1.1 Bakgrunn for og hovedinnholdet i meldingen

Et av regjeringens viktigste satsingsområder er å løfte konkurransekraften i norsk næringsliv, slik at det skapes flere trygge arbeidsplasser og at finansieringen av velferdsordningene blir sterkere.

Vår konkurransekraft påvirkes av hvor effektivt vi utnytter landets ressurser og vår evne til innovasjon og omstilling. Regjeringen vil iverksette et bredt sett av tiltak for å styrke konkurransekraften og øke samlet verdiskaping i Norge. Ett av tiltakene er å legge til rette for et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Et godt eierskap, både privat og offentlig, er viktig. Vår konkurransekraft og verdiskaping avhenger av at det etableres, videreutvikles og drives lønnsomme virksomheter, og at ulønnsomme omstilles eller avvikles. God ledelse og godt eierskap er viktige bidrag til dette. Mangfoldige, velutviklede og kompetente eiermiljøer er en forutsetning for samfunnets konkurransekraft og verdiskaping.

Regjeringen vil innrette politikken slik at alle kan spare og investere, og gjennom sitt eierskap ta direkte del i og høste avkastning av den verdiskapingen som finner sted i Norge. Målet er økt konkurransekraft, verdiskaping og flere trygge og gode arbeidsplasser. Regjeringen vil med bakgrunn i dette styrke det private eierskapet i Norge.

Regjeringen mener at det er flere gode grunner til at staten bør være eier i ulike selskaper. Begrunnelsene varierer fra selskap til selskap og tar utgangspunkt i at statlig eierskap kan bidra til at samfunnsøkonomiske og samfunnsmessige hensyn ivaretas. Norge vil på bakgrunn av dette i overskuelig fremtid ha et betydelig statlig eierskap. Samtidig er det statlige eierskapet i norsk næringsliv svært omfattende i dag. For å bidra til et mer mangfoldig og verdiskapende eierskap og for å redusere potensielle utfordringer med et omfattende statlig eierskap, ønsker regjeringen å redusere det direkte statlige eierskapet over tid.

Regjeringen mener det er avgjørende at det statlige eierskapet forvaltes på en profesjonell og forutsigbar måte, og vil føre en ansvarlig statlig eierskapspolitikk som gir rom for både eiermangfold og verdiskaping som et bidrag til å styrke norsk konkurransekraft. Regjeringen legger med bakgrunn i dette, og med utgangspunkt i regjeringens politiske plattform, frem en melding til Stortinget om eierskap i norsk næringsliv, med hovedvekt på rammene og politikken knyttet til statens direkte eierskap.

1.1.1 Eierskap – betydning for verdiskapingen

Eierskapet kan være av stor betydning for selskapers konkurransekraft og verdiskaping. Eiere og investorer har en fundamental rolle for at det kan utøves lønnsom virksomhet ved å bidra med risikokapital til etablering av nye virksomheter eller til videreutvikling av etablerte virksomheter. Et mangfold av eiere, eiertyper og eiermiljøer vil kunne bidra til god sammensetning av virksomheter og eiere, til ønsket omstilling og innovasjon og slik til økt konkurransekraft.

Økt endringstakt i næringslivet gjør at betydningen av virksomheters evne til omstilling og innovasjon øker. Dette stiller større krav til eierne, som legger føringer for selskapenes virksomhet og tar avgjørende beslutninger ved større endringer i selskapene. I et slikt forretningsklima er kompetente eiere av betydning for å kunne realisere selskapets verdiskapingspotensial. Eiersammensetningen og eiertyper kan ha betydning for verdiskapingen i selskaper ved at de kan gi ulike insentiver for å utøve god selskapsstyring. Ulike kombinasjoner av eierkonsentrasjon, eiertype og varigheten på eierskapet kan slik påvirke kvaliteten av eierutøvelsen.

Hvordan eierskap utøves har endret seg de senere årene. Det har vært en gradvis utvikling mot mer fragmentert eierskap i børsnoterte selskaper. Selskaper må forholde seg til stadig raskere endringer i omgivelsene og større usikkerhet og volatilitet i de globale markedene. Dette gjør det mer krevende å opprettholde strategiske konkurranseposisjoner og evne til verdiskaping over tid, og det stilles større krav til ledelse, styrer og eiere om å fatte gode beslutninger raskt. Oppmerksomheten mot eieres og selskapers samfunnsansvar har også økt.

1.1.2 Forutsetninger for privat eierskap i Norge

Etter regjeringens syn bør privat eierskap være hovedregelen i norsk næringsliv. Regjeringen vil styrke det private eierskapet som et ledd i å styrke norsk næringslivs konkurransekraft.

Selv om det er stor variasjon blant private eiere, er det regjeringens oppfatning at det knytter seg noen grunnleggende forhold til det private eierskapet som gjør at dette i utgangspunktet er godt egnet til å bidra til verdiskaping og til å styrke norsk konkurransekraft. Private eiere kan ofte mer direkte ivareta egne preferanser og eiendom og utøve et mer direkte personlig eierskap enn staten som utøver eierrollen på vegne av fellesskapet. Private eiere kan ofte i større grad være nær og bedre orientert i markedene. Private eiere har gjerne sterkere insentiver for effektiv drift og høy avkastning. Dette kan være et argument for å styrke det private eierskapet. Det kan også være et argument for å få inn private medeiere i selskaper hvor staten er en dominerende eier og hvor det foreligger gode begrunnelser for et statlig eierengasjement.

Regjeringen vil også peke på enkelte potensielle utfordringer knyttet til det statlige eierskapet som trekker i retning av å begrense omfanget av det direkte statlige eierskapet i kommersielle selskaper, og styrke det private eierskapet. Dette knytter seg til potensielle konflikter mellom statens ulike roller, fare for maktkonsentrasjon og begrenset industriell kompetanse hos staten som eier.

Regjeringen vil styrke det private eierskapet gjennom et bredt sett av tiltak.

Skattesystemet er en vesentlig økonomisk rammebetingelse som har stor betydning for norsk næringsliv og for det private eierskapet. Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, legge til rette for sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spare og investere og etablere, drive og utvikle virksomhet. Regjeringen tok det første steget med vekstfremmende skattelettelser, som bl.a. vil bidra til å styrke det private eierskapet, i statsbudsjettet for 2014. Regjeringen viser for øvrig til Scheel-utvalget som gjennomgår selskapsbeskatningen.

Arbeidet med forenklinger for næringslivet og privatpersoner er et viktig område for regjeringen. Det skal bli lettere å etablere, drive og utvikle næringsvirksomhet i Norge. Det vil over tid gi økt privat eierskap. Regjeringen har som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sammenlignet med kostnadsnivået i 2011, noe som utgjør en reduksjon på 25 pst. Regjeringen vil også fremme en kultur for entreprenør- og gründerskap. Over tid vil det gi økt evne til omstilling og innovasjon, verdiskaping og privat eierskap.

Regjeringen vil arbeide for et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, og vil fortsatt prioritere skattelettelser som styrker norsk konkurransekraft og bidrar til gode og verdiskapende norske arbeidsplasser. Regjeringen vil også vurdere andre tiltak som kan styrke det private eierskapet, herunder tiltak for å øke småsparernes eierskap i norske selskaper og tiltak for å stimulere ansattes medeierskap.

1.1.3 Statens eierskap forvaltet direkte av departementene

Etter regjeringens syn bør privat eierskap være hovedregelen i norsk næringsliv. Direkte statlig eierskap bør begrunnes særskilt.

Etter regjeringens syn er det flere gode grunner til at staten bør være eier i ulike selskaper. Dette knytter seg eksempelvis til korrigering av markedssvikt, nasjonal forankring av viktige selskaper, hovedkontorfunksjoner og nøkkelkompetanse, forvaltning av felles naturressurser og sektorpolitiske og samfunnsmessige hensyn. Det er også særskilte karakteristika med staten som kan gjøre staten til en god eier i et bredere perspektiv. Dette knytter seg bl.a. til at den norske stat er en langsiktig og kapitalsterk eier som kan bidra positivt til langsiktig eierskap. Staten kan sammen med andre langsiktige investorer, bidra til stabilitet i eierskapet og stimulere til industriell utvikling av norske selskaper og oppbygging av kompetanse over tid. Dette tilsier at staten i overskuelig fremtid vil ha et betydelig direkte eierskap.

Det er regjeringens vurdering at utøvelsen av det direkte statlige eierskapet håndteres på en profesjonell og god måte. Gjennom åpenhet om eierstyringsprinsipper, aksept for rolledelingen i selskapslovgivningen, eierstyring gjennom generalforsamling og vekt på å velge kompetente og uavhengige styrer, kan den statlige norske eierutøvelsen sies å ligge langt fremme, også i internasjonal sammenheng.

Selskapene i statens portefølje har siden 2006 vært kategorisert i fire ulike kategorier. Utgangspunktet for kategoriseringen har vært statens begrunnelser og mål for det direkte statlige eierskapet. Regjeringen vil videreføre denne kategoriseringen.

Regjeringen mener at staten ikke bør ha som langsiktig ambisjon å være eier i selskaper der staten kun har forretningsmessige mål med eierskapet. Det er regjeringens oppfatning at over tid vil andre eiere ofte være i bedre stand enn staten til å utvikle verdiene i slike selskaper. Regjeringen vil på denne bakgrunnen fremme forslag til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2015 om fullmakter til helt eller delvis å avhende statens eierskap i selskapene i kategori 1. For flere av disse selskapene har regjeringen slike fullmakter allerede i dag. Regjeringen vil fremheve at selv om staten ikke bør ha en langsiktig ambisjon om å være eier i disse selskapene, så vil eventuelle endringer i statens eierandeler kun gjennomføres dersom dette anses å være økonomisk gunstig for staten. Videre kan det være selskaps- og markedsmessige forhold som tilsier at staten bør vente med eventuell utnyttelse av fullmaktene.

Selskapene i kategori 2 er forretningsmessige selskaper hvor målet med det statlige eierskapet, ut over avkastning på investert kapital, er å opprettholde hovedkontorfunksjoner i Norge. Dette oppnås ved en eierandel som gir negativ kontroll, dvs. mer enn en tredjedel. Regjeringen vil derfor ha som utgangspunkt at det ikke vil være aktuelt å redusere statens eierskap til under 34 pst. i disse selskapene. Det kan foreligge særskilte hensyn som tilsier at den nedre grensen for statens eierandel i enkeltselskaper i kategori 2 er forskjellig fra 34 pst. Regjeringen vil på denne bakgrunn i budsjettproposisjonen for 2015 fremme forslag til Stortinget om fullmakter som åpner opp for å kunne redusere statens eierandel for Kongsberg Gruppen ASA og Telenor ASA, ned mot 34 pst.

I kategori 3 inngår selskaper der staten har forretningsmessige mål med eierskapet og hvor det er andre begrunnelser for statlig eierskap enn norsk forankring av hovedkontor. Regjeringen mener det er gode begrunnelser for at staten bør være eier i disse selskapene. Det vil imidlertid for selskapene i kategori 3 likevel kunne være rom for justeringer og endringer i statens eierskap ut fra kommersielle betraktninger, og på en måte som også ivaretar statens begrunnelse for eierskapet i selskapene.

Statens eierandeler i de sektorpolitiske selskapene i kategori 4 bør i utgangspunktet ligge fast. Dette er imidlertid ikke til hinder for endringer dersom de sektorpolitiske hensynene bortfaller eller kan ivaretas på en annen og tilfredsstillende måte ved bruk av andre virkemidler enn eierskap.

Som eier stiller regjeringen seg i utgangspunktet positiv til strategiske initiativer og transaksjoner som kan forventes å bidra til verdiutviklingen i selskapene og som samtidig kan gjennomføres innenfor en ramme som ivaretar statens mål med eierskapet.

Regjeringen vil kun i helt særskilte situasjoner vurdere å øke statens eierandel i deleide selskaper. Regjeringen ser det heller ikke som aktuelt at staten arbeider aktivt med å ta nye strategiske posisjoner i konkurranseutsatte selskaper. Kun i helt ekstraordinære tilfeller vil regjeringen kunne vurdere nytt statlig eierskap. Regjeringen vil legge vekt på at statlig produksjonsvirksomhet skal utføres effektivt og ha en hensiktsmessig styrings- og organisasjonsstruktur. Regjeringen vil på bakgrunn av dette kunne vurdere omorganiseringer av statlig virksomhet og nye selskapsetableringer.

Regjeringen har som ambisjon at den norske stats eierskapsutøvelse skal være av beste praksis internasjonalt. Eierskapet skal forvaltes profesjonelt, og regjeringen vil føre en ansvarlig eierskapspolitikk preget av forutsigbarhet og fastlagte prinsipper for statlig eierstyring. I sin eierskapsutøvelse vil staten legge vekt på områder hvor staten som eier har gode forutsetninger for å tilføre selskapene verdi, herunder fortsatt legge vekt på å styrke den strategiske og økonomiske oppfølgingen av selskapene gjennom analytisk oppfølging, styrke arbeidet med rekruttering av styremedlemmer og systematisere vurderingen av styrets arbeid. Staten vil legge vekt på å være en ledende eier når det gjelder å fremme god eierstyring og selskapsledelse.

Regjeringen har i meldingen gjort enkelte justeringer av statens eierstyringsprinsipper, i tråd med utviklingen innenfor eierstyring og selskapsledelse og etablert praksis.

Hovedhensynet i de kommersielle selskapene er avkastning på investert kapital. Regjeringen mener at ulike faktorer bidrar til dette. Med bakgrunn i dette har regjeringen tydelige forventninger til selskapene når det gjelder avkastning og utbytte, styrets arbeid, samfunnsansvar, lederlønn, forskning og utvikling og mangfold og likestilling.

Regjeringen forventer at selskaper med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine områder. Regjeringen vil særlig vise til utviklingen på klima- og miljøområdet og til virkninger dette kan ha for samfunnet som helhet og selskapenes utvikling spesielt. Regjeringen forventer at selskapene har god risikoforståelse med hensyn til hvordan klimaendringer og klimapolitiske tiltak kan påvirke deres virksomhet og at selskapene skal være i fremste rekke når det gjelder arbeidet for klima og miljø i sin bransje.

Når det gjelder statens holdning til lederlønn, signaliserer regjeringen noen endringer i meldingen. På enkelte områder mener regjeringen imidlertid at det er behov for en nærmere gjennomgang før regjeringen legger frem sine nye retningslinjer. Stortinget vil bli orientert på egnet måte når retningslinjene foreligger.

Selskapsgjennomgangen i kapittel 9 angir statens mål med eierskapet i hvert enkelt selskap, med utgangspunkt i begrunnelsene for statlig eierskap og de fire eierskapskategoriene.

1.2 Nærmere om de enkelte kapitler i meldingen

1.2.1 Eierskap – betydning og utviklingstrekk

Velutviklede og kompetente eiermiljøer er en forutsetning for samfunnets verdiskaping. Eiere og investorer har en fundamental rolle for at det kan utøves lønnsom virksomhet ved å bidra med risikokapital til etablering av nye virksomheter eller til videreutvikling av etablerte virksomheter. Sterke og kompetente eier- og fagmiljøer kan være avgjørende for å analysere og forstå risiko og potensiell avkastning, og dermed sørge for riktig tilførsel av kapital.

Eierskap har betydning for hvordan selskaper styres og drives. Gode eiere med lav grad av aktiv involvering vil i hovedsak sørge for at selskaper følger prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse for å verne om egne interesser. Ved større grad av involvering kan eiere søke å skape merverdi gjennom å støtte og følge opp selskapene.

Private equity (PE)-aktører er et eksempel på eiere som involverer seg sterkt i porteføljeselskapene sine. Hva som skaper meravkastning for PE-aktørene har endret seg over tid. Tidligere var avkastningen i stor grad basert på å identifisere og investere i riktige selskaper og sektorer («buying well»). Utviklingen har de senere årene gått i retning av at godt eierskap i stadig større grad antas å drive verdiskapingen («owning well»). Dette kan reflektere at eiernes kompetanse har fått større betydning.

Eierne velger selskapets styre. Et kompetent styre har betydning for om et selskap skal kunne drive forsvarlig og lønnsomt. Det synes å være bred oppfatning av at god eierstyring er viktig for verdiskapingen, og litteraturen trekker i retning av å gi empirisk støtte til dette.

Ulike kombinasjoner av eierkonsentrasjon, eiertype og varigheten på eierskapet kan innvirke på kvaliteten av eierutøvelsen. På Oslo Børs synes lønnsomheten for selskaper med høy eierkonsentrasjon å være lavere enn selskaper med lav eierkonsentrasjon, mens sammenhengen er mer sprikende internasjonalt.

Et sentralt skille mellom eiertyper går mellom direkte og indirekte eiere. Et annet skille mellom eiertyper er mellom offentlig og privat. Litteraturen gir ingen entydige svar på om privat eierskap gir bedre avkastning enn offentlig eierskap, men noe forskning gir støtte til denne oppfattelsen. At det offentlige er en indirekte eier, er en mulig forklaringsvariabel. Videre vil for eksempel høy offentlig eierkonsentrasjon i enkeltselskaper kunne ha en effekt gjennom redusert likviditet, som igjen kan påvirke markedspris.

Varigheten på eierskapet vil legge føringer på utøvelsen av eierskap. Langsiktige eiere kan skape verdier ved å finansiere strategier som gir langsiktig, men ikke nødvendigvis kortsiktig, gevinst. På en annen side kan langsiktig eierskap føre til mindre press på ledelsen. Forskning gjort på norske børsdata gir noe indikasjon på at indirekte langvarig eierskap gir lavere avkastning, mens direkte langvarig eierskap gir høyere avkastning.

Verdiskapingen som følge av kapitalallokering og eierstyring vil variere mellom ulike typer eiermodeller. I kapittel 2.2 i meldingen utdypes kort hva som kjennetegner de fremste eierne innenfor hver modell.

Utviklingen med en økende grad av passive eiere henger sammen med økningen av institusjonelt eierskap. Institusjonelle eiere eier en betydelig andel av verdens selskaper som er notert på børs. Selskaper med en fragmentert aksjonærstruktur og overvekt av institusjonelle eiere blir ofte omtalt som «eierløse» selskaper, ettersom de mangler større direkte eiere med insentiver til å utøve aktivt eierskap. I slike eierløse selskaper kan ofte mye makt være konsentrert hos ledelsen. Institusjonelle eiere har færre insentiver for å arbeide for langsiktig verdiskaping. Problemstillinger knyttet til eierløse selskaper og passivt eierskap reflekteres i flere ulike retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse.

Det er i økende grad fremvoksende økonomier som driver veksten i verdensøkonomien. Dette gjør dem stadig mer viktige, også for vestlige selskaper, og skaper behov for ny kompetanse og erfaring. Samtidig har gradvis nedbygging av handelsbarrierer og økt integrering i verdensøkonomien sørget for at stadig flere bransjer har blitt konkurranseutsatt. I en verden med sterkere konkurranse og raskere endringer stilles det større krav til ledelse, styrer og eiere til å fatte gode beslutninger raskt. Eierne bør på denne bakgrunn være forberedt på å ta stilling til avgjørende strategiske endringer, til oppkjøp og andre større investeringer på kortere tid.

Store skjevheter i de globale handelsbalansene har ført til stor statlig formuesoppbygging i enkelte land og derfor et større statlig eierskap i kommersielle selskaper. Gjennom store statlige investeringsfond, særlig fra Kina og Midtøsten, eier statlige aktører en stadig større andel av verdens aksjekapital, jf. figur 2.3 i meldingen. Også nasjonalt statlig eierskap har vokst, mye drevet av statlige overtagelser i forbindelse med finanskrisen.

Det er økende oppmerksomhet knyttet til eieres og selskapers samfunnsansvar.

For eiere er det derfor et økende behov for å sørge for gode systemer og rutiner for å følge opp samfunnsansvar på ulike områder. Mange utviklingstrekk tyder på at dette kan bli et konkurransefortrinn for selskaper og aksjeeiere i fremtiden.

Aktivist-investorer er forretningsmessig orienterte investorer som går inn med en mindre eierandel i et selskap og forsøker å øke verdien av investeringen ved å søke å tvinge gjennom endringer i selskapsstyringen. Trenden med aktivist-investorer er sterkest i USA, men har også spredt seg til Europa. Analyser tyder på at aktivist-investorer generelt har en positiv effekt på avkastningen til selskaper, også på lengre sikt.

Styret blir i økende grad ansett som en avgjørende faktor for selskapets langsiktige suksess. Gode styrer, som fungerer som en effektiv sparringspartner og utfordrer til ledelsen, blir en stadig viktigere komponent i et veldrevet selskap.

1.2.2 Eierskap i Norge

I kapittel 3.1 i meldingen er det gitt en oversikt over det norske kapitalmarkedet.

Privat eierskap utgjør om lag 65 pst. av verdiene på Oslo Børs. Av dette er andelen utenlandsk eierskap høy (37 prosentpoeng), målt mot andre land. Norge har en lav andel privat eierskap på børs sammenlignet med flere andre europeiske land. Dette må sees på bakgrunn av at andelen offentlig eierskap er høyere i Norge enn i andre land. Når det gjelder det unoterte private eierskapet, er situasjonen annerledes. Utenlandske eiere eier en andel på 17 pst., mens industrielle eiere og husholdninger eier en andel på henholdsvis 38 pst. og 22 pst.

Gründere er en del av det industrielle eiermiljøet. En indikator på gründeraktivitet kan være antall nyetablerte selskaper som andel av det totale antall selskaper. Denne etableringsraten i Norge er relativt lav sammenlignet med andre land. Det sentrale for samfunnet og verdiskapingen er imidlertid ikke antall gründere og nye foretak, men heller deres verdiskaping. Dårlige muligheter på arbeidsmarkedet kan i mange tilfeller føre til at flere etablerer egne selskaper. Det er derfor ikke opplagt hvor høy etableringsraten i et land bør være. I en gjennomgang av norsk økonomi trekker OECD frem at etableringsraten og antallet selvstendig næringsdrivende i Norge er lavt på tross av lave etableringshindre. Blant mulige forklaringer trekker de frem lav arbeidsledighet, gode velferdsordninger og relativt høye skatter.

Selv om det i Norge er en relativt liten andel institusjonelle investorer, målt etter eierskapets verdi, er institusjonelle eiere fortsatt en viktig kilde til kapital. Tall fra VPS viser at institusjonelle eiere i 2012 eide 9 pst. av de børsnoterte verdiene i Norge. Til sammenligning eide private institusjonelle eiere i 2007 27 pst. av verdiene på børsen i Sverige, og 44 pst. av verdiene på børsen i Storbritannia. En grunn til den begrensede andelen institusjonelle eiere er at norske husholdninger sparer lite relativt sett i verdipapirer og at sparing i stor grad skjer gjennom investering i egen bolig. Spesielt har nordmenn lav pensjonssparing, da dette i stor grad ivaretas av staten gjennom Folketrygden.

Økt globalisering, og en stadig større grad av vare-, tjeneste- og kapitalflyt over landegrenser, har bidratt til at utenlandske eiere har blitt et av de største eiermiljøene i Norge. Direkte utenlandsk eierskap i Norge har omtrent doblet seg siden starten av 2000-tallet, og mer enn tidoblet seg siden begynnelsen av 1990-tallet. Historisk har den store veksten primært forekommet i tilknytning til olje- og gassvirksomhet og i bransjer som finansiell tjenesteyting, transport og produksjon. Målt i verdier er det Sverige som har størst andel direkte utenlandsinvesteringer i Norge med 23 pst.

Helt fra den norske industrialiseringen på starten av 1900-tallet har utenlandske eiere vært med på å bygge næringslivet i Norge, ofte i form av relativt store og kapitalintensive foretak knyttet til eksportindustrien. Fra 2000 til 2014 har utenlandske investorers eierandel på børs økt fra 34 pst. til 37 pst. Antall utenlandskontrollerte foretak i Norge har økt med 38 pst., fra 3 608 i 2000 til 4 979 i 2007. Antall norskkontrollerte foretak økte med kun 20 pst. i samme periode. Innenfor norsk industri økte antall selskaper eid av utenlandske aktører med 90 pst. fra 2003 til 2010.

Ifølge SSB omhandler det offentlige eierskapet alle unoterte og noterte finansielle og ikke-finansielle selskaper hvor stat, kommune og fylkeskommune direkte eller indirekte eier mer enn 50 pst. av innbetalt andels- og aksjekapital, kapitalinnskudd eller kommandittinnskudd og statlig og kommunal forretningsdrift.

Det offentlige eier en vesentlig andel av landets økonomiske virksomhet. Totalt er om lag en tredjedel av all egenkapital i Norge eid av det offentlige, noe som er betydelig sammenlignet med andre OECD-land. Den offentlige eide norske egenkapitalen fordeler seg mellom notert kapital på om lag 646 mrd. kroner og unotert kapital på om lag 1 062 mrd. kroner. Sammenlignet med øvrige land i Norden har Norge et større offentlig eierskap. Det er likevel større likheter mellom landene i Norden enn ellers i Europa.

1.2.3 Privat eierskap som hovedregel

Per 1. januar 2014 var det ifølge SSB 526 703 virksomheter i Norge. En overveiende andel av disse virksomhetene er eid av private aktører.

Regjeringen mener at privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv, og at statlig eierskap bør begrunnes særskilt. Etter regjeringens syn er det flere gode grunner til at staten bør være eier i ulike selskaper. Begrunnelsene varierer fra selskap til selskap og tar utgangspunkt i at statlig eierskap kan bidra til å ivareta samfunnsøkonomiske og samfunnsmessige hensyn. Norge vil på bakgrunn av dette i overskuelig fremtid ha et betydelig statlig eierskap. Det er redegjort for slike begrunnelser i kapittel 6.1 i meldingen.

Selv om det er stor variasjon blant private eiere, er det regjeringens oppfatning at det knytter seg noen grunnleggende forhold til det private eierskapet som gjør at dette i utgangspunktet er godt egnet til å bidra til verdiskaping og til å styrke norsk konkurransekraft.

Privat eiendomsrett er grunnleggende i et velfungerende samfunn. Dette bør også danne et grunnleggende utgangspunkt for eierskap til selskaper og virksomheter.

Det er i all hovedsak private aktører som tar initiativ og står bak nyetableringer, eierskapet og drift av virksomheter i norsk næringsliv. I kommersielle virksomheter i velfungerende konkurranseutsatte markeder vil det ofte være private eiere som har best forutsetning for å være en god eier.

Private eiere kan ofte mer direkte ivareta egne preferanser og eiendom og utøve et mer direkte personlig eierskap enn staten som utøver eierrollen på vegne av fellesskapet. Når eieren er personlig, vil det normalt være færre beslutningsledd mellom eiere og ledelse enn dersom eierskapet forvaltes av institusjoner. Dette tilsier at personlige (private) eiere kan ha sterkere insentiver til å ivareta egne eierinteresser. Det kan gi bedre eierstyring, økt forventet lønnsomhet og en mer hensiktsmessig styring av risiko, i tråd med eiernes interesser.

Private eiere har gjerne sterkere insentiver for effektiv drift og høy avkastning. Sterke insentiver for private med tanke på både kostnadsreduksjon og innovasjon er et grunnleggende argument for at privat eierskap er mer hensiktsmessig. Dette har blitt underbygd av flere empiriske studier som viser at privatisering som regel medfører produksjon til lavere kostnad og med bedre kvalitet.

Mangelfull og skjevt fordelt informasjon mellom selskaper og dets eier(e) og ulike insentiver mellom ledelse og eiere kan også tilsi at privat eierskap i utgangspunktet er å foretrekke.

1.2.3.1 Utfordringer med statlig eierskap

Det er regjeringens vurdering at utøvelsen av det direkte statlige eierskapet håndteres på en profesjonell og god måte. Gjennom åpenhet om eierstyringsprinsipper, aksept av rolledelingen i selskapslovgivningen, eierstyring gjennom generalforsamling og vekt på å velge kompetente og uavhengige styrer, kan den statlige norske eierutøvelsen sies å ligge langt fremme – også i internasjonal sammenheng.

Det er imidlertid særskilte utfordringer knyttet til det statlige eierskapet som trekker i retning av å begrense omfanget av det direkte statlige eierskapet i kommersielle selskaper i velfungerende konkurranseutsatte markeder, særlig på områder hvor det er enkelt å skille mellom statens bruk av regulerende virkemidler og den produserende virksomheten.

Utover argumentene for privat eierskap som er nevnt i kapittel 4.1 i meldingen, vil regjeringen peke på tre særskilte utfordringer knyttet til det statlige eierskapet:

• konflikt mellom eierskap i selskaper og statens øvrige roller

• fare for maktkonsentrasjon som svekker privat sektor

• begrensninger i industriell kompetanse

Det ligger potensielle konflikter mellom utøvelse av rollen som eier av næringsvirksomhet og utøvelse av statens øvrige roller. For å unngå rollekonflikter vil det, på områder hvor det er politiske mål, være hensiktsmessig at disse målene i størst mulig grad søkes oppnådd ved hjelp av andre virkemidler enn statlig eierskap. Statens hovedoppgave overfor næringslivet bør, der det er private aktører og velfungerende markeder, være å legge til rette for høy verdiskaping i økonomien gjennom stabile og gode rammebetingelser, fremfor at staten skal drive eller være eier av næringsvirksomhet.

Så lenge staten har eierinteresser, er det neppe mulig å organisere staten og opptre slik at ikke noen kan eller vil reise tvil om statens nøytralitet i myndighetsutøvelsen. Det er derfor nødvendig løpende å vurdere berettigelsen og omfanget av statens eierskap i forretningsmessige selskaper.

I et demokratisk samfunn er private initiativ og investeringsvilje drivkraften for utviklingen i økonomien. Regjeringen mener at dette er en særlig utfordring i et lite land som Norge, hvor staten eier en stor del av den finansielle kapitalen. Et betydelig statlig eierskap vil bidra til økt maktkonsentrasjon hos statsforvaltningen på bekostning av borgerne. Regjeringen mener at dette er et element som bør tillegges betydelig vekt og som bør trekke i retning av at staten over tid bør redusere sitt eierskap.

Staten er eier av virksomhet i mange bransjer og næringer hvor markedsforholdene endrer seg raskt. Det kan være krevende ut fra eierposisjon alene, særlig i betraktning av den bransjemessige spredningen mellom selskaper med statlig eierandel, å ivareta behovet for aktiv eierdeltakelse i slike selskaper. Også dette tilsier at det direkte statlige eierengasjementet bør begrenses.

1.2.3.2 Regjeringens politikk for å styrke det private eierskapet

Regjeringen har et mål om å styrke det private eierskapet i Norge og innrette politikken slik at det lønner seg mer å etablere virksomhet, jobbe, spare og investere. Flere nye private virksomheter og flere private eiere vil over tid bidra til regjeringens mål. Målet er økt verdiskaping og flere trygge og gode arbeidsplasser.

Regjeringen vil føre en fremtidsrettet politikk som legger til rette for verdiskaping og sysselsetting i norsk økonomi. Det er de ansattes, virksomhetenes og eiernes omstillings- og innovasjonsevne som har gjort virksomhetene konkurransedyktige. Regjeringen skal legge til rette for at de kan videreføre dette ved forutsigbare og gode rammevilkår. Det bidrar til at næringslivet har god konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier.

Det er de samlede rammevilkår og deres virkning på evnen til ønsket omstilling, innovasjon og verdiskaping som er sentralt for konkurransekraften. Disse bør derfor sees i sammenheng. Sentrale rammevilkår er et forutsigbart og godt skattesystem, effektiv infrastruktur, muligheter for forskning og innovasjon, tilrettelegging for entreprenørskap, tilgang på kompetent arbeidskraft og tilgang på kapital.

Politikken bør innrettes slik at kostnadene ved omstilling blir lavest mulig. Den offentlige virkemiddelbruken bør legge til rette for endringer i næringsstruktur og i produksjon som gir økt lønnsomhet.

Fra et næringspolitisk ståsted er det først og fremst ønskelig å redusere de skattene som er mest hemmende for verdiskapingen. Regjeringen tok det første steget med vekstfremmende skattelettelser i statsbudsjettet for 2014. Samlede skattelettelser i det vedtatte budsjettet utgjorde i overkant av 7 mrd. kroner påløpt.

Lavere skatt på alminnelig inntekt for personer og selskaper bidrar til å gjøre økonomien mer vekstkraftig.

Lavere formuesskattesats demper betydningen av at bolig og annen fast eiendom har lav ligningsverdi. Det legger til rette for at en større del av sparingen kan bli kanalisert til investering i næringsvirksomhet. Lavere formuesskatt kan også redusere eventuelle likviditetsutfordringer blant private norske eiere.

Bortfallet av arveavgiften fra 2014 vil lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifter, være en forenkling for skattyterne og redusere de administrative kostnadene for skatteetaten. Endringen kan styrke det private eierskapet som følge av at mer kapital forblir hos privatpersoner og familieselskaper.

Regjeringen ønsker å stimulere til økt FoU i næringslivet og gjennomførte i statsbudsjettet for 2014 en omfattende styrking av Skattefunn. Endringene fra 2014 innebærer økte fradragsmuligheter for foretak som benytter seg av ordningen. Økte FoU-investeringer kan bidra til å styrke det private eierskapet ved at nyskaping gir fremvekst av ny virksomhet i nye eller eksisterende virksomheter.

Selskapsskattesatsen er en vesentlig del av en virksomhets økonomiske rammebetingelser og kan ha betydning for hvor virksomheter lokaliseres. Reduksjonen av selskapsskattesatsen til 27 pst. var et første skritt i en nødvendig tilpasning av selskapsskatten til den internasjonale utviklingen. Det kan bli behov for ytterligere satsreduksjoner for å styrke de generelle rammebetingelsene for næringsvirksomhet i Norge. Scheel-utvalget er bedt om å vurdere dette nærmere. Utvalget skal legge frem sine forslag til endringer høsten 2014. En reduksjon i selskapsskattesatsen vil gjøre det mer attraktivt å investere i næringsvirksomhet og gjennom dette kunne bidra til å styrke det private eierskapet i norsk næringsliv.

Regjeringen vil også vurdere andre tiltak som kan styrke det private eierskapet, herunder tiltak for å øke småsparernes eierskap i norske selskaper og tiltak for å stimulere ansattes medeierskap.

Regjeringen har som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sammenlignet med kostnadsnivået i 2011, noe som utgjør en reduksjon på 25 pst. Slike tiltak vil bidra til å redusere virksomheters kapitalbehov, og kommer særlig nye og små virksomheter til gode. Dette kan legge til rette for økte investeringer og styrke det private eierskapet.

Regjeringen vil gjennomgå virkemidlene og arbeide for et treffsikkert og helhetlig offentlig virkemiddelapparat. Målet er mer effektiv ressursbruk og bedre effekt av de næringsrettede virkemidlene.

1.2.4 Dagens statlige eierskap forvaltet direkte av departementene

Staten forvalter et direkte eierskap i rundt 70 selskaper gjennom ti ulike departementer. Selskapsrettslig er disse virksomhetene organisert som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, statsforetak, helseforetak eller andre typer særlovselskap. Hvert år utgis Statens eierberetning hvor det gis en oversikt over statens direkte eierskap som forvaltes av departementene, inkludert omtale av de fleste selskapene. Selskapsgjennomgangen i meldingen dekker de forretningsmessige selskapene og de mest sentrale selskapene med sektorpolitiske mål i det direkte eierskapet.

Markedsverdien av statens direkte eierskap på Oslo Børs var på om lag 552 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Statens andel av den bokførte verdien av egenkapitalen i de unoterte selskapene med forretningsmessig drift som hovedmål, ble på samme tidspunkt anslått til om lag 113 mrd. kroner. Dette gir et samlet verdianslag på 665 mrd. kroner for statens direkte forretningsmessige eierskap på dette tidspunkt. Den bokførte verdien av egenkapitalen kan avvike betydelig fra selskapenes reelle markedsverdi. I tillegg kommer investeringene i selskapene med sektorpolitiske oppgaver.

1.2.5 Hvorfor staten bør eie

I kapittel 6 i meldingen gis en gjennomgang av de begrunnelsene som regjeringen mener bør ligge til grunn for et statlig eierskap. Målformuleringene for statens eierskap i hvert enkelt selskap fremgår av kapittel 9 i meldingen.

Markedssvikt karakteriseres ved at det oppstår et avvik mellom privat- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Statlig eierskap bør bare brukes for å korrigere for eksterne effekter eller andre former for markedssvikt dersom det ikke finnes andre virkemidler som er mer treffsikre.

1.2.5.1 Nasjonal forankring av viktige selskaper, hovedkontorfunksjoner og nøkkelkompetanse

Statlig eierskap kan være en av flere måter å ivareta og utvikle ønsket virksomhet og kompetanse på i Norge, og gjennom dette bidra til økt samlet verdiskaping for samfunnet.

Sentrale deler av et selskaps kompetanse, inkludert forsknings- og utviklingsmiljø, har tradisjonelt vært lokalisert i tilknytning til selskapenes hovedkontorer. Statlig eierskap kan benyttes som et virkemiddel for å opprettholde hovedkontor i Norge. Dette sikres ved å eie minimum en tredjedel av et selskap, noe som gjør at staten som eier kan motsette seg endringer i vedtektene. Et vesentlig bidrag fra staten for å opprettholde, tiltrekke seg og utvikle slike kunnskapsmiljøer vil være gjennom en helhetlig politikk som kan gjøre Norge til et attraktivt land å drive næringsvirksomhet i. Dette vil samtidig bidra med skatteinntekter.

Et annet mål med eierskap kan være å sikre kontroll med at det fortsatt foregår produksjon av varer og tjenester av betydning for nasjonal sikkerhet, leveringssikkerhet eller for å ivareta nasjonal suverenitet. Hensynet til strategisk produksjon har medført statlig eierengasjement ved flere ulike virksomheter.

På Svalbard vil statlig eierskap videreføres i selskaper som på hver sin måte bidrar til å understøtte norsk Svalbard-politikk, jf. St.meld. nr. 22 (2008–2009).

1.2.5.2 Forvaltning av felles naturressurser

Det har vært bred politisk enighet om å sikre fellesskapet en stor andel av verdiskapingen fra utvinning av naturressurser som fiskeri og havbruk, vannkraft og petroleum. På enkelte områder har andre offentlige virkemidler enn statlig eierskap ikke vært ansett som tilstrekkelig for å sikre råderetten over og inntektene fra landets store naturressurser.

Staten vil, uavhengig av eierskap, ha en viss kontroll med ressursene og på ulike måter regulere forvaltningen av dem, samt sikre seg en rimelig del av avkastningen og grunnrenten fra ressursen, gjennom skattesystemet. Statlig direkte eierskap bør således over tid vurderes opp mot andre alternativer.

1.2.5.3 Sektorpolitiske og samfunnsmessige hensyn

Statlig eierskap kan i enkelte tilfeller begrunnes sektorpolitisk og særlig på områder hvor staten har et særskilt ønske om styring og kontroll, herunder mulighet for å endre vilkår raskt. Private eiere kan ha et begrenset ønske om å etablere virksomhet på slike områder da muligheter for endringer i rammevilkår (den politiske risikoen) kan anses som for stor (i så fall kan statlige selskaper utgjøre et mulig virkemiddel på et bestemt politikkområde). Staten har bl.a. et særskilt ansvar for å ivareta god nasjonal infrastruktur som flyplasser og strømnett.

Statlig eierskap kan også sees i lys av et ønske om lik tilgang til og sikker forsyning av visse tjenester uavhengig av etterspørsel, bosted, betalingsvilje og -evne og annen status. Slike begrunnelser for statlig eierskap må sees i sammenheng med ønsket om å ivareta sektorpolitiske hensyn, og det må i hvert enkelt tilfelle vurderes hvorvidt statlig eierskap er det mest hensiktsmessige virkemiddelet, målt mot andre virkemidler.

Det kan også oppstå krisesituasjoner hvor statlig eierskap kan være en egnet eller eneste mulighet for å ivareta samfunnsmessige hensyn. Slik agering hører til unntakstilfellene.

1.2.5.4 Alternative virkemidler til statlig eierskap

Det bør vurderes for hvert enkelt tilfelle om eierskap er det mest effektive virkemidlet for staten for å oppnå aktuelle mål, og bør gjøres ved å vurdere nytte og kostnader opp imot politiske mål. Slike vurderinger bør gjøres med jevne mellomrom ettersom forutsetninger gjerne endres over tid. Insentiver, ny teknologi og økt konkurranse i større og mer integrerte markeder gjør at ulike mål i dag ofte kan oppnås mer effektivt gjennom bl.a. markedet, lov, reguleringer og konsesjonsvilkår, enn gjennom statlig eierskap.

Andre alternativ er å knytte subsidier eller avgifter til bestemte handlingsmønstre, kontraktstyring og statlig kjøp.

1.2.5.5 Kategorisering av selskapene i det direkte eierskapet

Selskapene i statens portefølje har siden 2006 vært kategorisert i fire ulike kategorier. Utgangspunktet for kategoriseringen har vært statens begrunnelser og mål for det direkte statlige eierskapet. Regjeringen mener at systemet med kategorisering av eierskapet har bidratt til å tydeliggjøre statens mål med eierskapet i det enkelte selskap og at dagens fire kategorier er en hensiktsmessig inndeling. Regjeringen vil derfor videreføre denne kategoriseringen. Den konkrete kategoriseringen av og målformuleringen for statens eierskap i hvert enkelt selskap fremgår av kapittel 9 i meldingen.

De fire kategoriene er:

• 1. Selskaper med forretningsmessige mål.

• 2. Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner.

• 3. Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål.

• 4. Selskaper med sektorpolitiske mål.

1.2.6 Hva staten bør eie

Regjeringen ønsker å legge til rette for et mangfoldig og verdiskapende norsk næringsliv, og vil styrke det private eierskapet. Dette vil bidra til å styrke norsk konkurransekraft. Med bakgrunn i dette ønsker regjeringen over tid å redusere statens direkte eierskap. Dette vil i særlig grad knytte seg til selskaper hvor staten ikke har særskilte grunner for å være eier. Det vil også kunne være aktuelt å redusere statens eierandel i øvrige selskaper, gitt at dette kan gjøres innenfor en ramme som ivaretar statens mål med eierskapet.

I kapittel 7 i meldingen angis hvilke endringer regjeringen vil legge opp til i statens direkte eierskap over tid.

1.2.6.1 Endringer av statens eierskap

Regjeringen mener at staten ikke bør ha som langsiktig ambisjon å være eier i selskaper der staten kun har forretningsmessige mål med eierskapet. Over tid vil andre eiere ofte være i bedre stand enn staten til å utvikle verdiene i slike selskaper. Regjeringen vil på denne bakgrunnen fremme forslag til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2015 om fullmakter til helt eller delvis å avhende statens eierskap i selskapene i kategori 1. For flere av disse selskapene har regjeringen allerede slike fullmakter i dag.

Regjeringen vil fremheve at selv om staten ikke bør ha en langsiktig ambisjon om å være eier i disse selskapene, vil eventuelle endringer i statens eierandeler kun gjennomføres dersom dette anses å være økonomisk gunstig for staten. Videre kan det være selskaps- og markedsmessige forhold som tilsier at staten bør vente med eventuell utnyttelse av fullmaktene.

Selskapene i kategori 2 er forretningsmessige selskaper hvor målet med det statlige eierskapet, ut over avkastning på investert kapital, er å opprettholde hovedkontor i Norge. Dette oppnås i hovedsak ved en eierandel som sikrer negativ kontroll, dvs. mer enn en tredjedel. Regjeringen vil derfor ha som utgangspunkt at det ikke vil være aktuelt å redusere statens eierskap til under 34 pst. i disse selskapene. I den grad det kommer forslag fra styrene eller andre om verdiskapende industrielle løsninger som bare vil realiseres ved en reduksjon av statens eierskap til under 34 pst., vil dette bli gjenstand for en konkret vurdering av den forretningsmessige nytten og muligheten til å ivareta statens mål med eierskapet. Eventuelle saker av en slik karakter vil bli forelagt Stortinget.

Det kan foreligge særskilte hensyn som tilsier at den nedre grensen for statens eierandel i enkeltselskaper i kategori 2 er forskjellig fra 34 pst. Dette gjelder for eksempel Statoil ASA, Aker Kværner Holding AS og Nammo AS. En relevant faktor er også hvorvidt selskapene er børsnoterte eller ikke. I selskaper hvor det ikke er spredt eierskap kan det være nødvendig med en høyere eierandel for å ivareta tilfredsstillende eiermessig innflytelse.

I kategori 3 inngår selskaper der staten har forretningsmessige mål med eierskapet og hvor det er andre begrunnelser for statlig eierskap enn norsk forankring av hovedkontor. Regjeringen mener det er gode begrunnelser for at staten bør være eier i disse selskapene. Det vil imidlertid likevel kunne være rom for justeringer og endringer i statens eierskap ut fra kommersielle betraktninger, og på en måte som også ivaretar statens begrunnelse for eierskapet i selskapene. Eventuelle konkrete saker vil bli forelagt Stortinget.

Statens eierandel i de sektorpolitiske selskapene i kategori 4 bør i utgangspunktet ligge fast. Dette er imidlertid ikke til hinder for endringer dersom de sektorpolitiske hensynene bortfaller eller kan ivaretas på en annen og tilfredsstillende måte ved bruk av andre virkemidler enn eierskap.

Regjeringen vil legge vekt på at staten som eier bør opptre slik at selskapene kan utnytte gode forretningsmuligheter, og vil derfor aktivt vurdere eventuelle initiativer som fremmes fra selskapene, gitt at slike anses å være forretningsmessig gunstig og ivaretar statens mål med eierskapet. Bl.a. med bakgrunn i dette, og for å redusere statens direkte eierskap over tid, vil regjeringen være åpen for å kunne redusere statens eierandel for to av selskapene i kategori 2.

Regjeringen vil kun i helt særskilte situasjoner vurdere å øke statens eierandel i deleide selskaper. Regjeringen ser det heller ikke som aktuelt at staten arbeider aktivt med å ta nye strategiske posisjoner i konkurranseutsatte selskaper. Kun i helt ekstraordinære tilfeller vil regjeringen kunne vurdere nytt statlig eierskap.

Regjeringen legger vekt på at statlig produksjonsvirksomhet skal utføres effektivt og ha en hensiktsmessig styrings- og organisasjonsstruktur. På veiområdet arbeider regjeringen for å opprette et utbyggingsselskap, med det formål å gjennomføre flere veiprosjekter og gjøre utbyggingen mer effektiv. I reformarbeidet tas det også sikte på en omorganisering av Jernbaneverket og NSB for å oppnå en hensiktsmessig styringsstruktur, en forretningsmessig organisasjonsform og tydelige mål.

Regjeringen vil fremheve at det er avgjørende at endringer i statens eierskap gjennomføres på en måte som er profesjonell, forretningsmessig forsvarlig og som ivaretar statens verdier. Regjeringen vil ikke gjennomføre endringer i statens eierskap eller støtte transaksjoner med mindre dette vurderes som økonomisk gunstig for staten i hvert enkelt tilfelle. Fullmaktene som eventuelt gis til regjeringen i selskaper i kategori 1 og 2, må videre forstås ut fra et ønske fra regjeringen om å kunne stille seg åpen for å bidra til verdiskapende transaksjoner gjennom å kunne justere sitt eierskap i disse selskapene.

Ved vurderinger av transaksjoner vil regjeringen normalt også benytte eksterne rådgivere.

Med bakgrunn i at regjeringen ønsker å redusere det statlige eierskapet og å bidra til verdiskapende transaksjoner, vil regjeringen fremme forslag til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet 2015 om følgende fullmakter:

• Fullmakter til helt eller delvis å avhende statens eierskap i alle selskaper i kategori 1.

• Fullmakter til reduksjon av statens eierandel ned mot 34 pst. i Kongsberg Gruppen ASA og Telenor ASA.

Regjeringen har også vurdert behovet for øvrige fullmakter. Regjeringen mener at det ikke er grunn til å gå bort fra den grunnleggende arbeidsdelingen mellom regjering og storting i eierskapssaker, og vil legge denne til grunn også fremover. Regjeringen mener videre at det ikke er grunner til å gå bort fra etablert praksis om at staten er tilbakeholden med å gi fullmakter til styret i saker som etter loven tilligger generalforsamlingen.

1.2.7 Hvordan staten bør eie

Regjeringen har som ambisjon at den norske stats eierskapsutøvelse skal være av beste praksis internasjonalt. I kapittel 8 i meldingen gjennomgås statens eierskapsutøvelse.

1.2.7.1 Rammer for statens eierskapsutøvelse

Grunnloven § 3 fastslår at den utøvende makt er hos kongen, som i praksis innebærer regjeringen. Stortinget kan likevel gi generelle retningslinjer og instruere regjeringen i enkeltsaker, i form av plenarvedtak eller lovvedtak. Det statlige eierskapet reguleres også av Grunnloven § 19. Det er således regjeringen som forvalter statens aksjer og eierskap i statsforetak og særlovselskap mv. Bestemmelsen gir Stortinget en uttrykkelig hjemmel til å instruere regjeringen i saker som angår det statlige eierskapet. Stortingets bevilgningsmyndighet innebærer at det må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer av statens eierandeler i et selskap (kjøp og salg av aksjer) og vedtak om kapitaltilførsel som innebærer utbetalinger for staten.

Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av det statlige eierskapet, og rapporterer til Stortinget om denne.

Det rettslige grunnlaget for statsrådens eiermyndighet i et aksjeselskap er aksjeloven § 5-1. Tilsvarende bestemmelse gjelder for allmennaksjeselskapene, statsforetakene og for de fleste særlovsselskapene. Hva angår statsforetakene, er «generalforsamlingen» byttet ut med «foretaksmøtet», men realiteten er den samme.

I henhold til aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-12 og tilsvarende bestemmelser i de andre selskapslovene hører forvaltningen av selskapet under styret og daglig leder. Dette innebærer at den daglige forretningsmessige ledelsen av selskapet og ansvaret for denne ligger hos selskapsledelsen.

Utover rammene som følger av Grunnloven, den generelle forvaltningsretten og selskapslovgivningen, er det i hovedsak konkurranseretten og børs- og verdipapirretten som stiller rettslige krav til eierskapsutøvelsen. Andre sentrale rettslige rammer følger av EØS-regelverket, bl.a. reglene om offentlig støtte.

EØS-avtalen er i utgangspunktet nøytral med hensyn til offentlig og privat eierskap. Forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalens artikkel 61 (1) gjelder således også overfor offentlige eide foretak. Dette begrenser regjeringens muligheter til å vektlegge ikke-kommersielle hensyn i eierskapsutøvelsen. EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) påser at statsstøtteregelverket overholdes i Norge.

En avgjørende ramme for statens eierskapsutøvelse er også «Reglement for økonomistyring i staten».

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) la 21. desember 2012 frem en revidert versjon av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse supplerer statens egne prinsipper for god eierstyring.

I 2005 utga OECD retningslinjer for styring av statlig eide selskaper som et supplement til OECDs prinsipper for corporate governance. Den norske stats eierskapsutøvelse og statens prinsipper for god eierstyring er i all hovedsak i samsvar med anbefalingene i OECDs retningslinjer for styring av statlig eide selskaper.

Styring av et statsforetak, aksjeselskap og særlovselskap skiller seg fra styring av organer innenfor det statlige forvaltningssystemet. Eierne (herunder staten som aksjeeier) må forholde seg til den lovbestemte rollefordelingen mellom generalforsamling, styret og daglig ledelse. Gjennom å organisere virksomheter som selvstendige rettssubjekter, fraskriver staten seg i utgangspunktet muligheten til direkte å påvirke den løpende driften. Gjennom deltakelse i nominasjonsprosesser og valg til styrende organer, fastlegging av selskapets formål og øvrige vedtektsbestemmelser, og gjennom å trekke opp rammer for virksomheten på generalforsamlingen kan staten som eier likevel øve innflytelse på selskapets virksomhet. Innflytelsen vil avhenge av størrelsen på statens eierandel.

I meldingen er omtalt hva en eier oppnår av innflytelse i et selskap med noen aktuelle eierandeler, og hvordan dette påvirker eierstyringen.

1.2.7.2 Statens prinsipper for god eierstyring

Regjeringen Bondevik II utformet i 2002 ti prinsipper for god eierstyring som angir hvordan staten vil agere som eier og hva staten vil forvente av selskapene. Disse prinsippene har skapt en forutsigbarhet i statens eierskapsutøvelse som er positivt tatt imot av aktørene i det norske kapitalmarkedet. Statens prinsipper for god eierstyring har vært uendret siden 2002. Regjeringen har i meldingen foretatt enkelte tilpasninger av prinsippene for å sikre at de i størst mulig grad er i tråd med praksis og allment aksepterte eierstyringsprinsipper.

For forretningsmessige selskaper med statlig eierandel er statens hovedmål å maksimere verdiene av statens investeringer. For statlige selskaper med sektorpolitiske mål er det et overordnet mål at målsettingene oppnås på en ressurseffektiv måte.

Statens prinsipper for god eierstyring er:

• 1. Aksjeeiere skal likebehandles.

• 2. Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskapsutøvelse og selskapets virksomhet.

• 3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamling.

• 4. Styret er ansvarlig for å utarbeide klare mål og strategier for selskapet innenfor rammen av vedtektene, staten stiller forventninger til selskapets resultater.

• 5. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset selskapets formål og situasjon.

• 6. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps egenart.

• 7. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal herunder ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne.

• 8. Styret bør ha en plan for eget arbeid, arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling og evaluere sin virksomhet.

• 9. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapet og fremstår som rimelige.

• 10. Selskapet skal arbeide målrettet for å ivareta sitt samfunnsansvar.

Regjeringen har i meldingen gitt utfyllende kommentarer til hvert av prinsippene.

1.2.7.3 Utdypende om forventninger til selskapene

Regjeringen er opptatt av at selskapene opprettholder og videreutvikler sin konkurranseposisjon og effektive drift, både på kort og lang sikt. Regjeringen legger til grunn at selskapene har et bevisst forhold til hvilke faktorer som bidrar til selskapets utvikling. Statens prinsipper for god eierstyring inneholder forventninger til selskapene. I kapittel 8.3 i meldingen finnes en detaljert omtale av hvilke forventninger regjeringen har til selskapene på områder av betydning for deres verdiskaping.

1.2.7.3.1 Avkastning og utbytte

Regjeringen forventer at selskapene i kategori 1–3 leverer markedsmessig avkastning, i tråd med målet om høyest mulig avkastning over tid på investert kapital. Med avkastningsmål menes den avkastning en investor kan forvente å få over tid tatt hensyn til risiko. Avkastningsmålene utarbeides spesifikt for hvert enkelt selskap og formidles til selskapene. Avkastningsmålene gjelder i utgangspunktet som et gjennomsnitt for en periode på tre til fem år, og revideres normalt hvert tredje til femte år. Det fastsettes ikke avkastningsmål for selskaper som ikke er basert på forretningsmessig drift eller som er avhengig av tilskudd fra staten. Disse selskapene følger Stortingets bevilgningsreglement. Regjeringen forventer at driften i slike selskaper skal være effektiv. Utbytte fra et selskap er ofte en sentral del av avkastningen på den investerte kapitalen. I selskapene med forretningsmessige mål vil regjeringen generelt støtte en utbyttepolitikk som fremmer langsiktig avkastning. Enkelte heleide selskaper er i tillegg til ordinær forretningsdrift pålagt sektorpolitiske oppgaver som kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme for selskapet. I slike tilfeller skal selskapene normalt kompenseres særskilt for dokumenterte ekstrakostnader, og ikke indirekte gjennom reduserte utbytter. Enkelte sektorpolitiske selskaper har vedtektsfestet at de ikke skal betale utbytte. Selskaper som er avhengig av statlige bevilgninger betaler normalt ikke utbytte.

Som for utbytte er tilbakekjøpsprogram for aksjer en form for anvendelse av overskudd og bør sees i sammenheng med kapitalsituasjonen i selskapet. Regjeringen mener at børsnoterte selskaper med statlig eierandel bør ha tilsvarende mulighet som andre selskaper til å benytte tilbakekjøp av aksjer. Det er i samråd med de aktuelle selskapene over tid etablert et avtaleopplegg som innebærer at staten i forbindelse med selskapers tilbakekjøpsprogram opprettholder sin eierandel. Disse avtalene er offentlig tilgjengelige. Regjeringen vil videreføre det etablerte avtaleopplegget ved inngåelse av nye tilbakekjøpsavtaler.

1.2.7.3.2 Styrets arbeid

Regjeringen mener det er av avgjørende betydning, og en av statens viktigste oppgaver som eier, å sørge for kompetente styrer. Regjeringen forventer at styrene forvalter selskapene til det beste for selskapet, eierne og de ansatte, og er opptatt av at styrene arbeider aktivt med å utvikle sitt arbeid.

Regjeringen vil vise til at det har vært en betydelig utvikling de siste årene knyttet til hvordan styret kan bidra til selskapets verdiskaping. I meldingen er det gitt noen perspektiver til inspirasjon for styrer i selskaper med statlig eierandel på hvordan gode styrer arbeider.

En faktor for å bidra til best mulig sammensatte styrer, er at styremedlemmene tilbys en styregodtgjørelse for arbeidet som reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Riktig kompensasjon kan være viktig for å tiltrekke seg relevant kompetanse og sørge for at styremedlemmer bruker nok tid på styrearbeidet, selv om det ikke bør være hovedmotivasjonen for styrevervet.

Regjeringen har en ambisjon om å opprettholde et moderat nivå på styregodtgjørelsene.

1.2.7.3.3 Samfunnsansvar

Regjeringen forventer at selskaper med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine områder. Når staten som eier stiller forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar, er det både fordi regjeringen mener at en god håndtering av slike forhold bidrar til å ivareta statens aksjonærverdier og fordi selskaper med statlig eierandel skal opptre etisk forsvarlig.

Med samfunnsansvar menes i meldingen hvilket ansvar selskapene forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten.

Regjeringen har både generelle og mer spesifikke forventninger til selskapene på samfunnsansvarsområdet. De spesifikke forventningene er knyttet til fire tematiske kjerneområder: klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon. Regjeringens forventninger tar utgangspunkt i og bygger på nasjonale og internasjonale standarder, konvensjoner og rapporteringsnormer.

Det er selskapenes styrer som har ansvaret for å vurdere hvordan forventningene fra staten som eier best kan følges opp, og for at disse operasjonaliseres på en hensiktsmessig måte.

Regjeringen vil vise til at det de siste årene har vært en omfattende utvikling på samfunnsansvarsområdet. I kapittel 8.3.3 i meldingen skisseres noen sentrale utviklingstrekk på feltet.

Regjeringen forventer at

• Arbeidet med samfunnsansvar er forankret i selskapenes styrer, at styrene har en aktiv og sentral rolle, og at de rapporterer på vesentlige områder i sin årlige beretning.

• Styrene sørger for nødvendig egen kompetanseutvikling på de relevante saksområdene.

• Selskapene skal være ledende innenfor arbeidet med samfunnsansvar på sine områder. Det forventes at selskapene aktivt følger og er med på å utvikle god forretningsskikk på de områder som er relevante for virksomheten.

• Selskapene har etiske retningslinjer, og at disse er offentlig tilgjengelig.

• Selskapene utarbeider retningslinjer for sitt arbeid med samfunnsansvar og at retningslinjene er offentlig tilgjengelige. Selskapene integrerer arbeidet med klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og arbeid mot korrupsjon i sine retningslinjer.

• Selskaper med internasjonal virksomhet knytter seg til FNs Global Compact. Alle selskapene forventes å kjenne til og arbeide for å etterleve Global Compacts ti prinsipper, og vurdere å knytte seg til Global Compact.

• Selskaper med internasjonal virksomhet eller internasjonal leverandørkjede setter seg inn i og følger anbefalingene i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

• Selskapene legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet.

• Selskaper rapporterer om sitt arbeid med samfunnsansvar, med vekt på vesentlige utfordringer, mål og indikatorer for måloppnåelse. Selskaper av en viss størrelse forventes å benytte den internasjonalt anerkjente rapporteringsstandarden Global Reporting Initiative.

• Selskapene har gode varslingssystemer i egen virksomhet.

• Selskapene har dialog med vesentlige interessenter der det er relevant, for å kartlegge hvem som berøres av virksomheten og for å redusere risiko.

• Regjeringen mener at økt kunnskap om internasjonale normer, konvensjoner og retningslinjer som ILOs kjernekonvensjoner, FNs Global Compact, UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper kan bidra til å redusere risiko for selskapers medvirkning til menneskerettighetsbrudd og brudd på arbeidstakerrettigheter.

1.2.7.3.4 Lederlønn

Regjeringen vil holde fast på hovedprinsippene i statens holdning til lederlønn i selskaper der staten er eier, jf. dagens retningslinjer. Dette knytter seg til at fastsettelse av godtgjørelse for ledende ansatte skal være styrets ansvar og at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det skal legges vekt på moderasjon.

Ut fra erfaring og praksis de siste årene ser regjeringen behov for å justere statens holdning til lederlønn på tre punkter. Dette knytter seg til hvilke selskaper som skal omfattes, pensjonsvilkår og hvordan heleide selskaper skal forholde seg til statens holdning.

Regjeringen vil legge opp til en vedtektsendring i de heleide selskapene hvor det fremgår at i lederlønnserklæringen som skal behandles på generalforsamling i morselskapet, skal det også gjøres rede for hvordan styrets erklæring er implementert i heleide datterselskaper. Regjeringen vil i tillegg gjøre en vurdering av om deleide datterselskaper av statlige heleide selskaper også skal omfattes.

Regjeringen mener at staten som eier ikke bør støtte pensjonsopptjening ut over 12 G. Regjeringen mener dette vil ivareta prinsippet om at slike pensjoner ikke skal finansieres over selskapets egen drift og det vil støtte opp under hovedprinsippet om at fastlønnen bør være hovedkomponenten i en godtgjørelsesordning. Regjeringen mener også at et slikt tiltak vil bidra til økt gjennomsiktighet når det gjelder nivået på lederlønningene.

Statens retningslinjer for lederlønn åpner i dag for variabel lønn inntil det som tilsvarer seks måneders fastlønn. Regjeringen viser til at det er komplekst å vurdere ordninger med variabel lønn. Det er regjeringens vurdering at det bør gjøres en nærmere gjennomgang av slike ordninger før regjeringen legger frem sine retningslinjer for lederlønn. Det samme gjelder for selskapenes langtidsinsentivordninger. Regjeringen vil med bakgrunn i dette legge frem sine retningslinjer for lederlønn når ovennevnte vurderinger er gjennomført, og orientere Stortinget på egnet måte.

Det er en sentral lederoppgave at likestilling og mangfold er solid forankret i selskapenes personalpolitikk. For selskapene vil det være viktig å legge strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes i selskapene, inklusive hvordan det kan legges til rette for flere kvinnelig toppledere. Regjeringen har som ambisjon å øke antallet kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel.

1.2.7.4 Kontakten med selskapene

Statens prinsipp 1 for god eierstyring slår fast at aksjeeiere skal likebehandles i selskaper hvor staten er en av flere aksjeeiere. Dette omfatter også hvilken informasjon staten som eier mottar fra selskapet og hvilken kontakt det er med staten som eier.

Rammene omkring eierstyring er ikke til hinder for at staten, som andre aksjeeiere, i møter tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir uttrykk for i slike møter, er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre.

1.2.7.5 Statens ulike roller

Det har over lengre tid pågått prosesser for å skille statens roller som eier og som myndighetsutøver. Eierskapet i de fleste av selskapene med forretningsmessige mål forvaltes i dag av Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, i tråd med OECDs anbefaling om størst mulig grad av samordning av det forretningsmessige eierskapet, mens selskaper med sektorpolitiske mål forvaltes av de relevante sektordepartementene.

Regjeringen mener at eierskapet i forretningsmessige selskaper fortsatt bør forvaltes av den sentrale eierskapsenheten som i dag ligger i Nærings- og fiskeridepartementet, når ikke særlige hensyn taler for andre løsninger. Regjeringen vil se nærmere på muligheten for ytterligere å samle det direkte statlige eierskapet i forretningsmessige selskaper og eventuelt enkelte andre selskaper i denne enheten.

Regjeringen vil fortsatt legge til rette for å videreutvikle og ytterligere profesjonalisere den statlige eierskapsutøvelsen for å sikre at fellesskapets verdier blir forvaltet på en best mulig måte. Eksempler på tiltak som er gjort og aktiviteter som gjennomføres i dag, er omtalt i meldingen.

1.2.8 Gjennomgang av statens direkte eierinteresser

I kapittel 9 i meldingen omtales statens direkte eierinteresser. Selskapene som omtales er selskapene med forretningsmessige mål og de største og mest sentrale selskapene med sektorpolitiske mål. Selskapene er gruppert i henhold til de fire kategoriene som ligger til grunn for statens eierengasjement i virksomhetene. For hvert selskap fremgår overordnet selskapsinformasjon, formålet til selskapet, beskrivelse av virksomheten og målet med statens eierskap.

1.2.8.1 Kategori 1 – selskaper med forretningsmessige mål

1.2.8.1.1 Ambita AS

Målet med statens eierskap i Ambita AS er kun forretningsmessig. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer en reduksjon av statens eierandel. Med bakgrunn i dette vil regjeringen i budsjettproposisjonen for 2015 be om fullmakt fra Stortinget til helt eller delvis å avhende statens eierskap i Ambita AS.

1.2.8.1.2 Baneservice AS

Målet med statens eierskap i Baneservice AS er kun forretningsmessig. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer en reduksjon av statens eierandel. Med bakgrunn i dette vil regjeringen i budsjettproposisjonen for 2015 be om fullmakt fra Stortinget til helt eller delvis å avhende statens eierskap i Baneservice AS. En eventuell utnyttelse av fullmakten vil avhenge av forretningsmessige vurderinger bl.a. knyttet til selskaps- og markedsspesifikke forhold og vil også sees i sammenheng med utfallet av Samferdselsdepartementets reformarbeid innenfor jernbanesektoren.

1.2.8.1.3 Cermaq ASA

Målet med statens eierskap i Cermaq ASA er kun forretningsmessig. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten. Med bakgrunn i dette har regjeringen i dag fullmakt fra Stortinget til å «selge, med oppgjør i kontanter og/eller aksjer i et annet selskap i samme bransje, samtlige av statens aksjer i Cermaq ASA som en del av en industriell løsning». Regjeringen vil i budsjettproposisjonen for 2015 be om en utvidet fullmakt som åpner for helt eller delvis å kunne avhende statens aksjer i Cermaq ASA, i tråd med tilsvarende fullmakter for de andre selskapene i kategori 1.

1.2.8.1.4 Entra Holding AS

Målet med statens eierskap i Entra Holding AS er kun forretningsmessig. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten. Med bakgrunn i dette har regjeringen i dag fullmakt fra Stortinget til å «selge samtlige aksjer i Entra Holding AS». En privatiseringsprosess er igangsatt. Fullmakten ble i 2013 utvidet fra å gjelde «ned mot 33,4 pst.» til å gjelde «samtlige aksjer» for å gi større handlingsrom for å gi alternativer for nedsalg. Regjeringen vil i den grad det er nødvendig i budsjettproposisjonen for 2015 be om en videreføring av denne fullmakten.

1.2.8.1.5 Flytoget AS

Målet med statens eierskap i Flytoget AS er kun forretningsmessig. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer en reduksjon av statens eierandel. Med bakgrunn i dette vil regjeringen i budsjettproposisjonen for 2015 be om fullmakt fra Stortinget til helt eller delvis å avhende statens eierskap i Flytoget AS. En eventuell utnyttelse av fullmakten vil avhenge av forretningsmessige vurderinger bl.a. knyttet til selskaps- og markedsspesifikke forhold.

1.2.8.1.6 Mesta AS

Målet med statens eierskap i Mesta AS er kun forretningsmessig. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten. Med bakgrunn i dette har regjeringen i dag fullmakt fra Stortinget til å «selge samtlige aksjer i Mesta AS». Regjeringen vil i budsjettproposisjonen for 2015 be om en videreføring av denne fullmakten, i tråd med tilsvarende fullmakter for de andre selskapene i kategori 1. En eventuell utnyttelse av fullmakten vil avhenge av forretningsmessige vurderinger bl.a. knyttet til selskaps- og markedsspesifikke forhold.

1.2.8.1.7 SAS AB

Målet med statens eierskap i SAS AB er kun forretningsmessig. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten. Med bakgrunn i dette har regjeringen i dag fullmakt fra Stortinget til å «selge aksjene i SAS AB i forbindelse med industriell løsning». Regjeringen vil i budsjettproposisjonen for 2015 be om en utvidet fullmakt som åpner for helt eller delvis å kunne avhende statens aksjer i SAS AB, i tråd med tilsvarende fullmakter for de andre selskapene i kategori 1.

1.2.8.1.8 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS

Målet med statens eierskap i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS er kun forretningsmessig. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer en reduksjon av statens eierandel. Med bakgrunn i dette vil regjeringen i budsjettproposisjonen for 2015 be om fullmakt fra Stortinget til helt eller delvis å avhende statens eierskap i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS, i tråd med tilsvarende fullmakter for de andre selskapene i kategori 1.

1.2.8.2 Kategori 2 – selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor

1.2.8.2.1 Aker Kværner Holding AS

Målet med statens eierskap i Aker Kværner Holding AS er å bidra til at industriell kompetanse innenfor petroleumsrelatert virksomhet utvikles og at slik virksomhet ledes fra Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen viser til at staten har inngått en aksjonæravtale med Aker ASA om eierskapet i Aker Kværner Holding AS.

1.2.8.2.2 DNB ASA

Målet med statens eierskap i DNB ASA er å opprettholde et stort og kompetent finanskonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen viser til at en statlig eierandel som gir negativ kontroll bidrar til dette. Regjeringen vil derfor opprettholde statens eierandel i DNB ASA, og ser det ikke som aktuelt å redusere statens eierandel til under 34 pst.

1.2.8.2.3 Kongsberg Gruppen ASA

Målet med statens eierskap i Kongsberg Gruppen ASA er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk industrikonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen viser til at en statlig eierandel som gir negativ kontroll bidrar til dette. På bakgrunn av dette vil regjeringen i budsjettproposisjonen for 2015 be Stortinget om fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Kongsberg Gruppen ASA ned mot 34 pst. Regjeringen anser det ikke som aktuelt å redusere statens eierskap til under 34 pst.

1.2.8.2.4 Nammo AS

Målet med statens eierskap i Nammo AS er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk konsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen viser til at staten har inngått en aksjonæravtale med finske Patria Holding Oyj om eierskapet i Nammo AS. Eventuelle endringer i statens eierandel med sikte på å styrke utviklingen for Nammo AS må vurderes i lys av bestemmelsene i denne avtalen.

1.2.8.2.5 Norsk Hydro ASA

Målet med statens eierskap i Norsk Hydro ASA er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk industrikonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen viser til at en statlig eierandel som gir negativ kontroll bidrar til dette. Statens eierandel ligger i dag nær minimumsnivået som gir negativ kontroll. Regjeringen vil derfor opprettholde statens eierandel i Norsk Hydro ASA, og ser det ikke som aktuelt å redusere statens eierandel til under 34 pst. Regjeringen vil ikke videreføre dagens fullmakt fra Stortinget til å kunne øke statens eierskap i Norsk Hydro ASA opp mot 39,9 pst.

1.2.8.2.6 Statoil ASA

Målet med statens eierskap i Statoil ASA er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk industrikonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

I samsvar med avsetningsinstruksen avsetter Statoil statens olje og gass sammen med sin egen. Denne ordningen forutsetter at staten er majoritetseier i Statoil.

1.2.8.2.7 Telenor ASA

Målet med statens eierskap i Telenor ASA er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk konsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen viser til at en statlig eierandel som gir negativ kontroll bidrar til dette. På bakgrunn av dette vil regjeringen i budsjettproposisjonen for 2015 be Stortinget om fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA ned mot 34 pst. En eventuell utnyttelse av fullmakten vil avhenge av forretningsmessige vurderinger bl.a. knyttet til selskaps- og markedsspesifikke forhold. Regjeringen anser det ikke som aktuelt å redusere statens eierskap til under 34 pst.

1.2.8.2.8 Yara International ASA

Målet med statens eierskap i Yara International ASA er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk industrikonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen viser til at en statlig eierandel som gir negativ kontroll bidrar til dette. Statens eierandel ligger i dag nær minimumsnivået som gir negativ kontroll. Regjeringen vil derfor opprettholde statens eierandel i Yara International ASA, og ser det ikke som aktuelt å redusere statens eierandel til under 34 pst.

1.2.8.3 Kategori 3 – selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

1.2.8.3.1 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF

Målet med statens eierskap i Aerospace Industrial Maintenance Norway SF er å sikre at statsforetaket kan ivareta kontraktsfestede oppgaver av strategisk betydning overfor Forsvaret på en kostnadseffektiv måte. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

1.2.8.3.2 Argentum Fondsinvesteringer AS

Målet med statens eierskap i Argentum Fondsinvesteringer AS er å få god avkastning på investeringer i aktive eierfond (private equity), bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper gjennom saminvesteringer i slike fond med private investorer og å bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Statens mål med eierskapet ivaretas gjennom at staten er eier i selskapet og ikke ved særskilte føringer fra eier på selskapets operative virksomhet.

1.2.8.3.3 Eksportfinans ASA

Selskapets formål er å drive finansieringsvirksomhet. I virksomheten inngår finansiering til eksportnæringene, samt kommunale og fylkeskommunale mål.

Målet med statens eierskap i Eksportfinans ASA er som aksjeeier å bidra til at selskapet på best mulig måte kan forvalte eksisterende portefølje av eiendeler, gjeld og forpliktelser i samsvar med inngåtte avtaler.

1.2.8.3.4 Electronic Chart Centre AS

Målet med statens eierskap i Electronic Chart Centre AS er å bidra til oppfyllelse av Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner om sikkerhet til sjøs, samt dekke samfunnets behov for økt sjøsikkerhet gjennom å forvalte og tilgjengeliggjøre autoriserte elektroniske sjøkart eiet av sjøkartverkene. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Statens mål med eierskapet ivaretas gjennom at staten er eier i selskapet og ikke ved særskilte føringer fra eier på selskapets operative virksomhet.

1.2.8.3.5 Investinor AS

Målet med statens eierskap i Investinor AS er å bidra til verdiskaping i norsk næringsliv gjennom investeringer i nyetableringer, selskaper i tidlig vekstfase og i noen grad selskaper i ekspansjonsfasen. I tillegg skal statens eierskap bidra til at det bygges opp erfaring og kompetanse på eierskap og utvikling av selskaper i tidlige faser. Investinor skal investere på like vilkår som private investorer. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Staten som eier har i vedtektene angitt særskilte føringer for selskapets virksomhet. Staten ser det som naturlig å foreta en evaluering av Investinor AS etter fem års operativ drift.

1.2.8.3.6 Kommunalbanken AS

Målet med statens eierskap i Kommunalbanken AS er å legge til rette for finansiering for kommunesektoren. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

1.2.8.3.7 NSB AS

Målet med statens eierskap i NSB AS er å bidra til effektiv, tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transport av personer og gods på jernbane i Norge. Dette er selskapets samfunnsoppdrag. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Samferdselsdepartementets eiermelding om selskapets virksomhet ble sist lagt frem for Stortinget våren 2013, jf. Meld. St. 31 (2012–2013) Verksemda til NSB AS. Samferdselsdepartementet har siden regjeringsskiftet arbeidet med en reform av jernbanesektoren. Utfallet av dette arbeidet vil kunne få konsekvenser for selskapet.

1.2.8.3.8 Posten Norge AS

Målet med statens eierskap i Posten Norge AS er å sikre et landsdekkende tilbud av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og med god kvalitet. Dette er selskapets samfunnsoppdrag. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen arbeider med ny postlov, der det bl.a. vil foreslås å gjennomføre EUs tredje postdirektiv. En slik endring vil få konsekvenser for Posten Norge AS sin konsesjon.

1.2.8.3.9 Statkraft SF

Målet med statens eierskap i Statkraft SF er å bidra til en lønnsom og ansvarlig forvaltning av norske naturressurser. Videre skal statlig eierskap bidra til at hovedkontorfunksjoner blir i Norge og til utvikling av norsk kompetanse innenfor fornybar energi, som også kan benyttes til å gjennomføre lønnsomme kraftprosjekter internasjonalt. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere en konkurransemessig avkastning.

1.2.8.3.10 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Målet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Statens mål med eierskapet ivaretas gjennom at staten er eier i selskapet og ikke ved særskilte føringer fra eier på selskapets operative virksomhet.

1.2.8.4 Kategori 4 – selskaper med sektorpolitiske mål

1.2.8.4.1 Andøya Space Center AS

Målet med statens eierskap i Andøya Space Center AS er å styrke norsk forskning og høyteknologisk næringsliv gjennom drift og videreutvikling av infrastruktur for teknologiuttesting og naturvitenskaplig forskning. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.2 Avinor AS

Målet med statens eierskap i Avinor AS er å drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for sivil sektor og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Dette er selskapets samfunnsoppdrag. Sammen med andre statlige virkemidler bidrar det statlige eierskapet i Avinor AS til at hele landet får et tjenlig flyrutetilbud. Innenfor denne sektorpolitiske rammen skal selskapet også sikre en god forvaltning av statens verdier. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.3 Bjørnøen AS

Målet med statens eierskap i Bjørnøen AS er å forvalte eiendomsbesittelse på Bjørnøya og på den måten også støtte opp under norske suverenitetshensyn. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.4 Eksportkreditt Norge AS

Målet med statens eierskap i Eksportkreditt Norge AS er å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinansiering. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.5 Enova SF

Målet med statens eierskap i Enova SF er å oppnå energipolitiske mål. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.6 Gassco AS

Målet med statens eierskap i Gassco AS er å ivareta operatøransvaret for transport av gass fra den norske kontinentalsokkelen. Transport- og behandlingsanleggene skal betjene alle produsenter av gass og bidra til en samlet effektiv utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen. Gassco AS som den ansvarlige for driften av transportsystemene skal opptre nøytralt overfor alle brukerne av transportsystemet. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.7 Gassnova SF

Målet med statens eierskap i Gassnova SF er å ivareta statens interesser knyttet til CO2-håndtering. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.8 Innovasjon Norge

Målet med statens eierskap i Innovasjon Norge er å bidra til et offentlig koordinert tilbud av bedriftsrettede tiltak og ordninger som skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Som eier ønsker Nærings- og fiskeridepartementet å videreutvikle Innovasjon Norge som en sentral aktør i utforming og gjennomføring av den nasjonale og regionale nærings- og innovasjonspolitikken. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.9 Kings Bay AS

Målet med statens eierskap i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund kan videreutvikles som et norsk senter for internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskning på Svalbard. Videre vekst i forskningsaktiviteten må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.10 Nofima AS

Målet med statens eierskap i Nofima AS er å bidra til at Norge har et sterkt og kompetent forskningsmiljø som kan ivareta matindustrien og fiskeri- og havbruksnæringenes behov for langsiktig, strategisk næringsrettet forskning. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.11 Norfund

Målet med statens eierskap i Norfund er å bidra til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland, gjennom å finansiere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy økonomisk risiko. Virksomheten skal utøves i samsvar med grunnleggende prinsipper for norsk utviklingspolitikk. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.12 Norges sjømatråd AS

Målet med statens eierskap i Norges sjømatråd AS er å ha et sektorpolitisk virkemiddel som bidrar til å øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i inn- og utland. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.13 Norsk Helsenett SF

Målet med statens eierskap i Norsk Helsenett SF er å sikre tilgang til nødvendig helseinformasjon på en sikker IKT-plattform for forvaltning og kommunikasjon av informasjon og bruk av telemedisinske løsninger i sektoren. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.14 Norsk Rikskringkasting AS

Målet med statens eierskap i Norsk Rikskringkasting AS er å sørge for god allmennkringkasting i Norge. Allmennkringkasting er et sentralt virkemiddel i norsk kultur- og mediepolitikk. Statens engasjement i selskapet er basert på at det skal ha en viktig samfunnsrolle. Norsk Rikskringkasting AS har et særlig ansvar for å fremme demokratiske, sosiale og kulturelle verdier i samfunnet. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.15 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Målet med statens eierskap i Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS er å sikre dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren. Selskapet samarbeider med nasjonale og internasjonale aktører for å drive utviklingsarbeid i tråd med sitt formål. Selskapet skal være en nøytral aktør overfor sine samarbeidspartnere. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.16 Norsk Tipping AS

Målet med statens eierskap i Norsk Tipping AS er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud som ikke skaper samfunnsmessige problemer. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.17 Petoro AS

Målet med statens eierskap i Petoro AS er å sikre en best mulig ivaretakelse av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.18 Simula Research Laboratory AS

Målet med statens eierskap i Simula Research Laboratory AS er å bidra til grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innenfor programvare- og kommunikasjonsteknologi. Statlig eierskap i selskapet bidrar til å sikre et høyt internasjonalt nivå på forskningen i Norge, samtidig som det utdannes høyt kvalifiserte forskere. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.19 SIVA SF

Målet med statens eierskap i SIVA SF er å bidra til lønnsom næringsutvikling i selskaper og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer, gjennom tilretteleggende fysisk og organisatorisk infrastruktur. Som eier ønsker Nærings- og fiskeridepartementet å videreutvikle selskapet som en effektiv og målrettet aktør i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.20 Space Norway AS

Målet med statens eierskap i Space Norway AS er å bidra til drift og utvikling av romrelatert infrastruktur for å dekke nasjonale brukerbehov og tilrettelegging for verdiskaping basert på romvirksomhet i Norge. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.21 Statnett SF

Målet med statens eierskap i Statnett SF er å bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Selskapet skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper. Selskapet er systemansvarlig i det norske kraftsystemet og er ansvarlig for kritisk infrastruktur. Dette er oppgaver som er av stor betydning for samfunnssikkerheten. Statens eierskap i Statnett SF bidrar til at foretaket oppfattes som en nøytral aktør i markedet. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.22 Statskog SF

Målet med statens eierskap i Statskog SF er å sikre effektiv ressursforvaltning til det beste for samfunnet, legge til rette for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. En stor del av selskapets arealer er statsallmenninger der de bruksberettigede i vedkommende allmenning har omfattende rettigheter regulert gjennom fjelloven, statsallmenningsloven og bygdeallmenningsloven. Gjennom statlig eierskap har staten mulighet til å nå ulike politiske mål knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag.

Regjeringens vurdering er at Statskog SFs investeringer i fornybar energi ikke er innenfor foretakets kjernevirksomhet og -kompetanse, og innebærer økt risiko og usikker gevinst. Hoveddelene av inntektene fra kraftproduksjon vil komme fra utleie av fallrettigheter, og regjeringen mener derfor at Statskog SF bør begrense virksomheten til dette.

Regjeringen vil styrke det private skogbruket ved å selge arealer fra Statskog SF tilsvarende det Statskog SF har kjøpt de siste årene. Som oppfølging av dette vil regjeringen vurdere ulike modeller for privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Dette omfatter videreføring og eventuelt også utvidelse av pågående arronderingssalg. Det kan også være aktuelt å vurdere andre former for privatisering av Statskog SF sin skogvirksomhet. Det skal kartlegges i hvilken grad allmennhetens tilgang til jakt og vilkår for jakt, fiske og friluftsliv kan bli påvirket som følge av privatiseringen, og på hvilken måte en kan sikre at de ikke svekkes.

1.2.8.4.23 UNINETT AS

Målet med statens eierskap i UNINETT AS er å sikre drift og videreutvikling av et nasjonalt elektronisk tjenestenett for informasjonsutveksling mellom enkeltgrupper og grupper av brukere innenfor forskning og utdanning i Norge. Statens eierskap i UNINETT AS skal sikre ivaretakelse av overordnede hensyn knyttet til samordning og videreutvikling av den totale nasjonale infrastrukturen for avansert forskning og høyere utdanning. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.24 Universitetssenteret på Svalbard AS

Målet med statens eierskap i Universitetssenteret på Svalbard AS er å medvirke til at senteret kan gi studietilbud på universitetsnivå og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards plassering i et høyarktisk område. Forskningspolitisk anses Svalbard som en viktig arena for internasjonalisering av norsk forskning og for samarbeid med utenlandske forskere. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.2.8.4.25 AS Vinmonopolet

Målet med statens eierskap i AS Vinmonopolet er å sikre at omsetning av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent skjer i kontrollerte former slik at skadevirkningene av alkohol i Norge for den enkelte og for samfunnet begrenses. På grunn av det alkoholpolitiske målet om å begrense omsetningen av alkohol er det ikke satt mål for selskapets økonomiske resultater ut over kravet til mest mulig effektiv drift.

1.2.8.4.26 Regionale Helseforetak

Målet med statens eierskap i de regionale helseforetakene er gjennom sitt «sørge for»-ansvar å sikre spesialisthelsetjenester til regionens befolkning gjennom å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, personlig økonomi, etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning. Helseforetakene skal ha effektiv drift.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen ønsker å legge til rette for å styrke det private eierskapet og redusere statens direkte eierskap over tid. Samtidig vil Norge i overskuelig fremtid ha et betydelig statlig eierskap, og regjeringen vil utøve dette eierskapet på en profesjonell og forutsigbar måte.

Tiltak knyttet til å styrke det private eierskapet vil bli behandlet i de kommende statsbudsjettene.

I meldingen understrekes det at reduksjoner av statens eierskap vil skje gradvis og over tid og at regjeringen i sine beslutninger vil vurdere både markedsmessige og selskapsspesifikke forhold. Regjeringen vil ikke gjennomføre endringer eller støtte transaksjoner med mindre dette er økonomisk gunstig for staten i hvert enkelt tilfelle.

I den statlige eierskapsutøvelsen vil regjeringen legge vekt på områder hvor staten har gode forutsetninger for å tilføre verdi, slik som strategisk og økonomisk oppfølging av selskapene, styrevalg og god eierstyring og selskapsledelse. Dette kan understøtte realiseringen av målene staten har med eierskapet.