Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at målet for Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet har vært å vurdere i hvilken grad Arbeidstilsynets og politiets innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger om å sikre et seriøst, godt og anstendig arbeidsliv. Undersøkelsen omfatter perioden 2009–2015, med hovedvekt på årene 2014 og 2015.

Komiteen vil understreke at arbeidsmiljøkriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem, og at reaksjonene og konsekvensene for lovbrytere må gjenspeile det.

Komiteen vil vise til rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2014 – arbeidsmarkedskriminalitet i Norge» utgitt av Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, Nav, Politiets utlendingsenhet, Skatteetaten, tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim hvor det nederst på side 49 står:

«Kampen mot såkalt ’sosial dumping’ er et viktig satsingsområde for myndighetene. Arbeidstilsynet har gjennom tilsyn og inspeksjoner avdekket uverdige forhold for utenlandske arbeidere i Norge. Arbeidstilsynet kan benytte egne sanksjoner mot brudd på allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Det er lagt opp til rask reaksjon ved bruk av slike sanksjoner. Det er bare de alvorligste tilfellene som nå politianmeldes. Politiet må effektivt følge opp de tilfeller som blir anmeldt, både gjennom rask behandling og adekvat reaksjon.»

Dette viser etter komiteens syn at de viktigste aktørene i bekjempelse av sosial dumping er enige om en virkelighetsbeskrivelse som stemmer overens med den Stortinget har lagt til grunn. Samtidig må det konstateres at dagens situasjon fortsatt er langt fra tilfredsstillende.

Komiteen viser til at Stortinget har pekt på behovet for økt innsats fra myndighetene i å bekjempe sosial dumping. Den delen av arbeidsmiljøkriminaliteten som gjelder sosial dumping er derfor i betydelig grad vektlagt i undersøkelsen.

Komiteen mener sosial dumping i ulik form, farlige arbeidsforhold samt skatte- og avgiftsunndragelser er svært ødeleggende for finansieringen av fellesskapet, og er derfor svært tilfreds med at Riksrevisjonen har gjennomgått myndighetenes arbeid på feltet målt mot Stortingets målsetting om et seriøst, godt og anstendig arbeidsliv.

Komiteen viser til at utvidelsen av EU og Schengen-samarbeidet har gitt sterk økning i antall arbeidstakere som tilbyr tjenester i Norge. Dette har også ført til stadig grovere

arbeidslivskriminalitet. Komiteen viser til at sosial dumping er en utfordring i norsk arbeidsliv, og at vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter.

Komiteen vil understreke at trusselbildet stadig blir mer alvorlig ved at sosial dumping øker, og at norsk arbeidsliv stadig oftere knyttes til alvorlig økonomisk kriminalitet, skatteunndragelser, voldskriminalitet, bakmenn og til dels mafialignende tilstander. Også Riksadvokaten har understreket betydningen av en aktiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

Stortinget svarte dels på utfordringen med økende omfang av sosial dumping ved å vedta at Arbeidstilsynet kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket i 2013. Riksrevisjonens undersøkelse avdekker at dette virkemiddelet i svært liten grad har blitt brukt, og at i den grad det blir brukt, er det i tilfeller hvor det avdekkes manglende sikkerhet på arbeidsplasser. Som et virkemiddel for håndhevelse og respekt for regelverket, er det ennå ikke tatt i bruk av Arbeidstilsynet.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens undersøkelse dokumenterer at Arbeidstilsynet har for enkle tilsyn, lite bruk av avskrekkende reaksjoner og at politiets etterforskning tar for lang tid. Komiteen mener dette er alvorlig.

Komiteen konstaterer at tilsyn mot sosial dumping ifølge undersøkelsen ofte gjennomføres som enkle kontroller av identitetskort og arbeidsavtale, mens lønnsforhold kontrolleres sjeldnere. Mange av Arbeidstilsynets inspektører har ifølge Riksrevisjonen gjennomført få tilsyn mot sosial dumping og har behov for mer kunnskap. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener det er usikkerhet knyttet til hvorvidt Arbeidstilsynet klarer å ha god nok kvalitet på arbeidet mot sosial dumping. Risikoen forsterkes av at Arbeidstilsynets inspektører må forholde seg til et kriminalitetsbilde i stadig endring. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Arbeidstilsynet ikke har nødvendig og oppdatert kompetanse i å bekjempe arbeidsmiljøkriminalitet. Komiteen mener det er kritikkverdig dersom Arbeidstilsynet mangler kompetanse på et så sentralt felt. Komiteen merker seg at arbeids- og sosialministeren sier seg uenig i at Arbeidstilsynet mangler nødvendig og oppdatert kompetanse. Komiteen viser til at Riksrevisjonen konstaterer at Arbeidstilsynets inspektører har lite erfaring med tilsyn, og at inspektørene selv gir uttrykk for at de har behov for mer kompetanse. Komiteen er derfor enig med Riksrevisjonen i at videreutvikling av kompetanse ser ut til å være avgjørende for å sikre god kvalitet på arbeidet mot sosial dumping.

Komiteen viser til at undersøkelsen avdekker lang saksbehandlingstid og ugrunnet opphold i politiets etterforskning av arbeidsmiljøkriminalitet. Samlet sett bemerker Riksrevisjonen at for dårlig etterforskning, lang saksbehandlingstid og svak framdrift i etterforskningen gjør det vanskelig å innfri Stortingets forutsetninger om at lovbrudd i arbeidslivet skal føre til reaksjoner og konsekvenser for den som bryter loven. Komiteen mener dette er alvorlig.

Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen understreke ansvarlige statsråders overordnede ansvar for å sikre at arbeidsmiljøkriminalitet blir avdekket og får konsekvenser for lovbryter. Komiteen vil særlig peke på betydningen av at Arbeidstilsynet innehar riktig og relevant kompetanse for å sikre god kvalitet på arbeidet mot sosial dumping.

Komiteen viser til den nære sammenheng mellom Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet og Riksrevisjonens undersøkelse av beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold i Norge, jf. Dokument 3:11 (2015–2016), samt undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser, jf. Dokument 3:14 (2015–2016).

Komiteen mener det er avgjørende viktig å se disse rapportene i sammenheng, dersom man skal få en oversikt over de problemer en står ovenfor.

Et seriøst, godt og anstendig arbeidsliv betinger at en har et system som innebærer faktiske og merkbare konsekvenser dersom en ikke retter seg etter gjeldende regelverk. Når stadig grovere arbeidsmiljøkriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv, er det helt nødvendig at tilsynsmyndighetene setter i verk effektive og umiddelbare sanksjoner overfor de parter som bryter arbeidsmiljøloven. Når det i denne riksrevisjonsrapporten fremkommer at Arbeidstilsynet i liten grad bruker reaksjoner som virker avskrekkende, til tross for at virkemidlene finnes, er det etter komiteens vurdering en systematisk svikt en står overfor. En betydelig andel av Arbeidstilsynets inspektører, jurister og tilsynsledere oppgir i spørreundersøkelsen at de har vært involvert i tilsyn der det har vært aktuelt å anmelde, men der det likevel ikke ble anmeldt.

Komiteen mener det må gå klarere frem i hvilke tilfeller det skal anmeldes. Etter komiteens vurdering er dagens praksis ikke tilfredsstillende. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen peker på Arbeidstilsynets manglende erfaring på tilsynsområdet, og at det stilles spørsmål ved tilsynets kvalitet i arbeidet mot sosial dumping. Det pekes også på lang saksbehandlingstid hos politiet i saker som gjelder arbeidsmiljøkriminalitet. Komiteen mener det er et politisk ansvar gjennom klare regelverk og prioriteringer at Arbeidstilsynet settes i stand til å gjennomføre sitt tilsynsansvar. Komiteen ser for øvrig en klar sammenheng mellom politiets manglende prioritering av, og manglende kapasitet til å håndtere, det antall anmeldelser Arbeidstilsynet gjør på dette området. Komiteen mener det er åpenbart at det er et politisk ansvar at det tverretatlige, operative samarbeidet som omfatter Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet fungerer. Denne riksrevisjonsrapporten viser at koordineringsarbeidet mellom departementene må forsterkes.

Komiteen legger til grunn Riksrevisjonens funn som gjelder Arbeidstilsynets manglende kompetanse innen sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Komiteen merker seg at statsråden ikke er enig i kritikken. Komiteen mener at det er synliggjort gjennom Riksrevisjonens undersøkelser på dette området at kritikken på dette området er berettiget. Det synes tydelig for komiteen at Arbeidstilsynet ikke har det nødvendige handlingsrom gjennom regelverk, bevilgninger og politiske styringssignaler til å gjennomføre sitt arbeid mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping på en måte som faktisk vil redusere problemet. Komiteen mener at når grunnleggende faktorer som dette ikke er på plass, vil Arbeidstilsynet ikke greie å håndtere det stadig økende omfanget av arbeidslivskriminalitet, verken alene eller i tverretatlig samarbeid.

Komiteen viser til uttalelse fra arbeids- og sosialkomiteen om at norske myndigheter må prioritere å motarbeide dette langt sterkere fremover, jf. Innst. 15 S (2014–2015). Komiteen mener at en politisk enighet om en slik prioritering burde fordret kraftigere innsats, større tydelighet om regelverk og et betydelig bredere spekter av virkemidler i innsatsen mot arbeidsmiljøkriminalitet.