Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Forsvarets eiendomsmasse utgjør store økonomiske verdier. Forsvaret forvalter i alt over 12 000 bygg og anlegg med en samlet verdi anslått til 39 mrd. kroner. Mange av anleggene omfatter kulturhistoriske byggverk av nasjonal verdi.

Komiteen viser til at Stortinget har forutsatt at eiendomsmassen forvaltes slik at verdiene bevares og at forvaltningen av forsvarssektorens operative eiendommer, bygg og anlegg skal være spesielt innrettet mot å støtte Forsvarets kjernevirksomhet.

Riksrevisjonens undersøkelse tyder på at tilstanden til eiendomsmassen i Forsvaret er blitt forverret de siste årene og at vedlikeholdsetterslepet som følge av dette har økt.

Komiteen har imidlertid merket seg at statsråden mener en bør være noe varsom med å trekke for bastante konklusjoner på bakgrunn av Forsvarsbyggs tilstandsregistreringer og -analyser. I den undersøkte perioden fra 2009 til 2015 har andelen av forsvarssektorens arealer som er tilstandsregistrert, økt fra 73 pst. til 87 pst., noe som kan være med på å forklare endringene uten at en dermed kan fastslå om tilstanden har blitt forverret eller at vedlikeholdsetterslepet har økt i perioden.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen vil fastholde at det har vært en negativ utvikling i målt tilstand i perioden 2009–2015, og at det vil utgjøre store kostnader til forbedring.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen spesielt trekker frem strids- og forsvarsanlegg, som består blant annet av hangarer, ammunisjonslager, bemannede fjellanlegg og kommandoplasser, som et område som er i dårlig stand og som har blitt forverret de siste årene.

Komiteen viser her til den forklaringen statsråden gir om at deler av denne eiendomsmassen etter den kalde krigens slutt ble nedprioritert og vurdert solgt og derfor ikke ble prioritert med løpende vedlikehold på samme måte som annen EBA. Som følge av endringen i den sikkerhetspolitiske situasjonen har Forsvaret igjen tatt i bruk disse arealene. Komiteen har merket seg at konsekvensene av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen ifølge statsråden vil måtte prege prioriteringene av EBA-midler i årene som kommer. Komiteen ser at en slik prioritering, i tråd med det til enhver tid gjeldende trusselbilde, kan være naturlig.

Komiteen viser til at uansett om tilstanden har blitt forverret eller ikke i perioden, er det full enighet om at det eksisterer et betydelig vedlikeholdsbehov og at etterslepet i sektorens totale eiendomsmasse er stor. Det samlede vedlikeholdsbehovet for utleieporteføljen er anslått til om lag 4,5 mrd. kroner, hvorav vedlikeholdsetterslepet alene er beregnet til 1,9 mrd. kroner.

Et annet forhold som Riksrevisjonen trekker frem i rapporten, er at husleien som Forsvaret betaler ikke dekker kostnadene til en verdibevarende forvaltning av eiendomsmassen, herunder et kapitalelement som skulle brukes til fornyelse av eiendomsmassen. Dette støttes av en evaluering av forvaltningsmodellen som ble foretatt på anmodning fra Stortinget i 2013. For å dekke det årlige behovet ble det derfor foreslått å bevilge øremerkede investeringsmidler over forsvarsbudsjettet som en kompensasjon for manglende husleie. Komiteen registrerer at verken «husleiemodellen» eller «kapitalelementet» har fungert etter hensikten, og at departementet vil ta initiativ til en evaluering av hele ordningen senest innen utgangen av 2019.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen stiller seg kritisk til tidsrammen for evalueringen, og komiteen deler Riksrevisjonens syn. Komiteen mener at arbeidet med evalueringen må forseres og ber om at det nedsettes et hurtigarbeidende utvalg som fremlegger sin evaluering slik at eventuell nødvendig endring kan innarbeides i statsbudsjettet for 2018.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg har etablert et system for registrering og analyse av eiendommenes tilstand, men at dokumentasjonen i mange av tilstandsanalysene etter Riksrevisjonens vurdering ikke er utfyllende nok som grunnlag for prioritering og planlegging av vedlikeholdstiltak. Riksrevisjonen mener at svak styring og kontroll med vedlikeholdsprosjektene kan føre til at prosjektene tar lengre tid og blir dyrere enn planlagt. I tillegg tar mye uforutsett vedlikehold bort ressurser til planlagt vedlikehold som dermed ikke blir gjennomført. Over tid vil dette føre til økt verdiforringelse av eiendomsmassen.

Komiteen deler disse bekymringene.

Komiteen viser videre til at styringsdialogen mellom departementet og Forsvarsbygg ikke har gitt noen signaler om hvilke typer eiendommer, bygg og anlegg som skal prioriteres og hvilke det kan aksepteres en dårligere tilstand for ut ifra byggets formål. Komiteen viser til at statsråden er enig i at byggets formål skal påvirke prioriteringen av vedlikeholdsressursene og er tilfreds med at departementet sammen med Forsvarsbygg og Forsvaret skal videreutvikle metoden for prioritering av vedlikehold.

Komiteen slutter seg for øvrig til Riksrevisjonens anbefalinger til Forsvarsdepartementet.