Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2017, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)

Innhold

Til Stortinget

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2017 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 15.

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Line Kysnes Vennesland, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Lavrans Kierulf og lederen Kari Kjønaas Kjos, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2016–2017) 6. oktober 2016, Prop. 1 S Tillegg 1 (2016–2017) 21. oktober 2016 og Prop. 1 S Tillegg 4 (2016–2017) 4. november 2016. Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 under rammeområde 15 Helse. Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag til bevilgninger på rammeområdet som er tildelt komiteen.

Komiteen viser til at det 3. desember 2016 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag 5. desember 2016. Det vises videre til de respektive partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteen legger til grunn at ved vedtak i Stortinget 5. desember 2016 er netto sum for rammeområde 15 fastsatt til 183 126 341 000 kroner. I tabellen under er oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 15:

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 15

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)

Utgifter

Helse- og omsorgsdepartementet

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

235 887 000

701

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

209 759 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

354 891 000

70

Norsk Helsenett SF

112 610 000

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 671 000

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

24 669 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

3 820 000

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 242 000

71

Internasjonale organisasjoner

58 811 000

710

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

792 318 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

725 634 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

21 750 000

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter

9 508 000

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

151 458 000

60

Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

78 969 000

70

Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

116 788 000

74

Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

20 151 000

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

45 849 000

720

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 271 168 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

32 736 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

4 211 000

70

Helsetjenester i annet EØS-land

47 602 000

721

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter

129 687 000

722

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter

181 940 000

70

Advokatutgifter

37 214 000

71

Særskilte tilskudd

36 975 000

723

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter

124 753 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 015 000

729

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

68 267 000

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

19 744 000

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

1 759 293 000

71

Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres

530 307 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

50 196 784 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

17 717 059 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

13 371 444 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

11 981 286 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

34 289 983 000

77

Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning

3 264 141 000

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres

1 148 644 000

79

Raskere tilbake, kan overføres

600 513 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

4 982 707 000

81

Protonsenter, kan overføres

75 000 000

82

Investeringslån, kan overføres

1 566 883 000

83

Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008, overslagsbevilgning

39 000 000

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

14 656 000

70

Behandlingsreiser til utlandet

125 057 000

72

Kjøp av opptrening mv., kan overføres

3 468 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

6 000 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter

50 543 000

21

Spesielle driftsutgifter

14 434 000

70

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

2 635 000

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

81 012 000

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

20 142 000

750

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

288 375 000

751

Legemiddeltiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 782 000

70

Tilskudd

54 303 000

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

128 013 000

60

Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

129 289 000

61

Vertskommuner

931 368 000

62

Dagaktivitetstilbud, kan overføres

277 652 000

63

Investeringstilskudd, kan overføres

3 298 100 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag

841 700 000

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

1 224 906 000

67

Utviklingstiltak

68 908 000

68

Kompetanse og innovasjon

365 874 000

71

Frivillig arbeid mv.

16 560 000

72

Landsbystiftelsen

76 654 000

73

Særlige omsorgsbehov

23 490 000

75

Andre kompetansetiltak

11 211 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

103 789 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

70 480 000

50

Samisk helse

5 564 000

60

Forebyggende helsetjenester

157 511 000

61

Fengselshelsetjeneste

162 976 000

63

Allmennlegetjenester

88 349 000

64

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

91 000 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

49 443 000

73

Seksuell helse, kan overføres

54 128 000

74

Stiftelsen Amathea

19 842 000

765

Psykisk helse og rusarbeid

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

120 078 000

60

Kommunale tjenester, kan overføres

408 768 000

62

Rusarbeid, kan overføres

468 653 000

71

Brukere og pårørende, kan overføres

140 752 000

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

266 125 000

73

Utviklingstiltak mv.

141 251 000

74

Kompetansesentre, kan overføres

304 700 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres

173 031 000

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

14 591 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

2 858 000

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

30 332 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

256 274 000

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

333 280 000

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

70 658 000

79

Tilskudd, kan nyttes under post 21

64 067 000

783

Personell

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

39 400 000

61

Turnustjeneste

145 557 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

25 280 000

Folketrygden

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp

1 920 000 000

71

Psykologhjelp

287 000 000

72

Tannbehandling

2 509 000 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

891 200 000

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

10 139 900 000

71

Legeerklæringer

6 000 000

72

Medisinsk forbruksmateriell

2 003 500 000

2752

Refusjon av egenbetaling

70

Egenandelstak 1

5 000 000 000

71

Egenandelstak 2

1 067 600 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

370 000 000

70

Allmennlegehjelp

4 845 000 000

71

Fysioterapi, kan nyttes under post 62

1 195 000 000

72

Jordmorhjelp

61 000 000

73

Kiropraktorbehandling

150 000 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

142 000 000

2756

Andre helsetjenester

70

Helsetjenester i annet EØS-land

25 000 000

71

Helsetjenester i utlandet mv.

445 000 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

210 000 000

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag

235 000 000

Sum utgifter rammeområde 15

189 886 210 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3701

Direktoratet for e-helse

2

Diverse inntekter

70 003 000

3703

Internasjonalt samarbeid

2

Diverse inntekter

2 000 000

3710

Folkehelseinstituttet

2

Diverse inntekter

177 729 000

3

Vaksinesalg

97 522 000

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter

2 315 000

3720

Helsedirektoratet

2

Diverse inntekter

37 894 000

3

Helsetjenester i annet EØS-land

47 034 000

4

Gebyrinntekter

44 132 000

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

65 000 000

3721

Statens helsetilsyn

4

Diverse inntekter

1 500 000

3722

Norsk pasientskadeerstatning

2

Diverse inntekter

1 424 000

50

Premie fra private

18 072 000

3723

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

50

Premie fra private

2 454 000

3732

Regionale helseforetak

80

Renter på investeringslån

292 000 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

448 000 000

86

Driftskreditter

5 170 000 000

3750

Statens legemiddelverk

2

Diverse inntekter

15 298 000

4

Registreringsgebyr

121 978 000

6

Refusjonsgebyr

3 036 000

Sum inntekter rammeområde 15

6 617 391 000

Netto rammeområde 15

183 268 819 000

Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag 189,9 mrd. kroner, fordelt med 158,4 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 31,5 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester.

Samlet foreslås om lag 4,9 mrd. kroner, eller 2,6 pst., mer enn i saldert budsjett 2016. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter, samt reduserte anslag for pensjonskostnader for de regionale helseforetakene med 4 950 mill. kroner. Sett bort fra dette, samt overføring av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 3,9 mrd. kroner, eller om lag 2,1 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2016. I forbindelse forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene overføres om lag 1 186 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Videre overføres det om lag 364 mill. kroner fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett knyttet til omleggingen av ordningen med betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter.

Realveksten fordeler seg med om lag 2,64 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 1,25 mrd. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester. Den reelle utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 800 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016. En ser da bort fra forslag om å overføre finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Utgiftene til legemidler forklarer dermed en vesentlig del av den anslåtte realveksten på programområde 30.

Det foreslås videre at av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplan for rusfeltet, 100 mill. kroner med opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering og 50 mill. kroner til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten som del av opptrappingsplan mot vold og overgrep.

2. Innledende merknader fra partiene

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 15

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5

H, FrP, KrF, V

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

235 887

235 264 (-623)

235 887 (0)

235 887 (-15 000)

235 887 (0)

701

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

209 759

209 213 (-546)

209 759 (0)

113 759 (-81 000)

209 759 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

354 891

354 128 (-763)

514 891 (+160 000)

354 891 (0)

354 891 (0)

70

Norsk Helsenett SF

112 610

112 236 (-374)

112 610 (0)

112 610 (0)

112 610 (0)

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 671

38 556 (-115)

38 671 (0)

38 671 (0)

38 671 (0)

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter

24 669

24 579 (-90)

24 669 (0)

24 669 (0)

24 669 (0)

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

8 242

8 043 (-199)

8 242 (0)

8 242 (0)

8 242 (0)

710

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

792 318

784 626 (-7 692)

787 318 (-5 000)

772 318 (-20 000)

792 318 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

725 634

723 535 (-2 099)

725 634 (0)

725 634 (0)

725 634 (0)

711

Skolemat

21

Skolemåltid

0

0 (0)

0 (0)

130 000 (+130 000)

0 (0)

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter

9 508

9 482 (-26)

9 508 (0)

9 508 (0)

9 508 (0)

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter

151 458

151 003 (-455)

154 458 (+3 000)

151 458 (0)

151 458 (0)

74

Skolefrukt mv.

20 151

20 151 (0)

20 151 (0)

137 151 (+117 000)

20 151 (0)

75

Drikkevann

0

0 (0)

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0)

79

Andre tilskudd

45 849

66 449 (+20 600)

65 649 (+19 800)

60 149 (+14 300)

55 849 (+10 000)

720

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 271 168

1 262 841 (-8 327)

1 246 168 (-25 000)

1 171 168 (-100 000)

1 271 168 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

32 736

32 598 (-138)

32 736 (0)

32 736 (0)

32 736 (0)

70

Helsetjenester i annet EØS-land

47 602

47 602 (0)

47 602 (0)

27 602 (-20 000)

47 602 (0)

721

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter

129 687

129 342 (-345)

129 687 (0)

129 687 (0)

129 687 (0)

722

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter

181 940

181 455 (-485)

181 940 (0)

181 940 (0)

181 940 (0)

723

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter

124 753

124 441 (-312)

124 753 (0)

122 753 (-2 000)

124 753 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

23 015

22 947 (-68)

23 015 (0)

23 015 (0)

23 015 (0)

729

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

68 267

68 084 (-183)

68 267 (0)

69 267 (+1 000)

68 267 (0)

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter

19 744

19 686 (-58)

1 059 744 (+1 040 000)

19 744 (0)

19 744 (0)

70

Særskilte tilskudd

1 759 293

1 786 241 (+26 948)

1 782 293 (+23 000)

1 258 493 (-500 800)

1 764 293 (+5 000)

71

Kvalitetsbasert finansiering

530 307

528 749 (-1 558)

530 307 (0)

0 (-530 307)

0 (-530 307)

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

50 196 784

50 034 672 (-162 112)

50 088 784 (-108 000)

52 029 784 (+1 833 000)

71 872 533 (+21 675 749)

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

17 717 059

17 659 836 (-57 223)

17 679 059 (-38 000)

18 381 059 (+664 000)

25 372 064 (+7 655 005)

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

13 371 444

13 328 177 (-43 267)

13 343 444 (-28 000)

13 857 444 (+486 000)

19 132 842 (+5 761 398)

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

11 981 286

11 942 678 (-38 608)

11 955 286 (-26 000)

12 416 286 (+435 000)

17 178 631 (+5 197 345)

76

Innsatsstyrt finansiering

34 289 983

34 195 188 (-94 795)

34 289 983 (0)

32 401 983 (-1 888 000)

0 (-34 289 983)

77

Poliklinisk virksomhet mv.

3 264 141

3 251 892 (-12 249)

3 264 141 (0)

3 264 141 (0)

3 264 141 (0)

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester

1 148 644

1 145 337 (-3 307)

1 148 644 (0)

1 148 644 (0)

1 148 644 (0)

80

Kompensasjon for merverdiavgift

4 982 707

4 982 707 (0)

4 982 707 (0)

4 982 707 (0)

0 (-4 982 707)

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter

14 656

14 618 (-38)

14 656 (0)

14 656 (0)

14 656 (0)

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter

50 543

50 395 (-148)

50 543 (0)

50 543 (0)

50 543 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

14 434

19 391 (+4 957)

14 434 (0)

14 934 (+500)

14 434 (0)

750

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

288 375

287 554 (-821)

288 375 (0)

278 375 (-10 000)

288 375 (0)

751

Legemiddeltiltak

21

Spesielle driftsutgifter

10 782

10 750 (-32)

10 782 (0)

10 782 (0)

10 782 (0)

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

128 013

127 611 (-402)

167 313 (+39 300)

135 013 (+7 000)

128 013 (0)

62

Dagaktivitetstilbud

277 652

262 652 (-15 000)

382 652 (+105 000)

286 652 (+9 000)

277 652 (0)

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

1 224 906

1 224 906 (0)

0 (-1 224 906)

0 (-1 224 906)

39 206 (-1 185 700)

71

Frivillig arbeid mv.

16 560

16 560 (0)

16 560 (0)

17 560 (+1 000)

36 560 (+20 000)

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

70 480

70 290 (-190)

46 480 (-24 000)

63 380 (-7 100)

70 480 (0)

50

Samisk helse

5 564

5 547 (-17)

5 564 (0)

5 564 (0)

5 564 (0)

60

Forebyggende helsetjenester

157 511

307 511 (+150 000)

157 511 (0)

157 511 (0)

157 511 (0)

63

Allmennlegetjenester

88 349

89 349 (+1 000)

88 349 (0)

88 349 (0)

88 349 (0)

64

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

91 000

91 000 (0)

91 000 (0)

94 000 (+3 000)

91 000 (0)

65

Jordmortjeneste i kommunene

0

0 (0)

0 (0)

50 000 (+50 000)

0 (0)

73

Seksuell helse

54 128

55 628 (+1 500)

54 128 (0)

55 128 (+1 000)

54 128 (0)

74

Stiftelsen Amathea

19 842

19 842 (0)

16 342 (-3 500)

19 842 (0)

19 842 (0)

765

Psykisk helse og rusarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

120 078

129 710 (+9 632)

120 078 (0)

120 078 (0)

120 078 (0)

60

Kommunale tjenester

408 768

398 768 (-10 000)

398 768 (-10 000)

558 768 (+150 000)

410 768 (+2 000)

71

Brukere og pårørende

140 752

145 952 (+5 200)

140 752 (0)

141 752 (+1 000)

140 752 (0)

72

Frivillig arbeid mv.

266 125

366 925 (+100 800)

266 125 (0)

266 125 (0)

316 125 (+50 000)

73

Utviklingstiltak mv.

141 251

142 251 (+1 000)

141 251 (0)

141 251 (0)

141 251 (0)

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter

14 591

14 548 (-43)

14 591 (0)

9 591 (-5 000)

14 591 (0)

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter

30 332

30 251 (-81)

30 332 (0)

30 332 (0)

30 332 (0)

70

Tilskudd

256 274

256 274 (0)

256 274 (0)

236 274 (-20 000)

1 256 274 (+1 000 000)

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

333 280

332 207 (-1 073)

333 280 (0)

333 280 (0)

333 280 (0)

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter

70 658

70 398 (-260)

70 658 (0)

70 658 (0)

70 658 (0)

783

Personell

21

Spesielle driftsutgifter

39 400

39 283 (-117)

39 400 (0)

39 400 (0)

39 400 (0)

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp

1 920 000

1 920 000 (0)

1 920 000 (0)

1 830 000 (-90 000)

1 920 000 (0)

72

Tannbehandling

2 509 000

2 507 000 (-2 000)

2 509 000 (0)

2 529 000 (+20 000)

2 651 500 (+142 500)

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

10 139 900

10 139 900 (0)

10 139 900 (0)

10 139 900 (0)

10 869 900 (+730 000)

2752

Refusjon av egenbetaling

70

Egenandelstak 1

5 000 000

5 000 000 (0)

5 052 000 (+52 000)

5 000 000 (0)

5 000 000 (0)

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

71

Fysioterapi

1 195 000

1 195 000 (0)

1 195 000 (0)

1 335 000 (+140 000)

1 518 100 (+323 100)

Sum utgifter

189 886 210

189 741 608 (-144 602)

189 835 904 (-50 306)

189 439 897 (-446 313)

191 469 610 (+1 583 400)

Inntekter (i tusen kroner)

3710

Folkehelseinstituttet

2

Diverse inntekter

177 729

176 966 (-763)

177 729 (0)

177 729 (0)

177 729 (0)

3

Vaksinesalg

97 522

97 228 (-294)

97 522 (0)

97 522 (0)

97 522 (0)

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter

2 315

2 311 (-4)

2 315 (0)

2 315 (0)

2 315 (0)

3720

Helsedirektoratet

2

Diverse inntekter

37 894

37 746 (-148)

37 894 (0)

37 894 (0)

37 894 (0)

3

Helsetjenester i annet EØS-land

47 034

46 896 (-138)

47 034 (0)

47 034 (0)

47 034 (0)

4

Gebyrinntekter

44 132

44 013 (-119)

44 132 (0)

44 132 (0)

44 132 (0)

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

65 000

64 805 (-195)

65 000 (0)

65 000 (0)

65 000 (0)

3721

Statens helsetilsyn

4

Diverse inntekter

1 500

1 492 (-8)

1 500 (0)

1 500 (0)

1 500 (0)

3722

Norsk pasientskadeerstatning

2

Diverse inntekter

1 424

1 420 (-4)

1 424 (0)

1 424 (0)

1 424 (0)

50

Premie fra private

18 072

18 018 (-54)

18 072 (0)

18 072 (0)

18 072 (0)

3723

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

50

Premie fra private

2 454

2 447 (-7)

2 454 (0)

2 454 (0)

2 454 (0)

3750

Statens legemiddelverk

2

Diverse inntekter

15 298

15 253 (-45)

15 298 (0)

15 298 (0)

15 298 (0)

4

Registreringsgebyr

121 978

121 642 (-336)

121 978 (0)

121 978 (0)

121 978 (0)

6

Refusjonsgebyr

3 036

3 027 (-9)

3 036 (0)

3 036 (0)

3 036 (0)

Sum inntekter

6 617 391

6 615 267 (-2 124)

6 617 391 (0)

6 617 391 (0)

6 617 391 (0)

Sum netto

183 268 819

183 126 341 (-142 478)

183 218 513 (-50 306)

182 822 506 (-446 313)

184 852 219 (+1 583 400)

2.1 Innledende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasienten som partner i utviklingen av tjenestene. I møte med helsetjenesten skal hver enkelt pasient oppleve respekt og åpenhet, slippe unødig ventetid og få delta mer i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten med utgangspunkt i pasientens behov. Sentrale mål for regjeringen er å redusere unødvendig ventetid, øke kvalitet og kapasitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og prioritere psykisk helse- og rusfeltet. Disse medlemmer mener regjeringen i budsjettet for 2017 fortsetter prioriteringer som understøtter og styrker disse målsettingene.

Kortere ventetid og økt pasientbehandling

Disse medlemmer er glade for at ventetidene og helsekøen går ned, men mener det fortsatt er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling. Dette gjelder også for helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Det er påpekt at norsk helsetjeneste er god på overlevelse, men mindre god på opplevelse. For mange pasienter er opplevelsen av å vente en tilleggsbelastning i møte med helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at det er hovedmål for regjeringen å redusere ventetidene og gi raskere behandling. For å redusere ventetider og antall fristbrudd har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. Regjeringen har fjernet taket på hvor mange pasienter sykehusene kan behandle, samtidig som sykehusene har fått bedre insentiver for å behandle flere pasienter, ved at den innsatsstyrte finansieringen er økt. Helseregionene er bedt om å kjøpe mer ledig kapasitet hos private for at pasientene skal slippe å vente unødvendig lenge på undersøkelse eller behandling. I tillegg er pasientens valgfrihet økt. Dette gjør regjeringen ved å ta i bruk et større mangfold av aktører i offentlig og privat/ideell sektor, blant annet gjennom reformen fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer viser til at gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserer regjeringen ventetiden og øker pasientbehandlingen. Dette gir resultater, og disse medlemmer viser til at det har vært en positiv nedgang i ventetid og antall fristbrudd de siste årene og hittil i 2016. Nye tall viser at det per 2. tertial 2016 står 80 000 færre pasienter i kø sammenlignet med samme tid i 2013, og den gjennomsnittlige ventetiden er redusert med 12 dager.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår en styrking av pasientbehandlingen med om lag 1,9 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. Veksten på 1,9 mrd. kroner legger til rette for en økning i pasientbehandlingen på om lag 2,1 pst. Regjeringen har med dette lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i sine fire budsjetter, sammenlignet med hva de rød-grønne fikk vedtatt gjennom sine åtte.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det fortsatt er flertall for å bestille en vekst i pasientbehandling på 2,1 prosent neste år, i tråd med regjeringens opprinnelige forslag. Budsjettavtalen innebærer at effektiviseringskravet til helseforetakene øker med vel 400 mill. kroner ut over forslag i Prop. 1 S (2016–2017). Disse medlemmer vil påpeke at selv etter at det trekkes fra dette beløpet, vil bevilgningene til de regionale helseforetakene likevel øke med nær 1,5 mrd. kroner neste år. Uten krav til effektivisering ville det ha gitt rom for om lag 1,5 prosent aktivitetsvekst. Det er om lag på samme nivå som det den forrige regjeringen fikk vedtatt gjennom sine to regjeringsperioder. Disse medlemmer viser til at effektivisering og bedre logistikk i sykehus ikke er noe som står i motsetning til et bedre pasienttilbud, men en forutsetning for det – ikke minst i fremtiden. Regjeringen har for eksempel innført pakkeforløp for kreftpasienter, som reduserer ventetid og skaper mer forutsigbarhet med smartere måte å jobbe på. Det viser noe av potensialet. Disse medlemmer er fornøyd med at denne regjeringen leverer betydelige resultater i helsesektoren. Sykehuskøene har blitt redusert med 80 000 personer, ventetiden er redusert med tolv dager, og 36 000 pasienter er inne i et pakkeforløp for kreftbehandling. Disse medlemmer mener ny kunnskap og ny teknologi gir mange muligheter for bedret pasientbehandling. Bedre organisering og smartere måter å jobbe på er nødvendig om vi skal klare å gi et godt helsetilbud til alle som trenger det i fremtiden.

Innføring av ordning med nøytral merverdiavgift i helseforetakene

Disse medlemmer er fornøyd med regjeringens forslag om å innføre nøytral merverdiavgift i helseforetakene. Disse medlemmer viser til at regjeringen med dette følger opp regjeringserklæringen og dermed legger til rette for at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver. Disse medlemmer mener nøytral merverdiavgift vil kunne bidra til økt konkurranse og gi helseforetakene flere muligheter til å løse sykehusenes oppgaver effektivt. Innføringen av en ordning med kompensasjon for utgifter til merverdiavgift vil gi helseforetakene større motivasjon til å benytte private tilbydere i utførelsen av oppgaver i sykehusdriften. Ordningen omfatter driftskostnader.

Disse medlemmer viser til at det er et mål at investeringer også skal inngå på sikt, men først etter at man har høstet erfaringer med ordningen som nå foreslås innført.

Lån til sykehusinvesteringer og vedlikehold av sykehus for arbeid, aktivitet og omstilling

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår å gi investeringslån på til sammen 363 mill. kroner til fire nye byggeprosjekter i helseforetakene i 2017. De nye prosjektene er nytt sykehus i Stavanger, oppgradering og modernisering (nybygg) ved Helse Førde, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus og oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen. I tillegg gis det lån til prosjekter som er godkjent tidligere. I statsbudsjettet for 2017 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Disse medlemmer viser til at som en del av regjeringens tiltak for økt sysselsetting gir regjeringen engangstilskudd på 100 mill. kroner for å gjennomføre viktig vedlikeholdsarbeid i de regionene som er hardest rammet av endringer i arbeidsmarkedet. Midlene foreslås fordelt med 15 mill. kroner til Helse Sør-Øst (for å treffe Agder-fylkene), 70 mill. kroner til Helse Vest og 15 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal).

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer mener kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, som skal gi pasientene kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Disse medlemmer viser til at tall fra de fire første pakkeforløpene viser at resultatene er svært gode og utgjør en forskjell for pasientene. Nye tall fra 2016 viser at stadig flere pakkeforløp gjennomføres innen maksimalt anbefalt forløpstid. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen ønsker å ta erfaringene med pakkeforløpene for kreft med i arbeidet med andre sykdommer og lidelser, og viser til at det i budsjettet for 2017 foreslås å bevilge 5,3 mill. kroner til å etablere pakkeforløp innen rus og psykisk helse. I tillegg er disse medlemmer svært fornøyd med at regjeringen vil sikre at det etableres protonbehandling i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 75 mill. kroner i investeringstilskudd i 2017 til en preforprosjektfase. Etablering av protonbehandling i Norge vil bidra til økt grad av helbredelse, redusere langtidsskader og bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom.

Program for folkehelse i kommunene

Disse medlemmer viser til at å styrke tilbudet innen psykisk helse har vært en av de store satsingene innen denne regjeringens helsepolitikk. Dette er fulgt opp på en rekke områder: Regjeringen har gitt økte midler til kommunenes psykiske helsearbeid, styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, lagt til rette for flere psykologer i kommunene m.m. Disse medlemmer viser til at et av de viktigste tiltakene i regjeringens politikk på folkehelseområdet er å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen nå fortsetter dette arbeidet, gjennom å samordne en del av midlene som bevilges til området. Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet for 2017 foreslår å omprioritere 56,1 mill. kroner til et nytt program for folkehelse i kommunene. Program for folkehelsearbeid i kommunene er et utviklingsarbeid som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Disse medlemmer viser til at en kartlegging viser at kommunene mener psykisk helse er den viktigste folkehelseutfordringen, men at det er behov for utvikling av virkemidler. Kommunene har et ansvar for å ta i bruk de mest effektive metodene for å møte sine folkehelseutfordringer. Dette gjelder også tiltak for å fremme psykisk helse i skolen. Staten har et spesielt ansvar for å bidra til utvikling av dokumenterte effektive metoder, samt legge til rette for at kunnskap om disse blir spredt. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor samarbeider med KS om et program for folkehelse i kommunene. Satsingen innebærer også at staten, fylkeskommunene og KS bidrar til faglig støtte til kommuner for å drive utviklingsarbeid og legge til rette for å spre de gode modellene.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen legger frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i budsjettet for 2017. Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Den skal også bidra til å styrke brukerperspektivet og bedre kvaliteten. For å få til dette er det nødvendig med endringer i arbeidsformer og kompetanse. Disse medlemmer viser til at å komme raskt tilbake etter sykdom, eller å få god hjelp til å leve med kronisk sykdom, bidrar til økt mestringsfølelse, bedre helse og en tryggere hverdag. Planen gir en oversikt over hovedutfordringene på feltet og fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 200 mill. kroner i statlige stimuleringsmidler til planen i 2017. 100 mill. kroner av disse foreslås som øremerket tilskudd. Videre er 100 mill. kroner av økningen i kommunerammen for 2017 begrunnet i opptrappingsplanen. Stimuleringsmidler til planen foreslås økt til 300 mill. kroner innen 2019.

Disse medlemmer viser til at helsetjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen, og er tilfreds med at styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten også er et prioritert tiltak i 2017. Å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge er blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Å investere i barn og unges helse er avgjørende, en bærekraftig samfunnsutvikling fordrer en oppvoksende generasjon med god helse. Å forebygge, avdekke og avverge helseutfordringer tidlig og følge opp de barna, ungdommene og familiene som sliter, er et nødvendig mål. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen vil videreføre det forebyggende og helsefremmende tilbudet til barn og unge i kommunene, og med at barns rett til medvirkning blir oppfylt. Et av målene, den røde tråden, beskrevet i primærhelsemeldingen, ungdomshelsestrategien og opptrappingsplanen mot vold og overgrep er at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles ved å øke antallet årsverk, skape mer flerfaglighet og å tydeliggjøre tjenestens kjerneoppgaver.

Disse medlemmer viser videre til at tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunene foreslås økt med 20 mill. kroner, som legger til rette for 65 nye psykologårsverk i 2017.

Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår å bevilge midler til utvikling av en nasjonal løsning for elektronisk helsekort for gravide. Dette blant annet for å kvalitetssikre samarbeidet mellom helsepersonell i svangerskapsomsorgen og den gravide. Løsningen skal ivareta sikker håndtering av sensitive helseopplysninger og sikre en god svangerskapsomsorg.

Psykisk helse og rustiltak

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen viderefører og styrker satsingen på helse- og omsorgstjenester innen psykisk helse- og rusfeltet, og viser spesielt til opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020 som er vedtatt av Stortinget.

Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell, helhetlig og samordnet innsats overfor grupper som står i fare for eller er i ferd med å utvikle eller har lettere/moderate rusproblemer, og for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende. Planens hovedinnsatsområder er tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som målsetting å sikre mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet og sosialt liv og bedret livskvalitet. Et overordnet mål er at tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientenes behov er førende for tjenesteutviklingen.

Disse medlemmer mener videre at kommunene er helt sentrale for om vi skal lykkes innen psykisk helse og på rusfeltet. God kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning og handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige.

Disse medlemmer er spesielt fornøyd med at regjeringen tar barn og unge på alvor og styrker det forebyggende arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet. Dette vises blant annet gjennom å legge om og styrke rekrutteringstilskuddet til opprettelse av 150 nye psykologårsverk. Gjennom forebygging, tidlig innsats, god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan konsekvensene av rusproblemer og psykiske lidelser reduseres.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp folkehelsemeldingen og viderefører satsingen på psykisk helsetiltak i skolen, og at satsingen på rask psykisk helsehjelp videreføres med mål om å sikre videre drift i pilotene og stimulere til nyetableringer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å styrke bruker- og pårørendearbeid på psykisk helse- og rusfeltet, og å støtte opp om frivillige og/eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging, rehabilitering og aktivitetstilbud.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har etablert «Narkotikaprogram med domstolskontroll» permanent, at mottaks- og oppfølgingssentre kontinuerlig videreutvikles, og at lavterskel substitusjonsbehandlingssentre er etablert, eller er under etablering.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen gjennom bevilgninger i budsjett og som skissert i opptrappingsplan for rusfeltet gir betydelige midler til kommunene, blant annet for oppbygging og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal være rustet for en øyeblikkelig-hjelp-funksjon.

Pakkeforløp psykisk helse og rus

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen har startet arbeidet med å etablere pakkeforløp for rus og helse, og foreslår å bevilge midler til dette i 2017. I alt 22 pakkeforløp skal være ferdig utviklet og implementert innen 2020.

Disse medlemmer viser til «den gylne regel», regjeringens lovnad fra første dag om at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet skal prioriteres. Pakkeforløp for psykisk helse og rus føyer seg inn i rekken av tiltak for å oppfylle dette løftet. Disse medlemmer viser til at pakkeforløp vil gi bedre forutsigbarhet for pasienter og brukere som venter på utredning og behandling: «De skal vite hva som skal skje, og når det skal skje.» Pakkeforløp vil også føre til mindre forskjellsbehandling av pasientene – ved at det kommer standarder for hva utredning og behandling skal inneholde. Standardene skal være basert på nasjonale retningslinjer.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen legger opp til et nært samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagmiljøer og andre aktuelle.

Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017–2021

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep i nære relasjoner er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem som regjeringen prioriterer høyt. Offentlig sektor, på alle nivåer, har et særskilt ansvar for å beskytte befolkningen mot vold og seksuelle overgrep, og skal følge opp utsatte for, og utøvere av, vold.

Disse medlemmer viser videre til at alle har rett til å leve et liv fritt for vold og overgrep. Omfanget av vold og overgrep mot voksne og barn er betydelig, og konsekvensene er alvorlige både for den enkelte som rammes og for samfunnet. Kvinner og barn er særlig utsatt.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen nå legger frem en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og mot vold og overgrep mot barn. Dette er et felt som krever felles innsats fra mange sektorer, derfor er det fire ministre som står bak dette arbeidet. Planen inneholder både tiltak for å gi bedre hjelp til de berørte og tiltak for å kunne forebygge at vold og overgrep skjer. Hovedsatsingsområder innen helse og omsorg er blant annet å øke kompetansen om mobbing, bedre behandlingstilbud og økt satsing på skolehelsetjenesten. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 en tverrdepartemental satsing på 176 mill. kroner knyttet til opptrappingsplanen, og innsatsen vil trappes ytterligere opp i planperioden.

Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål å sikre trygghet for eldre og pleietrengende gjennom å skape en omsorgstjeneste med kvalitet og kapasitet. Målet er faglige sterke helse- og omsorgstjenester med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg.

Disse medlemmer merker seg at den fremtidige omsorgstjenesten utfordrer dagens helse- og omsorgstjenestetenkning. Flere eldre ønsker å bo hjemme og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Dette tar denne regjeringen på alvor. Gjennom Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsemeldingen, Demensplan 2020 og Omsorg 2020 har regjeringen pekt ut retningen, og arbeider nå med fortsettelsen.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettet foreslås flere tiltak for å øke kapasitet og kvalitet. Et av tiltakene er forslag om videreføring av investeringstilskudd til heldøgnsomsorgstilbud. Det bygges for få nye plasser sett i forhold til prognoser om fremtidig behov. Med dette som bakgrunn foreslår regjeringen å endre kriteriene for dagens investeringstilskuddsordning til kun å gjelde prosjekter med netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det foreslås en gradvis innfasing av den nye ordningen fra 2017.

Videre viser disse medlemmer til at satsingen på demensomsorgen styrkes ytterligere ved at det i budsjettforslaget legges til rette for rundt 750 flere dagaktivitetsplasser til demente. Kompetanseheving og utdanning gjennom Kompetanseløftet 2020 foreslås styrket med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester foreslås videreført. Forsøket ble satt i verk 1. mai 2016 og har som mål å gi økt likebehandling på tvers av kommunegrenser samt å gi riktigere behovsdekning, og vil således gi nyttige erfaringer i utvikling av tjenestene. Virkemidler er nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering. Varighet er satt til 3 år, og seks kommuner deltar. Forsøket følgevalueres.

2.2 Innledende merknad fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker en sterk, offentlig helsetjeneste. Vår felles helsetjeneste skal gi den beste hjelpen når man er syk – gjennom hele livet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer tiltak som fremmer god folkehelse, en styrket sykehusøkonomi, raskere utbygging av tilbud til demente og digitalisering av helse- og omsorgstilbudet.

Disse medlemmer peker på viktigheten av god livskvalitet for helsen vår. Morgendagens helseutfordringer har tett sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, omsorg, naturopplevelser og mat. Disse medlemmer understreker at fremtidige utgifter i helse- og omsorgssektoren avhenger av hvor godt vi lykkes med forebygging og tidlig innsats.

Disse medlemmer vil peke på at primærhelsetjenesten er grunnmuren i vår helse- og omsorgstjeneste. Disse medlemmer understreker at pasienter skal kunne forvente seg et helhetlig helsetilbud, der de selv blir involvert og har tilgang til rett kompetanse til rett tid. Pasienter skal ha oversikt over de ulike stadiene av behandlingen, hvilket tilbud som finnes og hva de selv kan gjøre. Disse medlemmer er særlig opptatt av disse dimensjonene for kronikere, personer med psykiske lidelser, rusavhengige og det økende antallet multisyke. Legevakttilbudet er avgjørende for å ha god akuttmedisinsk beredskap i kommunene, og disse medlemmer er opptatt av å styrke denne tjenesten.

Disse medlemmer vil peke på at for mange opplever at de ikke får den behandlingen de trenger. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil investere betydelig mer enn regjeringen i raskere behandling, nye sykehusbygg, forskning og mer moderne utstyr. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017, der partiet ønsker økte investeringer i sykehusenes digitale «grunnmur» og infrastruktur. Målet er at norske sykehus skal skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet og pasientsikkerhet, og ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke har funnet rom for helt nødvendige investeringer i helse og omsorg i statsbudsjettet for 2017. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi, blant annet for å sikre bedre helsetjenester og eldreomsorg. Disse medlemmer peker på at et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for kommunenes satsing på de yngste og de eldste.

Disse medlemmer viser til at det i dag er store forskjeller på kvalitet og tjenestetilbud i eldreomsorgen, og at det mangler systemer for å fange opp om de tjenestene eldre mottar, er gode nok. Disse medlemmer vil sikre et helse- og omsorgstilbud av god kvalitet for alle, enten de bor hjemme eller på institusjon.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen på tross av rekordhøy oljepengebruk i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 har levert et for svakt budsjett på barn og unges helse, på sykehus, og at tilbudet til demente bygges opp for sakte. Disse medlemmer ønsker en langt tydeligere satsing på helse og omsorg, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått følgende satsinger:

En god folkehelse

Disse medlemmer peker på at vi i Norge har opplevd store forbedringer i helse og levealder, men at det skjuler seg store forskjeller bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse er god. Disse medlemmer ønsker en helsepolitikk som utjevner sosiale forskjeller. Skal det lykkes, må vi starte tidlig og sette inn tiltak på de arenaene der vi når alle.

Fysisk aktivitet, skolemat og skolefrukt

Disse medlemmer viser til at feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer gir store problemer for mange barn og unge i Norge. Disse medlemmer viser til at det er dokumentert at tidlig etablering av sunne vaner gjerne videreføres videre i livet, samt til sammenhengen mellom fysisk aktivitet, et godt kosthold og god helse.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn vil stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene, for å starte en gradvis opptrapping, med sikte på at barn og unge på alle klassetrinn skal ha én time fysisk aktivitet daglig. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet ønsker at alle barn og unge skal få tilbud om et enkelt skolemåltid hver dag. Derfor vil Arbeiderpartiet starte et prøveprosjekt ved skolestart høsten 2017, der 50 kommuner prøver ut ulike former for skolemåltid. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet vil gjeninnføre ordningen med frukt og grønt i ungdomsskolen, som regjeringen har avviklet.

Aktiv aldring

Disse medlemmer understreker at aktivitet, kultur og opplevelser er avgjørende for eldres livskvalitet og helse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker å stimulere til kultur og aktivitetstilbud for eldre i kommunene i form av en tilskuddsordning. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer å gjeninnføre «Den kulturelle spaserstokken».

Et løft for barn og unges psykiske helse

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha et løft for psykisk helse som handler om forebygging og tidlig innsats, og har gått inn for å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene, med særlig vekt på barn og unge. Med over 3 mrd. kroner mer til kommunene, ville norske kommuner med Arbeiderpartiets alternative budsjett hatt betydelig større rom til å satse på barn og unges psykiske helse. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets mål om at alle kommuner skal ha et godt kommunisert, lavterskel hjelpetilbud for familier. Disse medlemmer ønsker en opprusting av skolehelsetjenesten og vil styrke samarbeidet mellom studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud til studenter.

Gratis fastlege og legevakt for unge under 18

Disse medlemmer peker på at tidlig innsats er avgjørende for å unngå at helseutfordringer får vokse til større problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2017 vil fjerne egenandelene hos fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer for å senke terskelen for legebesøk i denne gruppen.

Et styrket sykehusbudsjett – for mer aktivitet i sykehusene

Disse medlemmer mener at det norske sykehustilbudet gjennomgående holder et høyt nivå med mange pasientbehandlinger og god kvalitet. Disse medlemmer er glade for at dette tilbudet er tilgjengelig for alle gjennom vår felles helsetjeneste. Samtidig står helsetjenesten overfor store utfordringer fremover, og fortsatt er det for mange som opplever å ikke få den behandlingen de trenger i tide. Disse medlemmer viser til at med nye behandlingsmåter og medisiner, vil stadig flere tilstander kunne behandles, og at når folk lever lenger, vil flere av oss få behov for avanserte helsetjenester. Det stilles stadig større krav til helsetjenesten.

Disse medlemmer mener norske pasienter fortjener et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden. Arbeiderpartiet vil investere i fellesskapets sykehus. Målet er å øke kvaliteten, behandle flere og styrke pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener at sterke offentlige sykehus er avgjørende for å sikre gode helsetjenester til alle i et langstrakt Norge. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene styrker kvaliteten i pasientbehandlingen.

Disse medlemmer registrerer at Høyre ikke overholder egne løfter om en økning på 12 mrd. kroner til driften i sykehusene i perioden 2013–2017, en økning som skulle komme i tillegg til 1 mrd. kroner til ordningen «Fritt behandlingsvalg». Disse medlemmer er skuffet over det svake forslaget til sykehusbudsjett for 2017, som ble ytterligere svekket gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at sykehusene tidligere i all hovedsak har fått tilbakeført midler tilsvarende krav til effektivisering på 0,5 pst. for å unntas kravet. Sykehusene får nå et ytterligere krav på effektivisering på 0,3 pst., tilsvarende 427 mill. kroner, som ikke vil følges av kompenserende midler. Dette vil ramme sykehusene hardt, og mange steder vil dette kunne gå ut over pasientbehandling eller sykehusenes muligheter for å gjøre investeringer.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at sykehusene styrkes for å behandle flere bedre, og holde tritt med den demografiske, teknologiske og medisinske utviklingen. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår å styrke sykehusene med 1 040 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag. For 2017 foreslår Arbeiderpartiet på nytt å styrke sykehusbudsjettet utover regjeringens forslag. Innenfor denne økningen viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet vil prioritere følgende tiltak:

Kvalitetspakke til sykehusene, for økte investeringer i utstyr og nye behandlingsmetoder

Disse medlemmer mener det er behov for en sterkere satsing på bruk av nye behandlingsmetoder og mer effektiv investering i medisinsk-teknisk utstyr enn hva regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn går inn for nye behandlingsmetoder og medisinsk-teknisk utstyr og nye behandlingsmetoder med 390 mill. kroner og mindre investeringer i bygg med 100 mill. kroner innenfor økningen til sykehusene. Sykehusene avgjør selv bruken av disse midlene med mål om å gi et mest mulig fremtidsrettet tilbud til pasientene.

Økte IKT-investeringer i sykehusene

Disse medlemmer peker på at riktig bruk av ny helseteknologi vil føre til færre feil, raskere hjelp, bedre kommunikasjon, mer treffsikker behandling, en enklere hverdag for ansatte, og nye arbeidsplasser. Arbeiderpartiet mener Norge bør lede an i denne utviklingen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å øke investeringene i sykehusenes digitale «grunnmur» og infrastruktur med 190 mill. kroner av den økte bevilgningen til sykehus. Disse medlemmer peker på behovet for å styrke arbeidet med kjernejournal, rask implementering elektronisk pasientjournal innen psykiatrien og bedret kommunikasjon for ambulante tjenester innen rus og psykiatri.

Mer pasientbehandling – flere kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter for ventetidsreduksjon

Disse medlemmer understreker at unødige ventetider medfører engstelse og forsinkelser i arbeids- og familieliv for mange pasienter. Lange ventetider kan også forverre tilstanden for pasienter med uavklarte tilstander, da symptomer og plager kan være like alvorlige ved mindre farlige tilstander. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet innenfor den økte bevilgningen til sykehusene vil prioritere 150 mill. kroner til prosjekter som stimulerer til ventetidsreduksjon og kveldsåpne poliklinikker.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens forsøk på å få flere kommersielle aktører inn i offentlig finansierte helsetjenester, gjennom den byråkratiske prestisjereformen «Fritt behandlingsvalg». Ordningen har også vist seg å være svært ineffektiv, med få pasienter behandlet så langt. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil omdisponere de 200 mill. kronene fra «Fritt behandlingsvalg» til økt pasientbehandling i de offentlige sykehusene og hos private og ideelle aktører disse har avtaler med.

Styrke kompetansetiltakene for ansatte i sykehusene

Disse medlemmer mener sykehusenes økonomiske rammer for 2017 ikke legger til rette for tilstrekkelig investering i kompetanse. Tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og god arbeidsdeling er viktig for å kunne tilby den beste behandlingen til pasientene. Disse medlemmer peker videre på at antibiotikaresistens er en voksende trussel mot vår globale helsesikkerhet. Resistente bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika tar allerede titusener av liv årlig over hele verden. Disse medlemmer vil styrke arbeidet mot antibiotikaresistens innenfor sykehusene, samt øke midlene til oppfølging av handlingsplanen mot antibiotikaresistens utenfor sykehus. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for å styrke kompetansetiltakene i sykehusene, inkludert arbeidet mot antibiotikaresistens med 49 mill. kroner for 2017.

Opprette flere turnuslege-plasser

Disse medlemmer viser til at legespesialister i Norge er etterspurt. Samtidig står det flere kvalifiserte norske leger i kø for å starte sin turnustjeneste. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil øke bevilgingen med 40 mill. kroner innenfor økningen i sykehusbudsjettet.

Disse medlemmer vil understreke at MS-pasienter er en pasientgruppe som ofte opplever at sykdommen medfører svært redusert livskvalitet, og at nye metoder for behandling i beste fall kan være et kvantesprang for denne pasientgruppen. Beslutningsforum anbefalte i mars 2016 at alle pasienter i Norge som er aktuelle for stamcelletransplantasjon ved MS, skal få tilbud om å delta i forsøket. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet innenfor sin økte bevilgning til sykehusene vil sette av 20 mill. kroner til et behandlingsbasert forskningsprosjekt for stamcellebehandling ved Haukeland universitetssykehus for denne pasientgruppen.

Disse medlemmer viser til at persontilpasset medisin kan gi store forbedringer i behandlingen, det kan øke kostnadseffektiviteten og redusere belastning og bivirkninger for pasienter. Befolkningen forventer den beste, nyeste og mest avanserte behandlingen, og i nær fremtid vil persontilpassede forebyggende tiltak og behandling være en del av det generelle helsetilbudet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener det ligger til rette for en stor og koordinert satsing på persontilpasset medisin også i Norge. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett ønsker å sette av ytterligere 16,5 mill. kroner til forskningsmidlene for å kunne trappe opp arbeidet med persontilpasset medisin innenfor sin økte bevilgning til sykehusene. Disse medlemmer vil fremheve at kunnskap om helsefremme og sykdomsforebygging har betydning for både den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer er opptatt av at forskningen danner grunnlag for tiltak og implementering av politikk som styrker befolkningens helse. Forskning på nevrologiske lidelser som demens og alzheimer er sentralt for å øke kunnskapen om risikofaktorer og forebyggende tiltak. Disse medlemmer mener derfor det bør settes i gang en helhetlig satsing på demensforskning, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil sette av 10 mill. kroner til et slikt program innenfor økingen i sykehusbudsjettet.

Bedre og tryggere kreftbehandling

Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med utvikling av pakkeforløp ved kreft. Det er positivt at regjeringen Solberg følger opp kreftstrategien fra regjeringen Stoltenberg II. Arbeidet ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen og er viktig i arbeidet for riktig og rask diagnose og behandling for norske kreftpasienter. Disse medlemmer er opptatt av å følge opp tiltakene og arbeidet med den nasjonale kreftstrategien (2013–2017).

Videreføre lovet omstillingspakke for helsefaglig aktivitet på Rjukan

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tidligere har foreslått 30 mill. kroner årlig i perioden 2015–2017 til et prosjekt for å bidra til omstilling og ny aktivitet i Rjukan, etter at helse- og omsorgsministeren vedtok en nedbygging av Rjukan sykehus. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett ønsker å videreføre denne bevilgningen for 2017, innenfor økningen i sykehusbudsjettet.

Økt bevilgning til arbeidet med pasientsikkerhetsprogrammene

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet er opptatt av det gode arbeidet som skjer ute i mange sykehus for økt pasientsikkerhet, og går i sitt alternative budsjett inn for å styrke dette arbeidet med 6,5 mill. kroner innen den økte sykehusrammen for 2017. Midlene er ment å styrke sykehusenes arbeid innenfor rammen av Nasjonalt program for pasientsikkerhet.

Styrke samarbeid mellom studenthel setjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud til studenter

Disse medlemmer viser til at 19 pst. av studentene i 2014 rapporterte om alvorlige psykiske symptomplager i studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHOT. Studentene har organisert psykisk helsehjelp i regi av sine samskipnader og finansierer helsetjenesten i stor grad via semesteravgiften. Disse medlemmer viser til at flere helseforetak allerede i dag likevel gir støtte til samskipnadene for å ansette egne psykologer. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for at det settes av 10 mill. kroner innen helseforetakenes ramme for å øke kapasiteten i studentenes helsetjeneste, gjennom å styrke helseforetakenes psykologsamarbeid med studentsamskipnadene.

Styrket psykologtjeneste i kriminalomsorgen, særlig rettet mot kvinner i fengsel

Disse medlemmer viser også til at Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har utført en undersøkelse over kvinners situasjon i fengsel, som viser at seks av ti er blitt utsatt for seksuelle overgrep som voksne. Av disse er fire av ti også blitt misbrukt som barn. Mange kvinner har store traumer forbundet med overgrep og vold. Det er viktig at disse traumene behandles av spesialister så tidlig som mulig, og at man også hjelper kvinnene med å ivareta egne barn. Det er manglende tilgang på psykologtjenester i fengsel. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet innenfor sykehusrammen i sitt alternative budsjett går inn for å bevilge 5 mill. kroner for å få flere psykologer tilknyttet spesialhelsetjenesten til kvinner i fengslene.

Sykehusklovner og andre livsgledetiltak for barn i sykehus

Disse medlemmer påpeker at 30 sykehusklovner hadde nesten 10 000 pasientmøter, på 700 besøksdager på 11 norske sykehus i 2015. Ansatte ved sykehusene, pasienter og pårørende viser til at sykehusklovnene og lignende tiltak sprer glede for barn i en svært vanskelig situasjon. Det vises også til at dette kan gjøre det enklere for eksempel å få barna til å spise eller ta medisiner. Disse medlemmer viser til at sykehusene har strenge effektiviseringskrav og at få finner rom på sine budsjetter til denne typen tiltak. Disse medlemmer mener det bør være et mål om at det skal være sykehusklovner eller lignende tilbud på alle sengeposter for barn innen 2024. Disse medlemmer ønsker å spesifisere at bekostningen av denne og lignende typer tiltak er en del av helseforetakenes oppdrag, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil prioritere 2 mill. kroner innen helseforetakenes rammebevilgninger i 2017.

Disse medlemmer viser til den unike kompetansen som Senter for Krisepsykologi har opparbeidet gjennom mange år i arbeid med mennesker som har opplevd krisehendelser. Det vises til at Arbeiderpartiets i sitt alternative budsjett går inn for å prioritere 10 mill. kroner til senteret innenfor økningen til sykehusene.

Disse medlemmer viser i tillegg til at Arbeiderpartiet er imot regjeringens åpning for flere kommersielle aktører gjennom prestisjereformen fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer vil følgelig foreslå å omdisponere midler regjeringen har foreslått til dette, til økt pasientbehandling i de offentlige sykehusene og aktører disse har avtaler med.

Sikre alle en god alderdom

Disse medlemmer viser til at de fleste eldre er aktive, og har gode muligheter for utfoldelse og livskvalitet. De eldre blir flere, de lever lenger og de har behov for andre tjenester og tilbud enn vi har vært vant til. Vi vet at behovene blir større og mer sammensatt. Derfor må vi tenke nytt og satse større i eldrepolitikken. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet mener framtidas helse- og omsorgstilbud må handle om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen.

Disse medlemmer mener at alle eldre i Norge skal få tilbud om tilpassede tjenester av god kvalitet, og viser til at Arbeiderpartiet vil fortsette å styrke arbeidet med eldrehelse og livskvalitet i kommunene. Disse medlemmer mener vi må sørge for at eldre får en innholdsrik alderdom med mulighet til å bo hjemme lenger, tilbud om sosialt samvær, god og næringsrik mat, kultur og fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke inntektene til kommunene i sitt alternative statsbudsjett. Dette er nødvendig for å styrke kommunenes mulighet og handlingsrom for å levere tjenester til eldre. For 2017 viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet innenfor og i tillegg til dette satser særlig på følgende:

Ansatte med rett kompetanse og nok tid

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som vil gi flere årsverk i pleie og omsorg, med vekt på heltidsstillinger og variert kompetanse, og med ansatte som ivaretar menneskers grunnleggende behov for god pleie, riktig ernæring, aktivitet og opplevelser. Disse medlemmer vil prøve ut en ny modell for organisering av tjenestene, en «tillitsreform», som skal fjerne unødvendig byråkrati og styrke brukernes medbestemmelse.

Fleksibilitet i utbygging og renovering av omsorgstilbudet

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker å videreføre ordningen der kommuner kan bruke investeringstilskuddet til både renovering og bygging av heldøgns omsorgsplasser, med vekt på nytenking og bedre tilpassede boliger for eldre, f.eks. etter modell av demenslandsbyer.

Utvikle og ta i bruk velferdsteknologi

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ta i bruk ny teknologi for å bidra til trygghet, mestring og selvstendighet i hverdagen. Velferdsteknologi kan bidra til å oppfylle ønsket de aller fleste har om å bo hjemme, og gjøre hverdagen enklere på sykehjem. Disse medlemmer understreker viktigheten av at ansatte i helse- og omsorgstjenesten har enkel tilgang på riktig informasjon om pasienter og brukere, og ønsker å sette av 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017 til utvikling av enhetlig elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgssektoren.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en risikoavlastende tilskuddsordning for innovative anskaffelser i norske kommuner, og setter av 100 mill. kroner til dette formålet for 2017 i tillegg til allerede eksisterende ordninger.

Bygge ut en god demensomsorg

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tidligere har foreslått en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg og har som mål å lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Disse medlemmer er bekymret for at utbyggingen av dette tilbudet går for sakte, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det settes av 105 millioner utover regjeringens satsing. Videre vil disse medlemmer fremheve viktigheten av at det forskes på årsaker til demens.

Satse mer på livsglede og en aktiv alderdom

Disse medlemmer peker på at Arbeiderpartiet ikke støttet forsøket med statlig finansiering av eldreomsorg. Når de fleste kommunene nå har trukket seg fra forsøket, og det er blitt vanskelig å trekke noen substansielle konklusjoner utav evalueringen av forsøket, vil disse medlemmer ikke støtte at det brukes ytterligere skattepenger på dette. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der de samme midlene settes av til en tilskuddsordning for kommuner som vil jobbe med tiltak for aktivitet og livsglede for eldre. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker støtten til «Den kulturelle spaserstokken».

Disse medlemmer viser til budsjettforliket hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, med unntak for sykehusene, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1 under finanskomiteens rammeområde.

For øvrig viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen, og til partiets satsinger og kutt/omdisponeringer på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde på følgende vis:

Tiltak

Beløp (i mill. kroner)

Satsinger:

 

1. Styrke sykehusene

Kvalitetspakke sykehus – utstyr og nye behandlingsmetoder

390

Mindre investeringer i bygg

100

Økte investeringer i sykehusenes digitale «grunnmur», infrastruktur (IKT)

150

Kjernejournal, EPJ innen psykiatrien, kommunikasjon for ambulante tjenester rus og psykiatri (IKT)

40

Utvidet poliklinikkvirksomhet og ventetidsreduksjon

150

Kompetansetiltak i sykehusene, inkludert arbeid mot antibiotikaresistens

49

Flere turnuslege-plasser

40

Forskningsprogram for stamcellebeh. MS, persontilpasset medisin og demens

46,5

Etablering av protonsenter for bedre kreftbehandling

10

Omstillingspakke Rjukan

30

Psykologtjenester for kvinner i fengsel, samarbeid med studenthelsetjenesten om psykisk helse, sykehusklovner og andre livsgledetiltak for barn i sykehus

18

Senter for Krisepsykologi

10

Pasientsikkerhetsprogrammene

6,5

Sum

1040

2. Flere eldre – bedre eldrehelse

Velferdsteknologi: innovative anskaffelser i kommunene

100

Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten

10

Dagaktivitetstilbud til demente

105

Aktivitet og livsgledeprosjekter for eldre, tilskuddsordning for kommuner

43

Sum

258

3. Forebygging barn og unge – dekkes av økte frie inntekter i kommunene

 

Skolehelsetjenesten, øremerking

200

Gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen

116,7

Starte arbeid med skolemat for alle elever

66,7

Fysisk aktivitet i skolen

100

Lavterskel hjelpetilbud for barn, unge og familier

100

Sum

583,4

4. Satsinger barn og unge – på HODs budsjett

 

Opprettholde tilskuddsordning for Psykisk helse i skolen

19,8

Opprettholde tilskuddet til Klara Klok

3

Fjerne egenandeler fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer

52

Medisinske undersøkelser, barnehusene

13

Sum

87,8

5. Andre satsinger på HODs budsjett

 

Pilot for elektronisk kontakt mellom fastleger og pasienter

50

Rekrutteringstilskudd for fastleger

10

Intensivere arbeidet mot antibiotikaresistens utenfor sykehusene

2

Luftambulanse Innlandet

10

Tromsø-undersøkelsen

2,5

Hørselsundersøkelser HUNT

2

Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling, Kristiansund

2

Tilskudd til Fagrådet for drift av Rus & Samfunn

1,2

Pilotprosjekt for Valdres lokalmedisinske senter

1

Reversere endringer for egenandelstak 2 (inkl. diagnoselisten)

380

Sum

460,7

Sum satsinger HODs budsjettområde

1846,5

Sum barne- og ungdomshelsesatsinger innen KMDs budsjettområde

583,4

Kutt/reverseringer og omdisponeringer på helse og omsorgsbudsjettet

 

Omdisponere administrasjon av fritt behandlingsvalg

20

Omdisponere deler av midlene til ikke-forhåndsgodkjente behandlinger innenfor EØS

25

Omdisponere midler i ordningen fritt behandlingsvalg

200

Kutt i driftsutgifter i HOD, FHI, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet

14

Reduserte tiltak rekruttering av psykologer

10

Omdisponere deler av midler til forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen til aktivitet og livsgledeprosjekter for eldre, tilskuddsordning for kommuner

47,3

Redusere den økte bevilgningen til Amathea

3,5

Preforprosjektering av protonsenter

10

Andre tilskudd

1,2

Reversere endringer for egenandelstak 2 (inkl. diagnoselisten)

380

Sum kutt og omdisponeringer

711

Budsjetteknisk tilbakeføring til rammeområde 18 (kommunal) av midler til Statlig finansiering av eldreomsorg

1185,6

Samlet helsesatsing utover regjeringens forslag HOD og kommuneopplegget

1718,9

2.3 Innledende merknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 settes til 190,939 mrd. kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 039 mill. kroner.

Dette medlem understreker viktigheten av å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Tidlig innsats, folkehelsetiltak, habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste. Helsefremmende og forebyggende tiltak, samt god og helhetlig pasientbehandling når den trengs som mest, er helt avgjørende for våre barn og unge. Dette medlem vil særlig fremheve viktigheten av et løft for barn og unges psykiske helse og for bekjempelsen av vold og overgrep mot barn. Helse- og omsorgstjenestene må utvikles for god pasientbehandling og omsorg. Syke eldre og pleietrengende må få et trygt og helhetlig tilbud. Forskning, innovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi og tjenestedesign, nytt utstyr og nye og opprustede helsebygg er viktig. Organisering og finansiering av tjenestene må stimulere utvikling og innovasjon.

Barn og unges psykiske helse

Å forebygge sykdom og å satse på helsefremmende tiltak er både viktig og nødvendig. Tidlig innsats rettet mot barn og unge kan redusere fysiske og psykiske plager og lidelser i senere år. For mange barn og unge får ikke hjelpen når den trengs som mest, og mange risikerer å utvikle mer alvorlige lidelser som følge av at hjelpen uteblir. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene er variabelt.

Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått 401,3 mill. kroner øremerket til skolehelsetjenesten og helsestasjonene. 250 mill. kroner er friske midler, 101,3 mill. kroner er en videreføring av beløpet som ble øremerket i fjor som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre, mens 50 mill. kroner er flyttet over fra kommunenes frie midler til formålet. Det er etter dette medlems syn helt nødvendig å øremerke og styrke bevilgningen til skolehelsetjenesten og helsestasjonen betraktelig for å sikre at tjenestene kan utøve sin helsefremmende og forebyggende funksjon de neste årene. Dette medlem understreker viktigheten av at kriteriene for tilskuddsordningen for skolehelsetjenesten og helsestasjon, som ble etablert som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, endres: Dette er en byråkratisk ordning med kriterier som resulterer i at det kun er et fåtall kommuner som får muligheten til å motta tilskudd, noe som ikke bygger opp under den politiske målsettingen for et slikt tiltak.

Dette medlem viser til vedtak nr. 840 (2015–2016) 9. juni 2016 i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016), som lyder som følgende:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»

Dette medlem er svært skuffet over at det ikke bevilges midler til utarbeidelse av strategien i regjeringens forslag til statsbudsjett, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til det omfattende arbeidet med strategiplanen. Dette medlem er videre svært overrasket over at regjeringen foreslår at barnestrategien innlemmes i en større psykisk helsestrategi for befolkningen. Dette er en sterk utvanning av vedtak og merknader fra en enstemmig helse- og omsorgskomité. Kristelig Folkeparti foreslår 20 mill. kroner til utarbeidelse av en egen barnestrategi og har høye forventninger til den ventede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett et verbalforslag hvor vi ber regjeringen i løpet av våren 2017 om å legge frem en egen, helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, i tråd med enstemmig stortingsvedtak i forbindelse med Innst. 346 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å videreføre, samt styrke tilskuddsordningen psykisk helse i skolen og foreslår totalt 25 mill. kroner bevilget til satsingen, og at 19,2 mill. kroner flyttes til kommunale tiltak med samme formål. Dette medlem reagerer sterkt på at regjeringen fjerner tilskuddet, da dette i praksis betyr at en rekke gode, systematiske tiltak som retter seg mot tusenvis av skoleungdom ikke lenger kan opprettholde sitt viktige arbeid. Dette betyr i praksis at mange barn og unge vil stå uten gode tilbud. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 3 mill. kroner til Blå Kors-prosjektet Snakk om mobbing. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av at barn og unge med behov for psykisk helsehjelp får det raskere, og mener herunder at det må legges bedre til rette for ambulant virksomhet. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett et verbalforslag hvor vi ber regjeringen stimulere til økt ambulant virksomhet rettet mot barn og unge ved å vurdere betraktelig økning i takstene ved ambulant virksomhet.

Dette medlem er svært bekymret for at ressursene som har blitt bevilget til pasientbehandling de siste årene, ikke har hjulpet noen av de mest sårbare pasientgruppene, nemlig psykisk syke barn og unge. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 250 mill. kroner til en direkte kapasitetsøkning innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). For å nå målet flytter Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor 250 mill. kroner fra pasientbehandling generelt (ISF), til psykisk syke barn og unge spesielt.

Medikamentbruk blant barn og unge

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å styrke innsatsen mot unødvendig bruk av antidepressiva og sovepiller blant unge. Det er et politisk ansvar å intensivere innsatsen med å redusere unødig medisinbruk blant barn og unge. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 20 mill. kroner til oppsøkende psykisk helsehjelp. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti med bevilgningen ønsker å igangsette et pilotprosjekt med en modifisert versjon av FACT (Fleksibelt aktivt oppsøkende behandling) for barn og ungdom.

Ungdomshelse

I tillegg til et offensivt løft for skolehelsetjenesten og helsestasjonene, mener dette medlem at det er viktig å støtte opp under velfungerende tilbud til ungdom, som er helsefremmende og forebyggende. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,8 mill. kroner øremerket til den digitale rådgivningstjenesten for ungdom, Klara Klok. Dette medlem mener tilskuddet til denne viktige tjenesten til unge må videreføres, og går imot at disse midlene flyttes til et overordnet arbeid med digitale tjenester for ungdom.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å videreføre et øremerket tilskudd til organisasjonen Menneskeverd og deres viktige informasjonsarbeid for å fremme seksuell helse og forebygge uønskede svangerskap blant ungdom og unge voksne.

Avansert hjemmesykehus for barn

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 20 mill. kroner til videreutvikling av Avansert hjemmesykehus for barn under Stavanger universitetssykehus. Dette medlem er opptatt av at Avansert hjemmesykehus for barn skal være et reelt alternativ for flere enn i dag, og har tidligere også fremmet representantforslag om dette, Dokument 8:92 S (2015–2016), hvor flertallet gikk inn for å be regjeringen undersøke muligheten for å etablere et slikt tilbud innen alle helseregioner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 400 000 kroner til Modum Bad, Institutt for sjelesorg.

Bekjempelse av overgrep og vold mot barn

Stortinget har gått inn for en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Dette medlem viser til at anmeldelser av vold og overgrep av barn og unge i familieforhold har økt de senere år. Omfangsundersøkelser viser at det fremdeles er store mørketall. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og koster samfunnet årlig mellom 4,5 og 6 mrd. kroner. Forebygging og tidlig innsats er derfor avgjørende. Dette medlem viser til at regjeringen har nå lagt frem sin oppfølging av Kristelig Folkepartis gjennomslag om en helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner, spesielt rettet mot barn. Kristelig Folkeparti er svært skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett på dette feltet.

Dette medlem viser til at som følge av fjorårets budsjettforlik mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, ble følgende mål spesifisert i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene:

«Det er ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger. Overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse.»

Kristelig Folkeparti foreslår også i sitt alternative budsjett å øremerke 35 mill. kroner fra bevilgningene til de regionale helseforetakene til pasientbehandling tilknyttet dette formål. Alle Norges 20 barneavdelinger må ansette leger med spesialisering innen vold og overgrep, såkalte sosialpediatere. Dette medlem er glad for at rapporteringen fra helseregionene viser at flere sykehus har ansatt helsepersonell med helt nødvendig kompetanse på barneavdelingene, men registrerer at målet fortsatt ikke er nådd. Derfor er det helt avgjørende at den ovennevnte målsettingen videreføres i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår at rettsmedisinsk senter istedenfor å legges under Oslo universitetssykehus, slik regjeringen foreslår, får nasjonal status. Det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å bevilge 30 mill. kroner som prosjektmidler til senteret for å igangsette prosessen med nasjonal etablering.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner til et hjelpetilbud for unge overgripere.

Rusomsorgen

Det er helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet mot rusavhengighet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av at forebygging av alkoholskader får en langt større plass i opptrappingsplanen for rusfeltet, og foreslår at 30 mill. kroner av bevilgningen benyttes til forebyggende innsats. Hvis alle ressurser brukes på reparering, vil vi ikke kunne se en reduksjon i antall personer som trenger hjelp innen rusomsorgen. Dette medlem er glad for at ventetiden for ruspasienter i spesialisthelsetjenesten er betraktelig redusert. Men utfordringene er fortsatt store og sammensatte, og mye gjenstår for å sikre skreddersydde pasientforløp og god ivaretakelse og oppfølging av den enkelte i kommunen. Derfor er det helt avgjørende med ytterligere tiltak og innovasjon i kommunene, samt at ressursene til rusomsorgen benyttes i tråd med intensjonen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår at midlene til opptrappingsplanen for rusfeltet for 2017 øremerkes i sin helhet for å sikre at pengene blir benyttet til å styrke tjenestene rettet mot personer med et rusproblem. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det å flytte 270 mill. kroner fra kommunenes frie midler, til den øremerkede posten kommunalt rusarbeid for å sikre at ressursene benyttes til å styrke rusomsorgen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 50 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag til opptrappingsplanen, ved å styrke ideelle og frivillige organisasjoner på området.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til aktivitets- og døgntilbud innen ideell og frivillig sektor. Dette medlem viser til at de ideelle virksomhetene representerer verdier og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. Dette medlem savner en tydeligere forpliktelse til å ivareta ideell og frivillig sektor innen rusarbeid og psykisk helse. Dette medlem er opptatt av at målsettingene for opptrappingsplanen for rusfeltet ikke lar seg nå uten et tett samarbeid med ideell og frivillig sektor, og at det er helt nødvendig å sikre organisasjonene forutsigbar økonomi og ytterligere tilskudd.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslår å øremerke totalt 5 mill. kroner til Sammen om nøden, totalt 4 mill. kroner til Pårørendesenteret i Stavanger, totalt 3 mill. kroner til Stiftelsen Retretten, totalt 39,3 mill. kroner til Frelsesarmeen Gatehospitalet i Oslo, totalt 31 mill. kroner til Evangeliesenteret, totalt 19 mill. kroner til stiftelsen P22, totalt 1,5 mill. kroner til Stiftelsen Kraft, og totalt 2 mill. kroner til No Limitation.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å kutte 10 mill. kroner fra tiltak innen lavterskel-LAR.

En verdig alderdom

Dette medlem er opptatt av at politikken som føres legger til rette for en verdig omsorg for den enkelte, også når helsen svikter. I praksis betyr dette blant annet en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet og til å komme ut i frisk luft, omsorg og god medisinsk behandling og lindrende behandling ved livets slutt.

Styrking av bemanningen i omsorgsinstitusjonene gir bedre tid til den enkelte. De skrøpeligste eldre har rett på tilstrekkelig tilsyn og oppfølging fra lege. Legedekningen på sykehjem er fortsatt lav i pleieinstitusjonene, til tross for at det er flere pasienter enn før, og disse er sykere enn før. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere 200 mill. kroner til kommunene for å styrke legedekning og generell bemanning i helse- og omsorgstjenestene. Pleietrengende blir sendt hjem tidligere fra sykehus og behovet for medisinsk kompetanse og oppfølging er stort i kommunene. Det er særlig behov for å styrke bemanningen på korttidsavdelinger og for å ivareta personer med demens på langtidsavdelinger.

I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det også ytterligere 20 mill. kroner til å styrke demensforskningen. Særlig behov er det for å styrke forskningen på hvordan forsinke sykdomsutviklingen hos demensrammede. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også vil reversere regjeringens kutt i allmennlegetilskuddet på 15 mill. kroner som et bidrag i å styrke den medisinske kompetanse i kommunene. I Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett foreslås det å bevilge 25 mill. kroner til forebyggende hjemmebesøk i kommunene. Kristelig Folkeparti ber regjeringen i sitt alternative budsjett om å avslutte prosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Dette medlem er opptatt av at det legges til rette for ytterligere innovasjon i omsorgstjenestene. Mange kommuner og aktører har spennende prosjekter som vil forenkle hverdagen til eldre og gi økt livskvalitet og selvmestring. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det ytterligere 50 mill. kroner til innovasjon og pilotprosjekter innen omsorgsteknologi.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 12 mill. kroner til seniorsentre og aktivitetstilbud til seniorer. Seniorer er en stor gruppe, og det er derfor viktig at seniorsentrene og andre aktivitetstilbud for eldre utvikles kontinuerlig. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 4 mill. kroner til Aktivitetsvenner i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Dette medlem er kritisk til endringene regjeringene foreslår hva gjelder investeringstilskuddsordningen for sykehjemsplasser og heldøgns omsorg. Dette medlem foreslår i sitt alternative budsjett at kommunene også fra 2021 kan få statlig finansieringstilskudd for renovering av allerede etablerte plasser, men mener en viktig forutsetning bør være en netto økning i det totale antallet plasser i kommunen. Dette medlem ber regjeringen derfor jobbe frem en løsning som gir en rimelig vekting av disse forholdene. Det er viktig at den statlige tilskuddsordningen stimulerer til innovasjon og utvikling av nye boformer som kan møte pleietrengendes behov. Dette medlem understreker viktigheten av at den statlige tilskuddsordningen også fra 2021 møter behovene for statlig tilskudd til rehabilitering og utvikling av eksisterende antall plasser. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ber regjeringen sikre at investeringstilskuddsordningen fra 2021 også gir kommunene tilskudd til videreutvikling av eksisterende sykehjemsplasser, men at en netto økning i antall plasser kan være en forutsetning for tilskudd til eksisterende plasser.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av å stimulere til raskere utbygging av dagtilbud for personer med demens. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett et verbalforslag hvor vi ber regjeringen vurdere å endre den statlige medfinansieringen av dagtilbud for demente fra 30 til 50 pst. for å stimulere til raskere oppbygging innen lovkravet trer i kraft fra 2020.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 20 mill. kroner for å styrke kompetansen i kommunene om helhetlig omsorg og lindring for alvorlige syke og døende. Dette medlem viser til at det er avdekket stort kompetansebehov i kommunene, og mener det er et politisk ansvar å istandsette primærhelsetjenesten på en bedre måte for å ivareta en av de mest sårbare pasientgruppene vi har.

Likeverdig tilbud til alle gravide – styrking av jordmortjenesten

Dette medlem understreker at det er et politisk ansvar å sikre et likeverdig tilbud til alle gravide og er bekymret for mangelen på jordmødre. Kristelig Folkeparti er opptatt av en offensiv styrking av helsestasjonene i kommunene, og foreslår 250 mill. kroner mer enn regjeringen til satsingen for 2017, samt at midlene i sin helhet øremerkes. Dette vil si et øremerket beløp for 2017 på 401 mill. kroner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett som understreker behovet for en opptrappingsplan for den kommunale jordmortjenesten. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett også et verbalforslag hvor vi ber regjeringen om i løpet av våren 2017 å legge frem en opptrappingsplan for den kommunale jordmortjenesten for å sikre et likeverdig tilbud til alle gravide i hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke Ammehjelpen med ytterligere 800 000 kroner utover regjeringens bevilgningsforslag.

Stopp effektiviseringspresset i norske sykehus

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å kutte i basisbevilgningen til helseforetakene, mens bevilgningen til innsatsstyrt finansiering økes med 1,9 mrd. kroner. Dette gir en forsterket markedstenkning i sykehusene, noe Kristelig Folkeparti ikke ønsker. Legeforeningen viser til at effektiviseringspotensialet i sykehusene langt på vei er tatt ut når man sammenligner med andre sektorer. Regjeringens sykehusbudsjett legger opp til ytterligere effektivisering av en presset sektor. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslår å flytte 1 638 mill. kroner fra innsatsstyrt finansiering over til basisbevilgningen til sykehusene for å styrke driften og kvaliteten på pasientbehandlingen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslår å flytte 250 mill. kroner direkte til behandling av psykisk syke barn og unge (PHBU) for å bidra til å redusere de lange ventetidene for denne ekstra sårbare pasientgruppen.

Protonsentre

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett fremmer forslag om å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede for to protonsentre innen 2022 og videre etappevis utbygging, og i utredningen ta sikte på at det ene senteret etableres i Bergen. Dette medlem fremmet i sitt alternative budsjett er verbalforslag hvor vi ber regjeringen om å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede for to protonsentre innen 2022 og videre etappevis utbygging, og i utredningen ta sikte på at det ene senteret etableres i Bergen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til forskning på kronisk utmattelsessyndrom (ME).

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett fremhever Dødehavsklinikkens viktige arbeid. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett følgelig et verbalforslag hvor vi ber regjeringen om å sikre at relevante pasientgrupper får refusjon for pasientreiser til Dødehavsklinikken på lik linje med andre destinasjoner for pasientreiser.

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering må bli et satsingsområde i helsesektoren. Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens forslag om å fjerne diagnoselisten for gratis fysioterapi. Det betyr at vi tilbakefører 140 mill. kroner til fysioterapi for pasientgruppene innlemmet i dagens diagnoseliste, samt at vi reverserer regjeringens kutt i kommunerammen på 175 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ber regjeringen senest våren 2017 komme tilbake til Stortinget med en langt mer ambisiøs opptrappingsplan fremlagt som en egen sak. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett et verbalforslag hvor vi ber regjeringen reversere alle endringer tilknyttet den fremlagte opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i Prop. 1 S (2016–2017) og senest våren 2017 komme tilbake til Stortinget med opptrappingsplan i en egen og mer fullstendig sak.

Kap./post

Beskrivelse

Endring (mill. kroner)

714, 60

Klara Klok, digital rådgivningstjeneste for ungdom, øremerke

1,8

762, 72

Seksuell helse, abortforebyggende arbeid, Menneskeverd

1,5

2755, 71

Gå imot regjeringens forslag til fjerning av diagnoselista for fysioterapi

140,0

732, 70

ME-forskning

2,0

732, 73

Videreutvikle Avansert hjemmesykehus for barn, Stavanger universitetssykehus (SUS), barnepalliasjon

20,0

714, 79

Ammehjelpen

0,8

765, 73

Modum Bad, Institutt for sjelesorg

0,4

732, 72-75

Basisbevilgning, regionale helseforetak

1638,0

714, 79

Psykisk helse i skolen, videreføre tilskuddsordning

25,0

765, 21

Arbeid med tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse (forarbeid til opptrappingsplanen for psykisk helse for barn og unge)

20,0

765, 21

Intensivere tiltak mot unødig bruk av medikamentbruk blant barn og unge

10,0

732, 70

Styrke kapasitet psykisk helsevern barn og unge (PHBU)

250,0

765, 60

Etablere/videreutvikle FACT-team for barn og unge (oppsøkende behandlingsteam for alvorlig psykisk syke)

20,0

762, 60

Økt bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, starte opptrapping mot kvalitetsnorm. Øremerke 50 mill. kr fra kommunerammen, 250 mill. kr i friske midler og videreføre 101,3 mill. kr allerede øremerkede. Total satsing, 401,3 mill. kr

250,0

765, 62

Rusarbeid i kommunene. Øremerking av midlene i opptrappingsplanen fra kommunerammen.

270,0

765, 72

Tilskuddsordningen for frivillige/ideelle som driver rus/psykisk helsearbeid.

50,0

765, 72

Øremerkede bevilgninger til ideelle/frivillige organisasjoner: Frelsesarmeen Gatehospitalet Oslo 39,3 mill. kr, Evangeliesenteret 31 mill. kr, Stiftelsen P22 19 mill. kr, Stiftelsen Kraft 1,5 mill. kr, Sammen om nøden 5 mill. kr, Pårørendesenteret 4 mill. kr, Retretten 3 mill. kr

714, 70

Forebygging av alkoholskader

30,0

762, 63

Reversere kutt i rekrutteringstilskuddet til legetjenester i kommunene

15,0

761, 61

Aktivitetsvenn, arbeid rettet mot demensrammede i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

4,0

780, 50

Demensforskning

20,0

761, 21

Forebyggende hjemmebesøk for 75-åringer (50 pst. statlig tilskudd)

25,0

761, 21

Livshjelp ved livets slutt, kommunale kompetansemidler

20,0

761, 21

Videreutvikling av seniorsentre og aktivitetstilbud til seniorer

12,0

761, 21

Innovasjon i omsorgstjenestene, pilotprosjekter omsorgsteknologi

50,0

732, 70

Senter for rettsmedisin, nasjonal status

30,0

732, 70

Medisinske undersøkelser på barnehusene finansiert av RHF, tilskuddsordning/øremerking

35,0

765, 21

Behandlingstilbud for unge overgripere

10,0

765, 62

Snakk om mobbing, Blå Kors

3,0

732, 76

Innsatsstyrt finansiering. Flytte økningen fra ISF til RHF-ene sin basisbevilgning). Øremerke 250 mill. kr av summen til psykisk helsevern for barn og unge kap. 732 post 70

-1888,0

714, 60

Kommunalt arbeid, psykisk helse. Rette opp kutt til Psykisk helse i skolen

-19,2

762, 21

Digitale helsetjenester for ungdom. I stedet videreføre støtten til Klara Klok

-1,8

765, 60

Fjerne støtten til lavterskel-LAR

-10,0

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at dette medlem fremmet forslag om Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett i finansinnstillingen. Forslaget fikk ikke flertall i stortingsbehandlingen, og Kristelig Folkepartis representanter stemte så subsidiært for forslagene som følger av budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 2 S (2016–2017). Derfor fremmer dette medlem i denne innstillingen kun de forslag som følger av budsjettenigheten, med enkelte unntak.

2.4 Innledende merknad fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at målet for Senterpartiets helsepolitikk er å forebygge sykdom, redusere sosiale helseforskjeller og sikre likeverdige helsetjenester i hele landet.

Dette medlem mener at målet med helsepolitikken aldri må bli å behandle flest mulig pasienter eller sette nye rekorder i reduksjoner i liggedøgn. Målet med helsepolitikken må være å skape best mulig helse – for flest mulig. Det arbeidet foregår i lokalsamfunn rundt i hele Norge.

Diagnostisering og behandling av sykdom er viktige samfunnsoppgaver. Forebygging av sykdom er imidlertid enda viktigere. I budsjettet for 2017 satser Senterpartiet på tiltak som fremmer folkehelse med en pakke på til sammen 1,6 mrd. kroner.

Senterpartiet vil samle helseressursene i det offentlige tilbudet, og de som trenger det mest skal ha hjelp først. Markedstenkning skal ikke styre prioriteringene mellom pasientgrupper eller geografisk plassering av helsetilbud.

Senterpartiet vil prioritere opp kvaliteten i offentlige sykehus, forebygging og kommunale helse- og omsorgstjenester. Senterpartiet prioriterer ned større helsemarkeder, privatisering og stykkprisfinansiering.

Senterpartiet vil skape folkets helsetjeneste, som skaper trygghet for folk der de bor og gir tilgang til likeverdige helsetjenester for alle.

Sykehusene: Kvalitet og beredskap nær folk

Senterpartiet mener sykehusøkonomien må styrkes. Senterpartiet vil ha et godt offentlig sykehustilbud til befolkningen og sikre lokal beredskap i hele landet.

Sykehus over hele landet opplever harde effektiviseringskrav og en stram sykehusøkonomi. Det har blitt kortere liggetid, belegget i sykehusene er for høyt og det er for mange pasienter i korridorene. I mange helseforetak kuttes det i behandlingstilbudet og i ambulansetjenestene.

Senterpartiet merker seg at sykehusene som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre blir pålagt et kutt på til sammen 604 mill. kroner i det som kalles en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Senterpartiet er bekymret for konsekvensene av et slikt stort kutt for folks trygghet, for en likeverdig og kvalitativ god helsetjeneste og sikker beredskap, samt for muligheten til å sikre nødvendige investeringer i bygg og utstyr.

I vårt budsjettforslag styrkes sykehusøkonomien med 1 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Etter budsjettavtalen mellom regjeringen og støttepartiene er denne summen økt til 1 407 mill. kroner. Halvparten av denne satsingen, 500 mill. kroner, er begrunnet i behovet for å utvikle lokalsykehustilbudet og styrke ambulansetjenesten i distriktene. I dag blir to av tre pasienter som blir innlagt på sykehus, behandlet på lokalsykehusnivå. Nærhet til sykehus er en kvalitet i seg selv, spesielt for eldre pasienter, og gjør også samarbeidet med kommunehelsetjenesten lettere. Derfor vil Senterpartiet styrke lokalsykehusenes muligheter til å behandle de vanligste tilstander og sykdommer, opprettholde akuttkirurgi som en del av breddekompetansen og avvikle økonomisk ineffektive storsykehusplaner. Ambulansetjenesten må bygges ut, ikke sentraliseres, og responstider må følges og lovfestes.

I tillegg til dette settes 100 mill. kroner av milliardsatsingen av til ekstra vedlikehold og rehabilitering av sykehusbygg, og til modernisering av utstyr. Dette som en del av Senterpartiets styrkede tiltakspakke mot ledighet.

Det er et stort behov for å utdanne flere leger i Norge. 100 mill. kroner av Senterpartiets sykehussatsing er begrunnet i behovet for flere studieplasser ved utdanningsstedene, og flere utdanningsstillinger og turnuslegestillinger på sykehus. Dette for å bedre rekruttering av spesialister og leger til hele landet.

Pasienter med rus- og/eller psykisk lidelse trenger bedre behandlingstilbud. Senterpartiet begrunner 100 mill. kroner av satsingen til sykehus med å styrke rus- og psykiatritilbudet. Satsingen må ses i sammenheng med vårt forslag om å øremerke midler til opptrappingsplan for rus og psykiatri i kommunene. Vi utsetter også den kommunale plikten til å opprette kommunale akuttsenger for rus- og psykiatripasienter fra 1. januar 2017.

Senterpartiet vil styrke fødsels- og barselomsorgen. Lav bemanning ved fødeavdelinger og kvinneklinikker setter kvaliteten i tilbudet i fare, både i fødsels- og barselomsorgen. Ved tidlig hjemreise må sykehusene sørge for at mor og spedbarn får god oppfølging av jordmor. 100 mill. kroner av sykehussatsingen settes av til å styrke bemanningen ved kvinneklinikker og fødeavdelinger. Denne satsingen må sees i sammenheng med vårt forslag om ny tilskuddsordning for kommuner som oppretter flere jordmorstillinger.

Andre tiltak som øremerkes innenfor vår sykehussatsing, er 100 mill. kroner fordelt med 15 mill. kroner til Nasjonalt kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, 20 mill. kroner til stamcelletransplantasjon av multippel sklerose (MS)-pasienter ved Haukeland universitetssykehus, 20 mill. kroner til hepatitt C-behandling, 8 mill. kroner til synsrehabilitering og 25 mill. kroner for å sikre medisinsk undersøkelse til barn som skal undersøkes ved barnehusene. Senterpartiet øremerker også 10 mill. kroner i utviklingsmidler til Tinn kommune, etter nedleggelsen av Rjukan sykehus. 2 mill. kroner prioriteres til ME-forskning.

Senterpartiet mener helseundersøkelsen HUNT må utvides til også å omfatte hørsel, og prioriterer 2 mill. kroner til dette.

Senterpartiet støtter regjeringens prioritering av prosjektmidler til oppretting av protonsentre. Senterpartiet vil fastholde at det må utredes for to protonsentre, der det ene skal etableres i Bergen ved Haukeland universitetssjukehus.

Avbyråkratisering av sykehus og helsetjenester

Senterpartiet støtter ikke privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg. I stedet for å prioritere 200 mill. kroner til kjøp av private helsetjenester, bruker Senterpartiet midlene til økt pasientbehandling i de offentlige sykehusene.

Senterpartiet mener at sykehus i all hovedsak skal rammefinansieres, på samme måte som eldreomsorg og skole. Senterpartiet omprioriterer derfor midlene til kvalitetsbasert finansiering og økningen i innsatsstyrt finansiering (ISF) og legger de inn i rammetilskuddet til sykehusene.

Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag om innføring av nøytral moms i helseforetakene. Nøytral moms er et virkemiddel for å privatisere en større del av den offentlige sykehusdriften. Regjeringen skriver i forslaget til statsbudsjett at «Merverdiavgiften kan motivere til egenproduksjon framfor å kjøpe tjenester fra private tilbydere». I motsetningen til regjeringen mener Senterpartiet at egenproduksjon ikke er noe som må forhindres, heller tvert imot. Den offentlige finansierte helsetjenesten er kanskje aller mest kostnadseffektiv når minst mulig av ressursene går til anbudsprosesser, og når ledelsen har kontroll på drift og kostnader i hele sin organisasjon.

Senterpartiet vil avvikle helseforetaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene (jf. Dokument 8:96 S (2014–2015), Innst. 377 S (2014–2015)). Senterpartiet mener at norske sykehus i dag ledes på en måte som ikke gir tillit i befolkningen. Helseforetaksloven fører til en ledelseskultur der viktige beslutninger blir avgjort av få personer. Senterpartiet vil styre sykehusene gjennom en forvaltningsmodell med folkevalgt styring både nasjonalt, regionalt og lokalt. Stortinget må ta tilbake makten over den nasjonale sykehuspolitikken. Folkevalgte i fylkene må gis styreansvar regionalt. Ved avvikling av foretaksmodellen mener Senterpartiet at sykehusene må videreføres med statlig eierskap. Ansvaret for drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten desentraliseres til 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20 helseforetak. Disse skal styre innenfor rammene gitt av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan som må være mer førende og tydelig enn den planen stortingsflertallet nylig sluttet seg til. Ny finansiering og ledelse av spesialisthelsetjenesten må prioritere fagfolk i førstelinjetjenesten i stedet for et voksende byråkrati og direktørstillinger i foretaksledelsen. Helsepersonell skal få bruke mer tid på pasienter og mindre tid på administrasjon og rapportering.

Senterpartiet er bekymret over at det statlige byråkratiet vokser og forskyver balansen mellom byråkratmakt og folkevalgt makt. Vi vil prioritere tjenestene og medvirke til en fornuftig størrelse på byråkratiet. Vi kutter i bevilgningene til Helsedirektoratet og direktoratet for e-helse.

Helseforetakene har brukt rundt 1 milliard kroner årlig på eksterne konsulenttjenester de siste årene. Senterpartiet mener det er billigere å benytte egen kompetanse. Vi mener også at flere av utredningene om «storsykehus» er bortkastede. Vi forutsetter at konsulentbruk i helseforetakene kuttes med 30 pst. i 2017, og at disse midlene prioriteres til pasientbehandling.

Kampen mot antibiotikaresistens

Bakterier som er resistente mot antibiotika er av FN og Verdens helseorganisasjon (WHO) anerkjent som en av de største globale helsetruslene. Antibiotikaresistens har nådd et farlig høyt nivå i alle deler av verden og utgjør en fundamental trussel for folkehelsen, utvikling og sikkerhet. Senterpartiet mener regjeringen satser for lite på å bekjempe antibiotikaresistens og har høsten 2016 fremmet 17 nye tiltakspunkter mot antibiotikaresistens som Stortinget skal behandle. Vi vil styrke Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Antibiotikasenteret for primærmedisin og Folkehelseinstituttets arbeid på dette området med til sammen 50 mill. kroner. Vi prioriterer også 67 mill. kroner til arbeidet mot antibiotikaresistens over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Kommunene: Økt forebygging, bedre behandling

Regjeringens budsjettopplegg gir ifølge KS ikke kostnadsdekning for de oppgavene som pålegges kommunene, i tillegg foreslår regjeringen å øke kommunenes utgifter gjennom å øke innslagspunktet for statlig støtte til ressurskrevende brukere. Senterpartiet merker seg at som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre blir kommunerammen ytterligere redusert ved at nye satsinger øremerkes. Dette gir mindre rom for kommunene til å prioritere helse- og omsorgstjenestene. Senterpartiet øker rammeoverføringene til kommunene med 3 mrd. kroner i friske midler utover regjeringens forslag (2 mrd. kroner til kommunene og 1 mrd. kroner til fylkeskommunene), i tillegg foreslår vi å reversere kuttet til ressurskrevende brukere. Dette for å sikre bedre finansiering av helse- og velferdstilbudet til innbyggerne, og sikre vekst og utvikling i alle deler av landet.

Senterpartiet prioriterer folkehelsearbeidet i kommunene. Livsstilssykdommer rammer flere enn før, og Norge, har sosiale helseforskjeller. Tiltak må settes inn på befolkningsnivå. Senterpartiets prioritering av aktivitet og forebygging må ses i sammenheng med den generelle satsingen på en sterk kommuneøkonomi. Frivillige organisasjoner er svært viktige i folkehelsearbeidet i Norge, og dette gjenspeiles i våre budsjettsatsinger. Senterpartiet er imot statlig finansiering av eldreomsorgen. Pengene regjeringen bruker til byråkrati og administrasjon av ordningen bruker vi til å styrke de kommunale helse- og omsorgstilbudene.

En god start hos jordmor, i helsestasjon og skole

Den kommunale jordmortjenesten har fått større oppgaver, men er for lite utbygd. Senterpartiet vil innføre en tilskuddsordning på 50 mill. kroner som kan nyttes av kommuner som ansetter flere jordmødre. Vi øker også støtten til Ammehjelpen.

Senterpartiet mener skolen må bli forebyggingsarena. Vi starter på innføringen av skolemåltidet for alle elever på ett klassetrinn fra høsten 2017. Vi vil innføre én times fysisk aktivitet i skolen hver dag og gjenoppretter ordningen med gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn. Vi øker innsatsen for svømming i skolen. Vi vil utvide det nasjonale kostholdsprogrammet ved at frivillige organisasjoner kan delta med prosjekt rettet mot barn og unge. Senterpartiet vil opprettholde tilskuddet til Klara Klok og prioriterer 3 mill. kroner til dette.

Senterpartiet prioriterer 1 mill. kroner til organisasjonen Menneskeverd.

Aktivitet, bedre helse og hverdagsmestring gjennom rehabilitering og habilitering

Senterpartiet mener at de kommunale helse- og omsorgstjenestene må rustes til å kunne arbeide mer forebyggende. Det gir bedre folkehelse, bedre helsetilbud og reduserte behandlingskostnader.

Regjeringen hevder å ha levert en opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering, men har sendt hele regningen til pasientene. Senterpartiet prioriterer derfor 315 mill. kroner til å reversere regjeringens innføring av egenandeler for fysioterapi og andre endringer i egenandelsystemet, og støtter ikke forslaget om å fjerne den såkalte diagnoselisten.

Senterpartiet vil ha økt tverrfaglig satsing i kommunene, og tiltak som bidrar til aktivitet, bedre helse og hverdagsmestring. Hverdagsrehabilitering til eldre som bor hjemme og aktivisering i sykehjem er slike tiltak. Senterpartiet har fremmet forslag i Stortinget om å sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem. Styrking av kommuneøkonomien må sammen med midlene i opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering bidra til flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, aktivitører, musikkterapeuter og frivillige inn i aktivitetstilbudet.

Mer fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner

Senterpartiet øker støtten til fysisk aktivitet og friluftsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Eksempler er tiltak i arbeidslivet for bedre psykisk helse, svømmeopplæring for innvandrere og tiltak rettet mot inaktivitet og sosial isolasjon blant eldre. Vi øker satsingen på friluftsformål (KLD) og tilskuddsposten til friluftsliv for utsatte grupper. Å gjøre aktivitet i naturen mer tilgjengelig for flere, er et effektivt lavterskel folkehelsetiltak som gleder mange.

Økt kvalitet i eldreomsorgen

Senterpartiets satsing på en styrking av kommuneøkonomien legger grunnlag for å bedre grunnbemanningen i tjenestene og å sikre flere faglærte. Senterpartiet prioriterer 200 mill. kroner i kommunerammen til økt legedekning i sykehjem. Det er i dag et stort behov for medisinsk kompetanse på korttids- og langtidsavdelinger på sykehjem. Med bedre legedekning vil vi unngå mange uverdige sykehusinnleggelser av skrøpelige eldre med alvorlig og langvarig/kronisk sykdom og pasienter i livets sluttfase.

Demens er en sykdom som rammer mange. Med bakgrunn i forslag fra Senterpartiet har Stortinget vedtatt å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Senterpartiet mener at utvidelsen av antall plasser går for sakte. For å øke antallet plasser vil vi øke det statlige tilskuddet til 50 pst.

Senterpartiet prioriterer ulike tiltak drevet av frivillige som gir eldre aktivitetstilbud og forebygger ensomhet. Senterpartiet mener Nasjonalforeningen for Folkehelse sitt viktige arbeid for blant andre eldre med demenssykdom gjør at de bør få en egen post på statsbudsjettet og prioriterer midler til dette.

Senterpartiet prioriterer 1 mill. kroner til Røde Kors’ besøkstjeneste, som når mange eldre i sykehjem og hjemmeboende.

Senterpartiet vil avvikle forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen, og mener at tilskuddet til heldøgnsomsorg selvsagt også må omfatte rehabiliteringsprosjekter og ombygginger til dagens standard. Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag om endring av tilskuddet, som innebærer at det på sikt bare skal gå til prosjekt som fører til en netto økning i antall plasser.

Kommunal opptrappingsplan rus og psykiatri

Det kommunale tilbudet for personer med rus- og psykiatrilidelser må styrkes. Det er store behov for bedre forebygging, behandlings-, bo- og oppfølgingstilbud. Senterpartiet har i Stortinget foreslått en femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse. Satsing på helsestasjoner og skolehelsetjeneste, herunder skolepsykologer, vil inngå. Senterpartiet prioriterer 150 mill. kroner i øremerkede midler til en slik opptrappingsplan for det kommunale rus- og psykiatritilbudet i 2017. Satsingen er en videreføring av vår budsjettsatsing til opptrappingsplanen også i 2015 og 2016.

Regjeringen har fjernet tilskuddet til frivillige organisasjoner som arbeider med psykisk helse i skolen. Senterpartiet mener det er svært uheldig at gode tiltak dermed fjernes fra skolen, og reverserer dette kuttet. Senterpartiet øker tilskuddet til Fontenehusene og til Kirkens SOS med 1 mill. kroner hver. Undersøkelser om studentenes helse viser at mange studenter sliter med psykiske problemer. Derfor vil Senterpartiet styrke arbeidet med å bedre den psykiske helsen blant studentene og prioriterer 10 mill. kroner til formålet over utdanningsbudsjettet.

Senterpartiet vil utsette pålegget om innføring av kommunale akuttsenger for rus og psykiatri, som regjeringen finansierer ved å ta penger fra sykehusbudsjettet. Hensynet til pasientene tilsier at kommunene nå må sikres tydelig finansiering gjennom øremerkede midler til å bygge opp og sikre kvaliteten i det kommunale rus- og psykiatritilbudet. Resultatet vil ellers mange steder bli at rus- og psykiatripasienter blir lagt inn på et eksisterende medisinsk akuttilbud som ikke har ansatt helsepersonell med rus- og psykiatrikompetanse.

Senterpartiet foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner for å bidra til å sikre tilbud og informasjon om gratis, langtidsvirkende prevensjon for kvinner i LAR.

Rent drikkevann

Rent drikkevann er en viktig forutsetning for god folkehelse. Senterpartiet prioriterer etablering av nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi for å støtte kommunenes arbeid med å vedlikeholde og ruste opp ledningsnettet. Det er i dag stort vedlikeholdsetterslep, og tiltak er nødvendig for å opprettholde den gode norske vannkvaliteten også i framtiden.

Solidarisk tannhelsepolitikk

Senterpartiet vil ha bedre tannhelsetilbud for utsatte grupper. Senterpartiet mener dette særlig gjelder sårbare på sykehjem og i åpen omsorg. Senterpartiet er motstander av regjeringens dreining i tannhelsepolitikken der det satses på regionale odontologiske kompetansesentre, samtidig som støtte til tannbehandling for utsatte grupper går ned og det ikke foretas prisjustering. Senterpartiet omprioriterer midler fra de odontologiske sentrene til støtte til tannbehandling for eldre på sykehjem og hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie.

TT-ordningen må utvides

Tre fylkeskommuner har i perioden 2012–2016 vært med i et forsøksprosjekt som har hatt til hensikt å bedre TT-ordningen for folk som på grunn av funksjonsnedsettelse har vesentlige vansker med å reise kollektivt. Den foreløpige evalueringen av prosjektet ute i fylkene tyder på at forsøksprosjektene har vært en suksess i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, og at det har bedret livskvaliteten til målgruppa.

Regjeringen foreslår å avvikle forsøkene. Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2017 innebærer en utvidelse av forsøksprosjektene til flere brukere i flere fylker. Senterpartiet ønsker gjennom en opptrapping over fem år å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med spesielt sterkt behov. Senterpartiet vil doble beløpet regjeringen har satt av, og setter av 45,2 mill. kroner i tillegg til regjeringens forslag over samferdselsbudsjettet.

Avgiftssystem for bedre folkehelse

Avgiftssystemet er et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Senterpartiet øker tobakks- og alkoholavgiftene og reduserer taxfree-kvotene for alkohol og tobakk.

Pasientsikkerhet og brukerordninger

Pasienter, brukere og pårørendes behov og opplevelser må tas på alvor. Gode ombuds- og pårørendeordninger kan være til god hjelp for pasienter og pårørende som opplever svikt i tilbudet. Pasient- og brukerombudene er også viktige i det nasjonale pasientsikkerhetsarbeidet. Senterpartiet øker derfor støtten til pasient- og brukerombudene, og øker også støtten til Pårørendesenteret. Senterpartiet øremerker også midler innenfor budsjettet til å sikre fagfolk i det offentlige helsevesenet tilgang til «Felleskatalog» for legemidler til barn.

Senterpartiet foreslår også å gi støtte til Landsforeningen for uventet barnedøds arbeid for å støtte og hjelpe dem som har mistet barn, samt generelt informasjons- og opplysningsarbeid.

Tabellen under viser tall fra Senterpartiets alternative budsjett i forhold til Prop. 1 S (2016–2017).

Kap./post

Beskrivelse

(beløp i mill. kroner)

Nøkkeltall

Netto endring

-446,1

Satsinger

4095,8

Innsparinger

-4542

Satsinger

710.01

FHI. Antibiotikaresistenspakke

20

710.01

Legemiddelinformasjon for barn. Øremerking innenfor post

*4

711.21

Skolemåltid på ett trinn fra høsten 2017

130

714.60

Opprettholde tilskuddet til Klara Klok

3

714.74

Skolefrukt fra høsten 2017

117

714.75

Drikkevann – etablere nasjonalt kompetansesenter

5

714.79

Ammehjelpen

0,8

714.79

Nasjonalforeningen for folkehelsen

5

714.79

Landsforeningen uventet barnedød

0,3

714.79

Gågrupper eldre

2,5

714.79

Tiltak for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organsisasjoner

3

714.79

Frivillige organisasjoners deltakelse i det nasjonale kostholdsprogrammet

2,7

714.79

Inkludere hørsel i HUNT 4

2

729.01

Pasient- og brukerombudene

1

732.72-75

Rammeoverføring til helseforetakene (netto: 1 mrd.)

3418

Lokalsykehus og ambulanse i distriktene

*500

Vedlikehold sykehusbygg

*100

Rus- og psykiatritilbud ved sykehus, inkl. DPS

*100

Rekrutteringspakke. Utdannings- og turnusstillinger

*100

Føde- og barseltilbud

*100

MS-behandling ved Haukeland universitetssjukehus

*20

Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk

*15

ME-forskning

*2

Behandlingstilbud hepatitt C

*20

Medisinsk undersøkelse ved barnehus

*25

Synsrehabilitering

*8

Utviklingmidler til Tinn kommune etter nedleggingen av Rjukan sykehus

*10

734.21

Gratis prevensjon til kvinner i LAR-ordning

0,5

761.21

Antibiotikasenteret for primærmedisin. Antibiotikaresistenspakke

15

761.62

Øke tilskuddet til dagaktivitetsplasser til 50 pst.

9

761.71

Røde Kors besøkstjeneste

1

762.64

Tilskuddspost friluftsliv for utsatte grupper

3

762.65

Jordmortjeneste i kommunene

50

762.73

Stiftelsen Menneskeverd

1

765.60

Opptrappingspakke rus og psykiatri

150

Reversere kutt psykisk helse i skolen

*16

Kirkens SOS

*1

Fontenehusene

*1

765.71

Pårørendesentrene

1

2711.72

Stønad til tannbehandling av prioriterte grupper

20

2755.71

Reversering kutt fysioterapi

140

Innsparinger

701.01

Direktoratet for e-helse

-81

701.01

Helse- og omsorgsdepartementet. Administrasjon

-15

710.01

FHI. Innsparinger i administrasjon

-40

720.01

Helsedirektoratet

-100

720.70

Helsetjenester i annet EØS-land

-20

720.72

Fritt behandlingsvalg (foreslås flyttet til rammeoverføring helseforetakene)

-200

723.01

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

-2

732.70

Redusere konsulentbruk i helseforetakene med 30 pst.

-300

732.70

Tilskudd drift e-helseforsikring

-0,8

732.71

Kvalitetsbasert finansiering (foreslås flyttet til rammeoverføring helseforetakene)

-530

732.76

Økning innsatsstyrt finansiering. Omdisponeres. Motpost HOD 732.70

-1888

750.01

Statens legemiddelverk. Administrasjon

-10

761.21

Statlig finansiering av eldreomsorgen. Administrasjon

-8

761.65

Overføre statlig finansiering eldreomsorg til kommunene

-1185

761.65

Inntektspåslag statlig finansiering eldreomsorg

-40

762.21

Beslutningsstøtte normerte sykmeldinger

-7,1

765.60

Tilskudd til psykologer i kommunen

-5

769.21

Utredningsvirksomhet

-5

770.70

Odontologiske kompetansesentre

-20

2711.70-76

Prisjustere egenandelstak 1 for 2015

-90

2.5 Innledende merknad fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 15 settes til 181 955 913 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 312 906 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017), samt tilleggsproposisjoner 1–5. Konkrete endringer på rammeområde 15 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem mener den eneste måten å få en bærekraftig helsetjeneste på er å fremme god helse hos flest mulig så tidlig i livsløpet som mulig og aktivt arbeide forebyggende i kommunene. God helse skapes først og fremst andre steder enn i helsetjenesten, og det mest helsefremmende er gode relasjoner og trygg tilknytning, barnehager og skoler av høy kvalitet, et inkluderende arbeidsliv, fravær av mobbing og utenforskap, fravær av vold, overgrep og omsorgssvikt, og tilgang til rent vann, natur og fritidsaktiviteter. Dette medlem har stor tro på å angripe helseutfordringene systematisk og offensivt også utenfor helsetjenestene, noe også Venstres alternative budsjett for 2017 reflekterer. Dette medlem er veldig glad for at det innføres et folkehelseprogram slik at vi får en mer systematisk satsing på det helsefremmende arbeidet både i og utenfor helsetjenesten. Dette medlem mener det er helt nødvendig å finne nye måter å jobbe på, og at vi i løpet av få år vil ha en langt mer effektiv og hensiktsmessig helsetjeneste som identifiserer og angriper helseutfordringene tidligere enn i dag. Dette medlem ser positivt på den teknologiske utviklingen som skaper uante muligheter for effektivisering i helsetjenestene, men ser at den samme utviklingen også fører til økt etterspørsel av helsetjenester, noe som gjør at vi må være mye tydeligere på hvordan vi prioriterer begrensende ressurser.

Dette medlem mener det er viktig å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester, men mener god kvalitet på tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal utfylle hverandre. Dette medlem er opptatt av at primærhelsetjenesten rustes opp i kommunen slik at helseutfordringer blir løst på laveste effektive omsorgsnivå, til beste for både individ og samfunn. For å nå målene om en bærekraftig helsetjeneste, mener dette medlem det må satses offensivt på forskning og innovasjon, og at arbeidet med digitalisering av helsesektoren, med de mulighetene for store besparelser og bedre og trygge helsetjenester som ligger i dette, må prioriteres.

Dette medlem er særlig opptatt av folkehelse og forebygging og mener forebyggende helsearbeid er viktig for å utjevne sosiale forskjeller i Norge. Dette medlem mener forebyggingen er særlig viktig i barns oppvekst, men mener det også er mye å hente på å forebygge sykdom og andre helseutfordringer ved at myndighetene spiller aktivt på lag med arbeidslivet gjennom bedriftshelsetjenestene og andre insentiver som fremmer folkehelsen på arbeidsplassen. Dette medlem ønsker derfor å utvide ordningen med tilskudd til bedriftshelsetjeneste til å gjelde alle bedrifter mot at arbeidsgivere får et finansieringsansvar med flere insentiver for å bidra til å redusere sykefraværet, og viser til ramme 7 for en nærmere beskrivelse. Særlig gjelder dette i bransjer som sysselsetter mange unge, og særlig unge kvinner. Et tilbud om bedriftshelsetjeneste hvor psykolog, helsesøster og jordmor i større grad enn i dag inngår, vil gi et viktig bidrag til både unge arbeidstakere og virksomheter som i dag står uten både IA-avtale og bedriftshelsetjeneste.

Dette medlem mener at helsestasjonene er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe med forebygging og tidlig innsats for barn og unge. Forebygging er viktig i alle livets faser, men særlig den tidlige innsatsen er viktig for å fremme folkehelsen også i senere livsfaser. Helsestasjonene og skolehelsetjenestene har en unik mulighet til å kunne gripe inn tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold, mosjon eller psykososiale forhold. Dette medlem foreslår en betydelig satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten med til sammen 400 nye stillinger til en samlet kostnad på 280 mill. kroner i økte bevilgninger til kommunesektoren, under ramme 18. Dette er et av de mange helsefremmende tiltakene Venstre prioriterer fremfor økt vekst ved helseforetakene. Dette medlem ønsker et klart skifte mot forebygging, som både er lønnsomt i et samfunnsperspektiv, og som fører til økt livskvalitet for den enkelte og deres familie og pårørende. Dette medlem mener dette fordrer at vi må tørre å stå i noen tøffe prioriteringer, da det er begrensede ressurser i helsesektoren, selv om dette er utfordrende når effektene av forebygging sjelden lar seg direkte måle og først viser seg etter lang tid. Dette medlem mener at en bedre tilgjengelig og utbygget helsestasjons- og skolehelsetjeneste med flere fagprofesjoner, vil spille en grunnleggende viktig rolle i det forebyggende arbeidet i kommunene.

Dette medlem viser til ungdomshelsestrategien og at den må følges opp med konkrete tiltak utover det regjeringen legger opp til for å bedre ungdoms fysiske og psykiske helse. Dette medlem viser til at det er mange ungdommer som får hjelp på helsestasjonene gjennom tilrettelagte tilbud for ungdom, og at det i byer og tettsteder med studentmiljøer også vil være naturlig å legge til rette for samarbeid mellom helsestasjoner, studentsamskipnader eller andre som driver viktig opplysnings- og helsearbeid rettet mot ungdom. Dette medlem foreslår at det igangsettes et forsøksprosjekt for å styrke helsetilbudet for unge i Haugesund og nærliggende kommuner. Prosjektet skal administreres av Sex og samfunn og være et samarbeid mellom Sex og samfunn, Haugesund kommune, Høgskolen Stord/Haugesund og Studentsamskipnaden Stord/Haugesund (SSH). Dette medlem mener det også er nødvendig å videreføre støtten til piloten i Oppland fylke. Særlig gjelder dette den delen av piloten som pågår i Nord-Gudbrandsdal. Sex og samfunn-sentre er spesialisert innenfor seksuell og reproduktiv helse og jobber for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uplanlagte graviditeter og abort. Sex og samfunn gjennomfører fagutvikling og kunnskapsspredning gjennom en hospiteringsordning for helsepersonell, blant annet for jordmødre, helsesøstre og leger, som jobber med unges seksualitet, og de arbeider for å heve kompetansen på seksuell orientering og kjønnsidentitet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 7 mill. kroner til dette arbeidet organisert gjennom fylkesmannen i hhv. Rogaland og Oppland i samarbeid med Sex og samfunn.

I tillegg til ovennevnte bevilgning, ønsker dette medlem flere tiltak for å bedre det psykiske helsetilbudet til studenter. Dette medlem synes det er alvorlig at så mange som én av fem har alvorlige symptomer på psykiske helseplager. Dette medlem mener derfor vi må få på plass et større lavterskeltilbud for studenter og bedre oppfølging av studentene når de begynner på studiene. Dette medlem vil foreslå 15 mill. kroner som blant flere tiltak for studenter også skal gå til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot). Dette medlem foreslår videre at det bevilges 10 mill. kroner i tilskuddsmidler som skal forvaltes av ExtraStiftelsen, som etablerer ExtraUng for å følge opp Ungdomshelsestrategien. Denne tilskuddsordningen skal være åpen for alle godkjente søkerorganisasjoner og vil kunne gi flere hundre lavterskeltilbud i hele landet. Videre mener dette medlem at det er helt nødvendig å opprettholde støtten til Nordland fylkeskommune for fortsatt drift av Klara Klok, som er en nettbasert tjeneste hvor ungdom anonymt kan stille spørsmål som angår kropp, helse, følelser og rus. Klara Klok er den mest brukte digitale helsestasjonen for ungdom i Norge. Dette medlem vil derfor bevilge 2 mill. kroner til drift av Klara Klok inntil tilbudet er inkludert i ung.no som en samleportal rettet mot ungdom. Dette medlem forstår ikke hvorfor helsenorge.no skal anskaffe en ny portal og bygge opp ny kompetanse når det allerede eksisterer verifiserte tilbud som Klara Klok.

Dette medlem mener en viktig kanal å nå ungdom på er gjennom nye og digitale medier og teknologiske løsninger. Dette medlem mener man ved hjelp av digitalt tilrettelagt informasjon og oppfølging med bruk av internett, apper, chat, sosiale medier, film, animasjon, dataspillteknologi og utprøving av helsedroner mm. kan bidra til å nå ungdom bedre og derigjennom fremme deres helse, både på kort og lang sikt. Dette medlem ønsker derfor å bevilge 5 mill. kroner til DigiLab for utarbeidelse av en eHelseplan for ungdom til Prosjekt «Mestring og muligheter – tidlig innsats og bedre egenbehandling».

Dette medlem viser til at det siden 2004 har vært etablert en populær tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme god psykisk helse i skolen. Det er mange godt etablerte tilbud ved mange av landets skoler. Dette medlem mener arbeidet er svært viktig og bør opprettholdes. Dette medlem mener psykisk helse i skolen må styrkes og integreres langt bedre i norsk skole på alle alderstrinn, helst allerede i barnehagen, og at denne satsingen haster. Dette medlem viser til en programserie om psykisk helse for ungdom til bruk ved videregående skoler, «Mindre tankevirus – mer hverdagsglede!», som bør være et tilbud til elever i alle fylker. Dette medlem ønsker på den bakgrunn å beholde og styrke tilskuddsordningen for å fremme god psykisk helse i skolen, og foreslår derfor 40 mill. kroner i økt støtte til dette arbeidet. Dette medlem viser til at særlig Voksne for Barn og Rådet for psykisk helse, men også mange andre organisasjoner, har gjort og skal videre gjøre et viktig arbeid for å fremme psykisk helse i skolen.

Dette medlem mener frivillige og ideelle organisasjoner bidrar med både effektivt og målrettet folkehelsearbeid, og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av frivilligheten. Dette medlem er også glad for at psykisk helse løftes i folkehelsearbeidet av regjeringen, noe som også var et uttalt ønske fra Venstre ved behandlingen av folkehelsemeldingen. Kommunene etterspør i økende grad aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem foreslår derfor at det tilføres ytterligere midler til frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, og at det bevilges 25 mill. kroner til dette formålet. Bevilgningen skal sørge for at frivillige organisasjoner som driver fritids- og sosiale aktiviteter, aktivitetstilbud, hjelpetelefoner, nettverksbygging, oppsøkende arbeid, møteplasser og kafeer, arbeidstrening og likemannsarbeid, fysisk aktivitet osv., skal ha gode rammevilkår for tjenestene. Dette medlem er kjent med at mange frivillige organisasjoner har søkt midler og fått avslag på grunn av at ordningen er svært populær, og derfor er det riktig å tilføre flere ressurser til dette viktige frivillige arbeidet.

Dette medlem mener det er tett sammenheng mellom vår psykiske og fysiske helse, og at begge deler bør vies større plass i hele utdanningsløpet fra barnehagen til ferdig utdannet på høgskoler og universiteter. Dette medlem støtter regjeringens forsøk med fysisk aktivitet i ungdomsskolen, men mener det er viktig å se hvilke effekter et slikt forsøk vil ha også for yngre elever, og ønsker tilsvarende forsøk i grunnskolen. Dette medlem foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det ikke finnes ulovlige mennesker, og at også de «papirløse» asylsøkere bør sikres nødvendig helsehjelp. Dette medlem viser til at de fleste «papirløse» har helt vanlige milde eller moderate psykiske eller fysiske plager, men som kan utvikle seg til mer alvorlige diagnoser på grunn av manglende oppfølging og forebyggende behandling. Dette medlem er derfor glad for den helsehjelpen som tilbys til «papirløse» og mener det er behov for flere tilbud flere steder i landet. Til organisasjoner som tilbyr helsehjelp til papirløse, ønsker dette medlem at det bevilges 2 mill. kroner.

Dette medlem mener det er særlig viktig å styrke innsatsen knyttet til de store folkehelseutfordringene. En stor andel av uføretrygdede er det på grunn av en psykisk lidelse eller en muskel- og skjelettsykdom. Dette medlem mener at det er behov for økt kunnskap og tverrfaglig kompetanse innenfor muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Dette medlem vil derfor foreslå at det bevilges 15 mill. kroner til tverrfaglig forskning. Muskel- og skjelettlidelser beslaglegger sammen med psykiske lidelser flest sengeplasser og er en hovedårsak til et stort sykefravær og uførhet. Samlet utgjør disse lidelsene en stor samfunnsøkonomisk utfordring. Dette medlem mener at økt kunnskap om årsaksforhold er nødvendig for å sette inn riktige og effektive forebyggende tiltak. Dette medlem viser også til at dagens livsstil har gjort diabetes til en folkesykdom som vi er nødt til å forebygge aktivt, og at det i fjorårets statsbudsjett ble satt av 2 mill. kroner til arbeidet med en diabetesplan. Dette medlem er glad for at dette arbeidet er godt i gang, og har registrert at det er flere tiltak i planen som allerede nå er klare til å rulles ut. Dette medlem mener det haster å starte det forebyggende arbeidet for å redusere følgesykdommer til diabetes og forebygge at sykdommen oppstår. Dette medlem mener det er svært viktig å arbeide med å standardisere og strukturere diabetesbehandlingen bedre, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, og at det vil være svært kostnadsbesparende om vi lykkes med arbeidet. Dette medlem foreslår at det bevilges 8 mill. kroner for å fortsette arbeidet med å videreutvikle planen og implementere tiltak i 2017.

Dette medlem er godt kjent med Fontenehusene, som er et arbeidsfellesskap for personer som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet og det gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Dette medlem mener at Fontenehusene er et viktig lavterskeltilbud som utfyller det offentlige tilbudet, og at det både er behov for å styrke økonomien i eksisterende Fontenehus, samt å etablere flere nye. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 20 mill. kroner som benyttes til å fortsette arbeidet med å få etablert Fontenehus i alle fylker.

Dette medlem foreslår videre at det bevilges 5 mill. kroner til opprettelse av en tilskuddsordning til utvikling av ny teknologi i folkehelsearbeidet for å motivere til lavterskel friluftsliv, slik man eksempelvis har gjort i Stolpejakten. Eksempelvis kan ideelle aktører søke om tilskudd til utvikling av apper, digitale kart, spillteknologi og film med mer, i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning.

Dette medlem ønsker å bidra til å utvikle god design for å fremme folkehelsen. Dette medlem har tro på at attraktivt design vil øke de gode opplevelsene i nærmiljøer og motivasjonen for økt fysisk aktivitet. Det kan være lyssetting langs turleder rundt rehabiliteringsinstitusjoner, barnehager, skoler, i nærmiljøer rundt vann og langs elver osv. Dette medlem ønsker å etablere en pilot, «Design for livet» i regi av DOgA, og med 2 mill. kroner. Dette medlem vil også foreslå at det bevilges 1 mill. kroner til å få utformet en Designhåndbok for demens. En designklynge på Gjøvik og Toten har i samarbeid med NTNU Campus Gjøvik sin lab for universell, utforming utviklet både en fysisk og digital «demensdrakt» som gjør det mulig for produktutviklere, arkitekter, landskapsarkitekter og byggherrer å ta hensyn til dementes sanseopplevelser. En håndbok og veileder vil være en nøkkel for å bringe kunnskap ut til aktørene.

Dette medlem viser videre til at Nasjonalforeningen for folkehelse har etablerert tilbudet Aktivitetsvenn, der målet er at personer med demens skal få flere aktiviteter og gode opplevelser i hverdagen. Dette er et veldig viktig tilbud til mennesker med demens, som vil fremme både helse og trivsel. Dette medlem mener dette er et viktig tilbud både for å fremme god folkehelse og livskvalitet for alle. Videre viser dette medlem til alder.no, som har som mål å skape en ny og mer meningsfull hverdag for eldre, der de jobber for å frigjøre varme hender i helse- og omsorgstjenestene. Dette skal gjøres gjennom å utvikle ny teknologi som binder mennesker sammen på nye og helsefremmende måter, og som derigjennom øker livskvaliteten og er med på å skape en mer meningsfull hverdag for mennesker med demens. Dette medlem ønsker å bevilge 5 mill. kroner til Aktivitetsvenn og alder.no til dette arbeidet.

Dette medlem er glad for regjeringens tiårige folkehelseprogram som skal styrke det helsefremmende arbeidet i kommunene, der et viktig mål er å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Dette medlem støtter at regjeringen inkluderer psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Det haster med å igangsette folkehelsearbeidet i alle sektorer og alle nivåer, slik at vi forhåpentligvis i løpet av få år vil redusere kostnadene til dyr behandling og frigjøre midler som kan brukes til andre gode formål. Dette medlem viser i den sammenheng til at vedtak nr. 840 (2015–2016), 9. juni 2016, som kom som et forslag fra Venstre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»

Dette medlem er ikke tilfreds med at regjeringen nå legger opp til at denne strategien skal komme som en del av en samlet strategi for befolkningens psykiske helse i 2017. Hele poenget med en tverrsektoriell strategiplan for barn og unges psykiske helse er at dette skal vies særlig oppmerksomhet og løftes særskilt i en påfølgende økonomisk forpliktende opptrappingsplan.

Dette medlem ser frem til at strategien kommer til Stortinget, og har en forventning om at den vil føre til mer sømløse og helhetlige tjenester rettet mot barn. I dag er tjenester rettet mot barn altfor sektoriserte og fragmenterte, og dette er en utfordring vi i for liten grad har tatt på alvor.

For dette medlem er det ikke et spørsmål om vi har råd til å prioritere mer forebygging i kommunene, men at vi ikke har råd til å la det være. Nye teknologiløsninger har uante muligheter, også innen folkehelsearbeidet. Dette medlem vil sette av 5 mill. kroner til en tilskuddsordning der ideelle aktører kan søke i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning, for å utvikle hverdagsteknologi.

Dette medlem mener at det, som en del av arbeidet med å fremme folkehelse, er nødvendig å få flere til å velge sykkel som transportmiddel fremfor bil. Dette medlem mener det i forbindelse med sykkel-VM er nødvendig å bevilge ytterligere 1 mill. kroner for å promotere hverdagssykling.

Dette medlem viser til at rehabiliteringssektoren er inne i store endringer som en følge av samhandlingsreformen og endringer i spesialisert behandling i sykehusene. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen fremmer en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet, og at de vil hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. Det er viktig at vi ikke begår den samme feilen som vi dessverre har sett på rus og psykiatri, der kapasiteten ikke er bygget opp i kommunen, samtidig som spesialisttjenesten over flere år har bygget ned tjenesten. Dette medlem mener det er riktig at rehabilitering skal endres for å se det hele i et livsløpsperspektiv. Mange mennesker med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har behov for rehabilitering hele livet. At brukerperspektivet skal styrkes er også bra, likevel vil dette medlem understreke at det kom mange innspill til rehabiliteringsplanen under budsjetthøringen på Stortinget, der mange høringsinstanser mener at planen ikke er offensiv nok, og heller ikke tilføres friske midler. Det er dette medlem enig i, og mener det må flere tiltak inn i planen både på kort og lang sikt. Dette medlem foreslår en opptrapping av selve rehabiliteringsplanen med 25 mill. kroner ekstra. Dette medlem vil prioritere dette til arbeidet med rehabilitering rettet mot barn og unge, som ikke har fått plass i opptrappingsplanen. De er tross alt den gruppen som skal leve lengst med et større og mindre behov for rehabilitering. Det er viktig at tilbudet styrkes både i sykehusene, blant de ideelle aktørene og i kommunene. Dette medlem viser til at Venstre i tillegg til dette prioriterer 40 mill. kroner til satsing på hverdagsrehabilitering og rekrutteringstilskudd for å øke andelen ergoterapeuter i kommunene med 200 nye stillinger. Dette medlem understreker at det er stort behov for ergoterapeuter for å ta ut effektene vi får av hverdagsrehabilitering i kommunene, samt for å sikre kapasitet og kompetanse til innovasjon og omstilling i kommunal pleie- og omsorgssektor. I tillegg blir det et lovfestet krav om at alle kommuner skal ha denne ergoterapikompetansen innen 2020. For å få til dette mener dette medlem at det bør gis insentiver til kommunen for å få fortgang i arbeidet. Dette kan gjøres gjennom et flatt tilskudd på 200 000 kroner per kommune til økt rekruttering av ergoterapeuter etter søknad.

Dette medlem mener vi inntil videre må reversere forslaget om fjerning av sykdomslista og innføring av egenandel for alle når det gjelder fysioterapitjenester og viser til forslag til bevilgningsendringer til hhv. egenandelstak 2 og refusjon til fysioterapitjenester i kommunene. Dette medlem foreslår derfor at kommunesektoren kompenseres med 175 mill. kroner som er trukket tilbake fra rammen i regjeringens forslag pga. høyere egenandelsinnbetalinger til kommunene. Dette medlem viser til at mange som er under ordningen er kronikere med høye sykdomsutgifter og mange er uføretrygdede med anstrengt økonomi. Dette medlem mener det ikke alltid er sammenheng mellom diagnose og behov for fysioterapi, og ønsker at regjeringen i løpet av 2017 kommer tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag til harmonisering av egenandeler i helsetjenesten, hvor kommunesektorens andel av innkreving blir hensyntatt.

For å finansiere noe av kostnadene ved fjerning av sykdomslista og oppheving av fritak for egenandel, foreslår dette medlem å prisjustere egenandelstak 1 med 25 kroner utover regjeringens forslag. Dette vil gi en innsparing på 25 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Østfold fylke peker seg ut på flere områder som en svært interessant region for systematisk arbeid med å utvikle framtidas rehabilitering i kommunal regi. Det nye sykehuset i Østfold har ikke rehabilitering i sitt tilbud. Befolkningen i Østfold er sykere enn gjennomsnittet, men bruker samtidig klart mindre rehabiliteringstjenester enn andre fylker. Samtidig er Indre Østfold medisinske kompetansesenter (IØMK)/Helsehuset i Askim et felleseie mellom syv kommuner som har bedre forutsetninger enn de fleste kommuner for å kunne utvikle et regionalt tilbud i takt med framtidas nye kommuner og endringer i sykehusene. De har allerede gjort en utredning om å etablere en rehabiliteringsavdeling, de vil ha nærhet til det medisinske tilbudet med fire leger, de har allerede sengeplasser for avklaring (øyeblikkelig hjelp døgn/KAD), legevakt og dialyse. I tillegg er Eidsberg kommune med utprøving av virtuell avdeling blant eierne, og IØMK har en samarbeidsavtale med Sunnaas sykehus allerede. Hverdagsrehabilitering og bruk av velferdsteknologi samt følgeforskning er en del av prosjektet. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen viderefører støtten til nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering i regi av Helsehuset i Askim som Venstre fikk gjennomslag for i statsbudsjettet for 2016. Dette medlem viser til Gevinstrealiseringsrapport nr. 1, som viser besparelser ved bruk av velferdsteknologi, og er spent på de neste oppfølgingsrapportene av satsingen som er gjort på feltet. I regi av nasjonalt prosjekt for velferdsteknologi ønsker dette medlem å etablere en helse-pilot i Østfold med oppfølging på avstand i bedriftshelsetjenesten. Dette medlem foreslår 8 mill. kroner til formålet. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett at tilskudd til bedriftshelsetjeneste skal utvides til å gjelde alle bedrifter og arbeidstakere, og ikke bare halvparten som i dag. Vi ser at særlig unge arbeidstakere som er sysselsatt i bransjer uten hverken IA-avtale eller bedriftshelsetjeneste, sliter med å redusere sykefraværet. Psykisk uhelse, muskel- og skjelettlidelser og graviditet er årsak til det største sykefraværet. Rettet mot unge arbeidstakere som allerede er storforbrukere av sosiale medier og digitale plattformer, er oppfølging på avstand særlig interessant å prøve ut. Mobile team i bedriftshelsetjeneste er også aktuelt å prøve ut, samt at det er behov for å gjøre flere erfaringer med helsesøster og jordmor, samt psykolog tilknyttet bedriftshelsetjeneste. Videre ønsker dette medlem at det igangsettes et takstprosjekt for å få fortgang i arbeidet for å øke bruken av videokonferanse og telemedisin i pasientkonsultasjoner hos fastleger og i poliklinisk behandling. Dette medlem vil sette av 5 mill. kroner til et prosjekt som skal administreres av Direktoratet for e-helse. Det er også aktuelt å gjøre forsøk i bedriftshelsetjenesten for å få mer erfaring, ettersom det går tregt i andre deler av helsetjenesten – især i kommunene, men også i sykehusenes poliklinikker.

Dette medlem ser behovet for utredning av og forsøk med hhv. utlånsordning for medisinsk-teknisk utstyr for sykehus etter modell fra Sverige og utprøving av driftsavtaler for medisinsk-teknisk utsyr i sykehus etter modell fra Nederland. Dette medlem mener slike forsøk vil kunne føre til bedre utnyttelse av dyrt utstyr, sikrere drift, bedre vedlikehold, og at nytt utstyr kan tas i bruk raskere. Til dette formål vil dette medlem at det bevilges 10 mill. kroner til modellutvikling og utprøving.

Dette medlem viser til at Venstre vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal utfylle hverandre. Særlig etter helseforetaksreformen i 2002, hvor sykehusene ble overført fra fylkene og til staten, har vi sett en utvikling med sentralisering av høyspesialiserte helsetjenester, nedbygging av kapasitet i sykehus eid og drevet av ideelle aktører, samtidig som kommunene i for liten grad har vært i stand til å etablere samarbeid på tvers for å bygge opp en regional primærhelsetjeneste i takt med endringer i sykehusene, i demografi og teknologiske endringer. Dette medlem er bekymret over at vi utvikler en helsesektor hvor spesialisthelsetjenesten blir mer og mer spesialisert og sentralisert, mens vi har en primærhelsetjeneste som blir mer og mer fragmentert og kommer inn altfor sent til å drive reell forebygging og tidlig, smart innsats. Dette medlem vil derfor bevilge 50 mill. kroner til å prøve ut forpliktende samarbeidsavtaler (OPS) mellom staten og ideelle/private aktører særlig rettet mot regioner utenfor de største byene og universitetssykehusene. Dette medlem ønsker seg flere modellforsøk for bedre samarbeid mellom offentlige og private, og mellom sykehus og avtalespesialister for bl.a. fedme og overvekt, spiseforstyrrelser, revmatiske lidelser og gastro (mer bruk av laproskopi). F.eks. kan dette være en «gastro-pilot Innlandet» for å redusere ventetider og ta i bruk nye operasjonsmetoder i offentlige sykehus. Andre piloter kan legges til revmatismesykehusene i Haugesund og Lillehammer, Modum Bad, Ibsensykehuset på Rjukan og Medi3 Ålesund og Ulsteinvik.

Dette medlem er kjent med at Stiftelsen Norsk Luftambulanse og flere aktører oppgir Telemark og Innlandet som de «sorte hullene» på dekningskartet for luftambulansetjenesten i Norge, og at det er behov for en egen luftambulansebase for Innlandet. Det er anslått at etablering av en base i Innlandet vil koste om lag 40 mill. kroner, og dette medlem vil sette av 10 mill. kroner til prosjektering og grunnerverv for luftambulansebase i Innlandet.

Dette medlem er glad for at det er satt av midler til å starte et forprosjekt for etablering av nytt protonsenter i statsbudsjettet for 2017 som skal stå ferdig i 2022, men dette medlem mener det er nødvendig å komme i gang med to slike sentre, ett under Helse Sør-Øst og ett under Helse Vest.

Se kapittel 732, regionale helseforetak, for verbalforslag om etablering av ytterligere ett protonsenter.

Dette medlem mener at vi tar for lett på utfordringer knyttet til mulige kriser i drikkevannsforsyningen. Klimaendringer og endringer i nedbørsmønsteret skaper økt press både på drikkevannskildene, på rørledningsnettet som er milevis og av svært varierende kvalitet, og på vannverkene, som også er av varierende kvalitet og med ulike barrierer. Varslingsrutiner og krisekapasitet i kommunene er svært varierende.

For å løse utfordringene med fornyelse av vann- og avløpsinfrastrukturen og håndtering av ekstremnedbør på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte, mener dette medlem at det er et stort behov for teknologiutvikling og kompetanseoverføring. Dette medlem mener et nasjonalt kompetansesenter for undervisning og uttesting av ledningsteknologi for vann og avløp ved NMBU i Ås er nødvendig for å nå de nasjonale målene på vann- og avløpsområdet som ble fastsatt av regjeringen i 2014 under «Protokoll om vann og helse». Tilknytningen til fagmiljøet ved NMBU, med et bredt spekter av kompetanse og nettverk, mener dette medlem vil være en suksessfaktor for å skape den faglige integriteten et slikt nasjonalt kompetansesenter behøver. Til formålet foreslår dette medlem å sette av 5 mill. kroner til prosjektering og grunnerverv til et nasjonalt kompetansesenter.

Dette medlem mener det er behov for en utredning av en felles IKT-struktur for å gjøre anonymiserte, biologiske data fra både animalske (fisk og husdyr) og humane kilder (f.eks. HUNT-undersøkelsen) tilgjengelig for internasjonale forskningsmiljøer. Dette vil også kunne legge til rette for en videre etablering av Genomics Norway, og dette medlem foreslår 2 mill. kroner til Folkehelseinstituttet og BioBank AS på Hamar.

Dette medlem mener det er behov for å tenke nytt og etablere flere tiltak for mennesker med rusavhengighet, både til de som ikke klarer å bli rusfrie og de som ønsker behandling. Dette medlem er glad for opptrappingsplanen på rusfeltet, og mener at det er viktig at denne planen følges tett opp både faglig, økonomisk og på alle omsorgsnivå. Dette medlem viser til at Venstre har foreslått å åpne for heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne. Dette medlem ønsker at det etableres forsøk med heroinassistert behandling, og foreslår 5 mill. kroner til Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen. Dette medlem mener videre at grønn omsorg er en god og effektiv behandlingsmåte, og er kjent med «Inn på tunet» og andre som tilbyr behandling i nærhet til natur og dyr. Dette medlem ser de positive helseeffektene denne behandlingen har på en rekke pasientgrupper, særlig de som sliter med rus og psykiske utfordringer. Dette medlem viser til at studier fra Høgskolen i Hedmark, Norden og Nederland er samstemte om at grønn omsorg gir bedre helse og høyere livskvalitet. Dette medlem ønsker å støtte opp om økt bruk av denne typen behandlingstiltak og vil sette av 5 mill. kroner til grønn omsorg.

Dette medlem viser til at regjeringen ønsker å videreføre støtten til rusfeltets samarbeidsorgan Actis med 14,3 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er mange ulike organisasjoner som arbeider for en kunnskapsbasert ruspolitikk som også bør motta støtte. På den bakgrunn ønsker dette medlem å bevilge 5 mill. kroner til Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjons arbeid med rusproblematikk, og redusere tilskuddet til Actis tilsvarende.

Dette medlem viser til Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT), som samler inn opplysninger og biologisk materiale for å forske på folkehelse i regi av NTNU. Dette medlem ønsker å legge til rette for at også hørselshemmede skal inkluderes i HUNT-undersøkelsen, og foreslår 2 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at regjeringen har bevilget 1 mill. kroner til Valdres lokalmedisinske senter, men at dette ikke vil være tilstrekkelig til å gjennomføre det planlagte forsøket. Dette medlem viser til piloten som skal gjennomføres for å utvikle en nasjonal modell rundt lokalmedisinske sentre, som skal gjøre forsøk med akuttmedisinsk vaktordning med anestesilege og akuttlege, og med samtrening med lokal legevakt. Til denne piloten foreslår dette medlem 7 mill. kroner.

Videre vil dette medlem foreslå å øke bevilgningene med 1 mill. kroner til regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling i Kristiansund, med vekt på innovasjon og teknologi knyttet til Kristiansund Næringspark.

Dette medlem viser bl.a. til Venstres representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren, Dokument 8:90 S (2015–2016). Dette medlem tror at økt brukermedvirkning vil redusere bruk av tvang både i og utenfor institusjon, og mener det er behov for mer forskning på brukermedvirkning i Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon (TUD), som brukes i økende grad. Dette medlem mener kunnskapen om hvordan denne ordningen brukes og oppleves er mangelfull. Dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner i tilskudd til Rådet for psykisk helse til å fortsette sin satsing på forskning på dette feltet.

Dette medlem mener det er behov for å styrke forsyningssikkerheten av legemidler og ønsker å iverksette et forsøk med ny teknologi i regi av Folkehelseinstituttet og to kommuner. Teknologien vil kunne gjøre det mulig med temperatursporing i distribusjon og oppbevaring av vaksiner fram til vaksinering. Til formålet foreslår dette medlem 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at tannhelse er et luksusgode for mange, og at det er riktig at en rekke grupper får gratis tannbehandling. Likevel mener dette medlem at det er mange foreldre eller unge, utenfor ordningene, som har vanskelig for å betale for tannbehandling. Dette medlem mener at vi gjennom å innføre et egenandelstak på 5 000 kroner knyttet til tannregulering, vil sikre at de fleste unge under 20 år, som trenger det, vil få et tilbud om tannjustering. Dette medlem vil sette av 45 mill. kroner til dette.

Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere tiltak innenfor forebygging og folkehelse, samt opptrapping og utvikling av gode og helhetlige behandlingskjeder innen rus og psykisk helse. Dette medlem vil understreke at det først og fremst er utenfor helsetjenestene at helse eller uhelse skapes. Folkehelse handler om å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk og kunnskapsbasert innsats fra enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, samt lokale og sentrale myndigheter. Dette medlem mener det er behov for omfattende satsing på forebygging og folkehelse, og mener vi ikke kan ha en utvikling der behandling tar mer og mer ressurser. Dette medlem mener det haster å satse på forebygging, og at det vil redusere behovet for behandling av en rekke sykdommer som i dag legger beslag på store resurser. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon i overføringene til de regionale helseforetakene med 600 mill. kroner, som omprioriteres til forebygging og folkehelse.

Dette medlem har hele tiden vært skeptisk til det statlige forsøket i eldreomsorgen, noe det også viser at de aller fleste kommuner i Norge er. Antallet kommuner som deltar i forsøket er for lavt, bare seks kommuner, og overføringsverdien blir knapp. Dette medlem mener derfor det ikke er formålstjenlig å bruke så mye penger på et så lite forsøk, og avslutter forsøket og reduserer bevilgningen med 1 232,9 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 15, Helse:

Kap./post

Tekst

Bokført (mill. kr)

701.21

Takstprosjekt for økt bruk av videokonferanse og telemedisin i pasientkonsultasjoner hos fastleger og i poliklinisk behandling.

5,0

701.70

Biobank Norge og ARENA Heidner/Geno

2,0

702.21

Forsyningssikkerhet av legemidler

2,0

714.21

Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet og kroppsøving

10,0

714.60

Klara Klok (Nordland)

2,0

714.70

Tilskudd til Actis kuttes med 5 mill. kroner mot at tilskuddet til Fagrådet – Rusfeltets Hovedorganisasjons arbeid med rusproblematikk økes tilsvarende

0,0

714.70

Grønn omsorg

5,0

714.79

Folkehelsetiltak, Sykkel-VM

1,0

714.79

Folkehelseteknologi

5,0

714.79

Psykisk helse i skolen

40,0

714.79

Folkehelse/Aktivitetsvenn

5,0

720.21

Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur ved NMBU

5,0

732.70

OPS-prosjekter i sykehus og spesialisthelsetjenesten.

50,0

732.70

Prosjektering Luftambulansebase ved Mjøsbrua

10,0

732.78

Styrke forskning på muskel- og skjelelettlidelser, psykiske lidelser

15,0

732.78

Styrke HUNT-undersøkelsen ved å inkludere hørselshemmede

2,0

761.67

Designhåndbok/veileder for demens

1,0

761.68

Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling, Kristiansund

1,0

762.21

Diabetesplan

8,0

762.60

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

25,0

762.60

Design for Livet

2,0

762.63

Pilotprosjekt Valdres lokalmedisinske senter

7,0

762.73

Sex og samfunn

7,0

765.60

Helsetilbud for papirløse flyktninger/asylsøkere

2,0

765.72

Tilskudd til frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene

25,0

765.73

Fontenehus: Styrking av økonomien i eksisterende og etablering av nye

20,0

765.73

Tiltak for å bedre psykisk helse for studenter

15,0

769.70

Innovasjon i omsorg, økt bruk av velferdsteknologi og styrking av hverdagsrehabilitering

40,0

769.70

mHelse-pilot i bedriftshelsetjenesten

8,0

781.79

Extra Ung

10,0

Tilskuddsmidler for å følge opp Ungdomshelsestrategien

781.79

DigiLab og eHelseplan for ungdom

5,0

781.79

Utredning av og forsøk med hhv. utlånsordning for medisinsk-teknisk utstyr for sykehus (nasjonal pool) etter modell fra Sverige og utprøving av driftsavtaler for medisinsk-teknisk utstyr i sykehus etter modell fra Nederland

10,0

781.79

Forsøk med heroinassistert behandling

5,0

781.79

Tilskudd til Rådet for psykisk helse

10,0

2711.72

Innføre tak i egenandeler knyttet til tannregulering for personer under 20 år på 5 000 per år

45,0

2755.71

Reversere regjeringens forslag om endringer i egenandelstak 2/oppheving av fritak for egenandeler (diagnoselista)

685,0

732.72

732.73

732.74

732.75

732.76

732.77

Veksten i pasientbehandlingen ved de regionale helseforetakene settes til 1,5 pst. Samlet innsparing = 600 mill.

-204,6

-72,0

-54,6

-48,6

-145,2

-75,0

761.21

761.65

Gå mot forsøket om statlig finansiering av eldreomsorgen

-8,0

-1 224,9

2752.70

Prisjustere egenandelstak 1

-25,0

2752.71

Reversere regjeringens forslag om endringer i egenandelstak 2/oppheving av fritak for egenandeler (diagnoselista)

-545,0

Sum ramme 15: Helse

-1 312,9

3. Merknader til de enkelte kapitler

Til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.

3.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås bevilget 235,9 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 207,8 mill. kroner.

Komiteen viser til at det ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016) ble foretatt en omorganisering i den sentrale helseforvaltningen. Helse- og omsorgsdepartementet har for 2016 ansvar for følgende underliggende virksomheter: Bioteknologirådet, Direktorat for e-helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, inkl. Statens strålevern og Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Mattilsynet (faglig ansvar), Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet. Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2015–2016 har lagt frem forslag til tolv lovendringer, tre stortingsproposisjoner og tre meldinger til Stortinget, i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine innledende merknader og de foreslåtte kuttene/innsparingene i helseforvaltningen. Disse medlemmer peker på at disse partiers kutt i kostnader gjelder blant annet fordyrende og unødvendige poster som administrasjon av privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, byråkratikostnader i forbindelse med utprøving av såkalt statlig finansiering av eldreomsorg og kostnader ved ikke-forhåndsgodkjente behandlinger innen EØS-området.

Disse medlemmer vil understreke at gode og velfungerende velferdstjenester er avhengig av at vi har et kompetent byråkrati. Det er allmenn enighet om at vi har et dyktig og lojalt embetsverk i statsforvaltningen. Disse medlemmer mener det er grunn til å understreke dette og anerkjenne det arbeidet som gjøres, samtidig som man må sørge for å unngå at fellesskapets ressurser sløses bort i administrering av politiske ideer som ikke gir bedre tjenester til befolkningen.

Disse medlemmer vil peke på at denne regjeringen har økt antallet byråkrater i forvaltningen i et antall som står i skarp kontrast til lovnadene før regjeringsskiftet i 2013, og mye av dette byråkratiet er kommet innenfor helse- og omsorgsfeltet. Disse medlemmer viser til det uomtvistelige faktum at økt privatisering og kommersialisering vrir ressursbruken fra direkte tjenesteproduksjon til byråkrati, blant annet i form av økte transaksjonskostnader. Disse medlemmer mener derfor at regjeringens privatiseringspolitikk henger nøye sammen med byråkrativekst og økt administrativ pengebruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor å øke departementets driftsutgifter med 2 mill. kroner mindre enn det regjeringen foreslår.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjett har en innretning som vil føre til reduksjon i helseforvaltningen. Dette medlem mener regjeringens reformer fører til unødvendig høy vekst i helsebyråkratiet. Fra 2013 til 2016 ble det ansatt om lag 600 flere helsebyråkrater. Dette medlem viser til at privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, normerte sykemeldinger, økning i ikke-medisinskfaglige begrunnede helsereiser til utlandet, forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen og opprettelsen av Direktoratet for e-helse, er eksempler på byråkratidrivende beslutninger tatt under den blå-blå regjeringen og som Senterpartiet er imot. Dette medlem vil prioritere ressursene ut i tjenestene og mener det nå er en uheldig balanse mellom det sentrale helsebyråkratiet og helsetjenestens ressurser til forebygging, behandling og rehabilitering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen er godt i gang med å forenkle og fornye helseforvaltningen. Disse medlemmer viser til at det totale antall ansatte i den sentrale helseforvaltningen har økt hvert år fram til nå, både under rød-grønn regjering og denne. Disse medlemmer viser til at trenden snur nå. Det har vært altfor dårlig utbygd IKT og kommunikasjon i helsetjenesten, med for lite kompetanse, kapasitet og nasjonal styring. Det har både pasienter og ansatte merket. Denne regjeringen gjør noe med dette. Disse medlemmer mener regjeringen nå gjennomfører en helt nødvendig digital modernisering av helsetjenesten. Å gjøre divisjon for e-helse om til et direktorat, betyr mer nasjonal kontroll og koordinering av IKT i helsetjenesten, som har vært svært fragmentert. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har samlet flere klagenemnder i ett nasjonalt klageorgan. Det gjør systemet enklere for pasientene, fagmiljøet blir sterkere, og vi kan få mer effektiv styring over tid. Antall etater er redusert fra 15 til 11, noe som gir en mer effektiv stat som er enklere for pasientene å forholde seg til. Regjeringen skal nå slå sammen og effektivisere administrasjon i alle etatene i en fellesmodell. Disse medlemmer viser til at dette skal gi færre ansatte og vesentlige innsparinger på sikt.

3.2 Kap. 701 Direktoratet for e-helse

Det foreslås bevilget 715,9 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 599,3 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at i arbeidet med IKT er standardisering og utveksling av data mellom ulike systemer svært viktig. Målet er å realisere digitale løsninger som forenkler og forbedrer helse- og omsorgssektoren. I Norge, med mange små og store kommuner og ulike statlige instanser, blir det mange aktører og systemer å forholde seg til. Samordning av data for mest mulig effektiv og god tjenesteproduksjon er viktig både for å begrense ressursbruken i helsesektoren, og for å sikre personvernet for brukerne. Komiteen mener nasjonal koordinering og styring på IKT-feltet i sektoren er nødvendig, og mener samtidig det er viktig at arbeidet organiseres på en måte som sikrer tett kobling med Helsedirektoratet som fagetat. Direktoratet for e-helse skal være det nasjonale kompetansemiljøet for gjennomføring av utredninger og gevinstanalyser av nasjonale IKT-tiltak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at Direktoratet for e-helse på kort tid har vokst til en tung byråkratisk aktør som mottar betydelige midler over statsbudsjettet. Dette medlem viser til at Senterpartiet var imot opprettelsen av direktoratet, og mener det er mer fornuftige måter å gjennomføre nødvendig modernisering og samordning av IKT-systemene i helsetjenesten på. Dette medlem merker seg at IKT-Norge mener direktoratet nå er i ferd med å bygge opp en parallell organisasjon for å utvikle løsninger som allerede finnes.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om redusert bevilgning til Direktoratet for e-helse.

Komiteen mener det er viktig å få fortgang i forenklingsarbeidet og moderniseringen av IKT-området, slik at ikke utdaterte IKT-systemer står i veien for de raske fremskrittene vi ser i moderne medisin og behovet for bedre samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene. Komiteen ser frem til at nasjonal utbredelse av kjernejournal skal fullføres i 2017, noe som gir helsepersonell tilgang til viktig pasientinformasjon som vil være av vesentlig betydning for både fastlegene, helse- og omsorgstjenesten, legevakten og akuttmottak på sykehus, og som styrker pasientsikkerheten. Komiteen er glad for innføring av e-resept i 2016 og utvikling av en løsning for bruk av multidose. Dette vil være en viktig utvikling som vil redusere feil legemiddelbruk, og komiteen støtter at arbeidet med å videreutvikle og modernisere e-reseptordningen fortsetter. Komiteen er bekymret for hvor kort arbeidet med å utvikle fellesløsninger på tvers av helseregistrene har kommet, fordi dette gjør at mye verdifull data produseres i ulike systemer som sektoren ikke klarer å utnytte til beste for alle. Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet vil etablere et program for utvikling av fellesløsninger, forankret i Direktoratet for e-helse, som skal bidra til en robust organisering av de viktigste utviklingsoppgavene i helseregisterstrategien.

Komiteen viser til at arbeidet med utredning og utvikling av elektronisk helsekort for gravide er et viktig tiltak for styrke svangerskaps- og barselomsorgen i kommunene. Komiteen ser også frem til innføringen av en felles legemiddelliste som skal gjøre legemiddelinformasjon tilgjengelig for nasjonale registre. Dette er viktig for å samordne informasjon om legemiddelbruk fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Komiteen ser videre frem til videreutvikling og forbedring av helsenorge-portalen som skal sikre enkel tilgang til egne helseopplysninger og andre helsetjenester. Komiteen støtter også regjeringens arbeid med å øke bruk av velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse). Komiteen er glad for at flere vellykkede piloter nå skal implementeres i flere kommuner, og at målet er at velferdsteknologi blir en del av det ordinære tjenestetilbudet innen 2020. Komiteen viser til at flere foreløpige evalueringer av ulike piloter, med bruk av ulike typer velferdsteknologi, viser stor samfunnsøkonomisk nytte, i tillegg til en bedre hverdag og bedre livskvalitet for den enkelte. Dette er derfor et arbeid komiteen mener må fortsette med full styrke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet ønsker å ta i bruk nye verktøy og metoder for pasientenes kontakt og oppfølging med helsevesenet i primær- og spesialisthelsetjenesten. I statsbudsjettet for 2017 vil Arbeiderpartiet sette av 50 mill. kroner til et pilotprosjekt hvor en gruppe fastleger prøver ut nye måter å drive sine tjenester med mobilteknologi på, til for eksempel pasientkontakt og oppfølging av kronikere.

Disse medlemmer setter av 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017 til utvikling av enhetlig elektronisk pasientjournal (EPJ) i pleie- og omsorgssektoren.

Komiteens medlem fra Venstre vil støtte opp om tiltak som driver teknologi og innovasjon fremover mot mer brukervennlige og effektive tjenester, og mener det er nødvendig at det igangsettes et takstprosjekt for å få fortgang i arbeidet med å øke bruken av videokonferanse og telemedisin i pasientkonsultasjoner hos fastleger og i poliklinisk behandling. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til et prosjekt som skal administreres av Direktoratet for e-helse. Dette medlem mener det i tillegg også er aktuelt å gjøre forsøk i bedriftshelsetjenesten for å få mer erfaring, ettersom det går tregt i andre deler av helsetjenesten – især i kommunene, men også i sykehusenes poliklinikker. Videre mener dette medlem at det er behov for en utredning av en felles IKT-struktur for å gjøre anonymiserte, biologiske data fra både animalske (fisk og husdyr) og humane kilder (f.eks. HUNT-undersøkelsen) tilgjengelig for internasjonale forskningsmiljøer. Dette vil også kunne legge til rette for en videre etablering av Genomics Norway, og dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Folkehelseinstituttet og BioBank AS på Hamar til en slik utredning (kap. 701 post 70).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at hovedoppgaven til Direktoratet for e-helse er å sikre effektiv og god samhandling internt i helsesektoren gjennom felles informasjonsforvaltning, like standarder og systemer som kan kommunisere med hverandre.

Disse medlemmer mener at arbeidsdelingen mellom direktorat og markedet bør klargjøres, og at selve teknologiutviklingen må skje i tett samarbeid med it-næringen og de kliniske miljøene. Disse medlemmer vil derfor ikke legge opp til tilsvarende økning i direktoratets driftsutgifter som regjeringen.

Disse medlemmer foreslår derfor å kutte 2 mill. kroner målt mot regjeringens forslag. Det bør være et økosystem av ulike leverandører som i samspill, og med klare retningslinjer, bidrar til innovasjon og bedre løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at programmet Helseplattformen i region Midt-Norge skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet i «Én innbygger – én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Disse medlemmer mener programmet vil gi en viktig og etterlengtet sammenkopling mellom systemene i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en risikoavlastende tilskuddsordning for innovative anskaffelser i norske kommuner, i tillegg til de allerede eksisterende ordningene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har også merket seg at mens regjeringen bygger opp et stort byråkrati for IKT i helsesektoren, så velger den å flagge ut sentral IKT-kompetanse i helseforetakene. Den 8. september 2016 vedtok Helse Sør-Øst å «outsource» sentrale deler av IKT-tjenestene sine til et amerikansk IT-selskap. I dag har Sykehuspartner HF dette ansvaret. Helse- og omsorgsministeren godkjente den finansielle delen på foretaksmøtet den 15. september 2016.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det er urovekkende at regjeringen ikke har motforestillinger mot å gi slipp på den nasjonale kontrollen over utviklingen av kritisk infrastruktur. Norge mister viktig kompetanse og arbeidsplasser, og de påståtte innsparingene er høyst usikre. Disse medlemmer registrerer også at det er uenighet mellom statsråden og eksperter på IKT-feltet om hvorvidt utflaggingen i Helse Sør-Øst kan sette sikkerheten til norske pasientopplysninger i fare. Disse medlemmer mener at når det er tvil om dette, burde det være grunn god nok til ikke å gjennomføre utflaggingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å tilbakeføre drift av IKT-infrastruktur i Helse Sør-Øst til egenregi og fremlegge sak for Stortinget som sikrer at grunnleggende IKT-infrastruktur i norsk helsevesen ikke outsources.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at ansvaret for denne beslutningen tilligger regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behovet for å bygge opp og sikre at offentlig sektor og norske bedrifter innehar nødvendig kompetanse på IKT-feltet. Disse medlemmer viser til at flere saker denne høsten har satt søkelyset på IKT-sikkerhet, samfunnssikkerhet og personvern. Dette har også konsekvenser for den norske helsetjenesten og norske pasienter. Disse medlemmer viser til Lysne-utvalget og understreker viktigheten av å etablere en overordnet nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet og stiller seg kritiske til at regjeringen ikke har fulgt opp dette tiltaket. Videre påpekes viktigheten av å styrke kompetansen i tilsynene og samarbeidet på tvers av sektorer. Disse medlemmer viser også til at det er på overtid å inkludere IKT-tjenester i vurderingen av kritisk infrastruktur for grunnleggende samfunnsfunksjoner, og ser frem til at regjeringen fremmer et forslag til en ny lov om forebyggende sikkerhet. Disse medlemmer viser også til at Stortinget har bedt regjeringen fremme en stortingsmelding om samfunnssikkerhet innen utgangen av 2016. Denne meldingen foreligger ikke.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør være et mål med mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og disse medlemmer er derfor åpne for at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver. Disse medlemmer er også positive til å konkurranseutsette ikke-medisinske tjenester. Disse medlemmer viser til at Helse Sør-Øst RHF over flere år har hatt et prosjekt for å modernisere og standardisere den grunnleggende IKT-infrastrukturen i regionen. Prosjektet omfatter ikke pasientjournalsystemet eller andre kliniske eller administrative systemer hvor personopplysninger behandles. Disse medlemmer viser videre til at Helse Sør-Øst har vurdert at en kontrakt med en ekstern partner vil gi en raskere og mer effektiv modernisering. De mener videre at dette vil gi regionen en bedret økonomisk bærekraft enn ved å gjennomføre moderniseringen i egen regi. Bedret økonomisk bærekraft vil gi regionen mer penger til pasientbehandling og økt samlet investeringsevne. Disse medlemmer viser videre til at Helse Sør-Øst RHF har forsikret departementet om at ekstern leverandør har blitt pålagt å ivareta alle krav til informasjonssikkerhet og personvern i lov og forskrift. Disse medlemmer påpeker at alle datasentre og all pasientinformasjon fysisk skal være i Norge. Dermed er de også underlagt norsk lov og regelverk. Disse medlemmer mener derfor det ikke er noen umiddelbar fare for at pasientopplysninger skal komme på avveie.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det foreslås å overføre anskaffelser, IKT og arkiv/dokumentforvaltning til Norsk Helsenett SF. Dette innebærer at arkivforvaltningen flyttes ut av den enkelte virksomhet og sentraliseres til Norsk Helsenett SF. Dette medlem mener denne sentraliseringen er svært uheldig. Arkivforvaltningen som regjeringen nå vil legge til Norsk Helsenett SF, har til nå vært underlagt elleve offentlige virksomheter som er pålagt å følge arkivlovens bestemmelser om offentlige arkiv. Norsk Helsenett SF er et privat rettssubjekt. Dette medlem viser til at denne planlagte sentraliseringen føyer seg til regjeringens øvrige arkivpolitikk, slik den har kommet til uttrykk blant annet i omorganiseringsprosessen i Statsarkivene. Dette medlem vil advare mot en politikk der en sentraliserer uten å ta hensyn til de faglige innvendingene om at kvaliteten i arkivarbeidet vil gå ned, om at innsparingsanslagene i beste fall er usikre, og at arkivlovens bestemmelser som skal sikre informasjonen på vegne av befolkningen, svekkes.

Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norsk Tjenestemannslag på komiteens høring ba komiteen om å utsette den skisserte sentraliseringen av oppgaver. De viste til behovet for å beholde lokal kompetanse, og at både Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse har oppgitt stor usikkerhet knyttet til besparelser. Norsk Tjenestemannslag mener at arkivforvaltning er en offentlig kjerneoppgave som også i fremtiden bør forvaltes av det offentlige. Disse medlemmer deler denne oppfatningen. Det er særlig å overføre anskaffelser, IKT og arkiv/dokumentforvaltning til Norsk Helsenett som bekymrer. Disse medlemmer viser til delrapport 4 – Konseptutvikling og plan for etablering av arkiv overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 30. mai 2016, hvor forholdet til arkivloven beskrives slik:

«I henhold til Arkivlova er alle offentlige virksomheter pliktig å ha arkiv. NHN skal etablere et felles administrativt senter for den sentrale helseforvaltningen. Dette innebærer at NHN skal levere arkivtjenester for elleve offentlige virksomheter som er underlagt arkivlovens bestemmelser om offentlige arkiv, mens NHN ikke selv er underlagt disse bestemmelsene. Årsaken til det er at NHN er et statsforetak, og i henhold til loven er statsforetaks arkiv definert som privat.»

I rapporten vurderes det videre slik at det er ingenting i veien for at NHN kan levere tjenester til virksomheter som er underlagt bestemmelsene for offentlige arkiv, så lenge tjenestene leveres i tråd med regelverket de berørte virksomhetene er underlagt.

Disse medlemmer er kjent med at det har kommet tungtveiende og vesentlige faglige innvendinger. Folkehelseinstituttet har advart mot å skille ut deler av IKT i et felles sentralt tjenestesenter. Rapporten som Helsedirektoratet fikk utarbeidet i 2015 gikk imot å overføre anskaffelser, IKT og arkiv/dokumentforvaltning til NHN.

Disse medlemmer er kjent med at det er forutsatt at Norsk Helsenett skal etterleve arkivlovens bestemmelser, men at ansvaret for å påse dette tilligger ledelsen i virksomhetene som avgir tjenestene. Disse medlemmer mener dette gir unødvendig uryddige ansvarsforhold. Disse medlemmer mener som Norsk Tjenestemannslag, at arkivforvaltningen er en offentlig kjerneoppgave. Disse medlemmer mener også det må tas på alvor at både Folkehelseinstituttet og andre involverte i prosessen har stilt spørsmål ved kostnadsbesparelsene omorganiseringen vil gi. Disse medlemmer mener det er knyttet for stor usikkerhet rundt det å overføre anskaffelser, IKT og arkiv/dokumentforvaltning til Norsk Helsenett, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette etablering av et sentralt tjenestesenter for administrative tjenester i helse- og omsorgsforvaltningen i regi av Norsk Helsenett SF, inntil alle sider ved en slik eventuell etablering er grundig utredet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er ikke kjent med at det har kommet noen vesentlige eller tungtveiende faglige innvendinger til etableringen av arkivdelen i tjenestesenteret. Norsk Helsenett SF er et heleid statlig selvstendig rettssubjekt, hvor også Norsk helsenett/tjenestesenteret er underlagt arkivlovens bestemmelser. Disse medlemmer vil påpeke at dette altså ikke endres som følge av etableringen av tjenestesenteret. Disse medlemmer viser til at hovedmålet med konsernmodellen er bedre utnyttelse av stordriftsfordeler. Et viktig element i konsernmodellen vil være etableringen av tjenestesenteret i NHN for felles produksjon av administrative tjenester som IKT, anskaffelser og arkiv. Senteret etableres i 2017, og skal være fullt etablert innen utgangen av 2017.

3.3 Kap. 702 Beredskap

Det foreslås bevilget 28,5 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 33,9 mill. kroner.

Komiteen viser til at ansvar for helseberedskapen følger av helseberedskapsloven. Formålet med helseberedskap er å verne befolkningens liv og helse, og sørge for nødvendig helsehjelp i kriser og krig. Helseberedskapen bygger på det daglige folkehelsearbeidet og tar blant annet utgangspunkt i den daglige helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen fremhever at helseberedskapens hovedinnsatsområder er knyttet opp til krisehåndteringsevne, smittsomme sykdommer og farlige stoffer (CBRNE-hendelser), forsyningssikkerhet av legemidler, materiell, vann, IKT og annen kritisk infrastruktur, samt nasjonalt og internasjonalt helseberedskapssamarbeid.

Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår å styrke helseberedskapen mot CBRNE-hendelser, forebygging og beredskap på drikkevannsområdet og sivilt-militært samarbeid på helseberedskapsområdet, og er fornøyd med at disse områdene tas på alvor.

Komiteen støtter at regjeringen vektlegger viktigheten av psykososial beredskap, og viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om en tilføyelse i helse- og omsorgsloven for å tydeliggjøre kommunenes ansvar for dette. Videre er komiteen tilfreds med at regjeringen foreslår å videreføre støtten til den nasjonale støttegruppen etter 22. juli.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener arbeidet med å sikre forsyningssikkerhet av legemidler må prioriteres. I 2015 registrerte Legemiddelverket 141 mangler, og frem til 10. oktober 2016 er det registrert 160 mangelsituasjoner, hvorav 44 i spesialisthelsetjenesten, 18 som omfattet begge tjenesteområdene og 98 i primærhelsetjenesten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet under behandlingen av legemiddelmeldingen, Meld. St. 28 (2014–2015), Innst. 151 S (2015–2016), foreslo at regjeringen skulle gjennomføre en uavhengig utredning av legemiddelmangelsituasjonen og komme tilbake til Stortinget med en konkret tiltaksplan for å sikre beredskap for legemiddelmangel i Norge. Dette forslaget fikk kun Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis støtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til helseministerens svar på interpellasjon fra Venstre 7. desember 2016 om hva regjeringen gjør for å sikre oss mot fremtidig legemiddelmangel i Norge.

Regjeringen tar denne utfordringen på fullt alvor. Befolkningen skal sikres god og forsvarlig tilgang til viktige legemidler. Derfor har regjeringen satt i verk en rekke tiltak for å beskytte norske pasienter mot legemiddelmangel. Tiltak som tettere nordisk samarbeid og egne samarbeidsorgan mellom leger, legemiddelmyndigheter, apotek, grossister og industrien, samt økt overvåking og rapportering, er viktige tiltak i så henseende. Norge deltar også aktivt i EUs arbeid for å finne nye tiltak for å styrke legemiddelberedskapen.

Flertallet viser også til at Helsedirektoratet etablerte en legemiddelberedskapskomité i 2014 med mål om å bedre dialogen og øke samarbeidet mellom de ulike aktørene. Flertallet viser til at helseministeren i Stortinget har uttalt at legemiddelmiddelberedskap kan være et naturlig tema i den årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Komiteen ser med uro på antall personer som får alvorlig smitte etter opphold på utenlandske sykehus, og faren for antibiotikaresistens. I 2015 ble det ifølge Folkehelseinstituttet registrert 90 personer med MRSA (gule stafylokokker), 17 personer med ESBLKARBA-holdige bakterier, derav 12 med klinisk infeksjon, og i tillegg er 4 av 8 med VRE smittet ved utenlandske sykehus.

Komiteen viser også til at en ny EU-rapport fra den europeiske smittevernmyndigheten ECDC viser økt forekomst av bakterier som er resistente mot antibiotikatypen karbanepem i EU-området. Dette er et antibiotikum som blir brukt i behandling av pasienter som er smittet av bakterier som er immune mot alle andre typer antibiotika. Komiteen viser også til statsrådens svar til Stortinget, som viser at i årene 2006–2016 har det vært 58 dødsfall i Norge forårsaket av antibiotikaresistente bakterier.

Komiteen viser til at rent drikkevann er en viktig forutsetning for god folkehelse. Norge har godt drikkevann.

Komiteen mener drikkevannet er vårt viktigste næringsmiddel, og at kvaliteten er helt sentral for folkehelsen. Klimaendringer og ekstremnedbør gir økt risiko for forurenset drikkevann, og det er behov for økt vannbehandling og tiltak for å sikre den omfattende infrastrukturen. Komiteen ser positivt på at nettverket for kompetansestøtte til vannverk i krise, som er under etablering, får øremerkede midler. Komiteen registrerer også Norsk Vanns innspill under høringen, der behovet for teknologiutvikling og kompetanseoverføring for å løse utfordringene med fornyelse av vannledningsnettet og håndtering av ekstremnedbør er en del av et stort globalt marked og spiller en rolle i det grønne skiftet. Vannbransjen planlegger et nasjonalt senter for vann og avløp ved NMBU i Ås.

Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet vis i 2017 med en vurdering av hvordan staten som drikkevannsmyndighet stiller seg til et statlig bidrag eller samvirke for å få etablert et slikt senter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er i dag stort vedlikeholdsetterslep, og tiltak er nødvendig for å opprettholde den gode norske vannkvaliteten også i framtiden. Dette medlem mener etablering av nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi for å støtte kommunenes arbeid med å vedlikeholde og ruste opp ledningsnettet, må prioriteres. Svinnet i ledningsnettet beregnes ut fra KOSTRA- og SSB-tall til å utgjøre en kostnad på 1,6 mrd. kroner i 2015. Dette medlem mener derfor at nødvendige investeringer i ledningsnettet både er et viktig folkehelsetiltak og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til å etablere et nasjonalt kompetansesenter for drikkevann.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til prosjektering og grunnerverv til et nasjonalt kompetansesenter.

Dette medlem mener at det som en viktig del av beredskapsarbeidet er behov for å styrke forsyningssikkerheten av legemidler, og ønsker å iverksette et forsøk med ny teknologi i regi av Folkehelseinstituttet og to kommuner. Teknologien vil kunne gjøre det mulig med temperatursporing i distribusjon og oppbevaring av vaksiner fram til vaksinering. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet konstaterer at regjeringen prioriterer oppfølging av overlevende og pårørende etter 22. juli med å videreføre støtten til den nasjonale støttegruppen. Disse medlemmer forventer at de faglige anbefalingene fra forsknings- og evalueringsarbeidet også blir fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at 22. juli-kommisjonen foreslo to tiltak som berørte helsevesenet: Helsevesenet bør opprettholde kapasitet og fleksibilitet til krisehåndtering inkludert å sikre ressurser til øvelser, og taushetsbestemmelsene i helsepersonelloven bør gjennomgås for å sikre at politiet og pårørende kan få nødvendig informasjon i katastrofesituasjoner. Flertallet viser videre til at evaluering av den psykososiale oppfølgingen etter 22. juli ble presentert i august 2016. I den ligger det en serie vurderinger og anbefalinger for å bedre psykososial oppfølging ved eventuelle fremtidige kriser og katastrofer. Flertallet synes også det i denne sammenheng er viktig å vise til at i høringsnotat om oppfølging av forslag i primærhelsetjenestemeldingen og oppgavemeldingen ble det foreslått å tydeliggjøre kommunens ansvar for psykososial beredskap og oppfølging. Høringsfristen var 1. oktober 2016, og det pågår nå et arbeid med oppfølging av dette forslaget.

Komiteen mener det er avgjørende for å sikre god helseberedskap og pasientsikkerhet at kravet i § 4 i akuttmedisinforskriften om trening i samhandling, systematisk følges opp i hele landet. Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats. Komiteen er kjent med at oppgaven løses ulikt, og at der det skjer regelmessig tverrfaglig trening på realistiske akuttmedisinske hendelser, fungerer samhandlingen godt. Komiteen mener de gode eksemplene må spres, og at slik trening må skje regelmessig i alle kommunene og helseforetakene.

3.4 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 67,1 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 66,3 mill. kroner.

Komiteen viser til at man gjennom norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar til å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn i internasjonal sammenheng. Komiteen viser til at stadig flere helseutfordringer er grenseoverskridende og at det understreker betydningen av internasjonal samhandling. Særlig vil komiteen understreke behovet for å se folkehelse, dyrehelse og miljø i sammenheng, og at dette er et område som må ivaretas gjennom internasjonalt samarbeid. Komiteen vil understreke at det er i alles interesse å finne gode samarbeidsformer mellom land, for i høyest mulig grad koordinere og effektivisere innsatsen for å fremme global helse. Komiteen mener det er viktig at Norge deltar i fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes, både for å fremme norske helseinteresser og bidra til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med resten av verden.

Norge overtar formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017, og komiteen ser positivt på at dette vil styrke det nordiske forskningssamarbeidet ved etablering av et nordisk samarbeid om helsedata og kliniske intervensjonsstudier, harmonisering av etisk godkjenning av forskningsprosjekter i Norden og utredning av juridiske og teknologiske barrierer og muligheter for nordisk forskningsinfrastruktur. Komiteen mener vi har mye å hente på økt samarbeid i Norden på helseområdet. I tillegg til forskning bør det arbeides for økt samarbeid om innovative innkjøpsordninger, utdanning og arbeidet for at Könbergrapportens anbefalinger blir fulgt opp og konkretisert.

Komiteen mener det er viktig at Norge bidrar i internasjonale helsekatastrofer som ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014–2015, og at man lærer av de erfaringene som kom frem i evalueringsrapporten fra Helse Bergen.

3.5 Kap. 710 Folkehelseinstituttet

Det foreslås bevilget 1 539,7 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 1 615,1 mill. kroner.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets viktige samfunnsoppdrag kan deles inn i fire kjerneområder: beredskap, kunnskapsbaserte råd og metodevurderinger, tjenester og infrastruktur og forskning, kunnskapsoppsummeringer og helse- og helsetjenesteanalyse.

Komiteen mener Folkehelseinstituttets omfattende oppdrag er avgjørende for at vi skal kunne ha god overvåkning av den nasjonale helsetilstanden, gjennom ansvaret for smittevern og miljøberedskap, helseopplysning og kunnskapsformidling. Folkehelseinstituttets arbeid inkluderer områdene fysisk og psykisk helse, rus, vold og miljømedisin, og instituttet foretar tjenesteanalyser innenfor områder som ikke dekkes av Helsedirektoratet.

Komiteen merker seg at Folkehelseinstituttet har etablert et forskningsmiljø om aldring og helse, noe som etter komiteens mening er svært viktig med en befolkning som lever stadig lenger. Komiteen mener det er positivt at instituttet også skal bidra til å samordne norsk aldersforskning og de ulike kunnskapsmiljøenes arbeid på feltet.

Komiteen merker seg at Folkehelseinstituttet har tatt over ansvaret for overvåking av kosthold og fysisk helse fra Helsedirektoratet. Komiteen er positiv til at det skal gjennomføres en ny undersøkelse av fysisk aktivitet blant barn og unge i 2017.

Komiteen viser til at ansvaret for rettsmedisinske tjenester foreslås flyttet fra dette kapittel på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett gjennom en virksomhetsoverdragelse til Helse Sør-Øst RHF fra 1. januar 2017, som også omfatter ansvaret for aldersvurderinger av unge asylsøkere. Komiteen peker på at Rettsgenetisk senter ved UiT Norges arktiske universitet fra før er flyttet over til Kunnskapsdepartementets budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om en redusert driftsbevilgning til Folkehelseinstituttet med 5 mill. kroner.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 710 post 1 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 784,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 ville medført en reduksjon på 5 mill. kroner på kap. 710 Folkehelseinstituttet, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets innledende merknad og alternative budsjett, der det fremgår at partiet reduserer bevilgningen til Folkehelseinstituttet og begrunnelsen for dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at de rettsgenetiske tjenestene som utføres av Rettsmedisinsk institutt i Oslo og Rettsgenetisk senter (RGS) ved UIT Norges arktiske universitet i Tromsø, har vært omfattet av virksomhetsoverdragelse fra Folkehelseinstituttet til henholdsvis Helse Sør-Øst og Kunnskapsdepartementet. Disse medlemmer mener dette kan være en fornuftig organisering. Disse medlemmer er imidlertid svært kritiske til at regjeringen ikke tar i bruk det høykompetente, akademiske miljøet ved RGS, med tanke på at dette kan være et supplerende miljø for å utføre DNA-analyser i strafferettspleien. RGS har i dag ansvar for å utdanne rettsgenetikere, og erfaring med praktisk analysearbeid vil også være viktig for denne virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at Arbeiderpartiet flere ganger har foreslått at RGS må bli gitt oppdraget som aktør nummer to for DNA-analyser i Norge, som supplement til Rettsmedisinsk institutt. Arbeiderpartiet har utfordret regjeringen, som i regjeringserklæringen har sagt at man ønsker å åpne for at flere akkrediterte miljøer kan utføre slike analyser. Men dessverre mener regjeringen at det er viktigere å gi oppdraget til private kommersielle bedrifter enn til det høykompetente, akademiske miljøet ved RGS i Tromsø. Særlig kritikkverdig blir dette resonnementet i lys av at RGS har det eneste akkrediterte laboratoriet for slike analyser i Norge, ved siden av Rettsmedisinsk institutt. Akkrediterte private laboratorier finnes ikke her i landet.

Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen foretrekker fordyrende og risikable prosedyrer når man så tydelig prioriterer kommersielle, internasjonale aktører foran et sikkert, akademisk, offentlig og kompetent miljø som RGS ved UiT Norges arktiske universitet. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen praktiserer en uforståelig og tvangspreget privatiseringsideologi, som dessverre vil kunne ende opp i en langt dårligere og dyrere løsning for DNA-analyser enn det man kan få til ved å ta i bruk en aktør som RGS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at å legge til rette for bruk av flere miljø lenge har vært regjeringspartienes politikk, men uten å gjøre et kategorisk skille mellom offentlige og private leverandører når disse er akkrediterte, jf. Innst. 59 S (2014–2015). Flertallet viser til at regjeringens første prioritet er å få på plass en infrastruktur i politiet som sikrer flere leverandører lik tilgang, og ikke som nå, låst til én leverandør. Flertallet mener dette er en vurdering Politidirektoratet og politiet må gjøre ut fra sitt analysebehov og i tilknytning til en prosess egnet til dette formålet. Politidirektoratet har oversendt Justis- og beredskapsdepartementet et konkret prosjektforslag og en plan for hvordan ordningen med flere leverandører skal tilrettelegges og gjennomføres. Dette forslaget er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Flertallet viser til at finansieringen av Rettsgenetisk senter er flyttet til Kunnskapsdepartementets kap. 260 post 50, bl.a. for å sikre full uavhengighet mellom nåværende leverandør, Folkehelseinstituttet og mulige framtidige leverandører. Flertallet vil påpeke at det opplegget som ble arvet fra forrige regjering, skaper utfordringer når målet er å utnytte kapasiteten til flere leverandører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet stiller seg uforstående til at regjeringspartiene skylder på den rød-grønne regjeringen for at ingenting har skjedd på det rettsgenetiske feltet i løpet av tre år. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Stoltenberg II i 2012 tok initiativ til en gjennomgang av de samlede rettsgenetiske ressursene ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) og Rettsgenetisk senter (RGS) med tanke på å styrke det framtidige rettsgenetiske arbeidet i Norge. En partssammensatt arbeidsgruppe oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet leverte sin rapport «Organisering av rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng» sommeren 2013. Disse medlemmer viser til at RGS i denne rapporten blir framhevet som et viktig supplement til RMI for å utføre DNA-analyser, og anbefalt i tre av fire mulige modeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har foreslått å øke bevilgningene til RGS, og også gjennom representantforslag foreslått at senteret skal ha som oppgave å utføre rettsgenetiske analyser – noe som har blitt nedstemt av regjeringspartiene. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen i den ordinære spørretimen 9. november 2016 bekreftet at man lar være å ta i bruk det kompetente RGS ved UiT Norges arktiske universitet, fordi man vil ha private aktører inn i dette arbeidet – til tross for at det ikke finnes slike aktører i Norge. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringens avvisning av RGS er ideologisk og ikke praktisk eller økonomisk betinget.

Komiteen registrerer at regjeringen har foreslått å øremerke 6 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen mot antibiotikaresistens, samt 3,5 mill. kroner til helseforetakene for å bistå i implementeringen av antibiotikastyringsprogrammer i helseforetakene. Komiteen viser til at mange virksomheter er viktig i dette arbeidet. I tillegg til antibiotikasentrene for spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, er den kollegabaserte veiledningen i regi av helseforetakene (KUPP) og Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) viktig. Folkehelseinstituttet har en sentral funksjon innen arbeidet mot antibiotikaresistens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett ytterligere 2 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen mot antibiotikaresistens utenfor sykehus, utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet erkjenner at det er mange utfordringer knyttet til problemstillingene rundt antibiotikaresistens. En viktig hindring for forskning og utvikling av nye typer antibiotika er at legemiddelfirmaer ikke finner det økonomisk attraktivt å forske på medikamenter hvor det potensielt sett er liten inntjening, grunnet lavt forbruk. Disse medlemmer mener at man bør stimulere til forskning og utvikling av nye antibiotika, samtidig som man må se på nye finansieringsmåter for viktige medikamenter med forventet usikkert forbruk. Et alternativ som skal utredes er å frikoble salg og bruk («de-linking») – hvilket innebærer at helseforetakene får tilgang til antibiotika, ut fra det som til enhver tid er nødvendig, for en fast årlig sum. En slik løsning vil kunne frikoble salgsinsentiver for legemiddelselskapene, samtidig som bruk av legemiddelet i sykehus ikke blir økonomisk motivert.

Disse medlemmer ber regjeringen initiere utredning av ulike alternative finansieringsmodeller for antibiotika i Norge, gjennom å iverksette utprøving av én eller flere modeller i løpet av 2017.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til utredning av ulike finansieringsmodeller for antibiotika i Norge, utover modellen med «de-linking», senest i revidert nasjonalbudsjett.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets representantforslag om å styrke det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens, Dokument 8:2 S (2016–2017), der det foreslås en strategi for utvikling av nye, virksomme antibiotika, inkludert nye økonomiske modeller som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.

Disse medlemmer viser videre til at i Senterpartiets alternative budsjett styrkes finansieringen av tiltak i helsetjenesten mot utvikling av antibiotikaresistens med 50 mill. kroner. Av dette er 15 mill. kroner øremerket i økningen i sykehusenes ramme (1 mrd. kroner) begrunnet i Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i helsetjenestens arbeid mot antibiotikaresistens, 15 mill. kroner foreslås direkte til antibiotikasenteret for primærmedisin og 20 mill. kroner øremerkes til Folkehelseinstituttets arbeid med antibiotikaresistens. I tillegg kommer en betydelig satsing i arbeidet mot antibiotikaresistens knyttet til dyrehelse og matvarer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til at antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringene helsetjenesten står overfor. Dette er bakgrunnen for at regjeringen har tatt grep og satt i gang flere konkrete tiltak som skal bidra til å møte disse utfordringene. Flertallet viser videre til at alternative finansieringsmodeller for dette er et arbeid som allerede pågår i Folkehelseinstituttet. Flertallet vil påpeke at Arbeiderpartiet og Senterpartiet her slår inn åpne dører. Flertallet viser til statsrådens svar på Dokument 8:2 S (2015–2016). Her viser han til at Norges forskningsråd, på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, nå er i gang med en ny kartlegging av den norske forskningsinnsatsen på området som et grunnlag for å iverksette tiltak for at flere norske forskere skal bidra i det internasjonale forskningssamarbeidet om antibiotikaresistens. Samtidig er Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket og representanter fra helseforetakene i gang med et pilotprosjekt som skal bidra til å sikre tilgjengelighet til særlig viktig antibiotika i Norge og være med på å teste modeller for hvordan salg av antibiotika kan frikobles fra inntjening. Flertallet viser videre til at statsråden i sitt svar påpeker at utvikling av antibiotika er teknisk komplisert og svært ressurskrevende. Fra 1980-tallet og frem til i dag er det bare utviklet to nye klasser av antibiotika, og det er få under utvikling. Industrien anser ikke at det er sterke nok insentiver for å drive forskning og utvikling på dette feltet. Som et lite land, med en i utgangspunktet begrenset farmasøytisk industri, er det for Norge både ønskelig og påkrevet med internasjonalt samarbeid om dette. Flertallet viser til at det skjer et omfattende arbeid internasjonalt for å få mer forskning og innovasjon innrettet mot å utvikle nye antibiotika, blant annet spiller Europakommisjonen, gjennom Horisont 2020, en viktig rolle.

Komiteen viser til at bakterier som er resistente mot antibiotika, er av FN og Verdens helseorganisasjon (WHO) regnet som en av de største globale helsetruslene. Antibiotikaresistens har nådd et farlig høyt nivå i alle deler av verden og utgjør en fundamental trussel mot folkehelsen, utvikling og sikkerhet. Komiteen viser til vedtak ved behandlingen av Dokument 8:2 S (2014–2015), jf. Innst. 156 S (2014–2015), der Stortinget ba regjeringen fremme en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier. I januar 2016 la regjeringen fram sin Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 pst. innen utløpet av 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener handlingsplanen inneholder viktige og riktige tiltak, men at de ikke er tilstrekkelige, og at regjeringen ikke har prioritert å finansiere handlingsplanen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har høsten 2016 fremmet 17 nye tiltakspunkter mot antibiotikaresistens, som Stortinget skal i behandle i Dokument 8:2 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:2 S (2016–2017), som er fremmet i Stortinget, og den kommende behandling av denne.

3.6 Kap. 712 Bioteknologirådet

Det foreslås bevilget 9,5 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 8,7 mill. kroner.

Komiteen viser til at Bioteknologirådet – et frittstående og rådgivende organ, oppnevnt av regjeringen – er høringsinstans i forbindelse med saker som vedrører bioteknologi. Komiteen merker seg at feltet opplever økt oppmerksomhet og stadig nye problemstillinger. Komiteen vil fremheve rådets viktige rolle som informasjonsleverandør overfor publikum og forvaltning, og som viktig samfunnsdebattant i spørsmål knyttet til etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved av bruk av moderne bioteknologi.

Komiteen merker seg at Bioteknologirådet har bidratt med innspill og tilrådninger i arbeidet med evalueringen av bioteknologiloven. Fremleggingen av evalueringen av bioteknologiloven er utsatt til våren 2017. Komiteen vil fremheve at rådet også vil ha en viktig rolle i den påfølgende debatten. Komiteen merker seg at bevilgningen til Bioteknologirådet er foreslått økt for 2017. Komiteen slutter seg for øvrig til regjeringens forslag til budsjettramme.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker Bioteknologirådets viktige rolle som et frittstående, rådgivende organ. Bioteknologirådet belyser viktige etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av bioteknologi og driver viktig opplysningsarbeid om moderne bioteknologi i befolkningen. Dette medlem påpeker at sentral lokalisering er viktig for rekrutteringen av ekspertise og drift av deres kjernevirksomhet. Dette medlem understreker viktigheten av at Bioteknologirådets sekretariat opprettholdes i Oslo slik som i dag.

3.7 Kap. 714 Folkehelse

Det foreslås bevilget 413,2 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 423,1 mill. kroner.

Komiteen viser til Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, jf. Innst. 380 S (2014–2015), og de omforente målene for folkehelsepolitikken:

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

  • befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

  • vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

Komiteen vil understreke at målet om å øke forventet levealder først og fremst skal nås ved å redusere tidlig død og ved å utjevne sosiale forskjeller i helse og levealder.

Komiteen viser også til at Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025. Komiteen viser til at Stortinget la disse globale målene til grunn for utvikling av den nasjonale folkehelsepolitikken:

  • Stoppe økningen i diabetes og overvekt

  • Minst 10 pst. reduksjon av skadelig bruk av alkohol

  • 10 pst. reduksjon av forekomst av utilstrekkelig fysisk aktivitet

  • 30 pst. reduksjon i forekomst av tobakksforbruk

  • 25 pst. reduksjon av forekomst av forhøyet blodtrykk

  • 30 pst. reduksjon i gjennomsnittlig inntak av salt eller natrium

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid, Dokument 3:11 (2014–2015). Hovedfunnene i undersøkelsen viser variasjon med hensyn til hvor langt kommunene har kommet i arbeidet med å integrere folkehelse i kommuneplaner, slik både folkehelseloven og plan- og bygningsloven krever. De fleste kommunene har foreløpig ikke etablert et systematisk folkehelsearbeid. Arbeidet med folkehelse og folkehelsetiltak er ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert. Folkehelsearbeidet er ikke godt nok forankret i sektorer utenfor helse, og det er behov for å styrke oppfølgingen av det kommunale folkehelsearbeidet.

Også evaluering av By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) viser at kommunene trenger mer kompetanse, verktøy og metoder for hvordan hensynet til folkehelse kan ivaretas i planlegging og gjennom utvikling av tiltak. Komiteen viser til at psykisk helse av kommunene er sett på som den største folkehelseutfordringen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på post 21 (spesielle driftsutgifter) er knyttet til viktige oppgaver på folkehelseområdet, og at bevilgningen er foreslått noe redusert fra 2016 knyttet til prioritering av andre formål og redusert driftsbevilgning til sentral helseadministrasjon.

Komiteen merker seg at det er laget en strategi med årlige planer for kommunikasjon og kampanjer på levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og alkohol, hvor psykisk helse skal være en integrert del der det er relevant, og at handlingsplan for kosthold (2017–2021) skal ferdigstilles.

Komiteen merker seg også at regjeringen tar sikte på å inngå en overordnet intensjonsavtale med matvarebransjen som inkluderer videreføring av samarbeidstiltak som nøkkelhullordningen, og reduksjon av salt, mettet fett og sukker i relevante produkter.

Komiteen viser til at god vannkvalitet er viktig for folkehelsen. Komiteen støtter at det bevilges penger til arbeidet med nettverk for kompetansestøtte til vannverk i krise, og midler for å sikre økt kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til konsum av drikkevann. De nasjonale målene på drikkevann- og sanitærområdet som ble fastsatt i 2014, må nås.

Komiteen viser til NOU 2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten, som pekte på tre store folkehelseutfordringer som kan og må forebygges bedre:

  • inaktivitet i befolkningen

  • fall og brudd hos eldre

  • depresjon hos ungdom

Komiteen registrerer at for å forebygge inaktivitet hos barn og ungdom har regjeringen satt i gang forsøk med utprøving og evaluering av ulike modeller for mer fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet. Helsetjenesten skal også legge mer vekt på fysisk aktivitet som forebyggende faktor i behandling, rehabilitering og habilitering. Komiteen viser til høringsinnspill fra Norges Idrettsforbund, der de støtter intensjonen om én times fysisk aktivitet hver dag i skolen, og at et så viktig forebyggende helsetiltak for barn og unge, bør prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det skjuler seg store forskjeller bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse er god. Disse medlemmer ønsker en helsepolitikk som utjevner sosiale forskjeller. Skal det lykkes, må vi starte tidlig og sette inn tiltak på de arenaene der vi når alle. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av 66,7 mill. kroner til å starte arbeide med et enkelt skolemåltid for alle elever, 100 mill. kroner til opptrapping mot én times fysisk aktivitet i skolen, 116,7 mill. kroner til gjeninnføring av frukt og grønt i ungdomsskolen og en øremerking av 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg også Norges Idrettsforbunds anbefalinger om å gjennomføre et tiårig statlig svømmehall-løft, slik at alle barn og unge blir svømmedyktige innen de går ut av grunnskolen. De viser til anbefalingene i Strategiutvalg for idrett og at det må etableres et forpliktende samarbeid, både faglig og finansielt, mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Idrettsforbundet etterlyser også ressurser til tiltak for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har igangsatt flere tiltak for å bedre svømmeferdighetene i skolen. Blant annet er en ferdighetsprøve i svømming innført høsten 2016. Regjeringen vil i budsjettet for 2017 videreføre tilskuddsordningen for svømmeopplæringen for nyankomne minoritetsspråklige elever. Målet med tilskuddet er å stimulere kommunene til å gi en sårbar gruppe elever mer og bedre svømmeopplæring, slik at risikoen for ulykker blir redusert. Regjeringen setter av 10 mill. kroner til ordningen. Disse medlemmer viser videre til at det i 2017 skal etableres en nettportal for svømming og et kompetansehevingstilbud for lærere. Det skal også utvikles støttemateriell for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommuner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at den innførte ferdighetsprøven forutsetter økt svømmeundervisning for elever. Dette medlem viser at tilskuddsposten i fjor til svømmeopplæring i barnehage og skole langt fra ble brukt opp. Oslo kommune oppga mangel på ledig kapasitet i svømmehaller som årsak til at pengene stod ubrukt. Dette medlem mener derfor det er viktig å se dette tilskuddet i sammen med den generelle kommuneøkonomien og kommunenes evne til å prioritere bygging og vedlikehold av svømmeanlegg. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der svømmeundervisning styrkes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i flere år har jobbet for å styrke svømmeopplæringen helt ned til barnehagealder, og at det var gledelig at Venstre i forhandlingene med regjeringen høsten 2014 fikk gjennomslag for økte bevilgninger til svømmeopplæring både for yngre barn i barnehagen og som et viktig tiltak for nyankomne minoritetsspråklige barn uten svømmekompetanse. Dette medlem mener dette arbeidet fortsatt må prioriteres i årene fremover, og er glad for at regjeringen har videreført dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det ble satt av ytterligere 10 mill. kroner på statsbudsjettet til svømmeopplæring for barnehagebarn på kap. 231 post 70, som en videre satsing på dette viktige forebyggende arbeidet.

Komiteen merker seg at Norsk Friluftsliv etterlyser en nasjonal strategi for fysisk aktivitet, og at Friluftsrådenes Landsforbund i sin høringsuttalelse viser til anbefalingene til Helsedirektoratet fra Nasjonalt råd for fysisk aktivitet om å styrke arbeidet med å tilrettelegge og utvikle tiltak for friluftsliv for å bedre folkehelsen. Friluftsrådenens Landsforbund støtter også nytt program for folkehelsearbeid i kommunene og den økte vektleggingen der av forhold som kan fremme den psykiske helsen, som sosiale nettverk, sosial støtte, mestring og trivsel – spesielt for barn og unge. De viser til at friluftsaktiviteter kan gi de unge gode arenaer for mestring, fysisk aktivitet, spenning og sosial kontakt. Komiteen støtter disse vurderingene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er nedfelt mange viktige målsettinger i Friluftsmeldingen, men at dette ikke følges opp med økte bevilgninger i statsbudsjett for 2017. Stortingsflertallet bidro til å konkretisere satsingen på friluftsliv, spesielt gjennom å be regjeringen legge fram en handlingsplan for å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet.

Dette medlem mener tiltak drevet av og i samarbeid med frivillige organisasjoner for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen, er effektive lavterskeltiltak som når mange, til lave økonomiske kostnader. Dette medlem mener regjeringen burde prioritert dette høyere. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der støtten til fysisk aktivitet og friluftsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner økes. Senterpartiet prioriterer 13 mill. kroner til friluftsformål under Klima- og miljødepartementet. Eksempler er tiltak i arbeidslivet for bedre psykisk helse, svømmeopplæring for innvandrere, og tiltak rettet mot inaktivitet og sosial isolasjon blant eldre. Senterpartiet prioriterer 3 mill. kroner til tiltak for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner og 2,5 mill. kroner til gågrupper for eldre.

Senterpartiet vil øke satsingen på friluftsformål og tilskuddsposten til friluftsliv for utsatte grupper med 3 mill. kroner. Å gjøre aktivitet i naturen mer tilgjengelig for flere, er et effektivt lavterskel folkehelsetiltak som gleder mange.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om friluftsliv våren 2016. Meldingen fikk bred tilslutning i Stortinget. I meldingen signaliserte regjeringen et ønske om at flere skal drive med friluftsliv. Aktivitet utendørs er en viktig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle. Regjeringen vil derfor åpne for flere aktiviteter i verneområder og utmark og legge til rette for større aktivitet i nærområdene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer barn, unge og personer med innvandrerbakgrunn i friluftslivsarbeidet. De frivillige organisasjonene er viktige for å lære barn og unge friluftsliv, og for å gi dem gode naturopplevelser. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker at flere skal drive med friluftsliv fordi dette bidrar til å styrke folkehelsen. 80 pst. av befolkningen har potensial for å øke sin fysiske aktivitet. Dersom disse øker sitt aktivitetsnivå til helsemyndighetenes anbefaling, er det beregnet en årlig potensiell velferdsgevinst på 455 mrd. kroner. Velferdsgevinsten er et anslag på den økonomiske verdien av økt antall leveår som vinnes og økt livskvalitet som oppnås.

Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil at natur og friluftsliv brukes enda mer i det forebyggende helsearbeidet. Derfor vil regjeringen blant annet oppfordre sykehus og andre behandlingsinstitusjoner til å bruke naturen og friluftslivsaktiviteter som en del av behandlingen der det er relevant. Disse medlemmer viser videre til at det allerede er mange strategier og tiltak på flere politikkområder for å fremme fysisk aktivitet: nasjonal gåstrategi, nasjonal sykkelstrategi, innen idrettspolitikken og friluftslivspolitikken – der det skal igangsettes arbeid med en ny handlingsplan for friluftsliv. Disse medlemmer mener derfor det ikke er behov for en ny nasjonal strategi for fysisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener skolen i større grad enn i dag må bli en forebyggingsarena.

Disse medlemmer mener at å sørge for at barn spiser sunn mat i løpet av skoledagen er noe av det mest effektive man kan gjøre for norsk folkehelse. Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barn og unge – helseproblemer som mange av de unge vil bære med seg resten av livet. Det gir redusert livskvalitet for dem, og det krever mye ressurser av samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som prioriterer 66,7 mill. kroner til å starte arbeidet med et enkelt skolemåltid for alle elever. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet har fremmet forslag Dokument 8:18 S (2016–2017) om gradvis innføring av tilbud om et enkelt skolemåltid, finansiert og begrunnet som et folkehelsetiltak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 130 mill. kroner til å innføre et skolemåltid for alle elever på ett klassetrinn i grunnskolen fra høsten 2017. Senterpartiet mener det kan være opp til kommunene selv å velge hvilket klassetrinn som skal tilbys et slikt måltid, men et eksempel kan være 8. trinn. Dette medlem mener at dette må bli starten på innføring av skolemåltid for alle klassetrinn i grunnskolen.

Senterpartiet vil innføre én times fysisk aktivitet i skolen hver dag og gjenopprette ordningen med gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil utvide det nasjonale kostholdsprogrammet ved at frivillige organisasjoner kan delta med prosjekt rettet mot barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringens manglende satsing på disse områdene viser liten vilje til å prioritere effektive befolkningsrettede tiltak på folkehelseområdet. En slik politikk vil forsterke og ikke redusere de sosiale helseforskjellene. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen kun legger opp til forsøksprosjekt om fysisk aktivitet i skolen. Innføringen av én times fysisk aktivitet i skolen burde etter disse medlemmers syn kunne skje parallelt med at det forskes på å finne de beste innretningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil minne om at den rød-grønne regjeringen ikke prioriterte mer fysisk aktivitet i skolen eller innføring av et skolemåltid da de satt med makten. Dette er nok et eksempel på at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kritiserer denne regjeringen for tiltak som de selv ikke syntes var viktig nok da de satt i posisjon. Disse medlemmer mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet feiler totalt med sin kritikk av denne regjeringens folkehelsepolitikk. Denne regjeringen har gjort mer for å innføre fysisk aktivitet i skolen enn de rød-grønne prioriterte i sine to perioder. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen vil ha mer fysisk aktivitet i skolen, og at det derfor er satt i gang et forsøk for å teste ut hva som treffer ungdom best. Utvalgte ungdomsskoler som er med i forsøket skal få mer tid hver dag til kroppsøving og fysisk aktivitet for å teste ut ulike opplegg. Disse medlemmer viser til at elever som beveger seg mer og er aktive, trives bedre, har bedre helse og lærer mer, men det meste av det vi vet til nå er basert på det vi vet om elever på barnetrinnet. Disse medlemmer viser videre til at det gjennomsnittlige aktivitetsnivået går ned når elevene går fra barn til ungdom, og kun halvparten av norske 15-åringer tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Når barna når ungdomsskolealder, ser vi at de blir mindre aktive. Disse medlemmer mener derfor innsatsen må økes her, men vi må vite hvordan vi best mulig treffer ungdommene. Disse medlemmer fremhever at dette er et av de største forsøkene med økt fysisk aktivitet i skolen noensinne.

For komiteens medlem fra Venstre er folkehelse og tidlig innsats et hovedsatsingsområde. Økt fysisk aktivitet i skolen er et blant mange viktige tiltak for en bedre folkehelse. Dette medlem viser at Venstre i sitt alternative budsjett for 2017 foreslår å bevilge 10 mill. kroner til tilsvarende forsøk med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnskolen.

Dette medlem vil understreke at dette bare er et av svært mange tiltak. I Venstres alternative statsbudsjett for 2017 prioriterer Venstre tiltak for forebygging og bedre folkehelse med 2,8 mrd. kroner.

Komiteen merker seg at ansvarlig alkoholhåndtering og tidlig intervensjon skal være viktige satsingsområder i det rusmiddelforebyggende arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av at forebygging av alkoholskader får en langt større plass i opptrappingsplanen for rusfeltet og foreslår at 30 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen benyttes over denne posten til forebyggende innsats. Det er helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet mot rusavhengighet. Hvis alle ressurser brukes på reparering, vil vi ikke kunne se en reduksjon i antall personer som trenger hjelp fra rusomsorgen. Dette medlem etterlyser sterkere politisk vilje til å satse offensivt på forebygging i opptrappingsplanen for rusfeltet.

Komiteen ser positivt på at tilsyn og forvaltning med tobakksskadeloven og alkoholloven med forskrifter og informasjonstiltak overfor kommuner, virksomheter og befolkningen skal prioriteres i 2017. Komiteen mener det er viktig med bedre rusmiddelforebygging i tilknytning til arbeidslivet. Komiteen ser fram til at en arbeidsgruppe, ledet av Helsedirektoratet, skal legge fram sine faglige råd for det rusmiddelforebyggende arbeidet i offentlige virksomheter.

Komiteen registrerer at driftsstøtte til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og deres forebyggende arbeid, er foreslått redusert med 4 mill. kroner. Midlene skal i stedet inngå i øremerkingen knyttet til kunnskapsstøtte og evaluering av Program for folkehelsearbeid i kommunene.

Komiteen viser til at Stortinget har behandlet Innst. 101 L (2016–2017), om innføring av standardiserte tobakkspakninger i Norge. Komiteen vil understreke at bruk av tobakk representerer en av de største helseutfordringene i vår tid. Komiteen viser til at hovedintensjonen med å innføre nøytrale tobakkspakninger er å minske effekten av merkevarelogoer og tidsriktig design, som kan være et virkningsfullt verktøy for å påvirke særlig unge til å begynne med tobakk.

Post 60 Kommunale tiltak

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Komiteen viser til at Post 60 Kommunale tiltak, dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, og at hovedparten av bevilgningen går til en ny tilskuddsordning Program for folkehelsearbeid i kommunene. Programmet er utviklet i samarbeid med KS og skal bidra til mer systematisk og kunnskapsbasert styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet, samt bidra til å fremme kommunebasert forskning. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Psykiske helseutfordringer øker blant barn og unge, og det er store sosiale forskjeller i psykisk helse. Komiteen merker seg at programmet skal starte opp i et begrenset antall fylker i 2017, men utvides til å gjelde alle fylker i løpet av 2018 og 2019. I programperioden skal tiltaket bidra til at alle kommuner systematisk fremmer barn og unges psykiske helse bl.a. i barnehager, i skoler, i nærmiljø og i arbeid rettet mot familier. Komiteen registrerer at regjeringen foreslår at midler til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen til statlige aktører, frivillige organisasjoner og stiftelser, som i dag forvaltes av Helsedirektoratet, innlemmes i programmet. Komiteen merker seg at det på høringene er uttrykt motstand mot denne endringen blant organisasjoner som i dag mottar tilskudd fra Psykisk helse i skolen. Blant annet har Mental Helse Norge, Psykiatrisk Opplysning, Rådet for psykisk helse, Vestre Viken HF, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Uni Research Helse og Voksne for Barn gitt en felles uttalelse der de sterkt anmoder om at tilskuddsordningen for Psykisk helse i skolen videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at programmet har samme målgruppe og formål, men har en bredere tilnærming til barn og unges psykiske helse i lokalsamfunnet. Tiltaket er knyttet opp til kommunens systematiske folkehelsearbeid og vil i større grad bidra til kunnskapsbasert utviklingsarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Flertallet støtter denne tilnærmingen. Det er viktig å legge til rette for at kommunene tar det ansvaret de har, med alle sine virkemidler for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Kommunene selv mener at psykisk helse er den største folkehelseutfordringen. Lokalsamfunnet, herunder skoler og barnehager, har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

Flertallet viser videre til at gjennomføringen av program for folkehelse i kommuner bør sees i sammenheng med videreføringen av tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen, slik at disse til sammen mest mulig effektivt fremmer psykisk helse og forebygger psykisk lidelse. Flertallet mener det bør arbeides for at psykisk helse i skolen i større grad integreres i norsk skole på alle alderstrinn, og også i barnehagen. Videre er det viktig at det legges til rette for systematisk utvikling av ny kunnskap for å fremme barn og unges psykiske helse i barnehager og skoler i samarbeid med frivillig sektor, kommuner og forskningsmiljøer.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om å opprettholde tilskuddsordningen for Psykisk helse i skolen over kap. 714 post 79, og videreføre 19,8 mill. kroner til formålet i 2017. Tilskuddsordningen utgjør et viktig bidrag til organisasjoner som jobber med forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet var kritisk til at regjeringen i sitt opprinnelige budsjett foreslo å bygge ned tilskuddsordningen for psykisk helse i skolen før det nye programmet «Program for folkehelse i skolen» er i gang. Disse medlemmer har merket seg at forliket mellom regjeringen og støttepartiene har bidratt til at ordningen likevel fortsetter. Disse medlemmer legger til grunn at det dermed fremdeles vil finnes midler til å støtte tilbud om Psykisk helse i skolen for statlige aktører, frivillige organisasjoner osv., og setter i sitt alternative budsjett av 19,8 mill. kroner til ordningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det settes av 16 mill. kroner til ordningen Psykisk helse i skolen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å videreføre, samt styrke tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen og foreslår totalt 25 mill. kroner bevilget til satsingen. Dette medlem reagerer sterkt på at regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet, da dette i praksis betyr at en rekke gode, systematiske tiltak som retter seg mot tusenvis av skoleungdom, ikke lenger kan opprettholde sitt viktige arbeid. Organisasjonene skal ifølge regjeringens forslag ikke lenger kunne søke om direkte støtte, men det blir nå opp til den enkelte kommune å finne tiltak, samt at dette kun skal startes opp trinnvis i ulike kommuner de neste årene. Dette betyr i praksis at mange barn og unge vil stå uten gode tilbud. Dette medlem mener det er et politisk ansvar å bevare gode, systematiske tiltak som kan vise til gode resultater over store deler av landet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det siden 2004 har vært etablert en populær tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme god psykisk helse i skolen. Det er mange godt etablerte tilbud ved mange av landets skoler. Dette medlem mener arbeidet er svært viktig og bør opprettholdes. Dette medlem mener psykisk helse i skolen må styrkes og integreres langt bedre i norsk skole på alle alderstrinn, helst allerede i barnehagen, og at denne satsingen haster. Dette medlem viser til en programserie om psykisk helse for ungdom til bruk ved videregående skoler, «Mindre tankevirus – mer hverdagsglede!», som bør være et tilbud til elever i alle fylker. Dette medlem ønsker på den bakgrunn å beholde og styrke tilskuddsordningen for å fremme god psykisk helse i skolen, og viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 40 mill. kroner i økt støtte til dette arbeidet. Dette medlem viser til at særlig Voksne for Barn og Rådet for psykisk helse, men også mange andre organisasjoner, har gjort og skal videre gjøre et viktig arbeid for å fremme psykisk helse i skolen.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å utfase tilskuddsordningen til rus- og kriminalitetsforebyggende koordinatorer (SLT), men at tilskuddet til kommuner som allerede er en del av ordningen, blir videreført, og at det øremerkes lønnsmidler til disse kommunene innenfor program for folkehelsearbeid i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at SLT-koordinatorene i mange kommuner har bidratt til viktig grasrotarbeid og forebyggende virksomhet i ungdomsmiljøene. Disse medlemmer er bekymret for at ordningen skal utfases, dersom det ikke samtidig sikres at SLT-koordinatorenes oppgaver blir ivaretatt på annet vis.

Komiteen registrerer at tilskuddsordning for bedre tverrfaglig innsats på rusmiddelfeltet blir videreført.

Komiteen merker seg at støtten til det treårige utviklingsarbeidet om nærmiljø og lokalsamfunn blir videreført, og at det foreslås midler til bidrag på folkehelsefeltet i ny områdesatsing i Groruddalen fra 2017.

Andre tiltak

Komiteen viser til driftsstøtte til Klara Klok, som drives av Nordland fylkeskommune, blir foreslått avviklet, og at midlene inngår i ny satsing på forebyggende digitale helsetjenester rettet mot ungdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter regjeringens forslag om å samordne relevante digitale helse- og informasjonstjenester for ungdom i «en felles, lavterskel e-arena, med en tydelig folkehelseprofil», men mener det er uklokt å bygge ned den kompetansen som i dag finnes hos Klara Klok. Flertallet ber regjeringen bygge videre på det fagmiljøet og de administrative ressursene Klara Klok har etablert i Nordland, og at man vurderer å legge driften av den fremtidige e-arenaen for unge til Bodø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår derfor i sine alternative budsjetter under kap. 714 post 21 å videreføre støtten til telefon- og internettjenesten for ungdom, Klara Klok, med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde telefon- og nettjenesten Klara Klok, og eventuelt legge en mer omfattende nettjeneste for ungdom til det allerede eksisterende, gode miljøet som er bygd opp i Bodø.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,8 mill. kroner øremerket til den digitale rådgivningstjenesten for ungdom, Klara Klok. Dette medlem mener det er kritikkverdig at tilskuddet til denne viktige tjenesten til unge fjernes, og mener tilskuddet må videreføres samtidig som man satser offensivt på forebyggende digitale helsetjenester for ungdom. Dette er ikke en motsetning, men tiltak som utfyller hverandre.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til drift av Klara Klok inntil tilbudet er inkludert i ung.no som en samleportal rettet mot ungdom. Dette medlem forstår ikke hvorfor helsenorge.no skal anskaffe en ny portal og bygge opp ny kompetanse når det allerede eksisterer verifiserte tilbud som Klara Klok.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Aktivitetsvenn og alder.no.

For dette medlem er det ikke et spørsmål om vi har råd til å prioritere mer forebygging i kommunene, men at vi ikke har råd til å la det være. Nye teknologiløsninger har uante muligheter, også innen folkehelsearbeidet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til en tilskuddsordning der ideelle aktører kan søke i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning, for å utvikle hverdagsteknologi.

Folkehelsearbeid er mye forskjellig, og dette medlem mener at det i forbindelse med sykkel-VM bør promoteres bredt at sykkel i mange tilfeller kan være et godt alternativ til bil. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere 1 mill. kroner for å promotere hverdagssykling i forbindelse med sykkel-VM.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Sex og samfunn og Sex og Politikk, som mener seksuell helse handler om mer enn å forebygge uønskede svangerskap og abort. Disse medlemmer mener de to organisasjonene bør inkluderes i folkehelsearbeidet. Seksualitet har stor påvirkning på individet og burde få en større plass i det helhetlige helsetilbudet tilpasset ulike sider ved innbyggernes liv, i alle faser av livet. God seksualundervisning er en forutsetning for god seksuell helse. Sex og Politikk tok i høringen opp utfordringen med de få under 16 år som trenger prevensjon, og at reglene bør endres slik at de også får den gratis. Disse medlemmer er kritiske til at det kuttes i midler før den nye strategien for seksuell helse blir fremlagt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg Folkehelseinstituttets anbefaling om å gi gutter tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet på lik linje med jenter.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som gjøres av frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner, og merker seg at støtten til disse blir foreslått videreført. Komiteen merker seg videre at regelverket for ordningen er endret for 2016, og at målet skal være at frivillige skal bruke mindre tid på søknad og rapportering, og mer tid på aktivitet. Komiteen mener at helsefremmende arbeidsplasser er et viktig mål for folkehelsepolitikken, og mener derfor det er svært viktig å støtte opp om AKAN. Komiteen viser til at bevilgningen til AKAN blir foreslått styrket i 2017. Videre støtter komiteen at tilskuddet til Antidoping Norge og deres arbeid mot doping som samfunnsproblem blir videreført.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, støtter også at driftstilskuddet til Actis og kampanjeorganisasjonen Av-og-til blir videreført.

Komiteens medlem fra Venstre er enig i at det skal satses på frivillige organisasjoner og deres rusforebyggende arbeid. Dette medlem viser til at regjeringen ønsker å videreføre støtten til rusfeltets samarbeidsorgan Actis med 14,3 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er mange ulike organisasjoner som arbeider for en kunnskapsbasert ruspolitikk som også bør motta støtte. På den bakgrunn ønsker dette medlem en omprioritering av midlene og viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjons arbeid med rusproblematikk, og redusere tilskuddet til Actis tilsvarende.

Komiteen merker seg at det foreslås 14,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og deres arbeid med forebyggende strategier rettet mot kommunene, og at midlene foreslås innlemmet i program for folkehelsearbeid i kommunene. Det blir også foreslått en reduksjon på 3 mill. kroner i tilskudd til utvikling av formidling av nasjonale folkehelsetiltak. Også disse midlene skal i stedet inngå i nytt program for folkehelsearbeid i kommunene.

Post 74 Skolefrukt mv.

Komiteen registrerer at budsjettproposisjonen foreslår å redusere bevilgningen til abonnementsordning for skolefrukt på grunn av lav oppslutning. Formålet med ordningen har vært å stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos skoleelever. Komiteen viser til at det foreslås å kutte bevilgingen med 16 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen vil styrke det generelle kostholdsarbeidet rettet mot barn og unge. Regjeringsplattformen tydeliggjør at kommunene stilles fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning eller ikke, og noen kommuner tilbyr fortsatt gratis frukt og grønnsaker til sine elever, selv om det ikke lenger er lovpålagt.

Flertallet påpeker at regjeringen tar sikte på å tildele like mye neste år som nødvendig for at like mange elever skal kunne få tilbudet som i år. Ordningen har hatt mindre pågang enn det var satt av midler til i 2016, og i 2017 vil regjeringen bruke det samme som for inneværende år til selve abonnementsordningen, og regjeringen vil vurdere å øke beløpet om etterspørselen øker.

Flertallet viser til at kommunene nå stilles fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning eller ikke, og noen kommuner tilbyr fortsatt gratis frukt og grønnsaker til sine elever, selv om det ikke er lovpålagt.

Flertallet viser videre til at arbeidet med måltider og sunt kosthold i skolen foregår på flere arenaer enn dette. Denne høsten er det brukt midler utover selve abonnementsordningen til blant annet tilskudd til skoleeier for samarbeid om måltider i skolen, og utvikling av inspirasjonskurs for kantiner i ungdomsskolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener den lave oppslutningen om abonnementsordningen for skolefrukt er resultat av at regjeringen systematisk har nedprioritert tiltak for å fremme sunn kost i skolene. Disse medlemmer viser til øvrige merknader om dette i innstillingen og de respektive partienes alternative statsbudsjett med forslag om gjeninnføring av gratis frukt og grønt i ungdomskolen fra høsten 2017.

Disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med gratis skolefrukt fra høsten 2017 og har satt av om lag 117 mill. kroner til dette i partiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, Meld. St. 19 (2014–2015), der en enstemmig komité etter forslag fra Venstre vedtok å utarbeide en handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen. Dette medlem mener det er helt nødvendig å fremme sunt kosthold i hele befolkningen, men at å etablere gode kostholdsvaner så tidlig som mulig er av vesentlig betydning. Dette medlem har høye forventninger til handlingsplanens konkrete tiltak særlig rettet inn mot de aller yngste i barnehager og skole.

Post 79 Andre tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet fremmer i denne innstillingen også forslag til enkelte andre endringer utover det som fremgår av forliket.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 714 post 79 Andre tilskudd, økes med til sammen 20,6 mill. kroner og bevilges med 66,4 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 19,8 mill. kroner til å opprettholde tilskuddsordningen for Psykisk helse i skolen i 2017, en økning på 2 mill. kroner til HUNT 4 slik at hørselsundersøkelsen kan starte i 2017, samt en reduksjon på 1,2 mill. kroner for en tilsvarende styrking av kap. 765 post 21 for å styrke Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon. Flertallet viser til ytterligere omtale senere i denne innstillingen.

Flertallet viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om å opprettholde tilskuddsordningen for Psykisk helse i skolen, og videreføre 19,8 mill. kroner til formålet i 2017. Tilskuddsordningen utgjør et viktig bidrag til organisasjoner som jobber med forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene.

Komiteen har merket seg at ammeandelen i Norge er på vei nedover, noe som er bekymringsfullt. Tidlig utskriving fra sykehus gjør at mer av barselomsorgen og ammeveiledningen må skje i kommunene. Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som har som formål å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming. Komiteen ser positivt på at øremerket tilskudd til denne organisasjonen blir videreført.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke Ammehjelpen med ytterligere 800 000 kroner utover regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å øke støtten til Ammehjelpen i sitt budsjett med 800 000 kroner. En styrking av denne frivillige innsatsen skjer i sammenheng med at Senterpartiet vil øke innsatsen for en bedre utbygd jordmortjeneste og oppfølging i kommunene. Liggetiden i sykehusenes barselavdelinger har gått ned, og den kommunale jordmortjenesten har fått større oppgaver, men er for lite utbygd. Senterpartiet vil innføre en tilskuddsordning som kan nyttes av kommuner som ansetter flere jordmødre, og vil prioritere 50 mill. kroner til dette.

Komiteen vil fremheve betydningen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen. De to store befolkningsundersøkelsene gir oss svært viktig kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helsetilstand og forebygging. Forskningsprogrammene er unike fordi de gir mulighet til å følge utvikling i helse og sykdom i den samme befolkningen over flere år. Begge er store undersøkelser i omfang, og de har også et utstrakt samarbeid. Komiteen viser til at den syvende Tromsøundersøkelsen startet i 2015, og den fjerde HUNT-undersøkelsen skal starte i 2017.

Komiteen støtter at det øremerkede tilskuddet til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag blir videreført for å delfinansiere HUNT 4, og at driftstilskuddet til Tromsøundersøkelsen også blir videreført.

Komiteen viser til at HUNT i 2016 har fått tildelt 15 mill. kroner til HUNT 4 med krav om at HUNT 4 skal gjennomføres i samsvar med Innst. 11 S (2015–2016). Komiteen viser til at det lenge har vært planer om en hørsels- og tinnitusundersøkelse i forbindelse med HUNT, noe som bør realiseres så snart som mulig. Det forutsettes at Folkehelseinstituttet er tett koplet på dette arbeidet. Komiteen er gjort kjent med at hørselsundersøkelsen slik den er beskrevet, i dag mangler en finansiering på 2 mill. kroner før datainnsamlingen kan starte i 2017. Komiteen mener det er viktig at hørselsundersøkelsen blir inkludert så tidlig som mulig, og foreslår derfor å bevilge 2 mill. kroner til HUNT 4 slik at hørselsundersøkelsen kan starte i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår på denne bakgrunn at posten økes med 2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 2711 post 72. Flertallet viser til bevilgningsforslag over.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår i sine alternative budsjett å sette av 2 mill. kroner for å sikre hørselsscreening i HUNT 4 utover regjeringens generelle forslag til HUNT i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil også peke på at Tromsøundersøkelsen har søkt om 5,5 mill. kroner for å drifte arbeidet i 2017, men kun fått 3 mill. kroner. Disse medlemmer mener Tromsøundersøkelsen må få tilstrekkelig midler til drift og foreslår i sitt alternative budsjett å styrke bevilgningen med 2,5 mill. kroner under kap. 714 post 21.

Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative budsjett å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til omtale under kap. 714 post 21 om oppfølging av arbeidet med å forebygge astma, allergi og overfølsomhetssykdommer. Flertallet er positive til at dette arbeidet videreføres. Midler til arbeidet med miljø og helse, herunder arbeidet med forebygging av astma, allergi og overfølsomhet ble redusert fra 2,94 mill. kroner til 0,94 mill. kroner i budsjettet for 2016. Dette ble gjort for å finansiere Tromsø 7. Tromsø 7 er avsluttet, og flertallet ber om at 2 mill. kroner tilbakeføres til formålet miljø og helse.

Komiteen viser til at det foreslås å videreføre innsatsen for å mobilisere mot ensomhet. Ensomhet er en stor folkehelseutfordring, og ensomhet hos spesielt eldre må vi kunne forebygge bedre. Komiteen merker seg at støtten til Frivillighet Norge, Seniordans Norge, Den Norske Turistforeningen og Røde Kors m.fl. blir videreført. Komiteen er glad for dette og viser til de mange gode tiltak som frivillige organisasjoner har som både bidrar til økt fysisk og sosial aktivitet hos eldre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag om å øke kap. 765 post 21 med 1,2 mill. kroner for å styrke Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon.

På denne bakgrunn foreslår flertallet at kap. 714 post 79 reduseres med 1,2 mill. kroner. Flertallet viser til bevilgningsforslaget for kap. 714 post 79.

3.8 Kap. 720 Helsedirektoratet

Det foreslås bevilget 1 355,7 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 1 205,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet, som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, som fagorgan på folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet, skal gjennomføre vedtatt politikk og følge med på forhold som påvirker folkehelsen, utviklingen i helse- og omsorgstjenesten, bidra til å utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap, bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren, redusere forskjellene i helse og levekår, og fremme faktorer som gir god helse i befolkningen. Direktoratet er også et myndighetsorgan som forvalter, informerer om og fortolker lover og forskrifter innenfor helse- og omsorgssektoren og på folkehelseområdet. Omorganiseringen av den sentrale helse- og omsorgsforvaltingen fra 1. januar 2016, innebærer at flere paragrafer i pasientjournalloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne – nå forvaltes av Direktoratet for e-helse.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet i 2015 leverte en detaljutredning for ny spesialistutdanning for leger, og at det skal utarbeides læringsmål for 45 spesialiteter som er bedre tilpasset fremtidens behov. Høsten 2015 trådte det også i kraft betydelige endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Fritt behandlingsvalg og endringer i prioriteringsforskriften ble igangsatt, og fra 1. januar 2016 ble også Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) innlemmet i Helsedirektoratet. Komiteen viser til at målet med innlemmingen er en mer helhetlig og forbedret ivaretakelse av prosessen med autorisasjon og godkjenning av helsepersonell, der hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientsikkerheten, sikre god kvalitet på helsetjenestene og bidra til å skape tillit til helse- og omsorgstjenestene og helsepersonell.

Komiteen viser til at direktoratet skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå, og at det i 2015 ble etablert et overordnet Brukerråd i samarbeid med mange av brukerorganisasjonene i Norge. Komiteen synes det er positivt at direktoratet i sitt arbeid med å utvikle tjenestene vil involvere både brukere og helsepersonell, og er fornøyd med at direktoratet i samarbeid med Brukerrådet vil prøve ut hvordan pasient- og brukerorganisasjonene kan fremme brukerperspektivet i strategisk viktige saker og prosesser knyttet til Helsedirektoratets roller og samfunnsoppdrag.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Helsedirektoratet arbeider tett med Utdanningsdirektoratet, Bufdir, Arbeids- og velferdsdirektoratet og IMDi for å styrke og samordne innsatsen mot utsatte barn og unge under 24 år. Komiteen er fornøyd med at det er utviklet et tettere samarbeid med næringsmiddelbransjen, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner i et samarbeid, for å redusere forbruket av salt, sukker, mettet fett og en utvikling av nøkkelhull-produktet, og at det nå samarbeides tett med politiet, skjenkenæringen og Arbeidstilsynet for en ansvarlig alkoholhåndtering. Det er også utarbeidet et utkast til en ungdomshelsestrategi, i tillegg til en utreding om digitale tjenester om helse rettet mot ungdom.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap og skal ivareta myndighetsfunksjonene og det overordnede prosjektlederansvaret for innføring av nødnett i helsetjenesten. Komiteen er kjent med at Helfo, som er Helsedirektoratets ytre etat, i løpet av 2015 har fått ansvar for flere oppgaver knyttet til regjeringens ambisjon om å utvikle pasientenes helsetjeneste. Som eksempler kan nevnes: ordningen med fritt behandlingsvalg og utvidede pasientrettigheter. Komiteen er tilfreds med at en ny og mer brukervennlig nettløsning – Helfo.no – en nettside for helseaktører, nå er på plass, samtidig som all informasjon om Helfos tjenester for privatbrukere er flyttet til helsenorge.no. Komiteen er også kjent med at Helfo i 2015 arbeidet med å forenkle og forbedre samordningen av alle tjenester for privatpersoner, og at det nå er kun ett telefonnummer som privatpersoner benytter for bistand og veiledning. Komiteen har med tilfredshet merket seg at Helfo i 2015 ble tildelt prisen for beste kundeservice innen offentlig virksomhet.

Komiteen har registrert at det de to siste årene har vært restanser og lange saksbehandlingstider på legemiddelområdet, men merker seg nå at utviklingen går i riktig retning. Komiteen finner det også positivt at elektronisk innsending, bruk av nettportalene og digitale løsninger, etter hvert bidrar til en mer effektiv produksjon og refusjon for helsetjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om en redusert driftsbevilgning til Helsedirektoratet på 5 mill. kroner.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 720 post 1 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 1 262,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Helsedirektoratets viktige arbeid med faglige retningslinjer og veiledere og vil framholde at dette bidrar til å fremme god kvalitet i tjenestene. Disse medlemmer mener at veiledere fra Helsedirektoratet må være laget slik at de enkelt kan brukes som beslutningsstøtte for helsepersonell. Disse medlemmer mener imidlertid at økningen i antall stillinger i helsebyråkratiet representerer et misforhold sammenlignet med den kompetanse og de ressurser som finnes ute i tjenestene, og som helsefeltet trenger for å implementere den praksis retningslinjene beskriver. Disse medlemmer minner om at statsbudsjettet for inneværende år la opp til en ikke ubetydelig vekst i helsebyråkratiet. Dette har f.eks. vært tilfelle både for Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og disse medlemmer er bekymret over at denne utviklingen ser ut til å fortsette også i kommende års budsjett. Særlig står dette i skarp kontrast til det faktum at regjeringen i sitt siste helsebudsjett i perioden ikke klarer å gi sykehusene det økonomiske løftet som man hele tiden har lovet, og som trenges for å holde tritt med utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 ville medført at kap. 720 Helsedirektoratet, post 1 Driftsutgifter, reduseres med 25 mill. kroner: 20 mill. kroner til administrasjonen av Fritt behandlingsvalg og 5 mill. kroner i redusert driftsbevilgning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg tydelige signaler fra helsetjenesten, blant annet i forbindelse med behandlingen av prioriteringsmeldingen, om at ressursene Helsedirektoratet nå har til å utarbeide veileder og retningslinjer, ikke står i forhold til ressursene ute i tjenestene. Dette medlem mener det må bli en bedre balanse mellom byråkratiet og ressursene til å implementere veiledere og retningslinjer. Senterpartiet mener veksten i helsebyråkratiet må stoppe, og dette gjenspeiles i partiets forslag til alternativt statsbudsjett. Det foreligger eksempelvis i dag gode retningslinjer for fødselsomsorgen, men for stramme rammer til å følge dem opp i sykehusene.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslaget om redusert bevilgning til Helsedirektoratet.

For øvrig mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet at flere av regjeringens reformer ikke vil gi bedringer i befolkningens tilbud, eksempelvis privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg og statlig finansiering av eldreomsorgen, men snarere generere behov for flere helsebyråkrater.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet synes det er svært beklagelig at Arbeiderpartiet har varslet at de vil reversere ordningen med fritt behandlingsvalg dersom de skulle komme til makten. Dette vil i realiteten frata pasientene valgfriheten og muligheten til å velge seg det tilbudet som passer best for den enkelte. Det vil først og fremst ramme pasienter innenfor rus og psykisk helse, pasienter som kanskje har størst behov for økt valgfrihet.

Strålevern

Komiteen viser til at Statens strålevern fra 1. januar 2016 er etablert som en egen etat i Helsedirektoratet. Etaten har fag- og forvaltningsmyndighet på området strålevern, atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall og fører tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning – herunder de to forskningsreaktorene i Norge. Statens strålevern overvåker også naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv, leder den nasjonale tverrsektorielle atomberedskapen, driver forsknings- og utviklingsvirksomhet, i tillegg til internasjonale prosjekter. Komiteen er kjent med at Statens strålevern også er fagdirektorat for Klima- og miljødepartementet på området radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning i det ytre miljø, og for Utenriksdepartementet på områdene atomsikkerhet og ikke-spredning.

Komiteen viser til at strålevernet skal bygge kompetanse og etablere forvaltningsregime for protonterapi og arbeide for å etablere et elektronisk nasjonalt yrkesdoseregister, i tillegg til at det skal utvikles en nasjonal strategi for å redusere forekomst og dødelighet av hudkreft i Norge. Komiteen er positiv til at Statens strålevern i 2017 skal etablere og koordinere en nasjonal gruppe for arbeidet med en UV- og hudkreftsstrategi, og forbedre utskiftingen av målestasjoner som overvåker UV fra sola. Videre er komiteen tilfreds med at strålevernet bidrar med veiledning til kommunene i tilsynet med radonkravene i strålevernforskriften i skoler, barnehager og utleieboliger, og at strålevernet fortsetter kartleggingen av områder med ekstrem radoneksponering i Norge og bidrar med veiledning til de berørte.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen har merket seg at posten foreslås redusert med 3,6 mill. kroner knyttet til arbeidet med automatisering av egenandelstak 2. Tak 2 automatiseres f.o.m. 2017, og posten foreslås økt med 1,6 mill. kroner i forbindelse med økt tilsyn ved IFE (Institutt for energiteknikk). Utgiftene dekkes mot økte inntekter over kap. 720 post 4, og bevilgningen er foreslått satt ned med 12,6 mill. kroner som følge av forventet nedgang i eksternfinansiert prosjektarbeid jf. kap. 3720 post 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen har merket seg at beløpet på 4 mill. kroner går til videreføring av Strålevernets arbeid med styrking av atomberedskapen, bedre målekapasiteten med hensyn til mat og drikkevann iht. vedtatt gjennomføringsplan, avtaler med laboratorier, kompetanseoppbygging og øvelser.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Komiteen viser til at antall søknader om refusjon for sykehusbehandling har tatt seg opp siden forskriftsutvidelsen 1. mars 2015, og at det i første halvår 2016 er innvilget 76 refusjonskrav innen sykehusbehandling for til sammen 3,3 mill. kroner. Komiteen er kjent med at det er usikkerhet om antall søknader i 2017, og at de innvilgede sakene for 2016 fordeler seg på flere diagnoser, der de fleste er innen behandling av prostatakreft i Tyskland og behandling av atrieflimmer og atrieflutter i Danmark. Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 47,6 mill. kroner i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener forhåndsgodkjenning av refusjon ved sykehusbehandling i et annet EØS-land vil gi pasientene større forutsigbarhet og bedre forutsetninger for å vurdere om de vil motta helsehjelp i utlandet. Dette vil også på en fornuftig måte gi bedre bruk av ressursene til de tilfellene hvor pasientene ikke får rask nok hjelp i Norge. Disse medlemmer mener at det ikke er fornuftig bruk av begrensede helseressurser å finansiere sykehusbehandling i andre EØS-land som kunne vært gitt raskt og godt i Norge.

Disse medlemmer minner om at alle høringsinstansene som uttalte seg om forhåndsgodkjenning av utenlandsreiser i forbindelse med implementering av EUs pasientdirektiv, uttrykte støtte til forslaget om å kreve dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet var imot å innføre EUs pasientrettighetsdirektiv i norsk rett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener pasientmobilitet over landegrenser bidrar til resistensspredning og medfører potensielt stor risiko for pasienten og dermed folkehelsen. Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets advarsler om dette før regjeringen sammen med Venstre valgte å innføre direktivet i norsk rett uten forhåndsgodkjenningsordning. Disse medlemmer mener det ikke bør gis refusjon for helsebehandling i utlandet, så lenge behandling kan tilbys i Norge innen fristen og på forsvarlig vis. Kunnskapen om den internasjonale situasjonen er styrket, og disse medlemmer mener regjeringen sett i lys av dette må innføre forhåndsgodkjenning, slik den varslet at var mulig i Prop. 135 S (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Å innføre et krav om forhåndsgodkjenning for refusjon av utgifter til sykehusbehandling i utlandet vil innebære en begrensning i pasienters mulighet til å motta sykehusbehandling i andre land. Med krav om forhåndsgodkjenning vil pasienten kun ha rett til å reise ut når han eller hun må vente uforsvarlig lenge på nødvendig sykehusbehandling i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener et slikt hinder særlig vil ramme pasienter med tilstander hvor det er et lite og begrenset fagmiljø i Norge. Disse pasientene vil ha reduserte valgmuligheter innenlands og vil ha et særlig behov og ønske om å få tilgang til medisinsk kompetanse i andre europeiske land. Flertallet viser videre til at erfaringene man har til nå viser at det er et lavt antall pasienter som velger å reise til andre EØS-land for å få planlagt behandling. I perioden fra 1. mars 2015 og til 30. juni 2016 er det utbetalt refusjon i 98 saker som gjelder sykehusbehandling. Tallene på utbetalt refusjon viser at de fleste får refusjon for sykehusbehandling i Tyskland og Danmark.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil påpeke at pasientrettighetsdirektivet legger opp til at ordningen kun dekker behandlinger som allerede er et offentlig tilbud i det landet pasienten er innbygger i. Disse medlemmer viser også til at norsk helsetjeneste har samarbeidet med internasjonal kompetanse til det beste for pasientene lenge før innføringen av EUs pasientrettighetsdirektiv. Disse medlemmer deler kravet om at pasienter med sjeldne diagnoser skal få faglig god helsehjelp, men er uenig i at det er dette pasientrettighetsdirektivet legger til rette for.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

Komiteen viser til at h-reseptmidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus og rekvireres på h-resept. Komiteen er kjent med at det arbeides med å innføre en mer oversiktlig, kostnadseffektiv og sentral oppgjørsløsning for h-resepter ved å ta i bruk Helfos eksisterende elektroniske oppgjørsløsning i e-resept, med nødvendige tilpasninger for h-resept, og viser til at det i 2016 ble startet opp en pilot på området.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er tilfreds med ordningen fritt behandlingsvalg som trådte i kraft fra og med 1. november 2015, og som innebærer at private aktører som tilfredsstiller kravene, nå kan levere nærmere definerte helsetjenester til en fastsatt pris for å bidra til å redusere ventelistene. Flertallet er fornøyd med at pasientenes rettigheter styrkes, viser til at ordningen forvaltes av Helfo i samarbeid med Nav, mens utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har innført «fritt behandlingsvalg», til tross for kraftige advarsler mot ordningen fra mange hold. Disse medlemmer er enig med kritikerne og vil framholde at «fritt behandlingsvalg» først og fremst er en reform for private leverandører av helsetjenester og ikke en reform for pasientene. Disse medlemmer vil understreke at norske pasienter i femten år har hatt frihet til å velge behandlingssted, gjennom reformen «fritt sykehusvalg» som kom i 2001. Denne ordningen gir pasienter som har fått tilkjent behandling rett til å velge behandlingssted blant offentlige sykehus over hele landet, eller hos private og ideelle aktører som har avtale med et helseforetak.

Disse medlemmer viser til at tilbakemeldingene i arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan, samt flere andre undersøkelser, har vist med all tydelighet at norske pasienter ikke har noe uttalt behov for å shoppe helsetjenester i et stort og fragmentert marked. Det som betyr noe for folk, er helsetjenester nær der man bor – tilbud som først og fremst det offentlige helsevesenet kan gi alle landets innbyggere – uavhengig av bosted.

Disse medlemmer mener at en uoversiktlig og uforutsigbar ordning som «fritt behandlingsvalg» er et særdeles dårlig svar på befolkningens behov. Erfaringene så langt viser at advarslene var på sin plass. Det er behandlet knapt 1 000 pasienter i regi av «fritt behandlingsvalg» siden innføring av ordningen, mens det er brukt 30–40 mill. kroner bare på byråkrati. Disse medlemmer mener dette er svært uklok bruk av fellesskapets ressurser, og mener ordningen bør avvikles og pengene tilbakeføres til de offentlige sykehusene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet synes det er svært beklagelig at Arbeiderpartiet har varslet at de vil reversere ordningen med fritt behandlingsvalg dersom de skulle komme til makten. Dette vil i realiteten frata pasientene valgfriheten og muligheten til å velge seg det tilbudet som passer best for den enkelte. Disse medlemmer viser til at det ikke stemmer at ordningen ikke har fungert etter hensikten. I underkant av 1 000 pasienter har benyttet seg av ordningen, og disse medlemmer vil minne om at rettigheten kun har virket i ett år. Disse medlemmer synes det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet bagatelliserer at nær 1 000 pasienter har benyttet seg av retten til fritt behandlingsvalg. Dette er pasienter som tradisjonelt faller utenom systemene og venter lenge på behandling.

Disse medlemmer viser til at reformen er positivt mottatt av brukerorganisasjonene. Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon gir støtte til reformen, fordi de mener at den vil bedre situasjonen for pasienten, redusere ventetid og øke brukermedvirkningen innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer viser videre til at private helseforsikringer skjøt fart under forrige regjering. Køene til behandling økte, og flaskehalser oppstod, særlig på diagnostisering med røntgen. Lange ventelister svekker tilliten til helsevesenet. Det er nettopp derfor Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg for å redusere ventelister og gi pasienten flere rettigheter, for at pasientene ikke skal ha behov for helseforsikring. Disse medlemmer viser videre til at under denne regjeringen er ventetiden redusert med 12 dager. Først og fremst skyldes den positive utviklingen i ventetidene den store innsatsen fra dem som jobber ved sykehusene. Men det skyldes også økende sykehusbudsjetter, mer bruk av private og styrkede pasientrettigheter. Disse medlemmer mener det beste virkemiddelet for å hindre en todelt helsetjeneste er å sikre en god offentlig helse- og omsorgstjeneste med korte ventetider, som er offentlig finansiert og tilgjengelig for alle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å kutte 20 mill. kroner i kostnader til byråkrati knyttet til ordningen «fritt behandlingsvalg».

3.9 Kap. 721 Statens helsetilsyn

Det foreslås bevilget 129,7 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 114,9 mill. kroner.

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn har et overordnet faglig tilsyn med helse- og omsorgstjenestene, sosiale tjenester, barnevernstjenester og folkehelsearbeid og er overordnet myndighet for klager som gjelder manglende oppfylte rettigheter. Komiteen mener at et godt og velfungerende helsetilsyn er viktig for å sikre at den enkelte som trenger det, får faglig forsvarlige tjenester. Det er etter komiteens mening viktig at spesielt utsatte gruppers rettigheter blir ivaretatt, og komiteen vil i den forbindelse særlig nevne barn og unge som er under barnevernets omsorg, eldre demente og personer med vedvarende og omfattende hjelpebehov.

Komiteen mener det er positivt at Statens helsetilsyn i den strategiske planen for 2015–2018 har involvering av pasienter, brukere og pårørende som et av de strategiske satsingsområdene, og at fylkesmennene skal bidra i dette arbeidet.

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn vil legge vekt på å gjennomgå hendelses- og årsaksanalyser for å kunne bidra til læring og forbedring i virksomhetene. Komiteen mener dette må være en viktig del av helsetilsynets arbeid.

Komiteen merker seg at Statens helsetilsyn i 2015 fikk 501 varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, en økning på 21 pst. fra 2014. Helsetilsynet gjennomførte 15 stedlige tilsyn for å få sakene tilstrekkelig belyst. 169 varsler ble overført til fylkesmannen for tilsynsmessig oppfølging. Komiteen merker seg videre at fylkesmennene avsluttet 3 510 tilsynssaker rettet mot helse- og omsorgstjenester i kommuner og helseforetak i 2015, en økning på 5 pst. fra året før.

Komiteen viser til at de regionale helseforetakene skal sørge for at spesialisthelsetjenesten varsler Statens helsetilsyn umiddelbart etter at en alvorlig hendelse har skjedd, en ordning som ble lovfestet fra 1. januar 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er svært viktig at tilsynsmyndighetene tilstrekkelig ofte er på «stedlig tilsyn», for herigjennom å kunne ha bedre læringsutbytte og deretter bidra til ønskede forbedringer. Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over at antall tilsynssaker har økt, samtidig som vi registrerer at det planlegges for kun 10–15 stedlige tilsyn årlig de kommende år. På bakgrunn av at man i 2015 hadde 15 stedlige tilsyn, kan det se ut som om man ikke setter av nok ressurser til å ivareta ønsket aktivitet for tilsynsvirksomheten. Disse medlemmer mener dette kan utgjøre en svakhet ved kvaliteten av tilsynet, noe som igjen kan bidra til å svekke sikkerheten til pasienter og brukere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Helsetilsynet er faglig uavhengig fra regjeringen, og at antall stedlige tilsyn er basert på tidligere års erfaringer, samt ressurssituasjonen hos Helsetilsynet og embetene. Flertallet viser til at varselsordningen har blitt mer kjent, og at antall saker har økt betydelig fra 2013 da det var 246 varsler. I 2014 var antall varsler økt til 414, videre opp til 501 i 2015, og per 31. oktober 2016 ligger antall varsler på 492.

3.10 Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås bevilget 256,1 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett for 2016 var 233,8 mill. kroner.

Komiteen viser til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning, er nedfelt i pasientskadeloven. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten, og det legges til grunn at pasienten ikke skal trenge advokat. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker.

Komiteen registrerer at NPE totalt har mottatt nærmere 80 000 erstatningskrav fra de ble opprettet i 1988 og frem til utgangen av 2015. Saksmengden – eksklusiv legemiddelsaker – økte fra 5 017 saker i 2013 til 5 612 i 2015. Fra 2016 ble den nedre grensen for å søke erstatning hevet fra 5 000 til 10 000 for å redusere saksmengden og gi økt prioritet til de mer alvorlige sakene. 565 av sakene er knyttet til privat sektor, en nedgang fra 599 året før. 1 485 pasienter fikk medhold i 2015. Komiteen merker seg at andelen som får medhold er stabil, og gjennomsnittet for de siste fem årene er på 31 pst.

Komiteen viser til at det ble utbetalt 882 mill. kroner i erstatning i 2015 i saker knyttet til offentlige helsetjenester, mot 1 029 mill. kroner i 2014. Det ble utbetalt 42,4 mill. kroner i saker knyttet til privat helsetjeneste i 2015, mens beløpet i 2014 var på 25,6 mill. kroner. Antall nye legemiddelsaker har økt fra 64 i 2014 til 107 i 2015, og 6 har fått medhold mot 3 i 2014. Det er utbetalt 7,7 mill. kroner i 2015 mot 8 mill. i 2014 for medhold i legemiddelsaker. Komiteen merker seg at en viktig årsak til nedgangen i utbetaling i 2015 var merarbeid knyttet til etterberegning som følge av endret rettspraksis etter en høyesterettsdom fra desember 2014. Utbetalingene varierer fra 5 000 til 9 mill. kroner.

Komiteen registrerer at Høyesterett i november 2015 avsa en dom om erstatningsansvar for utvikling av MS etter MMR-vaksine (meslinger, kusma og røde hunder) som en mann fikk som 12-åring i 2002. NPE mener dommen innebærer en tydeliggjøring av hva som ligger i at sykdom eller skade «kan være forårsaket av vaksine».

Komiteen understreker betydningen av rask og god saksavvikling. Det er viktig at den som mener å ha blitt utsatt for feil behandling ikke skal oppleve unødvendig lang ventetid. Komiteen konstaterer at innføring i nytt saksbehandlingssystem og etterberegning i over 1 000 saker som følge av ny rettspraksis har vært utfordrende for arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har gått ned med tre dager fra 2014 og var på 242 dager i 2015, og tiden for å få avklart erstatningens størrelse har økt fra 315 dager i 2014 til 328 dager i 2015.

Komiteen ser positivt på at materiale til NPE i økende grad blir bruk i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet, og at NPE er involvert i flere forskningsprosjekt. «Trygg ortopedi» er et prosjekt som ble startet i 2014 der man gjennomgår 5 000 NPE-saker med det mål å utvikle skadeforebyggende tiltak. Tilsvarende er det doktorgradsprosjekt som analyserer 400 saker innenfor gastroenterologisk kirurgi og et annet som analyserer 300 erstatningssaker i gynekologi og gynekologisk kreft. Komiteen registrerer at NPE har utviklet et mer detaljert system for brukerundersøkelser for å bedre brukerens møte med NPE.

3.11 Kap. 723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Det foreslås bevilget 147,8 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 126,4 mill. kroner.

Komiteen merker seg at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ble etablert 1. januar 2016 ved at sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda ble slått sammen. I tillegg overføres ansvar for klagesaker fra Helsedirektoratet og HELFO.

Nemndene skal bestå, og det er kun sekretariatene som er slått sammen. Sekretariatet skal lokaliseres til Bergen, men vil ha lokaler både i Oslo og Bergen i en overgangsperiode på tre år. Formålet med å samle klagebehandlingen i én etat er begrunnet med at det skal bygges opp et sterkere fagmiljø og en mer effektiv klagebehandling. Komiteen registrerer at flere har sagt opp sine stillinger etter at det ble vedtatt å samle sekretariatene i én etat, og at produktiviteten har vært lavere enn foregående år. Saksbehandlingstiden var ved utgangen av 2015 14,5 måneder, mens den er forventet å være 22 måneder ved utgangen av 2016. Komiteen merker seg imidlertid at søknaden til nye stillinger i Bergen har vært god.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen har foreslått å styrke saksbehandlingskapasiteten knyttet til pasientskadeordningen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten med 10 mill. kroner. I tillegg er bevilgningen på 25 mill. kroner i 2016 til etablering og flytting av Helseklage til Bergen, foreslått videreført i 2017. Styrking av budsjettet til Helseklage skal bidra til å redusere saksbehandlingstidene i 2017, sammenliknet med saksbehandlingstidene i 2016. Flertallet viser til at Helseklage nå kan foreta en kraftig styrking av saksbehandlingskapasiteten gjennom ansettelse av nye medarbeidere i Bergen. I dag er det ansatt 13 personer i Bergen. Ved årsskiftet forventes antallet å ha vokst til om lag 50 personer. Hovedtyngden av de nyansatte er innenfor pasientskadeordningen. Flertallet viser til at dette vil føre til mindre byråkrati gjennom kortere ventetid på behandlingen av klager.

3.12 Kap. 729 Pasient- og brukerombud

Det foreslås bevilget 68,3 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 61,1 mill. kroner.

Komiteen viser til at ordningen pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende, hvor hovedoppgaven er å ivareta disse gruppenes behov, interesser og rettssikkerhet i møte med spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen mener at pasient- og brukerombudet ivaretar en viktig samfunnsoppgave, og er tilfreds med at kvalitetsfokus og tilgjengelighet er høyt prioriterte oppgaver.

Komiteen viser videre til pasient- og brukerombudets årsmelding for 2015, hvor erfaring viser at ombudenes arbeid ofte bidrar til å løse saker mer effektivt på lavest mulig nivå, med større sannsynlighet for at tillit kan gjenopprettes mellom pasienter, brukere og tjenestested. Tilbakemeldinger fra ansatte i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og også fra tilsynsmyndighetene, bekrefter dette.

Komiteen merker seg at nettstedet helsenorge.no skal videreutvikles, og at det planlegges felles satsing på sosiale medier.

Komiteen viser til Oslo kommunes praksis med å gjøre mottakere av helse- og omsorgstjenester kjent med pasient- og brukerombudet gjennom å henvise til ombudet nederst på alle vedtaksbrev og oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til høringen og ombudenes bekymring over hvor lite kjent pasient- og brukerrettighetsloven er i befolkningen, og spesielt blant helsepersonell. Disse medlemmer mener det er viktig for rettssikkerheten å få prøvd saker for uavhengige instanser. Det bidrar til lærende organisasjoner. Disse medlemmer støtter brukerombudenes forslag om en større informasjonskampanje om pasient- og brukerrettighetsloven rettet mot publikum og spesielt mot helsepersonell.

Disse medlemmer viser til at ombudene under høringen meldte om omfattende brudd på forvaltningsloven, og manglende ivaretagelse av pasienters rettssikkerhet, når helseinstitusjoner ikke automatisk sender avslag på klager videre til fylkesmannen. Ombudene har formidlet dette til tilsynsmyndigheten. Videre kom det frem at saksbehandlingstiden til fylkesmennene er lang, men at dette varierer, og at fylkesmannen i Oslo og Akershus har spesielt lang ventetid. Disse medlemmer ber regjeringen følge opp både tilsyn med at avslag på klager skal videresendes til fylkesmennene, og saksbehandlingstiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til helse- og omsorgsministerens svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument 15:246 (2016–2017) fra Arbeiderpartiet vedrørende bekymring for saksbehandlingstid hos fylkesmannen.

Disse medlemmer viser videre til at helse- og omsorgsministeren er kjent med at det er lang saksbehandlingstid ved flere fylkesmannsembeter, og at han beklager de konsekvenser dette gir for brukere, pasienter og pårørende.

Disse medlemmer er tilfreds med statsrådens svar:

«Helse- og omsorgsdepartementet følger nøye med på situasjonen gjennom underliggende etaters dialog og oppfølging av fylkesmennene. Statens helsetilsyn, Helsedirektoratet og fylkesmennene arbeider systematisk med å sikre god og effektiv behandling av klagesaker og tilsynssaker og å holde saksbehandlingstider nede.

I styringsdialogen med embetene presiseres det at fylkesmannen skal gjøre en skjønnsmessig/risikobasert vurdering og prioritering, og bruke ressursene best mulig ut fra disse prioriteringene. Lovpålagte oppgaver skal prioriteres, og da særlig saker som omhandler enkeltpersoners rettigheter, og saker der konsekvensene av svikt er alvorlige.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå etablert et prosjekt som skal utarbeide en ny modell for budsjettfordeling til fylkesmannsembetene. Ett av formålene med prosjektet er en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av budsjettmidler mellom embetene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til det gode arbeidet til pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, som gjennom systematisk arbeid rettet mot kommunehelsetjenesten nå har 60 pst. av henvendelsene fra primærhelsetjenesten, mens landsgjennomsnittet er på 40 pst. Det er verdt å merke seg at dette er det eneste ombudet som får ekstra støtte fra kommunen til driften.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at etter at mandatet til pasient- og brukerombudene ble utvidet til også å omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten, evaluerte Helsedirektoratet ordningen i 2012. Helsedirektoratet kom med en klar og tydelig anbefaling om å styrke bemanningen på ombudskontorene da evalueringsrapporten ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet samme år, men uten at det har ført til en styrking av budsjettet. Dette medlem viser til at pasient- og brukerombudene på høringen gav uttrykk for at budsjettsituasjonen er blitt mer og mer krevende de siste årene, og at reduserte driftsbudsjetter har ført til mindre utadrettet virksomhet. Dette medlem mener at denne utviklingen er bekymringsfull, og mener at departementet bør vurdere den budsjettmessige utfordringen til pasient- og brukerombudene.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der pasient- og brukerombudene foreslås styrket med 1 mill. kroner.

3.13 Kap. 732 Regionale helseforetak

Spesialisthelsetjenester

Det foreslås bevilget 141 542,8 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 140 327,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser utover det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale foretakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene i de foretakene de eier. Samtidig skal sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra private aktører.

Komiteen vil understreke at spesialisthelsetjenesteloven ikke bare har som ansvar å diagnostisere og behandle pasienter, men også har som formål å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til et likeverdig tjenestetilbud, bidra til at ressursene utnyttes best mulig, bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene (jf. spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf). Komiteen viser også til at helseforetakslovens formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett som har en styrking av sykehusrammen på over 1 mrd. kroner, utover regjeringens opprinnelige budsjettforslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er skuffet over det svake forslaget til sykehusbudsjett for 2017. Disse medlemmer mener det er svært viktig at sykehusene styrkes for å behandle flere bedre, og holde tritt med den demografiske, teknologiske og medisinske utviklingen.

Disse medlemmer viser til at sykehusene tidligere i all hovedsak har fått tilbakeført midler tilsvarende krav til effektivisering på 0,5 pst. for å unntas kravet. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti medfører et ytterligere krav på effektivisering på 0,3 pst., tilsvarende 427 mill. kroner, som ikke vil følges av kompenserende midler. Dette vil ramme sykehusene hardt, og mange steder vil dette kunne gå ut over pasientbehandling eller sykehusenes muligheter for å gjøre investeringer. Disse medlemmer går imot budsjettforlikets forslag om økte effektiviseringskrav for sykehusene uten kompensering.

For øvrig viser disse medlemmer til sine respektive innledende generelle merknader om sykehusøkonomi og finansiering, til partienes alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen, og til partienes forslag til vesentlige styrking av bevilgningene til sykehusene og til kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det fortsatt er flertall for å bestille en vekst i pasientbehandling på 2,1 prosent neste år, i tråd med regjeringens opprinnelige forslag. Budsjettavtalen innebærer at effektiviseringskravet til helseforetakene øker med vel 400 mill. kroner ut over forslag i Prop. 1 S (2016–2017). Flertallet vil påpeke at selv etter at dette beløpet trekkes fra, vil bevilgningene til de regionale helseforetakene likevel øke med nær 1,5 mrd. kroner neste år. Da regner en med midler til Barnehusene på 13,2 mill. kroner og Avansert hjemmesykehus barn i Stavanger på 6 mill. kroner som følge av budsjettforliket. Selv uten krav til effektivisering ville det ha gitt rom for om lag 1,5 prosent aktivitetsvekst. Det er om lag på samme nivå som det den forrige regjeringen fikk vedtatt gjennom sine to regjeringsperioder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår å styrke sykehusene med 1 040 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til midler til medisinsk teknisk utstyr, IKT-investeringer, økt pasientbehandling og til å styrke kompetansen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at etter budsjettavtalen innebærer dette at Senterpartiets forslag styrker sykehusene med 1 407 mill. kroner utover regjeringen og støttepartienes avtale om statsbudsjett for 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet fremmer i denne innstillingen også forslag til enkelte andre endringer utover det som fremgår av forliket.

Flertallet foreslår på dette grunnlaget at kap. 732 post 70 Særskilte tilskudd, økes med 29,2 mill. kroner og bevilges med 1 786,2 mill. kroner. Økningen fordeles slik: 10 mill. kroner til prosjektering for luftambulansebase i Innlandet, 6 mill. kroner til videreutvikling av Avansert hjemmesykehus for alvorlig syke barn ved Stavanger universitetssykehus, og 13,2 mill. kroner øremerket til medisinske undersøkelser på Statens barnehus. Flertallet viser til ytterligere omtale senere i denne innstillingen.

Flertallet viser til at Stiftelsen Norsk luftambulanse og flere aktører oppgir Telemark og Innlandet som de «sorte hullene» på dekningskartet for luftambulansetjenesten i Norge, og at det er behov for en egen luftambulansebase for Innlandet. Det er anslått at etablering av en base i Innlandet vil koste om lag 40 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og foreslår på denne bakgrunn at kap. 732 post 70 økes med 10 mill. kroner. Økningen skal gå til prosjektering for luftambulansebase i Innlandet. Flertallet viser til bevilgningsforslaget for kap. 732 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville medført en økning på 10 mill. over kap. 732 post 70 til Luftambulanse Innlandet.

Oppfølging av nasjonal helse- og sykehusplan

Komiteen viser til at Nasjonal helse- og sykehusplan la premisser for utvikling av spesialisthelsetjenesten fremover. Komiteen mener spesialisthelsetjenesten skal utvikles så den i større grad ivaretar pasientens behov, verdier og preferanser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader i Innst. 206 S (2015–2016) fra helse- og omsorgskomiteen om Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).

Komiteen vil presisere at Stortinget ved behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan ba regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene starter en prosess med å flytte mer av den elektive kirurgien i foretakene til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til egne merknader i Innst. 206 S (2015–2016) fra helse- og omsorgskomiteen om Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan, hvor disse medlemmer understreket viktigheten av å sikre akuttkirurgien også ved de mindre sykehusene for å legge til rette for en forsvarlig og sterk akuttberedskap over hele landet, samt forslag om endringer i sykehusenes finansieringsordninger og om å forskriftsfeste krav om responstid.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener spesialisthelsetjenesten skal utvikles med mål om å skape folkets helsetjeneste. Da må befolkningens behov og verdier ses i en større helhet som sikrer rettferdig fordeling av helsetjenester til alle.

Dette medlem viser til at Nasjonal helse- og sykehusplan på de viktigste områdene bare fikk tilslutning fra et knapt flertall i Stortinget, noe som ble synliggjort i avtalen mellom Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. På Venstres nettside 3. mars 2016 kan man lese at:

«Høyre, Frp og Venstre er enige om en avtale for å sikre flertall for historiens første sykehusplan i Norge.»

Dette medlem mener at planen ikke gav den forutsigbarhet som Sykehus-Norge trengte, men at enda flere viktige helsebeslutninger skal avgjøres av ikke-folkevalgte helsebyråkrater i foretaksstyrene, samt en videreføring av dagens organisering og finansiering. Dette medlem viser i den forbindelse til representantforslag om å utvikle folkets helsetjeneste og en ny nettverksmodell for kvalitet i sykehusene, Dokument 8:19 S (2015–2016), som viser Senterpartiets alternative sykehusplan og sykehuspolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det ikke stemmer at Nasjonal helse- og sykehusplan ble vedtatt med et knapt flertall i Stortinget. Flertallet viser til at planen fikk tilslutning, og at det ble fremmet fem forslag hvorav fire fikk et bredt flertall sammen med regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil påpeke at Den norske legeforening på komiteens høring var helt tydelig på at kombinasjonen av press på aktivitetsøkning og ytterligere effektivisering bidrar til at kvaliteten på pasientbehandlingen, pasientsikkerheten og arbeidsmiljøet er under kontinuerlig press.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det på høringen ble advart mot at dersom regjeringens forslag til budsjett for 2017 blir utviklingen framover, er det en rød løper til et todelt helsevesen hvor sosial ulikhet i helse sementeres ytterligere. Sett i lys av dette er det sterkt beklagelig at regjeringen og støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre skaffer inndekning for sin budsjettavtale ved å kutte ytterligere 407,8 mill. kroner i sykehusøkonomien og altså forsterker trenden det advares mot. Disse medlemmer mener dette minner om uforsvarlig budsjettering, i en tid med flere eldre og behov for forsvarlige sykehustjenester i hele landet. Disse medlemmer viser til at det i Nasjonal helse- og sykehusplan ble sagt at det var nødvendig med en kapasitetsvekst i spesialisthelsetjenesten. Nå dekker økningen knapt befolkningsveksten. Dette får konsekvenser for sykehustilbudet og beredskap til befolkningen over hele landet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin innledende generelle merknad om sykehusøkonomi og finansiering.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke sykehusene med 1 mrd. kroner, i forhold til Prop. 1 S (2016–2017) hvorav 500 mill. kroner er prioritert til lokalsykehusene og 100 mill. kroner til vedlikehold av sykehusbygg. 100 mill. kroner øremerkes rus- og psykiatritilbud ved sykehus, inkludert DPS, 100 mill. kroner settes av til en rekrutteringspakke for flere utdannings- og turnusstillinger, og 100 mill. kroner øremerkes til å styrke føde- og barseltilbudet.

I tillegg prioriterer Senterpartiet innenfor de regionale helseforetakenes ramme 20 mill. kroner til MS-behandling ved Haukeland universitetssykehus, 15 mill. kroner til Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, 2 mill. kroner til ME-forskning, 20 mill. kroner til behandlingstilbud for hepatitt C-pasienter, 25 mill. kroner til medisinsk undersøkelse ved barnehus, 8 mill. kroner til synsrehabilitering og 10 mill. kroner i utviklingsmidler til Tinn kommune etter nedleggelsen av Rjukan sykehus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at om lag 500 000 nordmenn nå har tegnet privat helseforsikring. Utbetalingene til private helsebehandlinger har økt med 42 pst. fra 2013 til 2015. I stortingsvalgkampen i 2013 uttalte stortingsrepresentant Bent Høie at Høyres helsereform «Fritt behandlingsvalg» ville bli så bra at markedet for private helseforsikringer ville forsvinne av seg selv. Det har ikke skjedd. Flere har tegnet helseforsikring. Senterpartiets løsning er å utvikle et solidarisk offentlig helsevesen, og prioritere de offentlige sykehusene økonomisk i stedet for å privatisere gjennom pålegg om mer anbud. Bare slik kan vi unngå en todeling av helsevesenet og bruke våre fellesskapsressurser på en fornuftig måte.

Komiteen er enig med Legeforeningen i at vi står overfor store utfordringer i tiden fremover, både som følge av alderssammensetningen og den medisinske utviklingen. Antall personer over 70 år vil dobles, og en person over 70 bruker helsetjenesten 50 pst. mer enn en 40-åring. Flere vil ha behov for helsehjelp, og vi kan stadig hjelpe flere med mer enn før. Komiteen er enig med Legeforeningen i at det skjer en betydelig omstilling og effektivisering i sykehusene, men dette betyr også at vi får mer helse igjen for hver krone. Det vises blant annet til at det er gjennomført betydelige investeringer i IKT, og det kommer stadig mer effektive behandlingsmetoder som kan hjelpe flere lenger, og bidra til at flere pasienter blir raskere behandlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er enige i at det må investeres mer i helse i årene fremover, men vi må samtidig fortsette med å få mer helse ut av de ressursene vi har tilgjengelig. Flertallet er fornøyd med at regjeringen sammen med samarbeidspartiene har igangsatt en rekke tiltak som gir mer helse for pengene som bevilges. I tillegg til at regjeringen har lagt opp til en høyere vekst i pasientbehandlingen enn de rød-grønne gjorde gjennom sine åtte år, så har helse- og omsorgsministeren stilt krav til at sykehus som ikke reduserer ventetidene og bruker ressursene like godt som andre, lærer av dem som får det til. I tillegg er det etablert egne team som skal hjelpe til med nødvendige endringer i sykehusene. Flertallet viser til at dette allerede har gitt resultater gjennom reduserte ventetider og flere pasientbehandlinger. I tillegg har veksten i salget av private helseforsikringer flatet ut, og tilliten til sykehusene er rekordhøy. Den økte fra 65 til 74 pst. de tre siste årene ifølge tillitsbarometeret til TNS Gallup. Flertallet viser videre til at Samdatarapporten for 2015 slår fast at alle de fire helseregionene har positive økonomiske resultater, både samlet og hver for seg, for fjerde året på rad. Rapporten viser også at dette gir et godt grunnlag for investeringer i årene som kommer. Flertallet deler derfor ikke Senterpartiets svartmaling av sykehusenes situasjon.

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Komiteen mener at pasientens helsetjeneste skal gi pasienter muligheter til valg av behandlingsted. Likeledes at pasient og brukere skal trekkes aktivt med inn i utviklingen av egen behandling. Komiteen er glad for departementets vektlegging av at hver pasient skal møtes med respekt og åpenhet, og at man skal redusere unødvendig venting og være mer delaktig i beslutninger.

Komiteen slutter seg til at man i oppdragsdokumentet for 2017 prioriterer områdene:

  • redusere unødig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

  • prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling

  • bedre kvalitet og pasientsikkerhet

  • samordning på tvers av regioner

  • IKT-løsninger

  • økonomistyring og ressursutnyttelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at høy andel innsatsstyrt finansiering kan gi feil insentiver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de ønsker å holde ISF stabilt på 40 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere den innsatsstyrte finansieringen (ISF) i sykehusene til 40 pst.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener en reduksjon av ISF-andelen til 40 pst. er en start, men viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av samhandlingsreformen, Innst. 212 S (2009–2010), vedtok at denne andelen skulle ned til 30 pst. Senterpartiet mener sykehusene i all hovedsak bør rammefinansieres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er glad for at det i budsjettproposisjon for 2017 er lagt opp til en ytterligere aktivitetsvekst i foretakene, og at sykehusenes økonomi er foreslått styrket med 1 888 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2016. Med dette legges det til rette for å videreføre antatt høyere aktivitet i sykehusene i 2016 enn forutsatt, tilsvarende 34 mill. kroner, og øke pasientbehandlingen ytterligere med om lag 2,1 pst. Disse medlemmer merker seg at pensjonskostnadene anslås 4 950 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett 2016.

Disse medlemmer viser videre til at denne regjeringen i alle sine fire forslag til statsbudsjett har lagt til rette for høyere vekst i pasientbehandlingen enn det den rød-grønne regjeringen fikk vedtatt gjennom sine åtte år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det fortsatt er flertall for å bestille en vekst i pasientbehandling på 2,1 prosent neste år, i tråd med regjeringens opprinnelige forslag. Budsjettavtalen innebærer at effektiviseringskravet til helseforetakene øker med vel 400 mill. kroner ut over forslag i Prop. 1 S (2016–2017). Flertallet vil påpeke at selv etter at dette beløpet trekkes fra, vil bevilgningene til de regionale helseforetakene likevel øke med nær 1,5 mrd. kroner neste år. Uten krav til effektivisering ville det ha gitt rom for om lag 1,5 prosent aktivitetsvekst. Det er om lag på samme nivå som det den forrige regjeringen fikk vedtatt gjennom sine to regjeringsperioder. Flertallet viser til at effektivisering og bedre logistikk i sykehus ikke er noe som står i motsetning til et bedre pasienttilbud, men en forutsetning for det – ikke minst i fremtiden. Regjeringen har for eksempel innført pakkeforløp for kreftpasienter, som reduserer ventetid og skaper mer forutsigbarhet med smartere måte å jobbe på. Det viser noe av potensialet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er fornøyd med at denne regjeringen leverer betydelige resultater i helsesektoren. Sykehuskøene har blitt redusert med 80 000 personer, ventetiden er redusert med tolv dager, og 36 000 pasienter er inne i et pakkeforløp for kreftbehandling. Disse medlemmer mener ny kunnskap og ny teknologi gir mange muligheter for bedret pasientbehandling. Bedre organisering og smartere måter å jobbe på er nødvendig om vi skal klare å gi et godt helsetilbud til alle som trenger det i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at ventetiden går ned fordi regjeringen har lagt til rette for en høy budsjettert aktivitetsvekst, men også fordi regjeringen har fjernet taket for hvor mange pasienter sykehusene kan behandle, har innført forutsigbare pakkeforløp og innført fritt behandlingsvalg hvor ledig kapasitet hos private tas i bruk.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiets viktigste sykehusløfte før valget var: «Behandle flere og redusere ventetidene. Vi vil legge til rette for én million flere behandlinger og utredninger ved norske sykehus i 2017 enn i 2012.» Disse medlemmer vil påpeke at dette målet nådde regjeringen allerede ved utgangen av 2015, to år før Arbeiderpartiet hadde som mål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringspartiene og helseminister Bent Høie ikke tar på alvor at helsestatistikk omhandler kompliserte forhold, og at det framstår som lite seriøst å komme med påstander om egen vellykkethet, basert på utplukkede enkelttabeller. Regjeringen påstår at ventetiden utelukkende har gått ned under denne regjeringen, til tross for at de samme statistikkene viser at nedgangen i ventetidene har skjedd jevnt og trutt siden 2010. Disse medlemmer finner dessuten grunn til å minne om at vi i et halvt års tid nå til stadighet har fått rapporter fra sykehusene om at så mye som opptil 160 000 pasienter står i såkalte interne køer, uten at man gjenfinner disse pasientene i offisielle statistikker. Dagens Medisin avdekket i vår at antall behandlede pasienter i forhold til antall utredede har gått fra 37 prosent i 2011 til 12–15 prosent i 2016. Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet ikke vil trekke bastante konklusjoner, hverken om de tallene som kommer fram eller årsakene til dette. Og det er bestemt ingen grunn til å skyve skylden over på sykehusene og de ansatte.

Disse medlemmer finner derimot grunn til å advare regjeringspartiene mot å beskrive egen helsepolitikk som overdrevent vellykket og storartet. En slik historiefortelling legger et urimelig stort press på ledere og ansatte i sykehusene, som i neste omgang kan drive virksomheten i en retning hvor det lett kan oppstå uheldige vridningseffekter i pasientbehandlingen. Det er også betimelig å minne regjeringspartiene om at det mye omtalte «taket» på pasientbehandling som man mener å ha fjernet, ble innført i 2004, mens Høyre hadde finansministeren.

Disse medlemmer er forbauset over hvor lite raust regjeringspartiene framstiller den forrige regjeringen. Det ble behandlet over 1,8 millioner flere pasienter i sykehusene på rød-grønn vakt – i en periode der man måtte bruke de fem første årene til å rydde opp i en fullstendig nedkjørt sykehusøkonomi. Den rød-grønne regjeringen prioriterte kvalitet og pasientsikkerhet, oppfinansierte sykehusene og startet arbeidet med det digitale skiftet i helsetjenesten.

Disse medlemmer vil peke på at det ikke er mulig å få ned ventetidene i pasientbehandlingen uten gode IKT-løsninger. Det hadde etter disse medlemmers mening stått temmelig skralt til dersom Høyre og Fremskrittspartiets tidligere syn på dette feltet hadde vært rådende. I opposisjon bedrev disse partiene en innbitt kamp mot fornuftig bruk av IKT i pasientbehandling og helseforskning. Det får være et pluss i margen at man nå har besinnet seg.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at regjeringen foreslår å kutte i basisbevilgningen til helseforetakene, mens bevilgningen til innsatsstyrt finansiering økes med 1,9 mrd. kroner. Dette gir en forsterket markedstenkning i sykehusene, noe disse medlemmer ikke ønsker. Disse medlemmer påpeker at Legeforeningen viser til at effektiviseringspotensialet i sykehusene langt på vei er tatt ut når man sammenligner med andre sektorer, og at de uttrykker bekymring for at regjeringens sykehusbudsjett legger opp til ytterligere effektivisering av en presset sektor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å flytte 1 638 mill. kroner fra innsatsstyrt finansiering over til basisbevilgningen til sykehusene for å styrke driften og kvaliteten på pasientbehandlingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett omdisponerer økningen i innsatsstyrt finansiering på 1 888 mill. kroner til sykehusenes ramme.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i forbindelse med behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan (Innst. 206 S (2015–2016)) og i forbindelse med behandling av Prioriteringsmeldingen (Innst. 57 S (2016–2017)) ba regjeringen om å foreta en gjennomgang av finansieringssystemene i spesialisthelsetjenesten for å sikre at det er pasientene, og ikke økonomien, som står i fokus.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett videre foreslår å flytte 250 mill. kroner direkte til behandling av psykisk syke barn og unge for å bidra til å redusere de lange ventetidene for denne ekstra sårbare pasientgruppen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at selv om ventetiden nå er gått ned og flere blir behandlet, er det en utfordring at mange fortsatt venter lenge på behandling når det er ledig kapasitet hos private aktører. Flertallet mener det må bli et bedre samarbeid med private og offentlige aktører. Flertallet merker seg at pasientbehandlingen som omfattes av fritt behandlingsvalg anslås til 200 mill. kroner i 2017, og at reformen vil utvides til å omfatte flere somatiske tjenester. Flertallet vil påpeke at reformen tar tre sentrale grep i bruk: valgfrihet for brukeren, større frihet for offentlige sykehus og mer kjøp av kapasitet fra de private.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter at det primære virkemidlet for å kjøpe kapasitet hos private skal være gjennom anbud.

Komiteen er opptatt av god kvalitet i helse- og omsorgstjenestene og er derfor opptatt av at det også i økende grad bør benyttes langsiktige avtaler. Med langsiktige avtaler legges det godt til rette for å utvikle gode fagmiljøer. Komiteen mener at langvarige og løpende kontrakter er nødvendig for stabilitet og kontinuitet for enkelte grupper i helse- og omsorgstjenestene. Korte anbudskontrakter skaper en større usikkerhet og lite forutsigbarhet. Komiteen ønsker at ideelle skal ha en sentral plass i helsetjenestene.

Derfor mener komiteen at sykehus som Lovisenberg, Diakonhjemmet, Blå Kors og NKS fortsatt skal ha en sentral rolle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at vi trenger andre sykehus å måle den statlige driften mot, og mener konkurranse vil skape innovasjon i norsk sykehusdrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter ikke privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, og vil i stedet bruke disse pengene til å styrke det offentlige helsevesenet. Disse medlemmer mener at ideelle sykehustilbydere er en naturlig samarbeidspartner, men at kommersielle private tilbydere av sykehustjenester må være et supplement og tas i bruk kun etter avtale med det offentlige.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker ikke en like stor vekst ved helseforetakene som regjeringen, men vil ha en flerdoblet innsats på forebygging og tidlig innsats. Dette medlem mener et slikt grep er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig helsesektor. Dette medlem ønsker et klart skifte mot forebygging, som både er lønnsomt i et samfunnsperspektiv, og som fører til økt livskvalitet for den enkelte og deres familie og pårørende. Dette medlem mener dette fordrer at vi må tørre å stå i noen tøffe prioriteringer, da det er begrensede ressurser i helsesektoren. Dette medlem anerkjenner at dette grepet er utfordrende siden effektene av forebygging sjelden lar seg direkte måle og først viser seg etter lang tid. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for ytterliggere beskrivelse av vår satsing på forebyggende helsearbeid, og der det også foreslås å begrense veksten ved de regionale helseforetakene til 1,5 pst. for å delfinansiere denne helse-satsingen.

Videre mener dette medlem det er behov for flere OPS-prosjekter i sykehus og spesialisthelsetjenesten. Dette medlem er bekymret over at vi utvikler en helsesektor hvor spesialisthelsetjenesten blir mer og mer spesialisert og sentralisert, mens vi har en primærhelsetjeneste som blir mer og mer fragmentert og kommer inn altfor sent til å drive reell forebygging og tidlig, smart innsats. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til å prøve ut forpliktende samarbeidsavtaler (OPS) mellom staten og ideelle/private aktører særlig rettet mot regioner utenfor de største byene og universitetssykehusene.

Dette medlem mener det er særlig viktig å styrke innsatsen knyttet til de store folkehelseutfordringene. En stor andel av uføretrygdede er det på grunn av en psykisk lidelse eller en muskel- og skjelettsykdom. Dette medlem mener at det er behov for økt kunnskap og tverrfaglig kompetanse innenfor muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås at det bevilges 15 mill. kroner til tverrfaglig forskning på muskel- og skjelettlidelser.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialist rusbehandling

Komiteen støtter at aktivitetsveksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering, og videreføringen av den gylne regel som sier at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk. Komiteen støtter likeledes at poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rus inkluderes i innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 2017.

Komiteen støtter at det planlegges å innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og TSB.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det blir feil å innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter allerede i 2018. Det som er det aller viktigste er å sørge for en reell opptrappingsplan for rus- og psykisk helsearbeid i kommunene, og slik ruste opp det kommunale tilbudet. Dette medlem viser til Senterpartiets forslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, jf. Dokument 8:41 S (2013–2014), og Innst. 271 S (2013–2014), og Senterpartiets alternative statsbudsjett om midler til en slik opptrapping også i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til Innst. 240 S (2015–2016) fra helse- og omsorgskomiteen om Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) og understreker at det med innføring av kommunal betalingsplikt er behov for et betydelig løft i kommunene for å følge opp den behandlingen ruspasienter har fått i spesialisthelsetjenesten, og at det påhviler regjeringen et stort ansvar for å følge opp dette. Disse medlemmer mener at det for å sikre at flere får nytte av gjennomført rusbehandling, kreves at vi tar intensjonene i Samhandlingsreformen helt ut. Den spesialiserte medisinske behandlingen bør kombineres med arbeid og botrening, med oppfølging fra hjemkommunen fra dag én, og fra behandlingsinstitusjonen også etter at behandlingen er avsluttet. Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. 240 S (2015–2016) om utprøving av nye samhandlingsmodeller for «å få mer helhetlige behandlingsforløp mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelse, arbeid og bolig».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det overordnede målet med behandling av hepatitt C må være å sikre hver enkelt pasient best mulig behandling og helbredelse, og på sikt oppnå at hepatitt C utryddes i Norge. Disse medlemmer minner om at det er anslått at ca. 20 000–30 000 mennesker er smittet med hepatitt C i Norge, hvorav halvparten er diagnostisert, men bare noe over 1 000 har mottatt behandling det siste året. Disse medlemmer peker på at hepatitt C er en alvorlig, og dersom den ikke behandles, potensielt dødelig leverinfeksjon som særlig rammer svake grupper i samfunnet, slik som personer som injiserer narkotika.

For å forhindre både de samfunnsmessige og individuelle konsekvensene forårsaket av hepatitt C ved blant annet å redusere smittespredning, mener disse medlemmer at alle hepatitt C-smittede bør tilbys behandling. Et slikt tilbud vil være av stor betydning for helsetjenesten til rusmisbrukere.

Disse medlemmer registrerer at de nye direktevirkende antivirale legemidler (DAA) har en lavere bivirkningsgrad og vil kunne medføre at flere gjennomfører en behandling. Disse legemidlene er dyre, men rapporter fra Statens legemiddelverk viser at flere av disse medikamentene er kostnadseffektive.

Disse medlemmer peker på at de regionale helseforetakene i statsbudsjettet for inneværende år fikk overført finansieringsansvaret for legemidlene som brukes i behandlingen i den hensikt å kunne konkurranseutsette dem. De regionale helseforetakene fikk overført 400 mill. kroner fra Folketrygdens budsjetter for å dekke opp for kostnadene. Disse medlemmer mener det ligger et ytterligere potensial i legemiddelinnkjøpsordningene slik at flere pasienter kan tilbys DAA-behandling.

Disse medlemmer peker videre på at hepatitt C er en av få virussykdommer man i dag kan kurere, og at man derfor snarest må igangsette arbeidet med en handlingsplan for utryddelse av sykdommen i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at man i 2015 brukte om lag 530 mill. kroner til behandling av hepatitt C. For denne summen ble om lag 900 personer behandlet. Det ble for 2016 overført friske midler til RHF-ene for å finansiere legemidler der RHF-ene har overtatt ansvar, herunder midler til hepatitt C med anslagsvis 700 mill. kroner. I legemiddelanbud for neste år legges det opp til et volum på minst samme størrelse. Flertallet vil understreke at dette viser at regjeringen prioriterer behandling av hepatitt C. Sammen med en aktiv politikk for å få ned prisene, herunder rabattavtaler, fører dette til at stadig flere pasienter får tilgang på behandling av sin hepatitt C.

Komiteen viser til Dokument 8:8 S (2016–2017) som er fremmet i Stortinget, og til Stortingets kommende behandling av dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets forslag (Dokument 8:8 S (2015–2016)) foreslås at det i løpet av første halvår 2017 skal fremmes en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C, med målsetting om at det innen 2025 ikke skal skje smitte eller dødsfall av hepatitt C i Norge, og at alle pasienter får tilgang til trygg og effektiv behandling. I forslaget bes det om at Folkehelseinstituttets utkast til hepatittstrategi, datert desember 2015, må legges til grunn for utarbeiding av handlingsplanen. Dette medlem viser til at Senterpartiet i alternativt budsjett innenfor sykehussatsingen foreslår at behandlingstilbudet til hepatitt C-pasienter skal styrkes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 250 mill. kroner til en direkte kapasitetsøkning innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). Den gylne regel ble gjeninnført av regjeringen i 2013 og tilsier at rus og psykiatri hver for seg skulle ha større vekst enn somatikk. I tråd med gjeldende målsettinger taper allikevel psykiatri