Forslag 2014: kr 6 580 673 000 Saldert budsjett 2013: kr 5 698 836 000

Komiteen peker på at rask bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Komiteen viser til at kommunene i dag bosetter vesentlig færre enn det IMDi anmoder om. Komiteen viser til at det per 30. juni 2013 var 4 453 personer som venter i mottak på å bli bosatt. Komiteen viser til at det de siste årene har vært en markant økning av personer som venter på bosetting, og at antallet som venter på bosetting er over tredoblet fra 31. desember 2009. Komiteen merker seg at dette blant annet skyldes raskere saksbehandlingstid hos UDI uten at bosettingen har økt tilsvarende.

Komiteen viser til at bare 55 pst. av dem som ble bosatt første halvår i 2013, ble bosatt innen målet om bosetting innen seks måneder. For enslige mindreårige er målet at de skal bosettes innen tre måneder. Per 30. juni 2013 hadde kommunene bosatt 203 enslige, mindreårige under 18 år fra mottak og omsorgssenter. Av disse ble 80 pst. bosatt innen målet på tre måneder. Komiteen mener det er uakseptabelt at ikke bosettingsmålene oppfylles.

Komiteen er positiv til økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale utleieboliger, og mener dette vil stimulere til økt bosetting.

Komiteen merker seg at det har kommet på plass en ny samarbeidsavtale mellom staten og KS med konkrete resultatmål for bosettingen i de kommende årene. Avtalen sier at kommunesektoren samlet skal tilby minimum 7 500 kommuneplasser for bosetting i 2013 og at det i 2014 og 2015 skal bosettes i samsvar med behovet. Komiteen merker seg at dette vil bety en økning i antall bosatte fra 5 500–6 000 personer pr. år, til et nivå på rundt 8 000–9 000 personer pr. år de neste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser at det er mange og sammensatte årsaker til at flere kommuner har utfordringer knyttet til bosetting. Mangel på bolig, skoletilbud, arbeidsplasser, tidligere erfaringer og fare for omfattende familiegjenforening kan være mulige årsaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partiene i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2013–2014), har foreslått styrket kap. 854 post 65 i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett med 120 mill. kroner. Dette reverserer forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere andelen av utgiftene som kan refunderes av staten fra 100 pst. til 90 pst. av utgifter som overstiger egenandelen.

Disse medlemmer viser til brev fra KS til komiteen av 13. november 2013 og innspill fra flere kommuner og organisasjoner som varsler at å redusere andelen av utgiftene som kan refunderes av staten for kommunenes tiltak for enslige mindreårige asylsøkere, kan føre til at flere kommuner bygger ned tiltak.

Disse medlemmer viser videre til opplysninger fra IMDi om at gjeldende ordninger har bidratt til at enslige mindreårige asylsøkere har blitt relativt raskt bosatt. Disse medlemmer er kritiske til regjeringspartienes forslag om at kommunene bare skal få refundert 80 pst. av sine utgifter utover egenandelen til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at kap. 821 post 61 økes med 120 mill. kroner som kompensasjon for kuttet på 240 mill. kroner på kap. 854 post 65. Disse medlemmer mener dette ikke vil gi kommunene god nok økonomi til å videreføre viktige tiltak for denne sårbare gruppen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har styrket flere virkemidler slik at det skulle bli lettere for kommunene å ta imot og bosette flyktninger. Det har handlet om økt tilskudd per bosatt samt bedre lånevilkår i Husbanken og investeringstilskudd for å få flere boliger. Disse medlemmer vil vise til at flere kommuner har gode resultater og hvor f.eks. bolig og sysselsetting er viktige grep for å lykkes i arbeidet med å bosette. Disse medlemmer registrerer at behovet for å bosette vil øke i takt med forventninger om økt anslag for flere asylsøkere til Norge. Det er derfor viktig at de gode eksemplene fra kommuner som lykkes med å bosette innvandrere, gjøres tilgjengelig for andre kommuner slik at de kan inspireres til økt bosetting.

3.3.18.1 Post 60 Integreringstilskot, kan overførast

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er positive til at regjeringen Solberg styrker integreringstilskuddet og mener dette er et stort steg i riktig retning for å sørge for at kommunene blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å integrere flyktninger i sin kommune.

Flertallet viser til at det er store utfordringer knyttet til bosetting av mennesker som har fått lovlig opphold i Norge. Flertallet viser til at gapet mellom antallet som har fått innvilget opphold og de som har blitt bosatt, har økt de siste årene. Flertallet viser til at IMDi for 2014 anslår at kommunene vil bosette 6 750 flyktninger, mens det er behov for å bosette 10 820 flyktninger. Flertallet viser til at regjeringen Solberg ønsker å styrke bosettingsarbeidet, og at det derfor er positivt at integreringstilskuddet nå økes.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at en økning i integreringstilskuddet er det mest målrettede tiltaket for å øke kapasiteten i disse tjenestene.

Dette flertallet mener det er positivt at regjeringen Solberg gjør en henvendelse rettet mot alle kommunene med oppfordring om å delta i en «bosettingsdugnad».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det siden 2009 er bosatt nærmere 30 000 flyktninger i norske kommuner. Det er gjennomført et enestående samarbeid og dugnad mellom stat, kommune og frivillige organisasjoner. Under regjeringen Stoltenberg II er integreringstilskuddet økt flere ganger og innholdet i introduksjonsprogrammet styrket slik at kommunene i større grad skal kunne bosette flyktninger og raskt kunne starte integreringsarbeidet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg inviterer kommunene til dugnad for å bosette flere flyktninger samtidig som den kutter i tilskuddsordningen og nedjusterer prognosene slik at det faktisk kan bli dyrere for kommunene å bosette flyktninger. For disse medlemmer er ikke dette en god måte å invitere til økt innsats på. Det vises til disse medlemmers generelle merknader for rammeområde 6 samt Innst. 2 S (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg oppfordrer kommunene til å se på nye og gode løsninger for bosetting, slik at flyktninger og andre med innvilget opphold kan få starte et nytt liv i en kommune, og redusere ventetiden i mottak.

3.3.18.2 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom partiene hvor integreringstilskuddet på kap. 821 post 60 ble økt med 120 mill. kroner for 2014. Flertallet viser til at intensjonen i forliket var at dette skulle bidra til å bosette flere enslige, mindreårige asylsøkere i kommunene og ikke til bare en generell styrking av tilskuddet. Flertallet omprioriterer derfor denne bevilgningen fra post 60 til post 61, som er det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, og forutsetter at endringen i posteringen bidrar til at de kommuner som har gjort en jobb med å bosette de mindreårige asylsøkere får midler som kompenserer for egenandeløkningen i barnevernstiltak for denne gruppen.

3.3.18.3 Post 62 Kommunale innvandrartiltak

Komiteen merker seg at det foreslås å endre innretningen på tilskuddsordningen til regionale etablerersentre for innvandrere. Formålet skal være å styrke og utvikle det ordinære etablerertilbudet i kommuner og fylkeskommuner slik at det bedre kan legges til rette for etablerervirksomhet for innvandrere og dermed skape økt sysselsetting og vekst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke betydningen av å finne en permanent ordning for etablererveiledning for innvandrere, og viser til arbeidet som er gjort på Norsk senter for flerkulturell verdiskapning i Drammen (NSFV). NSFV ble initiert av NHO sentralt i 2005. Gjennom NSFV er det hittil startet 134 bedrifter blant deltakere fra 98 nasjoner som er kjørt gjennom systemet med ulike fagmoduler, og 43 pst. av deltakerne er kvinner. Flertallet viser til at vi i Norge drar lite nytte av de sterkere gründerkulturer vi finner i mange andre land, og som vi finner blant mange innvandrere. Høyt utdannede innvandrere sendes i dag i for stor grad til Nav eller andre virksomheter med lite skreddersøm for gründere. Flertallet viser også til at Buskerud fylkeskommune, etter dialog med staten, har overtatt ansvaret for senteret. Flertallet ønsker at NSFV får beholde en særskilt stilling, slik at den kompetansen som er utviklet, blir tatt vare på og kontinuiteten i arbeidet blir sikret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og omtalen av en rekke igangsatte tiltak som alle styrker integreringsarbeidet i kommunene. Disse tiltak er alle viktige for å utjevne sosiale forskjeller. Disse medlemmer viser til at mange minoritetsinnbyggere ikke er inkludert og kan nyte godt av de mulighetene som finnes i Norge. Det er derfor etter disse medlemmers mening fortsatt viktig å videreføre en politikk som styrker inkluderingen. Jobbsjansen, gratis kjernetid i barnehage, og gratis deltidsplass i skolefritidsordningen, er tiltak som hjelper barn og voksne til å bli bedre integrert og styrke tilknytningen. Disse medlemmer mener vi trenger innvandrernes kompetanse og viser til handlingsplanen fra regjeringen Stoltenberg II med samme navn.

De regionale etablerersentra har vist gode resultater, og disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) der regjeringen Stoltenberg II, etter anbefaling fra et bredt flertall i Stortinget, foreslo å flytte 6 mill. kroner til kap. 821 post 62 til en ny tilskuddsordning for regionale etablerersentra for innvandrere, og at Buskerud fylkeskommunes senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) skal sikres drift og ha et særlig ansvar for utvikling av tilsvarende sentre andre steder. Disse medlemmer understreker viktigheten av at kompetanse som utvikles med bidrag fra statlige midler, videreføres og ikke går tapt etter endt prosjektperiode.

Komiteens medlem fra Venstre viser til de gode erfaringene med gratis deltidsplass i skolefritidsordning (aktivitetsskolen) ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Dette medlem ønsker å utvide ordningen til å gjelde flere skoler i de områdene som er med i forsøksordningen med gratis kjernetid i barnehage. Dette medlem vil derfor at enkeltskoler i ytterligere fem bydeler i Oslo, samt enkelte områder i Drammen og Bergen, tilbyr gratis deltidsplass i skolefritidsordningen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningene økes med 25 mill. kroner til dette formålet over kap. 821 post 62.

3.3.18.4 Post 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd

Komiteen mener at integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner er et viktig supplement til integreringsarbeid i regi av stat og kommune. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen Solberg foretar en omdisponering på posten som innebærer at støtten til organisasjonen Human Rights Service (HRS) øker med 400 000 kroner på bekostning av Omod (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) og MiR (Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk). Flertallet viser til at de nasjonale ressursmiljøene har en viktig rolle å spille på innvandrings- og integreringsfeltet. Miljøene skal samle og formidle eksisterende kunnskap og kompetanse basert på erfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljø. Flertallet viser til at HRS de senere årene har blitt mer og mer en tenketank for innvandringsskeptiske miljøer, og arbeider mindre med konkret integreringsarbeid.

Flertallet mener en av forutsetningene for vellykket integrering er bekjempelse av ekstremisme og rasisme. Flertallet mener radikalisering og voldelig ekstremisme må bekjempes med et bredt spekter av virkemidler, og vil fremheve viktigheten av forebygging og holdningsskapende arbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til publikasjonen «Samora», Nordens første multikulturelle tidsskrift med fokus på nyheter om innvandrere, minoriteter, kultur, politikk og samfunnsdebatt, etablert i 1979. Dette flertallet mener «Samora» – gitt sin profil – spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet. Dette flertallet er videre kjent med behov for tilstrekkelige driftsmidler for «Samora», og legger til grunn at regjeringen vil vurdere et tilskudd over post 71 i revidert nasjonalbudsjett for 2014 for å sikre tilfredsstillende driftsrammer for publikasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med Europarådets ungdomskampanje «No Hate» og at alle medlemsland er oppfordret til å lage egne nasjonale kampanjer. Disse medlemmer viser til innspill fra Norsk Folkehjelp under komiteens høring hvor det framkom at Norsk Folkehjelp har utarbeidet en skisse til en nasjonal kampanje, men at det mangler finansiering for å gjennomføre denne. På denne bakgrunn ber disse medlemmer om at regjeringen Solberg prioriterer en bevilgning som kan realisere en nasjonal «No Hate»-kampanje i Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Disse medlemmer vil særlig trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke innvandrer- og flyktningkvinners stilling i Norge, og å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Disse medlemmer viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det bevilges 2 mill. kroner i økt driftsstøtte til Mira-senteret.