Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Line Kysnes Vennesland, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at forslagsstillerne fremmer til sammen 17 forslag med formål om å styrke det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens. Komiteen mener det er et svært viktig tema som forslagsstillerne tar opp i representantforslaget, og at det fortsatt er viktige utfordringer en bør ta tak i når det gjelder utviklingen av antibiotikaresistens.

Komiteen viser til at det i Norge i dag dør få mennesker av alvorlige infeksjoner. Langsiktig arbeid med hygiene og annet forebyggende arbeid, samt tilgang til effektive antibiotika, er hovedgrunnene til dette. Komiteen viser til at vi nasjonalt har en god beredskap og er godt rustet til å møte utfordringene, men det at vi har kontroll nasjonalt, er likevel ikke nok når verden stadig blir mindre og resistente bakterier aldri har hatt bedre vilkår for å flytte på seg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det også i Norge er behov for å styrke smittevernet, og at manglende fokus på dette er en av de store svakhetene som er påpekt ved regjeringens handlingsplan. Disse medlemmer viser til at det i komiteens høring kom frem flere aspekter ved dette som nødvendiggjør tiltak. Både Legeforeningen og Tannlegeforeningen påpekte at det er behov for å forsterke smittevernarbeidet og treffe tiltak for å begrense pasientreiser til utlandet. Disse medlemmer mener det må fremlegges en egen handlingsplan for bedre smittevern i norsk helsetjeneste.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Folkehelseinstituttet oppgir til NRK 24. januar 2017 at det i 2007 ble oppdaget 613 tilfeller av ulike antibiotikaresistente bakterier hos personer her i landet. I 2016 var det 2 701 nye tilfeller. Smittevernavdelingene ved Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) oppgir at behovet for isolasjon av pasienter øker, og at det ikke er nok enerom. UNN oppgir at med tanke på antallet som nå ligger på korridor, så bryter de nesten daglig kravene til smitte- og brannvern.

Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet uttalte til NRK at:

«Totalmengden av pasienter som etter dagens smitteverntiltak må isoleres, kommer til å bli ganske stor og vi nærmer oss en situasjon der det begynner å bli vanskelig å opprettholde gode smitteverntiltak.»

Og på spørsmål om dette er farlig:

«Vi kommer til å få flere alvorlige infeksjoner som er vanskelig å behandle, og som øker risikoen for at pasienter dør.»

Dette medlem mener utviklingen fordrer langt sterkere innsats enn hva som har vært tilfellet til nå. Dette medlem mener at norske myndigheter må innføre en forsvarlig beleggsgrense i norske sykehus som kan møte de økte kravene til godt smittevern, og ikke som nå planlegge nye sykehus med 90 prosent belegg.

Dette medlem viser til at høyt pasientbelegg i sykehus øker risikoen for sykehusinfeksjoner. Senterpartiet mener Norge bør følge internasjonale og nasjonale faglige anbefalinger og som del av det smittevernsforebyggende arbeidet innføre en øvre beleggsgrense på 85 prosent på sykehus for å redusere sykehusinfeksjoner og unødvendig antibiotikabruk.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 fremme en egen handlingsplan for smittevern for å redusere infeksjoner i helsetjenesten og minimere behovet for antibiotika.»

«Stortinget ber regjeringen som del av det smittevernsforebyggende arbeidet på egnet vis innføre en øvre beleggsgrense på 85 prosent på sykehus for å redusere sykehusinfeksjoner og unødvendig antibiotikabruk innen juni 2017.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Folkehelseinstituttet oppgir at de fleste pasienter smittet med antibiotikaresistente bakterier er smittet i utlandet (NRK 24. januar 2017). I 2014 innvilget norske myndigheter 8 165 søknader fra nordmenn som ønsket støtte til helsetjenester i utlandet, 21 prosent gjaldt legehjelp og tannbehandling, ifølge Helsedirektoratet. Disse medlemmer viser til at det var tydelige advarsler fra fagmiljøene, herunder Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, ved innføringen av EUs pasientrettighetsdirektiv i norsk rett, nettopp fordi økt pasientmobilitet ville gi økt resistensproblematikk. Likevel valgte den sittende regjeringen å ta bort kravet om forhåndsgodkjenning av slike behandlinger. Disse medlemmer mener at dagens situasjon krever at regjeringen og stortingsflertallet viser vilje til å endre politikk på dette området, og viser til øvrig omtale av dette andre steder i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest sikre at pasienter som vurderer å benytte seg av utenlandske helsetjenestetilbydere utenom Norden, klart advares om risikoen for smitte med antibiotikaresistente bakterier.»

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 fremme forslag for Stortinget om å stille krav om forhåndsgodkjenning for refusjon av utgifter til sykehusbehandling i utlandet (jf. Pasientrettighetsdirektivet), og stille krav til kvaliteten i tilbudet.»

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 fremme tiltak for å hindre en utvikling med økt bruk av pasientbehandling, inkludert tannbehandling, i land med høy risiko for spredning av resistente bakterier.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 fremme forslag for Stortinget om å avslutte ordningen med å finansiere helsereiser til utlandet i tilfeller der tilsvarende behandling kan gis innen frist og på forsvarlig vis i Norge.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til helseministerens svar til komiteen i forbindelse med behandlingen av representantforslaget. Her svares det utfyllende på hvert enkelt forslag som fremmes i dokumentet. Flertallet viser til at regjeringen allerede er i ferd med å gjennomføre en rekke viktige tiltak for å bekjempe trusselen antibiotikaresistens representerer, og at helseministeren i sitt brev skriver at det er usikkert i hvilken grad hvert av disse forslagene vil bidra til å fremme det pågående arbeidet mot anbiotikaresistens, eller om de i hovedsak vil føre til økt byråkratisering og/eller har tvilsom verdi for det felles arbeidet for å bekjempe antibiotikaresistens. Flertallet vil av denne grunn ikke støtte de fremlagte forslagene. Flertallet vil likevel gi honnør til Senterpartiet for å sette fokus på et viktig tema. Flertallet viser til at antibiotikaresistens vil være en av helsetjenestens store utfordringer i årene fremover. Regjeringen har tatt trusselen på alvor siden de overtok og har styrket arbeidet både nasjonalt og internasjonalt gjennom en rekke tiltak. Regjeringen har satt som mål å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent innen 2020. Sommeren 2015 lanserte regjeringen en tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens. Regjeringen har fulgt opp strategien med en handlingsplan som inneholder målrettede tiltak mot anbiotikaresistens i helsetjenesten. Dette er et viktig arbeid for å sikre vår trygghet, også i fremtiden.

Flertallet viser til at oppfølgingen av handlingsplanen er godt i gang. I 2016 øremerket regjeringen ekstra ressurser slik at tiltakene i handlingsplanen raskt kunne iverksettes. Disse midlene videreføres i 2017. Regjeringen foreslo videre å styrke satsingen mot antibiotikaresistens i landbruks- og matsektoren med 10 mill. kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Flertallet mener det er svært positivt at innsatsen intensiveres ytterligere som følge av budsjettet for 2017.

Komiteen viser til at det er en nedgang i antibiotikaforbruket i Norge. Ny statistikk fra Folkehelseinstituttet viser en reduksjon i befolkningens bruk på 13 prosent fra 2012 til 2016. Komiteen mener dette er gode nyheter som viser at arbeidet som gjøres fra myndigheter, leger, tannleger og befolkningen har en effekt. Fortsetter denne utviklingen, kan vi nå målet om 30 prosent reduksjon i antibiotikaforbruk i befolkningen innen 2020.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringens handlingsplan er sterkt kritisert for å mangle finansiering. Dette medlem mener at det nasjonale arbeidet må ha en tydelig og sikker finansiering. Det er behov for at Stortinget får seg forelagt forslag til en økonomisk opptrappingsplan for det antibiotikaresistensforebyggende arbeidet for å nå vedtatte mål om 30 prosent reduksjon i antibiotikabruk innen utløpet av 2020.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 fremlegge en økonomisk opptrappingsplan for det antibiotikaresistensforebyggende arbeidet for å nå vedtatte mål om 30 prosent reduksjon i antibiotikabruk innen utløpet av 2020.»

Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative statsbudsjett som prioriterer 117 mill. kroner i 2017 for å styrke det nasjonale antibiotikaarbeidet i Norge, blant annet bedre finansiering av arbeidet som gjøres i Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS).

Komiteen viser til at utvikling av antibiotikaresistens henger tett sammen med økt forbruk av antibiotika. Multiresistente bakterier sprer seg raskt. Komiteen mener at dersom vi ikke handler nå, risikerer vi at antallet som dør av alvorlige infeksjoner i Norge vil begynne å stige i årene fremover. En rekke kirurgiske inngrep, behandling av for tidlig fødte og behandling av kreftpasienter, som vi dag forbinder med lav risiko, vil kunne bli uforsvarlig å gjennomføre uten antibiotika. De menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnadene ville blitt store. Antibiotikaresistens er en av de største truslene som folkehelsen står overfor, og komiteen mener derfor det er positivt at Stortinget satte som mål å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent innen 2020, jf. Innst. 156 S (2014–2015).

Komiteen viser til at regjeringen sommeren 2015 lanserte en tverssektoriell strategi mot antibiotikaresistens og senere fulgte opp strategien med en handlingsplan som inneholder konkrete tiltak mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Komiteen merker seg at Legeforeningen i høringen til representantforslaget uttalte at de i hovedsak støtter innholdet i strategi og handlingsplan, men at Norge må forplikte seg til en pådriverrolle i det internasjonale arbeidet. Legeforeningen mener videre at Norge med sin kompetanse og status i arbeidet med antibiotikaresistens har et godt utgangspunkt for å arbeide for at det inngås internasjonale forpliktelser om en global ressursbevaringsavtale for antibiotika.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Dokument 8:2 S (2014–2015) og Innst. 156 S (2014–2015), og Helse- og omsorgsdepartementets Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten framlagt januar 2016. Disse medlemmer støtter den fremlagte strategien og handlingsplanens tiltak, men mener at disse må forsterkes og forbedres både med tanke på konkrete tiltak for bedre smitteforebygging, strengere antibiotikahåndtering, kunnskapsutvikling og satsinger for det internasjonale arbeidet.

Disse medlemmer viser til at behovet for god forståelse i befolkningen og kunnskap i helsetjenesten for behovet for en restriktiv antibiotikapraksis er økende. En høy andel av norske leger utdannes i utlandet, mange i europeiske land med en annen antibiotikapraksis og resistenssituasjon enn Norge. Kunnskap om antibiotikabruk og resistens må vektlegges sterkere i skolen, i helsefagutdanningene og i praksis i helsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har foreslått økt støtte til de to kompetansesentrene: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS). Disse medlemmer mener det svekker arbeidet mot antibiotikaresistens når sentrene fortsatt er underfinansiert og mangler forutsigbarhet. ASP etterlyste under høringen evaluering av de to tiltakene rettet mot fastleger og sykehjem, samt midler for å kunne drive opplæring mot legevakt. ASP kommenterte også fire av forslagene under høringen. De mente forslag 7 vil gjøre det lettere å overvåke bruker og gripe inn overfor de legene som forskriver mest og på feil grunnlag; en gruppe leger som erfaringsmessig faller utenfor de «frivillige» opplæringstiltakene. Når det gjelder forslag 11, har ASP ferdigstilt et utkast til nye retningslinjer for sykehjem og KAD-plasser som er til vurdering i Helsedirektoratet. Når det gjelder forslag 12, viste ASP til at opplæringsarbeidet i hovedsak blir utført på «dugnad» og til at det er behov for å styrke undervisningsopplegget til helsepersonell med utdanning fra utlandet, samt å inkludere tannleger. Når det gjelder forslag 13, viste ASP til at skolen er den største kilde til fravær, og det internasjonale undervisningsverktøyet e-Bug vil ha positiv effekt på det forebyggende arbeidet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at opplæring i rett antibiotikabruk vektlegges i utdanningsforløpene og i videre- og etterutdanningstilbudene. ASP (Antibiotikasenteret for primærmedisin) må få ressurser til å drive systematisk opplæring i norsk antibiotikapraksis blant norske medisinerstudenter i utlandet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ASP får ressurser til å utvikle og tilby alle skoler opplæringsprogrammet e-Bug, for å bidra til at barn og unge får økt forståelse og kunnskap om antibiotikaresistens.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktig at Stortinget får regelmessige tilbakemeldinger fra regjeringen om hvordan handlingsplanen blir fulgt opp, og hvordan det arbeides internasjonalt på dette svært viktige området. Dette medlem mener at regjeringen må fremlegge årlige statusmeldinger til Stortinget om det globale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens, med fakta om utviklingen av antibiotikaresistens i Norge og måloppnåelse i arbeidet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge årlige statusmeldinger til Stortinget om det globale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistensutvikling og utbredelse av antibiotikaresistens i Norge.»

Komiteen viser til at internasjonalt vedtok Helseforsamlingen i Verdens helseorganisasjon i 2015 WHOs globale handlingsplan. Komiteen viser videre til at verdens statsledere diskuterte antibiotikaresistens under FNs høynivåuke i september 2016. Komiteen viser til at Norge spilte en sentral rolle i forberedelsene til toppmøtet og har slik bidratt til å løfte problemstillingen til høyeste globale nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at utvikling av antibiotikaresistens henger tett sammen med økt forbruk av antibiotika. Multiresistente bakterier sprer seg raskt. Flertallet viser til at dette er bakgrunnen for at regjeringen helt siden 2014 har hatt antibiotikaresistens som sin viktigste internasjonale sak innenfor helse. Regjeringen har samtidig vært en pådriver internasjonalt for å få til en internasjonal regulering på feltet. Flertallet vil likevel peke på at Norge som et lite land ikke kan bidra overalt, men at vi skal bidra der Norge har kapasitet og kan få til reell endring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at Norge skal være en pådriver internasjonalt i arbeidet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, og at Stortinget må ha visshet om hvilke strategier regjeringen vil følge for å oppnå dette i årene fremover. Disse medlemmer mener at det er behov for at regjeringen på egnet vis, og innen juni 2017, konkretiserer overfor Stortinget Norges pådriverrolle i det internasjonale arbeidet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier. Disse medlemmer mener at et viktig mål for det internasjonale arbeidet er at det inngås internasjonale forpliktelser om en global ressursbevaringsavtale for antibiotika.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet vis, og innen juni 2017, konkretisere overfor Stortinget Norges pådriverrolle i det internasjonale arbeidet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier og arbeide for at det inngås internasjonale forpliktelser om en global ressursbevaringsavtale for antibiotika.»

Disse medlemmer mener økt antibiotikaresistens er en av vår tids største trusler. Det er knapt utviklet nye antibiotiske substanser på snart 30 år. Både nasjonalt og internasjonalt haster det med å skjerpe innsatsen i kampen mot bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Disse medlemmer mener Norge bør ta internasjonalt lederskap for etableringen av ordninger som øker forskning, utvikling, overvåking og innkjøp av antibiotika. Videre bør det settes inn ytterligere tiltak for å få økt kontroll med multiresistente bakterier hos personer som har blitt operert eller fått tannbehandling i utlandet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for utvikling av nye, virksomme antibiotika, inkludert nye økonomiske modeller som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Komiteen viser til at Norges forskningsråd, på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, nå er i gang med en ny kartlegging av den norske forskningsinnsatsen på området, som et grunnlag for å iverksette tiltak for at flere norske forskere skal bidra i det internasjonale forskningssamarbeidet om antibiotikaresistens. Samtidig er Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket og representanter fra helseforetakene i gang med et pilotprosjekt som skal bidra til å sikre tilgjengelighet til særlig viktig antibiotika i Norge og være med på å teste modeller for hvordan salg av antibiotika kan frikobles fra inntjening. Komiteen viser videre til at statsråden i sitt svar påpeker at utvikling av antibiotika er teknisk komplisert og svært ressurskrevende. Fra 1980-tallet og frem til i dag er det bare utviklet to nye klasser av antibiotika, og det er få under utvikling. Industrien anser ikke at det er sterke nok insentiver for å drive forskning og utvikling på dette feltet. Som et lite land, med en i utgangspunktet begrenset farmasøytisk industri, er det for Norge både ønskelig og påkrevet med internasjonalt samarbeid om dette. Komiteen viser til at det skjer et omfattende arbeid internasjonalt for å få mer forskning og innovasjon innrettet mot å utvikle nye antibiotika, blant annet spiller Europakommisjonen, gjennom Horisont 2020, en viktig rolle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra helse- og omsorgsministeren datert 27. oktober 2016, og oppfatter at mange av tiltakene som er foreslått i representantforslaget blir fulgt opp gjennom Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten (2016). Disse medlemmer mener Stortinget må bli orientert om resultatene og behov for forsterket innsats gjennom de årlige statsbudsjettene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at effektive antibiotika er en forutsetning for moderne medisinsk behandling. I EU-landene anslås 25 000 mennesker å dø årlig fordi antibiotika ikke virker. Resistenstrusselen spres til alle land og er alle lands ansvar. Disse medlemmer mener Norge har et bedre utgangspunkt siden landet har lavere antibiotikabruk og -resistens både hos mennesker og dyr. Norge har også økonomiske og kunnskapsmessige ressurser som gjør oss særlig forpliktet til solidarisk innsats mot spredning av antibiotikaresistens og for å sikre alle lands tilgang til livreddende antibiotikabehandling. Disse medlemmer viser til at Tannlegeforeningen i sin høringsuttalelse skriver at:

«Vi støtter representantene på at det er en stor utfordring at det ikke utvikles nye antibiotika, og at en internasjonal/nordisk strategi for utvikling av nye antibiotika er viktig. Videre at det er helt nødvendig at det settes internasjonale krav til at produksjon av antibiotika må skje på en måte som ikke belaster miljøet eller bidrar til resistensutvikling.»

Disse medlemmer mener videre at det må utarbeides en internasjonal/nordisk strategi for utvikling av nye antibiotika, der medikamentutvikling blir premiert, ikke salg og bruk. Disse medlemmer merker seg at Legeforeningen i sin høringsuttalelse oppgir at:

«Norge har med sin kompetanse og status i antibiotikaresistensarbeidet et godt utgangspunkt for å arbeide for at det inngås internasjonale forpliktelser om en global ressursbevaringsavtale for antibiotika.»

Disse medlemmer mener både belønningsmekanismer og avgift/skatt på antibiotika må vurderes som virkemiddel.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener også det må utarbeides en felles nordisk strategi for beredskap for kritisk viktige legemidler, inkludert viktige antibiotika, der bruk av nasjonale beredskapslager vurderes.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en plan for beredskap for kritiske legemidler, inkludert kritisk viktige antibiotika, der økt nordisk samarbeid og bruk av nasjonalt beredskapslager vurderes.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at det i mai 2012 ble lansert en nasjonal plan og strategi for legemiddelberedskap som har blitt fulgt opp løpende. De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet januar 2014 bestilling på en rapport om legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten. Denne rapport ble ferdigstilt i mai 2015. Det vises også til at man i 2016 etablerte beredskapssikring for legemidler i regi av de regionale helseforetakene, og at lagerplikten som er pålagt legemiddelgrossistene med virkning fra 1. januar 2016, er basert på Helsedirektoratets risiko- og sårbarhetsanalyse. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og utarbeider «Nasjonalt risikobilde». Helsedirektoratets risiko- og sårbarhetsanalyse for legemidler er gjennomført med utgangspunkt i «Nasjonalt risikobilde».

Det vises videre til at Oslo universitetssykehus i 2016 fikk i oppdrag å etablere en nasjonal beredskapsfunksjon for legemidler. Mangelsituasjoner følges nå løpende opp. Formålet med denne beredskapsfunksjonen er å få en styrket nasjonal funksjon for overvåking og tiltak knyttet til legemiddelmangelsituasjoner, samt utviklingen av den nasjonale legemiddelberedskap for spesialisthelsetjenesten.

Med bakgrunn i dette anser flertallet at bruk av nasjonalt beredskapslager allerede er vurdert og ivaretatt samt at planen om beredskap for kritiske legemidler allerede er utarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at narkotiske preparater i dag håndteres særskilt gjennom ordningen med såkalte A- og B-preparater. Disse medlemmer mener det bør innføres en egen legemiddelklasse også for antibiotika – en E-klasse av resepter med særlige bruksrestriksjoner og oppfølgingsansvar hvor E står for «ecology»; legemidler med økologiske effekter. Disse medlemmer viser til at Apotekforeningen i sin høringsuttalelse skriver:

«Apotekforeningen mener det også bør vurderes å innføre en egen legemiddelklasse for antibiotika med særlige bruksrestriksjoner og oppfølgingsansvar, i tråd med forslag fra Folkehelseinstituttet. En egen klasse for antibiotika vil gjøre det enklere å forby resepter på antibiotika fra «nettleger» i andre EØS-land som nordmenn ønsker å hente ut i norske apotek. Vi mener at utenlandske resepter på antibiotika som hovedregel ikke bør være gyldige i Norge.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet vis innføre en egen legemiddelklasse for antibiotika, en E-klasse av resepter for legemidler med økologiske effekter, som må ha krav til særlige bruksrestriksjoner og oppfølgingsansvar.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at forskrivningspraksisen av antibiotika må styrkes både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette medlem merket seg at det var bred tilslutning til dette i komiteens høring. Dette medlem viser til Voss sjukehus, som sammenlignet med 2012 har kuttet antibiotikabruken med 35 prosent. Ved kirurgisk sengepost har de redusert bruken med over 40 prosent, og ved medisinsk sengepost har nedgangen vært på 25 prosent. Ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen har de i perioden 2012–2016 oppnådd en nedgang på 27 prosent (BT 24. januar 2017). På Voss sjukehus har de etablert egne ledelsesforankrede antibiotikateam som har arbeidet systematisk for å velge rett antibiotika, rett behandlingstid og å følge retningslinjene nøyere. De har fått ned bruken av bredspektrede midler. Dette medlem mener denne innsatsen viser at det er stort potensial i norsk helsetjeneste for å redusere antibiotikabruken betraktelig og dermed å nå de nasjonale målene. Dette medlem mener myndighetene må understøtte gode lokale initiativ med virksomme tiltak, og at modeller som den Voss sjukehus har valgt, må tas i bruk også i de andre sykehusene. Det trengs fortgang i utvikling av hurtigtester og diagnostiske metoder for å sikre rett og presis bruk av antibiotika, og snarlig implementering av digitale beslutningsstøttesystemer og dokumentasjon av antibiotikabruk i sykehus og sykehjem/allmennpraksis. Mest antibiotika forskrives i primærhelsetjenesten og mye på legevakt. Dette medlem mener det er behov for en tiltakspakke for å redusere forskrivelse av antibiotika i legevakt.

Dette medlem viser til at Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) i høringen oppga å ha oppdatert retningslinjer for antibiotikabruk i sykehjem og utarbeidet retningslinjer for kommunale akuttplasser (KAD) for å redusere unødig bruk av bredspektrede midler. Det er viktig at retningslinjene gjøres kjent og tas i bruk ute i tjenestene. Arbeidet med å innføre diagnosekoder på alle antibiotikaresepter må fortsatt prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet vis fremme tiltak som kan sikre rask utvikling av hurtigtester og diagnostiske metoder, og en plan for snarlig implementering av digitale beslutningsstøttesystemer i spesialisthelsetjenesten innen juni 2017.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tiltakspakke for å redusere forskrivelse av antibiotika i legevakt innen juni 2017, samt sørge for at retningslinjene for antibiotikabruk i sykehjem og kommunale akutte døgnplasser (KAD) blir implementert i tjenestene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at stortingsflertallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støttet innføring av EUs pasientrettighetsdirektiv i norsk lov og uten forhåndsgodkjenningsordning for sykehusbehandling innen EØS-området. Dette medlem viser til at kunnskapen om den internasjonale situasjonen er styrket, og mener at regjeringen sett i lys av dette må innføre forhåndsgodkjenning, slik den varslet at var mulig i Prop. 135 S (2013–2014). Dette medlem mener det ikke bør gis refusjon for helsebehandling i utlandet, så lenge behandling kan tilbys i Norge innen fristen og på forsvarlig vis.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Å innføre et krav om forhåndsgodkjenning for refusjon av utgifter til sykehusbehandling i utlandet vil innebære en begrensning i pasienters mulighet til å motta sykehusbehandling i andre land. Med krav om forhåndsgodkjenning vil pasienten kun ha rett til å reise ut når han eller hun må vente uforsvarlig lenge på nødvendig sykehusbehandling i Norge.

Flertallet mener et slikt hinder særlig vil ramme pasienter med tilstander hvor det er et lite og begrenset fagmiljø i Norge. Disse pasientene vil ha reduserte valgmuligheter innenlands og vil ha et særlig behov og ønske om å få tilgang til medisinsk kompetanse i andre europeiske land. Flertallet viser videre til at erfaringene man har til nå viser at det er et lavt antall pasienter som velger å reise til andre EØS-land for å få planlagt behandling. I perioden fra 1. mars 2015 og til 30. juni 2016 er det utbetalt refusjon i alt 98 saker som gjelder sykehusbehandling. Tallene på utbetalt refusjon viser at de fleste får refusjon for sykehusbehandling i Tyskland og Danmark.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Legeforeningen i sin høringsuttalelse til komiteen blant annet skrev dette om pasientreiser:

«Vi støtter representantforslaget om å stille kvalitetskrav til sykehustilbud i utlandet og etablere en ordning for forhåndsgodkjenning. Denne godkjenningen må blant annet sette krav til et system for overvåking av sykehusinfeksjoner og lav forekomst av resistente mikrober. Dette vil være et tiltak som både bidrar til bevisstgjøring om komplikasjonene ved resistens blant pasientene og som vil redusere resistensspredning til norske helseinstitusjoner. Vi deler Folkehelseinstituttets vurdering om at hensynet til pasientsikkerheten og befolkningens vern mot smittsomme sykdommer er tungtveiende grunner for forhåndsgodkjenning.»

Tannlegeforeningen skrev i sitt høringsnotat:

«NTF registrerer at mange norske pasienter velger å benytte seg av utenlandske tilbydere av tannhelsetjenester, også i land der vi vet at antibiotikaresistens er meget utbredt. Det er en stor utfordring at pasienter etter tannbehandling returnerer med antibiotikaresistente bakterier som for eksempel MRSA eller ESBL-produserende bakterier, ikke minst når disse pasientene senere skal motta behandling ved helseinstitusjon. Vi er glad for at representantene også tar opp denne konkrete problemstillingen i sitt forslag 17. Den tannbehandling som i dag blir utført i utlandet med stønad fra folketrygden, kunne pasientene ha fått utført i Norge uten ventetid. NTF mener denne ordningen er betenkelig. Hvis slik behandling fortsatt skal støttes økonomisk, mener NTF det er svært viktig at HELFO snarest innfører et system for å informere pasientene om den risikoen de utsetter seg for, også ved refusjonsberettiget tannbehandling i utlandet, jmf. forslag 14. Der slik refusjon ikke utløses, mener også NTF at ansvaret for å informere om smitterisikoen bør ligge hos tjenestetilbyderne.»

Disse medlemmer mener at myndighetene bør lytte til så klare bekymringer fra fagmiljøene om spredning av antibiotikaresistens. Det er derfor lite tilfredsstillende at statsråden i sitt svarbrev til komiteen av 27. oktober 2016 skriver at det verken er ønskelig eller mulig å stoppe nordmenn som vil reise til utlandet for å få behandling. Og videre at å innføre et krav om forhåndsgodkjenning for refusjon av utgifter til sykehusbehandling i utlandet vil innebære en begrensning i pasienters mulighet til å motta sykehusbehandling i andre land. Om tannbehandling skriver statsråden at Norge ikke kan hindre eller begrense innbyggernes rettigheter til å velge tannbehandling i annet EØS-land. Disse medlemmer mener statsråden utviser en passiv holdning til viktige forebyggende tiltak mot spredning av antibiotikaresistens.

Disse medlemmer viser til at det blant annet gjennom NRK Brennpunkts program i mars 2016 er satt fokus på legemiddelfabrikker i blant annet India, som slipper kjemikalier og antibiotika rett ut i naturen med store miljøødeleggelser og helseproblemer for lokalbefolkningen som resultat. Dessuten er dette arnested for utvikling av nye multiresistente bakterier. Denne industrien leverer også virkestoff til antibiotika i Norge. Disse medlemmer mener at helsevesenet må ha større fokus på etiske innkjøp, og at regjeringen straks må sikre at helseforetakene og apotek ved innkjøp av antibiotika som brukes i Norge, setter krav om at produksjonsmåten av antibiotika foregår slik at den ikke belaster miljøet eller bidrar til resistensutvikling.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ved innkjøp av antibiotika som brukes i Norge, prioriteres medikamenter fra miljøvennlig produksjon som hindrer resistensutvikling.»