Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til ny lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven). Lovforslaget gjennomfører i Norge EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) og senere endringer til dette, spesielt 2013/55/EU. I alt 87 yrker omfattes av lovforslaget.

Lovforslaget er hovedsakelig en fullmaktslov. De mer detaljerte bestemmelsene vil komme i forskrifter til den nye loven. En egen lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner vil slik forenkle gjennomføringen i Norge av de pliktene som følger av de aktuelle direktivene. (I dag er yrkeskvalifikasjonsdirektivet gjennomført i 28 ulike forskrifter til lov.) For bedre lesbarhet gjengir den nye loven samlet direktivets definisjoner av en rekke begreper, som kvalifikasjonsbevis, ansvarlig myndighet, lovregulert utdanning, yrkeserfaring, egnethetsprøve mv.

Lovens formål er å gjøre det enklere for yrkesutøvere som er statsborgere av en EØS-stat eller Sveits, å utøve det yrket som de i hjemstaten er kvalifisert for. Dette skal skje på lik linje med yrkesutøvere som har ervervet sine kvalifikasjoner i Norge. Retten gjelder bare det aktuelle yrket. I direktivet er angitt hva som regnes som samme yrke, og hvilken aktivitet eller virksomhet som er sammenliknbar.

Mens en EØS-borger har rett til å kunne utøve yrket, vil en tredjelandsborger bare ha rett til å få sin søknad vurdert. Særlige regler for tredjelandsborgere blir regulert i forskrift.

Loven gjelder ikke rett til å utøve yrker innenfor offentlig myndighetsutøvelse (som ikke er del av EØS-avtalen). Men forvaltningsvirksomhet som sådan er ikke unntatt. Det presiseres at loven ikke gjelder for notarer. Bestemmelsene for yrker som er omfattet av særdirektiver, har forrang i forhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Dette gjelder for eksempel revisorer. Her gjelder de spesielle reglene for yrket foran yrkeskvalifikasjonsdirektivets generelle regler.

Når det gjelder midlertidig tjenesteytelse, kan ansvarlig myndighet vurdere om en yrkesutøver skal få rett til delvis adgang til et yrke. Hva det skal legges vekt på, og vilkår for å få slik rett, reguleres i loven. I forskrift fastsettes bl.a. at vurdering av midlertidig tjenesteytelse skal gjøres fra sak til sak, og bruk av lovbeskyttet tittel. I lovforslaget kreves forhåndsmelding før en tjeneste tilbys i Norge første gang. Dokumentasjonskravene kommer i forskrift. For yrker som har konsekvenser for offentlig helse eller sikkerhet, kan det foretas forhåndskontroll av kvalifikasjonene.

Hva angår etablering, har en som utøver et yrke i en annen EØS-stat eller i Sveits, rett til å utøve et lovregulert yrke i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Kompetanseattest eller kvalifikasjonsbevis forutsettes. Bestemmelsen gjelder ikke for regulerte yrker der det er automatisk godkjenning på grunnlag av yrkeserfaring, eller godkjenning etter felles opplæringsrammer eller felles opplæringsprøve. Også disse rettene med tilhørende forskriftshjemler er nærmere omtalt i lovforslaget.

Lovforslagets saksbehandlingsregler gjelder blant annet rett (etter søknad) til europeisk profesjonskort og bruk av akademisk tittel og yrkestittel. Loven fastslår at yrkesutøveren skal ha de språkkunnskaper i norsk som er nødvendig for å utøve det lovregulerte yrket. Krav til og kontroll av språkkunnskaper hjemles i forskrift.

Lovens administrative bestemmelser omfatter samarbeid i EØS om godkjenning og om utveksling av informasjon om disiplinære og strafferettslige sanksjoner som vil ha følger for utøvelsen av yrket. Varslingsplikt ved begrenset rett til å utøve yrket gjelder bl.a. yrker med opplæring av mindreårige, herunder barnehage, samt domfelt bruk av falske dokumenter.

Lovforslaget gjelder ikke for yrker som omfattes av helsepersonelloven og dyrehelsepersonelloven. For godkjenning av disse yrkene gjelder egne lover og forskrifter som allerede gjennomfører yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet vil ha en egen høring om forslag til endringer i disse regelverkene som følge av endringsdirektiv 2013/55/EU.

Loven omfatter ikke yrker som hører inn under særdirektiver, dvs. direktiver som særlig regulerer godkjenning for ett eller flere yrker i EØS. Eksempler er yrker innenfor jernbane, sjø- og luftfart. Per 1. februar 2016 er det 163 regulerte yrker som omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Av disse er 72 helsepersonellyrker, inkludert ulike spesialiseringer for lege og tannlege. Fire er dyrehelsepersonellyrker.

Denne lovproposisjonen gjelder gjennomføring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet med endringer i norsk rett. Endringsdirektivet (2013/55/EU) er imidlertid ennå ikke inntatt i EØS-avtalen. Regjeringen vil legge fram en proposisjon om samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av dette endringsdirektivet i EØS-avtalen. Den nye loven vil ikke gjelde før Stortinget har gitt dette samtykket. De enkelte bestemmelsene vil for øvrig kunne tre i kraft til ulik tid.

Endringsdirektivet innfører en del ordninger som vil få administrative konsekvenser. Avklaringer i forhold til den praktiske implementeringen av varslingsmekanismer, utstedelse av profesjonskort, opprettelse av et assistansesenter, elektronisk søknad og elektronisk informasjon vil bli fastsatt i forskrift når loven trer i kraft. Direktivet gir yrkesutøvere en rett til å søke om godkjenning elektronisk, enten direkte hos godkjenningsmyndigheten eller via et sentralt kontaktpunkt. Dette vil føre til en forenkling. Men det vil bli utgifter bl.a. i forbindelse med å utarbeide informasjon og opprette et assistansesenter. Det vil bli flere søknader, siden en ikke lenger kan avvise søknader fra yrkesutøvere med flere enn ett nivås forskjell i utdanningen. Regjeringen mener dette er mindre justeringer som kan tas innenfor eksisterende budsjetter.

Økonomiske og administrative konsekvenser som følger av endringsdirektivet, vil bli nærmere presentert i proposisjon til Stortinget om samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/55/EU om endring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF og forordning (EU) nr. 1024/2012 om det administrative samarbeidet ved hjelp av informasjonssystemet for det indre marked («IMI-forordningen»).