Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Regjeringen er opptatt av at selskapene opprettholder og videreutvikler sin konkurranseposisjon og effektive drift, både på kort og lang sikt. Regjeringen legger til grunn at selskapene har et bevisst forhold til hvilke faktorer som bidrar til selskapets utvikling. Statens prinsipper for god eierstyring inneholder forventninger til selskapene. I kapittel 8.3 i meldingen finnes en detaljert omtale av hvilke forventninger regjeringen har til selskapene på områder av betydning for deres verdiskaping.
Regjeringen forventer at selskapene i kategori 1–3 leverer markedsmessig avkastning, i tråd med målet om høyest mulig avkastning over tid på investert kapital. Med avkastningsmål menes den avkastning en investor kan forvente å få over tid tatt hensyn til risiko. Avkastningsmålene utarbeides spesifikt for hvert enkelt selskap og formidles til selskapene. Avkastningsmålene gjelder i utgangspunktet som et gjennomsnitt for en periode på tre til fem år, og revideres normalt hvert tredje til femte år. Det fastsettes ikke avkastningsmål for selskaper som ikke er basert på forretningsmessig drift eller som er avhengig av tilskudd fra staten. Disse selskapene følger Stortingets bevilgningsreglement. Regjeringen forventer at driften i slike selskaper skal være effektiv. Utbytte fra et selskap er ofte en sentral del av avkastningen på den investerte kapitalen. I selskapene med forretningsmessige mål vil regjeringen generelt støtte en utbyttepolitikk som fremmer langsiktig avkastning. Enkelte heleide selskaper er i tillegg til ordinær forretningsdrift pålagt sektorpolitiske oppgaver som kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme for selskapet. I slike tilfeller skal selskapene normalt kompenseres særskilt for dokumenterte ekstrakostnader, og ikke indirekte gjennom reduserte utbytter. Enkelte sektorpolitiske selskaper har vedtektsfestet at de ikke skal betale utbytte. Selskaper som er avhengig av statlige bevilgninger betaler normalt ikke utbytte.
Som for utbytte er tilbakekjøpsprogram for aksjer en form for anvendelse av overskudd og bør sees i sammenheng med kapitalsituasjonen i selskapet. Regjeringen mener at børsnoterte selskaper med statlig eierandel bør ha tilsvarende mulighet som andre selskaper til å benytte tilbakekjøp av aksjer. Det er i samråd med de aktuelle selskapene over tid etablert et avtaleopplegg som innebærer at staten i forbindelse med selskapers tilbakekjøpsprogram opprettholder sin eierandel. Disse avtalene er offentlig tilgjengelige. Regjeringen vil videreføre det etablerte avtaleopplegget ved inngåelse av nye tilbakekjøpsavtaler.
Regjeringen mener det er av avgjørende betydning, og en av statens viktigste oppgaver som eier, å sørge for kompetente styrer. Regjeringen forventer at styrene forvalter selskapene til det beste for selskapet, eierne og de ansatte, og er opptatt av at styrene arbeider aktivt med å utvikle sitt arbeid.
Regjeringen vil vise til at det har vært en betydelig utvikling de siste årene knyttet til hvordan styret kan bidra til selskapets verdiskaping. I meldingen er det gitt noen perspektiver til inspirasjon for styrer i selskaper med statlig eierandel på hvordan gode styrer arbeider.
En faktor for å bidra til best mulig sammensatte styrer, er at styremedlemmene tilbys en styregodtgjørelse for arbeidet som reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Riktig kompensasjon kan være viktig for å tiltrekke seg relevant kompetanse og sørge for at styremedlemmer bruker nok tid på styrearbeidet, selv om det ikke bør være hovedmotivasjonen for styrevervet.
Regjeringen har en ambisjon om å opprettholde et moderat nivå på styregodtgjørelsene.
Regjeringen forventer at selskaper med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine områder. Når staten som eier stiller forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar, er det både fordi regjeringen mener at en god håndtering av slike forhold bidrar til å ivareta statens aksjonærverdier og fordi selskaper med statlig eierandel skal opptre etisk forsvarlig.
Med samfunnsansvar menes i meldingen hvilket ansvar selskapene forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten.
Regjeringen har både generelle og mer spesifikke forventninger til selskapene på samfunnsansvarsområdet. De spesifikke forventningene er knyttet til fire tematiske kjerneområder: klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon. Regjeringens forventninger tar utgangspunkt i og bygger på nasjonale og internasjonale standarder, konvensjoner og rapporteringsnormer.
Det er selskapenes styrer som har ansvaret for å vurdere hvordan forventningene fra staten som eier best kan følges opp, og for at disse operasjonaliseres på en hensiktsmessig måte.
Regjeringen vil vise til at det de siste årene har vært en omfattende utvikling på samfunnsansvarsområdet. I kapittel 8.3.3 i meldingen skisseres noen sentrale utviklingstrekk på feltet.
Regjeringen forventer at
Arbeidet med samfunnsansvar er forankret i selskapenes styrer, at styrene har en aktiv og sentral rolle, og at de rapporterer på vesentlige områder i sin årlige beretning.
Styrene sørger for nødvendig egen kompetanseutvikling på de relevante saksområdene.
Selskapene skal være ledende innenfor arbeidet med samfunnsansvar på sine områder. Det forventes at selskapene aktivt følger og er med på å utvikle god forretningsskikk på de områder som er relevante for virksomheten.
Selskapene har etiske retningslinjer, og at disse er offentlig tilgjengelig.
Selskapene utarbeider retningslinjer for sitt arbeid med samfunnsansvar og at retningslinjene er offentlig tilgjengelige. Selskapene integrerer arbeidet med klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og arbeid mot korrupsjon i sine retningslinjer.
Selskaper med internasjonal virksomhet knytter seg til FNs Global Compact. Alle selskapene forventes å kjenne til og arbeide for å etterleve Global Compacts ti prinsipper, og vurdere å knytte seg til Global Compact.
Selskaper med internasjonal virksomhet eller internasjonal leverandørkjede setter seg inn i og følger anbefalingene i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Selskapene legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet.
Selskaper rapporterer om sitt arbeid med samfunnsansvar, med vekt på vesentlige utfordringer, mål og indikatorer for måloppnåelse. Selskaper av en viss størrelse forventes å benytte den internasjonalt anerkjente rapporteringsstandarden Global Reporting Initiative.
Selskapene har gode varslingssystemer i egen virksomhet.
Selskapene har dialog med vesentlige interessenter der det er relevant, for å kartlegge hvem som berøres av virksomheten og for å redusere risiko.
Regjeringen mener at økt kunnskap om internasjonale normer, konvensjoner og retningslinjer som ILOs kjernekonvensjoner, FNs Global Compact, UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper kan bidra til å redusere risiko for selskapers medvirkning til menneskerettighetsbrudd og brudd på arbeidstakerrettigheter.
Regjeringen vil holde fast på hovedprinsippene i statens holdning til lederlønn i selskaper der staten er eier, jf. dagens retningslinjer. Dette knytter seg til at fastsettelse av godtgjørelse for ledende ansatte skal være styrets ansvar og at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det skal legges vekt på moderasjon.
Ut fra erfaring og praksis de siste årene ser regjeringen behov for å justere statens holdning til lederlønn på tre punkter. Dette knytter seg til hvilke selskaper som skal omfattes, pensjonsvilkår og hvordan heleide selskaper skal forholde seg til statens holdning.
Regjeringen vil legge opp til en vedtektsendring i de heleide selskapene hvor det fremgår at i lederlønnserklæringen som skal behandles på generalforsamling i morselskapet, skal det også gjøres rede for hvordan styrets erklæring er implementert i heleide datterselskaper. Regjeringen vil i tillegg gjøre en vurdering av om deleide datterselskaper av statlige heleide selskaper også skal omfattes.
Regjeringen mener at staten som eier ikke bør støtte pensjonsopptjening ut over 12 G. Regjeringen mener dette vil ivareta prinsippet om at slike pensjoner ikke skal finansieres over selskapets egen drift og det vil støtte opp under hovedprinsippet om at fastlønnen bør være hovedkomponenten i en godtgjørelsesordning. Regjeringen mener også at et slikt tiltak vil bidra til økt gjennomsiktighet når det gjelder nivået på lederlønningene.
Statens retningslinjer for lederlønn åpner i dag for variabel lønn inntil det som tilsvarer seks måneders fastlønn. Regjeringen viser til at det er komplekst å vurdere ordninger med variabel lønn. Det er regjeringens vurdering at det bør gjøres en nærmere gjennomgang av slike ordninger før regjeringen legger frem sine retningslinjer for lederlønn. Det samme gjelder for selskapenes langtidsinsentivordninger. Regjeringen vil med bakgrunn i dette legge frem sine retningslinjer for lederlønn når ovennevnte vurderinger er gjennomført, og orientere Stortinget på egnet måte.
Det er en sentral lederoppgave at likestilling og mangfold er solid forankret i selskapenes personalpolitikk. For selskapene vil det være viktig å legge strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes i selskapene, inklusive hvordan det kan legges til rette for flere kvinnelig toppledere. Regjeringen har som ambisjon å øke antallet kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel.