Forslaget til regulering av konkurranseklausuler antas
å føre til økt mobilitet og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Forslaget
oppstiller vilkår for å inngå avtale om konkurranseklausuler. Det
antas at dette både vil redusere bruken og omfanget av konkurranseklausuler.
Arbeidstakeren vil ha krav på full kompensasjon i det tidsrommet klausulen
gjøres gjeldende. Etter dagens rettstilstand er det antatt at konkurranseklausuler
kan gjøres gjeldende i inntil ett år uten at arbeidstakeren har
krav på kompensasjon. Forslaget vil medføre fordeler for arbeidstaker
og besparelser for det offentlige fordi arbeidstaker ikke vil ha behov
for dagpenger. Forslaget antas å påføre virksomheter som benytter
konkurranseklausuler økte økonomiske kostnader. Det antas at taket på
18 ganger folketrygdens grunnbeløp vil begrense arbeidsgivers utgifter
etter forslaget.
Noe økte administrative kostnader kan påberegnes
for virksomhetene knyttet til behovet for revisjon av allerede inngåtte
avtaler. Også forslaget om redegjørelsesplikt og beregningen av
kompensasjon kan påføre arbeidsgiver økte administrative kostnader.
Det antas at forslaget til regulering av kundeklausuler
vil bidra til økt mobilitet og fleksibilitet på arbeidsmarkedet.
Det antas å ha positive effekter i form av at aktørene i markedet
vil få økt valgfrihet.
Noen administrative kostnader i forbindelse
med gjennomgang og revisjon av allerede inngåtte kundeklausuler
vil kunne påberegnes. Kravet om redegjørelsen vil også kunne gi
noe økte administrative kostnader. Det gjelder ikke noe krav om
kompensasjon for at en kundeklausul kan gjøres gjeldende. Det vil
være opp til partene selv å avtale kompensasjon.
Forslaget om forbud mot rekrutteringsklausuler vil
ikke få økonomiske og administrative konsekvenser. Det antas at
forslaget vil bidra til økt mobilitet på arbeidsmarkedet ved at
virksomhetene forbys å inngå avtaler om ikke å ansette hverandres
ansatte. I den grad det vil bli inngått rekrutteringsklausuler ved
virksomhetsoverdragelse vil de økonomiske og administrative kostnadene
være små.
Komiteen ber regjeringen
følge utviklingen nøye i tiden etter at endringene er iverksatt
og ha en god dialog med partene i arbeidslivet for å sikre at regelverket
har et godt balansepunkt mellom å ivareta bedrifters behov for beskyttelse av
kunnskap og kunder, samt den enkeltes rett til å søke og arbeide
for seg selv eller for andre.
Komiteen viser til at i tillegg
til nytt regelverk i arbeidsmiljøloven vil det også være annet lovverk
som beskytter næringslivet, for eksempel straffeloven § 207 om krenkelse
av forretningshemmeligheter og markedsføringsloven § 28 om bedriftshemmeligheter.