3.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, som støttes subsidiært av Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 15 133 159 000. Nettobeløpet avvik frå forslag i Prop. 1 S (2013—2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Sjå tabell 2a. Regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre har inngått ei avtale om statsbudsjettet for 2014. Sjå tabell 2b.

Komiteen viser til at medlemene frå komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 6 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 2a. Det visast til Innst. 2 S (2013–2014) hvor dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går fram.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 6.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at medlemmenes alternative budsjettopplegg for ramme 6 ikke ble vedtatt i finansinnstillingen, og at den vedtatte rammen inneholder andre prioriteringer. Disse medlemmer vil blant annet påpeke at kap. 490 Byutvikling og planlegging er flyttet til rammeområde 6 i den vedtatte rammen, mens disse midlene er ført til rammeområde 13 (energi- og miljøkomiteen) i vårt alternative opplegg. Disse medlemmer viser derfor til de bevilgninger som er foreslått der.

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en sterkere globalisering gir økt migrasjon.

Disse medlemmer mener at innvandring er grunnleggende positivt. Arbeidsinnvandring sikrer arbeidskraft til norske bedrifter og stadig flere ser på Norge som et mulighetenes land. At mange ønsker å bosette seg her, er noe vi kan være stolte av.

Disse medlemmer mener at Norge skal føre en konsekvent og helhetlig flyktning- og asylpolitikk, som er human, rettssikker og rettferdig, basert på internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge har forpliktet seg til å følge.

Utlendingsforvaltningen skal være åpen og forutsigbar. Det er et mål for disse medlemmer å ha en brukervennlig og effektiv forvaltning med rask saksbehandling. De som kommer til Norge har et ansvar så langt det er mulig for selv å dokumentere egen identitet og levere inn nødvendige papirer.

Disse medlemmer mener vi har et moralsk ansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. De som har behov for beskyttelse fordi de har blitt tvunget til å forlate hjemlandet sitt, skal få den beskyttelsen de har krav på i Norge. Politikken skal være basert på menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen.

Disse medlemmer viser til anbefalingene fra FNs høykommissær om at flyktningers rettigheter og behov skal være et viktig grunnlag for vår politikk.

Det er viktig å jobbe for tiltak rettet mot ofre for menneskehandel. Kriminelle handlinger knyttet til dette skal avdekkes og straffes og gode forebyggende tiltak er viktig. Det er viktig å beskytte og bistå ofre for menneskehandel som er i Norge.

Det er for disse medlemmer viktig å understreke at de som har fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse, etter en grundig og sikker behandling, har plikt til å reise ut av landet. Det er derfor nødvendig å føre en aktiv returpolitikk som sikrer at flere kan reise tilbake frivillig og at innsatsen med tvangsreturer videreføres. De som har fått avslag men ikke reiser frivillig skal returneres med tvang. Dette er viktig for å opprettholde asylinstituttets legitimitet.

Disse medlemmer mener FNs ordning med kvoteflyktninger er en sikker og rettferdig ordning for å sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse. Det bidrar til å redusere antallet flyktninger som risikerer sine liv på farlige ruter inn til Europa. Det er derfor et felles europeisk ansvar å ta imot kvoteflyktninger. Antallet kvoteflyktninger vi kan ta imot påvirkes av situasjonen i verden og hvor mange asylsøkere som kommer til landet. Disse medlemmer mener at Norge skal øke kvoten for kvoteflyktninger ved å ta imot minst 1 000 nye kvoteflyktninger i 2014, for å avhjelpe situasjonen i flyktningleirene i Syrias naboland.

Disse medlemmer viser til at FNs barnekonvensjon står sentralt i arbeidet med barn som søker beskyttelse. Barn som har beskyttelsesbehov eller behov for opphold av sterke humanitære grunner, skal få opphold i Norge. Spesielt barnets rett til å bli hørt og en vurdering av barnets beste er en viktig del ved behandlingen av barnets søknad om beskyttelse.

Disse medlemmer mener mottakene for asylsøkere skal ha forsvarlig standard, være trygge for beboerne og de skal være lokalisert over hele landet. De skal være tilpasset søkerens behov og hvilken fase i asylprosedyren vedkommende er i. Oppholdet i mottak skal være så kort som mulig. Bosetting eller retur skal skje raskest mulig etter at vedtak er fattet. Det skal uansett driftsoperatør stilles klare kvalitative krav til driften. Det er viktig at mottakene og vertskommunene samarbeider om et godt helsetilbud til beboerne, herunder god oppfølging av beboernes psykiske helse. Det må arbeides for å finne tiltak som kan styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør. Det er viktig at flyktninger som får opphold i Norge får tilbud om et sted å bo så raskt som mulig. Dette er helt nødvendig for å komme i gang med integreringen. Rask bosetting er særlig viktig for barn.

Disse medlemmer mener det er ønskelig på sikt at vedtak om bosetting skal komme samtidig som vedtak om opphold.

Kommunene har en nøkkelrolle når det gjelder bosetting av flyktninger. Tilbudet til de som bosettes i kommunen, skal være godt og tilgjengelig, og det skal skje på en raskere måte enn i dag.

Disse medlemmer ser på fellesskapet som en av enkeltmenneskets viktigste ressurser, også når samfunnet blir mer mangfoldig. Det skal være den tydelige bærebjelken i den norske samfunnskontrakten, at alle mennesker har plikter og rettigheter. Integrering er en toveis prosess, der både majoritet og minoritet må bidra. Nøkkelen til god integrering er bl.a. gode norskferdigheter. Norsk språk er inngangsbilletten til økt deltakelse i samfunnet og grunnlaget for sosial mobilitet. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av samarbeid og ansvar for frivillige organisasjoner og innvandrernes egne organisasjoner.

Store sosiale forskjeller skaper ulikheter og skjev fordeling av godene i et samfunn. Minoritetsbefolkningen har generelt dårligere levekår sammenlignet med resten av befolkningen. Bekjempelse av sosiale forskjeller er derfor helt sentralt for å skape et inkluderende samfunn og lykkes med integrering. Ett av de viktigste målene i integreringspolitikken er å sikre at innvandrerne raskt kan gå inn i arbeidslivet og bli økonomisk selvforsørget. I et arbeidsmarked som blir stadig mer globalt, vil det være et konkurransefortrinn for Norge om vi klarer å få flere med minoritetsbakgrunn inn i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at språk er den viktigste barrieren for å få mange inn i arbeidslivet. En viktig oppgave må være å få flere innvandrerkvinner med lav kompetanse til å kvalifisere seg for deltakelse i arbeidslivet. Derfor innførte regjeringen Stoltenberg II først forsøksordningen Ny sjanse, rettet spesielt mot hjemmeværende innvandrerkvinner. Av deltakere som gikk ut av programmet i 2012, gikk 52 pst. over i arbeid eller utdanning. Ordningen ble en permanent ordning fra 2013, kalt Jobbsjansen, og bevilgningene til ordningen har økt betydelig.

Muligheter i hele landet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må være et overordnet mål for all nasjonal politikk å bevare den nasjonale identiteten, mangfoldet, og å utnytte ressursene og mulighetene i alle deler av landet. Disse medlemmer vil at alle skal kunne bosette seg der de ønsker, og at vi skal ha likeverdige levekår i alle deler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale interesser er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettingen.

Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjørende for å lykkes med dette. Som et lite land med åpen økonomi, kan vi ikke bli best i alt, men satser vi, kan vi bli best på noen områder. Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetanse og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på – blant annet for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi og reiseliv.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften i norsk næringsliv og hindre at noen regioner blir hengende etter i den økonomiske utviklingen. Et framtidsrettet næringsliv legger grunnlaget for morgendagens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge opp under og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har rundt om i landet. Det er et mål å videreutvikle arenaer som næringsklynger, næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt og internasjonalt samarbeid i næringslivet.

Disse medlemmer mener at videre utvikling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettet satsing på å utvikle mulighetene som finnes i de enkelte regionene. Dette må gjøres både gjennom generelle tiltak og en politikk tilpasset den enkelte regions særtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak også nasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse må bygge opp under utviklingsmulighetene som finnes i de enkelte regionene blant annet ved at utdannings- og forskningsinnsats rettes inn mot de regionale fortrinnene.

Fylkeskommunene spiller en vesentlig rolle i dette arbeidet. Bevilgninger til regional utvikling må sikre at fylkeskommunene kan ta dette ansvaret.

Bolig

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bolig er et grunnleggende velferdsgode – alle skal ha et sted å bo. De fleste i Norge bor godt og eier sin egen bolig. Situasjonen på boligmarkedet har endret seg betydelig og boligprisene har økt kraftig. Økte boligpriser har gjort det vanskelig for mange, særlig for unge, å etablere seg i egen bolig.

Disse medlemmer mener det er et sentralt politisk ansvar å legge til rette for at det bygges nok boliger. Å sørge for at det er gode og passende boliger til alle må løses i samarbeid mellom staten, kommunene, boligsamvirket og andre boligutbyggere og -forvaltere. For å få til nok boligbygging til priser folk har råd til, er det nødvendig med politisk styring og virkemidler. Kommuner med en offensiv og fremtidsrettet boligpolitikk skal møte en konstruktiv og samordnet stat. Markedet klarer ikke alene å sikre at det bygges nok boliger eller en variert boligmasse. Boligformål må prioriteres i arealplanleggingen og områder som er avsatt og regulert til bolig må utbygges.

Disse medlemmer viser til at det boligsosiale arbeidet er styrket under regjeringen Stoltenberg II og som en del av fattigdomssatsing ble bostøtten vesentlig utvidet i 2009. Eksisterende mottakere, særlig barnefamilier, fikk økte ytelser og bostøtten ble utvidet til nye målgrupper. I 2013 vil om lag 11 600 flere husstander motta bostøtte hver måned enn før omleggingen i 2009. Disse medlemmer viser videre til at tilskuddet til utleieboliger i flere omganger har blitt styrket under regjeringen Stoltenberg II. Våren 2013 la regjeringen Stoltenberg II fram Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve. Sentrale temaer i meldinga er boligbygging, leiemarked og tilgang på boliger for vanskeligstilte. Som en del av oppfølginga var det planlagt å legge fram en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Disse medlemmer understreker betydningen av at det boligsosiale arbeidet videreføres og ber regjeringen om å følge opp dette arbeidet med en strategi i løpet av 2014. Utviklingen må følges nøye og bevilgningene vurderes økt, spesielt sett i lys av regjeringen Solbergs forslag til økt rente i Husbanken.

3.2.2 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet viser til at regjeringa Solberg vil legge til rette for vekst i heile landet og at den vil styrke vekstkrafta der den er. Det vil gje eit godt grunnlag for gode levekår i alle deler av landet. Desse medlemene meiner at eit næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye og lønsame arbeidsplassar er det viktigaste verkemiddelet for å sikre vekstkraftige regionar og vekst i heile landet.

Desse medlemene meiner at dei beste regional- og distriktspolitiske verkemidlane er å legge til rette for vekstkraft, innovasjon og entreprenørskap, og at auka løyvingar til samferdsle og skatteletter er grunnleggande for ein slik politikk.

Desse medlemene viser til at både dei små og dei store byane spelar ei viktig rolle i samfunnsutviklinga i alle landsdelar, og at ei satsing på byane også er eit viktig tiltak for å skape vekst i distrikta. Desse medlemene vil også peike på dei store utfordringane byane har når det gjeld bustadbygging, kollektivtransport og anna infrastruktur. Dette hindrar viktig vekst og verdiskaping.

Desse medlemene viser til at Noreg er eit land med store variasjonar og rikt mangfald, og at ein gjennom ein aktiv regional- og distriktspolitikk kan ta vare på og vidareutvikle dette mangfaldet. Desse medlemene viser også til at regjeringa Solberg vil fjerne og redusere reguleringar som hindrar folk i å ta landet i bruk.

Desse medlemene viser til at Noreg er eit langstrakt land, og at ein stor del av den konkurranseutsette industrien er lokalisert utanfor dei store byane. Desse medlemene meiner at det er viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadane gjennom ei storstilt satsing på hovudvegane og auka satsing på annen infrastruktur.

Desse medlemene viser også til at regjeringa Solberg ønskjer å legge til rette for ein aktiv storbypolitikk og ein ny regionalpolitikk der storbyane, regionane og distrikta omkring utviklar eit sterkare samspel til felles beste.

Bolig

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen Solberg har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer gir full støtte til. Samtidig bør det også legges til rette for at leietakere kan disponere en egnet bolig. Det er fortsatt mange som møter store barrierer i boligmarkedet, og disse medlemmer registrerer i den anledning at regjeringen ser det som en offentlig oppgave å føre en offensiv sosial boligpolitikk.

Disse medlemmer viser til at det de neste 20–30 årene skal bygges anslagsvis like mange boliger som de siste 100 år. Særlig de store byene og regionene rundt vil oppleve en stor befolkningsvekst. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging. Derfor er et riktig at regjeringen satser på å sikre raskere saksbehandling av byggesaker, forenkle saksbehandlingen gjennom Husbankens SIKT-program og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer er opptatt av at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og synes derfor det er positivt at regjeringen Solberg vil gjøre det lettere for kommunene å åpne opp for økt boligbygging og gjøre det lettere for utbyggerne å bygge i takt med behovet. Disse medlemmer synes regjeringen Solberg legger opp til en ansvarlig og god prosess på feltet.

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering.

Disse medlemmer viser til at folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å regulere innvandringen.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det er lagt til rette for 4 900 uttransporteringer i 2014. Disse medlemmer støtter regjeringen Solberg i forslaget om å øke måltallet med 1 800 til 6 700 uttransporteringer i 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Disse medlemmer mener det er en utfordring at mange som har utdannelse og kompetanse med seg fra hjemlandet i liten grad får godkjent og benyttet kompetansen. Slik disse medlemmer ser det er det også et problem, både for samfunnet og den enkelte, at det er for lav yrkesdeltakelse blant innvandrerkvinner.

Disse medlemmer mener det også er viktig at integreringspolitikken har som mål at innvandrere skal føle tilhørighet og tilknytning til det norske samfunnet. Alle norske statsborgere er fullverdige medlemmer av samfunnet, med de plikter og rettigheter det medfører. Deltakelse i arbeidsliv og gode norskkunnskaper er nøklene til inkludering i det norske samfunnet. Arbeid gir tilhørighet, fellesskap, nettverk og mulighet til selvhjulpenhet. Arbeidsinntekt gir også mulighet for å komme inn på boligmarkedet.

Disse medlemmer mener videre at alle mennesker skal ha samme rettigheter og plikter i Norge, og mener at det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt. Samtidig er det viktig med en mer offensiv politikk som sikrer innvandrere tilgang til arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer gir full tilslutning til dette målet, og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan.

3.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti forutsetter en human og rettferdig innvandring og integreringspolitikk, og mener at utlendingsforvaltningen i dag har for liten anledning til å utøve skjønn. Dette medlem mener også at innvandringsmyndighetene i for liten grad setter hensyn til barnas beste fremfor innvandringsregulerende hensyn i asylsøknader som omhandler barn. Dette medlem viser til at også regjeringen Stoltenberg II erkjente at dette er tilfellet, i Meld. St. 27 (2011–2012) «Barn på flukt».

Dette medlem viser til at det ved årsskiftet 2012/2013 var 45,2 millioner mennesker på flukt i verden. I en verden der det stadig er nye områder som blir utsatt for klimautfordringer og konflikter, har Norge et stort ansvar for at også vi bistår FN med bosetting av overføringsflyktninger.

Dette medlem viser til at det er kommunene som tar på seg hoveddelen av ansvaret for integrering og flyktningarbeidet, og at det de siste årene har vært et stort gap mellom behovet for bosetting i kommunene og antall plasser kommunene stiller til rådighet. Noe av dette kan skyldes at kommunene har opplevd at det ikke har vært samsvar mellom utgiftene og den statlige kompensasjonen, og at det dermed har vært et disinsentiv for å bosette flyktninger.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ved gjentatte anledninger har tatt til orde for økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale boliger, og er glad for at både regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg har sett behovet for nettopp å styrke disse ordningene. Dette medlem tror dette vil ha en god effekt på kommunenes vilje til å bosette, men er bekymret for den store andelen flyktninger som ikke blir bosatt innen målet på seks måneder for voksne, og tre måneder for enslig mindreårige asylsøkere. Dette medlem viser til at det de neste årene vil være behov for å bosette opp til 8 000–9 000 flyktninger hvert år, og mener dette viser ansvaret både kommuner og staten har for markant å øke bosettingen av flyktninger.

Dette medlem mener det er uakseptabelt at 55 pst. av flyktningene ikke bosettes innen fristen. Dette medlem merker seg at regjeringen Solberg, i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), kuttet ytterligere 10 pst. i refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger, en post som allerede var kuttet med 10 pst. av regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem mener et slikt kutt skapte et disinsentiv til å bosette flyktninger, da kommunene ikke vil få dekket sine utgifter ved integrering og bosetting fullt ut. Sett i lys av at det per 30. juni 2013 var 4 453 personer som ventet i mottak på å bli bosatt, og at kun 80 pst. av enslige, mindreårige asylsøkere bosettes innen fristen på 3 måneder, mener dette medlem at kuttet var et steg i feil retning for å nå målet om økt bosetting.

Dette medlem er derfor glad for at det ytterligere kuttet ble reversert i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringen, jf. Innst. 2 S (2013–2014), men er fremdeles urolig for at svekkingen av refusjonen til kommunene for barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger kan medføre at flere kommuner vegrer seg for å bosette denne gruppen.

3.2.4 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i behandlingen av finansinnstillingen primært foreslo å bevilge 15 081 399 000 kroner under rammeområde 6, som er 327 300 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillingen, tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres primære forslag til bevilgninger på ramme 6 ikke fikk flertall ved behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått en avtale om statsbudsjettet for 2014, noe som medfører at Venstre danner flertall med nevnte øvrige partier for rammene på statsbudsjettet for 2014. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres alternative statsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til det enkelte kapittel og generelle merknader i denne innstillingen.

Innvandring

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen Solberg i sin politiske plattform for 2013–2017 skriver at de vil øke antallet kvoteflyktninger «dersom asyltilstrømmingen til Norge avtar». Dette medlem mener det har vært situasjonen de siste årene, og at Norge er i stand til å ta imot flere overføringsflyktninger fra FN. Dette medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet.

Dette medlem vil presisere at Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Ifølge UNHCR vil 3,45 millioner syrere på slutten av året være på flukt i et annet land og 6,8 millioner syrere internt fordrevet i Syria. Dette medlem mener Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge er, etter dette medlems mening, i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen Solberg legger opp til, og i Venstres alternative statsbudsjett økes kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500 i forhold til forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller.

Dette medlem viser til de gode erfaringene med gratis deltidsplass i skolefritidsordning (aktivitetsskolen) ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Etter dette medlems mening er gratis deltidsplass i skolefritidsordning et godt integreringstiltak. Dette medlem ønsker å utvide ordningen til å gjelde flere skoler i de områdene som er med i forsøksordningen med gratis kjernetid i barnehage.

Dette medlem viser til at det oppholder seg flere tusen personer i Norge uten lovlig opphold. Dette medlem viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Dette medlem viser også til at det hvert år kommer flere tusen nye asylsøkere. Etter dette medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen Solberg foreslår å bevilge 99 mill. kroner til tvangsreturer. Dette medlem mener det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. I Venstres alternative statsbudsjett foreslås det derfor også å bevilge 30 mill. kroner til frivillige returer, i tillegg til bevilgningene til Politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag.

Dette medlem mener imidlertid ikke at alle som bor på mottak med endelig avslag bør ut av landet. Historien viser at politiet ikke klarer å få returnert alle. Dette medlem mener lengeventende (såkalt «papirløse») som praktisk eller rettslig ikke lar seg returnere, bør få opphold. Etter dette medlems syn er det lite fornuft i å la personer bli boende i Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

Dette medlem er kjent med at saksbehandlingstidene i Utlendingsdirektoratet har gått noe ned de siste årene. Dette medlem mener likevel at både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har for lang saksbehandlingstid, og viser til at det fortsatt er et betydelig antall ubehandlede saker. I tillegg ønsker dette medlem at utlendingsmyndighetene skal behandle enkelte lengeboendes saker (personer uten lovlig opphold) på nytt. Dette medlem vil videre peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen Solberg foreslår å bevilge 35 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene.

Regional utvikling

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem vil understreke at statlige ordninger av denne typen i størst mulig grad bør rettes inn mot formålet – nemlig verdiskaping og utvikling i distriktene – og i minst mulig grad stimulere til mer byråkrati.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett opprinnelig foreslo en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling sammenlignet med den forrige regjeringens budsjett, noe som ville gitt en innsparing på 75 mill. kroner. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår regjeringen Solberg å kutte posten med 430 mill. kroner. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å omprioritere noen av disse midlene til opprustning og fornying av fylkesveier over innbyggertilskuddet til fylkeskommunene. Dette medlem har imidlertid som primærstandpunkt at kuttet på 430 mill. kroner er for stort og konsekvensene for mange. Dette medlem viser til Venstres primære standpunkt, slik dette fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett, om å redusere det foreslåtte kuttet med 250 mill. kroner i forhold til forslaget i tilleggsproposisjonen.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett opprinnelig foreslo opprinnelig å redusere nasjonale tiltak for regional samfunnsutvikling med 60 mill. kroner. Dette medlem mener dette er en byråkratisk ordning. I tilleggsproposisjonen foreslår regjeringen Solberg å kutte posten med 85 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett støtter dette.

Dette medlem viser til at ordningen med nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling er foreslått redusert fra 40 mill. kroner til 30 mill. kroner i tilleggsproposisjonen fra regjeringen Solberg. Dette medlem mener dette er en byråkratisk ordning som bør avvikles. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor posten reduseres med 30 mill. kroner sammenlignet med tilleggsproposisjonen fra regjeringen Solberg og 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag.

Dette medlem viser til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at bare tre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem mener må ha høy prioritet å styrke i årene som kommer. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 300–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter.

Dette medlem viser for øvrig til forslag om en rekke målrettede tiltak i Venstres alternative statsbudsjett som vil bidra til mer utvikling og verdiskaping i distriktene. Dette gjelder blant annet forslagene om etablering og drift av et norsk Regelråd; styrking av ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vektsbedrifter; etablering av klyngeprogrammet GCE; nytt såkornfond for inkubatorer; styrking av Ungt entreprenørskap mv.

Dette medlem viser til at Venstre generelt mener antall direktorater, tilsyn og deres oppgaver, reguleringer og kontrollfunksjoner må gjennomgås med sikte på å tilbakeføre politiske funksjoner til folkevalgte organer.

Bolig

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest – også i boligpolitikken. Vi har over 6 000 bostedsløse i Norge og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20 000–30 000 kroner for en leiebolig.

Dette medlem mener staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene.

Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen Solberg på en politikk for å bidra til å realisere dette.

Tabell 2a. Samanlikning av regjeringa Solbergs forslag med budsjettforliket og dei alternative budsjetta fra Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, inkludert dei endringar som har skjedd under behandlinga i komiteen. Tabellene må lesast med utgangspunkt i at det er gjort endringar i departementsstrukturen. Kun postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

Tabell 2b.Budsjettforliket. Samanlikning av regjeringa Solberg sitt forslag med budsjettforliket, utan dei endringane som har skjedd under behandlinga i komiteen. Berre kapittel med avvik frå regjeringa sitt forslag er med. I heile tusen kroner.

Følgjande romertallsvedtak under ramme 6 blei endra i budsjettforliket samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–3014) (nummerering i samsvar med nummereringa i oversikten foran):

VII

Husbankens rentemargin

Fra 1. mars 2014 skal Husbankens rentemargin være 1,0 prosentpoeng for lån med flytende rente og for lån med fast rente hvor søknaden er kommet inn fra og med 8. november 2013. Søknader om fastrente kommet inn fra og med 14. oktober 2013 til og med 7. november 2013 skal ha en rentemargin på 0,75 prosentpoeng.

3.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.1 S (2013–2014) og Prop 1 S Tillegg 1 (2013–3014).

Kapitlar under Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2014: kr 4 038 117 000 Saldert budsjett 2013: kr 3 260 497 000

Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, samt gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regelverk og politikk på området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er et mål å oppnå en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning med kort saksbehandlingstid. Det har vært arbeidet systematisk med dette de siste årene og iverksatt en rekke tiltak.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til UDI og UNE i 2012 ble styrket med sikte på å få redusert saksbehandlingstid, særlig i saker der barn er involvert. I juni 2011 ble det iverksatt flere endringer i den innledende asylsaksbehandlingen, herunder ble Politiets Utlendingsenhet og UDIs oppgaver samordnet i større grad. Formålet var å få en mer effektiv håndtering av den innledende asylsaksbehandlingen og bedre utnyttelse av etatenes kjernekompetanser. UDI er instruert om behandlingen av asylsøknader der søkeren er lesbisk, homofil, bifil, trans- eller intersexperson, og samtidig oppdatert de generelle retningslinjene for asylsaker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Det er sørget for at utlendingsmyndighetene kan innhente opplysninger om søkere direkte fra enkelte andre offentlige organer, noe som vil føre til en mer effektiv saksbehandling, samtidig som det gir utlendingsmyndighetene et mest mulig korrekt beslutningsgrunnlag. UDI er instruert om å realitetsbehandle asylsøknadene til kriminelle asylsøkere som egentlig skulle blitt behandlet etter såkalt Dublin-prosedyre, og dermed bli sendt tilbake til det landet i Europa de først søkte asyl i, med det formålet å gjøre det vanskeligere for kriminelle å misbruke asylinstituttet. UDI er instruert om behandlingen av asylsaker hvor det kan være risiko for kjønnslemlestelse. Instruksen gir blant annet veiledning om hvilke momenter som har betydning for om UDI vil ha en plikt til å vurdere risiko for kjønnslemlestelse av eget tiltak.

Disse medlemmer har merket seg at dette har gitt gode resultater. Både saksbehandlingstiden og restansene i saksbehandling har gått ned. Disse medlemmer understreker at det må arbeides systematisk videre for å holde saksbehandlingstiden nede, og sørge for høy effektivitet og god service i utlendingsforvaltningen også i framtiden.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at saksbehandlingstidene i Utlendingsdirektoratet har gått noe ned de siste årene. Disse medlemmer mener likevel at både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har for lang saksbehandlingstid, og viser til at det fortsatt er et betydelig antall ubehandlede saker. I tillegg ønsker disse medlemmer at utlendingsmyndighetene skal behandle enkelte lengeboendes saker (personer uten lovlig opphold) på nytt. Disse medlemmer vil videre peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid.

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor regjeringen viser til visse justeringer i posten. Komiteen viser til at disse endringene følger av at oppdaterte prognoser tilsier ankomst av 14 000 asylsøkere i 2014, IKT-utvikling i UDI til tiltak som følger av forpliktelser knyttet til internasjonale fellesløsninger innenfor Schengen- og Dublin-samarbeidet, samt at Norge i 2014 overtar formannskapet i General Directors’ of Immigration Service Conference (GDISC).

Komiteen viser til at regjeringen Solberg som følge av disse justeringene foreslår å øke posten med 46,6 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014), og støtter dette.

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Komiteen viser til regjeringen Solbergs forslag om at enhetsprisen for ordinære plasser reduseres fra 97 500 kroner til 95 000 kroner per beboer per år, mens enhetsprisen for enslige mindreårige asylsøkere videreføres. Komiteen viser videre til at nedjusteringen av enhetsprisen for ordinære plasser følger av en fornyet vurdering av faktiske utgifter per plass i asylmottak de senere år, og at reduksjonen innebærer at bevilgningen tilpasses den aktiviteten og det tilbudet som har vært gjeldende de siste årene.

Komiteen viser derfor til at regjeringen Solberg foreslår å øke bevilgningen på posten med 275,5 mill. kroner på bakgrunn av endring i enhetspris for ordinære plasser og oppdaterte prognoser, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II signaliserer en åpning for å vurdere nye satser for alle typer beboere på mottak. Disse medlemmer understreker at selv om mottak skal inneholde en nøktern standard er det viktig at kvaliteten og innholdet ikke reduseres ytterligere som følge av endringer i satsene. Disse medlemmene ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering av satsene i revidert budsjett for 2014.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av midler til økt saksbehandlingskapasitet av oppholds- og asylsøknader, samt raskere retur og økt innsats for frivillige returordninger for asylsøkere som har fått avslag. Som en følge av dette forventes det i Venstres alternative statsbudsjett et mindre behov for bevilgninger til statlige mottak på 70 mill. kroner.

3.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til at prognosen for antall asylankomster har økt, og at regjeringen Solberg av den grunn foreslår å øke posten med 5 mill. kroner som følge av at det vil gjennomføres flere intervjuer og bli avlagt flere egenerklæringer enn det som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteen støtter dette.

3.3.1.4 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger

Komiteen viser til at oppdaterte prognoser viser et høyere gjennomsnittlig belegg i mottak enn det som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014), og støtter regjeringen Solbergs forslag om å øke bevilgningen på posten med 40 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

3.3.1.5 Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak

Komiteen viser til at oppdaterte prognoser viser at det kan ventes flere asylsøkere til Norge og flere beboere i mottak enn det som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014), og støtter regjeringens forslag om å øke bevilgningen på posten med 101,2 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

3.3.1.6 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tilskuddsordningen skal bidra til å gi barn i statlige mottak en bedre hverdag og en så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak. Det er viktig at barn får være fysisk aktive og kan tilegne seg ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner, ikke-kommersielle aktører, kommuner og andre som arrangerer aktiviteter for barn i mottak. Flertallet viser også til at tilskuddsordningen skal dekke informasjonstiltak til au pairer.

3.3.1.7 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 30 mill. kroner knyttet til økt innsats for frivillige returordninger for asylsøkere/flyktninger som har fått avslag.

3.3.1.8 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringen Solbergs forslag om en tilleggskvote på 500 overføringsflyktninger fra Syria. Flertallet viser videre til at det samtidig er rom for å prioritere 1 000 flyktninger fra Syria innenfor det totale antallet overføringsflyktninger i 2014, og at dette innebærer at forslaget til bevilgning på posten kan reduseres med 3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Syria er i en ekstraordinær, vanskelig situasjon. Nye tall estimerer antallet mennesker i nød til 9,3 millioner, hvorav 4,6 millioner barn, og 6,5 millioner internt fordrevne. Omfanget av krisen beskrives som den største humanitære krisen siden 2. verdenskrig. 2,5 millioner er utenfor rekkevidde for nødhjelp og det rapporteres om utbrudd av polio. I denne situasjonen er det behov for ekstraordinær innsats og solidaritet. Disse medlemmer mener derfor det er feil å ta imot mindre enn 1 000 kvoteflyktninger fra Syria i 2014 eller å sette dette behovet opp imot andre flyktninger ved å prioritere Syria på bekostning av ordinære kvoteflyktninger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt primære standpunkt om antallet kvoteflyktninger, slik dette fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett. I budsjettalternativet settes det av midler til å motta inntil 1 000 kvoteflyktninger fra Syria i 2014, noe som tilsvarer forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).

3.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Forslag 2014: kr 294 850 000 Saldert budsjett 2013: kr 291 941 000

Komiteen viser til at Utlendingsnemnda ivaretar en viktig oppgave med behandling av alle klager etter utlendings- og statsborgerloven på vedtak som er truffet i førsteinstansen UDI. Det er svært viktig at UNE fungerer som et uavhengig forvaltningsorgan som gjør grundig etterprøving av de vurderinger UDI har gjort. UNE skal ivareta rettssikkerheten på utlendingsfeltet og bidra til at vedtakene som fattes er i tråd med internasjonale konvensjoner og norsk lov. Komiteen merker seg at det har skjedd en positiv innsats med å få ned antallet restanser og tiden det tar å behandle klagene. Komiteen mener denne utviklingen må fortsette.

3.3.3 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

3.3.3.1 Post 3 Renteutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at forslag om endringer under kap. 490 post 75 gjør at forslaget til bevilgning på kap. 3490 post 3 reduseres med 3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmerfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke forslaget om å redusere denne posten med 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og mener Norge skal ta imot 1 000 ekstra overføringsflyktninger fra Syria.

3.3.3.2 Post 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til endringer under kap. 490 postene 21, 60 og 70, samt oppdaterte prognoser som tilsier at en høyere andel av utgiftene er knyttet til asylsøkere og flyktninger fra ODA-land som har vært i Norge i mindre enn ett år. Komiteen viser til at regjeringen på denne bakgrunn foreslår å øke bevilgningen på posten med 490,9 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014), og støtter dette.

3.3.3.3 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til at Norge i 2014 overtar formannskapet i General Directors’ of Immigration Service Conference (GDISC), og at regjeringen på den bakgrunn i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke bevilgningen på posten med 1,6 mill. kroner, sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) mot en tilsvarende økning under kap. 490 post 1.

Komiteen støtter dette.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.4 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag 2014: kr 496 798 000 Saldert budsjett 2013: kr 186 605 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er det foreslått flytta midlar frå kap. 1500.

3.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Her tas en del av innsparingene gjennom reduksjoner i departementenes driftsbudsjetter. For kap. 500 post 1 innebærer dette en reduksjon på 2,7 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014), og har ingen merknader.

3.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Her tas en del av innsparingene gjennom reduksjoner i departementenes driftsbudsjetter. For kap. 500 post 21 innebærer dette en reduksjon på 3,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og har ingen merknader.

3.3.5 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2014: kr 1 671 593 000 Saldert budsjett 2013: kr 2 083 650 000

Fleirtalet i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti støttar regjeringa Solberg sitt syn på å styrke vekstkrafta der den er, og på same tid gje grunnlag for gode levevilkår i alle delar av landet.

Fleirtalet meiner at for å skape vekst i regionane må det sikrast eit næringsliv som både skapar og held på arbeidsplassar, og gode rammevilkår for innovasjon og entreprenørskap.

Fleirtalet viser til framlegget om auka løyvingar til samferdsle og vekstskapande skatteletter som styrkar den private eigarskapen. Fleirtalet er også nøgde med at kompetansebygging, innovasjon, entreprenørskap og klynger/nettverk er sentrale delar av regjeringa si satsing for å skape robuste kommunar.

Fleirtalet viser til at regjeringa ønskjer å endre bruken av regionale utviklingsmidlar frå arbeidskrevjande og byråkratiske ordningar, der ein stor del av midlane går til administrasjon, til målretta tiltak inn mot bedriftene. Fleirtalet føreset at ei slik omlegging av løyvingane til regionale utviklingsmidlar også fører til at administrasjonen i fylkeskommunane blir tilpassa framtidige oppgåver og nye prioriteringar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningene under post 60, Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61, Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, representerer en desentralisert forvaltning av midler for å nå nasjonale mål om økt verdiskaping og arbeidsplassutvikling i hele landet. Fylkeskommunene er gitt en rolle som regional utviklingsaktør og skal gjennom de regionale utviklingsmidlene etablere partnerskap med kommuner, næringsliv og gründere for å styrke det regionale næringslivet i områder med utfordringer knyttet til sysselsetting, arbeidsmarked og levekår. Statlige institusjoner som Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet er viktige aktører i dette arbeidet i samarbeid med fylkeskommunene. Midlene som avsettes under post 61 skal bidra til næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjennomført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som ikke fikk gjennomført ordningen med en høyere sats enn før i 2004.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettframlegget fra regjeringen Stoltenberg II ble foreslått avsatt 2,081 mill. kroner til regional utvikling og nyskaping.

Regjeringen Solberg har i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslått å redusere de regionale utviklingsmidlene med 430 mill. kroner, eller 27 pst. i forhold til forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Dette er et vesentlig kutt som vil måtte svekke arbeidet med næringsutvikling og sysselsetting i distriktene vesentlig. Disse medlemmer registrerer at regjeringen Solberg gjennom kuttet i regionale utviklingsmidler og andre kutt knyttet til Innovasjon Norge, SIVA, landbruk og fiskeri, svekker statsbudsjettets innsats for å utvikle næringslivet i hele landet og motvirke sentralisering i verdiskaping og bosetting. Dette vil kunne få store konsekvenser og motvirke regjeringens uttrykte målsetting om å legge til rette for vekst i hele Norge.

Komiteens medlem fra Venstre deler intensjonen uttrykt av regjeringen Solberg om å endre bruken av regionale utviklingsmidler fra å være byråkratiske ordninger til å reelt bidra til lokal verdiskaping og utvikling. Dette medlem viser for øvrig til sine generelle merknader om regional utvikling under rammeområde 6 i denne innstilling.

3.3.5.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge, styrke vekstkraften der den er og samtidig gi grunnlag for gode levekår i alle deler av landet. Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye og lønnsomme arbeidsplasser. Flertallet viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har foreslått betydelig økte bevilgninger til riks- og fylkesveier. Regjeringen foreslår også skattelettelser som vil fremme verdiskapning og lokalt eierskap. Sammen med satsingen på kunnskap og innovasjon legger dette til rette for å stimulere til vekst i hele landet.

Flertallet viser til at de regionale utviklingsmidlene er viktige for å stimulere vekst i ulike deler av landet, både i etablerte bedrifter, ved å stimulere til entreprenørskap og ved å bidra til utviklingen av nærings- og innovasjonsmiljøer i Norge. Midlene skal gjøre det mulig å videreutvikle regionale fordeler ved å utløse det verdiskapingspotensialet som finnes i regionen. Innsatsen gjennom utviklingsmidlene skal spisses mot innovasjon, nyetableringer, nettverk/klynger, kompetansetiltak i næringslivet og andre vekstfremmende tiltak. Midler til bedriftsrettede tiltak prioriteres. Flertallet mener det er rom for å redusere kostnader knyttet til administrasjon av ordningene, og å sikre en enda mer effektiv bruk av midlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg kutter i en rekke tiltak som skal bidra til regional utvikling og styrke næringslivet i distriktene. Fjerning av arveavgiften kombinert med innføring av kontinuitetsprinsippet som hovedregel ved arv og gave, vil føre til økte skatter for de som overtar personlig eide bedrifter ved arv. Økte veibevilgninger kompenserer på ingen måte de dramatiske kuttene som foreslås i de næringsrettede virkemidlene til distriktene. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og viderefører bevilgningene foreslått av regjeringen Stoltenberg II.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres primære standpunkt vedrørende bevilgninger over dette kapitlet, slik det fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett. I budsjettalternativet reverseres deler av den nye regjeringens foreslåtte reduksjon i regionale utviklingsmidler. I tillegg omfordeles 250 mill. kroner til vedlikehold av fylkesveier, jf. kap. 572 post 60.

Dette medlem viser for øvrig til sine generelle merknader om regional utvikling under rammeområde 6 i denne innstilling.

3.3.5.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og viderefører bevilgningene foreslått av regjeringen Stoltenberg II.

3.3.6 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2014: kr 548 200 000 Saldert budsjett 2013: kr 564 400 000

Komiteen er opptatt av en målrettet distriktspolitikk og fremhever viktigheten av gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og verdiskapning og næringsutvikling i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å vise til at målet med LUK er å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å planlegge, mobilisere og samarbeide om lokal samfunnsutvikling.

Disse medlemmer har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringen Solbergs forslag.

3.3.6.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Komiteen viser til at målet med bevilgningen er å utvikle og spre kunnskap. Videre er det et mål å bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringen Solbergs forslag.

3.3.6.2 Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

Komiteen viser til at målet med Lokal samfunnsutvikling (LUK) er å gi fylkeskommunene kapasitet og kompetanse til å bygge opp under kommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling og styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å planlegge, mobilisere og samarbeide om lokal samfunnsutvikling. Komiteen viser til at midlene kan brukes til frikjøp av stillingsressurser i fylkeskommuner og kommuner, samlinger, utviklingsverksteder og nettverksarbeid med fylkeskommunene og kommuner eller regionråd.

Komiteen merker seg videre at 2014 er det siste året i programmet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, merker seg at erfaringene så langt er at kommunenes utviklingskompetanse er styrket, og at fylkeskommunene nå samhandler mer effektivt med kommunene om utviklingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallets understrekning. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at det er uheldig at regjeringen Solberg foreslår kutt i bevilgningene på 10 mill. kroner i forhold til forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i budsjettprosessene på Stortinget har gjennom flere år vært kritisk til dette programmet, og oppfattet det mest som en byråkratisk ordning. Dette medlem viser til at bevilgningen på posten er foreslått redusert fra 40 mill. kroner til 30 mill. kroner i tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen reduseres med 30 mill. kroner sammenlignet med tilleggsproposisjonen fra regjeringen Solberg, og 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag.

3.3.6.3 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen til nasjonale tiltak for regional utvikling skal benyttes til gjennomføring av større nasjonale satsinger for regional utvikling og til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om, regional utvikling. Komiteen viser til at regjeringen i særlig grad trekker frem næringsklynger som drivkraft for innovasjon, herunder program for klyngeutvikling med Arena, Norwegian Centres of Expertise og Global Centres of Expertise. Komiteen merker seg videre at tiltak rettet mot næringsliv og kompetanse vil bli prioritert.

Komiteen merker seg at regjeringen, som et ledd i å føre det regjeringen omtaler som en aktiv storbypolitikk, utvider «Utviklingsprogrammet for små og mellomstore byer som regional vekstkraft» til å omfatte alle typer byregioner, og at midlene til programmet vil bli økt i 2014 innenfor rammen av budsjettposten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener Norge er et mangfoldig land. En god distriktspolitikk gir mer mangfold og dermed også mer vekst og verdiskaping i hele landet.

Flertallet mener at det er viktigste for å sikre vekstkraftige regioner er et skapende og innovativt næringsliv som har de rette forholdene for å skape nye arbeidsplasser og konkurrere både nasjonalt og internasjonalt. Rammebetingelsene for næringslivet og en god infrastruktur er de viktigste distriktspolitiske virkemidlene.

Flertallet mener at det også er viktig å anerkjenne storbyers og byers rolle i utviklingen av landsdelene. En aktiv satsing på byer og regioner omkring utvikler et samspill til felles beste. Befolkningen i byområdene øker, og forventes å øke i årene fremover. Vi trenger å gjennomføre en kraftig satsing på infrastruktur og boligbygging i og rundt de største byene. De neste 20–30 årene vil vi måtte bygge like mange boliger som vi har bygget de siste 100 år. Flertallet viser til at de store byene har mye som skal til for å lykkes. Men samtidig er det også i byene at vi finner mange utfordringer. Det vil alltid være noen i samfunnet som faller utenfor. Det offentlige kan ikke være alt for alle – men skal være der for dem som trenger det mest. Byene har større sosiale utfordringer, men de har også større evne til å møte utfordringene. Flertallet viser til at i regjeringen Solbergs plattform gis storbyene et vesentlig større handlingsrom, gjennom økt frihet fra statlig detaljstyring.

Flertallet mener at landet bygges nedenfra. Våre lokalsamfunn er noe av det beste ved landet vårt. Men byene er viktige for utviklingen i de ulike landsdelene. Flere arbeidsplasser og godt kollektivtilbud i en by skaper befolkningsvekst, skoler, boliger, arbeidsplasser og barnehager i nabodistriktene.

Flertallet viser til at inkubatorprogrammet i SIVA finansieres av bevilgninger både fra Nærings- og fiskeridepartementet og fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bevilgningen til SIVA vil styrkes med 10 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett som følge av budsjettforliket i Stortinget. I tillegg mener flertallet at bevilgningen til SIVA bør styrkes med 5 mill. kroner innenfor rammen av kap. 552 post 72, i forhold til saldert budsjett 2013. Flertallet viser til at midler over KRDs budsjett i hovedsak skal brukes i det distriktspolitiske området. Dette skal imidlertid ikke være til hinder for at inkubatorer utenfor dette området kan vurderes for støtte. Flertallet påpeker at med økte bevilgninger til SIVA styrkes også muligheten for at flere inkubatorer kan få støtte.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke bevilgningen til SIVA innenfor rammen av kap. 552 post 72 med 5 mill. kroner, i forhold til saldert budsjett for 2013.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringen Solbergs forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og primært skal rettes mot næringsliv, kommuner og kompetansemiljøer. Ved tildeling skal kvinner, unge og innvandrere prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår store kutt i bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2013–2014), fra 587,3 mill. kroner til 502,3 mill. kroner. Bolystprogrammet, som skal bidra til å realisere konkrete utviklingsprosjekter som kan utløse lokal vekstkraft, er foreslått kuttet helt. Bevilgningskuttene vil også kunne ramme tiltak under Innovasjon Norge, SIVA og i norsk deltakelse i Interreg-program.

Disse medlemmer mener de foreslåtte kuttene ikke kan forsvares innenfor de ambisjoner Stortinget har lagt for nasjonale satsinger for å bidra til regional utvikling. Det er dessuten grunn til å reagere på at deler av bevilgningene skal få et utvidet virkeområde gjennom at Utviklingsprogrammet for små og mellomstore byer som regional vekstkraft foreslås utvidet til å gjelde alle typer byregioner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen over kap. 552 post 72 reduseres med 60 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2013–2014).

Dette medlem viser til at en økt satsing på regionale og lokale parker i Norge har ført til at 13 parker er etablert og 12 nye er på gang. Til sammen 50 kommuner har funnet dette som en god samarbeidsplattform mellom næringsliv, kommuner og frivillig sektor. Dette medlem mener at det er nødvendig å videreføre og justere Verdiskapningsprogrammet for regionale og lokale parker, samt å finne fram til klare retningslinjer for slike etableringer. I Sveits har man ryddet opp i forholdet mellom nasjonalparker, regionale og lokale parker og med det sikret en mer dynamisk utvikling innenfor parkene.

3.3.7 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Forslag 2014: kr 28 200 000 Saldert budsjett 2013: kr 32 000 000

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) er etablert for å være en støttespiller og kunnskapsbase for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder. Distriktssenteret, som er lokalisert i Sandnessjøen, Steinkjer og Sogndal, skal bidra både gjennom eget utredningsarbeid og gjennom å være en samarbeidspartner i lokalt utviklingsarbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Solberg vil gjennomføre en omfattende demokrati- og kommunereform, hvor målsettingen er en kommunestruktur med større og mer robuste kommuner som vil gi økt kompetanse og mulighet til å ta på seg flere oppgaver.

Dette flertallet viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling skal få en funksjon som ressurssenter for kommunesammenslåing. Dette flertallet viser til at det i første omgang kan være aktuelt å innhente erfaringer fra prosesser som har ført fram til kommunesammenslåing, og å systematisere og formidle dette.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling skal drive kunnskapsbygging og formidling innenfor distrikts- og lokalsamfunnsutvikling. Dette flertallet viser til at bevilgningene til Kompetansesenteret er redusert med 3,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013, bl.a. som følge av endringer i oppgavene til senteret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at bevilgningene til Distriktssentret i regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), er foreslått redusert med 5 mill. kroner i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget. Samtidig er oppgavene utvidet gjennom at regjeringen tillegger senteret en funksjon som ressurssenter for kommunesammenslåinger. Disse medlemmer forutsetter i denne sammenheng at Distriktssenteret skal bistå lokalt initierte prosesser og ikke tillegges en pådriverrolle på vegne av statlige myndigheter.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og viderefører bevilgningene foreslått av regjeringen Stoltenberg II.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen over kap. 554 tilsvarer bevilgningen foreslått i Prop. 1 S (2013–2014).

3.3.8 Kap. 560 Sametinget

Forslag 2014: kr 270 540 000 Saldert budsjett 2013: kr 261 995 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1533.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014). Sametinget får tildelt 270 540 000 kroner som er ein auke frå saldert budsjett 2013 på 8 545 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er viktig og berikande for Noreg å ta vare på samisk språk, kultur og tradisjonar.

Dette fleirtalet viser til at norsk og samisk er likeverdige språk.

Dette fleirtalet viser til at regjeringa vil utvikle samisk næringsliv og reiseliv som er knytt til samisk kultur og til dei tradisjonelle samiske næringane. Dette fleirtalet viser også til at regjeringa vil bevare Sametinget og konsultasjonsordninga mellom Sametinget, Stortinget og regjeringa og etablere eit samarbeid på tvers av grensene når det gjeld samiske språk.

3.3.9 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2014: kr 16 729 000 Saldert budsjett 2013: kr 16 549 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1534.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og støtter de respektive regjeringenes forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil fremheve betydningen av at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Arbeidet med prosjekteringen av et nytt bygg for Saemien Sijte har pågått lenge. I tillegg til museet er det planlagt at flere andre virksomheter med stor betydning for den sørsamiske kulturen skal lokaliseres til bygget.

Flertallet har merket seg at det vil være mest aktuelt å realisere bygget som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten, med Statsbygg som byggherre.

Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår en oppstartbevilgning på 5 mill. kroner og viser til kap. 2445 Statsbygg, post 31.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet har merka seg at regjeringa Stoltenberg II ikkje gjorde framlegg om å realisere byggjeprosjektet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det nye museumsbygget skal plasseres på Horjemstangen ved Snåsavannet i Snåsa kommune. Planene for det nye museet er ferdig, og byggeprosessen kan starte så raskt bevilgningene for dette formålet er klare. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor oppstartsbevilgning for dette prosjektet er prioritert.

3.3.10 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Forslag 2014: kr 20 263 000 Saldert budsjett 2013: kr 17 101 000

Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa endra frå kap. 1540.

Komiteen viser videre til at Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Med dette har norske myndigheter forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører de nasjonale minoriteter kan bevare og utvikle kultur og samfunnsliv, samt bevare grunnleggende identiteter som religion, språk, tradisjoner og kulturarv.

Komiteen viser til at Prop. 1 S (2013–2014) Nasjonale minoritetar får tildelt 20 260 000 kroner, som er ein auke frå saldert budsjett 2013 på 3 162 000 kroner.

Komiteen viser til at de nasjonale minoriteter i Norge er kvener, skogfinner, romani, rom og jøder.

3.3.10.1 Post 71 Romanifolkets/taternes kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere av landets minoriteter har fått eget kultursenter for å bevare og videreutvikle kultur og språk, noe romanifolket/taterne ennå ikke har fått. Flertallet ber derfor om at departementet tar initiativ til samtaler med romanifolkets/taternes organiasjoner for om mulig å legge til rette for at det kan opprettes kultur- og kompetansesenter for denne minoritetsgruppen.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet viser til at forslaget inneber at ordninga med at løyving vert satt lik med avkastninga av ein fast grunnkapital frå 2014 blir erstatta med ordinære, årlege løyvingar. Desse medlemene har merka seg at endringa inneber at dei årlege løyvingane vil auke, med dagens låge rentenivå. I 2014 vil løyvinga vere på 5,0 mill. kroner. Endringa vil også gjere overføringane til stiftelsen meir stabile og føreseielege frå år til år.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget i statsbudsjettet, Prop. 1 S (2013–2014), om å gå bort fra avkastningsmodellen for Romanifolkets/Taternes Kulturfond. Dette medfører at fondet blir tatt bort som egne avsetninger i statsbudsjettet og at fondskapitalen knyttet til disse avsetningene inntektsføres under kap. 3567.

Disse medlemmer viser til at dette fondet ble opprettet som en konsekvens av statens ønske om å gi unnskyldning og en kollektiv kompensasjon for overgrep som er begått overfor romanifolket/taterne og deres kultur og språk. Disse medlemmer viser til at det i St.meld. nr. 44 (2003–2004), ble uttalt bl.a. følgende:

«Opprettelsen av et romanifolkets fond vil være i tråd med St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Norge - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Dette er også i overensstemmelse med art. 15 i Europarådets rammekonvensjon hvor det slått fast at myndighetene skal skape de forutsetninger som er nødvendig for at personer som tilhører nasjonale minoriteter sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggende, særlig de som berører dem.

Regjeringen legger vekt på å finne en løsning som kan framstå som en tilfredsstillende kollektiv oppreisning for de overgrep som romanifolket/taterne er blitt utsatt for. Det foreslås derfor at det opprettes et fond på 75 mill. kroner til et romanifolkets fond.»

Disse medlemmer viser til at Stortinget senere sluttet seg til dette, jf. Innst. S nr. 250 (2003–2004) der det uttales bl.a. følgende:

«Fondet vil bli administrert av en nyetablert stiftelse hvor romanifolkets organisasjoner vil være representert. Vedtektene for stiftelsen vil bli utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med romanifolkets organisasjoner.»

Disse medlemmer viser til den nære tilknytningen det var og er mellom denne kollektive kompensasjonen og romanifolkets/taternes fond, og til at disse gruppene ikke ble tatt tilstrekkelig med på råd før departementet fremmet forslaget om å ta bort disse avsetningene.

Disse medlemmer forventer at det gjøres en bredere vurdering av fondet i samråd med organisasjonene i forbindelse med revidert budsjett slik at bevilgning over kap. 567 post 71 vurderes videreført.

3.3.11 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2014: kr 3 000 000 000 Saldert budsjett 2013: kr 2 970 000 000

Komiteen viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sin egen bolig. Det bør være et mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.

Komiteen viser til at det er mange som møter barrierer i boligmarkedet. Det er derfor en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk som spesielt hjelper de vanskeligstilte.

Komiteen viser til at bostøtten har som formål å motvirke at husstander med lav inntekt skal bruke uforholdsmessig mye av sine ressurser på å bo trygt og godt. Det er stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til innspill under komiteens høring fra Pensjonistforbundet som pekte på at stadig færre eldre mottar bostøtte, og at eldre som har rett til bostøtte ikke oppnår økonomisk støtte for deres reelle utgifter. Flertallet ber derfor regjeringen om en gjennomgang av dagens situasjon og forslag til mulige løsninger.

Et annet flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det også er viktig å legge til rette for at leietakere kan skaffe seg en egnet bolig.

Dette flertallet mener det er positivt at regjeringen har fokus på forenkling som skaper mer forutsigbarhet for den enkelte, raskere behandling av saker og søknader, og er i den forbindelse positiv til at regjeringen Solberg bruker midler på innføring av eSøknad gjennom SIKT-satsingen i 2014.

Dette flertallet vil også vise til at vi for tiden har en svært lav rente, som i stor grad har sammenheng med forhold i det internasjonale kredittmarkedet, mer enn Norges egen økonomi. Samtidig er det ikke usannsynlig at det norske rentenivået kan stige i de kommende budsjettår. Dermed blir enda viktigere å sørge for at bostøtten fortsatt forbeholdes husholdninger ut fra fordelingspolitiske kriterier, og unngå å utbygge ordningene i omfang.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterke tilhengere av en sosial boligpolitikk og viser til at bostøtten er et viktig virkemiddel i arbeidet mot fattigdom. Disse medlemmer mener den viktigste strategien for å motarbeide fattigdom er arbeid til alle. Samtidig er det et boligpolitisk mål at flest mulig skal kunne klare seg selv i egen bolig. Bostøtten støtter opp om disse strategiene.

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs styrking av det boligsosiale arbeidet. Kravene til å kunne motta bostøtte er forenklet, boutgiftstaket økt og flere grupper er inkludert i ordningen. Disse medlemmer mener dette har bidratt til å styrke arbeidet mot fattigdom, redusere bostedsløshet og antall vanskeligstilte på boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til det betydelige arbeidet regjeringen Stoltenberg II la ned for utvikling og digitalisering i offentlig sektor, blant annet ved å legge frem digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne». Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen Solberg ønsker å videreføre det viktige arbeidet med å fornye og forbedre offentlig sektor. Disse medlemmer mener en innføring av elektronisk søknad for bostøtte vil være et godt tiltak og bevilger 6,1 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer understreker at det er en forutsetning at det utarbeides universelle løsninger som tar hensyn til at mulighetene for å utnytte digital kompetanse er svært ulik. Disse medlemmer mener det er viktig at det fremdeles er ressurser i kommunene som kan veilede og bistå de som skal søke om bostøtte.

3.3.12 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Forslag 2014: kr 1 219 900 000 Saldert budsjett 2013: kr 1 112 100 000

Komiteen mener det er et mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig. Det er også viktig å sikre tilgang på egnede leieboliger. Det er mange som møter barrierer i boligmarkedet. Det er derfor en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er et behov for flere universelt utformede boliger og bygg. Flertallet viser til at nye krav om universell utforming av bygg trådte i kraft 1. juli 2010. Flertallet understreker at kravene til universell utforming i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven ikke må svekkes.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg regjeringen Solbergs satsing på å sikre egnede boliger for personer med særlige behov som følge av nedsatt funksjonsevne.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke at prinsippet om universell utforming skal ligge fast. Dette flertallet mener imidlertid at det er behov for å forenkle og forbedre plan- og bygningsloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser blant annet til at det er behov for å gå igjennom byggeforskriften for å vurdere mulige justeringer innenfor rammen av universell utforming.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine generelle merknader om boligpolitikk under rammeområde 6 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine generelle merknader om boligpolitikk under rammeområde 6 i denne innstilling.

3.3.12.1 Post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter forslagene.

Komiteens medlem fra Venstre mener staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene.

Dette medlem mener det er viktig at man fra statlig hold bidrar til å profesjonalisere utleiesektoren. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har for eksempel organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen Solberg på en politikk for å bidra til å etablere disse.

På denne bakgrunn viser dette medlem til at det er satt av 25 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett til etablering av utleieboliger og innføring av en ordning med «hjemkjøp».

3.3.12.2 Post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til at Husbanken i år har gjennomført og planlagt flere tiltak for å gjøre ordningen bedre kjent i kommunene og øke forbruket av tilskuddsmidler. Blant annet er det gjennomført en nasjonal informasjonskampanje rettet mot kommuner, relevante målgrupper og interesseorganisasjoner. Husbanken sendte i mai informasjonsbrev til alle kommuner der det informeres om tilskuddsordningen. I brevet oppmuntres kommunene til å bruke ordningen aktivt. I oktober ga Husbanken ut en eksempelsamling med eksempler på hvordan eksisterende boliger med enkle grep kan gjøres mer tilgjengelige. Komiteen viser til at Husbanken vil gå gjennom retningslinjer og veileder for tilskudd til tilpasning for å få en likere og mer rettferdig forvaltning av tilskuddsordningen i kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser imidlertid til at da særfradraget for tilpasning av bolig ved sykdom ble lagt om, skjedde dette med den begrunnelsen at det var mulig å få en mer målrettet ordning der flere med lavere inntekt kunne få økonomisk hjelp til ombyggingen. Samtidig har det kommet fram flere eksempler på at familier ikke får den bistanden de trenger for å gjennomføre en slik ombygging. Mye tyder på at regelverket i kommunene ikke har tatt inn disse endringene og dermed ikke klarer å bruke de midlene vi har satt av til ombygging av bolig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det må foretas en gjennomgang av regelverket for å sikre at regelverket blir praktisert likt i kommunene, og for å sikre at kriteriene for tildeling utvides slik at de fanger opp de som trenger tilpassing av bolig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget som ble fremmet av regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer viser til innspill fra NBBL når det gjelder etterinnstallering av heis og utfordringer med at tilskuddsmidlene ikke er overførbare. Dette fører til at utbygging av heis må gjennomføres i løpet av året om man får tilsagn. Disse medlemmer foreslår at post 79 gjøres overførbar.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjøre kap. 581 post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig overførbar.»

3.3.13 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Forslag 2014: kr 23 300 000 Saldert budsjett 2013: kr 22 300 000

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter forslagene.

Komiteen viser til Leieboerforeningens innspill under komiteens høring 11. november 2013, hvor de ber om at ordningen med Husleietvistutvalget utvides til flere byer enn i dag. Komiteen ber regjeringen Solberg vurdere en utvidelse av ordningen.

Komiteen viser til at Husleietvistutvalget ble opprettet i 2001 for husleiesaker innenfor Oslo kommune. I 2003 ble det geografiske virkeområdet utvidet til å omfatte Akershus. Fra 2006 omfattet virkeområdet også Bergen og Trondheim, og fra 2012 Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag. Etter den siste utvidelsen er det dermed Husleietvistutvalg i fem fylker. Det gjennomføres nå en samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget, og komiteen mener en utvidelse må vurderes i lys av denne rapporten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringen Solbergs forslag.

3.3.14 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Forslag 2014: kr 127 300 000 Saldert budsjett 2013: kr 105 400 000

Komiteen viser til at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er rådgivende organ for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og sentral myndighet på det byggtekniske området. Komiteen viser til at regjeringen har et uttalt mål om å legge til rette for god aktivitet i DiBK, og slutter seg til dette. Komiteen imøteser regjeringen Solbergs videre arbeid med å sikre DiBK en viktig rolle med å bidra til fornyelse og innovasjon i byggesektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og regjeringens forslag om å kutte bevilgningen til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) med 5,1 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at byggenæringen står overfor store utfordringer i årene som kommer, særlig knyttet til forenkling av regelverk, digitalisering av byggesaksprosesser, bruk av nye digitale verktøy som BIM og energieffektivisering av bygg. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at DiBK får tilstrekkelige midler, og vil sterkt advare mot et kutt i bevilgningene slik regjeringen Solberg foreslår. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014), og støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslag til bevilgning.

Disse medlemmer viser til at det gjennom et samarbeid mellom DiBK og bygg- og eiendomsbransjen skal utvikles en metodikk for hvordan man beregner byggekostnader, eksempelvis ved innføring av nye krav. Disse medlemmene vil understreke viktigheten ved å etablere en enighet om kunnskapsgrunnlaget, og ber regjeringen prioritere dette arbeidet.

3.3.14.1 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) finner rom for en reduksjon av denne posten på 5,1 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2013–2014), tilsvarende en økning fra saldert budsjett 2013 på 15 mill. kroner. Flertallet viser til regjeringen Solbergs vurdering av at dette utgiftsnivået vil legge til rette for god aktivitet i DiBK, og støtter dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en nominell videreføring av bevilgningene over denne posten. Dette medlem legger til grunn at DiBK vil kunne fortsette sitt aktivitetsnivå innenfor denne rammen.

3.3.15 Kap. 590 Byutvikling og planlegging

Forslag 2014: kr 116 325 000.

Grunnet endringer i departementsstrukturen er kap. 1400 postene 21, 61, 65 og 81, og kap. 1410 post 21 redusert mot forslag til løyvingar på dette kapitlet.

3.3.15.1 Post 21, Post 61 og Post 81

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteen merker seg at det foretas en del omdisponeringer som følge av ny departementsstruktur, og komiteen har for øvrig ingen merknader.

3.3.15.2 Post 65 Områdesatsing i byer

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteen har merket seg at regjeringen Solberg foreslår 42 mill. kroner til områdesatsing i storbyer i 2014.

Komiteen viser til at viktige grep i satsingen er stedsutvikling, forbedring av bosteder og bostedsområder, tiltak for vanskeligstilte, oppgradering av grønne uteområder, folkehelsetiltak og andre tiltak rettet mot barn og unge, samt bedre forhold for gang-, sykkel- og kollektivtransport.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det er viktig å bygge trygge og gode lokalsamfunn gjennom områdesatsingen. Flertallet er derfor fornøyd med at regjeringen Solberg styrker satsingen på denne posten med 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013.

Flertallet mener at arbeidet med denne type satsing også må ses i sammenheng med å skape gode skoler der man satser på læreren og ser den enkelte elev, samt utvikling av lokalt næringsliv og infrastruktur slik regjeringen Solberg legger opp til i flere deler av landet gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at dette innebærer et kutt på 5 mill. kroner fra forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer har videre merket seg at Finansdepartementet i svar på spørsmål fra finanskomiteen sier at «kuttet tas i sin helhet på byområdet Fjell i Drammen».

Disse medlemmer viser til at målet med områdesatsingen er at de delene av byene med særlige utfordringer knyttet til fysiske og sosiale levekår skal få bistand til å snu en negativ utvikling.

Disse medlemmer viser til at dette er viktige satsinger, og disse medlemmer støtter forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om en bevilgning på 47 mill. kroner på posten.

3.3.16 Kap. 2412 Husbanken (unntatt post 90)

Forslag 2014 (unntatt post 90): kr 413 000 000 Saldert budsjett 2013 (unntatt post 90): kr 400 500 000.

Komiteen henviser til de respektive partiers merknader i Innst. 5 S (2013–2014).

Komiteen merker seg at en økende andel av Husbankens tap på utlån gjelder startlån. Det totale misligholdet er lavt. Det er likevel grunn til å merke seg at Husbanken bør gi kommunene stabile og langsiktige signaler om risikofordelingen mellom kommune og stat, slik at kommunene ikke blir for tilbakeholdende med å yte lån, der gjeldsbetjeningsevnen er forsvarlig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen satser på større IKT-investeringer i Husbanken. Flertallet mener det er viktig å erstatte mye av dagens papirbaserte kommunikasjon og satse på brukervennlighet gjennom et langsiktig moderniseringsprogram (SIKT) som legger til rette for bedre kommunikasjon med kommunene, byggebransjen og enkeltpersoner. Fullelektronisk søknadsbehandling for bostøtte, startlån og tilskudd er gode tiltak for å oppnå brukervennlighet. Flertallet har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse medlemmers merknad under kap. 580 Bostøtte. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) skriver at søknader om lån vil bli avslått når lånerammen er brukt opp. Disse medlemmer mener at regjeringens manglende vilje til å øke Husbankens låneramme og den ytterligere renteøkningen vil bidra til å svekke Husbankens viktig rolle. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II senest i revidert nasjonalbudsjett for 2013 økte lånerammen med 5 mrd. kroner fordi behovet var større enn den opprinnelige rammen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen Solberg om å følge nivået på Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og eventuelt øke lånerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2014.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at husbankrenten de siste årene har vært betydelig lavere enn renten i det private kredittmarkedet, og at dette ikke er i tråd med intensjonen med modellen for fastsettelse av husbankrenten. Differansen mellom renten i Husbanken og det private kredittmarkedet bør ikke være for stor. Flertallet viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor rentemarginen foreslås satt til 1,0 prosentpoeng. Selv om rentemarginen økes noe ut over økningen i Prop. 1 S (2013–2014), vil husbankrenten fortsatt være gunstig sammenliknet med markedet for øvrig. Flertallet mener at en låneramme på 20 mrd. kroner vil sikre god aktivitet på Husbankens låneordninger, og samtidig sikre at Husbanken har en supplerende rolle i kredittmarkedet.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at regjeringen Solberg vil sikre at Husbankens låneramme er tilstrekkelig i forhold til behovet, og forventer en orientering om dette i revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Kapittel under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

3.3.17 Kap. 820 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet

Forslag 2014: kr 191 246 000 Saldert budsjett 2013: kr 179 187 000

Komiteen viser til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er statens utøvende organ for statens integreringspolitikk og er en premissleverandør for utvikling av politikk på feltet. Direktoratet ble etablert av regjeringen Stoltenberg II i 2006. Komiteen understreker at IMDi blant annet skal medvirke til at kommunen bosetter flyktninger i tråd med avtalen mellom staten og KS. IMDi skal også være et kompetansesenter for kommunene og andre samarbeidspartnere som arbeider for integrering. Komiteen merker seg at blant de viktigste oppgavene for 2014 er å gi gode resultater for økt bosetting, økt arbeid og kvalifisering av innvandrere og særlig blant kvinner som har lav sysselsettingsgrad.

3.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Syria er i en ekstraordinær, vanskelig situasjon. Nye tall estimerer antallet mennesker i nød til 9,3 millioner, hvorav 4,6 millioner barn og 6,5 millioner internt fordrevne. Omfanget av krisen beskrives som den største humanitære krisen siden 2. verdenskrig. 2,5 millioner er utenfor rekkevidde for nødhjelp og det rapporteres om utbrudd av polio. I denne situasjonen er det behov for ekstraordinær innsats og solidaritet. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og opprettholder forslaget der om å ta imot 1 000 kvoteflyktninger fra Syria i 2014.

3.3.18 Kap. 821 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar

Forslag 2014: kr 6 580 673 000 Saldert budsjett 2013: kr 5 698 836 000

Komiteen peker på at rask bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Komiteen viser til at kommunene i dag bosetter vesentlig færre enn det IMDi anmoder om. Komiteen viser til at det per 30. juni 2013 var 4 453 personer som venter i mottak på å bli bosatt. Komiteen viser til at det de siste årene har vært en markant økning av personer som venter på bosetting, og at antallet som venter på bosetting er over tredoblet fra 31. desember 2009. Komiteen merker seg at dette blant annet skyldes raskere saksbehandlingstid hos UDI uten at bosettingen har økt tilsvarende.

Komiteen viser til at bare 55 pst. av dem som ble bosatt første halvår i 2013, ble bosatt innen målet om bosetting innen seks måneder. For enslige mindreårige er målet at de skal bosettes innen tre måneder. Per 30. juni 2013 hadde kommunene bosatt 203 enslige, mindreårige under 18 år fra mottak og omsorgssenter. Av disse ble 80 pst. bosatt innen målet på tre måneder. Komiteen mener det er uakseptabelt at ikke bosettingsmålene oppfylles.

Komiteen er positiv til økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale utleieboliger, og mener dette vil stimulere til økt bosetting.

Komiteen merker seg at det har kommet på plass en ny samarbeidsavtale mellom staten og KS med konkrete resultatmål for bosettingen i de kommende årene. Avtalen sier at kommunesektoren samlet skal tilby minimum 7 500 kommuneplasser for bosetting i 2013 og at det i 2014 og 2015 skal bosettes i samsvar med behovet. Komiteen merker seg at dette vil bety en økning i antall bosatte fra 5 500–6 000 personer pr. år, til et nivå på rundt 8 000–9 000 personer pr. år de neste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser at det er mange og sammensatte årsaker til at flere kommuner har utfordringer knyttet til bosetting. Mangel på bolig, skoletilbud, arbeidsplasser, tidligere erfaringer og fare for omfattende familiegjenforening kan være mulige årsaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partiene i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2013–2014), har foreslått styrket kap. 854 post 65 i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett med 120 mill. kroner. Dette reverserer forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere andelen av utgiftene som kan refunderes av staten fra 100 pst. til 90 pst. av utgifter som overstiger egenandelen.

Disse medlemmer viser til brev fra KS til komiteen av 13. november 2013 og innspill fra flere kommuner og organisasjoner som varsler at å redusere andelen av utgiftene som kan refunderes av staten for kommunenes tiltak for enslige mindreårige asylsøkere, kan føre til at flere kommuner bygger ned tiltak.

Disse medlemmer viser videre til opplysninger fra IMDi om at gjeldende ordninger har bidratt til at enslige mindreårige asylsøkere har blitt relativt raskt bosatt. Disse medlemmer er kritiske til regjeringspartienes forslag om at kommunene bare skal få refundert 80 pst. av sine utgifter utover egenandelen til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at kap. 821 post 61 økes med 120 mill. kroner som kompensasjon for kuttet på 240 mill. kroner på kap. 854 post 65. Disse medlemmer mener dette ikke vil gi kommunene god nok økonomi til å videreføre viktige tiltak for denne sårbare gruppen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har styrket flere virkemidler slik at det skulle bli lettere for kommunene å ta imot og bosette flyktninger. Det har handlet om økt tilskudd per bosatt samt bedre lånevilkår i Husbanken og investeringstilskudd for å få flere boliger. Disse medlemmer vil vise til at flere kommuner har gode resultater og hvor f.eks. bolig og sysselsetting er viktige grep for å lykkes i arbeidet med å bosette. Disse medlemmer registrerer at behovet for å bosette vil øke i takt med forventninger om økt anslag for flere asylsøkere til Norge. Det er derfor viktig at de gode eksemplene fra kommuner som lykkes med å bosette innvandrere, gjøres tilgjengelig for andre kommuner slik at de kan inspireres til økt bosetting.

3.3.18.1 Post 60 Integreringstilskot, kan overførast

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er positive til at regjeringen Solberg styrker integreringstilskuddet og mener dette er et stort steg i riktig retning for å sørge for at kommunene blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å integrere flyktninger i sin kommune.

Flertallet viser til at det er store utfordringer knyttet til bosetting av mennesker som har fått lovlig opphold i Norge. Flertallet viser til at gapet mellom antallet som har fått innvilget opphold og de som har blitt bosatt, har økt de siste årene. Flertallet viser til at IMDi for 2014 anslår at kommunene vil bosette 6 750 flyktninger, mens det er behov for å bosette 10 820 flyktninger. Flertallet viser til at regjeringen Solberg ønsker å styrke bosettingsarbeidet, og at det derfor er positivt at integreringstilskuddet nå økes.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at en økning i integreringstilskuddet er det mest målrettede tiltaket for å øke kapasiteten i disse tjenestene.

Dette flertallet mener det er positivt at regjeringen Solberg gjør en henvendelse rettet mot alle kommunene med oppfordring om å delta i en «bosettingsdugnad».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det siden 2009 er bosatt nærmere 30 000 flyktninger i norske kommuner. Det er gjennomført et enestående samarbeid og dugnad mellom stat, kommune og frivillige organisasjoner. Under regjeringen Stoltenberg II er integreringstilskuddet økt flere ganger og innholdet i introduksjonsprogrammet styrket slik at kommunene i større grad skal kunne bosette flyktninger og raskt kunne starte integreringsarbeidet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg inviterer kommunene til dugnad for å bosette flere flyktninger samtidig som den kutter i tilskuddsordningen og nedjusterer prognosene slik at det faktisk kan bli dyrere for kommunene å bosette flyktninger. For disse medlemmer er ikke dette en god måte å invitere til økt innsats på. Det vises til disse medlemmers generelle merknader for rammeområde 6 samt Innst. 2 S (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg oppfordrer kommunene til å se på nye og gode løsninger for bosetting, slik at flyktninger og andre med innvilget opphold kan få starte et nytt liv i en kommune, og redusere ventetiden i mottak.

3.3.18.2 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom partiene hvor integreringstilskuddet på kap. 821 post 60 ble økt med 120 mill. kroner for 2014. Flertallet viser til at intensjonen i forliket var at dette skulle bidra til å bosette flere enslige, mindreårige asylsøkere i kommunene og ikke til bare en generell styrking av tilskuddet. Flertallet omprioriterer derfor denne bevilgningen fra post 60 til post 61, som er det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, og forutsetter at endringen i posteringen bidrar til at de kommuner som har gjort en jobb med å bosette de mindreårige asylsøkere får midler som kompenserer for egenandeløkningen i barnevernstiltak for denne gruppen.

3.3.18.3 Post 62 Kommunale innvandrartiltak

Komiteen merker seg at det foreslås å endre innretningen på tilskuddsordningen til regionale etablerersentre for innvandrere. Formålet skal være å styrke og utvikle det ordinære etablerertilbudet i kommuner og fylkeskommuner slik at det bedre kan legges til rette for etablerervirksomhet for innvandrere og dermed skape økt sysselsetting og vekst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke betydningen av å finne en permanent ordning for etablererveiledning for innvandrere, og viser til arbeidet som er gjort på Norsk senter for flerkulturell verdiskapning i Drammen (NSFV). NSFV ble initiert av NHO sentralt i 2005. Gjennom NSFV er det hittil startet 134 bedrifter blant deltakere fra 98 nasjoner som er kjørt gjennom systemet med ulike fagmoduler, og 43 pst. av deltakerne er kvinner. Flertallet viser til at vi i Norge drar lite nytte av de sterkere gründerkulturer vi finner i mange andre land, og som vi finner blant mange innvandrere. Høyt utdannede innvandrere sendes i dag i for stor grad til Nav eller andre virksomheter med lite skreddersøm for gründere. Flertallet viser også til at Buskerud fylkeskommune, etter dialog med staten, har overtatt ansvaret for senteret. Flertallet ønsker at NSFV får beholde en særskilt stilling, slik at den kompetansen som er utviklet, blir tatt vare på og kontinuiteten i arbeidet blir sikret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og omtalen av en rekke igangsatte tiltak som alle styrker integreringsarbeidet i kommunene. Disse tiltak er alle viktige for å utjevne sosiale forskjeller. Disse medlemmer viser til at mange minoritetsinnbyggere ikke er inkludert og kan nyte godt av de mulighetene som finnes i Norge. Det er derfor etter disse medlemmers mening fortsatt viktig å videreføre en politikk som styrker inkluderingen. Jobbsjansen, gratis kjernetid i barnehage, og gratis deltidsplass i skolefritidsordningen, er tiltak som hjelper barn og voksne til å bli bedre integrert og styrke tilknytningen. Disse medlemmer mener vi trenger innvandrernes kompetanse og viser til handlingsplanen fra regjeringen Stoltenberg II med samme navn.

De regionale etablerersentra har vist gode resultater, og disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) der regjeringen Stoltenberg II, etter anbefaling fra et bredt flertall i Stortinget, foreslo å flytte 6 mill. kroner til kap. 821 post 62 til en ny tilskuddsordning for regionale etablerersentra for innvandrere, og at Buskerud fylkeskommunes senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) skal sikres drift og ha et særlig ansvar for utvikling av tilsvarende sentre andre steder. Disse medlemmer understreker viktigheten av at kompetanse som utvikles med bidrag fra statlige midler, videreføres og ikke går tapt etter endt prosjektperiode.

Komiteens medlem fra Venstre viser til de gode erfaringene med gratis deltidsplass i skolefritidsordning (aktivitetsskolen) ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Dette medlem ønsker å utvide ordningen til å gjelde flere skoler i de områdene som er med i forsøksordningen med gratis kjernetid i barnehage. Dette medlem vil derfor at enkeltskoler i ytterligere fem bydeler i Oslo, samt enkelte områder i Drammen og Bergen, tilbyr gratis deltidsplass i skolefritidsordningen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningene økes med 25 mill. kroner til dette formålet over kap. 821 post 62.

3.3.18.4 Post 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd

Komiteen mener at integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner er et viktig supplement til integreringsarbeid i regi av stat og kommune. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen Solberg foretar en omdisponering på posten som innebærer at støtten til organisasjonen Human Rights Service (HRS) øker med 400 000 kroner på bekostning av Omod (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) og MiR (Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk). Flertallet viser til at de nasjonale ressursmiljøene har en viktig rolle å spille på innvandrings- og integreringsfeltet. Miljøene skal samle og formidle eksisterende kunnskap og kompetanse basert på erfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljø. Flertallet viser til at HRS de senere årene har blitt mer og mer en tenketank for innvandringsskeptiske miljøer, og arbeider mindre med konkret integreringsarbeid.

Flertallet mener en av forutsetningene for vellykket integrering er bekjempelse av ekstremisme og rasisme. Flertallet mener radikalisering og voldelig ekstremisme må bekjempes med et bredt spekter av virkemidler, og vil fremheve viktigheten av forebygging og holdningsskapende arbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til publikasjonen «Samora», Nordens første multikulturelle tidsskrift med fokus på nyheter om innvandrere, minoriteter, kultur, politikk og samfunnsdebatt, etablert i 1979. Dette flertallet mener «Samora» – gitt sin profil – spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet. Dette flertallet er videre kjent med behov for tilstrekkelige driftsmidler for «Samora», og legger til grunn at regjeringen vil vurdere et tilskudd over post 71 i revidert nasjonalbudsjett for 2014 for å sikre tilfredsstillende driftsrammer for publikasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med Europarådets ungdomskampanje «No Hate» og at alle medlemsland er oppfordret til å lage egne nasjonale kampanjer. Disse medlemmer viser til innspill fra Norsk Folkehjelp under komiteens høring hvor det framkom at Norsk Folkehjelp har utarbeidet en skisse til en nasjonal kampanje, men at det mangler finansiering for å gjennomføre denne. På denne bakgrunn ber disse medlemmer om at regjeringen Solberg prioriterer en bevilgning som kan realisere en nasjonal «No Hate»-kampanje i Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Disse medlemmer vil særlig trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke innvandrer- og flyktningkvinners stilling i Norge, og å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Disse medlemmer viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det bevilges 2 mill. kroner i økt driftsstøtte til Mira-senteret.

3.3.19 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Forslag 2014: kr 1 700 431 000 Saldert budsjett 2013: kr 1 689 701 000

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at målet med tilskuddsordningen er å sikre at kommunene tilbyr opplæring til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnsfag slik at de kan lære tilstrekkelig norsk for å fungere i yrkes- og samfunnslivet i Norge.

3.3.19.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overførast

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at flere verktøy for å lære norsk er bra og viser til de mange grep innenfor pedagogisk utviklingsarbeid som er gjort under regjeringen Stoltenberg II. At flere kan benytte digitale hjelpemidler og lettere lære seg norsk kan bidra til å bygge ned barrieren med å lære seg et nytt språk.

3.3.19.2 Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at stadig flere tar prøver i både norsk og samfunnskunnskap. Investeringene under regjeringen Stoltenberg II har gitt flere rettigheter og plikter til flere timer. Dette har bidratt til at flere kan lære seg norsk enn tidligere. Andelen som består muntlig og skriftlig del er økende. Det er disse medlemmers syn at det er grunn til å forvente at disse resultatene skal øke ytterligere med innføringen av nye prøver i norsk og samfunnskunnskap som omtalt i Prop. 1 S (2013–2014).

3.3.19.3 Post 60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker viktigheten av at innvandrere så raskt som mulig lærer seg norsk. Betydningen av å kunne kommunisere og gjøre seg forstått kan ikke undervurderes. Det er derfor viktig å legge til rette for opplæring med og uten hjelpemidler slik at flest mulig raskt kan mestre dette etter ankomst til Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilskuddsordningen er styrket flere ganger under regjeringen Stoltenberg II og er lagt om fra å gjelde fra 5 til 3 år. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og har ingen øvrige merknader.

3.3.20 Kap. 823 Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene

Forslag 2014: kr 6 749 000 Saldert budsjett 2013: kr 6 644 000

Komiteen viser til at Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et rådgivende og uavhengig organ for styresmaktene i saker som angår personer med innvandrerbakgrunn. Utvalget blir oppnevnt av Kongen i statsråd. KIM har en viktig funksjon som skal ha dialog med offentlige styresmakter, fag og forskningsmiljø, politiske partier og interesseorganisasjoner. Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og merker seg at det vil bli oppnevnt et nytt utvalg for perioden 2014–2017.

Kapittel under Nærings- og fiskeridepartementet

3.3.21 Kap. 2426 SIVA SF (unntatt post 90)

Forslag 2014 unntatt post 90: kr 44 800 000 Saldert budsjett 2013 (unntatt post 90 og 95): kr 48 000 000

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at SIVA, gjennom sine eiendomsinvesteringer, fortsetter å senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende. Mobilisering av lokal kapital og kompetanse ved investeringer i eiendom og infrastruktur er en viktig del av SIVAs innsats, som bidrar til en god og aktiv regional utvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil derfor sterkt advare mot å redusere tilskuddet til SIVA.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at inkubatorprogrammet i SIVA finansieres av bevilgninger både fra Nærings- og fiskeridepartementet og fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bevilgningen til SIVA vil styrkes med 10 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett som følge av budsjettforliket i Stortinget. I tillegg mener dette flertallet at bevilgningen til SIVA bør styrkes med 5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013 innenfor rammen av kap. 552 post 72. Dette flertallet viser til at midler over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i hovedsak skal brukes i det distriktspolitiske området. Dette skal imidlertid ikke være til hinder for at inkubatorer utenfor dette området kan vurderes for støtte. Dette flertallet påpeker at med økte bevilgninger til SIVA styrkes også muligheten for at flere inkubatorer kan få støtte.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter.

Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil styrke.

Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Dette medlem er derfor forundret over at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å kutte ordningen med 5 mill. kroner. Flere evalueringer viser at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 300–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor SIVAs programmidler tilgodeses med forslag om en økt bevilgning på 50 mill. kroner.