Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere av landets minoriteter har fått eget kultursenter for å bevare og videreutvikle kultur og språk, noe romanifolket/taterne ennå ikke har fått. Flertallet ber derfor om at departementet tar initiativ til samtaler med romanifolkets/taternes organiasjoner for om mulig å legge til rette for at det kan opprettes kultur- og kompetansesenter for denne minoritetsgruppen.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet viser til at forslaget inneber at ordninga med at løyving vert satt lik med avkastninga av ein fast grunnkapital frå 2014 blir erstatta med ordinære, årlege løyvingar. Desse medlemene har merka seg at endringa inneber at dei årlege løyvingane vil auke, med dagens låge rentenivå. I 2014 vil løyvinga vere på 5,0 mill. kroner. Endringa vil også gjere overføringane til stiftelsen meir stabile og føreseielege frå år til år.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget i statsbudsjettet, Prop. 1 S (2013–2014), om å gå bort fra avkastningsmodellen for Romanifolkets/Taternes Kulturfond. Dette medfører at fondet blir tatt bort som egne avsetninger i statsbudsjettet og at fondskapitalen knyttet til disse avsetningene inntektsføres under kap. 3567.

Disse medlemmer viser til at dette fondet ble opprettet som en konsekvens av statens ønske om å gi unnskyldning og en kollektiv kompensasjon for overgrep som er begått overfor romanifolket/taterne og deres kultur og språk. Disse medlemmer viser til at det i St.meld. nr. 44 (2003–2004), ble uttalt bl.a. følgende:

«Opprettelsen av et romanifolkets fond vil være i tråd med St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Norge - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Dette er også i overensstemmelse med art. 15 i Europarådets rammekonvensjon hvor det slått fast at myndighetene skal skape de forutsetninger som er nødvendig for at personer som tilhører nasjonale minoriteter sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggende, særlig de som berører dem.

Regjeringen legger vekt på å finne en løsning som kan framstå som en tilfredsstillende kollektiv oppreisning for de overgrep som romanifolket/taterne er blitt utsatt for. Det foreslås derfor at det opprettes et fond på 75 mill. kroner til et romanifolkets fond.»

Disse medlemmer viser til at Stortinget senere sluttet seg til dette, jf. Innst. S nr. 250 (2003–2004) der det uttales bl.a. følgende:

«Fondet vil bli administrert av en nyetablert stiftelse hvor romanifolkets organisasjoner vil være representert. Vedtektene for stiftelsen vil bli utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med romanifolkets organisasjoner.»

Disse medlemmer viser til den nære tilknytningen det var og er mellom denne kollektive kompensasjonen og romanifolkets/taternes fond, og til at disse gruppene ikke ble tatt tilstrekkelig med på råd før departementet fremmet forslaget om å ta bort disse avsetningene.

Disse medlemmer forventer at det gjøres en bredere vurdering av fondet i samråd med organisasjonene i forbindelse med revidert budsjett slik at bevilgning over kap. 567 post 71 vurderes videreført.