Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Eirik Sivertsen, frå Høgre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Mazyar Keshvari
og leiaren Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir S.
Toskedal, frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre, André N.
Skjelstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, handsamar
i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for
2014 under dei kapitla og postane som er fordelte til komiteen under
rammeområda 1, 6 og 18.
Komiteen har ved vedtak i Stortinget
24. oktober 2013 og 8. november 2013 fått tildelt kapittel under
rammeområde 1 (Statsforvaltning), rammeområde 6 (Innvandring, regional
utvikling og bustad) og rammeområde 18 (Rammeoverføringar til kommunesektoren
mv.), jf. Innst. 18 S (2013–2014). Ved Stortingets vedtak 26. november
2013 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 5 557 909 000,
for rammeområde 6 fastsatt til kr 15 133 159 000 og for rammeområde
18 fastsatt til kr 157 843 413 000, jf. Innst. 2 S (2013–3014).
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal berre dei forslaga
som summerer seg til ramma for rammeområda 1, 6 og 18, og som er
vedteken ved handsaminga av Innst. 2 S (2013–3014), bli tatt opp
til votering ved handsaminga av denne innstillinga.
Komiteen viser til at Kommunal-
og regionaldepartementet 1. januar 2014 skiftar namn til Kommunal-
og moderniseringsdepartementet og brukar såleis Kommunal- og moderniseringsdepartementet som
namn på departementet i denne innstillinga.
Komiteen viser vidare til at
Nærings- og handelsdepartementet 1. januar 2014 skiftar namn til Nærings-
og fiskeridepartementet og brukar såleis Nærings- og fiskeridepartementet
som namn på departementet i denne innstillinga.
Komiteen viser til brev av 23. oktober
2013 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet om retting av
feil i Prop. 1 S (2013–2014) (vedlagt).
Oversikten nedanfor viser budsjettforslaga i Prop.1
S (2013–2014) (regjeringen Stoltenberg II) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) (regjeringen Solberg) for rammeområde 1.
90-postar blir handsama av finanskomiteen utanfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Prop. 1 S med Tillegg 1 |
| | | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Regjering |
20 | | Statsministerens kontor | 95 600 000 | 98 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 95 600 000 | 98 300 000 |
21 | | Statsrådet | 151 300 000 | 151 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 151 300 000 | 151 300 000 |
24 | | Regjeringsadvokaten | 79 000 000 | 79 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 61 500 000 | 61 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 17 500 000 | 17 500 000 |
|
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
503 | | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | 0 | 159 021 000 |
| 70 | Tilskudd | 0 | 159 021 000 |
510 | | Departementenes servicesenter | 0 | 767 801 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 598 239 000 |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | 0 | 129 962 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 0 | 39 600 000 |
520 | | Tilskudd til de politiske
partier | 0 | 381 412 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 9 874 000 |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | 0 | 243 009 000 |
| 71 | Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner | 0 | 31 825 000 |
| 73 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner | 0 | 69 553 000 |
| 75 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner | 0 | 19 767 000 |
| 76 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner | 0 | 7 384 000 |
525 | | Fylkesmannsembetene | 0 | 1 668 625 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 1 492 699 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 0 | 175 926 000 |
530 | | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen | 0 | 889 740 000 |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan
overføres | 0 | 47 000 000 |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres | 0 | 80 000 000 |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres | 0 | 744 400 000 |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking, kan
overføres | 0 | 12 340 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 0 | 6 000 000 |
531 | | Eiendommer til kongelige
formål | 0 | 35 635 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 24 565 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 0 | 11 070 000 |
532 | | Utvikling av Fornebuområdet | 0 | 7 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 0 | 300 000 |
| 30 | Investeringer, Fornebu, kan
overføres | 0 | 6 800 000 |
533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | 0 | 44 153 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 19 653 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 0 | 24 500 000 |
534 | | Erstatningslokaler
for departementene | 0 | 621 107 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 406 107 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 0 | 215 000 000 |
540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | 0 | 364 255 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 188 827 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 0 | 53 605 000 |
| 22 | Betaling av elektronisk ID og digital
post til private leverandører | 0 | 5 560 000 |
| 23 | Elektronisk ID og digital post, kan overføres | 0 | 116 263 000 |
545 | | Datatilsynet | 0 | 38 264 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 38 264 000 |
546 | | Personvernnemnda | 0 | 1 858 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 1 858 000 |
|
Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet |
1500 | | Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet | 290 845 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 225 102 000 | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 43 951 000 | 0 |
| 22 | Forskning, kan
overføres | 21 792 000 | 0 |
1503 | | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | 159 021 000 | 0 |
| 70 | Tilskudd | 159 021 000 | 0 |
1510 | | Fylkesmannsembetene | 1 668 625 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 492 699 000 | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 175 926 000 | 0 |
1520 | | Departementenes servicesenter | 767 801 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 598 239 000 | 0 |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | 129 962 000 | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 39 600 000 | 0 |
1530 | | Tilskudd til de politiske
partier | 426 412 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 874 000 | 0 |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | 282 809 000 | 0 |
| 71 | Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner | 33 125 000 | 0 |
| 73 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner | 72 353 000 | 0 |
| 75 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner | 20 567 000 | 0 |
| 76 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner | 7 684 000 | 0 |
1560 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | 364 255 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 188 827 000 | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 53 605 000 | 0 |
| 22 | Betaling av elektronisk ID og digital
post til private leverandører | 5 560 000 | 0 |
| 23 | Elektronisk ID og digital post, kan overføres | 116 263 000 | 0 |
1570 | | Datatilsynet | 38 264 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 38 264 000 | 0 |
1571 | | Personvernnemnda | 1 858 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 858 000 | 0 |
1580 | | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen | 891 240 000 | 0 |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan
overføres | 47 000 000 | 0 |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres | 80 000 000 | 0 |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres | 744 400 000 | 0 |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking, kan
overføres | 13 840 000 | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 000 000 | 0 |
1581 | | Eiendommer til kongelige
formål | 47 635 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 24 565 000 | 0 |
| 30 | Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres | 12 000 000 | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 11 070 000 | 0 |
1582 | | Utvikling av Fornebuområdet | 7 100 000 | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 300 000 | 0 |
| 30 | Investeringer, Fornebu, kan
overføres | 6 800 000 | 0 |
1584 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | 44 153 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 19 653 000 | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 24 500 000 | 0 |
1585 | | Erstatningslokaler
for departementene | 621 107 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 406 107 000 | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 215 000 000 | 0 |
|
Statens forretningsdrift |
2445 | | Statsbygg | 1 575 441 000 | 1 443 441 000 |
| 24 | Driftsresultat: | -483 949 000 | -523 949 000 |
| | 1 Driftsinntekter | -3 974 855 000 | -3 974 855 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 1 806 660 000 | 1 766 660 000 |
| | 3 Avskrivninger | 720 000 000 | 720 000 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 62 900 000 | 62 900 000 |
| | 5 Til investeringsformål | 924 594 000 | 924 594 000 |
| | 6 Til reguleringsfondet | -23 248 000 | -23 248 000 |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan
overføres | 192 000 000 | 200 000 000 |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres | 111 500 000 | 36 500 000 |
| 32 | Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres | 166 000 000 | 141 000 000 |
| 33 | Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres | 856 100 000 | 856 100 000 |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres | 593 790 000 | 593 790 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 70 000 000 | 70 000 000 |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan
overføres | 70 000 000 | 70 000 000 |
| | | | |
| | Sum utgifter rammeområde
1 | 7 229 657 000 | 6 751 012 000 |
|
Inntekter i hele
kroner |
|
Inntekter under
departementene |
3021 | | Statsrådet | 300 000 | 300 000 |
| 1 | Leieinntekter | 300 000 | 300 000 |
3024 | | Regjeringsadvokaten | 13 900 000 | 13 900 000 |
| 1 | Erstatning for utgifter i rettssaker | 13 900 000 | 13 900 000 |
3510 | | Departementenes servicesenter | 0 | 95 883 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 0 | 20 500 000 |
| 3 | Brukerbetaling for tilleggstjenester
fra departementene | 0 | 75 383 000 |
3525 | | Fylkesmannsembetene | 0 | 175 881 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 0 | 175 881 000 |
3531 | | Eiendommer til kongelige
formål | 0 | 153 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 0 | 153 000 |
3533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | 0 | 2 841 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 0 | 2 841 000 |
3540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | 0 | 7 251 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 0 | 3 048 000 |
| 4 | Internasjonale oppdrag | 0 | 2 205 000 |
| 5 | Tilbakebetaling for bruk av elektronisk
ID og digital post | 0 | 394 000 |
| 6 | Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for
elektronisk ID og digital post | 0 | 1 604 000 |
4510 | | Fylkesmannsembetene | 175 881 000 | 0 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 175 881 000 | 0 |
4520 | | Departementenes servicesenter | 95 883 000 | 0 |
| 2 | Ymse inntekter | 20 500 000 | 0 |
| 3 | Brukerbetaling for tilleggstjenester
fra departementene | 75 383 000 | 0 |
4560 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | 7 251 000 | 0 |
| 3 | Diverse inntekter | 3 048 000 | 0 |
| 4 | Internasjonale oppdrag | 2 205 000 | 0 |
| 5 | Tilbakebetaling for bruk av elektronisk
ID og digital post | 394 000 | 0 |
| 6 | Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for
elektronisk ID og digital post | 1 604 000 | 0 |
4581 | | Eiendommer til kongelige
formål | 153 000 | 0 |
| 1 | Ymse inntekter | 153 000 | 0 |
4584 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | 2 841 000 | 0 |
| 2 | Ymse inntekter | 2 841 000 | 0 |
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5445 | | Statsbygg | 924 594 000 | 924 594 000 |
| 39 | Avsetning til investeringsformål | 924 594 000 | 924 594 000 |
5446 | | Salg av eiendom, Fornebu | 200 000 | 200 000 |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu | 200 000 | 200 000 |
| | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
1 | 1 221 003 000 | 1 221 003 000 |
| | Netto rammeområde
1 | 6 008 654 000 | 5 530 009 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgninger under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 510 post 1 | kap. 3510 postene 2 og 3 |
kap. 525 post 21 | kap. 3525 post 1 |
kap. 533 post 1 | kap. 3533 post 2 |
kap. 540 post 1 | kap. 3540 postene 3 og 4 |
kap. 540 post 21 | kap. 3540 post 3 |
kap. 540 post 22 | kap. 3540 post 5 |
kap. 540 post 23 | kap. 3540 post 6 |
III
Fullmakt til å pådra forpliktelser knyttet
til sikringstiltak
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2014 kan pådra staten forpliktelser på inntil 197,2 mill. kroner
utover budsjettåret, for å gjennomføre sikringstiltak som er omtalt under
kap. 534 Erstatningslokaler for departementene.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2014 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 525 Fylkesmannsembetene,
post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester
der Fylkesmannen samordner utgiftene.
V
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2014 kan:
1. overskride kap. 2445
Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning
i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene
30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
og medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2014 kan omdisponere:
1. under kap. 530 Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen, mellom postene 30–45.
2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige
formål, fra post 1 til post 45.
3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen,
fra post 1 til post 45.
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene
30, 31, 33, 45 og 49.
5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene
32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en
eiendom som ledd i gjennomføringen av et kurantprosjekt.
VII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser
knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2014 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å
gjennomføre de byggeprosjektene og andre investeringsprosjekter som
er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen,
kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av
Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og
kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2013–2014), innenfor de kostnadsrammene
som der er oppgitt.
VIII
Fullmakter i forbindelse med kurantprosjektordningen
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2014 kan:
1. sette i gang byggeprosjekter
under kap. 2445 Statsbygg, post 32, Prosjektering og igangsetting av
kurantprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor
Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for
innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor
en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser
i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene under kap.
2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter
og post 34 Videreføring av kurantprosjekter.
IX
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2014 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter,
for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.
X
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
Komiteen viser til at forslaget til disponering av
ramme 1 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti, og med subsidiær støtte frå Venstre, er
ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette
forslaget summerer seg til kr 5 557 909 000. Nettobeløpet avviker
frå forslaga i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Sjå tabell 1a. Regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre har
inngått ei avtale om statsbudsjettet for 2014. Sjå tabell 1b.
Komiteen viser til at medlemene
frå komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da
dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av
ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 1a. Det
blir vist til Innst. 2 S (2013–3014) hvor dei alternative budsjettforslaga
til Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre går fram.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot
forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av
at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig
måte. Vår velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene
så effektivt som mulig, gitt de overordnede politiske prioriteringene.
Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende
for tilliten til, og oppslutningen om, fellesskapsløsningene og
den norske velferdsmodellen.
Disse medlemmer viser til at
erfaringer fra digitaliseringstiltak de siste årene viser at gevinstene kan
være betydelige, og disse medlemmer mener effektiv
og innovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen er et viktig
innsatsområde. Fornying og digitalisering i forvaltningen bidrar
til økt brukerretting og mer effektive arbeidsprosesser. Samtidig må
de grunnleggende forvaltningsverdiene som demokrati, rettssikkerhet,
faglig integritet og effektivitet ligge fast.
Disse medlemmer viser til at
effektiviserings- og fornyingstiltak har blitt gitt bred oppmerksomhet
fra regjeringen Stoltenberg II de siste årene, bl.a. gjennom stortingsmelding
om IKT-politikken, Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge. Alle
innbyggerne skal tilbys digital postkasse i 2014, og disse
medlemmer peker på viktigheten av at digitaliseringsprogrammet
følges opp av regjeringen Solberg.
Disse medlemmer har merket seg
at innbyggerundersøkelsen fra 2013 viser at et klart flertall av
innbyggerne er svært tilfredse med å bo i Norge, og resultatene
litt bedre sammenlignet med resultatene i 2010. Samtidig viste undersøkelsen
at innbyggerne mener det er mye «plunder og heft» i møte med det
offentlige. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Stoltenberg II våren 2013 inviterte innbyggerne til å komme med
innspill på hva som kan forbedres og forenkles i innbyggernes møte
med det offentlige. Tiltakene ble presentert i juni i rapporten Enkelt
og greit – 45 tiltak som kan gjøre hverdagen enklere for deg og
meg. Disse medlemmer mener det er viktig at dette
blir fulgt opp av regjeringen Solberg.
Disse medlemmer er opptatt av
at demokratiutvikling gis gode rammevilkår og at regjeringen Solberg
legger til rette for at det norske demokratiet, som er preget av
høy tillit, videreutvikles.
Disse medlemmer viser til at
Direktoratet for økonomistyring i dag har åtte kontorsteder: Oslo, Hamar,
Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø, med en underliggende
enhet i Vadsø.
Regjeringen Solberg foreslår i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) at kontorene i Drammen, Kristiansand, Tromsø, Hamar
og Vadsø legges ned. Disse medlemmer er opptatt av
å opprettholde kompetansen og arbeidsplassene på disse stedene og
støtter ikke den varslede sentraliseringen av Direktoratet for økonomistyring.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig å skape en enklere
hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler og
fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse
medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og
at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten
innblanding fra politikere og byråkrater.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig
effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester. Offentlig sektor
skal virke stabiliserende på arbeidsmarkedet, og det offentlige
skal være en moderne arbeidsgiver. Disse medlemmer viser
til at en velfungerende offentlig sektor bidrar til å øke konkurransekraften
i norsk økonomi. Disse medlemmer støtter regjeringen
Solbergs arbeid med å forbedre offentlige tjenester og ta i bruk
mulighetene for modernisering og bruk av IKT. Disse medlemmer mener
regjeringen Solbergs digitaliseringspakke vil fjerne dobbeltarbeid,
frigjøre tid og gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige for
innbyggere og næringsliv.
Disse medlemmer mener at Fylkesmannens adgang
til å overprøve folkevalgtes skjønn må reduseres ved at muligheten
til å overprøve kommunale vedtak begrenses til legalitetskontroll
og klagebehandling. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på
informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan effektiviseres.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor
er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å
forvalte fellesskapets ressurser på en god måte. Utgangspunktet
for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for
kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir
oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall
eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering,
omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor
viktige velferdsområder i årene framover.
Dette medlem mener at statens
krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må
i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover
det nødvendige må reduseres.
Under regjeringen Stoltenberg II har det vært
en sterk vekst i offentlig byråkrati. Dette medlem mener
at det er viktig å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette
medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et
enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i behandlingen av finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S
(2013–2014), primært foreslo å bevilge 5 280 009 000 kroner under
rammeområde 1, som er 250 000 000 kroner mindre enn det som følger
av regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillingen
(Innst. 2 S (2013–2014)), tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra
regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt regjeringen
Solbergs tilleggsproposisjon, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
primære forslag til bevilgninger på ramme l ikke fikk flertall ved
behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått
en avtale om statsbudsjettet for 2014, noe som medfører at Venstre danner
flertall med nevnte øvrige partier for rammene på statsbudsjettet
for 2014. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres
alternative statsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til det enkelte
kapittel og generelle merknader i denne innstillingen.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter
skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt
barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette
medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges
utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig
sektor, som vi alle er avhengige av. Men systemene må reformeres
for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i
offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer
og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette
medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor
til å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette
medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig
sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer
til innsats.
Dette medlem mener videre at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver
ned til kommuner og regioner og en mer effektiv offentlig sektor
og stat.
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse
som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører.
Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling
av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det
offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner. En rapport som Menon har gjort
på vegne av Akademikerne viser at det er et stort innsparingspotensial
i mer profesjonalitet i offentlige innkjøp. Rapporten konkluderer
med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner.
Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i
offentlig sektor.
Dette medlem mener at det offentlige
har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt
funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet, og mener
at offentlig sektor må være langt mer ambisiøs i sine tiltak på
dette området i årene som kommer.
Tabell 1a. Samanlikning av regjeringa Solbergs
forslag på rammeområde 1, med regjeringa Stoltenberg IIs forslag,
budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, inkludert dei
endringane som har skjedd under behandlinga i komiteen. Tabellane
må lesast med utgangspunkt i at det er gjort endringer i departementsstrukturen.
Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen
kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | Prop. 1 S | H, FrP, KrF | A, Sp, SV | V |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
1 (i hele tusen kroner) |
20 | | Statsministerens kontor | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 98 300 | 95 600 (-2 700) | 98 300 (0) | 95 600 (-2 700) | 98 300 (0) |
503 | | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 159 021 | 0 (-159 021) | 159 021 (0) | 0 (-159 021) | 159 021 (0) |
510 | | Departementenes servicesenter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 598 239 | 0 (-598 239) | 598 139 (-100) | 0 (-598 239) | 598 239 (0) |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | 129 962 | 0 (-129 962) | 129 962 (0) | 0 (-129 962) | 129 962 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 39 600 | 0 (-39 600) | 39 600 (0) | 0 (-39 600) | 39 600 (0) |
520 | | Tilskudd til de politiske
partier | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 874 | 0 (-9 874) | 9 874 (0) | 0 (-9 874) | 9 874 (0) |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | 243 009 | 0 (-243 009) | 273 009 (+30
000) | 0 (-243 009) | 243 009 (0) |
| 71 | Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner | 31 825 | 0 (-31 825) | 31 825 (0) | 0 (-31 825) | 31 825 (0) |
| 73 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner | 69 553 | 0 (-69 553) | 69 553 (0) | 0 (-69 553) | 69 553 (0) |
| 75 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner | 19 767 | 0 (-19 767) | 19 767 (0) | 0 (-19 767) | 19 767 (0) |
| 76 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner | 7 384 | 0 (-7 384) | 7 384 (0) | 0 (-7 384) | 7 384 (0) |
525 | | Fylkesmannsembetene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 492 699 | 0 (-1 492 699) | 1 490 899 (-1
800) | 0 (-1 492 699) | 1 442 699 (-50
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 175 926 | 0 (-175 926) | 175 926 (0) | 0 (-175 926) | 175 926 (0) |
530 | | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen | | | | | |
| 30 | Prosjektering av bygg | 47 000 | 0 (-47 000) | 47 000 (0) | 0 (-47 000) | 47 000 (0) |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter | 80 000 | 0 (-80 000) | 80 000 (0) | 0 (-80 000) | 80 000 (0) |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter | 744 400 | 0 (-744 400) | 744 400 (0) | 0 (-744 400) | 744 400 (0) |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking | 12 340 | 0 (-12 340) | 12 340 (0) | 0 (-12 340) | 12 340 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 6 000 | 0 (-6 000) | 6 000 (0) | 0 (-6 000) | 6 000 (0) |
531 | | Eiendommer til kongelige
formål | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 24 565 | 0 (-24 565) | 24 565 (0) | 0 (-24 565) | 24 565 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 11 070 | 0 (-11 070) | 11 070 (0) | 0 (-11 070) | 11 070 (0) |
532 | | Utvikling av Fornebuområdet | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 300 | 0 (-300) | 300 (0) | 0 (-300) | 300 (0) |
| 30 | Investeringer, Fornebu | 6 800 | 0 (-6 800) | 6 800 (0) | 0 (-6 800) | 6 800 (0) |
533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 19 653 | 0 (-19 653) | 19 653 (0) | 0 (-19 653) | 19 653 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 24 500 | 0 (-24 500) | 24 500 (0) | 0 (-24 500) | 24 500 (0) |
534 | | Erstatningslokaler
for departementene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 406 107 | 0 (-406 107) | 406 107 (0) | 0 (-406 107) | 406 107 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 215 000 | 0 (-215 000) | 215 000 (0) | 0 (-215 000) | 215 000 (0) |
540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 188 827 | 0 (-188 827) | 188 627 (-200) | 0 (-188 827) | 158 827 (-30
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 53 605 | 0 (-53 605) | 53 605 (0) | 0 (-53 605) | 53 605 (0) |
| 22 | Betaling av elektronisk ID og digital post
til private leverandører | 5 560 | 0 (-5 560) | 5 560 (0) | 0 (-5 560) | 5 560 (0) |
| 23 | Elektronisk ID og digital post | 116 263 | 0 (-116 263) | 116 263 (0) | 0 (-116 263) | 116 263 (0) |
545 | | Datatilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 38 264 | 0 (-38 264) | 38 264 (0) | 0 (-38 264) | 38 264 (0) |
546 | | Personvernnemnda | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 858 | 0 (-1 858) | 1 858 (0) | 0 (-1 858) | 1 858 (0) |
1500 | | Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 225 102 (+225
102) | 0 (0) | 225 102 (+225
102) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 43 951 (+43
951) | 0 (0) | 43 951 (+43
951) | 0 (0) |
| 22 | Forskning | 0 | 21 792 (+21
792) | 0 (0) | 21 792 (+21
792) | 0 (0) |
1503 | | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 0 | 159 021 (+159
021) | 0 (0) | 159 021 (+159
021) | 0 (0) |
1510 | | Fylkesmannsembetene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 1 492 699 (+1
492 699) | 0 (0) | 1 492 699 (+1
492 699) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 175 926 (+175
926) | 0 (0) | 175 926 (+175
926) | 0 (0) |
1520 | | Departementenes servicesenter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 598 239 (+598
239) | 0 (0) | 598 239 (+598
239) | 0 (0) |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | 0 | 129 962 (+129
962) | 0 (0) | 129 962 (+129
962) | 0 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 39 600 (+39
600) | 0 (0) | 39 600 (+39
600) | 0 (0) |
1530 | | Tilskudd til de politiske
partier | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 9 874 (+9 874) | 0 (0) | 9 874 (+9 874) | 0 (0) |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | 0 | 282 809 (+282
809) | 0 (0) | 282 809 (+282
809) | 0 (0) |
| 71 | Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner | 0 | 33 125 (+33
125) | 0 (0) | 33 125 (+33
125) | 0 (0) |
| 73 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner | 0 | 72 353 (+72
353) | 0 (0) | 72 353 (+72
353) | 0 (0) |
| 75 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner | 0 | 20 567 (+20
567) | 0 (0) | 20 567 (+20
567) | 0 (0) |
| 76 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner | 0 | 7 684 (+7 684) | 0 (0) | 7 684 (+7 684) | 0 (0) |
1560 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 188 827 (+188
827) | 0 (0) | 188 827 (+188
827) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 53 605 (+53
605) | 0 (0) | 53 605 (+53
605) | 0 (0) |
| 22 | Betaling av elektronisk ID og digital post
til private leverandører | 0 | 5 560 (+5 560) | 0 (0) | 5 560 (+5 560) | 0 (0) |
| 23 | Elektronisk ID og digital post | 0 | 116 263 (+116
263) | 0 (0) | 116 263 (+116
263) | 0 (0) |
1570 | | Datatilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 38 264 (+38
264) | 0 (0) | 38 264 (+38
264) | 0 (0) |
1571 | | Personvernnemnda | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 1 858 (+1 858) | 0 (0) | 1 858 (+1 858) | 0 (0) |
1580 | | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen | | | | | |
| 30 | Prosjektering av bygg | 0 | 47 000 (+47
000) | 0 (0) | 42 000 (+42
000) | 0 (0) |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter | 0 | 80 000 (+80
000) | 0 (0) | 80 000 (+80
000) | 0 (0) |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter | 0 | 744 400 (+744
400) | 0 (0) | 744 400 (+744
400) | 0 (0) |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking | 0 | 13 840 (+13
840) | 0 (0) | 13 840 (+13
840) | 0 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 6 000 (+6 000) | 0 (0) | 6 000 (+6 000) | 0 (0) |
1581 | | Eiendommer til kongelige
formål | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 24 565 (+24
565) | 0 (0) | 12 565 (+12
565) | 0 (0) |
| 30 | Større rehabiliteringsprosjekter | 0 | 12 000 (+12
000) | 0 (0) | 12 000 (+12
000) | 0 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 11 070 (+11
070) | 0 (0) | 11 070 (+11
070) | 0 (0) |
1582 | | Utvikling av Fornebuområdet | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 300 (+300) | 0 (0) | 300 (+300) | 0 (0) |
| 30 | Investeringer, Fornebu | 0 | 6 800 (+6 800) | 0 (0) | 6 800 (+6 800) | 0 (0) |
1584 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 19 653 (+19
653) | 0 (0) | 19 653 (+19
653) | 0 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 24 500 (+24
500) | 0 (0) | 24 500 (+24
500) | 0 (0) |
1585 | | Erstatningslokaler
for departementene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 406 107 (+406
107) | 0 (0) | 406 107 (+406
107) | 0 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 215 000 (+215
000) | 0 (0) | 215 000 (+215
000) | 0 (0) |
2445 | | Statsbygg | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | -523 949 | -483 949 (+40
000) | -523 949 (0) | -513 949 (+10
000) | -523 949 (0) |
| | 2 Driftsutgifter | 1 766 660 | 1 806 660 (+40
000) | 1 766 660 (0) | 1 776 660 (+10
000) | 1 766 660 (0) |
| 30 | Prosjektering av bygg | 200 000 | 192 000 (-8
000) | 200 000 (0) | 192 000 (-8
000) | 200 000 (0) |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter | 36 500 | 111 500 (+75
000) | 36 500 (0) | 111 500 (+75
000) | 36 500 (0) |
| 32 | Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter | 141 000 | 166 000 (+25
000) | 141 000 (0) | 171 000 (+30
000) | 141 000 (0) |
| 33 | Videreføring av ordinære byggeprosjekter | 856 100 | 856 100 (0) | 856 100 (0) | 856 100 (0) | 756 100 (-100
000) |
| 49 | Kjøp av eiendommer | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 0 (-70 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
1 | 6 751 012 | 7 229 657 (+478 645) | 6 778 912 (+27 900) | 7 187 657 (+436 645) | 6 501 012 (-250 000) |
Inntekter rammeområde
1 (i hele tusen kroner) |
3510 | | Departementenes servicesenter | | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 20 500 | 0 (-20 500) | 20 500 (0) | 0 (-20 500) | 20 500 (0) |
| 3 | Brukerbetaling for tilleggstjenester fra
departementene | 75 383 | 0 (-75 383) | 75 383 (0) | 0 (-75 383) | 75 383 (0) |
3525 | | Fylkesmannsembetene | | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 175 881 | 0 (-175 881) | 175 881 (0) | 0 (-175 881) | 175 881 (0) |
3531 | | Eiendommer til kongelige
formål | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 153 | 0 (-153) | 153 (0) | 0 (-153) | 153 (0) |
3533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 2 841 | 0 (-2 841) | 2 841 (0) | 0 (-2 841) | 2 841 (0) |
3540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | 3 048 | 0 (-3 048) | 3 048 (0) | 0 (-3 048) | 3 048 (0) |
| 4 | Internasjonale oppdrag | 2 205 | 0 (-2 205) | 2 205 (0) | 0 (-2 205) | 2 205 (0) |
| 5 | Tilbakebetaling for bruk av elektronisk
ID og digital post | 394 | 0 (-394) | 394 (0) | 0 (-394) | 394 (0) |
| 6 | Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk
ID og digital post | 1 604 | 0 (-1 604) | 1 604 (0) | 0 (-1 604) | 1 604 (0) |
4510 | | Fylkesmannsembetene | | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 0 | 175 881 (+175
881) | 0 (0) | 175 881 (+175
881) | 0 (0) |
4520 | | Departementenes servicesenter | | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 0 | 20 500 (+20
500) | 0 (0) | 20 500 (+20
500) | 0 (0) |
| 3 | Brukerbetaling for tilleggstjenester fra
departementene | 0 | 75 383 (+75
383) | 0 (0) | 75 383 (+75
383) | 0 (0) |
4560 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | 0 | 3 048 (+3 048) | 0 (0) | 3 048 (+3 048) | 0 (0) |
| 4 | Internasjonale oppdrag | 0 | 2 205 (+2 205) | 0 (0) | 2 205 (+2 205) | 0 (0) |
| 5 | Tilbakebetaling for bruk av elektronisk
ID og digital post | 0 | 394 (+394) | 0 (0) | 394 (+394) | 0 (0) |
| 6 | Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk
ID og digital post | 0 | 1 604 (+1 604) | 0 (0) | 1 604 (+1 604) | 0 (0) |
| | | | | | | |
4581 | | Eiendommer til kongelige
formål | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 0 | 153 (+153) | 0 (0) | 153 (+153) | 0 (0) |
4584 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 0 | 2 841 (+2 841) | 0 (0) | 2 841 (+2 841) | 0 (0) |
| | Sum inntekter rammeområde
1 | 1 221 003 | 1 221 003 (0) | 1 221 003 (0) | 1 221 003 (0) | 1 221 003 (0) |
| | Sum netto rammeområde
1 | 5 530 009 | 6 008 654 (+478 645) | 5 557 909 (+27 900) | 5 966 654 (+436 645) | 5 280 009 (-250 000) |
Tabell 1B. Budsjettforliket.
Samanlikning av regjeringa Solberg sitt forslag på ramme 1 med budsjettforliket. Berre
kapittel med avvik frå regjeringa sitt forslag er med. I heile tusen
kronar.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | Budsjettforliket |
| | | | |
Utgifter rammeområde
1 (i hele tusen kroner) |
510 | | Departementenes servicesenter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 598 239 | 598 139 (-100) |
520 | | Tilskudd til de politiske
partier | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | 243 009 | 273 009 (+30
000) |
525 | | Fylkesmannsembetene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 492 699 | 1 490 899 (-1
800) |
540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | | |
| 1 | Driftsutgifter | 188 827 | 188 627 (-200) |
| | Sum utgifter rammeområde
1 | 6 751 012 | 6 778 912 (+27 900) |
Inntekter rammeområde
1 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
1 | 1 221 003 | 1 221 003 (0) |
| | Sum netto rammeområde
1 | 5 530 009 | 5 557 909 (+27 900) |
Komiteen har ingen merknader
til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.1
S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Forslag 2014: kr 98 300 000 Saldert budsjett 2013:
kr 91 450 000
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget
i Prop. 1 S (2013–2014) som ble fremmet av regjeringen Stoltenberg
II med en bevilgning på 95,6 mill. kroner til Statsministerens kontor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen Solberg styrker den overordna koordineringen
og oppfølgingen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av
departementene, og derfor foreslår en økning.
Flertallet støtter regjeringen
Solbergs forslag.
Forslag 2014: kr 381 412 000 Saldert budsjett 2013:
kr 378 214 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1530.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse partiers budsjettavtale for 2014 som øker støtten
til de politiske partiene med 30 mill. kroner sammenlignet med Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har foreslått en reduksjon av de
samlede tilskudd til politiske partier på 45 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer viser
til at den statlige partistøtten i Norge er høy i europeisk målestokk,
og har hatt en betydelig vekst de siste 40 årene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen Solberg foreslår å kutte
støtten til de politiske partiene med 45 mill. kroner. Disse
medlemmer vil peke på at de politiske partiene i Norge er
medlemsorganisasjoner og at den brede forankringen har stor betydning
for demokratiet i Norge. De politiske partiene har en nøkkelrolle
i å bidra til høy valgdeltakelse, og disse medlemmer vil
særlig understreke den viktige rollen de politiske ungdomspartiene
har i å bidra til deltakelse og engasjement blant unge velgere. Disse
medlemmer mener det er svært positivt at de politiske ungdomsorganisasjonene
de siste årene har fått langt flere medlemmer. Dette er en styrke
for demokratiet og disse medlemmer mener derfor det
er svært uheldig at de politiske ungdomspartiene får et kutt i støtten
som vil ramme aktivitet og rekrutteringen av ungdom til politikken.
Disse medlemmer mener regjeringen
Solbergs budsjett inneholder en rekke kutt som svekker demokratiet. Disse
medlemmer mener at de foreslåtte kuttene i pressestøtte,
kulturbudsjettet og støtten til frivillige organisasjoner og politiske
partier vil svekke meningsmangfoldet og viktige ytringsarenaer,
og frykter at dette vil kunne ha negative konsekvenser for den offentlige
debatten som er en av grunnpilarene i demokratiet vårt. Disse
medlemmer mener det er avgjørende at de politiske partiene
har høy tillit, og advarer mot en utvikling hvor det polititikken
kommersialiseres og gjøres ytterligere avhengig av donasjoner og
private gaver. Disse medlemmer viser til Prop. 1
S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og støtter regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til bevilgninger.
Komiteen viser til at ungdoms
engasjement og deltakelse i politisk arbeid er viktig for et levende
og aktivt demokrati.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener ungdomsorganisasjonene
må skjermes fra kutt i partistøtten.
Forslag 2014: kr 1 668 625 000 Saldert budsjett 2013:
kr 1 596 571 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1510.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og har ingen
merknader til de respektive regjeringenes forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og
Venstre. Her tas en del av innsparingene gjennom reduksjoner i statlig
administrasjon. For kap. 525 post 1 innebærer dette en reduksjon
på 1,8 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre ønsker både
å flytte oppgaver ned til kommunene, og en mer effektiv offentlig
sektor og stat. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foretas et rammekutt innen
fylkesmannsadministrasjonen på 50 mill. kroner – tilsvarende 3 pst.
Forslag 2014: kr 889 740 000 Saldert budsjett 2013:
kr 477 740 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1580.
Komiteen viser til
at staten direkte eller indirekte gjennom forskjellige offentlige
institusjoner eier en stor bygningsmasse. Komiteen mener
det er fordelaktig at Stortinget på egnet måte gis en totaloversikt
over bygninger som forvaltes av Statsbygg med akkumulert vedlikeholdsetterslep,
plan for å komme à jour med manglende vedlikehold og prioriteringer
sett over tid – altså over flere budsjettår.
Forslag 2014: kr 35 635 000 Saldert budsjett 2013:
kr 72 879 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1581.
Komiteen noterer seg
at arbeidet med å rehabilitere Slottsplassen har gått raskere enn
planlagt og er blitt sluttført i 2013, jf. Prop. 9 S (2013–2014) Endringer
i statsbudsjettet 2013 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Forslag 2014: kr 7 100 000 Saldert budsjett 2013:
kr 5 300 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1582.
Komiteen mener at
hele Fornebuområdet er viktig for å skape både boligutvikling, næringsliv, nye
arbeidsplasser og storbyutvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at da Stortinget i 1992 fattet vedtak om
flytting av hovedflyplassen til Gardermoen, ble det lagt til grunn
at Fornebuområdet skulle gi plass både til næringsvirksomhet og
et stort antall boliger. Etter at det ble lagt ned innsigelse mot
Bærum kommunes reguleringsplan med kun 5 000 boliger, fastsatte
Miljøverndepartementet at det skal bygges 6 000 boliger på Fornebu,
med begrunnelse i at det er et stort underskudd av boliger i Oslo-regionen. Flertallet mener
utbyggingstempoet og den beskjedne boligutbyggingen på Fornebu så
langt er bekymringsfull. Flertallet mener at kommunene
må utarbeide boligplaner for langsiktig og helhetlig arealanvendelse,
boligbygging og utvikling av infrastruktur og samferdsel basert
på forventet befolkningsutvikling og kommunenes tomtetilgang. Flertallet ber
derfor regjeringen om å legge til rette for en bedre dialog mellom
Oslo kommune, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune og staten med tanke
på en helhetlig planlegging av transportløsninger og boligutbygging.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en prosess som sikrer en bedre utnyttelse av Fornebuområdet og som
kan gi flere boliger og en bedre kollektivtilknytning.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har ingen øvrige merknader, og slutter
seg til regjeringens forslag.
Forslag 2014: kr 44 153 000 Saldert budsjett 2013:
kr 34 258 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1584.
Komiteen viser til
at budsjettkapitlet omfatter eiendommer som forvaltes av Statsbygg,
men som ikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inntektsgivende
eiendommer. Komiteen viser til at dette kapitlet
omfatter kulturhistorisk verdifulle eiendommer, med samlet bygningsareal
på ca. 31 000 kvm.
Komiteen viser til regjeringen
Stoltenberg IIs og regjeringen Solbergs forslag, jf. Prop. 1 S (2013–2014),
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter dette.
Forslag 2014: kr 621 107 000 Saldert budsjett 2013:
kr 0
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1585.
Komiteen viser til
omtalen i Prop. 1 S (2012–2013) vedr. erstatningslokaler for departementet
etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Komiteen ser
det som hensiktsmessig at utgifter til leie og sikringstiltak i
de privateide erstatningslokalene holdes utenfor Statsbyggs egen
eiendomsdrift.
Komiteen har ingen øvrige merknader,
og slutter seg til de respektive regjeringenes forslag, jf. Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Forslag 2014: kr 364 255 000 Saldert budsjett 2013:
kr 350 885 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1560.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter
de respektive regjeringenes forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at posten i Prop. 1
S (2013–2014) er økt med 7,4 mill. kroner til etablering av direktoratet
som tilsyn for universell utforming av IKT-løsninger. Det er også
satt av økte midler som skal brukes til veilednings-, opplærings-
og rådgivningstiltak rettet mot offentlige innkjøpere som en oppfølging
av handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det offentlige
har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt
funksjonsevne og/eller arbeidsevne kan delta i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at flere
med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen, og disse medlemmer synes
det er bra at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
(FAD) i tildelingsbrevene for 2013 har bedt om at underliggende virksomheter
tar inn minimum én person med nedsatt funksjonsevne under 30 år
på praksisplass per 100 ansatte i perioden 2013–2014. Disse
medlemmer understreker betydningen av at dette også følges
opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i kommende
år.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer
med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette
medlem viser i så måte til forslag fra Venstre om en rekke
tiltak for å få flere i arbeid, omtalt under rammeområde 7 og 9
i finansinnstillingen. Dette medlem mener det er
viktig å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne
kan arbeide i statsforvaltningen, og viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det bevilges 10 mill. kroner til 100 ekstra trainee-plasser for
funksjonshemmede i statsforvaltningen.
Dette medlem viser til at Venstre
ikke støttet innlemmingen av Statskonsult i Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi), men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som
Statskonsult utførte like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og
utført av andre enn et statlig organ. Dette medlem mener
fortsatt at dette burde vært gjort, og viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å skille ut og selge det gamle Statskonsult
i 2014. En slik operasjon mener dette medlem potensielt
vil kunne innbringe om lag 40 mill. kroner.
Komiteen viser til
at traineeordningen for personer med høyere utdanning og nedsatt
funksjonsevne er viktig for å bidra til at offentlig sektor kan
lykkes bedre med å inkludere medarbeidere med nedsatt funksjonsevne
og dermed få nytte av deres kompetanse. Ordningen gir verdifull
arbeidserfaring, og den gir virksomhetene erfaring med rekruttering
og tilrettelegging for kompetente medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser
til at det har vist seg vanskelig å rekruttere traineer til alle
utlyste stillinger. Det tas sikte på å utlyse nye traineeplasser
høsten 2014. I den forbindelse vil komiteen be regjeringen
om at man søker å få med flere virksomheter, øker antall stillinger
og søke bredere for å få tak i kvalifiserte kandidater.
Forslag 2014: kr 38 264 000 Saldert budsjett 2013:
kr 37 753 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1570.
Komiteen viser til
at økende bruk av elektroniske hjelpemidler fører til at vi legger
igjen stadig flere elektroniske spor, og behandling av personopplysninger
forekommer i svært mange sammenhenger. Gode ordninger for personvern
er avgjørende for å ivareta den grunnleggende retten til privatliv.
Komiteen minner om at lagringen
av personopplysninger ikke styres utelukkende av hva som er hensiktsmessig
fra et sektorsynspunkt, for eksempel administrative fordeler for
en etat. Lagring av personlige opplysninger er ikke berettiget hvis
det ikke klart kan dokumenteres at lagringen er nødvendig – at den
er formålstjenlig veid opp mot kravet til proporsjonalitet. I proporsjonalitetsvurderingen
ligger en vurdering av hvilken nytte man har av at opplysningene
lagres, og ut fra hvor stort inngrep lagringen representerer. Graden
av hvor personlige opplysningene er, og det potensielle skadeomfang
hvis de kommer på avveie påvirker også proporsjonalitetsvurderingen.
Jo tidligere i en prosess personvern settes på dagsordenen, jo lettere
og rimeligere er det å ivareta personvernhensyn.
Komiteen vil understreke at et
sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og
for demokratiet. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering,
overvåking og inngripen i privatlivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
legger til grunn at regjeringen Solberg vil fremme forslag som ivaretar disse
hensynene.
Etter et annet flertalls,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mening trenger personvern
et høyere beskyttelsesnivå enn i dag.
Komiteen vil understreke
at borgerrettighetene skal vernes like godt i den digitale som i
den analoge verden. Stadig mer av vår hverdag og av private og offentlige
aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon.
Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvernet blir stadig
sterkere. Det må derfor stilles strenge krav til lagring, bruk og
videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig
av aktør.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
kravet til at kameraovervåking skal være «nødvendig» må skjerpes
inn, og at det bør innføres meldeplikt til kommunen om slik overvåking. Dette medlem mener
det vil være fornuftig å gi kommunene anledning til å fastsette
avgift for kameraovervåking, og legger til grunn at regjeringen
vil vurdere dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til eget forslag i Representantforslag 9 S (2013–2014) om en kommisjon
som skal undersøke og vurdere den samlede overvåkningen som norske
borgere er utsatt for.
Forslag 2014: kr 1 858 000 Saldert budsjett 2013:
kr 1 833 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1571.
Komiteen viser til
at Personvernnemnda behandler klager over vedtak truffet av Datatilsynet.
Komiteen legger til grunn at
Personvernnemnda kan utøve sin virksomhet også ved noe økt pågang
innenfor rammen av den foreslåtte bevilgning.
Forslag 2014: kr 1 443 441 000 Saldert budsjett 2013:
kr 1 778 324 000
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter regjeringens
forslag om å øke kravet til Statsbyggs driftsresultat med 30 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), der det fremgår at underpost 24.2
økes med 50 mill. kroner, øremerket ekstraordinært vedlikehold på
fengselseiendommene. Det foreslås at avsetningen til dette formålet
reduseres med 10 mill. kroner, og at driftsresultatet økes med tilsvarende
beløp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke
regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), om å
redusere tilskuddet til øremerket ekstraordinært vedlikehold på
fengselseiendommene med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til Prop. 1 S (2013–2014), og støtter regjeringen Stoltenberg IIs
forslag om å bevilge 36,5 mill. kroner til ombygging av Ila fengsel
og forvaringsanstalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), der det vises til at
det under kap. 2445 post 30 er foreslått å bevilge 60 mill. kroner
til videre prosjektering av nytt beredskapssenter, jf. Prop. 1 S
(2013–2014) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Flertallet viser til at et felles
beredskapssenter for politiets helikoptertjeneste, beredskapstroppen
og hundetjenesten, herunder bombegruppen og krise- og gisselforhandlingstjenesten,
skal styrke politiets beredskap og responstid, og gi flere synergieffekter
i form av bedre ressursutnytting, muligheter for samtrening, felles
administrative funksjoner og en positiv faglig utvikling.
Det fremgår av omtalen i Justis- og beredskapsdepartementets
Prop. 1 S (2013–2014) at Oslo politidistrikt har foreslått endringer
i planene sammenlignet med det som lå til grunn da Statsbygg etter
oppdrag fra departementet vurderte alternative lokaliseringer for
nytt beredskapssenter, og at senteret i det nye forslaget er utvidet.
Flertallet viser til at det er
gjennomført et rom- og funksjonsprogram, og at det nå foreligger
et forslag til byggeprogram for nytt beredskapssenter som er anslått
å gi en økning på over 70 pst. i bruttoareal i forhold til det som
ble lagt til grunn i Statsbyggs rapport. En slik betydelig økning
innebærer at det både vil bli dyrere og ta lengre tid å etablere
et nytt beredskapssenter. Videre er det utarbeidet en risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som grunnlag for klassifiseringsnivå
etter objektsikringsforskriften, som også forventes å innebære særskilte merutgifter
til sikringstiltak.
På bakgrunn av ROS-analysen og de begrensninger
høy tomteutnyttelse på Alna vil medføre for mulighet til å ivareta
eventuelle senere behov, vil regjeringen vurdere om det er mulig
å utvide tomten noe. Det vil parallelt med videre prosjektering
og kvalitetssikring også bli vurdert mulige alternative løsninger
for nytt beredskapssenter. Regjeringen Solberg vil komme tilbake
til Stortinget om saken på egnet måte, noe flertallet støtter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter bygging
av beredskapssenteret på Alnabru som ble lagt fram i statsbudsjettet
og i Stortingets oppfølging av Gjørv-kommisjonen. Det bør legges
opp til en mest mulig effektiv framdrift i byggeprosjektet, og disse medlemmer advarer
mot at man nå utsetter gjennomføringen ved å utrede nye alternativer
slik regjeringen Solberg nå varsler.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014), og støtter regjeringen
Stoltenberg IIs forslag om en bevilgning på 75 mill. kroner til
oppstart av nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets sentraldepot
og Norsk helsearkiv. Disse medlemmer viser videre
til at KS1 (Kvalitetssikring av konseptutvalg) var ferdig i 2011
og slo fast at samling av sentraldepot med allerede vedtatte helsearkiv
til Tynset var absolutt best både økonomisk og fra et arkivfaglig
ståsted, og slo fast det store behovet for sentraldepot, jf. personvernhensyn og
lignende. Beslutningen om å bygge sammen sentraldepot og helsearkiv
på Tynset høsten 2011 bygger på KS1. Disse medlemmer mener
det er beklagelig at dette prosjektet nå foreslås stoppet. Disse
medlemmer viser til at Tynset kommune har lagt ned mye arbeid
og investert om lag 40 mill. kroner for å kunne ta imot arkivene. Disse
medlemmer viser videre til at KS2-prosessen (Kvalitetssikring
av styringsgrunnlag samt kostnadsoverslag) som nå pågår, og etter
planen skal være ferdig til jul, er en kvalitetssikring av byggeprosjektet
som er kommet fram i samspillkontrakten mellom Statsbygg og entrepenøren
Hent, og overlevert departementet 1. september 2013. Disse
medlemmer mener prosjektet må fortsette som opprinnelig
planlagt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til den store innsatsen
og investeringen Tynset kommune har lagt ned i forbindelse med dette
prosjektet, og er urolig for den usikkerhet som har blitt skapt
vedrørende den fremtidige lokaliseringen av Arkivverkets sentraldepot
og Norsk helsearkiv. Flertallet legger til grunn
at lokaliseringen for nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk
helsearkiv ligger fast også etter fullført kvalitetssikring av styringsunderlag
og kostnadsoverslag (KS2).
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det alltid skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring
(KS2) for store statlige byggeprosjekt før forslag om bindende kostnadsrammer
legges frem for Stortinget. Flertallet vil understreke
at årsaken til utsettelsen som nå skjer for Arkivverkets sentraldepot
og Norsk helsearkiv på Tynset er at regjeringen Stoltenberg II fremmet
saken for Stortinget uten en fullført KS2. Når en slik ekstern kvalitetssikring
er gjennomført vil regjeringen Solberg komme tilbake til Stortinget.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av
nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset,
forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag
tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår en oppstartbevilgning
på 5 mill. kroner til stiftelsen Saemien Sitje – sørsamisk museum
og kultursenter, og viser til nærmere omtale under kap. 561 Tilskudd
til samiske formål.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringen Solberg har foreslått om lag 500 mill. kroner
i økte bevilgninger til forskning og innovasjon sammenliknet med
regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag. Videre viser flertallet til
at vekstfremmende skattelettelser og økte bevilgninger til samferdsel
vil legge til rette for næringsutvikling i hele landet, herunder
i nord. Videre påpeker flertallet at bevilgningen
til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift til
Nordland og Troms fylkeskommuner ble redusert med 72,4 mill. kroner
i regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag. Flertallet støtter
regjeringen Solbergs forslag om å øke bevilgningen med 20 mill. kroner
for å reversere deler av reduksjonen. Dette gir en økning i utviklingsmidlene
til Nordland og Troms fylkeskommuner, midler som bl.a. vil kunne
brukes til å styrke Bodø og Tromsø som regionale sentra av betydning
for utviklingen av Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014), og støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslag om
en bevilgning på 25 mill. kroner til oppstart av nybygg for Framsenteret
i Tromsø.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) ga en oppstartbevilgning
på 25 mill. kroner til nybygg for Framsenteret – Nordområdesenter
for klima og miljøforskning i Tromsø. Framsenterets bygg huser et forskningssamarbeid
som består av en rekke forsknings- og forvaltningsinstitusjoner
med tyngdepunkt innen arktiske miljøspørsmål. Senteret består av
500 forskere fra 20 institusjoner som driver tverrfaglig forskning
mellom naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap.
Disse medlemmer vil understreke
at behovet for utvidelse av bygget ved Framsenteret er stort, og
at behovet for arealer blir stadig mer prekært. Disse medlemmer stiller
seg derfor uforstående til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) trekker den aktuelle bevilgningen til nybygg for Framsenteret.
Dette vil ikke bare få konsekvenser for norsk forvaltning og næringsliv
i nord, men også ha utenrikspolitiske ringvirkninger. Disse
medlemmer undres også over begrunnelsen fra regjeringen
Solberg, hvor man påstår at prosjektering av bygget ikke er klar. Disse
medlemmer er kjent med at Framsenteret har meldt at man
kan starte opp byggingen i 2014.
Komiteens medlem fra Venstre deler vurderingen
om at det er behov for utvidelse av bygget ved Fram-senteret. Dette
medlem legger til grunn at regjeringen Solberg vil komme
tilbake til Stortinget med en oppdatert prioriteringsliste for igangsetting
av kurantprosjekter allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter
og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn
til å tro at en mindre bevilgning i 2014 bare vil medføre enkelte
mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser
i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår
også av svarene fra Finansdepartementet til Venstres finansfraksjon
i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2014.
Dette medlem viser på denne bakgrunn
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det bevilges 100 mill.
kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen
legger opp til.
Komiteens medlem fra Venstre viser videre
til at det i budsjettalternativet tas til orde for at det ikke bør
avsettes en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner til kjøp av
eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor
det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke
av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmålstegn om hensiktsmessigheten
av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse
med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem viser for øvrig
til at Statsbygg fortsatt har anledning til kjøp av eiendommer selv uten
en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner, bl.a. gjennom forslag
til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt VIII, jf.
finansinnstillingen.
Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget
i Prop.1 S (2013–2014) (regjeringen Stoltenberg II) og Prop 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) (regjeringen Solberg) for rammeområde 6.
90-poster blir handsama av finanskomiteen utanfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Prop. 1 S med Tillegg 1 |
| | | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Justis- og beredskapsdepartementet |
490 | | Utlendingsdirektoratet | 3 573 159 000 | 4 038 117 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 793 234 000 | 839 794 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige mottak | 1 741 702 000 | 2 017 161 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse | 59 546 000 | 64 546 000 |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 7 471 000 | 7 471 000 |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for statlige
mottak for asylsøkere og flyktninger | 303 171 000 | 342 898 000 |
| 70 | Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak | 513 870 000 | 615 082 000 |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i mottak og informasjon til au pairer | 18 073 000 | 18 073 000 |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, kan overføres | 110 618 000 | 110 618 000 |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap.
821 post 60 | 6 977 000 | 6 977 000 |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, kan overføres | 18 497 000 | 15 497 000 |
491 | | Utlendingsnemnda | 294 850 000 | 294 850 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 21 | 282 437 000 | 282 437 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 | 12 413 000 | 12 413 000 |
|
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
500 | | Kommunal- og regionaldepartementet | 189 837 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 164 787 000 | 0 |
| 21 | Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres | 9 300 000 | 0 |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd | 15 750 000 | 0 |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | 0 | 496 798 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 369 655 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 0 | 77 551 000 |
| 22 | Forskning, kan
overføres | 0 | 20 592 000 |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd | 0 | 29 000 000 |
551 | | Regional utvikling
og nyskaping | 2 081 593 000 | 1 671 593 000 |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 596 306 000 | 1 166 306 000 |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan
overføres | 485 287 000 | 505 287 000 |
552 | | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | 643 200 000 | 548 200 000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres | 15 900 000 | 15 900 000 |
| 62 | Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres | 40 000 000 | 30 000 000 |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres | 587 300 000 | 502 300 000 |
554 | | Kompetansesenter for
distriktsutvikling | 33 200 000 | 28 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 33 200 000 | 28 200 000 |
560 | | Sametinget | 0 | 270 540 000 |
| 50 | Sametinget | 0 | 265 540 000 |
| 54 | Samefolkets fond | 0 | 5 000 000 |
561 | | Tilskudd til samiske
formål | 0 | 16 729 000 |
| 50 | Samisk høgskole | 0 | 6 403 000 |
| 51 | Divvun | 0 | 5 609 000 |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m . | 0 | 4 717 000 |
562 | | Galdu – Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | 0 | 5 170 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 3 370 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 0 | 1 800 000 |
563 | | Internasjonalt reindriftssenter | 0 | 6 350 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 4 450 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 0 | 1 900 000 |
567 | | Nasjonale minoriteter | 0 | 20 263 000 |
| 60 | Tiltak for rom, kan
overføres | 0 | 5 050 000 |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 0 | 9 213 000 |
| 71 | Romanifolket/taternes kulturfond | 0 | 5 000 000 |
| 72 | Det mosaiske trossamfund | 0 | 1 000 000 |
579 | | Valgutgifter | 15 800 000 | 15 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 15 800 000 | 15 800 000 |
580 | | Bostøtte | 3 000 000 000 | 3 000 000 000 |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning | 3 000 000 000 | 3 000 000 000 |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | 1 226 900 000 | 1 219 900 000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling og -formidling | 4 700 000 | 4 700 000 |
| 61 | Husleietilskudd | 2 300 000 | 2 300 000 |
| 70 | Boligetablering i distriktene | 21 300 000 | 21 300 000 |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres | 55 000 000 | 55 000 000 |
| 75 | Tilskudd til etablering i egen bolig | 366 000 000 | 366 000 000 |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger, kan overføres | 495 300 000 | 495 300 000 |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet, kan overføres | 21 900 000 | 21 900 000 |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres | 74 900 000 | 74 900 000 |
| 79 | Tilskudd til tilpasning av bolig | 185 500 000 | 178 500 000 |
582 | | Rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg | 538 100 000 | 0 |
| 60 | Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg, kan overføres | 487 300 000 | 0 |
| 61 | Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres | 50 800 000 | 0 |
585 | | Husleietvistutvalget | 23 300 000 | 23 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 23 300 000 | 23 300 000 |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | 2 004 900 000 | 0 |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon for utgifter
til renter og avdrag | 1 027 600 000 | 0 |
| 64 | Investeringstilskudd, kan
overføres | 977 300 000 | 0 |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | 132 400 000 | 127 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 73 600 000 | 73 600 000 |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling | 52 600 000 | 47 500 000 |
| 70 | Tilskudd til Lavenergiprogrammet | 6 200 000 | 6 200 000 |
590 | | Byutvikling og planlegging | 0 | 116 325 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 45 170 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 0 | 6 400 000 |
| 61 | Bærekraftig byutvikling, kan overføres | 0 | 18 000 000 |
| 65 | Områdesatsing i byer, kan
overføres | 0 | 42 000 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 0 | 515 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 0 | 640 000 |
| 81 | Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres | 0 | 3 600 000 |
|
Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | 194 946 000 | 191 246 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 194 946 000 | 191 246 000 |
821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | 6 691 101 000 | 6 580 673 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 38 483 000 | 38 483 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 41 252 000 | 41 252 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 6 614 000 | 6 614 000 |
| 60 | Integreringstilskudd, kan
overføres | 6 005 522 000 | 5 895 503 000 |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning | 328 574 000 | 328 165 000 |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 209 796 000 | 209 796 000 |
| 70 | Bosettingsordningen og integreringstilskudd,
oppfølging | 1 925 000 | 1 925 000 |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 51 582 000 | 51 582 000 |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen for tolker
m.m . | 2 611 000 | 2 611 000 |
| 73 | Tilskudd | 4 742 000 | 4 742 000 |
822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 1 626 074 000 | 1 700 431 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres | 29 075 000 | 29 075 000 |
| 22 | Prøver i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere | 11 588 000 | 11 588 000 |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 585 411 000 | 1 659 768 000 |
823 | | Kontaktutvalget mellom
innvandrerbefolkningen og myndighetene | 6 749 000 | 6 749 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 749 000 | 6 749 000 |
|
Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet |
1533 | | Sametinget | 270 540 000 | 0 |
| 50 | Sametinget | 265 540 000 | 0 |
| 54 | Samefolkets fond | 5 000 000 | 0 |
1534 | | Tilskudd til samiske
formål | 16 729 000 | 0 |
| 50 | Samisk høgskole | 6 403 000 | 0 |
| 51 | Divvun | 5 609 000 | 0 |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m . | 4 717 000 | 0 |
1535 | | Galdu – Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | 5 170 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 370 000 | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 800 000 | 0 |
1536 | | Internasjonalt reindriftssenter | 6 350 000 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 450 000 | 0 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 900 000 | 0 |
1540 | | Nasjonale minoriteter | 20 263 000 | 0 |
| 60 | Tiltak for rom, kan
overføres | 5 050 000 | 0 |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 9 213 000 | 0 |
| 71 | Romanifolket/taternes kulturfond | 5 000 000 | 0 |
| 72 | Det mosaiske trossamfund | 1 000 000 | 0 |
|
Statsbankene |
2412 | | Husbanken | 397 000 000 | 413 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 335 000 000 | 335 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 100 000 | 13 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 17 100 000 | 33 100 000 |
| 71 | Tap på utlånsvirksomhet | 21 000 000 | 21 000 000 |
| 72 | Rentestøtte | 10 800 000 | 10 800 000 |
2426 | | SIVA SF | 49 800 000 | 44 800 000 |
| 70 | Tilskudd | 49 800 000 | 44 800 000 |
| | | | |
| | Sum utgifter rammeområde
6 | 23 041 961 000 | 20 836 334 000 |
| | | | |
Inntekter i hele
kroner |
Inntekter under
departementene |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | 1 095 136 000 | 1 584 585 000 |
| 1 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 126 654 000 | 126 654 000 |
| 2 | Gebyr for nødvisum | 124 000 | 124 000 |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 20 945 000 | 17 945 000 |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter | 929 413 000 | 1 420 302 000 |
| 5 | Refusjonsinntekter | 11 023 000 | 12 583 000 |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., ODA-godkjente utgifter | 6 977 000 | 6 977 000 |
3562 | | Galdu – Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | 0 | 1 800 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 0 | 1 800 000 |
3563 | | Internasjonalt reindriftssenter | 0 | 1 900 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 0 | 1 900 000 |
3585 | | Husleietvistutvalget | 900 000 | 900 000 |
| 1 | Gebyrer | 900 000 | 900 000 |
3587 | | Direktoratet for byggkvalitet | 31 475 000 | 31 475 000 |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning foretak | 31 475 000 | 31 475 000 |
3821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | 212 936 000 | 177 751 000 |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 181 425 000 | 147 051 000 |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 31 511 000 | 30 700 000 |
3822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 112 288 000 | 158 719 000 |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | 112 288 000 | 158 719 000 |
4535 | | Galdu – Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | 1 800 000 | 0 |
| 2 | Diverse inntekter | 1 800 000 | 0 |
4536 | | Internasjonalt reindriftssenter | 1 900 000 | 0 |
| 2 | Diverse inntekter | 1 900 000 | 0 |
5312 | | Husbanken | 21 280 000 | 21 280 000 |
| 1 | Gebyrer m.m . | 13 000 000 | 13 000 000 |
| 11 | Tilfeldige inntekter | 8 280 000 | 8 280 000 |
5326 | | SIVA SF | 6 600 000 | 6 600 000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 6 600 000 | 6 600 000 |
|
Renter og utbytte
mv. |
5613 | | Renter fra SIVA SF | 21 900 000 | 21 900 000 |
| 80 | Renter | 21 900 000 | 21 900 000 |
5615 | | Husbanken | 3 659 000 000 | 3 959 000 000 |
| 80 | Renter | 3 659 000 000 | 3 959 000 000 |
| | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
6 | 5 165 215 000 | 5 965 910 000 |
| | | | |
| | Netto rammeområde
6 | 17 876 746 000 | 14 870 424 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 490 post 1 | kap. 3490 post 5 |
kap. 491 post 1 | kap. 3491 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2014 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i mottak og informasjon til au pairer | 3 mill. kroner |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger | 50 mill. kroner |
IV
Midlertidig drift av statlige mottak
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2014 kan inngå avtaler om midlertidig drift av statlige mottak
med varighet utover 2014. Dersom behovet for mottaksplasser for
asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet
for 2014, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet
kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer
for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om
det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd
til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger
eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgninger under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 500 post 1 | kap. 3500 post 1 |
kap. 554 post 1 | kap. 3554 post 1 |
kap. 562 post 21 | kap. 3562 post 2 |
kap. 563 post 21 | kap. 3563 post 2 |
kap. 585 post 1 | kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 | kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 | kap. 5312 post 1 |
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 100,0 mill. kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling | 23,6 mill. kroner |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | 423,7 mill. kroner |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet | 29,9 mill. kroner |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 101,8 mill. kroner |
VII
Husbankens rentemargin
Fra 1. mars 2014 skal Husbankens rentemargin
være 1,25 prosentpoeng for lån med flytende rente og for lån med
fast rente hvor søknaden er kommet inn fra og med 8. november 2013.
Søknader om fastrente kommet inn fra og med 14. oktober 2013 til
og med 7. november 2013 skal ha en rentemargin på 0,75 prosentpoeng.
VIII
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2014 kan:
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 820 post 1 | kap. 3820 post 1 |
kap. 823 post 1 | kap. 3823 post 1 |
IX
EFFEKT-programmet
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2014 kan overskride bevilgningen under kap. 490 Utlendingsdirektoratet,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, EFFEKT-programmet
med inntil 3,6 mill. kroner, mot tilsvarende innsparing under kap.
440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter.
Komiteen viser til at forslaget til disponering av
ramme 6 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti, som støttes subsidiært av Venstre, er ført
opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette
forslaget summerer seg til kr 15 133 159 000. Nettobeløpet avvik
frå forslag i Prop. 1 S (2013—2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Sjå tabell 2a. Regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre har
inngått ei avtale om statsbudsjettet for 2014. Sjå tabell 2b.
Komiteen viser til at medlemene
frå komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da
dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av
ramme 6 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 2a. Det
visast til Innst. 2 S (2013–2014) hvor dei alternative budsjettforslaga
til Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre går fram.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot
forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 6.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
medlemmenes alternative budsjettopplegg for ramme 6 ikke ble vedtatt
i finansinnstillingen, og at den vedtatte rammen inneholder andre
prioriteringer. Disse medlemmer vil blant annet påpeke
at kap. 490 Byutvikling og planlegging er flyttet til rammeområde
6 i den vedtatte rammen, mens disse midlene er ført til rammeområde
13 (energi- og miljøkomiteen) i vårt alternative opplegg. Disse
medlemmer viser derfor til de bevilgninger som er foreslått
der.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
en sterkere globalisering gir økt migrasjon.
Disse medlemmer mener at innvandring
er grunnleggende positivt. Arbeidsinnvandring sikrer arbeidskraft
til norske bedrifter og stadig flere ser på Norge som et mulighetenes
land. At mange ønsker å bosette seg her, er noe vi kan være stolte
av.
Disse medlemmer mener at Norge
skal føre en konsekvent og helhetlig flyktning- og asylpolitikk,
som er human, rettssikker og rettferdig, basert på internasjonale
konvensjoner og avtaler som Norge har forpliktet seg til å følge.
Utlendingsforvaltningen skal være åpen og forutsigbar.
Det er et mål for disse medlemmer å ha en brukervennlig
og effektiv forvaltning med rask saksbehandling. De som kommer til
Norge har et ansvar så langt det er mulig for selv å dokumentere egen
identitet og levere inn nødvendige papirer.
Disse medlemmer mener vi har
et moralsk ansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krig og
forfølgelse. De som har behov for beskyttelse fordi de har blitt
tvunget til å forlate hjemlandet sitt, skal få den beskyttelsen
de har krav på i Norge. Politikken skal være basert på menneskerettighetene
og flyktningkonvensjonen.
Disse medlemmer viser til anbefalingene fra
FNs høykommissær om at flyktningers rettigheter og behov skal være
et viktig grunnlag for vår politikk.
Det er viktig å jobbe for tiltak rettet mot
ofre for menneskehandel. Kriminelle handlinger knyttet til dette
skal avdekkes og straffes og gode forebyggende tiltak er viktig.
Det er viktig å beskytte og bistå ofre for menneskehandel som er
i Norge.
Det er for disse medlemmer viktig
å understreke at de som har fått endelig avslag på sin søknad om
beskyttelse, etter en grundig og sikker behandling, har plikt til
å reise ut av landet. Det er derfor nødvendig å føre en aktiv returpolitikk
som sikrer at flere kan reise tilbake frivillig og at innsatsen
med tvangsreturer videreføres. De som har fått avslag men ikke reiser
frivillig skal returneres med tvang. Dette er viktig for å opprettholde
asylinstituttets legitimitet.
Disse medlemmer mener FNs ordning
med kvoteflyktninger er en sikker og rettferdig ordning for å sikre
mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse. Det bidrar til
å redusere antallet flyktninger som risikerer sine liv på farlige
ruter inn til Europa. Det er derfor et felles europeisk ansvar å
ta imot kvoteflyktninger. Antallet kvoteflyktninger vi kan ta imot
påvirkes av situasjonen i verden og hvor mange asylsøkere som kommer
til landet. Disse medlemmer mener at Norge skal øke
kvoten for kvoteflyktninger ved å ta imot minst 1 000 nye kvoteflyktninger
i 2014, for å avhjelpe situasjonen i flyktningleirene i Syrias naboland.
Disse medlemmer viser til at
FNs barnekonvensjon står sentralt i arbeidet med barn som søker
beskyttelse. Barn som har beskyttelsesbehov eller behov for opphold
av sterke humanitære grunner, skal få opphold i Norge. Spesielt
barnets rett til å bli hørt og en vurdering av barnets beste er
en viktig del ved behandlingen av barnets søknad om beskyttelse.
Disse medlemmer mener mottakene
for asylsøkere skal ha forsvarlig standard, være trygge for beboerne
og de skal være lokalisert over hele landet. De skal være tilpasset
søkerens behov og hvilken fase i asylprosedyren vedkommende er i.
Oppholdet i mottak skal være så kort som mulig. Bosetting eller retur
skal skje raskest mulig etter at vedtak er fattet. Det skal uansett
driftsoperatør stilles klare kvalitative krav til driften. Det er
viktig at mottakene og vertskommunene samarbeider om et godt helsetilbud til
beboerne, herunder god oppfølging av beboernes psykiske helse. Det
må arbeides for å finne tiltak som kan styrke ideelle aktørers mulighet
til å være driftsoperatør. Det er viktig at flyktninger som får
opphold i Norge får tilbud om et sted å bo så raskt som mulig. Dette
er helt nødvendig for å komme i gang med integreringen. Rask bosetting
er særlig viktig for barn.
Disse medlemmer mener det er
ønskelig på sikt at vedtak om bosetting skal komme samtidig som
vedtak om opphold.
Kommunene har en nøkkelrolle når det gjelder bosetting
av flyktninger. Tilbudet til de som bosettes i kommunen, skal være
godt og tilgjengelig, og det skal skje på en raskere måte enn i
dag.
Disse medlemmer ser på fellesskapet
som en av enkeltmenneskets viktigste ressurser, også når samfunnet
blir mer mangfoldig. Det skal være den tydelige bærebjelken i den
norske samfunnskontrakten, at alle mennesker har plikter og rettigheter.
Integrering er en toveis prosess, der både majoritet og minoritet
må bidra. Nøkkelen til god integrering er bl.a. gode norskferdigheter.
Norsk språk er inngangsbilletten til økt deltakelse i samfunnet
og grunnlaget for sosial mobilitet. Disse medlemmer vil
påpeke viktigheten av samarbeid og ansvar for frivillige organisasjoner
og innvandrernes egne organisasjoner.
Store sosiale forskjeller skaper ulikheter og
skjev fordeling av godene i et samfunn. Minoritetsbefolkningen har
generelt dårligere levekår sammenlignet med resten av befolkningen.
Bekjempelse av sosiale forskjeller er derfor helt sentralt for å
skape et inkluderende samfunn og lykkes med integrering. Ett av de
viktigste målene i integreringspolitikken er å sikre at innvandrerne
raskt kan gå inn i arbeidslivet og bli økonomisk selvforsørget.
I et arbeidsmarked som blir stadig mer globalt, vil det være et
konkurransefortrinn for Norge om vi klarer å få flere med minoritetsbakgrunn
inn i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at språk
er den viktigste barrieren for å få mange inn i arbeidslivet. En
viktig oppgave må være å få flere innvandrerkvinner med lav kompetanse
til å kvalifisere seg for deltakelse i arbeidslivet. Derfor innførte
regjeringen Stoltenberg II først forsøksordningen Ny sjanse, rettet
spesielt mot hjemmeværende innvandrerkvinner. Av deltakere som gikk
ut av programmet i 2012, gikk 52 pst. over i arbeid eller utdanning.
Ordningen ble en permanent ordning fra 2013, kalt Jobbsjansen, og
bevilgningene til ordningen har økt betydelig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må
være et overordnet mål for all nasjonal politikk å bevare den nasjonale
identiteten, mangfoldet, og å utnytte ressursene og mulighetene
i alle deler av landet. Disse medlemmer vil at alle
skal kunne bosette seg der de ønsker, og at vi skal ha likeverdige
levekår i alle deler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale
interesser er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettingen.
Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjørende
for å lykkes med dette. Som et lite land med åpen økonomi, kan vi
ikke bli best i alt, men satser vi, kan vi bli best på noen områder.
Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetanse
og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på – blant annet
for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi
og reiseliv.
Disse medlemmer vil føre en aktiv
næringspolitikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften i norsk
næringsliv og hindre at noen regioner blir hengende etter i den
økonomiske utviklingen. Et framtidsrettet næringsliv legger grunnlaget
for morgendagens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge opp under
og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har
rundt om i landet. Det er et mål å videreutvikle arenaer som næringsklynger,
næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt
og internasjonalt samarbeid i næringslivet.
Disse medlemmer mener at videre
utvikling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettet satsing
på å utvikle mulighetene som finnes i de enkelte regionene. Dette
må gjøres både gjennom generelle tiltak og en politikk tilpasset
den enkelte regions særtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak
også nasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse må bygge opp
under utviklingsmulighetene som finnes i de enkelte regionene blant
annet ved at utdannings- og forskningsinnsats rettes inn mot de
regionale fortrinnene.
Fylkeskommunene spiller en vesentlig rolle i dette
arbeidet. Bevilgninger til regional utvikling må sikre at fylkeskommunene
kan ta dette ansvaret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
bolig er et grunnleggende velferdsgode – alle skal ha et sted å
bo. De fleste i Norge bor godt og eier sin egen bolig. Situasjonen
på boligmarkedet har endret seg betydelig og boligprisene har økt
kraftig. Økte boligpriser har gjort det vanskelig for mange, særlig
for unge, å etablere seg i egen bolig.
Disse medlemmer mener det er
et sentralt politisk ansvar å legge til rette for at det bygges
nok boliger. Å sørge for at det er gode og passende boliger til
alle må løses i samarbeid mellom staten, kommunene, boligsamvirket
og andre boligutbyggere og -forvaltere. For å få til nok boligbygging
til priser folk har råd til, er det nødvendig med politisk styring og
virkemidler. Kommuner med en offensiv og fremtidsrettet boligpolitikk
skal møte en konstruktiv og samordnet stat. Markedet klarer ikke
alene å sikre at det bygges nok boliger eller en variert boligmasse. Boligformål
må prioriteres i arealplanleggingen og områder som er avsatt og
regulert til bolig må utbygges.
Disse medlemmer viser til at
det boligsosiale arbeidet er styrket under regjeringen Stoltenberg II
og som en del av fattigdomssatsing ble bostøtten vesentlig utvidet
i 2009. Eksisterende mottakere, særlig barnefamilier, fikk økte
ytelser og bostøtten ble utvidet til nye målgrupper. I 2013 vil
om lag 11 600 flere husstander motta bostøtte hver måned enn før
omleggingen i 2009. Disse medlemmer viser videre
til at tilskuddet til utleieboliger i flere omganger har blitt styrket
under regjeringen Stoltenberg II. Våren 2013 la regjeringen Stoltenberg
II fram Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve. Sentrale temaer
i meldinga er boligbygging, leiemarked og tilgang på boliger for
vanskeligstilte. Som en del av oppfølginga var det planlagt å legge
fram en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Disse medlemmer understreker
betydningen av at det boligsosiale arbeidet videreføres og ber regjeringen om
å følge opp dette arbeidet med en strategi i løpet av 2014. Utviklingen
må følges nøye og bevilgningene vurderes økt, spesielt sett i lys
av regjeringen Solbergs forslag til økt rente i Husbanken.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Framstegspartiet viser til at regjeringa Solberg vil
legge til rette for vekst i heile landet og at den vil styrke vekstkrafta
der den er. Det vil gje eit godt grunnlag for gode levekår i alle
deler av landet. Desse medlemene meiner at eit næringsliv
som er i stand til å ta vare på og skape nye og lønsame arbeidsplassar
er det viktigaste verkemiddelet for å sikre vekstkraftige regionar
og vekst i heile landet.
Desse medlemene meiner at dei
beste regional- og distriktspolitiske verkemidlane er å legge til rette
for vekstkraft, innovasjon og entreprenørskap, og at auka løyvingar
til samferdsle og skatteletter er grunnleggande for ein slik politikk.
Desse medlemene viser til at
både dei små og dei store byane spelar ei viktig rolle i samfunnsutviklinga
i alle landsdelar, og at ei satsing på byane også er eit viktig
tiltak for å skape vekst i distrikta. Desse medlemene vil
også peike på dei store utfordringane byane har når det gjeld bustadbygging, kollektivtransport
og anna infrastruktur. Dette hindrar viktig vekst og verdiskaping.
Desse medlemene viser til at
Noreg er eit land med store variasjonar og rikt mangfald, og at
ein gjennom ein aktiv regional- og distriktspolitikk kan ta vare
på og vidareutvikle dette mangfaldet. Desse medlemene viser
også til at regjeringa Solberg vil fjerne og redusere reguleringar
som hindrar folk i å ta landet i bruk.
Desse medlemene viser til at
Noreg er eit langstrakt land, og at ein stor del av den konkurranseutsette
industrien er lokalisert utanfor dei store byane. Desse medlemene meiner
at det er viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadane gjennom
ei storstilt satsing på hovudvegane og auka satsing på annen infrastruktur.
Desse medlemene viser også til
at regjeringa Solberg ønskjer å legge til rette for ein aktiv storbypolitikk
og ein ny regionalpolitikk der storbyane, regionane og distrikta
omkring utviklar eit sterkare samspel til felles beste.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Norge har en sterk tradisjon
for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen Solberg har som
mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse
medlemmer gir full støtte til. Samtidig bør det også legges til
rette for at leietakere kan disponere en egnet bolig. Det er fortsatt
mange som møter store barrierer i boligmarkedet, og disse
medlemmer registrerer i den anledning at regjeringen ser
det som en offentlig oppgave å føre en offensiv sosial boligpolitikk.
Disse medlemmer viser til at
det de neste 20–30 årene skal bygges anslagsvis like mange boliger
som de siste 100 år. Særlig de store byene og regionene rundt vil
oppleve en stor befolkningsvekst. Offentlige reguleringer skal ikke
unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging. Derfor er et riktig
at regjeringen satser på å sikre raskere saksbehandling av byggesaker,
forenkle saksbehandlingen gjennom Husbankens SIKT-program og forenkle
plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer er opptatt av
at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer
som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og synes derfor
det er positivt at regjeringen Solberg vil gjøre det lettere for
kommunene å åpne opp for økt boligbygging og gjøre det lettere for
utbyggerne å bygge i takt med behovet. Disse medlemmer synes
regjeringen Solberg legger opp til en ansvarlig og god prosess på
feltet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener innvandring er en kilde til
mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til
økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen har gjort oss til
en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer
knyttet til innvandring og integrering.
Disse medlemmer viser til at
folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak.
Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Disse
medlemmer mener derfor det er nødvendig å regulere innvandringen.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014), hvor det er lagt til rette for 4 900 uttransporteringer
i 2014. Disse medlemmer støtter regjeringen Solberg
i forslaget om å øke måltallet med 1 800 til 6 700 uttransporteringer
i 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Disse medlemmer mener det er
en utfordring at mange som har utdannelse og kompetanse med seg
fra hjemlandet i liten grad får godkjent og benyttet kompetansen.
Slik disse medlemmer ser det er det også et problem,
både for samfunnet og den enkelte, at det er for lav yrkesdeltakelse
blant innvandrerkvinner.
Disse medlemmer mener det også
er viktig at integreringspolitikken har som mål at innvandrere skal
føle tilhørighet og tilknytning til det norske samfunnet. Alle norske
statsborgere er fullverdige medlemmer av samfunnet, med de plikter
og rettigheter det medfører. Deltakelse i arbeidsliv og gode norskkunnskaper
er nøklene til inkludering i det norske samfunnet. Arbeid gir tilhørighet,
fellesskap, nettverk og mulighet til selvhjulpenhet. Arbeidsinntekt gir
også mulighet for å komme inn på boligmarkedet.
Disse medlemmer mener videre
at alle mennesker skal ha samme rettigheter og plikter i Norge,
og mener at det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt.
Samtidig er det viktig med en mer offensiv politikk som sikrer innvandrere
tilgang til arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt
språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer gir
full tilslutning til dette målet, og mener det er positivt å gi
mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet
det kulturelle plan.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti forutsetter
en human og rettferdig innvandring og integreringspolitikk, og mener
at utlendingsforvaltningen i dag har for liten anledning til å utøve
skjønn. Dette medlem mener også at innvandringsmyndighetene
i for liten grad setter hensyn til barnas beste fremfor innvandringsregulerende hensyn
i asylsøknader som omhandler barn. Dette medlem viser
til at også regjeringen Stoltenberg II erkjente at dette er tilfellet,
i Meld. St. 27 (2011–2012) «Barn på flukt».
Dette medlem viser til at det
ved årsskiftet 2012/2013 var 45,2 millioner mennesker på flukt i verden.
I en verden der det stadig er nye områder som blir utsatt for klimautfordringer
og konflikter, har Norge et stort ansvar for at også vi bistår FN
med bosetting av overføringsflyktninger.
Dette medlem viser til at det
er kommunene som tar på seg hoveddelen av ansvaret for integrering og
flyktningarbeidet, og at det de siste årene har vært et stort gap
mellom behovet for bosetting i kommunene og antall plasser kommunene
stiller til rådighet. Noe av dette kan skyldes at kommunene har
opplevd at det ikke har vært samsvar mellom utgiftene og den statlige
kompensasjonen, og at det dermed har vært et disinsentiv for å bosette
flyktninger.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ved gjentatte anledninger har tatt til orde for økt integreringstilskudd
og investeringstilskudd til kommunale boliger, og er glad for at
både regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg har sett
behovet for nettopp å styrke disse ordningene. Dette medlem tror
dette vil ha en god effekt på kommunenes vilje til å bosette, men
er bekymret for den store andelen flyktninger som ikke blir bosatt
innen målet på seks måneder for voksne, og tre måneder for enslig
mindreårige asylsøkere. Dette medlem viser til at
det de neste årene vil være behov for å bosette opp til 8 000–9 000
flyktninger hvert år, og mener dette viser ansvaret både kommuner
og staten har for markant å øke bosettingen av flyktninger.
Dette medlem mener det er uakseptabelt
at 55 pst. av flyktningene ikke bosettes innen fristen. Dette
medlem merker seg at regjeringen Solberg, i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014), kuttet ytterligere 10 pst. i refusjon av kommunale
utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere
og flyktninger, en post som allerede var kuttet med 10 pst. av regjeringen
Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem mener
et slikt kutt skapte et disinsentiv til å bosette flyktninger, da
kommunene ikke vil få dekket sine utgifter ved integrering og bosetting
fullt ut. Sett i lys av at det per 30. juni 2013 var 4 453 personer
som ventet i mottak på å bli bosatt, og at kun 80 pst. av enslige,
mindreårige asylsøkere bosettes innen fristen på 3 måneder, mener dette
medlem at kuttet var et steg i feil retning for å nå målet
om økt bosetting.
Dette medlem er derfor glad for
at det ytterligere kuttet ble reversert i budsjettforliket mellom Kristelig
Folkeparti, Venstre og regjeringen, jf. Innst. 2 S (2013–2014),
men er fremdeles urolig for at svekkingen av refusjonen til kommunene
for barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger
kan medføre at flere kommuner vegrer seg for å bosette denne gruppen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i behandlingen av finansinnstillingen primært foreslo
å bevilge 15 081 399 000 kroner under rammeområde 6, som er 327 300 000
kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillingen,
tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon,
jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
primære forslag til bevilgninger på ramme 6 ikke fikk flertall ved
behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått
en avtale om statsbudsjettet for 2014, noe som medfører at Venstre danner
flertall med nevnte øvrige partier for rammene på statsbudsjettet
for 2014. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres
alternative statsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til det enkelte
kapittel og generelle merknader i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at regjeringen Solberg i sin politiske plattform for 2013–2017 skriver
at de vil øke antallet kvoteflyktninger «dersom asyltilstrømmingen
til Norge avtar». Dette medlem mener det har vært
situasjonen de siste årene, og at Norge er i stand til å ta imot
flere overføringsflyktninger fra FN. Dette medlem er enig
i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form
for flyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen
for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig
å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da
være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel
til Norge. Dette medlem mener Norge har en moralsk
plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn
av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial
gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet.
Dette medlem vil presisere at
Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for
at land tar imot flere flyktninger. Ifølge UNHCR vil 3,45 millioner
syrere på slutten av året være på flukt i et annet land og 6,8 millioner
syrere internt fordrevet i Syria. Dette medlem mener
Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge
er, etter dette medlems mening, i stand til å ta
inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen Solberg legger
opp til, og i Venstres alternative statsbudsjett økes kvoten av
overføringsflyktninger fra UNHCR med 500 i forhold til forslaget
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem mener at integreringsarbeid må
ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken
må etter dette medlems syn i større grad basere seg
på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser
til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger,
men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre
kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener
frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større
grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at
flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere
som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller.
Dette medlem viser til de gode
erfaringene med gratis deltidsplass i skolefritidsordning (aktivitetsskolen)
ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Etter dette
medlems mening er gratis deltidsplass i skolefritidsordning
et godt integreringstiltak. Dette medlem ønsker å
utvide ordningen til å gjelde flere skoler i de områdene som er
med i forsøksordningen med gratis kjernetid i barnehage.
Dette medlem viser til at det
oppholder seg flere tusen personer i Norge uten lovlig opphold. Dette
medlem viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag
i dag bor på asylmottak. Dette medlem viser også
til at det hvert år kommer flere tusen nye asylsøkere. Etter dette
medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som
bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem er derfor glad
for at regjeringen Solberg foreslår å bevilge 99 mill. kroner til
tvangsreturer. Dette medlem mener det er umenneskelig
å la folk vente i usikkerhet. I Venstres alternative statsbudsjett
foreslås det derfor også å bevilge 30 mill. kroner til frivillige
returer, i tillegg til bevilgningene til Politiets utlendingsenhet for
å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag.
Dette medlem mener imidlertid
ikke at alle som bor på mottak med endelig avslag bør ut av landet.
Historien viser at politiet ikke klarer å få returnert alle. Dette
medlem mener lengeventende (såkalt «papirløse») som praktisk
eller rettslig ikke lar seg returnere, bør få opphold. Etter dette
medlems syn er det lite fornuft i å la personer bli boende i
Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å styrke saksbehandlingskapasiteten
i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.
Dette medlem er kjent med at
saksbehandlingstidene i Utlendingsdirektoratet har gått noe ned de
siste årene. Dette medlem mener likevel at både Utlendingsdirektoratet
og Utlendingsnemnda har for lang saksbehandlingstid, og viser til
at det fortsatt er et betydelig antall ubehandlede saker. I tillegg
ønsker dette medlem at utlendingsmyndighetene skal
behandle enkelte lengeboendes saker (personer uten lovlig opphold)
på nytt. Dette medlem vil videre peke på at rask
saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut
i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn
er involvert. Dette medlem er derfor glad for at
regjeringen Solberg foreslår å bevilge 35 mill. kroner for å redusere
saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å
skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i
hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har
ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene,
og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør.
Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra
til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv
forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest
mulig steder.
Dette medlem vil understreke
at statlige ordninger av denne typen i størst mulig grad bør rettes inn
mot formålet – nemlig verdiskaping og utvikling i distriktene –
og i minst mulig grad stimulere til mer byråkrati.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett opprinnelig foreslo en nominell videreføring
av tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling sammenlignet
med den forrige regjeringens budsjett, noe som ville gitt en innsparing på
75 mill. kroner. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår regjeringen
Solberg å kutte posten med 430 mill. kroner. Dette medlem er
enig i at det er fornuftig å omprioritere noen av disse midlene
til opprustning og fornying av fylkesveier over innbyggertilskuddet
til fylkeskommunene. Dette medlem har imidlertid
som primærstandpunkt at kuttet på 430 mill. kroner er for stort
og konsekvensene for mange. Dette medlem viser til
Venstres primære standpunkt, slik dette fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett,
om å redusere det foreslåtte kuttet med 250 mill. kroner i forhold
til forslaget i tilleggsproposisjonen.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett opprinnelig foreslo opprinnelig
å redusere nasjonale tiltak for regional samfunnsutvikling med 60
mill. kroner. Dette medlem mener dette er en byråkratisk
ordning. I tilleggsproposisjonen foreslår regjeringen Solberg å
kutte posten med 85 mill. kroner. Dette medlem viser
til at Venstres alternative statsbudsjett støtter dette.
Dette medlem viser til at ordningen
med nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling er foreslått redusert
fra 40 mill. kroner til 30 mill. kroner i tilleggsproposisjonen
fra regjeringen Solberg. Dette medlem mener dette
er en byråkratisk ordning som bør avvikles. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor posten reduseres med
30 mill. kroner sammenlignet med tilleggsproposisjonen fra regjeringen
Solberg og 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenberg
IIs budsjettforslag.
Dette medlem viser til at SIVA
er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping
og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt
om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat
næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler.
Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke
sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle
seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn
1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene
som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter
om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet,
slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom
konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene,
er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det
danner også grunnlag for levende distrikter.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser
at bare tre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktive fem
år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst,
flere ansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene
er også mer solide. Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever
de første tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkubasjon er
en effektiv strategi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette
medlem mener må ha høy prioritet å styrke i årene som kommer.
Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 300–400 nye
bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater
i form av avkastning og økte skatteinntekter.
Dette medlem viser for øvrig
til forslag om en rekke målrettede tiltak i Venstres alternative
statsbudsjett som vil bidra til mer utvikling og verdiskaping i
distriktene. Dette gjelder blant annet forslagene om etablering
og drift av et norsk Regelråd; styrking av ordningen med landsdekkende
etablerertilskudd rettet mot vektsbedrifter; etablering av klyngeprogrammet
GCE; nytt såkornfond for inkubatorer; styrking av Ungt entreprenørskap
mv.
Dette medlem viser til at Venstre
generelt mener antall direktorater, tilsyn og deres oppgaver, reguleringer
og kontrollfunksjoner må gjennomgås med sikte på å tilbakeføre politiske
funksjoner til folkevalgte organer.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å
prioritere mer til dem som trenger det mest – også i boligpolitikken.
Vi har over 6 000 bostedsløse i Norge og tallet øker mest i gruppen
mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde
en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer
med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for
de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være
avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold.
Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både
i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene
har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette
medlem vil derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke
av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand
til å betale månedlig leie, men ikke i stand til å reise et depositum
på 20 000–30 000 kroner for en leiebolig.
Dette medlem mener staten må
stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette
medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som
gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig
og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir
mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo
i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier
for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene.
Dette medlem mener det norske
leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange
uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere
utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet
for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert
både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette
medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra
til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser
også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og
utfordrer regjeringen Solberg på en politikk for å bidra til å realisere
dette.
Tabell 2a. Samanlikning av regjeringa Solbergs
forslag med budsjettforliket og dei alternative budsjetta fra Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, inkludert dei
endringar som har skjedd under behandlinga i komiteen. Tabellene
må lesast med utgangspunkt i at det er gjort endringar i departementsstrukturen.
Kun postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen
kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | Prop. 1 S | H, FrP, KrF | A, Sp, SV | V |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
6 (i hele tusen kroner) |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 839 794 | 793 234 (-46
560) | 839 794 (0) | 839 794 (0) | 843 694 (+3
900) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige mottak | 2 017 161 | 1 741 702 (-275
459) | 2 017 161 (0) | 2 017 161 (0) | 1 947 161 (-70
000) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse | 64 546 | 59 546 (-5 000) | 64 546 (0) | 64 546 (0) | 64 546 (0) |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for statlige
mottak for asylsøkere og flyktninger | 342 898 | 303 171 (-39
727) | 342 898 (0) | 342 898 (0) | 342 898 (0) |
| 70 | Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak | 615 082 | 513 870 (-101
212) | 615 082 (0) | 615 082 (0) | 615 082 (0) |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger | 110 618 | 110 618 (0) | 110 618 (0) | 110 618 (0) | 140 618 (+30
000) |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak | 6 977 | 6 977 (0) | 6 977 (0) | 6 977 (0) | 10 577 (+3 600) |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet | 15 497 | 18 497 (+3 000) | 15 497 (0) | 18 497 (+3 000) | 17 997 (+2 500) |
491 | | Utlendingsnemnda | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 282 437 | 282 437 (0) | 281 637 (-800) | 282 437 (0) | 282 437 (0) |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 369 655 | 0 (-369 655) | 366 955 (-2
700) | 0 (-369 655) | 369 655 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 77 551 | 0 (-77 551) | 74 051 (-3 500) | 0 (-77 551) | 77 551 (0) |
| 22 | Forskning | 20 592 | 0 (-20 592) | 20 592 (0) | 0 (-20 592) | 20 592 (0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd | 29 000 | 0 (-29 000) | 29 000 (0) | 0 (-29 000) | 29 000 (0) |
| | | | | | | |
| | | | | | | |
500 | | Kommunal- og regionaldepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 164 787 (+164
787) | 0 (0) | 160 087 (+160
087) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag | 0 | 9 300 (+9 300) | 0 (0) | 9 300 (+9 300) | 0 (0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd | 0 | 15 750 (+15
750) | 0 (0) | 15 750 (+15
750) | 0 (0) |
551 | | Regional utvikling
og nyskaping | | | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 166 306 | 1 596 306 (+430
000) | 1 166 306 (0) | 1 596 306 (+430
000) | 1 416 306 (+250
000) |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 505 287 | 485 287 (-20
000) | 505 287 (0) | 485 287 (-20
000) | 505 287 (0) |
552 | | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | | | | | |
| 62 | Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling | 30 000 | 40 000 (+10
000) | 30 000 (0) | 40 000 (+10
000) | 0 (-30 000) |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling | 502 300 | 587 300 (+85
000) | 502 300 (0) | 587 300 (+85
000) | 502 300 (0) |
554 | | Kompetansesenter for
distriktsutvikling | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 200 | 33 200 (+5 000) | 28 200 (0) | 33 200 (+5 000) | 28 200 (0) |
560 | | Sametinget | | | | | |
| 50 | Sametinget | 265 540 | 0 (-265 540) | 265 540 (0) | 0 (-265 540) | 265 540 (0) |
| 54 | Samefolkets fond | 5 000 | 0 (-5 000) | 5 000 (0) | 0 (-5 000) | 5 000 (0) |
561 | | Tilskudd til samiske
formål | | | | | |
| 50 | Samisk høgskole | 6 403 | 0 (-6 403) | 6 403 (0) | 0 (-6 403) | 6 403 (0) |
| 51 | Divvun | 5 609 | 0 (-5 609) | 5 609 (0) | 0 (-5 609) | 5 609 (0) |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 4 717 | 0 (-4 717) | 4 717 (0) | 0 (-4 717) | 4 717 (0) |
562 | | Galdu – Kompetansesenteret for
urfolks rettigheter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 370 | 0 (-3 370) | 3 370 (0) | 0 (-3 370) | 3 370 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 800 | 0 (-1 800) | 1 800 (0) | 0 (-1 800) | 1 800 (0) |
563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 450 | 0 (-4 450) | 4 450 (0) | 0 (-4 450) | 4 450 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 900 | 0 (-1 900) | 1 900 (0) | 0 (-1 900) | 1 900 (0) |
567 | | Nasjonale minoriteter | | | | | |
| 60 | Tiltak for rom | 5 050 | 0 (-5 050) | 5 050 (0) | 0 (-5 050) | 5 050 (0) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 9 213 | 0 (-9 213) | 9 213 (0) | 0 (-9 213) | 9 213 (0) |
| 71 | Romanifolket/taternes kulturfond | 5 000 | 0 (-5 000) | 5 000 (0) | 0 (-5 000) | 5 000 (0) |
| 72 | Det mosaiske trossamfund | 1 000 | 0 (-1 000) | 1 000 (0) | 0 (-1 000) | 1 000 (0) |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | | | | |
| 75 | Tilskudd til etablering i egen bolig | 366 000 | 366 000 (0) | 366 000 (0) | 366 000 (0) | 391 000 (+25
000) |
| 79 | Tilskudd til tilpasning av bolig | 178 500 | 185 500 (+7
000) | 178 500 (0) | 185 500 (+7
000) | 178 500 (0) |
582 | | Rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg | | | | | |
| 60 | Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg | 0 | 487 300 (+487
300) | 0 (0) | 487 300 (+487
300) | 0 (0) |
| 61 | Rentekompensasjon – kirkebygg | 0 | 50 800 (+50
800) | 0 (0) | 50 800 (+50
800) | 0 (0) |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og
sykehjemsplasser | | | | | |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon for utgifter
til renter og avdrag | 0 | 1 027 600 (+1
027 600) | 0 (0) | 1 027 600 (+1
027 600) | 0 (0) |
| 64 | Investeringstilskudd | 0 | 977 300 (+977
300) | 0 (0) | 977 300 (+977
300) | 0 (0) |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 73 600 | 73 600 (0) | 73 500 (-100) | 73 600 (0) | 73 600 (0) |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling | 47 500 | 52 600 (+5 100) | 47 500 (0) | 52 600 (+5 100) | 27 400 (-20
100) |
590 | | Byutvikling og planlegging | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 45 170 | 0 (-45 170) | 45 170 (0) | 0 (-45 170) | 45 170 (0) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 6 400 | 0 (-6 400) | 6 400 (0) | 0 (-6 400) | 6 400 (0) |
| 61 | Bærekraftig byutvikling | 18 000 | 0 (-18 000) | 18 000 (0) | 0 (-18 000) | 18 000 (0) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 42 000 | 0 (-42 000) | 42 000 (0) | 0 (-42 000) | 42 000 (0) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 515 | 0 (-515) | 515 (0) | 0 (-515) | 515 (0) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 640 | 0 (-640) | 640 (0) | 0 (-640) | 640 (0) |
| 81 | Lokal kompetanse og universell utforming | 3 600 | 0 (-3 600) | 3 600 (0) | 0 (-3 600) | 3 600 (0) |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 191 246 | 194 946 (+3
700) | 191 246 (0) | 194 946 (+3
700) | 195 146 (+3
900) |
821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | | | |
| 60 | Integreringstilskudd | 5 895 503 | 6 005 522 (+110
019) | 5 895 503 (0) | 6 005 522 (+110
019) | 5 989 803 (+94
300) |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger | 328 165 | 328 574 (+409) | 448 165 (+120
000) | 328 574 (+409) | 328 665 (+500) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 209 796 | 209 796 (0) | 209 796 (0) | 209 796 (0) | 234 796 (+25
000) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 51 582 | 51 582 (0) | 51 582 (0) | 51 582 (0) | 53 582 (+2 000) |
822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | | | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 659 768 | 1 585 411 (-74
357) | 1 659 768 (0) | 1 666 211 (+6
443) | 1 666 168 (+6
400) |
1533 | | Sametinget | | | | | |
| 50 | Sametinget | 0 | 265 540 (+265
540) | 0 (0) | 265 540 (+265
540) | 0 (0) |
| 54 | Samefolkets fond | 0 | 5 000 (+5 000) | 0 (0) | 5 000 (+5 000) | 0 (0) |
1534 | | Tilskudd til samiske
formål | | | | | |
| 50 | Samisk høgskole | 0 | 6 403 (+6 403) | 0 (0) | 6 403 (+6 403) | 0 (0) |
| 51 | Divvun | 0 | 5 609 (+5 609) | 0 (0) | 5 609 (+5 609) | 0 (0) |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 0 | 4 717 (+4 717) | 0 (0) | 4 717 (+4 717) | 0 (0) |
1535 | | Galdu – Kompetansesenteret for
urfolks rettigheter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 3 370 (+3 370) | 0 (0) | 3 370 (+3 370) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 1 800 (+1 800) | 0 (0) | 1 800 (+1 800) | 0 (0) |
1536 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 4 450 (+4 450) | 0 (0) | 4 450 (+4 450) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 1 900 (+1 900) | 0 (0) | 1 900 (+1 900) | 0 (0) |
1540 | | Nasjonale minoriteter | | | | | |
| 60 | Tiltak for rom | 0 | 5 050 (+5 050) | 0 (0) | 5 050 (+5 050) | 0 (0) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 0 | 9 213 (+9 213) | 0 (0) | 9 213 (+9 213) | 0 (0) |
| 71 | Romanifolket/taternes kulturfond | 0 | 5 000 (+5 000) | 0 (0) | 5 000 (+5 000) | 0 (0) |
| 72 | Det mosaiske trossamfund | 0 | 1 000 (+1 000) | 0 (0) | 1 000 (+1 000) | 0 (0) |
2412 | | Husbanken | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 335 000 | 335 000 (0) | 334 600 (-400) | 335 000 (0) | 335 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 33 100 | 17 100 (-16
000) | 33 100 (0) | 23 222 (-9 878) | 33 100 (0) |
2426 | | SIVA SF | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 44 800 | 49 800 (+5 000) | 54 800 (+10
000) | 49 800 (+5 000) | 94 800 (+50
000) |
| | Sum utgifter rammeområde
6 | 20 836 334 | 23 041 961 (+2 205 627) | 20 958 834 (+122 500) | 23 592 141 (+2 755 807) | 21 213 334 (+377 000) |
| | | | | | | |
Inntekter rammeområde
6 (i hele tusen kroner) |
| | | | | | | |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 17 945 | 20 945 (+3 000) | 17 945 (0) | 20 945 (+3 000) | 20 345 (+2 400) |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter | 1 420 302 | 929 413 (-490
889) | 1 420 302 (0) | 1 420 302 (0) | 1 420 302 (0) |
| 5 | Refusjonsinntekter | 12 583 | 11 023 (-1 560) | 12 583 (0) | 12 583 (0) | 12 583 (0) |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., ODA-godkjente utgifter | 6 977 | 6 977 (0) | 6 977 (0) | 6 977 (0) | 10 577 (+3 600) |
3562 | | Galdu – Kompetansesenteret for
urfolks rettigheter | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 800 | 0 (-1 800) | 1 800 (0) | 0 (-1 800) | 1 800 (0) |
3563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 900 | 0 (-1 900) | 1 900 (0) | 0 (-1 900) | 1 900 (0) |
3821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | | | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 147 051 | 181 425 (+34
374) | 156 816 (+9
765) | 181 425 (+34
374) | 189 951 (+42
900) |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 30 700 | 31 511 (+811) | 30 700 (0) | 31 511 (+811) | 31 500 (+800) |
3822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | | | |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | 158 719 | 112 288 (-46
431) | 158 719 (0) | 158 719 (0) | 158 719 (0) |
4535 | | Galdu – Kompetansesenteret for
urfolks rettigheter | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 0 | 1 800 (+1 800) | 0 (0) | 1 800 (+1 800) | 0 (0) |
4536 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 0 | 1 900 (+1 900) | 0 (0) | 1 900 (+1 900) | 0 (0) |
5615 | | Husbanken | | | | | |
| 80 | Renter | 3 959 000 | 3 659 000 (-300
000) | 3 809 000 (-150
000) | 3 659 000 (-300
000) | 3 959 000 (0) |
| | Sum inntekter rammeområde
6 | 5 965 910 | 5 165 215 (-800 695) | 5 825 675 (-140 235) | 5 704 095 (-261 815) | 6 015 610 (+49 700) |
| | Sum netto rammeområde
6 | 14 870 424 | 17 876 746 (+3 006 322) | 15 133 159 (+262 735) | 17 888 046 (+3 017 622) | 15 197 724 (+327 300) |
Tabell 2b.Budsjettforliket.
Samanlikning av regjeringa Solberg sitt forslag med budsjettforliket,
utan dei endringane som har skjedd under behandlinga i komiteen.
Berre kapittel med avvik frå regjeringa sitt forslag er med. I heile
tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | Budsjettforliket |
| | | | |
Utgifter rammeområde
6 (i hele tusen kroner) |
491 | | Utlendingsnemnda | | |
| 1 | Driftsutgifter | 282 437 | 281 637 (-800) |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 369 655 | 366 955 (-2
700) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 77 551 | 74 051 (-3 500) |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 73 600 | 73 500 (-100) |
821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | |
| 60 | Integreringstilskudd | 5 895 503 | 6 015 503 (+120
000) |
2412 | | Husbanken | | |
| 1 | Driftsutgifter | 335 000 | 334 600 (-400) |
2426 | | SIVA SF | | |
| 70 | Tilskudd | 44 800 | 54 800 (+10
000) |
| | Sum utgifter rammeområde
6 | 20 836 334 | 20 958 834 (+122 500) |
Inntekter rammeområde
6 (i hele tusen kroner) |
3821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 147 051 | 156 816 (+9
765) |
5615 | | Husbanken | | |
| 80 | Renter | 3 959 000 | 3 809 000 (-150
000) |
| | Sum inntekter rammeområde
6 | 5 965 910 | 5 825 675 (-140 235) |
| | Sum netto rammeområde
6 | 14 870 424 | 15 133 159 (+262 735) |
Følgjande romertallsvedtak under ramme 6 blei
endra i budsjettforliket samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–3014)
(nummerering i samsvar med nummereringa i oversikten foran):
VII
Husbankens rentemargin
Fra 1. mars 2014 skal Husbankens rentemargin
være 1,0 prosentpoeng for lån med flytende rente og for lån med
fast rente hvor søknaden er kommet inn fra og med 8. november 2013.
Søknader om fastrente kommet inn fra og med 14. oktober 2013 til
og med 7. november 2013 skal ha en rentemargin på 0,75 prosentpoeng.
Komiteen har ingen merknader
til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.1
S (2013–2014) og Prop 1 S Tillegg 1 (2013–3014).
Forslag 2014: kr 4 038 117 000 Saldert budsjett 2013:
kr 3 260 497 000
Komiteen viser til
at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl-
og flyktningpolitikk innenfor Justis- og beredskapsdepartementets
ansvarsområde, samt gi faglig baserte bidrag til utviklingen av
regelverk og politikk på området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
et mål å oppnå en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning
med kort saksbehandlingstid. Det har vært arbeidet systematisk med
dette de siste årene og iverksatt en rekke tiltak.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til UDI og UNE i 2012 ble styrket med sikte på å få redusert
saksbehandlingstid, særlig i saker der barn er involvert. I juni
2011 ble det iverksatt flere endringer i den innledende asylsaksbehandlingen,
herunder ble Politiets Utlendingsenhet og UDIs oppgaver samordnet
i større grad. Formålet var å få en mer effektiv håndtering av den
innledende asylsaksbehandlingen og bedre utnyttelse av etatenes
kjernekompetanser. UDI er instruert om behandlingen av asylsøknader
der søkeren er lesbisk, homofil, bifil, trans- eller intersexperson,
og samtidig oppdatert de generelle retningslinjene for asylsaker
som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Det er sørget for at utlendingsmyndighetene
kan innhente opplysninger om søkere direkte fra enkelte andre offentlige
organer, noe som vil føre til en mer effektiv saksbehandling, samtidig
som det gir utlendingsmyndighetene et mest mulig korrekt beslutningsgrunnlag.
UDI er instruert om å realitetsbehandle asylsøknadene til kriminelle
asylsøkere som egentlig skulle blitt behandlet etter såkalt Dublin-prosedyre,
og dermed bli sendt tilbake til det landet i Europa de først søkte
asyl i, med det formålet å gjøre det vanskeligere for kriminelle
å misbruke asylinstituttet. UDI er instruert om behandlingen av
asylsaker hvor det kan være risiko for kjønnslemlestelse. Instruksen
gir blant annet veiledning om hvilke momenter som har betydning
for om UDI vil ha en plikt til å vurdere risiko for kjønnslemlestelse
av eget tiltak.
Disse medlemmer har merket seg
at dette har gitt gode resultater. Både saksbehandlingstiden og
restansene i saksbehandling har gått ned. Disse medlemmer understreker
at det må arbeides systematisk videre for å holde saksbehandlingstiden
nede, og sørge for høy effektivitet og god service i utlendingsforvaltningen
også i framtiden.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er kjent med at saksbehandlingstidene i Utlendingsdirektoratet
har gått noe ned de siste årene. Disse medlemmer mener
likevel at både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har for
lang saksbehandlingstid, og viser til at det fortsatt er et betydelig
antall ubehandlede saker. I tillegg ønsker disse medlemmer at
utlendingsmyndighetene skal behandle enkelte lengeboendes saker
(personer uten lovlig opphold) på nytt. Disse medlemmer vil
videre peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at
en usikker situasjon strekker ut i tid.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor regjeringen
viser til visse justeringer i posten. Komiteen viser
til at disse endringene følger av at oppdaterte prognoser tilsier
ankomst av 14 000 asylsøkere i 2014, IKT-utvikling i UDI til tiltak
som følger av forpliktelser knyttet til internasjonale fellesløsninger
innenfor Schengen- og Dublin-samarbeidet, samt at Norge i 2014 overtar
formannskapet i General Directors’ of Immigration Service Conference
(GDISC).
Komiteen viser til at regjeringen
Solberg som følge av disse justeringene foreslår å øke posten med 46,6
mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014), og støtter
dette.
Komiteen viser til regjeringen
Solbergs forslag om at enhetsprisen for ordinære plasser reduseres
fra 97 500 kroner til 95 000 kroner per beboer per år, mens enhetsprisen
for enslige mindreårige asylsøkere videreføres. Komiteen viser
videre til at nedjusteringen av enhetsprisen for ordinære plasser
følger av en fornyet vurdering av faktiske utgifter per plass i
asylmottak de senere år, og at reduksjonen innebærer at bevilgningen
tilpasses den aktiviteten og det tilbudet som har vært gjeldende
de siste årene.
Komiteen viser derfor til at
regjeringen Solberg foreslår å øke bevilgningen på posten med 275,5 mill.
kroner på bakgrunn av endring i enhetspris for ordinære plasser
og oppdaterte prognoser, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti viser
til Prop. 1 S (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II signaliserer
en åpning for å vurdere nye satser for alle typer beboere på mottak. Disse
medlemmer understreker at selv om mottak skal inneholde
en nøktern standard er det viktig at kvaliteten og innholdet ikke
reduseres ytterligere som følge av endringer i satsene. Disse medlemmene ber
regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering
av satsene i revidert budsjett for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av midler til
økt saksbehandlingskapasitet av oppholds- og asylsøknader, samt
raskere retur og økt innsats for frivillige returordninger for asylsøkere som
har fått avslag. Som en følge av dette forventes det i Venstres
alternative statsbudsjett et mindre behov for bevilgninger til statlige
mottak på 70 mill. kroner.
Komiteen viser til at prognosen
for antall asylankomster har økt, og at regjeringen Solberg av den grunn
foreslår å øke posten med 5 mill. kroner som følge av at det vil
gjennomføres flere intervjuer og bli avlagt flere egenerklæringer
enn det som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen støtter dette.
Komiteen viser til at oppdaterte
prognoser viser et høyere gjennomsnittlig belegg i mottak enn det som
er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014), og støtter regjeringen
Solbergs forslag om å øke bevilgningen på posten med 40 mill. kroner
sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen viser til at oppdaterte
prognoser viser at det kan ventes flere asylsøkere til Norge og
flere beboere i mottak enn det som er lagt til grunn i Prop. 1 S
(2013–2014), og støtter regjeringens forslag om å øke bevilgningen
på posten med 101,2 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tilskuddsordningen
skal bidra til å gi barn i statlige mottak en bedre hverdag og en
så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak.
Det er viktig at barn får være fysisk aktive og kan tilegne seg
ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter i regi av frivillige
organisasjoner, ikke-kommersielle aktører, kommuner og andre som
arrangerer aktiviteter for barn i mottak. Flertallet viser
også til at tilskuddsordningen skal dekke informasjonstiltak til
au pairer.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 30 mill. kroner
knyttet til økt innsats for frivillige returordninger for asylsøkere/flyktninger
som har fått avslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringen
Solbergs forslag om en tilleggskvote på 500 overføringsflyktninger fra
Syria. Flertallet viser videre til at det samtidig er
rom for å prioritere 1 000 flyktninger fra Syria innenfor det totale
antallet overføringsflyktninger i 2014, og at dette innebærer at
forslaget til bevilgning på posten kan reduseres med 3 mill. kroner
sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser for øvrig til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Syria er
i en ekstraordinær, vanskelig situasjon. Nye tall estimerer antallet mennesker
i nød til 9,3 millioner, hvorav 4,6 millioner barn, og 6,5 millioner
internt fordrevne. Omfanget av krisen beskrives som den største
humanitære krisen siden 2. verdenskrig. 2,5 millioner er utenfor rekkevidde
for nødhjelp og det rapporteres om utbrudd av polio. I denne situasjonen
er det behov for ekstraordinær innsats og solidaritet. Disse
medlemmer mener derfor det er feil å ta imot mindre enn
1 000 kvoteflyktninger fra Syria i 2014 eller å sette dette behovet
opp imot andre flyktninger ved å prioritere Syria på bekostning
av ordinære kvoteflyktninger.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt primære standpunkt om antallet kvoteflyktninger, slik dette
fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett. I budsjettalternativet
settes det av midler til å motta inntil 1 000 kvoteflyktninger fra
Syria i 2014, noe som tilsvarer forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).
Forslag 2014: kr 294 850 000 Saldert budsjett 2013:
kr 291 941 000
Komiteen viser til
at Utlendingsnemnda ivaretar en viktig oppgave med behandling av
alle klager etter utlendings- og statsborgerloven på vedtak som
er truffet i førsteinstansen UDI. Det er svært viktig at UNE fungerer
som et uavhengig forvaltningsorgan som gjør grundig etterprøving
av de vurderinger UDI har gjort. UNE skal ivareta rettssikkerheten på
utlendingsfeltet og bidra til at vedtakene som fattes er i tråd
med internasjonale konvensjoner og norsk lov. Komiteen merker
seg at det har skjedd en positiv innsats med å få ned antallet restanser
og tiden det tar å behandle klagene. Komiteen mener denne
utviklingen må fortsette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at forslag om endringer under kap. 490 post 75 gjør at
forslaget til bevilgning på kap. 3490 post 3 reduseres med 3 mill. kroner
sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmerfra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
ikke forslaget om å redusere denne posten med 3 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014)
og mener Norge skal ta imot 1 000 ekstra overføringsflyktninger
fra Syria.
Komiteen viser til endringer
under kap. 490 postene 21, 60 og 70, samt oppdaterte prognoser som tilsier
at en høyere andel av utgiftene er knyttet til asylsøkere og flyktninger
fra ODA-land som har vært i Norge i mindre enn ett år. Komiteen viser
til at regjeringen på denne bakgrunn foreslår å øke bevilgningen
på posten med 490,9 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014),
og støtter dette.
Komiteen viser til at Norge i
2014 overtar formannskapet i General Directors’ of Immigration Service
Conference (GDISC), og at regjeringen på den bakgrunn i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke bevilgningen på posten med
1,6 mill. kroner, sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) mot en
tilsvarende økning under kap. 490 post 1.
Komiteen støtter dette.
Forslag 2014: kr 496 798 000 Saldert budsjett 2013:
kr 186 605 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er det
foreslått flytta midlar frå kap. 1500.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og
Venstre. Her tas en del av innsparingene gjennom reduksjoner i departementenes
driftsbudsjetter. For kap. 500 post 1 innebærer dette en reduksjon
på 2,7 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014), og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og
Venstre. Her tas en del av innsparingene gjennom reduksjoner i departementenes
driftsbudsjetter. For kap. 500 post 21 innebærer dette en reduksjon
på 3,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop.
1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og har ingen
merknader.
Forslag 2014: kr 1 671 593 000 Saldert budsjett 2013:
kr 2 083 650 000
Fleirtalet i komiteen frå
Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti støttar
regjeringa Solberg sitt syn på å styrke vekstkrafta der den er,
og på same tid gje grunnlag for gode levevilkår i alle delar av
landet.
Fleirtalet meiner at for å skape
vekst i regionane må det sikrast eit næringsliv som både skapar og
held på arbeidsplassar, og gode rammevilkår for innovasjon og entreprenørskap.
Fleirtalet viser til framlegget
om auka løyvingar til samferdsle og vekstskapande skatteletter som styrkar
den private eigarskapen. Fleirtalet er også nøgde
med at kompetansebygging, innovasjon, entreprenørskap og klynger/nettverk
er sentrale delar av regjeringa si satsing for å skape robuste kommunar.
Fleirtalet viser til at regjeringa
ønskjer å endre bruken av regionale utviklingsmidlar frå arbeidskrevjande
og byråkratiske ordningar, der ein stor del av midlane går til administrasjon,
til målretta tiltak inn mot bedriftene. Fleirtalet føreset
at ei slik omlegging av løyvingane til regionale utviklingsmidlar også
fører til at administrasjonen i fylkeskommunane blir tilpassa framtidige
oppgåver og nye prioriteringar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
bevilgningene under post 60, Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling og post 61, Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, representerer en desentralisert
forvaltning av midler for å nå nasjonale mål om økt verdiskaping
og arbeidsplassutvikling i hele landet. Fylkeskommunene er gitt
en rolle som regional utviklingsaktør og skal gjennom de regionale
utviklingsmidlene etablere partnerskap med kommuner, næringsliv
og gründere for å styrke det regionale næringslivet i områder med
utfordringer knyttet til sysselsetting, arbeidsmarked og levekår.
Statlige institusjoner som Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet
er viktige aktører i dette arbeidet i samarbeid med fylkeskommunene.
Midlene som avsettes under post 61 skal bidra til næringsliv og
arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjennomført differensiert
arbeidsgiveravgift i 2007, eller som ikke fikk gjennomført ordningen
med en høyere sats enn før i 2004.
Disse medlemmer viser til at
det i budsjettframlegget fra regjeringen Stoltenberg II ble foreslått avsatt
2,081 mill. kroner til regional utvikling og nyskaping.
Regjeringen Solberg har i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) foreslått å redusere de regionale utviklingsmidlene
med 430 mill. kroner, eller 27 pst. i forhold til forslaget i Prop.
1 S (2013–2014). Dette er et vesentlig kutt som vil måtte svekke
arbeidet med næringsutvikling og sysselsetting i distriktene vesentlig. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen Solberg gjennom kuttet
i regionale utviklingsmidler og andre kutt knyttet til Innovasjon
Norge, SIVA, landbruk og fiskeri, svekker statsbudsjettets innsats
for å utvikle næringslivet i hele landet og motvirke sentralisering
i verdiskaping og bosetting. Dette vil kunne få store konsekvenser
og motvirke regjeringens uttrykte målsetting om å legge til rette
for vekst i hele Norge.
Komiteens medlem fra Venstre deler intensjonen
uttrykt av regjeringen Solberg om å endre bruken av regionale utviklingsmidler
fra å være byråkratiske ordninger til å reelt bidra til lokal verdiskaping
og utvikling. Dette medlem viser for øvrig til sine
generelle merknader om regional utvikling under rammeområde 6 i
denne innstilling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge,
styrke vekstkraften der den er og samtidig gi grunnlag for gode levekår
i alle deler av landet. Det viktigste for å sikre vekstkraftige
regioner er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape
nye og lønnsomme arbeidsplasser. Flertallet viser
til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har
foreslått betydelig økte bevilgninger til riks- og fylkesveier.
Regjeringen foreslår også skattelettelser som vil fremme verdiskapning
og lokalt eierskap. Sammen med satsingen på kunnskap og innovasjon
legger dette til rette for å stimulere til vekst i hele landet.
Flertallet viser til at de regionale
utviklingsmidlene er viktige for å stimulere vekst i ulike deler av
landet, både i etablerte bedrifter, ved å stimulere til entreprenørskap
og ved å bidra til utviklingen av nærings- og innovasjonsmiljøer
i Norge. Midlene skal gjøre det mulig å videreutvikle regionale
fordeler ved å utløse det verdiskapingspotensialet som finnes i
regionen. Innsatsen gjennom utviklingsmidlene skal spisses mot innovasjon,
nyetableringer, nettverk/klynger, kompetansetiltak i næringslivet
og andre vekstfremmende tiltak. Midler til bedriftsrettede tiltak
prioriteres. Flertallet mener det er rom for å redusere
kostnader knyttet til administrasjon av ordningene, og å sikre en
enda mer effektiv bruk av midlene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Solberg kutter i en rekke tiltak som skal bidra til
regional utvikling og styrke næringslivet i distriktene. Fjerning
av arveavgiften kombinert med innføring av kontinuitetsprinsippet
som hovedregel ved arv og gave, vil føre til økte skatter for de
som overtar personlig eide bedrifter ved arv. Økte veibevilgninger
kompenserer på ingen måte de dramatiske kuttene som foreslås i de
næringsrettede virkemidlene til distriktene. Disse medlemmer viser
til Prop. 1 S (2013–2014) og viderefører bevilgningene foreslått av
regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres primære standpunkt vedrørende bevilgninger over dette kapitlet,
slik det fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett. I budsjettalternativet
reverseres deler av den nye regjeringens foreslåtte reduksjon i
regionale utviklingsmidler. I tillegg omfordeles 250 mill. kroner
til vedlikehold av fylkesveier, jf. kap. 572 post 60.
Dette medlem viser for øvrig
til sine generelle merknader om regional utvikling under rammeområde
6 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og viderefører bevilgningene foreslått av regjeringen
Stoltenberg II.
Forslag 2014: kr 548 200 000 Saldert budsjett 2013:
kr 564 400 000
Komiteen er opptatt
av en målrettet distriktspolitikk og fremhever viktigheten av gode
velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og verdiskapning og næringsutvikling
i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ønsker å vise til at målet med LUK
er å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å planlegge,
mobilisere og samarbeide om lokal samfunnsutvikling.
Disse medlemmer har ingen øvrige
merknader, og slutter seg til regjeringen Solbergs forslag.
Komiteen viser til at målet med
bevilgningen er å utvikle og spre kunnskap. Videre er det et mål
å bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak
overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen øvrige merknader, og slutter
seg til regjeringen Solbergs forslag.
Komiteen viser til at målet med
Lokal samfunnsutvikling (LUK) er å gi fylkeskommunene kapasitet
og kompetanse til å bygge opp under kommunenes arbeid med lokal
samfunnsutvikling og styrke det langsiktige arbeidet i kommunene
med å planlegge, mobilisere og samarbeide om lokal samfunnsutvikling. Komiteen viser
til at midlene kan brukes til frikjøp av stillingsressurser i fylkeskommuner
og kommuner, samlinger, utviklingsverksteder og nettverksarbeid
med fylkeskommunene og kommuner eller regionråd.
Komiteen merker seg videre at
2014 er det siste året i programmet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, merker seg at erfaringene så
langt er at kommunenes utviklingskompetanse er styrket, og at fylkeskommunene
nå samhandler mer effektivt med kommunene om utviklingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallets
understrekning. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at
det er uheldig at regjeringen Solberg foreslår kutt i bevilgningene
på 10 mill. kroner i forhold til forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i budsjettprosessene på Stortinget har gjennom flere
år vært kritisk til dette programmet, og oppfattet det mest som
en byråkratisk ordning. Dette medlem viser til at
bevilgningen på posten er foreslått redusert fra 40 mill. kroner
til 30 mill. kroner i tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
bevilgningen reduseres med 30 mill. kroner sammenlignet med tilleggsproposisjonen
fra regjeringen Solberg, og 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringen
Stoltenberg IIs budsjettforslag.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til nasjonale tiltak for regional utvikling skal benyttes til gjennomføring
av større nasjonale satsinger for regional utvikling og til programmer
og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap
om, regional utvikling. Komiteen viser til at regjeringen i
særlig grad trekker frem næringsklynger som drivkraft for innovasjon,
herunder program for klyngeutvikling med Arena, Norwegian Centres
of Expertise og Global Centres of Expertise. Komiteen merker seg
videre at tiltak rettet mot næringsliv og kompetanse vil bli prioritert.
Komiteen merker seg at regjeringen,
som et ledd i å føre det regjeringen omtaler som en aktiv storbypolitikk,
utvider «Utviklingsprogrammet for små og mellomstore byer som regional
vekstkraft» til å omfatte alle typer byregioner, og at midlene til
programmet vil bli økt i 2014 innenfor rammen av budsjettposten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener Norge er et mangfoldig land. En god distriktspolitikk gir
mer mangfold og dermed også mer vekst og verdiskaping i hele landet.
Flertallet mener at det er viktigste
for å sikre vekstkraftige regioner er et skapende og innovativt næringsliv
som har de rette forholdene for å skape nye arbeidsplasser og konkurrere
både nasjonalt og internasjonalt. Rammebetingelsene for næringslivet og
en god infrastruktur er de viktigste distriktspolitiske virkemidlene.
Flertallet mener at det også
er viktig å anerkjenne storbyers og byers rolle i utviklingen av landsdelene.
En aktiv satsing på byer og regioner omkring utvikler et samspill
til felles beste. Befolkningen i byområdene øker, og forventes å
øke i årene fremover. Vi trenger å gjennomføre en kraftig satsing på
infrastruktur og boligbygging i og rundt de største byene. De neste
20–30 årene vil vi måtte bygge like mange boliger som vi har bygget
de siste 100 år. Flertallet viser til at de store
byene har mye som skal til for å lykkes. Men samtidig er det også
i byene at vi finner mange utfordringer. Det vil alltid være noen
i samfunnet som faller utenfor. Det offentlige kan ikke være alt
for alle – men skal være der for dem som trenger det mest. Byene
har større sosiale utfordringer, men de har også større evne til
å møte utfordringene. Flertallet viser til at i regjeringen
Solbergs plattform gis storbyene et vesentlig større handlingsrom,
gjennom økt frihet fra statlig detaljstyring.
Flertallet mener at landet bygges
nedenfra. Våre lokalsamfunn er noe av det beste ved landet vårt.
Men byene er viktige for utviklingen i de ulike landsdelene. Flere
arbeidsplasser og godt kollektivtilbud i en by skaper befolkningsvekst,
skoler, boliger, arbeidsplasser og barnehager i nabodistriktene.
Flertallet viser til at inkubatorprogrammet
i SIVA finansieres av bevilgninger både fra Nærings- og fiskeridepartementet
og fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bevilgningen til
SIVA vil styrkes med 10 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets
budsjett som følge av budsjettforliket i Stortinget. I tillegg mener flertallet at bevilgningen
til SIVA bør styrkes med 5 mill. kroner innenfor rammen av kap.
552 post 72, i forhold til saldert budsjett 2013. Flertallet viser
til at midler over KRDs budsjett i hovedsak skal brukes i det distriktspolitiske
området. Dette skal imidlertid ikke være til hinder for at inkubatorer
utenfor dette området kan vurderes for støtte. Flertallet påpeker
at med økte bevilgninger til SIVA styrkes også muligheten for at
flere inkubatorer kan få støtte.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å styrke bevilgningen
til SIVA innenfor rammen av kap. 552 post 72 med 5 mill. kroner,
i forhold til saldert budsjett for 2013.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har
ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringen Solbergs
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken,
og primært skal rettes mot næringsliv, kommuner og kompetansemiljøer.
Ved tildeling skal kvinner, unge og innvandrere prioriteres. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår store
kutt i bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2013–2014), fra 587,3 mill.
kroner til 502,3 mill. kroner. Bolystprogrammet, som skal bidra
til å realisere konkrete utviklingsprosjekter som kan utløse lokal vekstkraft,
er foreslått kuttet helt. Bevilgningskuttene vil også kunne ramme
tiltak under Innovasjon Norge, SIVA og i norsk deltakelse i Interreg-program.
Disse medlemmer mener de foreslåtte
kuttene ikke kan forsvares innenfor de ambisjoner Stortinget har
lagt for nasjonale satsinger for å bidra til regional utvikling.
Det er dessuten grunn til å reagere på at deler av bevilgningene
skal få et utvidet virkeområde gjennom at Utviklingsprogrammet for
små og mellomstore byer som regional vekstkraft foreslås utvidet
til å gjelde alle typer byregioner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen over kap. 552
post 72 reduseres med 60 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2013–2014).
Dette medlem viser til at en
økt satsing på regionale og lokale parker i Norge har ført til at
13 parker er etablert og 12 nye er på gang. Til sammen 50 kommuner
har funnet dette som en god samarbeidsplattform mellom næringsliv,
kommuner og frivillig sektor. Dette medlem mener
at det er nødvendig å videreføre og justere Verdiskapningsprogrammet for
regionale og lokale parker, samt å finne fram til klare retningslinjer
for slike etableringer. I Sveits har man ryddet opp i forholdet
mellom nasjonalparker, regionale og lokale parker og med det sikret
en mer dynamisk utvikling innenfor parkene.
Forslag 2014: kr 28 200 000 Saldert budsjett 2013:
kr 32 000 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret)
er etablert for å være en støttespiller og kunnskapsbase for helhetlig
og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder. Distriktssenteret, som
er lokalisert i Sandnessjøen, Steinkjer og Sogndal, skal bidra både
gjennom eget utredningsarbeid og gjennom å være en samarbeidspartner
i lokalt utviklingsarbeid.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen Solberg vil gjennomføre en omfattende demokrati- og
kommunereform, hvor målsettingen er en kommunestruktur med større
og mer robuste kommuner som vil gi økt kompetanse og mulighet til
å ta på seg flere oppgaver.
Dette flertallet viser til at
Kompetansesenter for distriktsutvikling skal få en funksjon som
ressurssenter for kommunesammenslåing. Dette flertallet viser
til at det i første omgang kan være aktuelt å innhente erfaringer
fra prosesser som har ført fram til kommunesammenslåing, og å systematisere
og formidle dette.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at Kompetansesenter for distriktsutvikling skal drive kunnskapsbygging
og formidling innenfor distrikts- og lokalsamfunnsutvikling. Dette
flertallet viser til at bevilgningene til Kompetansesenteret
er redusert med 3,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
for 2013, bl.a. som følge av endringer i oppgavene til senteret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
uheldig at bevilgningene til Distriktssentret i regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), er foreslått redusert med 5
mill. kroner i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget. Samtidig er
oppgavene utvidet gjennom at regjeringen tillegger senteret en funksjon
som ressurssenter for kommunesammenslåinger. Disse medlemmer forutsetter
i denne sammenheng at Distriktssenteret skal bistå lokalt initierte
prosesser og ikke tillegges en pådriverrolle på vegne av statlige
myndigheter.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) og viderefører bevilgningene foreslått av regjeringen
Stoltenberg II.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen over kap. 554
tilsvarer bevilgningen foreslått i Prop. 1 S (2013–2014).
Forslag 2014: kr 270 540 000 Saldert budsjett 2013:
kr 261 995 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1533.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014). Sametinget får tildelt 270 540 000 kroner
som er ein auke frå saldert budsjett 2013 på 8 545 000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet
til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme
rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt
språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig
kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er
etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette
gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at det er viktig og berikande for Noreg å ta vare på samisk
språk, kultur og tradisjonar.
Dette fleirtalet viser til at
norsk og samisk er likeverdige språk.
Dette fleirtalet viser til at
regjeringa vil utvikle samisk næringsliv og reiseliv som er knytt
til samisk kultur og til dei tradisjonelle samiske næringane. Dette
fleirtalet viser også til at regjeringa vil bevare Sametinget
og konsultasjonsordninga mellom Sametinget, Stortinget og regjeringa
og etablere eit samarbeid på tvers av grensene når det gjeld samiske
språk.
Forslag 2014: kr 16 729 000 Saldert budsjett 2013:
kr 16 549 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1534.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og støtter
de respektive regjeringenes forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil fremheve betydningen av
at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Arbeidet
med prosjekteringen av et nytt bygg for Saemien Sijte har pågått
lenge. I tillegg til museet er det planlagt at flere andre virksomheter
med stor betydning for den sørsamiske kulturen skal lokaliseres
til bygget.
Flertallet har merket seg at
det vil være mest aktuelt å realisere bygget som et ordinært prosjekt innenfor
husleieordningen i staten, med Statsbygg som byggherre.
Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter,
formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regional
kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for den
sørsamiske kulturen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår en oppstartbevilgning
på 5 mill. kroner og viser til kap. 2445 Statsbygg, post 31.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Framstegspartiet har merka seg at regjeringa Stoltenberg
II ikkje gjorde framlegg om å realisere byggjeprosjektet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det nye museumsbygget skal plasseres på Horjemstangen ved Snåsavannet
i Snåsa kommune. Planene for det nye museet er ferdig, og byggeprosessen kan
starte så raskt bevilgningene for dette formålet er klare. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
oppstartsbevilgning for dette prosjektet er prioritert.
Forslag 2014: kr 20 263 000 Saldert budsjett 2013:
kr 17 101 000
Grunnet endringar i departementsstrukturen er nummereringa
endra frå kap. 1540.
Komiteen viser videre
til at Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av
nasjonale minoriteter. Med dette har norske myndigheter forpliktet
seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører
de nasjonale minoriteter kan bevare og utvikle kultur og samfunnsliv,
samt bevare grunnleggende identiteter som religion, språk, tradisjoner
og kulturarv.
Komiteen viser til at Prop. 1
S (2013–2014) Nasjonale minoritetar får tildelt 20 260 000 kroner, som
er ein auke frå saldert budsjett 2013 på 3 162 000 kroner.
Komiteen viser til at de nasjonale
minoriteter i Norge er kvener, skogfinner, romani, rom og jøder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere av landets
minoriteter har fått eget kultursenter for å bevare og videreutvikle
kultur og språk, noe romanifolket/taterne ennå ikke har fått. Flertallet ber
derfor om at departementet tar initiativ til samtaler med romanifolkets/taternes
organiasjoner for om mulig å legge til rette for at det kan opprettes
kultur- og kompetansesenter for denne minoritetsgruppen.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Framstegspartiet viser til at forslaget inneber at ordninga
med at løyving vert satt lik med avkastninga av ein fast grunnkapital
frå 2014 blir erstatta med ordinære, årlege løyvingar. Desse
medlemene har merka seg at endringa inneber at dei årlege
løyvingane vil auke, med dagens låge rentenivå. I 2014 vil løyvinga
vere på 5,0 mill. kroner. Endringa vil også gjere overføringane
til stiftelsen meir stabile og føreseielege frå år til år.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til forslaget i statsbudsjettet, Prop.
1 S (2013–2014), om å gå bort fra avkastningsmodellen for Romanifolkets/Taternes Kulturfond.
Dette medfører at fondet blir tatt bort som egne avsetninger i statsbudsjettet
og at fondskapitalen knyttet til disse avsetningene inntektsføres under
kap. 3567.
Disse medlemmer viser til at
dette fondet ble opprettet som en konsekvens av statens ønske om å
gi unnskyldning og en kollektiv kompensasjon for overgrep som er
begått overfor romanifolket/taterne og deres kultur og språk. Disse
medlemmer viser til at det i St.meld. nr. 44 (2003–2004),
ble uttalt bl.a. følgende:
«Opprettelsen av et romanifolkets fond vil være i tråd
med St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Norge -
Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og
skogfinnar. Dette er også i overensstemmelse med art. 15 i Europarådets rammekonvensjon
hvor det slått fast at myndighetene skal skape de forutsetninger
som er nødvendig for at personer som tilhører nasjonale minoriteter
sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske
liv og i offentlige anliggende, særlig de som berører dem.
Regjeringen
legger vekt på å finne en løsning som kan framstå som en tilfredsstillende
kollektiv oppreisning for de overgrep som romanifolket/taterne er
blitt utsatt for. Det foreslås derfor at det opprettes et fond på
75 mill. kroner til et romanifolkets fond.»
Disse medlemmer viser til at
Stortinget senere sluttet seg til dette, jf. Innst. S nr. 250 (2003–2004)
der det uttales bl.a. følgende:
«Fondet vil bli administrert av en nyetablert stiftelse
hvor romanifolkets organisasjoner vil være representert. Vedtektene
for stiftelsen vil bli utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet
i samarbeid med romanifolkets organisasjoner.»
Disse medlemmer viser til den
nære tilknytningen det var og er mellom denne kollektive kompensasjonen
og romanifolkets/taternes fond, og til at disse gruppene ikke ble
tatt tilstrekkelig med på råd før departementet fremmet forslaget
om å ta bort disse avsetningene.
Disse medlemmer forventer at
det gjøres en bredere vurdering av fondet i samråd med organisasjonene
i forbindelse med revidert budsjett slik at bevilgning over kap.
567 post 71 vurderes videreført.
Forslag 2014: kr 3 000 000 000 Saldert budsjett 2013:
kr 2 970 000 000
Komiteen viser til
at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sin egen bolig.
Det bør være et mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen
bolig.
Komiteen viser til at det er
mange som møter barrierer i boligmarkedet. Det er derfor en offentlig oppgave
å føre en sosial boligpolitikk som spesielt hjelper de vanskeligstilte.
Komiteen viser til at bostøtten
har som formål å motvirke at husstander med lav inntekt skal bruke uforholdsmessig
mye av sine ressurser på å bo trygt og godt. Det er stor tverrpolitisk
oppslutning om ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til innspill under komiteens høring
fra Pensjonistforbundet som pekte på at stadig færre eldre mottar
bostøtte, og at eldre som har rett til bostøtte ikke oppnår økonomisk
støtte for deres reelle utgifter. Flertallet ber
derfor regjeringen om en gjennomgang av dagens situasjon og forslag
til mulige løsninger.
Et annet flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det også er viktig å legge til rette for at leietakere
kan skaffe seg en egnet bolig.
Dette flertallet mener det er
positivt at regjeringen har fokus på forenkling som skaper mer forutsigbarhet
for den enkelte, raskere behandling av saker og søknader, og er
i den forbindelse positiv til at regjeringen Solberg bruker midler
på innføring av eSøknad gjennom SIKT-satsingen i 2014.
Dette flertallet vil også vise
til at vi for tiden har en svært lav rente, som i stor grad har
sammenheng med forhold i det internasjonale kredittmarkedet, mer
enn Norges egen økonomi. Samtidig er det ikke usannsynlig at det
norske rentenivået kan stige i de kommende budsjettår. Dermed blir
enda viktigere å sørge for at bostøtten fortsatt forbeholdes husholdninger
ut fra fordelingspolitiske kriterier, og unngå å utbygge ordningene
i omfang.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har
ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterke tilhengere
av en sosial boligpolitikk og viser til at bostøtten er et viktig virkemiddel
i arbeidet mot fattigdom. Disse medlemmer mener den
viktigste strategien for å motarbeide fattigdom er arbeid til alle.
Samtidig er det et boligpolitisk mål at flest mulig skal kunne klare
seg selv i egen bolig. Bostøtten støtter opp om disse strategiene.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg IIs styrking av det boligsosiale arbeidet. Kravene til
å kunne motta bostøtte er forenklet, boutgiftstaket økt og flere
grupper er inkludert i ordningen. Disse medlemmer mener
dette har bidratt til å styrke arbeidet mot fattigdom, redusere
bostedsløshet og antall vanskeligstilte på boligmarkedet.
Disse medlemmer viser til det
betydelige arbeidet regjeringen Stoltenberg II la ned for utvikling
og digitalisering i offentlig sektor, blant annet ved å legge frem
digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne». Disse
medlemmer mener det er positivt at regjeringen Solberg ønsker
å videreføre det viktige arbeidet med å fornye og forbedre offentlig
sektor. Disse medlemmer mener en innføring av elektronisk
søknad for bostøtte vil være et godt tiltak og bevilger 6,1 mill.
kroner til dette formålet. Disse medlemmer understreker
at det er en forutsetning at det utarbeides universelle løsninger
som tar hensyn til at mulighetene for å utnytte digital kompetanse
er svært ulik. Disse medlemmer mener det er viktig
at det fremdeles er ressurser i kommunene som kan veilede og bistå
de som skal søke om bostøtte.
Forslag 2014: kr 1 219 900 000 Saldert budsjett 2013:
kr 1 112 100 000
Komiteen mener det
er et mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig. Det
er også viktig å sikre tilgang på egnede leieboliger. Det er mange som
møter barrierer i boligmarkedet. Det er derfor en offentlig oppgave
å føre en sosial boligpolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er et
behov for flere universelt utformede boliger og bygg. Flertallet viser
til at nye krav om universell utforming av bygg trådte i kraft 1. juli
2010. Flertallet understreker at kravene til universell
utforming i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven ikke må svekkes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg regjeringen Solbergs satsing på å sikre egnede boliger
for personer med særlige behov som følge av nedsatt funksjonsevne.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke
at prinsippet om universell utforming skal ligge fast. Dette
flertallet mener imidlertid at det er behov for å forenkle
og forbedre plan- og bygningsloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser blant annet til at det er behov
for å gå igjennom byggeforskriften for å vurdere mulige justeringer
innenfor rammen av universell utforming.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig
til sine generelle merknader om boligpolitikk under rammeområde
6 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sine generelle merknader om boligpolitikk under rammeområde 6 i
denne innstilling.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter forslagene.
Komiteens medlem fra Venstre mener staten
må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette
medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som
gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og
deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer
og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres
Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier
for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene.
Dette medlem mener det er viktig
at man fra statlig hold bidrar til å profesjonalisere utleiesektoren.
Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden
i Tromsø har for eksempel organisert både utleiere og leietakere
ved hjelp av Internett, og dette medlem mener det
er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør
det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle
boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen Solberg
på en politikk for å bidra til å etablere disse.
På denne bakgrunn viser dette medlem til
at det er satt av 25 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett
til etablering av utleieboliger og innføring av en ordning med «hjemkjøp».
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til at Husbanken
i år har gjennomført og planlagt flere tiltak for å gjøre ordningen bedre
kjent i kommunene og øke forbruket av tilskuddsmidler. Blant annet
er det gjennomført en nasjonal informasjonskampanje rettet mot kommuner, relevante
målgrupper og interesseorganisasjoner. Husbanken sendte i mai informasjonsbrev
til alle kommuner der det informeres om tilskuddsordningen. I brevet
oppmuntres kommunene til å bruke ordningen aktivt. I oktober ga
Husbanken ut en eksempelsamling med eksempler på hvordan eksisterende boliger
med enkle grep kan gjøres mer tilgjengelige. Komiteen viser
til at Husbanken vil gå gjennom retningslinjer og veileder for tilskudd
til tilpasning for å få en likere og mer rettferdig forvaltning
av tilskuddsordningen i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser imidlertid til at da særfradraget for
tilpasning av bolig ved sykdom ble lagt om, skjedde dette med den
begrunnelsen at det var mulig å få en mer målrettet ordning der
flere med lavere inntekt kunne få økonomisk hjelp til ombyggingen.
Samtidig har det kommet fram flere eksempler på at familier ikke
får den bistanden de trenger for å gjennomføre en slik ombygging.
Mye tyder på at regelverket i kommunene ikke har tatt inn disse
endringene og dermed ikke klarer å bruke de midlene vi har satt
av til ombygging av bolig.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener det må foretas en gjennomgang
av regelverket for å sikre at regelverket blir praktisert likt i
kommunene, og for å sikre at kriteriene for tildeling utvides slik
at de fanger opp de som trenger tilpassing av bolig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og støtter forslaget som ble fremmet av regjeringen
Stoltenberg II.
Disse medlemmer viser til innspill
fra NBBL når det gjelder etterinnstallering av heis og utfordringer
med at tilskuddsmidlene ikke er overførbare. Dette fører til at
utbygging av heis må gjennomføres i løpet av året om man får tilsagn. Disse medlemmer foreslår
at post 79 gjøres overførbar.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjøre
kap. 581 post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig overførbar.»
Forslag 2014: kr 23 300 000 Saldert budsjett 2013:
kr 22 300 000
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter
forslagene.
Komiteen viser til Leieboerforeningens
innspill under komiteens høring 11. november 2013, hvor de ber om
at ordningen med Husleietvistutvalget utvides til flere byer enn
i dag. Komiteen ber regjeringen Solberg vurdere en
utvidelse av ordningen.
Komiteen viser til at Husleietvistutvalget
ble opprettet i 2001 for husleiesaker innenfor Oslo kommune. I 2003
ble det geografiske virkeområdet utvidet til å omfatte Akershus.
Fra 2006 omfattet virkeområdet også Bergen og Trondheim, og fra
2012 Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag. Etter den siste utvidelsen
er det dermed Husleietvistutvalg i fem fylker. Det gjennomføres
nå en samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget, og komiteen mener
en utvidelse må vurderes i lys av denne rapporten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen øvrige merknader, og slutter
seg til regjeringen Solbergs forslag.
Forslag 2014: kr 127 300 000 Saldert budsjett 2013:
kr 105 400 000
Komiteen viser til
at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er rådgivende organ for
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og sentral myndighet på
det byggtekniske området. Komiteen viser til at regjeringen
har et uttalt mål om å legge til rette for god aktivitet i DiBK,
og slutter seg til dette. Komiteen imøteser regjeringen
Solbergs videre arbeid med å sikre DiBK en viktig rolle med å bidra
til fornyelse og innovasjon i byggesektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014), og regjeringens forslag om å kutte bevilgningen
til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) med 5,1 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at byggenæringen står overfor store
utfordringer i årene som kommer, særlig knyttet til forenkling av regelverk,
digitalisering av byggesaksprosesser, bruk av nye digitale verktøy
som BIM og energieffektivisering av bygg. Disse medlemmer mener
derfor det er avgjørende at DiBK får tilstrekkelige midler, og vil
sterkt advare mot et kutt i bevilgningene slik regjeringen Solberg
foreslår. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014)
og Innst. 2 S (2013–2014), og støtter regjeringen Stoltenberg IIs
forslag til bevilgning.
Disse medlemmer viser til at
det gjennom et samarbeid mellom DiBK og bygg- og eiendomsbransjen
skal utvikles en metodikk for hvordan man beregner byggekostnader,
eksempelvis ved innføring av nye krav. Disse medlemmene vil
understreke viktigheten ved å etablere en enighet om kunnskapsgrunnlaget,
og ber regjeringen prioritere dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
finner rom for en reduksjon av denne posten på 5,1 mill. kroner i
forhold til Prop. 1 S (2013–2014), tilsvarende en økning fra saldert
budsjett 2013 på 15 mill. kroner. Flertallet viser
til regjeringen Solbergs vurdering av at dette utgiftsnivået vil
legge til rette for god aktivitet i DiBK, og støtter dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en nominell
videreføring av bevilgningene over denne posten. Dette medlem legger
til grunn at DiBK vil kunne fortsette sitt aktivitetsnivå innenfor denne
rammen.
Forslag 2014: kr 116 325 000.
Grunnet endringer i departementsstrukturen er kap.
1400 postene 21, 61, 65 og 81, og kap. 1410 post 21 redusert mot
forslag til løyvingar på dette kapitlet.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteen merker
seg at det foretas en del omdisponeringer som følge av ny departementsstruktur,
og komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteen har merket
seg at regjeringen Solberg foreslår 42 mill. kroner til områdesatsing
i storbyer i 2014.
Komiteen viser til at viktige
grep i satsingen er stedsutvikling, forbedring av bosteder og bostedsområder,
tiltak for vanskeligstilte, oppgradering av grønne uteområder, folkehelsetiltak
og andre tiltak rettet mot barn og unge, samt bedre forhold for
gang-, sykkel- og kollektivtransport.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at det er viktig å bygge trygge og gode lokalsamfunn gjennom
områdesatsingen. Flertallet er derfor fornøyd med
at regjeringen Solberg styrker satsingen på denne posten med 10
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013.
Flertallet mener at arbeidet
med denne type satsing også må ses i sammenheng med å skape gode skoler
der man satser på læreren og ser den enkelte elev, samt utvikling
av lokalt næringsliv og infrastruktur slik regjeringen Solberg legger
opp til i flere deler av landet gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at dette innebærer et kutt på 5 mill. kroner fra forslaget i Prop.
1 S (2013–2014). Disse medlemmer har videre merket
seg at Finansdepartementet i svar på spørsmål fra finanskomiteen
sier at «kuttet tas i sin helhet på byområdet Fjell i Drammen».
Disse medlemmer viser til at
målet med områdesatsingen er at de delene av byene med særlige utfordringer
knyttet til fysiske og sosiale levekår skal få bistand til å snu
en negativ utvikling.
Disse medlemmer viser til at
dette er viktige satsinger, og disse medlemmer støtter
forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om en bevilgning på 47 mill. kroner
på posten.
Forslag 2014 (unntatt post 90): kr 413 000 000 Saldert
budsjett 2013 (unntatt post 90): kr 400 500 000.
Komiteen henviser
til de respektive partiers merknader i Innst. 5 S (2013–2014).
Komiteen merker seg at en økende
andel av Husbankens tap på utlån gjelder startlån. Det totale misligholdet
er lavt. Det er likevel grunn til å merke seg at Husbanken bør gi
kommunene stabile og langsiktige signaler om risikofordelingen mellom
kommune og stat, slik at kommunene ikke blir for tilbakeholdende
med å yte lån, der gjeldsbetjeningsevnen er forsvarlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at regjeringen satser på større IKT-investeringer i Husbanken. Flertallet mener
det er viktig å erstatte mye av dagens papirbaserte kommunikasjon
og satse på brukervennlighet gjennom et langsiktig moderniseringsprogram
(SIKT) som legger til rette for bedre kommunikasjon med kommunene,
byggebransjen og enkeltpersoner. Fullelektronisk søknadsbehandling for
bostøtte, startlån og tilskudd er gode tiltak for å oppnå brukervennlighet. Flertallet har
ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse
medlemmers merknad under kap. 580 Bostøtte. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) skriver
at søknader om lån vil bli avslått når lånerammen er brukt opp. Disse
medlemmer mener at regjeringens manglende vilje til å øke
Husbankens låneramme og den ytterligere renteøkningen vil bidra
til å svekke Husbankens viktig rolle. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg II senest i revidert nasjonalbudsjett
for 2013 økte lånerammen med 5 mrd. kroner fordi behovet var større
enn den opprinnelige rammen. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen Solberg om å følge nivået på Husbankens låneramme
nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og eventuelt øke lånerammen
i revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens
låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake
til Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen
i revidert nasjonalbudsjett for 2014.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at husbankrenten de siste årene har vært betydelig lavere
enn renten i det private kredittmarkedet, og at dette ikke er i
tråd med intensjonen med modellen for fastsettelse av husbankrenten.
Differansen mellom renten i Husbanken og det private kredittmarkedet
bør ikke være for stor. Flertallet viser til budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor
rentemarginen foreslås satt til 1,0 prosentpoeng. Selv om rentemarginen
økes noe ut over økningen i Prop. 1 S (2013–2014), vil husbankrenten
fortsatt være gunstig sammenliknet med markedet for øvrig. Flertallet mener
at en låneramme på 20 mrd. kroner vil sikre god aktivitet på Husbankens
låneordninger, og samtidig sikre at Husbanken har en supplerende
rolle i kredittmarkedet.
Komiteens medlem fra Venstre legger til
grunn at regjeringen Solberg vil sikre at Husbankens låneramme er
tilstrekkelig i forhold til behovet, og forventer en orientering
om dette i revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Forslag 2014: kr 191 246 000 Saldert budsjett 2013:
kr 179 187 000
Komiteen viser til
at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er statens utøvende
organ for statens integreringspolitikk og er en premissleverandør
for utvikling av politikk på feltet. Direktoratet ble etablert av
regjeringen Stoltenberg II i 2006. Komiteen understreker
at IMDi blant annet skal medvirke til at kommunen bosetter flyktninger
i tråd med avtalen mellom staten og KS. IMDi skal også være et kompetansesenter
for kommunene og andre samarbeidspartnere som arbeider for integrering. Komiteen merker
seg at blant de viktigste oppgavene for 2014 er å gi gode resultater
for økt bosetting, økt arbeid og kvalifisering av innvandrere og
særlig blant kvinner som har lav sysselsettingsgrad.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Syria er
i en ekstraordinær, vanskelig situasjon. Nye tall estimerer antallet mennesker
i nød til 9,3 millioner, hvorav 4,6 millioner barn og 6,5 millioner
internt fordrevne. Omfanget av krisen beskrives som den største
humanitære krisen siden 2. verdenskrig. 2,5 millioner er utenfor rekkevidde
for nødhjelp og det rapporteres om utbrudd av polio. I denne situasjonen
er det behov for ekstraordinær innsats og solidaritet. Disse
medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og opprettholder
forslaget der om å ta imot 1 000 kvoteflyktninger fra Syria i 2014.
Forslag 2014: kr 6 580 673 000 Saldert budsjett 2013:
kr 5 698 836 000
Komiteen peker på
at rask bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget,
er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i
det norske samfunn. Komiteen viser til at kommunene
i dag bosetter vesentlig færre enn det IMDi anmoder om. Komiteen viser
til at det per 30. juni 2013 var 4 453 personer som venter i mottak
på å bli bosatt. Komiteen viser til at det de siste
årene har vært en markant økning av personer som venter på bosetting,
og at antallet som venter på bosetting er over tredoblet fra 31. desember
2009. Komiteen merker seg at dette blant annet skyldes
raskere saksbehandlingstid hos UDI uten at bosettingen har økt tilsvarende.
Komiteen viser til at bare 55
pst. av dem som ble bosatt første halvår i 2013, ble bosatt innen
målet om bosetting innen seks måneder. For enslige mindreårige er
målet at de skal bosettes innen tre måneder. Per 30. juni 2013 hadde
kommunene bosatt 203 enslige, mindreårige under 18 år fra mottak
og omsorgssenter. Av disse ble 80 pst. bosatt innen målet på tre
måneder. Komiteen mener det er uakseptabelt at ikke
bosettingsmålene oppfylles.
Komiteen er positiv til økt integreringstilskudd
og investeringstilskudd til kommunale utleieboliger, og mener dette
vil stimulere til økt bosetting.
Komiteen merker seg at det har
kommet på plass en ny samarbeidsavtale mellom staten og KS med konkrete
resultatmål for bosettingen i de kommende årene. Avtalen sier at
kommunesektoren samlet skal tilby minimum 7 500 kommuneplasser for bosetting
i 2013 og at det i 2014 og 2015 skal bosettes i samsvar med behovet. Komiteen merker
seg at dette vil bety en økning i antall bosatte fra 5 500–6 000
personer pr. år, til et nivå på rundt 8 000–9 000 personer pr. år
de neste årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ser at det er mange og sammensatte årsaker til at flere kommuner
har utfordringer knyttet til bosetting. Mangel på bolig, skoletilbud,
arbeidsplasser, tidligere erfaringer og fare for omfattende familiegjenforening
kan være mulige årsaker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
disse partiene i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2013–2014),
har foreslått styrket kap. 854 post 65 i Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets budsjett med 120 mill. kroner. Dette
reverserer forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere andelen
av utgiftene som kan refunderes av staten fra 100 pst. til 90 pst.
av utgifter som overstiger egenandelen.
Disse medlemmer viser til brev
fra KS til komiteen av 13. november 2013 og innspill fra flere kommuner
og organisasjoner som varsler at å redusere andelen av utgiftene
som kan refunderes av staten for kommunenes tiltak for enslige mindreårige
asylsøkere, kan føre til at flere kommuner bygger ned tiltak.
Disse medlemmer viser videre
til opplysninger fra IMDi om at gjeldende ordninger har bidratt
til at enslige mindreårige asylsøkere har blitt relativt raskt bosatt. Disse
medlemmer er kritiske til regjeringspartienes forslag om
at kommunene bare skal få refundert 80 pst. av sine utgifter utover egenandelen
til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere.
Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at
kap. 821 post 61 økes med 120 mill. kroner som kompensasjon for kuttet
på 240 mill. kroner på kap. 854 post 65. Disse medlemmer mener
dette ikke vil gi kommunene god nok økonomi til å videreføre viktige
tiltak for denne sårbare gruppen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har styrket flere virkemidler slik at
det skulle bli lettere for kommunene å ta imot og bosette flyktninger.
Det har handlet om økt tilskudd per bosatt samt bedre lånevilkår
i Husbanken og investeringstilskudd for å få flere boliger. Disse
medlemmer vil vise til at flere kommuner har gode resultater
og hvor f.eks. bolig og sysselsetting er viktige grep for å lykkes
i arbeidet med å bosette. Disse medlemmer registrerer
at behovet for å bosette vil øke i takt med forventninger om økt
anslag for flere asylsøkere til Norge. Det er derfor viktig at de
gode eksemplene fra kommuner som lykkes med å bosette innvandrere,
gjøres tilgjengelig for andre kommuner slik at de kan inspireres
til økt bosetting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er positive til at regjeringen Solberg styrker integreringstilskuddet
og mener dette er et stort steg i riktig retning for å sørge for at
kommunene blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til
å integrere flyktninger i sin kommune.
Flertallet viser til at det er
store utfordringer knyttet til bosetting av mennesker som har fått
lovlig opphold i Norge. Flertallet viser til at gapet
mellom antallet som har fått innvilget opphold og de som har blitt
bosatt, har økt de siste årene. Flertallet viser
til at IMDi for 2014 anslår at kommunene vil bosette 6 750 flyktninger,
mens det er behov for å bosette 10 820 flyktninger. Flertallet viser
til at regjeringen Solberg ønsker å styrke bosettingsarbeidet, og
at det derfor er positivt at integreringstilskuddet nå økes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
at en økning i integreringstilskuddet er det mest målrettede tiltaket
for å øke kapasiteten i disse tjenestene.
Dette flertallet mener det er
positivt at regjeringen Solberg gjør en henvendelse rettet mot alle kommunene
med oppfordring om å delta i en «bosettingsdugnad».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det siden 2009 er bosatt nærmere 30 000 flyktninger i norske kommuner.
Det er gjennomført et enestående samarbeid og dugnad mellom stat,
kommune og frivillige organisasjoner. Under regjeringen Stoltenberg
II er integreringstilskuddet økt flere ganger og innholdet i introduksjonsprogrammet
styrket slik at kommunene i større grad skal kunne bosette flyktninger
og raskt kunne starte integreringsarbeidet. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen Solberg inviterer kommunene til dugnad for å
bosette flere flyktninger samtidig som den kutter i tilskuddsordningen og
nedjusterer prognosene slik at det faktisk kan bli dyrere for kommunene
å bosette flyktninger. For disse medlemmer er ikke
dette en god måte å invitere til økt innsats på. Det vises til disse
medlemmers generelle merknader for rammeområde 6 samt Innst.
2 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg oppfordrer
kommunene til å se på nye og gode løsninger for bosetting, slik
at flyktninger og andre med innvilget opphold kan få starte et nytt
liv i en kommune, og redusere ventetiden i mottak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom partiene hvor integreringstilskuddet
på kap. 821 post 60 ble økt med 120 mill. kroner for 2014. Flertallet viser
til at intensjonen i forliket var at dette skulle bidra til å bosette
flere enslige, mindreårige asylsøkere i kommunene og ikke til bare en
generell styrking av tilskuddet. Flertallet omprioriterer
derfor denne bevilgningen fra post 60 til post 61, som er det særskilte
tilskuddet ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, og
forutsetter at endringen i posteringen bidrar til at de kommuner som
har gjort en jobb med å bosette de mindreårige asylsøkere får midler
som kompenserer for egenandeløkningen i barnevernstiltak for denne
gruppen.
Komiteen merker seg at det foreslås
å endre innretningen på tilskuddsordningen til regionale etablerersentre
for innvandrere. Formålet skal være å styrke og utvikle det ordinære
etablerertilbudet i kommuner og fylkeskommuner slik at det bedre
kan legges til rette for etablerervirksomhet for innvandrere og
dermed skape økt sysselsetting og vekst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke betydningen av å finne en permanent ordning for
etablererveiledning for innvandrere, og viser til arbeidet som er
gjort på Norsk senter for flerkulturell verdiskapning i Drammen
(NSFV). NSFV ble initiert av NHO sentralt i 2005. Gjennom NSFV er
det hittil startet 134 bedrifter blant deltakere fra 98 nasjoner
som er kjørt gjennom systemet med ulike fagmoduler, og 43 pst. av
deltakerne er kvinner. Flertallet viser til at vi
i Norge drar lite nytte av de sterkere gründerkulturer vi finner
i mange andre land, og som vi finner blant mange innvandrere. Høyt
utdannede innvandrere sendes i dag i for stor grad til Nav eller
andre virksomheter med lite skreddersøm for gründere. Flertallet viser
også til at Buskerud fylkeskommune, etter dialog med staten, har
overtatt ansvaret for senteret. Flertallet ønsker
at NSFV får beholde en særskilt stilling, slik at den kompetansen
som er utviklet, blir tatt vare på og kontinuiteten i arbeidet blir
sikret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og omtalen av en rekke igangsatte tiltak som alle
styrker integreringsarbeidet i kommunene. Disse tiltak er alle viktige
for å utjevne sosiale forskjeller. Disse medlemmer viser
til at mange minoritetsinnbyggere ikke er inkludert og kan nyte
godt av de mulighetene som finnes i Norge. Det er derfor etter disse
medlemmers mening fortsatt viktig å videreføre en politikk
som styrker inkluderingen. Jobbsjansen, gratis kjernetid i barnehage,
og gratis deltidsplass i skolefritidsordningen, er tiltak som hjelper barn
og voksne til å bli bedre integrert og styrke tilknytningen. Disse
medlemmer mener vi trenger innvandrernes kompetanse og viser
til handlingsplanen fra regjeringen Stoltenberg II med samme navn.
De regionale etablerersentra har vist gode resultater,
og disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014)
der regjeringen Stoltenberg II, etter anbefaling fra et bredt flertall
i Stortinget, foreslo å flytte 6 mill. kroner til kap. 821 post
62 til en ny tilskuddsordning for regionale etablerersentra for
innvandrere, og at Buskerud fylkeskommunes senter for flerkulturell
verdiskaping (NSFV) skal sikres drift og ha et særlig ansvar for
utvikling av tilsvarende sentre andre steder. Disse medlemmer understreker viktigheten
av at kompetanse som utvikles med bidrag fra statlige midler, videreføres
og ikke går tapt etter endt prosjektperiode.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
de gode erfaringene med gratis deltidsplass i skolefritidsordning
(aktivitetsskolen) ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand
i Oslo. Dette medlem ønsker å utvide ordningen til
å gjelde flere skoler i de områdene som er med i forsøksordningen med
gratis kjernetid i barnehage. Dette medlem vil derfor
at enkeltskoler i ytterligere fem bydeler i Oslo, samt enkelte områder
i Drammen og Bergen, tilbyr gratis deltidsplass i skolefritidsordningen. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
bevilgningene økes med 25 mill. kroner til dette formålet over kap.
821 post 62.
Komiteen mener at integreringsarbeid
i regi av frivillige organisasjoner er et viktig supplement til integreringsarbeid
i regi av stat og kommune. Organisasjonene sitter på unik kompetanse
og nettverk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen
Solberg foretar en omdisponering på posten som innebærer at støtten
til organisasjonen Human Rights Service (HRS) øker med 400 000 kroner
på bekostning av Omod (Organisasjonen mot offentlig diskriminering)
og MiR (Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk). Flertallet viser
til at de nasjonale ressursmiljøene har en viktig rolle å spille
på innvandrings- og integreringsfeltet. Miljøene skal samle og formidle
eksisterende kunnskap og kompetanse basert på erfaring, bred kontaktflate
og solid forankring i ulike innvandrermiljø. Flertallet viser
til at HRS de senere årene har blitt mer og mer en tenketank for
innvandringsskeptiske miljøer, og arbeider mindre med konkret integreringsarbeid.
Flertallet mener en av forutsetningene
for vellykket integrering er bekjempelse av ekstremisme og rasisme. Flertallet mener
radikalisering og voldelig ekstremisme må bekjempes med et bredt spekter
av virkemidler, og vil fremheve viktigheten av forebygging og holdningsskapende
arbeid.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til publikasjonen «Samora», Nordens første multikulturelle tidsskrift
med fokus på nyheter om innvandrere, minoriteter, kultur, politikk
og samfunnsdebatt, etablert i 1979. Dette flertallet mener
«Samora» – gitt sin profil – spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet. Dette
flertallet er videre kjent med behov for tilstrekkelige
driftsmidler for «Samora», og legger til grunn at regjeringen vil
vurdere et tilskudd over post 71 i revidert nasjonalbudsjett for
2014 for å sikre tilfredsstillende driftsrammer for publikasjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med
Europarådets ungdomskampanje «No Hate» og at alle medlemsland er
oppfordret til å lage egne nasjonale kampanjer. Disse medlemmer viser
til innspill fra Norsk Folkehjelp under komiteens høring hvor det framkom
at Norsk Folkehjelp har utarbeidet en skisse til en nasjonal kampanje,
men at det mangler finansiering for å gjennomføre denne. På denne
bakgrunn ber disse medlemmer om at regjeringen Solberg
prioriterer en bevilgning som kan realisere en nasjonal «No Hate»-kampanje
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at flere organisasjoner har svært gode
tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer
over kulturforskjeller. Disse medlemmer vil særlig
trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke innvandrer- og
flyktningkvinners stilling i Norge, og å bekjempe tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse. Disse medlemmer viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det bevilges 2 mill. kroner i økt driftsstøtte
til Mira-senteret.
Forslag 2014: kr 1 700 431 000 Saldert budsjett 2013:
kr 1 689 701 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at målet med tilskuddsordningen er å sikre at kommunene tilbyr
opplæring til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til
opplæring i norsk og samfunnsfag slik at de kan lære tilstrekkelig
norsk for å fungere i yrkes- og samfunnslivet i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at flere
verktøy for å lære norsk er bra og viser til de mange grep innenfor pedagogisk
utviklingsarbeid som er gjort under regjeringen Stoltenberg II.
At flere kan benytte digitale hjelpemidler og lettere lære seg norsk
kan bidra til å bygge ned barrieren med å lære seg et nytt språk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
stadig flere tar prøver i både norsk og samfunnskunnskap. Investeringene
under regjeringen Stoltenberg II har gitt flere rettigheter og plikter
til flere timer. Dette har bidratt til at flere kan lære seg norsk
enn tidligere. Andelen som består muntlig og skriftlig del er økende.
Det er disse medlemmers syn at det er grunn til å
forvente at disse resultatene skal øke ytterligere med innføringen
av nye prøver i norsk og samfunnskunnskap som omtalt i Prop. 1 S
(2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
understreker viktigheten av at innvandrere så raskt som mulig lærer
seg norsk. Betydningen av å kunne kommunisere og gjøre seg forstått
kan ikke undervurderes. Det er derfor viktig å legge til rette for
opplæring med og uten hjelpemidler slik at flest mulig raskt kan
mestre dette etter ankomst til Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
tilskuddsordningen er styrket flere ganger under regjeringen Stoltenberg
II og er lagt om fra å gjelde fra 5 til 3 år. Disse medlemmer viser
til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og har ingen
øvrige merknader.
Forslag 2014: kr 6 749 000 Saldert budsjett 2013: kr 6 644 000
Komiteen viser til at Kontaktutvalget
mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et rådgivende
og uavhengig organ for styresmaktene i saker som angår personer
med innvandrerbakgrunn. Utvalget blir oppnevnt av Kongen i statsråd.
KIM har en viktig funksjon som skal ha dialog med offentlige styresmakter,
fag og forskningsmiljø, politiske partier og interesseorganisasjoner. Komiteen viser
til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og merker seg
at det vil bli oppnevnt et nytt utvalg for perioden 2014–2017.
Forslag 2014 unntatt post 90: kr 44 800 000
Saldert budsjett 2013 (unntatt post 90 og 95): kr 48 000 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at SIVA, gjennom sine
eiendomsinvesteringer, fortsetter å senke barrierer for etablering
der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende. Mobilisering
av lokal kapital og kompetanse ved investeringer i eiendom og infrastruktur
er en viktig del av SIVAs innsats, som bidrar til en god og aktiv
regional utvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil derfor sterkt advare mot å redusere tilskuddet
til SIVA.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at inkubatorprogrammet i SIVA finansieres av bevilgninger
både fra Nærings- og fiskeridepartementet og fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Bevilgningen til SIVA vil styrkes med 10 mill. kroner over Nærings-
og fiskeridepartementets budsjett som følge av budsjettforliket
i Stortinget. I tillegg mener dette flertallet at
bevilgningen til SIVA bør styrkes med 5 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett 2013 innenfor rammen av kap. 552 post 72. Dette
flertallet viser til at midler over Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett i hovedsak skal brukes i det distriktspolitiske området.
Dette skal imidlertid ikke være til hinder for at inkubatorer utenfor
dette området kan vurderes for støtte. Dette flertallet påpeker
at med økte bevilgninger til SIVA styrkes også muligheten for at
flere inkubatorer kan få støtte.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping
og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt
om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat
næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler.
Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke
sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle
seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn
1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene
som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter
om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet,
slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom
konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er
det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk,
det danner også grunnlag for levende distrikter.
Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter
som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra
inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre
markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide.
Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige
årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for
å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil
styrke.
Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser
og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Dette medlem er
derfor forundret over at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår
å kutte ordningen med 5 mill. kroner. Flere evalueringer viser at
inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert.
Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 300–400 nye
bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater
i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor SIVAs programmidler
tilgodeses med forslag om en økt bevilgning på 50 mill. kroner.
Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget
i Prop.1 S (2013–2014) (regjeringen Stoltenberg II) og Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) (regjeringen Solberg) for rammeområde 18.
90-postar blir handsama av finanskomiteen utanfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 18 |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Prop. 1 S med Tillegg 1 |
| | | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | 121 939 704 000 | 121 363 704 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 19 500 000 | 19 500 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 116 469 972 000 | 115 893 972 000 |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 378 317 000 | 378 317 000 |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 503 297 000 | 1 503 297 000 |
| 63 | Småkommunetilskudd | 946 140 000 | 946 140 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 572 post 64 | 2 141 000 000 | 2 141 000 000 |
| 66 | Veksttilskudd | 61 198 000 | 61 198 000 |
| 67 | Storbytilskudd | 420 280 000 | 420 280 000 |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | 29 449 029 000 | 29 863 129 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 28 337 599 000 | 28 751 699 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 599 430 000 | 599 430 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 571 post 64 | 512 000 000 | 512 000 000 |
575 | | Ressurskrevende tjenester | 6 649 205 000 | 6 649 205 000 |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 6 649 205 000 | 6 649 205 000 |
| | | | |
| | Sum utgifter rammeområde
18 | 158 037 938 000 | 157 876 038 000 |
| | | | |
| | Netto rammeområde
18 | 158 037 938 000 | 157 876 038 000 |
Komiteen viser til at forslaget til disponering av
ramme 18 frå fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti, med subsidiær støtte frå Venstre, er ført
opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette
forslaget summerer seg til kr 157 876 038 000. Nettobeløpet avviker
frå regjeringas forslag i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014). Sjå tabell 3a. Regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og
Venstre har inngått ei avtale om statsbudsjettet for 2014. Sjå tabell
3b.
Komiteen viser til at medlemene
frå komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da
dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av
ramme 18 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 3a. Det
visast til Innst. 2 S (2013–3014) hvor dei alternative budsjettforslaga
til Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre går fram.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot
forslaget frå fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti, til vedtak om løyvingar under ramme 18.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg IIs budsjettframlegg gir en reell vekst
i kommunesektorens samlede inntekter for 2014 på 7,7 mrd. kroner,
tilsvarende 2 pst. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter.
Budsjettframlegget legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet
i kommunesektoren. Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen Stoltenberg IIs kommunebudsjett følger opp den sterke
satsingen på skole, eldreomsorg, lokale kulturtiltak og andre velferdstilbud
til innbyggerne som har ligget til grunn i budsjettforslagene alle
år siden 2005. Realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2005
til 2013 har vært 69,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig realvekst
på 2,6 pst.
Disse medlemmer vil understreke
at realveksten i kommunenes inntekter de siste åtte årene er fulgt
av en vekst i oppgaveporteføljen. Spesielt barnehagereformen har
krevd økte ressurser, men også innen skole, omsorg, helse, barnevern
og kultur er kommunene gitt økte oppgaver. Disse medlemmer deler
dessuten KS sin påpeking i komiteens høring om at kommunene har
fått økte kostnader som følge av alderssammensetningen av innbyggerne.
De økonomiske rammene for kommunesektoren, slik de var lagt opp
av regjeringen Stoltenberg II de siste åtte årene, ga rom for veksten
i kommunenes kostnader og utvidelse av velferdstilbudet til innbyggerne.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Solberg i tilleggsproposisjonen, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014), legger opp til en reduksjon i velferdstilbudet gjennom
å fjerne bevilgninger som har viktige fordelingsvirkninger og som
bidrar til å utvikle skole, barnehager og det lokale kulturlivet.
Fjerning av bevilgningene til frukt og grønt og kulturskoletimen
i skolen, økt foreldrebetaling og reversering av forslaget om innføring
av to opptak til barnehagene, er tiltak som svekker tjenestetilbudet
til innbyggerne på noen av de viktigste kommunale ansvarsområdene.
Disse medlemmer reagerer sterkt
på de dramatiske kuttene til regional utvikling. Fylkeskommunene
mister 27 pst. av sine overføringer til å ivareta rollen som aktør
innen næringsutvikling og distriktssatsing. Dette følges av flere
andre kutt i regjeringen Solbergs budsjett innenfor innovasjon og
næringsutvikling som kan få store og langsiktige konsekvenser i
satsingen på verdiskapning og utvikling av arbeidsplasser i hele
landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at kommunene er grunnmuren
i det norske demokratiet. Alle bor i en kommune, og alle vil på
et eller annet tidspunkt i løpet av livet ha behov for mange av
de tjenestene som norske kommuner yter. Disse medlemmer er positive
til at regjeringen Solberg vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte
makt og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse
over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. Kommunene har ansvaret
for grunnleggende velferdstjenester, og skal være mest til for de
som trenger det mest.
Disse medlemmer mener at enkeltmennesker
og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslutninger som gjelder
dem selv. Det lokale folkestyret sikrer nærhet mellom folkevalgte
og folk, og bidrar til medbestemmelse, frihet og tilhørighet. Kommunene
utgjør selve fundamentet for det lokale folkestyret og representerer
nærhet, tilhørighet, trygghet og mulighet for innflytelse for befolkningen. Disse medlemmer viser
til at forholdet mellom stat og kommune i en velferdsstat med sterke
sentralistiske trekk, men samtidig med en tradisjon for lokalt selvstyre,
er spenningsfylt. Rettspraksis spiller en svært beskjeden rolle
i kommunalretten i Norge. Delvis til erstatning for dette står praksis
i statsforvaltningen sentralt. En åpenbar fordel med dette kan være
bedre ivaretakelse av hensyn til rettssikkerhet og likhet på tvers
av kommunegrensene. I relasjon til det lokale selvstyre og kommunenes
handlingsrom, er den største ulempen at statsforvaltningen lett
blir den dominerende kilden til «gjeldende rett» av betydning for kommuner
og fylkeskommuner. Dette gjelder selv på områder der staten og kommunene
kan ha motsatte interesser.
Derfor er det også et mål for disse medlemmer å
legge forholdene til rette slik at det å være lokalt folkevalgt
skal gi muligheter og reell innflytelse.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektoren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere
for å løse grunnleggende oppgaver ved å yte tjenester, drive samfunnsutvikling,
utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har
staten et ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forutsetninger
for at oppgavene kan løses til det beste for innbyggerne. Norge
står overfor en rekke velferdsutfordringer som berører kommunene
både direkte og indirekte. Kommunene har under regjeringen Stoltenberg
II i større grad blitt bundet av økningen i individuelle rettigheter
på stadig flere områder. Samtidig blir kommunene også direkte berørt
av bl.a. aldringen i befolkningen gjennom et økt behov for kommunale
tjenester på dette området. Dette vil være krevende for kommunene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg tar på alvor at kommunenes utgifter under regjeringen
Stoltenberg II økte mer enn det regjeringen overførte. Disse
medlemmer er positive til at regjeringen Solberg kutter
en rekke av de underfinansierte lovpålagte oppgavene fra regjeringen
Stoltenberg II.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg øker frie inntekter med 280 mill. kroner utover
framlegget fra regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer er
tilfredse med den nye kursen. Disse medlemmer viser
til at budsjettet for kommunesektoren for 2014 er godt for kommunene, og
øker overføringene til kommunene utover forslaget fra regjeringen
Stoltenberg II. Disse medlemmer viser samtidig til
at mye av veksten som kommunesektoren har fått er frie inntekter
som skal dekke utgifter som følge av demografiske endringer og pensjonskostnader.
Det vil fortsatt være nødvendig for lokale folkevalgte å prioritere
mellom gode formål, samt å effektivisere kommunale tjenester.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektoren har fått store utfordringer med økende pensjonsutgifter.
I regjeringsplattformen står det at regjeringen Solberg sammen med
partene i arbeidslivet vil finne løsninger som reduserer forskjellene
mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. Disse
medlemmer er positive til slikt arbeid og mener at det bør
være lettere å bytte arbeidsgiver fra privat til offentlig og omvendt.
Når offentlige konkurrerer med private om utførselen av offentlige
tjenester finansiert av det offentlige kan det med to ulike pensjonssystem
og kostnader oppstå ulike konkurransevilkår. Disse medlemmer håper
man sammen med partene i arbeidslivet finner løsninger innenfor
pensjonsområdet.
Disse medlemmer viser til at
økt kommunal gjeld gir kommunene økte driftsutgifter. Gjeldsoppbyggingen
bidrar også til at kommunesektorens økonomi blir mer sårbar for
fremtidige renteøkninger. Disse medlemmer er bekymret
over at netto lånegjeld per innbygger har økt fra 17 055 kroner
i 2003, til hele 36 120 kroner i 2012. Dette er høyere enn gjeldsnivået
på slutten av 80-tallet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at mye av den viktigste velferdsproduksjonen skjer i den enkelte
kommune. For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et
bærende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette
medlem mener regjeringen Stoltenberg II la flere oppgaver
til kommunene uten å følge opp med tilstrekkelig med midler og således
har skapt et gap mellom befolkningens forventning til velferdsgoder
og kommunenes økonomiske handlingsrom.
Dette medlem viser til at det
er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen
i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene
og i urbane strøk. Dette medlem mener folk skal ha
reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være likeverdige
levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må opprettholdes. Dette
medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir
viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt
spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn
og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også
utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.
Dette medlem mener at inntektssystemet
må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret
og gode velferdstjenester i alle kommuner. Dette medlem mener
det må være samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenes økonomi. Dette
medlem viser undersøkelser har vist at det er et gap mellom
forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for, og at dette gapet har
økt de siste årene (Perduco 2010). Dette medlem peker
på at kommunene er førstelinjetjeneste med tanke på tilrettelegging
for næringsliv og samfunnsutvikling. Dette medlem mener
også dette krever at inntektene må stå i forhold til det ansvaret og
plikter dette medfører.
Dette medlem er videre bekymret
over kommunenes stadig økende gjeld og store vedlikeholdsetterslep. Dette
medlem ser dette som et resultat av tidligere stramme økonomiske
opplegg, som har tvunget kommunene å bruke lånefinansiering i investeringene
og til tider også i drift. Dette medlem viser til
at det i Kommuneproposisjonen for 2014 kom frem at nettogjelden
økte ytterligere i 2012 og at kommunesektoren hadde opparbeidet
seg en netto gjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. Dette medlem viser
at nettogjelden, til sammenlikning, var på 10 pst. i årene 1997–2000. Dette
medlem viser til at drøyt 60 pst. av den samlede langsiktige gjelden
nettobelaster kommunesektorens budsjetter og regnskaper. Det utgjør
vel 200 mrd. kroner. Dette medlem er bekymret over
at det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren svært sårbar for eventuelle
renteøkninger.
Dette medlem viser til at pensjonspremieavviket
nå er på om lag 28,6 mrd. kroner, og at veksten i de regnskapsmessige
pensjonskostnadene (inklusive amortisering) for kommunesektoren
i 2014 vil være i størrelsesorden 1,75 mrd. kroner utover det som
dekkes av den kommunale deflatoren. Dette, kombinert med betydelig
gjeld, gjør dette medlem bekymret for situasjonen
i kommuneøkonomien, og forventer at regjeringen følger situasjonen tett
for å hindre at deler av kommunesektoren kommer i økonomiske vanskeligheter.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 159 088 938 000
kroner under rammeområde 18, som er 1 212 900 000 kroner mer enn
det som følger av regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillingen,
tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg
II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
primære forslag til bevilgninger på ramme 18 ikke fikk flertall ved
behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått
en avtale om statsbudsjettet for 2014, noe som medfører at Venstre danner
flertall med nevnte øvrige partier for rammene på statsbudsjettet
for 2014. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres
alternative statsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til det enkelte
kapittel og generelle merknader i denne innstillingen.
Dette medlem viser til at rammeoverføringene
til kommunesektoren i realiteten er svært avgjørende for hvilket
tjenestetilbud innbyggerne i Norge kan nyte godt av. Alle bor i
en kommune, og det er kommunene som er hovedleverandør av våre velferdstjenester.
Venstres visjon om et levende folkestyre forutsetter at de lokale
folkevalgte organene har rammevilkår og politisk handlingsrom som
er tilpasset dagens samfunn og fremtidens utfordringer.
Dette medlem viser til at Venstre
vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale folkevalgte
organer, og på den måten gi borgerne økt innflytelse over egen hverdag.
I tillegg vil vi ha en ny kommunestruktur som gir større kommuner
med større ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenester og
helsevesen. Dette vil gi mulighet for behandling, pleie og omsorg
i folks nærmiljø. Større kommuner vil være bedre i stand til å bygge
nødvendige fagmiljøer.
Dette medlem viser til at det
lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring
og taper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv og stortingspolitikeres
trang til å blande seg opp i små ting.
Dette medlem viser til Venstres
utgangspunkt om at desentralisering av makt og myndighet er en aktiv
distriktspolitisk handling. Venstres politikk for kommunestruktur,
næringsutvikling, landbruk, samferdsel og kommunikasjon, kunnskap
og helse – for å nevne de mest sentrale politikkområdene – er innrettet
med sikte på å styrke og myndiggjøre lokale samfunn og distriktssentre,
og gjøre det mulig å bo og leve over hele landet.
Tabell 3a. Samanlikning av regjeringa Solbergs
forslag med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, inkludert dei
endringar som har skjedd under behandlinga i komiteen. Tabellane
må lesast med utgangspunkt i at det er gjort endringar i departementsstrukturen. Berre
postar med avvik er med. Avvikstall i parentes i heile tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | Prop. 1 S | H, FrP, KrF | A, Sp, SV | V |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
18 (i hele tusen kroner) |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 115 893 972 | 116 469 972 (+576
000) | 115 616 047 (-277
925) | 116 729 272 (+835
300) | 116 882 972 (+989
000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 2 141 000 | 2 141 000 (0) | 2 157 000 (+16
000) | 2 156 000 (+15
000) | 2 141 000 (0) |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 28 751 699 | 28 337 599 (-414
100) | 28 766 999 (+15
300) | 28 392 699 (-359
000) | 28 761 599 (+9
900) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 512 000 | 512 000 (0) | 512 000 (0) | 591 000 (+79
000) | 512 000 (0) |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 6 649 205 | 6 649 205 (0) | 6 863 205 (+214
000) | 6 649 205 (0) | 6 863 205 (+214
000) |
| | Sum utgifter rammeområde
18 | 157 876 038 | 158 037 938 (+161 900) | 157 843 413 (-32 625) | 158 446 338 (+570 300) | 159 088 938 (+1 212 900) |
| | Sum inntekter rammeområde
18 | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum netto rammeområde 18 | 157 876 038 | 158 037 938 (+161 900) | 157 843 413 (-32 625) | 158 446 338 (+570 300) | 159 088 938 (+1 212 900) |
Tabell 3b. Budsjettforliket. Samanlikning
av regjeringa Solberg sitt forslag med budsjettforliket, utan dei
endringar som har skjedd under behandling i komiteen. Berre kapittel
med avvik frå regjeringa sitt forslag er med. I heile tusen kronar.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | Budsjettforliket |
| | | | |
Utgifter rammeområde
18 (i hele tusen kroner) |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 115 893 972 | 115 632 047 (-261
925) |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 28 751 699 | 28 766 999 (+15
300) |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 6 649 205 | 6 863 205 (+214
000) |
| | Sum utgifter rammeområde
18 | 157 876 038 | 157 843 413 (-32 625) |
| | Sum inntekter rammeområde
18 | 0 | 0 (0) |
| | Sum netto rammeområde
18 | 157 876 038 | 157 843 413 (-32 625) |
Komiteen har ingen merknader
til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.1
S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til at rammeområde
18 tidligere har vært behandlet av finanskomiteen, men at som en
følge av endringer i Stortingets forretningsorden vil dette rammeområdet
nå behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen.
Komiteen merker seg at det i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås en realvekst i kommunenes frie
inntekter for 2014 på 5,48 mrd. kroner. Videre merker komiteen seg
at anslaget for pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren er noe
oppjustert i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), noe som får budsjettmessig
konsekvenser for bl.a. innbyggertilskudd over kap. 571 og 572.
Forslag 2014: kr 121 363 704 000 Saldert budsjett
2013: kr 115 083 469 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) varsler
at den vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov
som følge av sterk befolkningsvekst. Flertallet viser
til at det i dag finnes et eget vekstkommunetilskudd der kriteriene
for å få tilskuddet er at man har over 175 pst. av nasjonal vekst
og lavere enn 140 pst. av landsgjennomsnittet i skatteinntekter.
Tilskuddet svinger mye fra år til år, og i 2014 utgjør veksttilskuddet
kun 61 mill. kroner. Dette er på langt nær nok til å imøtekomme
vekstkommunenes behov, spesielt til investeringer. Til sammenlikning
er småkommunetilskuddet 946 mill. kroner i 2014. Langt flere kommuner
enn de som er med i ordninga har utfordringer med store investeringsbehov.
I tillegg opplever vekstkommunene utfordring med dagens telledato
for innbyggertilskuddet. Med dagens ordning blir det et etterslep
i beregningene av rammetilskuddet, og det kan ta noe tid før kommunen
får uttelling for nye innbyggere i form av rammetilskudd. Flertallet deler
derfor regjeringen Solbergs mål om å vurdere innretning og omfang av
veksttilskuddet og telletidspunktet fram mot kommuneproposisjonen
for 2015.
Flertallet viser til at kontantstøtten
øker med 1 000 kroner for ettåringer til 6 000 kroner. Dette vil etter flertallets syn
bety redusert etterspørsel etter barnehageplasser som kommunene
yter tilskudd til. Derfor blir post 60 Innbyggertilskudd redusert med
344 mill. kroner.
Flertallet er enige med regjeringen
Solberg i at større endringer/omlegginger av inntektssystemet må
varsles i god tid til kommunene. Derfor beholder flertallet også
dagens innretning av inntektssystemet for 2014. Flertallet forutsetter
at regjeringen arbeider med forbedringer av inntektssystemet i 2014
slik at forbedringer i tråd med regjeringens plattform kan presenteres
i kommuneproposisjonen for 2015 som blir lagt fram til våren. Flertallet viser
til omtale i plattformen om at regjeringen Solberg vil gjennomføre
en helthetlig gjennomgang av inntektssystemet som sikrer at kommunene
får beholde en større del av verdiskapingen lokalt. Flertallet peker
konkret på at deler av selskapsskatten må inngå i dette arbeidet.
Det understrekes at det er viktig å finne en modell som sikrer at
det er der arbeidsplassene, og ikke hovedkontorene, er som danner
grunnlag for kommunal del av selskapsskatten. Flertallet ber
også om at skatteutjevningsprosenten blir sett på.
Flertallet, viser også til komiteens
høring der Nettverket for kyst og fjordkommuner bad om å få på plass
inntekter fra havbruksnæringa til vertskommuner som setter av areal. Flertallet imøteser
en utgreiing om dette. Det vises til regjeringsplattformen som sier
at kommuner som stiller arealer til disposisjon for næringen bør
oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten. Flertallet er
enig i dette og tror det er avgjørende for en positiv holdning i kommunene
at man opplever større ringvirkninger, og da må de etter flertallets mening
i tillegg til engangstilskudd fra nye konsesjoner også være basert
på inntekter som er innrettet på en måte slik at samlede skatte-
og avgiftstrykk for næringen ikke går opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens
høring der Nettverket for kyst og fjordkommuner ba om å få på plass
årlige inntekter fra havbruksnæringa til vertskommuner som setter
av areal. Disse medlemmer viser til behandlingen
av Meld. St. 22 (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon, og partienes merknader
til denne, jf. Innst. 418 S (2012–2013) om at regjeringen må «bidra
til at lokalsamfunnene får tilstrekkelig tilbake for å stille sine
arealer til disposisjon for havbruksnæringen ved at en andel av
vederlaget fra nye konsesjoner skal tilfalle kommunene».
Disse medlemmer viser videre
til Prop. 1 S (2013–2014) Fiskeri- og kystdepartementet hvor dette
er fulgt opp.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner allerede i dag
tilfaller fylkeskommunene, og at disse midlene i noen tilfeller
er satt av til fond som finansierer tiltak for å redusere negativ miljøpåvirkning
fra havbruksnæringen. Dette medlem viser til høringsuttalelsen
fra Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), der regjeringen oppfordres
til å innføre en årlig oppdrettsavgift pr. m3 anvendt
areal til de berørte kommuner. NFKK anbefaler videre at en slik
årlig avgift kan kreves fratrukket i utlignet skatt til staten av
alminnelig inntekt.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fremmet forslag om en ordning der kommuner som har anvendt
areal til havbruk får en kompensasjon fra oppdretter for dette uten
at det skal medføre økte utgifter for oppdretter, under behandlingen
av Meld. St. 22. (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon, jf. Innst
418 S (2012–2013).
Komiteen viser til redegjørelsen
vedrørende denne posten i Prop. 1 S (2013–2014), og merker seg videre
at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen Solberg, jf. Prop
1 S Tillegg 1 (2013–2014), foreslås en rekke endringer med budsjettmessig
konsekvens på posten for 2014. Dette gjelder bl.a. forslag om økt likebehandling
av kommunale og ikke-kommunale barnehager, videreføring av maksimalpris
for barnehageplasser på 2013-nivå, avlysning av opptrapping mot
to årlige barnehageopptak, avvikling av kulturskoletime i skole/SFO,
avvikling av ordningen med gratis frukt og grønt, redusert egenandel
for personer på dobbeltrom, øremerking av midler til kommunalt rusarbeid
og forslag om styrket tilsyn med barn i fosterhjem. Komiteen viser
til at det er politisk uenighet om en rekke av disse foreslåtte
endringene, jf. generelle merknader under pkt. 4.2 og i det følgende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og Venstre,
konstaterer at regjeringen legger opp til høyere vekst i frie inntekter
enn forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Flertallet er
tilfreds med at regjeringen vrir offentlige utgifter mer i retning
av investeringer innen kunnskap og infrastruktur, herunder 280 mill.
kroner ekstra til fylkesveier, videreføring av rentekompensasjonsordningen for
transporttiltak i fylkene, økte midler til videreutdanning av lærere
og økt lærlingtilskudd. Videre er flertallet glad
for at regjeringen bidrar til økt likebehandling av kommunale og
ikke-kommunale barnehager og at det blir økte midler til kompetansetiltak i
omsorgstjenesten.
Flertallet vil også understreke
viktigheten av målrettede tiltak for personer og grupper som trenger det
mest, herunder øremerkede midler til rustiltak, bedre tilpasset
skolegang for barnevernsbarn og styrket tilsyn med barn i fosterhjem.
I tillegg kommer investeringstilskudd til 500 flere sykehjemsplasser/omsorgsboliger,
høyere tilskuddssatser og høyere maksimal anleggskostnad i pressområder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at
regjeringen Solberg i tilleggsproposisjonen, Prop. 1 S (2013–2014),
legger opp til en reduksjon i velferdstilbudet gjennom å foreslå
å fjerne bevilgninger som har viktige fordelingsvirkninger og som
bidrar til å utvikle skole, barnehager og det lokale kulturlivet.
Forslagene om å fjerne bevilgningene til frukt og grønt og kulturskoletimen
i skolen, økt foreldrebetaling og reversering av forslaget om innføring
av to opptak til barnehagene, er tiltak som svekker tjenestetilbudet
til innbyggerne på noen av de viktigste kommunale ansvarsområdene.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2013–2014) og støtter dette.
Disse medlemmer viser også til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der regjeringen Solberg foreslår
å øke innbyggertilskuddet til kommunene med 250,3 mill. kroner som
kompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst, og støtter dette.
Disse medlemmer viser til at
det er store variasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene, noe som
skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i inntektsnivå
er den viktigste årsaken til ulikt tjenestetilbud. For å sikre en
jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne
uønskede forskjeller, viser disse medlemmer til at Stortinget
tidligere har sørget for større omfordeling gjennom å øke skatteutjevningsprosenten
i inntektssystemet. Disse medlemmer vil understreke
at redusert skatteandel og økt utjevningsprosent er viktige omfordelingsgrep.
Med dette overføres midler fra skattesterke til skattesvake kommuner. Disse medlemmer vil
videre peke på at man ved å benytte innbyggertall fra 1. juli året
før budsjettåret, gir større forutsigbarhet ved at rammetilskuddet
er kjent i forkant. Videre vil disse medlemmer peke
på at det er innført et veksttilskudd til kommuner med særlig høy
befolkningsvekst.
Disse medlemmer mener øremerking
i utgangspunktet er en innskrenkning av kommunenes handlefrihet
og medfører økt byråkrati. Øremerking bør derfor i hovedsak begrenses
til nye satsinger og da i en tidsbegrenset periode. Disse
medlemmer viser til at andelen øremerkede midler til kommunesektoren
kom ned på et historisk lavt nivå under regjeringen Stoltenberg
II. En flytting av midler til kommunalt rusarbeid fra rammefinansiering
til en søknadsbasert øremerking, vil også medføre en omfordeling
mellom kommunene og vil skape større uforutsigbarhet om hvor mye
midler den enkelte kommune faktisk vil ha til rådighet.
Disse medlemmer viser til at
det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått å øke kommunenes rammetilskudd
for å sørge for bedre tilsyn med barn i fosterhjem. Endringene er
planlagt å tre i kraft 15. juli 2014. Disse medlemmer viser
til behandlingen av Innst. 2 S (2013–2014) i Stortinget 26. november 2014
hvor finanskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke rammetilskuddet med 9
mill. kroner slik at iverksettelsen av endringene i reglene om tilsyn
med barn i fosterhjem kan fremskyndes. Disse medlemmer støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår
å redusere innbyggertilskuddet til kommunene med 576 mill. kroner
sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) som følge av regelendringer,
øremerking mv. Av den foreslåtte bevilgningsendringen er 250,3 kroner
en økning i innbyggertilskuddet som kompensasjon for økt pris- og
kostnadsvekst i kommunesektoren i 2014. I Prop. 1 S (2013–2014)
ble pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014 anslått til
3 pst. I regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon er anslaget oppjustert
til 3,1 pst. Bakgrunnen er at anslaget for konsumprisveksten i 2014
er oppjustert.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solbergs forslag om endringer i oppgaver, øremerkinger
mv. som har økonomiske konsekvenser, medfører at kommunesektoren
kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet
endring i økonomisk belastning. Endringene som gjennomføres for
2014 berører dermed ikke kommunenes samlede evne til å gjennomføre
sine oppgaver.
Komiteens medlem fra Venstre er
tilfreds med at den nye regjeringen prioriterer økt likebehandling
av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Dette medlem viser
også til at forslagene om avvikling av kulturskoletime og frukt
og grønt i skolen er i tråd med Venstres prioriteringer gjennom
de siste år og i Venstres alternative statsbudsjett for 2014.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor forslaget om opptrapping mot to barnehageopptak,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), videreføres.
Dette medlem viser for øvrig
til at en rekke tiltak i Venstres alternative statsbudsjett har
budsjettmessig konsekvens på dette kapitlet, herunder forslag til
bevilgninger knyttet til opptrappingsplan for 1 000 nye skolehelsesøstre
og spesialpedagoger; omprioritering av betydelige midler fra statlig
til kommunal barnevern; økning av de statlig veiledende satser for
sosialhjelp med 10 pst.; nominell videreføring av makspris i barnehagen;
innføring av differensiert foreldrebetaling i barnehage og SFO;
gratis kjernetid i barnehage for alle 4–5-åringer fra lavinntektsfamilier;
reversering av en timetallsutvidelse i skolen innført i 2010; samt
en påbegynt opptrapping for å gjøre alle skoler/undervisningsbygg
universelt utformet innen 2025.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen Solberg vil prioritere skjønnsmidler over
kap. 571 til prosesser knyttet til kommunereformen. Flertallet merker
seg videre at regjeringen fram mot kommuneproposisjonen for 2015
vil vurdere positive virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutninger. Flertallet vil
understreke viktigheten av at departementet og fylkesmennene nå
når det er en positiv holdning i kommune-Norge til å arbeide med
kommuneprosess får satt i gang slike prosesser. Flertallet merker
seg kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners svar på
Spørsmål nr. 74 der han varsler en positiv holdning til å støtte
lokale prosesser. Flertallet er ellers positiv til
at regjeringen varsler at man ønsker en god prosess med Stortinget
og kommunene om kommunereformen, og synes det er en klok start.
Likevel er det også utålmodighet i kommunene etter å komme i gang
og få klare rammer for reformen fra regjering og storting. Dette
må avklares tidlig i prosessen.
Flertallet viser til den inngåtte
avtalen om statsbudsjettet for 2014. Som følge av avtalen vil arbeidet
med psykisk helse i kommunene styrkes med 16 mill. kroner. Flertallet viser
til at midlene ved behandlingen av Innst. 2 S (2013–2014) fra finanskomiteen
er plassert på rammeområde 18. Flertallet legger
til grunn at formålet med midlene er knyttet til psykisk helsearbeid
i kommunene. Flertallet foreslår at midlene bevilges
på post 64 Skjønnstilskudd, og at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet på egnet måte avklarer den konkrete
disponeringen av midlene. Flertallet foreslår derfor
at kap. 571 post 60 reduseres med 16 mill. kroner og at post 64 økes
med 16 mill. kroner. Dette vil sikre en målrettet bruk av midlene
i tråd med intensjonen bak bevilgningen. Slik flertallet ser
det, bør organisasjonen MOT kunne søke midler over denne posten
for å styrke sitt forebyggende arbeid blant unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
skjønnstilskudd skal dekke en rekke formål. Midlene støtter fornyings-
og utviklingsprosjekter i kommunene. Skjønnsmidlene dekker også
støtte til kommuner som tapte på endringer i inntektssystemet fra
2011, til inntektssvake kommuner i Sør-Norge, til kompensasjon for kommuner
som har fått økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift og til
kommuner som får ekstraordinære kostnader ved naturskader.
Disse medlemmer registrerer at
komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at
regjeringen Solberg vil prioritere skjønnsmidler til prosesser knyttet
til kommunereformen og at partiene i sin merknad ensidig viser til
bruk av midlene for å stimulere til kommunesammenslutninger. Dette
vil være en svært uheldig vridning av hvordan skjønnsmidlene brukes. Disse
medlemmer mener retningslinjene for bruk av skjønnsmidlene
fortsatt må legge til grunn at fornyings- og utviklingsprosjekt skal
støttes, uavhengig om de er ledd i en prosess for sammenslutning
av kommuner eller ikke. Rammene for de andre tiltakene skjønnsmidlene
skal dekke, må heller ikke reduseres.
Forslag 2014: kr 29 863 129 000 Saldert budsjett 2013:
kr 28 402 803 000
Komiteen viser til
høringa i komiteen, hvor både Nordland fylkeskommune og Nettverket
for fjord og kystkommuner pekte på høgere utgifter til ferjedrift.
Fylkeskommunene har etter 2010 fått ansvaret for mesteparten av
ferjesambanda i landet. Nye myndighetskrav og generell økt forventning
til bedre materiell og økt kapasitet i ferjesamband gjør at dette
feltet i framtida får økte kostnader. Komiteen ber
regjeringen Solberg merke seg dette, og ha det med når arbeidet
med nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene skal utarbeides.
Komiteen viser til redegjørelsen
vedrørende denne posten i Prop. 1 S (2013–2014), og merker seg videre
at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen Solberg, jf. Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014), foreslås noen endringer som har budsjettmessig
konsekvens på posten for 2014. Dette gjelder bl.a. forslaget om
å øke rammen til opprustingen av fylkesveier, innenfor veksten i
fylkeskommunens frie inntekter, finansiert delvis gjennom en omprioritering
fra tilskuddet til regional utvikling (kap. 551 post 60). I tillegg
fremmes det forslag om økt lærlingtilskudd, noe som også har budsjettkonsekvens
på posten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er uenige i kuttene
til regional utvikling. Fylkeskommunene mister ca. 27 pst. av sine
overføringer til å ivareta rollen som aktør innen næringsutvikling
og distriktssatsing. Dette følges av flere andre kutt i regjeringens
budsjett innenfor innovasjon og næringsutvikling som kan få store
og langsiktige konsekvenser i satsingen på verdiskapning og utvikling
av arbeidsplasser i hele landet.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2013–2014) og støtter dette.
Disse medlemmer viser også til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der regjeringen Solberg foreslår
å øke innbyggertilskuddet til fylkeskommunene med 55,1 mill. kroner
som kompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst, og bevilgning til
økt lærlingtilskudd på 79 mill. kroner, og støtter dette.
Komiteens medlem fra Venstre er
tilfreds med at regjeringen Solberg foreslår en økning i lærlingtilskudd,
og støtter dette. Den nye tilskuddssatsen innebærer ca. 3 500 kroner
mer per år per kontrakt. Dette medlem viser i denne
forbindelse til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om
å styrke tilsvarende formål, men da slik at tilskuddet utgjør hele
7 500 kroner mer per år per kontrakt.
Dette medlem er videre tilfreds
med at regjeringen Solberg vil prioritere opprustning av fylkesveier,
og viser til at grepet ved å finansiere dette gjennom en omprioritering
fra tilskuddet til regionale utviklingsmidler langt på vei er i
tråd med tilsvarende i Venstres alternative statsbudsjett.
Forslag 2014: kr 6 649 205 000 Saldert budsjett 2013:
kr 5 850 000 000
Komiteen viser til at formålet
med ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester
er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra
det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig
av kommunens økonomiske situasjon. Behovet for ressurskrevende tjenester
varierer betydelig mellom kommunene, men komiteen er
kjent med at det totale antallet tjenestemottakere i denne kategorien
har vokst den senere tid.
Komiteen merker seg forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere kompensasjonsgraden
i ordningen fra 80 pst. til 77,5 pst. I tillegg foreslås innslagspunktet
for ordningen oppjustert fra 975 000 kroner til 1 010 000 kroner. Komiteen merker
seg at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen Solberg, jf.
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), ikke foreslås noen endringer av
disse forslagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at ordningen med toppfinansiering for ressurskrevende
tjenester ble innført under regjeringen Bondevik II, for å sikre at
brukere med store bistandsbehov får gode tjenester uavhengig av
bosted. Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg
II i budsjettforslaget for 2014 foreslo å redusere kompensasjonen
til kommunene fra 80 pst. til 77,5 pst. av utgiftene utover innslagspunktet.
Som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre videreføres imidlertid dagens ordning med
kompensasjon for 80 pst. av utgiftene utover innslagspunktet, som for
2014 er kr 1 010 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til initiativ
fra KS under finanskomiteens høring om å få nedsatt en arbeidsgruppe
mellom aktuelle departement og KS for å gjennomgå refusjonsordningen
til kommunene for ressurskrevende tjenester. Målet om bedre kostnadsstyring
må nås gjennom omforente tiltak mellom kommunesektoren og statlige
myndigheter, og disse medlemmer ber regjeringen følge
opp KS' initiativ til en felles arbeidsgruppe.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette en egen
arbeidsgruppe mellom aktuelle departement og KS for å gjennomgå
refusjonsordningen til kommunene for ressurskrevende tjenester.»
Komiteens medlem fra Venstre viser for
øvrig til at kompensasjonsgraden er opprettholdt på 80 pst. også
i Venstres alternative statsbudsjett. Dette er avgjørende både for
å sikre et godt tilbud til denne gruppen av tjenestemottakere, samt
for å sikre at kommunene kan unngå å redusere øvrige deler av sitt
tjenestetilbud – hvilket kommunene ville blitt tvunget til dersom
dette forslaget hadde fått flertall.
Forslag frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en prosess som sikrer en bedre utnyttelse av Fornebuområdet og som
kan gi flere boliger og en bedre kollektivtilknytning.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen vurdere å gjøre kap. 581
post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig overførbar.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen nedsette en egen
arbeidsgruppe mellom aktuelle departement og KS for å gjennomgå
refusjonsordningen til kommunene for ressurskrevende tjenester.
Komiteen si innstilling til A, B og C blir fremma
av fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti, med subsidiær støtte frå medlemen frå Venstre.
D I og II vert fremma av fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre.
D III vert fremma av komiteen.
Komiteen viser til
proposisjonane og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til
å gjere følgjande
vedtak:
A
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2014 blir
løyvd med under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
20 | | Statsministerens kontor | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 98 300 000 | | |
| | | | | | |
21 | | Statsrådet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 151 300 000 | | |
| | | | | | |
24 | | Regjeringsadvokaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 61 500 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 17 500 000 | | |
| | | | | | |
503 | | Midler til opplæring og utvikling av
tillitsvalgte | | | |
| 70 | Tilskudd | | 159 021 000 | | |
| | | | | | |
510 | | Departementenes servicesenter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 598 139 000 | | |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | | 129 962 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 39 600 000 | | |
| | | | | | |
520 | | Tilskudd til de politiske partier | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 9 874 000 | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | | 273 009 000 | | |
| 71 | Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner | | 31 825 000 | | |
| 73 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner
| | 69 553 000 | | |
| 75 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner
| | 19 767 000 | | |
| 76 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner
| | 7 384 000 | | |
| | | | | | |
525 | | Fylkesmannsembetene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 490 899 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 175 926 000 | | |
| | | | | | |
530 | | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | | | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan
overføres | | 47 000 000 | | |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres | | 80 000 000 | | |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres | | 744 400 000 | | |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking, kan
overføres | | 12 340 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 6 000 000 | | |
| | | | | | |
531 | | Eiendommer til kongelige formål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 24 565 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 11 070 000 | | |
| | | | | | |
532 | | Utvikling av Fornebuområdet | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 300 000 | | |
| 30 | Investeringer, Fornebu, kan
overføres | | 6 800 000 | | |
| | | | | | |
533 | | Eiendommer utenfor husleieordningen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 19 653 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 24 500 000 | | |
| | | | | | |
534 | | Erstatningslokaler for departementene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 406 107 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 215 000 000 | | |
| | | | | | |
540 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 188 627 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 53 605 000 | | |
| 22 | Betaling av elektronisk ID og digital
post til private leverandører | | 5 560 000 | | |
| 23 | Elektronisk ID og digital post, kan overføres | | 116 263 000 | | |
| | | | | | |
545 | | Datatilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 38 264 000 | | |
| | | | | | |
546 | | Personvernnemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 858 000 | | |
| | | | | | |
2445 | | Statsbygg | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -3 974 855 000 | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 1 766 660 000 | | | |
| | 3 Avskrivninger | 720 000 000 | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 62 900 000 | | | |
| | 5 Til investeringsformål | 924 594 000 | | | |
| | 6 Til reguleringsfondet | -23 248 000 | -523 949 000 | | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan
overføres | | 200 000 000 | | |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres | | 36 500 000 | | |
| 32 | Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres | | 141 000 000 | | |
| 33 | Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres | | 856 100 000 | | |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres | | 593 790 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 70 000 000 | | |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan
overføres | | 70 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 6 778 912 000 |
| | | | | |
Inntekter |
3021 | | Statsrådet | | | |
| 1 | Leieinntekter | | 300 000 | | |
| | | | | | |
3024 | | Regjeringsadvokaten | | | |
| 1 | Erstatning for utgifter i rettssaker
| | 13 900 000 | | |
| | | | | | |
3510 | | Departementenes servicesenter | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | 20 500 000 | | |
| 3 | Brukerbetaling for tilleggstjenester
fra departementene | | 75 383 000 | | |
| | | | | | |
3525 | | Fylkesmannsembetene | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 175 881 000 | | |
| | | | | | |
3531 | | Eiendommer til kongelige formål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 153 000 | | |
| | | | | | |
3533 | | Eiendommer utenfor husleieordningen | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | 2 841 000 | | |
| | | | | | |
3540 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | | | |
| 3 | Diverse inntekter | | 3 048 000 | | |
| 4 | Internasjonale oppdrag | | 2 205 000 | | |
| 5 | Tilbakebetaling for bruk av elektronisk
ID og digital post | | 394 000 | | |
| 6 | Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for
elektronisk ID og digital post | | 1 604 000 | | |
| | | | | | |
5445 | | Statsbygg | | | |
| 39 | Avsetning til investeringsformål | | 924 594 000 | | |
| | | | | | |
5446 | | Salg av eiendom, Fornebu | | | |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu | | 200 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 221 003 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan:
overskride bevilgninger under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 510 post 1 | kap. 3510 postene 2 og 3 |
kap. 525 post 21 | kap. 3525 post 1 |
kap. 533 post 1 | kap. 3533 post 2 |
kap. 540 post 1 | kap. 3540 postene 3 og 4 |
kap. 540 post 21 | kap. 3540 post 3 |
kap. 540 post 22 | kap. 3540 post 5 |
kap. 540 post 23 | kap. 3540 post 6 |
III
Fullmakt til å pådra forpliktelser knyttet til sikringstiltak
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan pådra staten forpliktelser
på inntil 197,2 mill. kroner utover budsjettåret, for å gjennomføre
sikringstiltak som er omtalt under kap. 534 Erstatningslokaler for
departementene.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter,
refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.
V
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan:
1. overskride kap. 2445
Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning
i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene
30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
og medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan omdisponere:
1. under kap. 530 Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen, mellom postene 30–45.
2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige
formål, fra post 1 til post 45.
3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen,
fra post 1 til post 45.
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene
30, 31, 33, 45 og 49.
5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene
32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en
eiendom som ledd i gjennomføringen av et kurantprosjekt.
VII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan pådra staten forpliktelser
utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjektene og andre
investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål,
kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor
husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2013–2014), innenfor
de kostnadsrammene som der er oppgitt.
VIII
Fullmakter i forbindelse med kurantprosjektordningen
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan:
1. sette i gang byggeprosjekter
under kap. 2445 Statsbygg, post 32, Prosjektering og igangsetting av
kurantprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor
Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for
innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor
en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser
i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene under kap.
2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter
og post 34 Videreføring av kurantprosjekter.
IX
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens
kontor i 2014 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet,
post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak
for regjeringen.
X
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
B
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling og bustad)
I
På statsbudsjettet for 2014 blir
løyvd med under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 839 794 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
| 2 017 161 000 | | |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse
| 64 546 000 | | |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 7 471 000 | | |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for statlige
mottak for asylsøkere og flyktninger | 342 898 000 | | |
| 70 | Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak
| 615 082 000 | | |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i mottak og informasjon til au pairer | 18 073 000 | | |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, kan overføres | 110 618 000 | | |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap.
821 post 60 | 6 977 000 | | |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, kan overføres | 15 497 000 | | |
| | | | | |
491 | | Utlendingsnemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 21 | 281 637 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 | 12 413 000 | | |
| | | | | |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 366 955 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 74 051 000 | | |
| 22 | Forskning, kan
overføres | 20 592 000 | | |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd
| 29 000 000 | | |
| | | | | |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 166 306 000 | | |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan
overføres | 505 287 000 | | |
| | | | | |
552 | | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres | 15 900 000 | | |
| 62 | Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres | 30 000 000 | | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres | 502 300 000 | | |
| | | | | |
554 | | Kompetansesenter for distriktsutvikling | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 200 000 | | |
| | | | | |
560 | | Sametinget | | | |
| 50 | Sametinget | 265 540 000 | | |
| 54 | Samefolkets fond | 5 000 000 | | |
| | | | | |
561 | | Tilskudd til samiske formål | | | |
| 50 | Samisk høgskole | 6 403 000 | | |
| 51 | Divvun | 5 609 000 | | |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 4 717 000 | | |
| | | | | |
562 | | Galdu – Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 370 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 800 000 | | |
| | | | | |
563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 450 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 900 000 | | |
| | | | | |
567 | | Nasjonale minoriteter | | | |
| 60 | Tiltak for rom, kan
overføres | 5 050 000 | | |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 9 213 000 | | |
| 71 | Romanifolket/taternes kulturfond | 5 000 000 | | |
| 72 | Det mosaiske trossamfund | 1 000 000 | | |
| | | | | |
579 | | Valgutgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 800 000 | | |
| | | | | |
580 | | Bostøtte | | | |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning | 3 000 000 000 | | |
| | | | | |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og -formidling | 4 700 000 | | |
| 61 | Husleietilskudd | 2 300 000 | | |
| 70 | Boligetablering i distriktene | 21 300 000 | | |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres | 55 000 000 | | |
| 75 | Tilskudd til etablering i egen bolig
| 366 000 000 | | |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger, kan overføres | 495 300 000 | | |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet, kan overføres | 21 900 000 | | |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres | 74 900 000 | | |
| 79 | Tilskudd til tilpasning av bolig | 178 500 000 | | |
| | | | | |
585 | | Husleietvistutvalget | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 300 000 | | |
| | | | | |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 73 500 000 | | |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling
| 47 500 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Lavenergiprogrammet | 6 200 000 | | |
| | | | | |
590 | | Byutvikling og planlegging | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 45 170 000 | | |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| 6 400 000 | | |
| 61 | Bærekraftig byutvikling, kan overføres | 18 000 000 | | |
| 65 | Områdesatsing i byer, kan
overføres | 42 000 000 | | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| 515 000 | | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 640 000 | | |
| 81 | Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres | 3 600 000 | | |
| | | | | |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 191 246 000 | | |
| | | | | |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 38 483 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 41 252 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | 6 614 000 | | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan
overføres | 5 895 503 000 | | |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning | 448 165 000 | | |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 209 796 000 | | |
| 70 | Bosettingsordningen og integreringstilskudd,
oppfølging | 1 925 000 | | |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 51 582 000 | | |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen for tolker
m.m. | 2 611 000 | | |
| 73 | Tilskudd | 4 742 000 | | |
| | | | | |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres | 29 075 000 | | |
| 22 | Prøver i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere | 11 588 000 | | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 659 768 000 | | |
| | | | | |
823 | | Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
og myndighetene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 749 000 | | |
| | | | | |
2412 | | Husbanken | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 334 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 100 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 33 100 000 | | |
| 71 | Tap på utlånsvirksomhet | 21 000 000 | | |
| 72 | Rentestøtte | 10 800 000 | | |
| | | | | |
2426 | | SIVA SF | | | |
| 70 | Tilskudd | 54 800 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 20 958 834 000 |
| | | | | |
Inntekter |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | | |
| 1 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 126 654 000 | | |
| 2 | Gebyr for nødvisum | 124 000 | | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 17 945 000 | | |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter
| 1 420 302 000 | | |
| 5 | Refusjonsinntekter | 12 583 000 | | |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., ODA-godkjente utgifter | 6 977 000 | | |
| | | | | |
3562 | | Galdu – Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 800 000 | | |
| | | | | |
| | | | | |
3563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 900 000 | | |
| | | | | |
3585 | | Husleietvistutvalget | | | |
| 1 | Gebyrer | 900 000 | | |
| | | | | |
3587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | | |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning foretak
| 31 475 000 | | |
| | | | | |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | | | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 156 816 000 | | |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 30 700 000 | | |
| | | | | |
3822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | | | |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | 158 719 000 | | |
| | | | | |
5312 | | Husbanken | | | |
| 1 | Gebyrer m.m. | 13 000 000 | | |
| 11 | Tilfeldige inntekter | 8 280 000 | | |
| | | | | |
5326 | | SIVA SF | | | |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 6 600 000 | | |
| | | | | |
5613 | | Renter fra SIVA SF | | | |
| 80 | Renter | 21 900 000 | | |
| | | | | |
5615 | | Husbanken | | | |
| 80 | Renter | 3 809 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 5 825 675 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 490 post 1 | kap. 3490 post 5 |
kap. 491 post 1 | kap. 3491 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2014 kan gi tilsagn om støtte utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i mottak og informasjon til au pairer | 3 mill. kroner |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger | 50 mill. kroner |
IV
Midlertidig drift av statlige mottak
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2014 kan inngå avtaler om midlertidig
drift av statlige mottak med varighet utover 2014. Dersom behovet
for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn
antatt i statsbudsjettet for 2014, samtykker Stortinget i at Justis-
og beredskapsdepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor
gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet,
selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490
Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige
mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for
asylsøkere og flyktninger eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere
i asylmottak.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan:
overskride bevilgninger under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 500 post 1 | kap. 3500 post 1 |
kap. 554 post 1 | kap. 3554 post 1 |
kap. 562 post 21 | kap. 3562 post 2 |
kap. 563 post 21 | kap. 3563 post 2 |
kap. 585 post 1 | kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 | kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 | kap. 5312 post 1 |
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd
ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 100,0 mill. kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling | 23,6 mill. kroner |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | 423,7 mill. kroner |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet | 29,9 mill. kroner |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 101,8 mill. kroner |
VII
Husbankens rentemargin
Fra 1. mars 2014 skal Husbankens
rentemargin være 1,0 prosentpoeng for lån med flytende rente og for
lån med fast rente hvor søknaden er kommet inn fra og med 8. november
2013. Søknader om fastrente kommet inn fra og med 14. oktober 2013
til og med 7. november 2013 skal ha en rentemargin på 0,75 prosentpoeng.
VIII
Stortinget samtykker i at Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2014 kan:
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 820 post 1 | kap. 3820 post 1 |
kap. 823 post 1 | kap. 3823 post 1 |
IX
EFFEKT-programmet
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2014 kan overskride bevilgningen under
kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, EFFEKT-programmet med inntil 3,6 mill. kroner, mot
tilsvarende innsparing under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og
lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter.
C
Rammeområde 18
(Rammeoverføringar til kommunesektoren mv.)
På statsbudsjettet for 2014 blir løyvd med under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 19 500 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 115 616 047 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | | 378 317 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | | 1 503 297 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | | 946 140 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 572 post 64 | | 2 157 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | | 61 198 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | | 420 280 000 | | |
| | | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 28 766 999 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 599 430 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 571 post 64 | | 512 000 000 | | |
| | | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | | 6 863 205 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 157 843 413 000 |
D
Rammeuavhengige forslag
I
Stortinget ber regjeringen stadfeste
lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv
på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag
og kostnadsoverslag tilsier bygging av et eventuelt nybygg.
II
Stortinget ber regjeringen om
å styrke bevilgningen til SIVA innenfor rammen av kap. 552 post
72 med 5 mill. kroner, i forhold til saldert budsjett for 2013.
III
Stortinget ber regjeringen følge
Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og
komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell økning
av lånerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Jeg vil gjøre oppmerksom på to mindre feil i Prop.
1 S (2013-2014):
3. I tabell 3.22 på
side 107 gis det en oversikt over de nye foreslåtte boutgiftstakene
på bostøtten. Det burde også fremgå av tabellen at dette dreier seg
om beløp i kroner per år.
4. På side 128 står det om utviklingen
av Husbankens låneportefølje: "Utlånsporteføljen er anslått å vokse
fra 136,4 mrd. kroner i 2013 til 157,8 mrd. kroner i 2017." Det
skal være "... i 2014...".
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det i Beregningsteknisk
dokumentasjon til Prop. 1 S (2013-2014) er gjort to feil.
I statsbudsjettet for 2014 er det foreslått
endringer i fordelingen av tabell C midlene til drift- og vedlikehold,
investeringer og styrking frie inntekter. Ved ein feiltakelse har
det i "Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2013-2014)
Grønt hefte" blitt lagt inn uriktige fordelinger av midlene. Dette
gjelder kolonne 1, 2 og 3 i Tabell C-fk på side 46 i Grønt hefte
2014. De riktige fordelingene vises i vedlegget til dette brevet.
Departementet vil snarest sende brev til fylkeskommunene
der det orienteres om saken.
I statsbudsjettet for 2014 er det foreslått
å øke den kommunale egenandelen ved plassering av barn i statlige
barnevernsinstitusjoner. Kommunene er kompensert for dette med en
økning i rammetilskuddet på 160,2 mill. kroner. Midlene er fordelt
til kommunene etter kostnadsnøkkelen i Berekningsteknisk dokumentasjon
til Prop. 1 S (2013-2014) Grønt hefte.
Ved en feil er det i fordelingen gitt midler
til Oslo kommune. Oslo har selv ansvaret for den delen av barnevernet
som ble gjort statlig i 2004, og vil derfor ikke ha utgifter til
økt egenandel i det statlige barnevernet. Totalt har Oslo i 2014
fått 22,6 mill. kroner av de 160,2 mill. kronene.
22,6 mill. kroner som er tildelt Oslo vil bli
overført til landets øvrige kommuner. Kommunene vil bli informert
på egnet måte.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 28. november 2013
| |
Helge André Njåstad
leder og ordf. for kap. 533, 582, 587, 3533 og 3587
|
|
| |
|
|
|
Karin Andersen
ordf. for kap. 20, 21, 24, 540, 581, 590, 3021, 3024 og 3540
|
Heidi Greni
ordf. for kap. 551 og 554
|
Stine Renate Håheim
ordf. for kap. 503, 510, 525, 585, 2445, 3510, 3525, 3585 og 5445
|
| |
|
|
|
Frank J. Jenssen
ordf. for kap. 520
|
Mudassar Kapur
ordf. for kap. 530, 532, 580, 2412, 5312, 5446 og 5615
|
Mazyar Keshvari
ordf. for kap. 490 og 3490
|
| |
|
|
|
Stein Erik Lauvås
ordf. for kap. 561, 562, 563, 3562 og 3563
|
Bjørn Lødemel
ordf. for kap. 560, 567, 3560, 3567 og 4540
|
Ingjerd Schou
ordf. for kap. 545 og 546
|
| |
|
|
|
Eirik Sivertsen
ordf. for kap. 491, 500, 579, 820, 822, 823, 2426, 3822, 5326 og 5613
|
André N. Skjelstad
ordf. for kap. 534, 571, 572 og 575
|
Geir S. Toskedal
ordf. for kap. 531, 552, 821, 3531 og 3821
|