Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Representantforslag 8:31 S (2016–2017) fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson – om nasjonale tiltak for å stanse forsøpling av havet og kysten. Komiteen er enig i at marin forsøpling, og i særdeleshet forsøpling i form av plast og mikroplast i havet, er et stort miljøproblem. Komiteen vil spesielt understreke de alvorlige og svært omfattende konsekvensene plastforsøpling har for marint dyre- og fugleliv, der mange arter har vært i sterk tilbakegang de siste tiårene.

Komiteen merker seg at kartleggingsarbeid utført blant annet av Norsk Ornitologisk Forening viser en sterk tilbakegang i antall hekkende sjøfugl langs norskekysten. Omfattende funn av plastavfall i fordøyelsessystemet til sjøfugl viser at marin plastforsøpling er en medvirkende årsak til denne utviklingen. Komiteen merker seg videre at tall fra FNs miljøprogram viser at inntak av plast fører til at ca. en million sjøfugl og 100 000 sjøpattedyr dør hvert år.

Komiteen viser til at marin forsøpling er et globalt problem, og plast og annet avfall transporteres med havstrømmene over verdenshavene. Derfor er det nødvendig med et bredt spekter av handling, fra holdningsendring og forbrukeransvar til internasjonale avtaler og samarbeid mellom nasjoner over hele verden for å få bukt med problemet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er synd at stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi kommer så sent at Stortinget ikke får behandlet den i denne stortingsperioden.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Norge er en pådriver i det internasjonale arbeidet med å redusere omfanget av plast som har havnet i havet. Dette flertallet har merket seg at Norge fremmet en resolusjon om marint plastsøppel og mikroplast, som ble enstemmig vedtatt under FNs første miljøforsamling (UNEA) i Nairobi, Kenya, i 2014.

Dette flertallet viser for øvrig til sine merknader i Innst. 283 S (2015–2016).

Dette flertallet er glad for at klima- og miljøstatsråden i sitt svarbrev til komiteen 14. februar 2017 gir uttrykk for at han har et sterkt engasjement for saken, og at regjeringen denne våren i tre ulike stortingsmeldinger vil komme med konkrete tiltak. Det er riktig at problemstillingen hører hjemme både i forvaltningsplanen for Norskehavet, den varslede stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi og i stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. Dette flertallet har forventning til at når arbeidet med disse stortingsmeldingene faller sammen i tid, vil regjeringen kunne fremme en effektiv og helhetlig politikk, som adresserer problemet på alle de arenaer det hører hjemme.

Dette flertallet viser til at regjeringen og samarbeidspartiene siden 2013 har trappet opp innsatsen mot marin forsøpling kraftig med økte bevilgninger over statsbudsjettene. Dette flertallet har merket seg at det i 2017 er bevilget 35 mill. kroner til opprydding av søppel i havet og langs kysten.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at regjeringen enten arbeider med eller vil komme tilbake til mange av forslagene som tas opp i representantforslaget i nevnte stortingsmeldinger.

Komiteen vil peke på at det er et økende engasjement i befolkningen, og at mange nå har fått øynene opp for omfanget av dette miljøproblemet. Dette ble aktualisert i februar 2017 ved at det ble funnet 30 plastposer i magen til en syk gåsenebbhval ved Sotra.

Komiteen vil påpeke at om myndighetenes offensive handling kommer i en tid med høy bevissthet i befolkningen om et problem, er det lettere å få forståelse for iverksettelse av nødvendige tiltak og mobilisere alle gode krefter til handling. Det er grunn til å anta at dette vil føre til økt innsats, både av frivillige og profesjonelle aktører, for å gjennomføre rydding av marint søppel i sjø og strandsone. Komiteen mener derfor at økt fokus på tiltak mot marin forsøpling også vil gjøre det nødvendig å vurdere en økning av totalrammen for ulike ordninger der denne typen aktivitet gir rett til offentlig støtte.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener kampen mot plastforurensning har vært undervurdert og underfinansiert gjennom mange år. Dette medlem mener det er positivt at regjeringen har kommet i gang med tiltak, men vil understreke at omfanget av plastproblemet tilsier at det må settes inn ressurser i en helt annen skala enn det som er bevilget over statsbudsjettet for 2017. Dette bør skje både gjennom en langt raskere opptrapping av tilskuddsordningen mot marin forsøpling og gjennom en lang rekke andre grep.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en kraftig opptrapping av tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling i kommende statsbudsjetter.»

Nedbrytbare redskaper mot spøkelsesfiske

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, støtter forslaget om å be regjeringen lage en handlingsplan for innfasing av nedbrytbare og selvoppløsende teiner og garn for å forhindre spøkelsesfiske. Flertallet merker seg at statsråden anfører at man trenger mer kunnskap før man kan ta stilling til en handlingsplan. Flertallet ber derfor regjeringen prioritere midler til innovasjon og utvikling på dette området, slik at dette så snart som råd kan realiseres.

Produsentansvarsordninger. «Fishing for Litter»

Komiteen mener sterkere produsentansvar både for utstyr som brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen og for emballasje kan være en riktig veg å gå, og imøteser med interesse det arbeidet regjeringen har satt i gang med en forskrift som for tiden er på høring. Komiteen vil understreke at ulike ordninger for produsentansvar ikke må frita brukeren av varen eller forbrukeren for ansvar for forsvarlig bruk og forsvarlig avfallshåndtering av produktet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser videre til at det i Møre og Romsdal er innledet et samarbeid mellom et offshore-rederi og et firma som vil satse på storskala rydding av avfall i åpen sjø ved å bruke et supplyskip. Flertallet finner dette tiltaket interessant, og understreker viktigheten av at eksisterende støtteordninger brukes, og om nødvendig utvides, for å sikre at konseptet fullfinansieres som et pilotprosjekt.

Komiteen viser videre til funn gjort av «Fishing for Litter» og strandryddingsaksjoner dokumenterer at både fartøy i trafikk på den norske kysten, fiskere og havbruksnæringa står for en del av forurensningen. En god del av søpla kommer også fra passerende skip, som finner det praktisk å kaste søppel over bord i stedet for å ta det med til mottaksanlegg på land, og mye er også langtransportert med havstrømmene.

Komiteen viser til at vi i Norge har regler om søppel fra skip i miljøsikkerhetsforskriften. Reglene tar inn de internasjonale reglene om søppel fra skip som finnes i MARPOL, den internasjonale konvensjonen til forhindring av marin forurensning fra skip. Sjøfartsdirektoratet har mandat til å sørge for at skip etterkommer kravene i MARPOL. Komiteen viser til at for å imøtekomme denne kontrollfunksjonen har Norge etablert et såkalt «single window» hvor skip blant annet er pålagt å melde inn alt søppel som skal leveres i havn, brutt ned på ulike søppeltyper, vekt og volum. Verktøyet, som stammer fra EU-organisasjonen EMSA (European Maritime Safety Agency) heter SafeSeaNet. Det er implementert fra og med 1. juni 2015 og driftes av Kystverket. Allerede i dag inneholder denne databasen mer enn 75 000 innmeldinger. Dette utgjør en betydelig datamengde som lar seg benytte til analyse, avviksrapportering og kontroll med søppelflyt i norske og internasjonale farvann.

Komiteen viser til at dette også er den uttalte intensjonen med systemet. Det kan imidlertid tyde på at rutinene for samarbeid mellom direktoratene og aktørene ikke er gode nok, og at denne kunnskapen dermed ikke blir utnyttet til fulle. Komiteen ber derfor regjeringen på egnet måte komme tilbake med en beskrivelse av dette og forslag til løsninger som er effektive. Norge bør ta en ledende rolle internasjonalt for å gå foran med gode rutiner, påvirke lovgivningen internasjonalt og konkret håndtere marint avfall på en forsvarlig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede forslag til en ordning der produsenter og importører av utstyr som brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen, får et ansvar for produktene gjennom hele livsløpet, også når det er blitt avfall.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er en god idé å pålegge importører og produsenter av engangsartikler av plast å ta ansvar. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet har kommet med en faglig anbefaling om at man bør utvide produsentansvaret for emballasje. Det kan for eksempel gjøres ved å bruke nedbrytbare materialer eller ved bruk av mindre mengder plastemballasje.

Disse medlemmer mener at en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen må sikre at avfall fra norskeide båter og skip i norske farvann returneres til land, og inneholde muligheter for premiering og sanksjonering av flåten. En slik ordning kan blant annet innebære forskriftsendringer i forurensningsloven. En forutsetning er at det bygges opp tilstrekkelig mottaks- og viderebehandlingskapasitet i havnene for å håndtere avfallet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en produsentansvarsordning for utstyr som brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen.»

Komiteen merker seg at prøveordningen «Fishing for Litter», der fiskefartøy samler opp og leverer søppelet de får i fangstredskapene, har ført til at 48 tonn avfall er levert til mottakene i Tromsø, Ålesund og Egersund i 2016. Fiskerne får dekket kostnadene ved dette, men det innebærer ikke en belønnningsordning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, ber regjeringen vurdere nærmere i forbindelse med stortingsmeldingen om avfall og sirkulær økonomi hvorvidt denne ordningen bør utvides til også å bli en belønningsordning.

Flertallet viser til at det ble levert inn totalt 48 tonn avfall til mottakene i Tromsø, Ålesund og Egersund i «Fishing for Litter»-programmet i 2016. Flertallet viser til at ordningen for 2017 vil bli ytterligere utvidet, og at Miljødirektoratet nå har fått i oppdrag å utrede mulighetene for at fiskere på permanent basis kan levere avfall de har plukket fra havet gratis.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener de gode resultatene fra prøveordningen «Fishing for Litter» utgjør et godt grunnlag for å etablere en landsomfattende og permanent «Fishing for Litter»-ordning. Dette vil bidra til at eksisterende utstyr, fartøyer og kompetanse tas i bruk for å trappe opp innsatsen mot plastforsøpling langs hele kysten. En viktig forutsetning for en slik ordning vil være god søppelhåndtering i havner, som i dag er en mangelvare flere steder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljødirektoratet har foreslått gratis levering av marint avfall. Disse medlemmer mener en belønningsordning vil ivareta den samme intensjonen, men samtidig gi enda bedre resultater. En belønningsordning basert på et pantesystem kan også være en del av en slik løsning og bør vurderes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen utvide prøveordningen «Fishing for Litter» til en landsomfattende og permanent belønningsordning der fiskere kan få betalt for å levere inn marint avfall.»

Mottaksanlegg for marint avfall

Komiteen understreker at det er svært viktig at det finnes gode landbaserte mottaksanlegg for marint avfall, der dette kan leveres og behandles på en forsvarlig måte. Komiteen forventer at regjeringen kommer tilbake til dette i stortingsmeldingen om avfall.

Komiteen understreker videre at det må være gratis å levere inn avfall fra havet og strendene, både for profesjonelle aktører og private eller organisasjoner som organiserer for eksempel strandrydding. Komiteen mener bevisstgjøring av befolkningen er svært viktig, og at bevisstgjøring av barn og unge ofte en den mest effektive måten å skape holdninger og adferdsendring også hos voksne på.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen særskilt belyse hvordan gratis levering av marint avfall bør organiseres, og komme tilbake til dette på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i de varslede stortingsmeldingene om marin forsøpling og avfall belyse hvordan positivt engasjement i befolkningen i kampen mot marin forsøpling kan stimuleres ytterligere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det finnes gode muligheter for å levere inn avfall som er plukket opp fra havet i norske havner. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i den bebudede stortingsmeldingen om avfall og sirkulær økonomi vil gjennomgå ordningen med «Fishing for Litter», og at regjeringen har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede mulighetene for å etablere et system som sikrer at fiskere og andre kan levere marint avfall i havnene uten å betale.

Forskning, overvåking og kunnskapsinnhenting

Komiteen er kjent med at det er et problem at båter og skip dumper avfall over rekka også i norske farvann. Komiteen understreker behovet for forskning, overvåking og kunnskapsinnhenting for å få bedre kunnskap om kilder, omfang og effekter av marin forsøpling og å kunne sette inn et bredt spekter av løsninger.

Kommunale sanksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er positive til at kommunene får utvidede sanksjonsmuligheter i form av blant annet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyrer i forsøplingssaker. Flertallet merker seg at Miljødirektoratet også har foreslått dette. Ikke alle saker er så «store» at de krever politiets medvirkning. Det vil ha en klart preventiv virkning om kommunene effektivt kunne ilegge bøter ved forsøplingssaker inntil et visst omfang og størrelse.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om endring av forurensningsloven, slik at kommunene får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyrer i forsøplingssaker.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har merket seg at Miljødirektoratet har anbefalt at kommunene får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr i henhold til forurensningsloven. Disse medlemmer har merket seg at Miljødirektoratet mener at en ny slik hjemmel vil være et effektivt virkemiddel for å følge opp og forebygge forsøpling. Disse medlemmer viser til at forslaget fra Miljødirektoratet er til vurdering i Klima- og miljødepartementet, og imøteser at dette forslaget blir omtalt i den bebudede stortingsmeldingen om avfall og sirkulær økonomi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Miljødirektoratets forslag om å endre forurensningsloven, for å gi kommunene mulighet til å finansiere oppsett og tømming av avfallsbeholdere og opprydding av forsøpling i visse områder over et eget oppryddingsgebyr.»

Dette medlem viser til at tiltaket er av statens egne miljøeksperter vurdert som gjennomførbart, og kan ha god effekt på forsøpling av forbruksavfall i offentlige rom, og dermed også føre til mindre marin forsøpling.

Skroting av fiskebåter og fritidsbåter

Komiteen er enig med forslagsstiller om at systemene for skroting av fiskebåter og oppdrettsutstyr må forbedres. Etter hvert som fritidsbåter av plast og glassfiber nå begynner å nå skrotningstidspunkt, kan dette også bli en betydelig kilde til lokal forsøpling.

Komiteen viser til at det i budsjettforliket høsten 2016 ble etablert en tilskuddsordning for å øke innsamlingen av kasserte fritidsbåter. Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen sier at departementet nå arbeider med konkret utforming av en slik ordning. Komiteen understreker at det er viktig at ordningen kommer raskt på plass.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig at satsene for støtteordningen for innsamling av kasserte fritidsbåter er på et slikt nivå at kostnadene ved å skrote båter faktisk dekkes. Taket for støtte bør derfor vurderes økt utover 15 000 kroner for å sikre at kostnadene ved å skrote båter faktisk dekkes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett vurdere å øke den øvre grensen for tilskudd til kassering av fritidsbåter utover nivået på 15 000 kroner, som ble vedtatt i budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017.»

Kunstgressbaner, gummigranulater

Komiteen har merket seg at kunstgressbaner er tilsatt små mikrogranulater som i hovedsak er laget av gjenvunnede bildekk. Komiteen har videre merket seg at omtrent 10 pst. av disse mikrogranulatene havner utenfor banene hvert år, og at dette nasjonalt utgjør omtrent 1 500 tonn mikroplast generert hvert år. Ifølge Miljødirektoratets tiltaksrapport mot mikroplast fra desember 2016 står kunstgressbaner for 17 prosent av utslippene av mikroplast i Norge.

Komiteen viser til at regjeringen vil utrede muligheter og kostnader ved å erstatte gummigranulat i kunstgressbaner med mer miljøvennlige alternativ. Komiteen viser til at regjeringen i tillegg vil utrede muligheten for at returordningen for bildekk også skal gjelde gjenvinningsprodukter fra kunstgressbaner og gummigranulat. Komiteen viser til at regjeringen også vil vurdere eventuelt forskriftsregulering for drift og vedlikehold av eksisterende og nye kunstgressbaner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne mener at det kan være nødvendig med tiltak både for å erstatte gummigranulater med andre materialer på kunstgressbaner, og for å redusere utslippet av gummigranulater fra baner der dette materialet fortsatt er i bruk. Disse medlemmer vil understreke at målet må være en raskest mulig utfasing av gummigranulater, og viser til at det også har blitt satt spørsmålstegn ved om gummigranulater kan gi negative helseeffekter. Disse medlemmer viser til at det allerede finnes kunstgressbaner i Norge som har tatt i bruk kork som erstatning for gummigranulater.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2017 legge frem forslag om en tilskuddsordning som norske kommuner kan søke på, for å få støtte til å teste ut kork eller andre miljøvennlige materialer i kunstgressbaner.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2017 sikre en bred uttesting av kork og andre miljøvennlige materialer i kunstgressbaner.»

Pantordning

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at plastflasker og bokser er et synlig bidrag til forsøpling langs hele norskekysten. Hver dag kastes det ifølge Naturvernforbundet 270 000 panteflasker og bokser, og en god del havner i sjøen. Flaskepanten har ikke vært økt siden 1986.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et pantesamarbeid mellom Norge andre nordiske land.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en økning i panten på flasker og bokser for å sikre at en større andel gjenvinnes».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at ved å øke panten til 5 kroner kan forsøplingen reduseres betydelig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen øke panten på alle panteflasker og bokser til minst 5 kroner per enhet.»

Forrige kapittel
Neste kapittel