1.1 Fv. 17/fv. 720 Dyrstad–Sprova–Malm

Fv. 17 er hovudvegen mellom Steinkjer og Namsos. Saman med fv. 720 knyter fv. 17 saman Innherredskommunane og kommunane på Fosen og i Namdalen.

Det er utarbeidd forslag til utbetring av fv. 17 mellom Steinkjer og Namsos og omlegging av fv. 720 i ny trasé frå krysset med fv. 17 til Malm. Det er lagt opp til etappevis utbygging med utbetring og ombygging av fv. 17 på strekninga Dyrstad–Sprova og omlegging av fv. 720 til Malm som første trinn, som denne proposisjonen omhandlar.

Finansieringa av trinn 1 er basert på fylkeskommunale midlar og bompengar. Det blir lagt opp til anleggsstart i 2017, med opning for trafikk hausten 2019.

Fv. 17 Dyrstad–Sprova har dårleg standard. Tungtrafikken på strekninga utgjer 13–16 pst. Dagens fv. 720 frå krysset med fv. 17 ved Hjellbotn til Malm har låg standard og manglar tilbod for gåande og syklande. Det ligg føre godkjende reguleringsplanar for prosjektet med unntak av strekninga Dyrstad–Østvik på fv. 17.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2). Utbetring av fv. 17 på strekninga Dyrstad–Østvik inngår ikkje i kvalitetssikringa. Ekstern kvalitetssikrar tilrår ei styringsramme for utbygging av fv. 17/fv. 720 Østvik–Sprova–Malm på 1 495 mill. 2017-kroner. Samferdselsdepartementet legg den fylkeskommunale ramma til ei samla utbygging på 1 610 mill. 2017-kroner til grunn. Dette inneber at omfanget av utbetringar på strekninga fv. 17 Dyrstad–Østvik må tilpassast den endelege kostnaden for fv. 17/fv. 720 Østvik–Sprova–Malm. Dersom kostnaden for fv. 17/fv. 720 Østvik–Sprova–Malm aukar opp til den fylkeskommunale ramma, vil finansieringa av eventuelle utbetringar av fv. 17 Dyrstad–Østvik heilt ut vere fylkeskommunen sitt ansvar. Prosjektet sin samfunnsøkonomiske netto nytte er rekna til om lag -860 mill. 2017-kroner. Netto nytte pr. budsjettkrone er rekna til -1,5.

I desember 2014 var ÅDT om lag 4 150 køyretøy langs den sørlege delen av fv. 17 og om lag 2 400 køyretøy nord for krysset med fv. 720. Langs dagens fv. 720 er ÅDT om lag 1 600 køyretøy. Det er lagt til grunn at med bompengetakstar som føresett i dei lokalpolitiske vedtaka, vil ÅDT i 2019 liggje på om lag 3 600 køyretøy gjennom bomstasjonen på fv. 17 ved Dyrstad, om lag 2 000 køyretøy gjennom bomstasjonen på fv. 17 ved Sprova og om lag 1 400 køyretøy gjennom bomstasjonen på fv. 720 ved Strømsnes. Det er lagt til grunn ein årleg trafikkvekst på 1 pst.

1.1.1 Finansieringsopplegg, bompengar og bompengeopplegg

I tråd med lokalpolitiske vedtak er det lagt til grunn at 50 pst. av utbyggingskostnadene blir finansierte med fylkeskommunale midlar og 50 pst. med bompengar. Det er lagt opp til etterskotsinnkrevjing av bompengar i begge køyreretningar i tre automatiske bomstasjonar. Tabell 5.1 i proposisjonen syner grunntakstar i dei ulike bomstasjonane.

Kostnadsauke ut over prisstiging skal dekkjast i samsvar med gjeldande retningslinjer for bompengeprosjekt. Kostnader opp til den økonomiske ramma for bompengeprosjektet på 1 610 mill. kroner skal dekkjast med 50 pst. fylkeskommunale midlar og 50 pst. bompengar. Eventuelle kostnader ut over denne ramma er fylkeskommunen sitt ansvar. Eventuelle kostnadsreduksjonar på inntil 10 pst. under den økonomiske ramma for bompengeprosjektet blir fordelte likt mellom fylkeskommunen og bompengeselskapet. Reduksjonar på meir enn 10 pst. tilkjem fylkeskommunen. Dersom økonomien i prosjektet blir svakare enn venta, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet auke gjennomsnittstaksten med inntil 20 pst. og forlengje innkrevjingsperioden med inntil 5 år. Innkrevjingsperioden er rekna til om lag 15 år. Brutto bompengar i 2017-prisnivå er rekna til om lag 1 190 mill. kroner. Av dette er om lag 805 mill. kroner føresett nytta til å dekkje delar av investeringskostnadene, om lag 270 mill. kroner til finansieringskostnader og om lag 115 mill. kroner til innkrevjingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet.

Nord-Trøndelag fylkeskommune vedtok i møte i fylkesrådet 18. august 2015 å stille garanti for bompengelånet dersom lånet skal forvaltast av eit bompengeselskap. Samferdselsdepartementet føreset at bompengeselskapet skal ta opp lån på vanleg måte og at fylkeskommunen derfor stiller garanti for lånet.

1.2 E16 Kongsvinger–Slomarka i Hedmark – justert innkrevjingsopplegg

Prosjektet E16 Kongsvinger–Slomarka i Hedmark vart opna for trafikk hausten 2014. Bompengeopplegget innebar etablering av tre bomstasjonar, jf. Prop. 32 S (2014–2015). Med eit justert opplegg blir takstane i bomstasjonen på E16 som følgjer. For køyretøy i takstgruppe 1 er dagens takst 32 kroner. I bomstasjonane på fv. 175 og fv. 210 blir taksten 16 kroner. Køyretøy i takstgruppe 2 betaler dobbel takst i dei tre bomstasjonane, hhv. 64/32/32 kroner. Det er rekna med at endringane vil føre til at innkrevijngsperioden aukar med om lag 3 år. Ordninga blir evaluert etter eitt år.

1.3 E6 Helgeland nord (Bolna–Korgen) i Nordland – auka kostnadsramme

Styringsramma for prosjektet er fastsatt til 1 807 mill. kroner og kostnadsramma til 1 953 mill. kroner, rekna om til 2017-prisnivå. Prognosen for sluttkostnad er auka til 2 440 mill. 2017-kroner. Dette inneber ein kostnadsauke på 633 mill. kroner i forhold til styringsramma og 487 mill. kroner i forhold til kostnadsramma. Det er føresett at omfanget av utbygginga skal reduserast slik at kostnadsramma ikkje blir overskriden, jf. Prop. 1 S (2016–2017). I tråd med gjeldande retningslinjer er det lagt til grunn at auken frå styringsramma til kostnadsramma skal dekkjast med statlege midlar og bompengar etter same prosentvise fordeling som innanfor styringsramma. Dette inneber at 1 572 mill. kroner (80,5 pst.) skal dekkast med statlege midlar og 381 mill. kroner (19,5 pst.) med bompengar.

Etter Statens vegvesen si vurdering er det mogeleg å finansiere kostnadene ved utbetring av delstrekninga Raudfjellfors–Krokstrand utan å auke dei statlege løyvingane til prosjektet. Dette skuldast at som følgje av lågare faktisk lånerente enn føresett vil det krevjast inn om lag 30 mill. kroner meir i bompengar over 15 år enn tidlegare berekna. Takstane og innkrevjingsperioden blir ikkje endra som følgje av dette. I tillegg er reserven i prosjektet redusert. Samferdselsdepartementet har slutta seg til ei slik løysing. Det inneber at prognosen for sluttkostnad er auka med 30 mill. kroner utover fastsett kostnadsramme, til 1 983 mill. 2017-kroner. Departementet legg dette til grunn som ny kostnadsramme for prosjektet.