Bevilgningen på posten er 156,5 mill. kroner.
I forbindelse med arbeidet med oppfølging av Meld. St. 6 En helhetlig
integreringspolitikk er det behov for å øke bevilgningen på kap.
800 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 800 post 1 med
0,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 821 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 179,2 mill. kroner. Nettsiden
tvangsekteskap.no overføres fra regjeringen.no til imdi.no. Det
foreslås derfor å øke kap. 820 post 1 med 0,25 mill. kroner mot
en tilsvarende reduksjon på kap. 821 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre
en budsjettendring på post 1 med 4,1 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 4,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 4,35 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 4 350 000 |
| | fra kr 179 187 000 til kr 183 537 000» | |
Bevilgningen på posten er 46,3 mill. kroner.
Det foreslås å redusere kap. 821 post 21 med 0,7 mill. kroner mot
tilsvarende økning på kap. 800 post 1, jf. nærmere omtale under
kap. 800 post 1. Det foreslås å redusere posten med 0,2 mill. kroner
mot tilsvarende økning på kap. 822 post 21, jf. omtale under kap. 822
post 21.
Nettsiden tvangsekteskap.no overføres fra regjeringen.no
til imdi.no. Det foreslås derfor å redusere posten med 0,25 mill.
kroner mot tilsvarende økning på kap. 820 post 1.
Videre foreslås det å redusere kap. 821 post
21 med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 821 post 45.
Midlene vil bli benyttet til utvikling av IMDis nye saksbehandlingssystem,
IMpact.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 821 post 21 med 7,15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 10,5 mill. kroner.
Det foreslås å øke posten med 6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
på kap. 821 post 21, jf. omtalen under kap. 821 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 5 090,9 mill. kroner. Det
foreslås å redusere bevilgningen på kap. 821 post 60 med 66,5 mill.
kroner. Endringene på posten skyldes i hovedsak en reduksjon i antallet
som utløser tilskudd for år 2–5. Antall personer som utløser år
1-tilskudd har imidlertid økt sammenlignet med saldert budsjett
2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
integreringen av personer som er innrømmet internasjonal beskyttelse
i Norge er utfordrende, og viser til at kommunene melder om store
kostnader knyttet til mottak av flyktninger som de er nødt til å
dekke gjennom frie inntekter. Disse medlemmer viser
til at KS i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013)
påviste at integreringstilskuddet var for lavt i forhold å matche kostnadene
tilknyttet bosetting av flyktninger. Flere kommuner melder om betydelige
merkostnader, som etter disse medlemmers oppfatning
er av en slik karakter at kommuner som bosetter og har store ekstrakostnader
knyttet til mottak, får tilgang på skjønnsmidler som dekker disse
kostnadene. Disse medlemmer mener kommuner som velger
å bosette flyktninger i dag tilbys ekstra oppgaver uten at disse
fullfinansieres.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre
en budsjettendring på post 60 med 70,6 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 70,6 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 4,148 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres,
forhøyes med | 4 148 000 |
| | fra kr 5 090 852 000 til kr 5 095 000
000» | |
Bevilgningen på posten er 314,3 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 821 post 61 økes med 43,9 mill.
kroner. Dette skyldes en økning i prognosen for antall enslige mindreårige
flyktninger som utløser tilskudd sammenlignet med prognosen som
lå til grunn for saldert budsjett 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre
en budsjettendring på post 61 med 0,4 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
dermed å øke posten med samlet 0,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 44,284 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 44 284 000 |
| | fra kr 314 268 000 til kr 358 552 000» | |
Bevilgningen på posten er 172,8 mill. kroner.
Det foreslås å redusere kap. 821 post 62 med 0,5 mill. kroner mot
tilsvarende økning på kap. 82,1 post 71. Tiltaket for særlig utsatte
innvandrergrupper som ble finansiert over posten er avsluttet og
midlene føres tilbake til kap. 821 post 71.
I Meld. St. 6 En helhetlig integreringspolitikk varsles
det et forsøk med gratis skolefritidsordning på en skole i Oslo.
Det foreslås en intern omdisponering på posten på 1,7 mill. kroner
fra gratis kjernetid i barnehage til gratis deltids skolefritidsordning
i Oslo.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 821 post
62 reduseres med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
ordningen med gratis kjernetid i barnehager er et godt integreringstiltak,
og ønsker å bevilge 25 mill. kroner slik at ordningen allerede fra
høsten av kan utvides til å gjelde alle 3-åringer i Groruddalen
og Søndre Nordstrand – per i dag gjelder denne bare 4–5-åringer
– og til flere bydeler i Oslo.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 24,5 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak, forhøyes
med | 24 500 000 |
| | fra kr 172 823 000 til kr 197 323 000» | |
Bevilgningen på posten er 51,1 mill. kroner.
Det foreslås å øke kap. 821 post 71 med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjon på kap. 821 post 62, jf. omtale under kap. 821 post 62.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 87,5 mill. kroner.
Visse innenlandske utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger
kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC godkjennes som offisiell
utviklingshjelp.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3821 post
1 med 2,4 mill. kroner. Endringene skyldes at antall enslige mindreårige
og enslige voksne nå er lagt inn beregningsgrunnlaget for ODA-godkjente utgifter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre
et budsjettkutt på post 1 med 40,1 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 40,1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 42,488 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente
utgifter, forhøyes med | 42 488 000 |
| | fra kr 87 472 000 til kr 129 960 000» | |
Bevilgningen på posten er 19 mill. kroner. Visse innenlandske
utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold
til retningslinjene fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp.
Det er utgifter etter bosetting det første året en enslig mindreårig
er i Norge som kan godkjennes som ODA-utgifter.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3821 post
2 med 12,5 mill. kroner. Bevilgningsøkningen skyldes at enslige
mindreårige blir bosatt raskere fra mottak enn forutsatt i saldert
budsjett 2013. Prognosen for antall bosatte enslige mindreårige
i 2013 er også økt noe sammenlignet med saldert budsjett 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik endring vil medføre
en budsjettendring på post 2 med 0,9 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 0,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 13,427 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med | 13 427 000 |
| | fra kr 19 024 000 til kr 32 451 000» | |
Bevilgningen på posten er 28,1 mill. kroner.
Det foreslås å overføre 1,3 mill. kroner fra kap. 552 post 72 til
kap. 822 post 21 til videreutvikling av nettbasert norskopplæring.
For å styrke Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
(Vox) sitt arbeid med å tilrettelegge digitale norskprøver for personer
med nedsatt funksjonsevne foreslås det å overføre 0,2 mill. kroner
til posten fra kap. 821 post 21.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 822
post 21 med 1,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 1 648,7 mill. kroner. Det
foreslås å øke bevilgningen på kap. 822 post 60 med 84,5 mill. kroner.
Endringene på posten skyldes i hovedsak at antall personer som utløser
år 2-tilskudd er høyere enn antallet som lå til grunn for saldert
budsjett 2013. I tillegg har prognosene for antall asylsøkere økt
fra 9 000 i saldert budsjett til 11 000. Dette fører til økte utgifter
til norskopplæring i mottak. Det er videre merutgifter som følge
av et etterslep på utbetalingen av resultattilskudd fra 2012. Etterslepet
var ikke hensyntatt i anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 490, post 21.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 32,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 51,603 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere, forhøyes med | 51 603 000 |
| | fra kr 1 648 676 000 til kr 1 700 279
000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner netto til 500 flere
kvoteflyktninger, nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik
endring vil medføre en budsjettendring på post 60 med 5,5 mill.
kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 5,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 90,003 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere, forhøyes med | 90 003 000 |
| | fra kr 1 648 676 000 til kr 1 738 679
000» | |
Bevilgningen på posten er 96,6 mill. kroner.
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og
flyktninger kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC godkjennes
som offisiell utviklingshjelp.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3822 post
1 med 29 mill. kroner. Prognosen for antall asylsøkere i 2013 er
økt med 2 000 sammenlignet med prognosene som lå til grunn for saldert
budsjett 2013. Dette innebærer en økning i antall personer med norskopplæring
i mottak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 490 post 21.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 22,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 6,225 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter, forhøyes med | 6 225 000 |
| | fra kr 96 567 000 til kr 102 792 000» | |
Bevilgningen på posten er 35,1 mill. kroner.
I Prop. 1 S (2012–2013) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
ble det redegjort for at arbeidet med å styrke hjelpe- og behandlingstilbudet
til voldsutøvere ville fortsette i 2013. Stiftelsen Alternativ til
vold (ATV) står sentralt i arbeidet. Nye ATV-kontorer i Bergen og
Nedre Romerike er under etablering.
Parallelt med etableringen av nye ATV-kontorer ønsker
regjeringen å styrke Bufdir/ familievernets tilbud til voldsutøvere
og øke kunnskapen om behovet for tilbud til denne gruppen.
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på
kap. 840 post 70 reduseres med 2,4 mill. kroner mot tilsvarende
økning på kap. 842 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at en rekke familievernkontorer sliter med for liten kapasitet
og for lite ressurser i forhold til etterspørsel og behov. Dette
medlem viser til at Familievernkontoret i Sør-Trøndelag
har innført en midlertidig inntaksstopp. Familievernkontorer melder
om en stadig økning i henvendelser og saker. Obligatorisk mekling
tar opp mye tid og ressurser, mens andre parsamtaler, terapi, veiledning
og forebyggende arbeid må nedprioriteres. Dette medlem viser
til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer
og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd,
er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem mener det
er uakseptabelt at familievernet ikke bevilges nok midler til å
sørge for et forsvarlig og godt tilbud til alle som trenger og etterspør
det. Dette medlem foreslår derfor å styrke bevilgningen
til det statlige- og kirkelige familievernet med 50 mill. kroner.
Det er behov for en akutt kapasitetsøkning, økt klientbehandling
og mer forebygging.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
842 | | Familievern | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 214 938 000 til kr 264 938 000» | |
Bevilgningen på posten er 16,4 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 842 post 21 med 2,4 mill.
kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 840 post 70, jf. omtale
under kap. 840 post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 878 mill. kroner.
Utgiftene til kontantstøtte foreslås økt med 322 mill. kroner til
1 200 mill. kroner i 2013. Antall barn med høy kontantstøttesats
(13–18 måneder) i 2012 ble høyere enn det som er lagt til grunn
for saldert budsjett 2013. Det legges nå til grunn flere barn med
høy kontantstøttesats også i 2013. Den økte kontantsstøttesatsen
for barn i aldersgruppen 13–18 måneder fra 1. august 2012 ser ut
til å ha ført til høyere etterspørsel etter kontantstøtte for barn
i denne aldersgruppen enn tidligere forutsatt.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 844
post 70 med 322 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at kontantstøtten under den rød-grønne regjeringen har blitt en
mer eksklusiv støtteordning, med mer attraktive satser for et mindre antall
barn. I den forbindelse finner disse medlemmer det
positivt at regjeringen har vist forståelse for at valgfrihet er
viktig for familiene, men mener det er uheldig at ordningen har
blitt krympet inn til å omfatte så mange færre barnefamilier. Disse medlemmer mener
ordningen med kontantstøtte for ett- og toåringer var god, men konstaterer
at regjeringen i større grad ønsker å foreta større utbetalinger
til en mindre krets med barnefamilier – dessverre på bekostning
av de familiene som hadde innrettet seg etter gammel modell i forbindelse
med fødsel og permisjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Finansdepartementets anslag for økt bruk av kontantstøtte som
følge av justering av foreldrebetaling som omtalt under kap. 571
post 60, tilsvarende en økning i kontantstøtteutbetalingene på 5,4
mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 327,4 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 327 400 000 |
| | fra kr 878 000 000 til kr 1 205 400
000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
omtale og forslag under kap. 571 post 60 vedrørende å øke bevilgningene
tilsvarende tusen flere barnehageplasser. Dette vil være et avgjørende
viktig bidrag for i større grad å kunne sikre barn som er født etter
1. september rett til barnehageplass. Som en følge av dette forventes
det også at bevilgningene til kontantstøtte vil reduseres med 2,7
mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 2,7 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 319,3 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 319 300 000 |
| | fra kr 878 000 000 til kr 1 197 300
000» | |
Bevilgningen på posten er 14 985 mill. kroner. Bevilgningen
til barnetrygd foreslås økt til 15 040 mill. kroner i 2013. Hovedårsaken
til dette er at antall barn med barnetrygd antas å bli høyere enn
lagt til grunn for saldert budsjett 2013.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 845
post 70 med 55 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at barnetrygden er et bidrag til forsørgelse av barn gjennom
en universell støtteordning som må indeksreguleres hvert år. Disse
medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen hvert år
svekker barnetrygden ved ikke å indeksregulere ordningen. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen ikke tar signalene
på alvor, og ignorerer barnetrygdens betydning i fattigdomsbekjempelsen. Disse
medlemmer har vært tydelige på at verdien av barnetrygden
ikke skal svekkes ytterligere, og viser videre til at barnetrygden
i 16 år har vært unntatt fra slik justering. Disse medlemmer vil
bemerke at satsene på barnetrygd har vært nominelt uendret i perioden
2004–2012. Målt i faste kroner har utbetalt barnetrygd derfor hatt en
nedgang på nesten 10 pst. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) pekte
på at barnetrygdens omfordelende effekt har blitt betydelig svekket
i løpet av de siste 10–12 årene, fordi beløpet ikke har blitt justert
i takt med prisstigningen eller lønnsveksten.
Disse medlemmer viser til at
flere faginstanser har tatt til orde for å justere opp satsene på barnetrygden
som et ledd i fattigdomsbekjempelse. Selv om barnetrygden gis til
alle barnefamilier, og bidrar til at færre familier lever under
EUs lavinntektsgrense, så har fattigdommen blant småbarnsfamilier økt
de siste årene og en justering av satsene ville hjulpet flere familier.
Videre viser disse medlemmer til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor det
ble foreslått å indeksregulere barnetrygden i 2013 gjennom en økning
på 300 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene dessverre ikke viste noen interesse for å
imøtekomme et ønske om å bidra til å bedre forholdene for barnefamilier
på dette punktet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014, fremme forslag om å innføre en årlig indeksregulering
av barnetrygden.»
Bevilgningen på posten er 32,1 mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2012 ble bevilgningen på posten økt med 1
mill. kroner til finansiering av en nasjonal ekspert i Europarådet.
Finansieringsansvaret er likt fordelt mellom Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet (BLD) og Utenriksdepartementet (UD).
BLD har hittil forestått utbetaling av de samlede kostnadene. UDs
andel har derfor vært overført BLDs inntektskapittel 3846 post 1.
Fra 2013 vil UD overføre sin del av finansieringen direkte til Europarådet.
Bevilgningen på kap. 846 post 21 foreslås dermed
redusert med 0,517 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 0,517 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3846 post 21 med 0,517
mill. kroner, jf. omtale under kap. 846 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det bør legges til rette for flere adopsjoner enn i dag. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener adopsjonsstøtten
må økes til 2 G. Dette medlem viser til at det er
høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet
til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til
å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes
økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten
til 2 G fra 1. juli 2013.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 20,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 20,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
852 | | Adopsjonsstøtte | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 20 800 000 |
| | fra kr 15 865 000 til kr 36 665 000» | |
Bevilgingen på posten er 70,8 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,517 mill. kroner mot
en tilsvarende økning på kap 857 post 70, jf. nærmere omtale under
kap 857 post 70.
Det vises til omtale under kap. 43 Stortingets
ombudsmann for forvaltningen, post 1 Driftsutgifter. Som delvis
inndekking for utgiftene til etablering av Sivilombudsmannen som
nasjonal forebyggende mekanisme, foreslås det at bevilgningen på
kap. 854 post 21 reduseres med 0,3 mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 854 post 21 med 0,817 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgingen på posten er 25,3 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 854 post 50 med 0,326
mill. kroner, for å finansiere merutgiftene på kapittel 857 post
70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgingen på posten er 1 100 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 77 mill. kroner som
følge av en økning i gjennomsnittlige utgifter per barn per år.
Økningen i gjennomsnittlige utgifter skyldes at flere enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger blir plassert i dyrere barnevernstiltak
enn lagt til grunn for saldert budsjett 2013. Anslaget for antall
barn som inngår i ordningen settes imidlertid noe ned.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 854
post 65 med 77 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
forslag om å bevilge netto 51,2 mill. kroner netto til 500 flere
kvoteflyktninger, nærmere omtalt under kap. 490 post 1. En slik
endring vil medføre en budsjettendring på post 65 med 4,5 mill.
kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 4,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 81,5 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet
til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 81 500 000 |
| | fra kr 1 100 000 000 til kr 1 181 500
000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at altfor mange barn og unge må vente på fosterhjemsplass. Dette
medlem viser til at flere enn 1 000 nye barn og unge trenger
fosterhjem hvert år. Per 31. desember 2012 hadde 153 barn og unge
ventet på fosterhjem i mer enn seks uker. Dette er barn som har
vedtak om fosterhjem og som er i en svært sårbar situasjon. I tillegg
kommer barna som bare er meldt inn som aktuelle for plassering i
fosterhjem. Dette medlem mener det er helt uholdbart
og uakseptabelt at barn står i kø og venter på å få plass i et fosterhjem. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet forslag
om en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen 2015, jf.
Dokument 8:81 S (2012–2013). Dette medlem mener at
myndighetene, så lenge det er mangel på fosterhjem, må være villige
til å satse og bruke mer midler på kampanjer som bidrar til å rekruttere
nok fosterforeldre. Dette medlem foreslår at det
bevilges ytterligere 5 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem
i 2013.
Dette medlem viser til at Fosterhjemsundersøkelsen
2010 indikerer at bare 55 pst. av fosterforeldrene er helt eller
delvis enige i at de får god oppfølging fra det offentlige støtteapparatet.
67 pst. oppgir det å takle barnets atferd og reaksjoner som en av
de største utfordringene ved å være fosterforeldre. 36 pst. melder
om manglede kontinuitet og stabilitet i kontakten med saksbehandler
i barnevernet. Dette medlem mener det er viktig å
legge til rette for at fosterhjemmene får nødvendig individuell
støtte, oppfølging og veiledning tilpasset barnets behov. Dette
medlem viser til at det for tiden gjennomføres store omstillinger
i Bufetat. Ett av elementene er utfasingen av individuell veiledning
av fosterhjem. Dette er riktignok en kommunal oppgave, men i de
færreste kommunene står barnevernstjenesten klar til å overta Bufetats
arbeid på så kort tid. Dette medlem vil understrekes
at god veiledning av fosterforeldrene er nødvendig og at behovet
nå er mer prekært enn tidligere. Barna er taperne når statlige myndigheter
legger ned tilbud før kommunale myndigheter står klare til å overta.
Overføring av oppgaver fra stat til kommune bør forberedes, planlegges og
gjennomføres over tid. Dette medlem mener 15 mill.
kroner ekstra bør bevilges til veiledning av fosterhjem.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 31 555 000 til kr 51 555 000» | |
Det har over tid vært en vekst i antall barn
og utgifter i det statlige barnevernet. Det har samtidig vært utviklet
og tatt i bruk mindre kostnadskrevende tiltak. Barne-, ungdoms-
og familieetaten gjennomfører en rekke innsparingstiltak, men det
er behov for å gjennomføre omstillingene over noe lengre tid for
å ivareta barnas behov på en best mulig måte.
På grunn av aktivitetsvekst i 2012 og 2013 foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 855 post 1 med 174 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
tilfredse med at regjeringen ikke ønsker å foreta overilte innsparinger,
men synes det samtidig er påfallende at denne erkjennelsen kommer
midt i en budsjettperiode og få måneder før et valg, slik at det
kan se ut som man plutselig ønsker å bevilge mer penger. Disse
medlemmer er videre kjente med at det offentlige de siste
årene har kuttet til dels dramatisk i det private barnevernstilbudet
og i institusjonstilbudet. Dette er svært uheldig, da det fjerner
viktig kompetanse og mangfold innen tilbudet, og disse medlemmer håper
regjeringen nå vil ta grep for igjen å bedre mulighetene for å opprettholde
et mangfoldig tiltak utenom det offentlige apparatet. Disse
medlemmer merker seg at deler av utgiftsveksten skyldes
en kraftig økning i bruken av fosterhjem, men det er samtidig grunn
til å stille spørsmål om hvorvidt det er til barnas beste bevisst
å kanalisere stadig flere barn med alvorlige problemer inn i fosterhjem.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og
familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten
(Dokument 8:18 S (2009–2010)). I forslaget ble det vist til en Fafo-rapport
(rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige
barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms-
og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende
organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest
sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den
oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt
er noe som bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 75 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele
midlene til det kommunale barnevernet. Det vises til omtale under
kap. 571 post 60.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 75 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 99 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 22 og post 60, forhøyes med | 99 000 000 |
| | fra kr 3 685 960 000 til kr 3 784 960
000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
selv om de fleste barn og unge i Norge klarer seg godt økonomisk
og sosialt, så er andelen som er rammet av fattigdom og dårlige
oppvekst- og levekår høyere i de større byene enn det den er ellers
i landet. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning
at det er et særlig behov for en ytterligere satsing utover regjeringens
forslag rettet inn mot barn og unge i større byer som er rammet
av fattigdomsproblemer. Disse medlemmer understreker
at denne satsingen må skje i samarbeid mellom offentlige instanser
og frivillig sektor til beste for utsatte barn og unge.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 64 333 000 til kr 84 333 000» | |
Bevilgningen på posten er 112,3 mil. kroner. BLD
ga i 2012 tilsagn om 1,743 mill. kroner til tilskuddsordningen Mangfold
og inkludering som forvaltes av Landsforeningen for Norges barne-
og ungdomsorganisasjoner (LNU). Ved en feil ble kun 900 000 kroner
av støtten utbetalt til LNU i 2012.
Det foreslås derfor at bevilgningen på kap.
857 post 70 økes med 843 000 kroner for å dekke merutgiften til
tilskuddsordningen Mangfold og inkludering, jf. reduksjon i bevilgningen
på kap. 854 post 21 og post 50.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at barn
som vokser opp i familier med inntekt under fattigdomsgrensen (slik
den er definert av f.eks. EU eller OECD) ofte ikke har mulighet
til delta på de samme fritidsaktivitetene som klassekameratene,
og at de har ofte ingen ferieturer å snakke om etter sommerferien. Disse medlemmer viser
til prosjektet «Ferie for alle» i regi av Røde Kors, som har gitt
barn fra økonomisk vanskeligstilte familier anledning til å delta
på ferieturer. Disse medlemmer ønsker derfor å bidra til
at alle barn fra økonomisk vanskeligstilte familier som ønsker det,
skal kunne delta på arrangementer som «Ferie for alle» eller tilsvarende
prosjekter i regi av frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 15,843 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner, forhøyes
med | 15 843 000 |
| | fra kr 112 328 000 til kr 128 171 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at lange ventetider og avslag på søknader om deltakelse på Bufdirs
adopsjonsforberedende kurs, tyder på utilstrekkelig kapasitet for adopsjonsforberedende
kurs. Flere av familiene som ønsket å gå på adopsjonsforberedende
kurs i vår, har fått beskjed om at alle kurs er fulltegnet. Dette medlem vil
understreke at det ikke er ønskelig at adopsjonsprosessen forsinkes
for søkere. Det er allerede mange faktorer som gjør adopsjon fra
utlandet svært krevende, som ventetid i kommunene, normal behandlingstid
i Bufetat, samt ventetid i utlandet. Dette medlem mener
på denne bakgrunn det er behov for ytterligere midler til adopsjonsforberedende
kurs som kan gi grunnlag for kapasitetsutvidelse. Dette medlem foreslår
derfor 5 mill. kroner ekstra til adopsjonsforberedende kurs og oppfølging
av adopsjonssøkende.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under kap. 855 post 1, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 224 474 000 til kr 229 474 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt
for omsorgssvikt. Dette medlem viser til at hver
tredje kommune i dag har mindre enn to årsverk i barnevernstjenesten. Dette
medlem er bekymret over dette. Det faglige skjønnet er barnevernets
viktigste ressurs, men med mindre enn to ansatte er det vanskelig
å bygge opp et godt fagmiljø. Dette medlem mener
vi må iverksette flere tiltak for å øke kompetansen innen barnevernet,
slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene
og ansvaret. Dette medlem viser i den forbindelse
til Stortingets behandling av representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet
(Dokument 8:85 S (2010–2011)). Ett virkemiddel er å innføre en kompetansepott
som et virkemiddel for å gjøre det mer attraktivt å jobbe i barnevernet.
I dag er det mye gjennomtrekk i barnevernstjenesten, noe som medfører
manglende kontinuitet, og som igjen hindrer oppbygging av sterke
fagmiljøer. Mange nyansatte truer rettssikkerheten til barna ved
at risikoen for feilvurderinger øker, noe som kan få fatale konsekvenser
for barnet. Det må derfor bygges opp sterke fagmiljøer i kommunene,
som kan komme tidlig inn med riktig tiltak for å snu en negativ
utvikling. Dette medlem mener derfor det bør innføres
en kompetansepott for barnevernet og bevilger 50 mill. kroner som
skal gå til kompetansehevende kurs og videreutdanning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | |
| 72 | (Ny) Kompetansetiltak, bevilges med | 50 000 000» |
Bevilgningen på posten er 105,7 mill. kroner.
I forbindelse med at Forbrukerrådet flyttet til nye lokaler i mars
2013, ble det klart at Forbrukerrådet har behov for et bedre arkivsystem.
Til dekning av merutgifter til gjennomgang og ordning
av arkivene, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 860 post 50
med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 865 post
21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 7,6 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 865 post 21 med 1 mill.
kroner, jf. omtale under kap. 860 post 50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 17 200 mill. kroner. Utgiftene
til foreldrepenger ved fødsel foreslås redusert med 315 mill. kroner
til 16 885 mill. kroner i 2013. Hovedårsaken er at utgiftene til
foreldrepenger ved fødsel ble lavere i 2012 enn lagt til grunn for
saldert budsjett 2013. I tillegg anslås det nå en lavere vekst i
foreldrepengegrunnlaget.
Det er tidligere lagt til grunn at den foreslåtte
utvidelsen av foreldrepengeperioden fra 1. juli 2013 ikke vil ha
budsjettvirkning i 2013. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomgått
observert adferd hos fedre i forbindelse med utvidelsen av foreldrepengeperioden
og fedrekvoten fra 1. juli 2009. Dataene viser at flere fedre splittet
opp uttaket av fedrekvoten og at noen fedre valgte å ta ut deler
av kvoten tidlig i foreldrepengeperioden.
Hvis man får samme effekt ved utvidelsen fra 1. juli
2013, kan dette innebære en viss utgiftsøkning som følge av utvidelsen
allerede i 2013. Dette er usikkert, og budsjetteffekten vil uansett
være svært liten i forhold til den totale bevilgningen på posten. Det
er imidlertid tatt høyde for en slik effekt ved beregning av utgiftsbehovet
for 2013.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 2530
post 70 med 315 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at deler av debatten i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 dreide seg om hvorvidt Fremskrittspartiet kuttet i sykelønnssatsene
som følge av at bevilgningen ble foreslått redusert. Påstander om
reduksjon var i dette tilfellet opplagt fremkommet mot bedre vitende,
og disse medlemmer finner det underlig at slike tall
kan misforstås. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke,
av rent pedagogiske og edukative årsaker, at regjeringen i revidert
nasjonalbudsjett nå «kutter i foreldrepengesatsene» på samme måte. Disse
medlemmer synes regjeringen i større grad burde ha problematisert
egne prinsipper når denne situasjonen oppstår, men antar at så ikke
ble gjort av rent taktiske hensyn.
Bevilgningen på posten er 358,2 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 2530
post 71 med 0,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 420 mill. kroner.
Utgiftene til feriepenger av foreldrepenger anslås redusert med
5 mill. kroner til 415 mill. kroner i 2013. Mindrebehovet skyldes
at regnskapsførte utgifter til foreldrepenger ved fødsel (post 70)
ble lavere i 2012 enn lagt til grunn for feriepengeanslaget i Saldert budsjett
2013.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 2530
post 72 med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.