt
til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 660 post 71 foreslås redusert
med 40 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til
dekning av krigsfartstillegg mv. etter sjømannspensjonsloven § 15,
samt tilskudd som skal dekke trygdens underskudd i henhold til statsgarantien.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
32,3 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak oppjustering
av anslaget for avgiftsinntekter, som følge av oppjustering av inntektsgrunnlaget
og gjennomsnittlig antall arbeidstakere det betales avgift for.
Administrasjonsutgifter for Pensjonstrygden
for sjømenn inngår på denne posten, og er på 41,6 mill. kroner i
2013. Det foreslås en økning i administrasjonsbudsjett på 1 mill.
kroner for 2013 til prosjekt for fornying av etatens IKT-systemer.
Det er bevilget 20,3 mill. kroner til prosjektet
for årene 2011–2013, hvorav 7,6 mill. kroner er bevilget for 2013.
Forslaget innebærer en utvidelse av den økonomiske rammen for prosjektet
til 21,3 mill. kroner. Merbehovet skyldes merutgifter til utvikling
av nytt premiesystem og nytt pensjonsprosessystem, samt merutgifter
til kvalitetsforbedringer og effektivisering av arbeidsprosesser.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 664 post
70 redusert med 31,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 1 880 mill. kroner. Bevilgningen
på posten omfatter statens tilskudd til AFP i privat sektor. I anslagene
er det skilt mellom AFP innvilget til og med 2010, og ny AFP som
trådte i kraft 1. januar 2011.
Utgiftene til pensjonister med AFP etter gamle regler
ser ut til å bli omtrent som lagt til grunn for saldert budsjett,
mens oppdaterte anslag tilsier at utgiftene til AFP etter nye regler
vil bli litt lavere. Dette skyldes i all vesentlighet at gjennomsnittlig
antall pensjonister med ny AFP ser ut til å bli litt lavere enn anslått.
Bevilgningen på kap. 666 post 70 foreslås redusert
med 50 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24 foreslås redusert
med 14 mill. kroner, fra et negativt resultatkrav på 15,8 mill.
kroner til et negativt resultatkrav på 1,8 mill. kroner. Forslaget
består av følgende elementer:
Driftsinntektene foreslås økt med 29,5 mill.
kroner. Inntektene øker med om lag 24 mill. kroner som følge av
økt volum på lån, se nærmere omtale under kap. 614 og 3614 Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse. Videre er det lagt til grunn en økning
i inntekter knyttet til salg av aktuartjenester, kurs og administrasjon
av overføringsavtalen med 5,5 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24.1 foreslås
økt med 29,5 mill. kroner.
Driftsutgiftene foreslås økt med 22,9 mill.
kroner. Hovedårsaken til økningen er økt volum på låneområdet.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24.2 foreslås
økt med 22,9 mill. kroner.
Avskrivningene foreslås redusert med 7,4 mill. kroner
som følge av lavere avskrivningsgrunnlag enn tidligere lagt til
grunn.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24.3 foreslås
redusert med 7,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I 2012 var de samlede utbetalingene til dagpenger
10 065 mill. kroner. I Saldert budsjett 2013 er dagpengebevilgningen
på 11 300 mill. kroner.
Utviklingen til og med mars 2013 viser en nedgang
i utbetalingene på om lag 295 mill. kroner, eller 9 pst., sammenlignet
med samme periode i 2012. Reduksjonen skyldes færre stønadstilfeller
hittil i 2013, og lavere utbetaling av ferietillegg enn lagt til
grunn i saldert budsjett 2013. Andelen ledige med rett til dagpenger
er også redusert hittil i 2013. Utgiftene i 2013 anslås nå til 10
mrd. kroner.
Det vises til flertallsmerknad fra arbeids-
og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2012–2013). For å tydeliggjøre
hvordan søknader om dagpenger ved permittering skal behandles har
Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med LO og NHO utarbeidet
et nytt rundskriv om dagpenger ved permittering. I det nye rundskrivet
forutsettes det tidlig og god kommunikasjon mellom arbeids- og velferdsetaten
og den aktuelle bedriften. Rundskrivet gjelder fra 1. februar 2013.
Bevilgningen på kap. 2541 post 70 foreslås redusert
med 1 300 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å utvide antall ventedager fra 3 til 5 dager, gjeldende fra 1. juli
2013, slik regelverket var under regjeringen Bondevik II. En slik
endring vil medføre en innsparing på 62 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag.
Dette medlem viser videre til
omtale av Venstres samlede arbeidsmarkedspolitikk nærmere omtalt
i forbindelse med kap. 605 post 1 over. Samlet vil en slik omlegging
som innebærer at flere kommer fra trygd til arbeid en innsparing
på 90 mill. kroner på denne posten.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 152 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 1 452
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2541 | | Dagpenger | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 1 452 000 000 |
| | fra kr 11 300 000 000 til kr 9 848 000
000» | |
Bevilgningen er på 55 mill. kroner i 2013. Arbeids-
og velferdsetaten forskutterer dagpenger til personer som blir omfattet
av konkurs. Inntektene under denne posten er knyttet til refusjon
av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs. Det er
vanligvis et etterslep fra åpnede konkurser til faktisk innbetalte
refusjoner av dagpenger. Regnskapstall for perioden september 2012
til februar 2013 viser en nedgang i antall konkurser på om lag 20
pst. Det anslås en tilsvarende reduksjon i resten av 2013 som tilsier
en reduksjon i bevilgningen.
Bevilgningen på kap. 5705 post 1 foreslås redusert
med 5 mill. kroner.
Bevilgningen er på 4 mill. kroner i 2013. Arbeids-
og velferdsetaten utbetalte tidligere dagpenger til EØS-borgere
med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søkte arbeid
i Norge. Dagpengeutbetalingene ble senere søkt refundert fra den
enkeltes hjemland.
I og med at ordningen er avsluttet, anslås det
at refusjonene vil ligge på et lavere nivå i 2013 enn lagt til grunn
i saldert budsjett for 2013, jf. også omtale under post 4. Det anslås
videre at utestående beløp blir svært begrenset.
Bevilgningen på kap. 5705 post 3 foreslås redusert
med 3,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er ingen bevilgning på posten i 2013. Fra 1. juni
2012 ble det innført en ny refusjonsordning for utbetalte dagpenger
til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige
fra arbeid i et annet EØS-land, jf. omtale under post 3. Arbeids- og
velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer
som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid
i et annet EØS-land. I forbindelse med endringer i statsbudsjettet
for 2012 høsten 2012 (jf. Prop. 26 S (2011–2012)), ble det opprettet
en ny post 4 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt
i Norge til dette formålet. På et usikkert grunnlag anslås inntektene
til om lag 3 mill. kroner i 2013.
Det foreslås bevilget 3 mill. kroner på kap.
5705 post 4 i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 705 mill. kroner i 2013.
Bevilgningen på posten dekker statens utgifter i henhold til loven
om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Formålet med loven er
å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid
i tjenesteforhold som ikke dekkes pga. arbeidsgivers konkurs.
Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen
er sterkt konjunkturavhengige, og det er først og fremst antall
konkurser på landsbasis, antall ansatte som omfattes og lønnsnivået
for disse som påvirker de samlede utbetalingene. Økonomien i det
enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene
for innkreving av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen
i Nav Lønnsgaranti påvirke de årlige utgiftene.
Antall konkurser gikk ned i 2012 sett i forhold
til 2011 og 2010. Det forventes en fortsatt nedgang i antall saker
inn til garantiordningen. Antall saker til behandling er likevel
høyt og det forventes en fortsatt nedbygging av restanser. Utbetalingene
i 2012 var på 815 mill. kroner. I nytt anslag legges til grunn en
nedgang på om lag 8 pst. til 750 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 2542 post 70 foreslås økt med
45 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til forslag om forenklinger i lønnsgarantiregelverket
i Innst. 475 L (2012–2013).
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv., overslagsbevilgning, forhøyes med | 35 000 000 |
| | fra kr 705 000 000 til kr 740 000 000» | |
Saldert budsjett på posten er 150 mill. kroner.
Utviklingen i dividende kan ses i sammenheng med endringer i utbetalingene,
samt den generelle økonomiske situasjonen i boene. Innbetalingene
relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Det
er et betydelig etterslep i innkreving av dividenden i forhold til
utbetalingene.
Utviklingen i dividendeinngangen er usikker.
Dividendeinngangen for 2012 var på 204,5 mill. kroner. I nytt anslag
legges til grunn en nedgang på om lag 9,5 pst. Det anslås ut fra
dette en dividende på 185 mill. kroner for 2013.
Bevilgningen på kap. 5704 post 2, foreslås økt med
35 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 2 428 mill. kroner. Regnskapstall
fra 1. kvartal 2013 viser en større nedgang i antall mottakere av
overgangsstønad enn lagt til grunn i saldert budsjett. På bakgrunn
av dette anslås nå utgiftene til overgangsstønad til 2 420 mill.
kroner for 2013. Gjennomsnittlig ytelse per mottaker holdes uendret.
Bevilgningen på kap. 2620 post 70 foreslås redusert
med 8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 33 280 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 460 mill. kroner. Det trygdefinansierte sykefraværet
per sysselsatt falt med 5,8 pst. fra 2011 til 2012, mot antatt 4
pst. i saldert budsjett 2013. Det innebærer at nivået på sykepengeutgiftene
ved inngangen til 2013 ble lavere enn tidligere anslått. Basert
på regnskapstall hittil i år legges det nå til grunn en vekst i
det trygdefinansierte sykefraværet på 2 pst. i 2013 mot en antatt
vekst på 1 pst. i saldert budsjett. Videre legges det nå til grunn
noe lavere lønnsvekst.
Bevilgningen på kap. 2650 post 70 foreslås redusert
med 460 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er dokumentert systematiske fylkesvise forskjeller i
varigheten av sykefravær innenfor samme diagnoser Dette kan ikke
forklares ut fra demografiske kriterier som kjønns- og alderssammensetning.
Statsminister Jens Stoltenberg tok i november 2009
til orde for å vurdere et system hvor det fastsettes en normallengde
for en sykemelding ved ulike diagnoser og hvor eventuelle avvik
må gis en særskilt begrunnelse.
Disse medlemmer vil foreslå at
det innføres veiledende normer for lengden på sykemeldingsperiodene.
Konkret foreslås følgende:
1. Retningslinjene for
bruk av sykmelding skal utarbeides på grunnlag av kunnskap om sykdomsforløp
blant pasienter med et normalt forløp av den aktuelle diagnosen,
og skal benyttes som veiledning i situasjoner der sykmelding er
aktuelt. Normeringene skal utarbeides av en ekspertgruppe og bygge
videre på sykmeldingsverktøy som allerede finnes, men som i dag
er lite brukt. Retningslinjer vil i første omgang bli utarbeidet
for de vanligste medisinske diagnosene der det er systematiske forskjeller
i lengden på sykmeldingsperiodene.
2. Legene skal fortsatt vurdere den enkelte
pasient individuelt ut fra den enkeltes situasjon. Har pasienten
f.eks. tungt fysisk arbeid, kan det anbefales lengre sykmelding
enn for en pasient med samme diagnose og lett fysisk arbeid; har
pasienten flere diagnoser eller et mer komplisert sykdomsbilde enn
«normalforløpet» er det rom for å gi sykemelding utover anbefalt
lengde; etc.
3. Dersom en lege vurderer det slik at
en pasient har behov for en sykmelding ut over den normerte tiden,
må dette begrunnes skriftlig. Nav skal ikke kunne overprøve legens
skjønn dersom legen mener pasienten trenger sykmelding utover den normerte
perioden.
Disse medlemmer understreker
at hensikten med slike retningslinjer er ikke å overprøve legenes
skjønn, men å utarbeide en bedre og mer kvalitetssikret sykmeldingsprosess,
med økt forutsigbarhet og bedre rettssikkerhet både for pasienter
og helsepersonell.
Disse medlemmer vil svært forsiktig
anslå at dette tiltaket i kombinasjon med Høyres forslag om økte
bevilgninger til pasientbehandling kan redusere utgiftene til sykepenger
til arbeidstakere med 175 mill. kroner i revidert budsjett for 2013.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 175 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 635 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2650 | | Sykepenger | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med | 635 000 000 |
| | fra kr 33 280 000 000 til kr 32 645
000 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling
i Norge (Dokument 8:69 S (2012–2013). Dette medlem mener
tiden nå er overmoden for å omskape kunnskap til konkrete tiltak
som fremmer reell likestilling. Dette medlem viser
til at Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte
arbeidsmarkedet. Dette medlem mener dette er uheldig
og vil understreke at arbeidslivet er en viktig arena for å gjennomføre
reell likestilling. Dette medlem vil vise til at
det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner å få jobb enn unge
menn og viser til at det er under ett år siden Likestillingsombudet
meldte at unge kvinner som planlegger å få barn stiller svakere
i jobbkøen. Dette medlem har registrert at enkelte
anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men dette
medlem mener en slik tankegang er håpløst gammeldags og
vil i stedet beholde pappaperm og iverksette tiltak slik at ikke
arbeidsgivere blir belastet unødig når en ung kvinne blir gravid. Dette
medlem vil derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger
(arbeidsgiverperioden) for kvinner ved svangerskap.
En slik ordning vil medføre anslagsvis 135 mill. kroner
i økte sykepengekostnader over statsbudsjettet i 2013. Dette
medlem viser også til ytterligere begrunnelse og nødvendig
lovendringsforslag til framsatt i Innst. 475 L (2012–2013).
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 135 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 325 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2650 | | Sykepenger | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med | 325 000 000 |
| | fra kr 33 280 000 000 til kr 32 955 000 000» | |
Bevilgningen er på 1 720 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 60 mill. kroner. Det legges nå til grunn nullvekst
i det trygdefinansierte sykefraværet blant selvstendige i 2013 mot
en antatt vekst på 1 pst. i saldert budsjett. Videre er lønnsvekstforutsetningene
noe nedjustert.
Bevilgningen på kap. 2650 post 71 foreslås redusert
med 60 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett
til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100
pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for
den samme gruppen.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet
næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor
sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale
ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene
vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen
arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig
næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for
egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger
og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser
i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m.
framsatt i Innst. 475 L (2012–2013) som sikrer at også disse rettighetene
likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.
Dette medlem foreslår videre
at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er
tegnet, fra 1. juli 2013 gis rett til:
a) 100 pst. dekning
av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
Dette medlem vil videre likestille
selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder
rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan
mot full likestilling, foreslår dette medlem at det
gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag gjeldende
fra 1. juli 2013. I dag er dekningsgraden 65 pst. Et slikt forslag
innebærer en bevilgningsøkning på 100 mill. kroner på denne posten. Dette
medlem viser også her til forslag framsatt i Innst. 475
L (2012–2013).
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 40 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2650 | | Sykepenger | |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med | 40 000 000 |
| | fra kr 1 720 000 000 til kr 1 760 000
000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at selvstendig næringsdrivende foreldre
i dag ikke har rett til omsorgspenger. Ordinære arbeidstakere med
funksjonshemmede og kronisk syke barn har, i tillegg til retten
til ordinære omsorgspenger, rett til ekstra omsorgspenger ut over
10 dager per kalenderår. Disse medlemmer mener det
er spesielt uheldig at selvstendig næringsdrivende med funksjonshemmede
eller kronisk syke barn ikke har mulighet til å være hjemme med
syke barn uten at det i verste fall kan gå svært hardt ut over familiens
privatøkonomi.
Disse medlemmer foreslår å utvide
retten til omsorgspenger fra folketrygden for selvstendig næringsdrivende
foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn, slik at folketrygden
dekker utgifter til omsorgslønn fra og med 11. fraværsdag på lik
linje med ordinære arbeidstakere.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 475 L (2012–2013).
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 0,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2650 | | Sykepenger | |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom
m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med | 700 000 |
| | fra kr 550 000 000 til kr 550 700 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt representantforslag, Dokument 8:136 S (2011–2012) om å
sikre bedre rettigheter til pleiepenger for pårørende med alvorlig syke
barn.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
omtale av Venstres forslag om å styrke de sosiale rettighetene for
selvstendig næringsdrivende nærmere omtalt under post 71 over. Dette
medlem foreslår på den bakgrunn en bevilgningsøkning på
4,5 mill. kroner på denne posten.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 4,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 4,5 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2650 | | Sykepenger | |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom
m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med | 4 500 000 |
| | fra kr 550 000 000 til kr 554 500 000» | |
Bevilgningen er på 1 810 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 30 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes at
utgiftene til sykepenger for arbeidstakere i 2012 ble lavere enn
lagt til grunn i saldert budsjett 2013.
Bevilgningen på kap. 2650 post 75 foreslås redusert
med 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 36 164,8 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 1 404,8 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall
mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2012 ble noe lavere enn lagt
til grunn i saldert budsjett 2013. Det legges nå til grunn 166 300 mottakere
i 2013, en nedjustering på 4 700 mottakere fra saldert budsjett.
Nedjusteringen skyldes hovedsakelig økt overgang til arbeid og annen
forsørgelse, samt redusert overgang til arbeidsavklaringspenger fra
sykepengeordningen som følge av redusert sykefravær.
Bevilgningen på kap. 2651 post 70 foreslås redusert
med 1 404,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til svar på
spørsmål 102 fra Høyres gruppe, der det fremkommer at 68 227 av de
162 309 som 1. mars 2010 ble overført fra rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad per april i år fortsatt
er mottakere av arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer viser videre
til at hovedregelen er at man ikke kan motta denne ytelsen ut over
fire år, og at et svært betydelig antall derfor risikerer å stå
uten rett til ytelsen fra og med 1. mars 2014. Disse medlemmer registrerer
at departementet ikke har utarbeidet noen anslag for hvor mange
i denne gruppen de regner med vil kunne komme i ordinært arbeid
eller få innvilget uførepensjon innen 1. mars 2014, og at departementet derfor
ikke kjenner til hvor mange som vil stå uten rett til andre ytelser
enn sosialhjelp fra denne datoen.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 102 j, der det fremkommer at hele 61 pst. i denne gruppen
ikke var registrert i noen form for aktivitet, hverken i arbeid
eller i tiltak. Det fremkommer dessuten i svar på spørsmål 102d
at over en tredjedel heller ikke har en gyldig aktivitetsplan.
Disse medlemmer vil påpeke at
samtlige av de som ble konvertert til arbeidsavklaringspenger i 2010
hadde vært mottakere av rehabiliteringsstønad, attføringsstønad
eller tidsbegrenset uførestønad i kortere eller lengre tidsrom,
og at mange har vært i systemet i svært lang tid. Disse medlemmer mener
dette tilsier at det ikke er sannsynlig at en stor andel av denne
gruppen raskt vil kunne avklares mot arbeid. Disse medlemmer peker
også på at Nav ifølge svar på spørsmål 102n behandlet 34 105 krav om
uføretrygd i hele 2012. Det tilsier at en avklaring opp mot uføretrygd
av en stor andel av de som konverterte fra de gamle ordningene innen
1. mars 2014 ikke er realistisk.
Disse medlemmer mener det er
oppsiktsvekkende at regjeringen ikke har anslag for hvor mange som
antas å være avklart mot arbeid eller avklart mot uføretrygd innen
1. mars 2014, sett i lys av at et stort antall mennesker risikerer
å stå uten rett til andre ytelser enn sosialhjelp på denne datoen.
Det er videre oppsiktsvekkende at det ikke er satt av ekstra ressurser
til å håndtere saksbehandling knyttet til denne gruppen i Nav. Disse
medlemmer frykter dette vil kunne skape en uholdbar situasjon
både for Nav og for dem det gjelder i 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S 15 (2012–2013) under kapittel 2651
og Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett for 2013
der kapitlet ble foreslått styrket med 310 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 23 110 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 320 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere
av grunnpensjon i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert
budsjett 2013. Det legges nå til grunn om lag 308 200 mottakere
i 2013, en nedjustering på 4 500 mottakere fra saldert budsjett.
Dette følger i hovedsak av lavere tilgang fra arbeidsavklaringspenger
mot slutten av året, og medfører et lavere inngangsnivå i 2013.
Anslått tilgang fra arbeidsavklaringspenger i 2013 reduseres også
noe.
Bevilgningen på kap. 2655 post 70 foreslås redusert
med 320 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 35 830 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 565 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere
av tilleggspensjon i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert
budsjett 2013. Det legges nå til grunn om lag 300 100 mottakere
i 2013, en nedjustering på 4 400 mottakere fra saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2655 post 71 foreslås redusert
med 565 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 2 249 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 59 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere
av særtillegg i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert
budsjett 2013. Det legges nå til grunn om lag 56 700 mottakere i
2013, en nedjustering på 1 150 mottakere fra saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2655 post 72 foreslås redusert
med 59 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 1 740 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 50 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere
av hjelpestønad i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert
budsjett 2013. Det legges nå til grunn om lag 80 300 mottakere i 2013,
en nedjustering på 1 900 mottakere fra saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2661 post 71 foreslås redusert
med 50 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 2 731,6 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 131,6 mill. kroner. Antall mottakere av hjelpemidler
i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013.
Det legges nå til grunn at antall mottakere vil bli redusert med
1 pst. i 2013 mot antatt nullvekst i saldert budsjett.
Ansvaret for behandlingshjelpemidler med tilhørende
forbruksmateriell ble overført fra folketrygden til de regionale
helseforetakene fra 2003. Folketrygden har imidlertid også etter
2003 gitt stønad til en uttømmende liste av behandlingshjelpemidler
uten klar hjemmel. For å få samlet ansvaret for behandlingshjelpemidler,
ble ansvaret for de resterende behandlingshjelpemidlene overført
til de regionale helseforetakene fra 2013, jf. Prop.1 S (2012–2013)
og Innst. 15 S (2012–2013). Denne overføringen omfattet ikke behandlingshjelpemiddelet
taleventiler/taleproteser for strupeopererte (tracheostomerte).
Utgiftene til taleventiler/taleproteser tilsvarte i underkant av 900 000
kroner i 2012. Det anslås at utgiftene i 2013 blir omtrent tilsvarende.
Det foreslås derfor å redusere kap. 2661 post 75 med 900 000 kroner
mot en tilsvarende økning under kap.732 Regionale helseforetak,
postene 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 2661 post 75
redusert med 132,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptiske til den nedtrappingen av adgangen til forskjellige hjelpemidler
som er blitt innført de siste årene. Disse medlemmer viser til
NOU 2010:5 Brukerne av hjelpemidler, hva mottar de og hvilke ordninger
fanger opp deres behov. Disse medlemmer mener det
er på tide med en helhetlig gjennomgang av ordningen med hjelpemidler,
behovene, finansieringen og tilgangen til hjelpemidler av forskjellig
kvalitet og bruksområde basert på innholdet i NOU’en og fremmer
forslag om å be regjeringen legge frem sak for Stortinget om en
helhetlig gjennomgang.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 132 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 0,9 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler,
nedsettes med | 900 000 |
| | fra kr 2 731 600 000 til kr 2 730 700
000» | |
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak med
en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelområdet og forslag til nytt
regelverk for tildeling og finansiering basert på innholdet i NOU
2010:5.»
Bevilgningen er på 1 160 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 50 mill. kroner. Det legges nå til grunn en
vekst i antall mottakere av ortopediske hjelpemidler på 2 pst. i
2013 mot en antatt vekst på 6 pst. i saldert budsjett.
Bevilgningen på kap. 2661 post 77 foreslås redusert
med 50 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 500 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås redusert med 99 mill. kroner. Utgiftene i 2012 ble om lag
92 mill. kroner lavere enn lagt til grunn for saldert budsjett 2013.
Utgiftsreduksjonen i 2012 følger blant annet av endringer i innkjøpsordningen
for høreapparater, som har medført en forskyvning av utgifter fra
2012 til 2014.
Bevilgningen på kap. 2661 post 78 foreslås redusert
med 99 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Samlet foreslås en nedjustering av anslagene
på kap. 2670 på 875 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at antallet
pensjonister under 67 år ser ut til å bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Ved utgangen av 2012 var det om lag 56 900 mottakere av
alderspensjon i alderen 62–66 år. For 2013 legges det nå til grunn
gjennomsnittlig om lag 64 000 pensjonister under 67 år, 3 900 færre
enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013.
Bevilgningen er på 55 295 mill. kroner. Anslaget for
gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon i 2013 nedjusteres
fra 785 700 i saldert budsjett til 781 300, mens anslått gjennomsnittlig
grunnpensjon i 2013 oppjusteres noe.
Gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67
år med grunnpensjon i 2013 justeres ned fra 67 900 i saldert budsjett
til 64 000. Utgiftene til grunnpensjon for alderspensjonister under
67 år anslås å utgjøre 3 510 mill. kroner av den totale bevilgningen
på posten. I saldert budsjett 2013 ble tilsvarende utgifter anslått
å utgjøre 3 698 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 2670 post 70 foreslås redusert
med 205 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S nr. 15 (2012–2013) og representantforslag,
Dokument 8:103 S (2012–2013), om lik rett til alderspensjon uavhengig
av sivil status og ektefelles inntekt.
Bevilgningen er på 101 130 mill. kroner. Anslaget
for gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon i 2013 nedjusteres
fra 747 990 i saldert budsjett til 744 440, mens anslått gjennomsnittlig
tilleggspensjon i 2013 nedjusteres noe.
Gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67
år med tilleggspensjon i 2013 justeres ned fra 67 900 i saldert
budsjett til om lag 64 000. Utgiftene til tilleggspensjon for alderspensjonister
under 67 år anslås å utgjøre 9 413 mill. kroner av den totale bevilgningen
på posten. I saldert budsjett 2013 ble tilsvarende utgifter anslått
å utgjøre 9 897 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 2670 post 71 foreslås redusert
med 670 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
En del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir
finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til
den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989
nr. 65. Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats/refusjonssats
av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne. På
bakgrunn av reviderte anslag for innbetalinger av refusjoner justeres
inntektene på posten ned med 35,2 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 5701 post 71 foreslås redusert
med 35,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen er på 340 mill. kroner. Anslagene for
refusjonsinntekter avhenger av forventet utbetalt bidragsforskudd
på kap. 2620 post 76 i samme periode. I saldert budsjett er det
lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag 43 pst. av utgiftene
på kap. 2620 post 76. På bakgrunn av oppdaterte anslag forventes
inntektene i 2013 å utgjøre om lag 42 pst. av anslåtte utgifter
på kap. 2620 post 76.
Bevilgningen på kap. 5701 post 73 foreslås redusert
med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortinget fattet 1. mars 2012 følgende anmodningsvedtak
på bakgrunn av representantforslag i Dokument 8:4 S (2011–2012)
og Innst. 204 S (2011–2012):
Vedtak nr. 393 «Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør
kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette
kan gjøres.»
Arbeidsdepartementet har utredet saken, og vil ikke
foreslå lovendringer på dette området. Arbeidsdepartementet vil
sørge for at det blir gitt enkelte presiseringer i rundskriv. Det
vises til omtale i Prop. 146 S (2012–2013) Kommuneproposisjonen
for 2014.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er avgjørende å hindre at sosialhjelpsmottakere
blir passive mottakere av stønad, og at det er spesielt viktig å
forhindre passivitet for unge som oppsøker Nav for å få støtte.
Dagens system tillater i for stor grad at unge mottar stønad passivt.
Tiltak må settes inn så raskt som mulig etter at unge tar kontakt
med Nav, uten lange venteperioder under saksbehandling fulgt av ventetid
på ulike tiltak. Disse medlemmer mener forskjellige
former for lavterskeltiltak med kort eller ingen ventetid vil kunne
være av avgjørende betydning i denne sammenheng. Disse medlemmer er
av den oppfatning at selv om den nøyaktige utformingen av disse
tiltakene kan overlates til det enkelte Nav-kontor, bør intensjonen
være helt klar: Ingen unge skal oppsøke Nav uten å møte krav om aktivitet
fra første dag.
Disse medlemmer mener aktivitet
bør være en lovfestet hovedregel om rett og plikt til aktivitet for
sosialhjelpsmottakere, og at dette er spesielt viktig å få på plass
for unge mottakere av denne ytelsen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget
der det stilles krav om at personer som søker om sosialhjelp, skal
ha rett og plikt til å delta på aktivitet så snart det lar seg gjennomføre,
dersom det ikke er helt spesielle forhold som tilsier at dette ikke er
mulig.»