Det legges gjennom de strategiene og forslagene som
er omtalt i proposisjonens Del I, grunnlag for å inkludere flere
av dem som i dag står utenfor arbeidslivet i inntektsgivende arbeid.
Det vises til proposisjonens kapittel 7 der
det er inngående redegjort for virkninger for individ og samfunn,
konsekvenser av forslag til endringer i tiltakssystemet, samt andre
konsekvenser av forslagene i meldingen.
Når det gjelder de samlede virkninger av de strategiene
og forslagene som er omtalt, er det vanskelig å anslå. Det skyldes
både at det vurderes endringer som omfatter flere grupper og virkemidler
samtidig, og at konsekvensene i form av resultater og måloppnåelse
først vil kunne komme noe frem i tid. Det skisseres også flere strategier
regjeringen vil arbeide videre med. Disse må konkretiseres ytterligere,
før det kan anslås konkrete budsjettmessige konsekvenser og gevinster.
Det er derfor ikke mulig å gi konkrete anslag på hvor mange flere
som vil kunne komme i arbeid.
For endringer som ønskes gjennomført på lengre sikt
og som har bevilgningsmessige konsekvenser, tas det forbehold om
at gjennomføring er betinget av det økonomiske handlingsrommet. Regjeringen
vil derfor komme tilbake til konkretiseringen av økonomiske og administrative
konsekvenser av eventuelle forslag som krever bevilgningsendringer
i de årlige budsjettfremleggene for Stortinget.
Det antas at enkelte grupper arbeidssøkende
vil tjene på en innføring av mer fleksible regler om midlertidig
ansettelse, og kan fungere som et springbrett inn i arbeidslivet.
Reglene vil også kunne gi noe økt mobilitet og jobbrotasjon. Forslaget
vil kunne redusere behovet for bruk av overtid og dermed belastningen
på de fast ansatte arbeidstakerne.
Forslaget vil gi virksomhetene større handlingsrom
hvor det langsiktige behovet for arbeidskraft er usikkert.
Forslaget vil også kunne lette adgangen til
arbeidsmarkedet for personer som tilhører grupper hvor det er antatt
at det er større risiko knyttet til ansettelser. I den grad økte
muligheter til tilpasning bidrar til reduserte arbeidskraftskostnader totalt
sett, vil dette kunne føre til økt etterspørsel etter arbeidskraft.
Det argumenteres for at mer fleksible regler
også kan medføre ulemper. Virksomhetene kan tenkes å redusere investeringene
i de ansattes kunnskap og kompetanse. Tilsvarende kan også arbeidstakernes
interesse i å investere i særlig virksomhetsspesifikk kunnskap og
kompetanse reduseres. I tillegg vil økt jobbrotasjon og mindre tilhørighet
mellom arbeidstaker og virksomhet kunne svekke samarbeidet samt
fokuset på HMS-arbeid. Det kan medføre større usikkerhet for arbeid
og inntekt for flere. Det kan også være fare for en utvikling i
retning av inndeling av arbeidstakerne i såkalte ulike lag, hvor
A-laget har faste og trygge jobber, mens B-laget varig går på midlertidige
og kortvarige kontrakter.
Relativt høy etterspørsel etter arbeidskraft,
relativt like lønns- og arbeidsvilkår for midlertidig og fast ansatte,
relativt høy overgang fra midlertidig til fast ansettelse, middels
strengt stillingsvern og ikke svært liberal adgang til midlertidig ansettelse
(heller ikke etter forslagene) er trekk ved det norske arbeidsmarkedet
som kan innebære at lovendringene ikke får slike negative konsekvenser
som en kan se i enkelte andre land.
Det er ikke mulig å trekke noen klare konklusjoner
om hvilke konsekvenser forslaget vil ha for likestilling i arbeidslivet,
men det antas at det ikke blir store konsekvenser. Dersom forslaget vil
bidra til økt bruk av midlertidig ansettelse i privat sektor, kan
det være grunn til å regne med at andelen midlertidig ansatte vil
øke mest blant menn, som utgjør flertallet av ansatte i privat sektor.
Ulempene må veies opp mot de positive konsekvenser
en økt adgang kan ha for enkelte grupper og virksomheter, som igjen
kan bidra til et mer velfungerende arbeidsmarked.
Det foreslås en endring i virksomhetenes drøftingsplikt
med de tillitsvalgte om bruken av midlertidige ansettelser, for
å øke fokus på særlig HMS-konsekvensene av virksomhetens bruk av
slike ansettelser.
Det antas at det blir enklere å forholde seg
til regelverket for både arbeidstaker og arbeidsgiver, uten at reglene
innholdsmessig endres.
Det er inngått en flerårig forskningsavtale
for å fremskaffe økt kunnskap om utviklingstrekk i arbeidslivet
når det gjelder atypiske tilknytningsformer i forhold til faste
ansettelser og effekter av endringer i regelverk. Bruken av midlertidige
ansettelser i arbeidsmarkedet vil bli fulgt opp, og ytterligere
behov for forskning og utredning vil bli løpende vurdet.
De økonomiske konsekvensene for kommunene vil
variere avhengig av hvilken praksis kommunene har i dag. Kommuner
som i liten grad stiller krav om aktivitet, vil kunne få økte utgifter
forbundet med å etablere aktivitetsrettede tiltak. Dersom kommunene
lykkes med å stille hensiktsmessige krav om aktivitet, vil investeringene
i oppfølging av stønadsmottakerne medføre reduserte stønadsutgifter
og antakelig økte skatteinntekter på lengre sikt.
Det vil være administrative konsekvenser ved
at det i tilknytning til hver søknad skal gjøres en vurdering av
hensiktsmessige aktiviteter. Andre vurderinger som lovendringen
forutsetter, er vurderinger som Nav-kontorene også i dag skal gjøre
ved behandling av søknader om økonomisk stønad. Disse medfører derfor
ikke økte administrative kostnader.
Den enkelte kommune vil måtte bruke både administrative
og økonomiske ressurser på å analysere behovet i egen kommune og
sørge for at det fremskaffes egnede tilbud i henhold til dette.
Dersom kommunene i dag ikke har opprettet egne
kommunale tiltak og ordninger, vil det være noe mer ressurskrevende
enn å øke omfanget på eksisterende tiltak.
Staten vil konsultere KS i det videre arbeidet med
å anslå eventuelle merkostnader for kommunene som følge av lovendringen.
Det tas sikte på at lovendringen trer i kraft så snart som mulig etter
at eventuelle anslåtte merkostnader for kommunene er dekket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for
mangelfull utredning fra departementets side. Disse medlemmer viser
til at proposisjonen i liten grad diskuterer konsekvensene forslaget
vil ha for likestilling og utstøting fra arbeidslivet, til tross for
at dette har vært en bekymring mange av høringsinstansene har tatt
opp i sine høringssvar.
Disse medlemmer viser til at
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet under høringen
ba om at det utarbeides en likestillingsmessig konsekvensutredning
av forslaget uten at dette er gjennomført. Disse medlemmer mener
i likhet med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
at de likestillingsmessige konsekvensene av forslaget ikke er godt
nok utredet.
Disse medlemmer mener det har
vært en mangelfull utredning av de økonomiske og administrative
konsekvensene av innføringen av aktivitetsplikt for å kunne motta
økonomisk stønad. Dette gjelder både konsekvensene for mottakernes
levekår og for kommunene som skal håndheve denne aktivitetsplikten.
Komiteenhar
for øvrig ingen ytterligere merknader.